MØTEINNKALLING Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum april 2015 / kl 10:00 / Nydalen Allé 33 Jakob Norem Dyrhaug / A

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2015-01 23. april 2015 / kl 10:00 / Nydalen Allé 33 Jakob Norem Dyrhaug / A"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum Møtedato/tid/sted: 23. april 2015 / kl 10:00 / Nydalen Allé 33 Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / A Medlemmer: Kari Ekelund Thørud Ove A. Brattbakk Hilde Bakken Morten Røsæg Thor Otto Lohne Knut Lockert Oluf Ulseth Jon Erik Holst Kristin Karlstad Dokumentet sendes til: KL, Arkiv Dato: Side: 1 av 2

2 AGENDA SAK NR. SAK Åpning av møtet Referatet fra forrige gang Gjennomgang av agenda Statnetts konsernstrategi /se vedlegg Nettutviklingsplanen 2015 /se vedlegg Implementering av nettkoder for nettilknytning /se vedlegg Kundetilfredshetsundersøkelsen 2014 /se vedlegg Investeringsbeslutning kabelprosjektene /orientering gis i møtet Orientering om driften /orientering gis i møtet Eventuelt Med vennlig hilsen Jakob Norem Dyrhaug Sekretær, Statnetts markeds- og driftsforum Side: 2 av 2

3 MDF sak Statnetts konsernstrategi Møtedato: MARKEDS- OG DRIFTSFORUM Statnett har i løpet av våren gjennomført en oppdatering av konsernstrategien og hovedmomentene i strategien gjengis under. I møtet med Markeds og driftsforum vil vi gi en kort presentasjon av strategien og legger opp til en dialog med forumet om samhandlingen med bransjen. Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet og har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av kraftsystemet. Dette samfunnsoppdraget løses ved å sikre kraftforsyningen, bidra til verdiskaping og legge til rette for bedre klimaløsninger. Statnetts viktigste oppgave er at det til enhver tid er sikker og effektiv drift av kraftsystemet. Samtidig skal Statnett legge til rette for utviklingen av neste generasjon kraftsystem for å møte fremtidige utfordringer og ta i bruk de muligheter som teknologiutvikling gir. De oppgavene og utfordringene foretaket står overfor de nærmeste årene krever at Statnett hele tiden må være et sikkert, effektivt og innovativt foretak. 1. Statnett skal til enhver tid ha sikker og effektiv drift Kraftsystemet er en del av samfunnets kritiske infrastruktur. Samfunnets avhengighet av trygg strømforsyning forventes å bli sterkere på bakgrunn av økt bruk av IKT, behov for klimanøytrale energibærere, ny industrietablering og befolkningsvekst i de store byene. Samtidig er det en økende overgang til elektrisitet for både transport, varme og petroleumssektoren. Statnett tror denne utviklingen vil fortsette og sier derfor at fremtiden er elektrisk. Statnett skal sørge for sikker og effektiv drift i en periode med høy utbyggingsaktivitet i kraftsystemet, økt fornybar kraftproduksjon og økt utvekslingskapasitet med utlandet. 2. Statnett skal legge til rette for utviklingen av neste generasjon kraftsystem Statnett er i ferd med å styrke sentralnettet over hele landet, og har planer om å investere for milliarder kroner i tiårsperioden Utviklingen kommuniseres i Nettutviklingsplanen, og skal legge til rette for økt forsyningssikkerhet, verdiskaping og at Norge når sine 2020 mål om økt fornybar kraftproduksjon. Teknologiutviklingen innenfor IKT, innføringen av AMS og Elhub, samt økt integrasjon av kraftsystemene i Europa gir muligheter til å utvikle et smartere og mer klimavennlig kraftsystem. Samfunnsøkonomisk effektiv utvikling krever en helhetlig tilnærming der man utnytter mulighetene teknologien gir sammen med utbygging av et robust nett. Statnetts planer for å klare dette fremgår av nettutviklingsplanen og systemdrifts og markedsutviklingsplanen. Statnett vil som systemansvarlig legge til rette for utviklingen av neste generasjon kraftsystem på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte, hvor markedsbaserte løsninger vil stå i fokus. 3. Statnett skal være et sikkert, effektivt og innovativt selskap, som eier og drifter hele sentralnettet Statnett er inne i en periode med stor utbygging og ombygging av eksisterende nett. Dette stiller krav til god driftsplanlegging og fokus på HMS. I tillegg vil anleggsmassen øke med cirka 15 prosent ved overtakelse av øvrig sentralnett som følge av EUs tredje energimarkedspakke. Dette innebærer oppgaver på nye geografiske områder for Statnetts driftsorganisasjon. Endringene vil skje samtidig med at Statnett skal bedre effektiviteten med 15 prosent. I tillegg påvirker teknologiutviklingen og internasjonaliseringen hvordan Statnett løser samfunnsoppdraget. I sum betyr dette at "Statnett 2018" vil være et annet foretak enn det vi kjenner i dag. For å lykkes med samfunnsoppdraget må Statnett være et sikkert, effektivt og innovativt foretak. Tidligere behandling i Statnetts markeds og driftsforum Neste generasjon kraftsystem Forslag til behandlingsform Til diskusjon

4 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF sak Nettutviklingsplan 2015 Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett planlegger å investere milliarder kroner de kommende ti årene. Samfunnets behov for et sterkere nett som skal sikre en trygg strømforsyning, tilrettelegging for fornybarprosjekter og næringsutvikling i hele landet medfører at vi er inne i en periode med et historisk høyt investeringsnivå. Etter 2020 ser vi et lavere forventet investeringsnivå, til tross for at nye nettbehov kan melde seg på sikt. Nettutviklingplan 2015 (NUP) ble for første gang sendt ut på høring den 9. april, med høringsfrist 4. juni. Markeds og driftsforum inviteres til å kommentere den fremlagte planen og de prioriteringer som er gjort. Last ned Nettutviklingsplan 2015 ved å trykke på denne lenken. Tidligere behandling i Statnetts markeds og driftsforum Strategisk nettutvikling NUP 2015 Forslag til behandlingsform Til diskusjon Side: 1/7

5 Nettutviklingsplan 2015 Fremtiden er elektrisk Strøm er en del av samfunnets kritiske infrastruktur. Økt bruk av IKT, behov for klimanøytrale energibærere, ny industrietablering og befolkningsvekst i de store byene er utviklingstrekk som gjør at samfunnets avhengighet av trygg strømforsyning bare vil bli sterkere i årene som kommer. Statnetts viktigste oppgave er å bidra til at vi har et kraftsystem som sikrer trygg forsyning av strøm nå og i fremtiden. Gjennom drift og utvikling av kraftsystemet skal vi også bidra til norsk verdiskaping og legge til rette for at norske klimamål kan nås. De siste årene har Statnetts strategiske fokus vært rettet mot å realisere neste generasjon sentralnett. Det vil si å oppgradere sentralnettet for å sikre en robust strømforsyning i fremtiden, og å samarbeide med aktørene i distribusjonsnettet for å sikre et sammenhengende robust strømnett på alle nettnivåer. Dette arbeidet fortsetter, samtidig som vi må utvide perspektivet. Klimakrav og samfunnstrender utfordrer en stabil og robust kraftforsyning. Vi forventer et behov for mer avansert samspill mellom forbruk, produksjon og overføring av kraft, basert på nye teknologier og markedsløsninger. Dette er neste generasjon kraftsystem, og Statnett har som mål å legge til rette for en slik utvikling. For å lykkes i dette arbeidet er en god dialog og koordinert innsats med kraftprodusenter, andre nettselskaper, industri, myndigheter og andre relevante aktører en forutsetning. I Nettutviklingsplan 2015 drøfter vi mulige utviklingstrekk ved kraftsystemet de neste tjue årene, mulige nettbehov som kan oppstå i perioden og forventede investeringer i sentralnettet fremover. Vårt mål er å forene høye ambisjoner med realistiske planer. For å oppnå dette må vi levere nok nett i rett tid til riktig pris med en akseptabel gjennomføringsrisiko. Vi jobber kontinuerlig for å bli bedre og mer effektive, blant annet ved å ta i bruk nye gjennomføringsmodeller for våre prosjekter som gir raskere fremdrift, økt bruk av standardiserte løsninger og utvikling og innføring av ny teknologi. Statnett skal være en kostnadseffektiv bedrift. Nordisk samarbeid om balansert drift og utvikling av kraftsystemet Det nordiske synkronsystemet binder kraftsystemene i Norden sammen. Dette betyr at kraftsystemene i Norden har samme frekvens, og innebærer at ett lands nettinvesteringer, valg av markedsløsninger eller tiltak innen driftssikkerhet påvirker hele synkronsystemet. De nordiske TSO ene har derfor et felles ansvar for kvaliteten og sikkerheten i systemet. Norden står nå overfor felles utfordringer på grunn av omfattende utbygging av ny uregulerbar produksjon og en dobling av utvekslingskapasiteten ut av området. Disse utfordringene påvirker nettets spenning, frekvens og stabilitet, og endrer også flytmønsteret, kraftbalansen og balanseringen av systemet. Nordisk samarbeid er derfor viktig for å opprettholde sikker og effektiv drift, men også for å sikre en balansert utvikling av kraftsystemet. Dette innebærer at planer om økt andel uregulerbar fornybar kraftproduksjon, utfasing av termisk kraftproduksjon og utviklingen av nett og mellomlandsforbindelser må koordineres i henhold til behov. En balansert utvikling vil fremme sikker systemdrift, god forsyningssikkerhet og mer effektive markeder og gi økt samfunnsøkonomisk nytte. EUs arbeid med å styrke regionalt samarbeid i Europa vil også drive fram et økt nordisk samarbeid gjennom krav om at flere systemdriftsoppgaver skal koordineres bedre enn i dag. Et tett nordisk samarbeid er en forutsetning for et velfungerende marked i Europa, og nødvendig for å sikre en europeisk utvikling som tar hensyn til våre felles nordiske behov. Klimaomstilling skaper økt nettbehov Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslippene har ført til at det europeiske kraftsystemet er inne i en dyptgripende omstillingsprosess. Ambisiøse klima og fornybarmål for 2030 og valg av klimavirkemidler for å nå disse målsetningene bidrar blant annet til endret prisutvikling i kraftmarkedene og økt produksjon av uregulerbar fornybar energi, som vind og sol. Gjennom tettere markedsintegrering, felles klimarammeverk og mer kraftutveksling med Europa påvirker denne utviklingen det norske kraftsystemet. Norge har valgt å knytte seg tett opp mot EUs klimapolitikk. Det skal forhandles om form og innhold Side: 2/7

6 i Norges bidrag. I EUs planer for 2030 forutsettes det at medlemslandene koordinerer omstillingen til et kraftsystem med økt fornybarandel. Utviklingen av ny fornybar produksjon, nytt innenlands nett og mellomlandsforbindelser må i den forbindelse sees i sammenheng slik at vi over tid får en så balansert og samfunnsøkonomisk optimal utvikling av kraftsystemet som mulig. Klima er allerede en viktig driver for nettutvikling i Norge. Vi ser at mer fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling, i tillegg til befolkningsvekst og etablering av ny industri, er blant de viktigste faktorene som utløser behov for tiltak i sentralnettet de nærmeste årene. På lengre sikt er utfallsrommet for videre nettutvikling stort. Vi forventer imidlertid at klima vil fortsette å være en svært viktig driver for videre nettutvikling i lang tid fremover. Viktige brikker i fremtidens kraftsystem er allerede på plass Statnett er godt i gang med utviklingen av neste generasjon kraftsystem. I 2014 investerte vi 5,7 mrd. kroner i nettprosjekter. Flere store prosjekter har blitt ferdigstilt, herunder Østre korridor, Skagerrak 4 og nytt kabelanlegg i Ytre Oslofjord. Disse bidrar til sikrere forsyning og økt verdiskaping. Prosjektene våre som er under bygging er stort sett i rute, både med hensyn til tidsplan og anslått investeringskostnad. Siden forrige nettutviklingsplan har behovet for flere av våre planlagte prosjekter befestet seg. Andelen prosjekter i vår portefølje som har fått konsesjon, og hvor vi har tatt investeringsbeslutning, har dermed økt. Derfor er det også mindre usikkerhet knyttet til realisering av flere av våre prosjekter enn tidligere. Det er imidlertid usikkerhet om hvilke og hvor mange av de planlagte fornybarprosjektene som vil realiseres mot Høyt aktivitetsnivå krever effektive løsninger Statnett er på vei inn i en fase med et historisk høyt investeringsnivå. For å dekke behov som følge av nytt forbruk, ny kraftproduksjon og flere mellomlandsforbindelser er Statnett i gang med en storstilt nettutbygging og har planer om å fornye og forsterke mye av dagens sentralnett. I tillegg er det flere steder behov for å gjennomføre tiltak for å styrke forsyningssikkerheten, samt reinvestert i nettanlegg som begynner å nærme seg utløp av teknisk levetid. I en periode med høyt aktivitetsnivå er det avgjørende at vi hele tiden søker å finne de mest kostnadseffektive løsningene i gjennomføringen av våre prosjekter. I tillegg er arbeidet vårt med FoU og teknologistyring viktig for å finne innovative løsninger som bidrar til at vi reduserer investeringskostnadene og forebygger negative miljøvirkninger. Vi har blant annet utviklet og kvalifisert ny teknologi i verdensklasse på vår nye kabelforbindelse til Danmark, som har bidratt til økt forsyningssikkerhet ved feil i nettet. Vi har også utviklet nye fundamenteringsmetoder som vil gjøre det mulig å bygge i vintersesongen og dermed redusere utbyggingskostnadene vesentlig. For å møte det voksende investeringsbehovet, har vi tredoblet utbyggingskapasiteten de siste tre årene. Vår omfattende prosjektportefølje har gjort det mulig å bygge opp et leverandørmarked med flere konkurransedyktige entreprenører, og de siste årene har vår leverandørbase vokst. Det har dermed blitt vesentlig flere tilbydere enn før som deltar i anbudskonkurransene for våre prosjekter. Flere leverandører og bedre konkurranse i markedet er en utvikling som kommer hele bransjen til gode. For å møte investeringsbehovet fremover må Statnett fortsette å utvikle både egen kapasitet og kapasiteten i leverandørmarkedet, samtidig som vi sikrer at våre prosjekter er kostnadseffektive og møter våre krav til HMS og kvalitet. Behov for et jevnere investeringstempo I de kommende årene er aktivitetsnivået i hele kraftnæringen høyt. Dette skyldes spesielt at flere nettanlegg er gamle og må fornyes, og at ny fornybar kraftproduksjon må være tilkoblet nettet innen utgangen av 2020 for å være støtteberettiget gjennom elsertifikatordningen. Det høye aktivitetsnivået medfører økende press på enhetskostnader og større gjennomføringsrisiko for våre prosjekter. På Nasjonalt kraftsystemmøte 2014 i august varslet vi derfor en gjennomgang av prosjektporteføljen vår i samarbeid med relevante aktører for å se på mulighetene for å justere fremdriftsplanen for noen planlagte prosjekter frem mot Forutsetningen har vært at en slik justering skulle skje uten betydelige negative konsekvenser for forsyningssikkerhet, verdiskaping og mulighet for tilknytning av ny produksjon og nytt forbruk. Prioriteringene i Nettutviklingsplan 2015 er et resultat av denne prosessen. Vår øverste prioritet er prosjekter som er kritiske for å ivareta forsyningssikkerheten fremover. Videre må vi overholde Side: 3/7

7 vår tilknytningsplikt. Mot 2020 er det flere planlagte fornybarprosjekter som krever økt kapasitet i sentralnettet. Reglene i elsertifikatmarkedet tilsier at fornybarprosjekter må være ferdigstilt og levere strøm inn på nettet innen utgangen av 2020 for å være støtteberettiget. Realisering av de planlagte sentralnettsprosjektene som skal tilrettelegge for tilknytning av ny fornybar produksjon, avhenger av at prosjektutviklerne fatter investeringsbeslutninger for sine prosjekter. Statnett vil derfor intensivere dialogen med berørte regionalnettselskaper og deres kunder, og forbereder en ny ordning for tildeling av ledig nettkapasitet i noen områder. I tillegg vektlegger vi en realistisk gjennomføringsplan for de to mellomlandsforbindelsene, som er våre aller mest lønnsomme prosjekter. For å utnytte kapasiteten på disse, må vi gjennomføre prosjekter i Vestre Korridor. I NUP 2015 foreslår vi å justere fremdriftsplanen for flere reinvesteringer med ett til fem år. Dette er prosjekter hvor vi vurderer at det er forsvarlig å justere fremdriftsplanen uten betydelige konsekvenser for vår evne til å levere en trygg strømforsyning. Denne justeringen gir noe økt risiko i den daglige driften av kraftsystemet, men denne anses som håndterbar. Vi vil delvis kompensere for dette ved å øke utskiftning av enkeltkomponenter og ved å øke vedlikeholdsintensiteten for levetidsforlengelse. For flere av våre prosjekter gjennomfører vi utbyggingen over flere trinn i takt med behovsutviklingen. En slik tilnærming er blant annet benyttet for de planlagte prosjektene Ofoten Hammerfest og Sauda Samnanger. Trinnvis utbygging bidrar til å jevne ut aktivitetsnivået, samtidig som vi må veie dette opp mot kortsiktige nyttetap av økonomisk og forsyningsmessig art. Samlet investeringsnivå for prosjektporteføljen I Nettutviklingsplan 2013 (NUP 13) var samlet investeringsanslag for Statnetts prosjektportefølje i perioden på mrd. kroner. Forventet investeringsnivå for dagens prosjektportefølje ligger på samme nivå for den kommende tiårsperioden frem mot To faktorer har dratt investeringsnivået ned sammenlignet med nivået i NUP 13: Vi har ferdigstilt flere prosjekter i henhold til plan, og vi har skjøvet på noen av prosjektene i porteføljen. Samtidig har to andre faktorer dratt investeringsnivået opp: Enhetskostnadene har økt, og noen nye prosjekter har kommet til. Figur 1 viser historiske investeringer og prognose for forventede investeringer for prosjekter i vår portefølje som er under planlegging og gjennomføring frem mot Figur 1: Viser historisk investeringsnivå og prognose for nyinvesteringer i nett og større reinvesteringer. Prognosen (per mars 2015) omfatter prosjekter under planlegging og gjennomføring i Statnetts portefølje. Historiske investeringer er oppgitt i 2015-kroner. Figur 2 viser prognoser for samlet investeringsnivå i den samme porteføljen oppgitt i rullerende femårsintervaller frem mot Hver enkelt røde søyle viser investeringsnivået for en gitt femårsperiode. Figuren viser samlet sett hvordan disse femårsperiodene vil utvikle seg over tid. Spennet i søylene gjenspeiler usikkerheten om kostnader og omfang for prosjektene. Som figuren viser, er det stor usikkerhet knyttet til investeringsnivået etter Avstanden mellom Side: 4/7

8 de røde søylene og den lysegrå linjen illustrerer utfallsrommet for investeringer for å dekke kjente/antatte behov: Omfanget av nye nettiltak som følge av flere pågående og kommende konseptvalgutredninger. Økende reinvesteringsbehov innen stasjonsanlegg rundt 2025 og ledningsanlegg rundt 2030 (omfatter reinvesteringsbehov i vår nåværende anleggsmasse). Omfang av og tidsplan for disse må vurderes løpende i forbindelse med tilstandsvurdering av anleggene. Avstanden mellom den grå og den sorte linjen illustrerer utfallsrommet som usikre og ennå ikke kjente behov representerer: Statnett vil trolig, som følge av EUs tredje elmarkedspakke, komme til å overta en rekke sentralnettsanlegg som i dag eies av regionale nettselskaper. Reinvesteringsbehovet for disse anleggene er usikkert, og de kommende transaksjonsprosessene vil gi oss ytterligere kunnskap. Nye nettbehov som ikke er kjent per i dag, som følge av for eksempel ny industrietablering eller ny kraftproduksjon. Figur 2: Prognose for samlet investeringsnivå i rullerende femårsintervall frem til Hver enkelt røde søyle viser investeringsnivået for en gitt femårsperiode for prosjekter som i dag er under planlegging og gjennomføring. Figuren viser samlet sett hvordan disse femårsperiodene vil utvikle seg over tid. Spennet i søylene gjenspeiler usikkerheten om kostnader og omfang for prosjektene. Avstanden opp til den lysegrå linjen illustrerer utfallsrommet for investeringer for å dekke kjente/antatte behov, og avstanden mellom den lysegrå og den sorte linjen illustrerer utfallsrommet som usikre og ennå ikke kjente behov representerer. Sikker og miljøvennlig nettutvikling Statnetts visjon er null skader på mennesker og miljø som følge av vår virksomhet. Som resultat av et systematisk HMS arbeid, har vi siden 2013 halvert antall fraværsskader blant egne ansatte, leverandører og underleverandører. Oppgradering og fornying av eksisterende nett er vår hovedstrategi for å begrense økte arealbeslag og dermed miljøvirkningene av våre nettanlegg. I tillegg er dette besparende på prosjektenes gjennomføringstid og kostnader. Riving av gammelt nett er også en viktig del av Statnetts miljøarbeid. Siden vi startet dette arbeidet for 15 år siden, har vi revet rundt 60 mil kraftledninger. Dette utgjør over halvparten av andelen nytt sentralnett bygget i samme periode. Videre nettutvikling i Norge I planleggingen ser vi på nettforsterkningsbehovet for landet som helhet. Endringer i produksjon, forbruk og overføringskapasitet i én del av landet vil få større eller mindre virkninger for resten av Norges kraftsystem. Vi har organisert planarbeidet i fem regioner, og i nettutviklingsplanen går vi gjennom utviklingstrekk og prosjekter i disse regionene. Side: 5/7

9 Region Nord Region Nord er en stor region, og det er ulike utfordringer i regionen. Nord for Ofoten er det begrenset kapasitet i nettet, både inn og ut av området. Samtidig er det et stort potensial for forbruks og produksjonsvekst. En ny 420 kv ledning mellom Ofoten og Balsfjord er under bygging, og vi vil videreføre forbindelsen til Skaidi. Dette vil bidra til en sikrere kraftforsyning nord for Ofoten. I tillegg er vi i gang med en konseptvalgutredning for Finnmark for å kartlegge behovet og mulige løsninger i området på lengre sikt. Statnett planlegger å starte konsesjonsprosessen for strekningen Lakselv Adamselv i andre halvår En forsterkning av denne strekningen er en naturlig første etappe i nettutviklingen etter Balsfjord Skaidi. Sør for Ofoten er hovedutfordringen knyttet til transport av kraftoverskudd ut av området. For å legge til rette for ny fornybar produksjon, utvider vi stasjonene i Svartisen og Nedre Røssåga, og planlegger tiltak i Salten og Kobbelv. Videre har vi startet arbeidet med å oppgradere den ene 300 kv forbindelsen mellom Nedre Røssåga og Namsos til 420 kv, noe som både vil legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon i Nordland, samt bidra til bedre forsyningssikkerhet i region Midt. I Lofoten og Vesterålen er det svak forsyningssikkerhet, samtidig som usikker forbruksutvikling gjør at vi må vurdere de kortsiktige tiltakene opp mot det langsiktige behovet. Vi er i gang med å installere reaktiv kompensering for å bedre forsyningssikkerheten på kort sikt. Videre oppgraderer vi det eksisterende sjøkabelanlegget over Tjeldsundet. Dette er en del av forbindelsen mellom Kvandal og Kanstadbotn, og vi er i ferd med å starte opp et prosjekt for å reinvestere resten av denne strekningen. Region Midt Region Midt har et energiunderskudd, og den samlede nettkapasiteten inn til regionen kan bli begrensende i tørrår med lav lokal kraftproduksjon. Situasjonen er imidlertid betydelig forbedret de siste årene, og forsyningssikkerheten vil bli tilfredsstillende når ny forbindelse mellom Ørskog og Sogndal er på plass. Denne forbindelsen er under bygging, og strekningen mellom Ørskog og Ørsta er allerede satt i drift. Vi jobber for å ferdigstille hele prosjektet i 2016, men det er en risiko for opp til ett års forsinkelse fordi vi fortsatt mangler nødvendige tillatelser for å kunne starte arbeidet i Sørdalen. Det er et stort potensial for vindkraftutbygging i regionen. På Fosen og i Snillfjord er det vindkraftprosjekter på totalt 1475 MW som har fått konsesjon. Vi har fått konsesjon til å bygge en gjennomgående 420 kv ledning mellom Namsos og Trollheim, og har delt prosjektet i tre trinn som vil utløses av investeringsbeslutning for tilstrekkelig mengde vindkraft. Vi er allerede i gang med å oppgradere deler av det eksisterende nettet i regionen fra 300 til 420 kv. Dette vil øke nettkapasiteten, samtidig som det er nødvendig å oppgradere strekningen Klæbu Namsos og Aura/Viklandet Trollheim for å koble til vindkraft på henholdsvis Fosen og i Snillfjord. Nyhamna, som er et knutepunkt for norsk gasseksport til England og det europeiske kontinentet, er i praksis ensidig forsynt fra Viklandet via Fræna. Det har vært flere avbrudd i forsyningen, og i tillegg er det planer om å utvide på Nyhamna. Statnett gjennomførte derfor, i samråd med Shell og Gassco, en utredning av den fremtidig kraftforsyningssituasjonen på Nyhamna. Utredningen utgjør et viktig grunnlag for en pågående konseptvalgutredning, hvor Statnett vil anbefale tiltak som styrker forsyningssikkerheten for Nyhamna og tilrettelegger for vekst i annet forbruk på Romsdalshalvøya. Region Vest Region Vest har i et normalår overskudd på energibalansen, men har relativt lav magasinkapasitet. Dette fører til stort importbehov i kalde og tørre perioder, og eksportbehov i våte perioder. Sima Samnanger har økt kapasiteten i regionen og har bedret forsyningssikkerheten til BKK området. Forsyningssikkerheten til Bergen er imidlertid fortsatt svak, og vil først bli tilfredsstillende når forbindelsen Modalen Mongstad Kollsnes er på plass. Det foreligger mange planer om både vannkraft og vindkraft i hele regionen. Det er ikke kapasitet i nettet til å ta imot all fornybar produksjon som er planlagt. Ny linje mellom Ørskog og Sogndal, og mellom Kollsnes Mongstad Modalen, samt oppgradering av ledningene Aurland Sogndal, Sauda Samnanger og Evanger Samnanger vil øke kapasiteten i sentralnettet til å ta imot ny kraftproduksjon. I tillegg har Statnett, SKL og BKK planer om økt transformeringskapasitet i flere av stasjonene i regionen. Realisering av disse prosjektene er avhengig av beslutning om fornybar kraftproduksjon. I SKLområdet Side: 6/7

10 er det planer om å øke forbruket med opp mot 900 MW. Dette vil mer en fordoble forbruket som i dag er på om lag 650 MW. For å legge til rette for denne forbruksveksten og opprettholde sikker forsyning er det behov for betydelige nettinvesteringer. Statnett er derfor i gang med å gjennomføre en konseptvalgutredning for å kartlegge mulige konsepter for å øke nettkapasiteten i området. Region Sør Region Sør har et samlet kraftoverskudd, men forsyningssikkerheten til Sør Rogaland, inklusive Stavanger området, er svak. En ny forbindelse mellom Lyse og Stølaheia vil bedre situasjonen. Med en økning i forbruket vil det imidlertid være nødvendig med ytterligere tiltak i regionen. For å vurdere dette nærmere vil Statnett utarbeide en konseptvalgutredning for Sør Rogaland. Fra regionen går det fem mellomlandsforbindelser med en samlet kapasitet på 2400 MW. Disse påvirker kraftflyten i regionen; typisk flytmønster er sørover til eksport på dagtid og nordover som følge av import på nattetid. Med nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og England vil kraftflyten øke og døgnvariasjonene forsterkes. For å kunne håndtere endringene i kraftflyten oppgraderer vi nettet i Vestre korridor. I tillegg vil Lyse Stølaheia bidra til at vi kan utnytte kapasiteten i korridoren bedre. Det er mange planer om ny fornybar produksjon i region Sør, både vannkraft og vindkraft. Selv med de planlagte oppgraderingene i regionen er det ikke kapasitet i nettet til å knytte til alle prosjektene som har fått konsesjon innen Statnett forbereder derfor en ordning for å tildele ledig nettkapasitet i henhold til prinsippene NVE legger til grunn. Region Øst Region Øst kjennetegnes av høyt forbruk, relativt lite produksjon og stor overføring av kraft fra andre områder. Mange av stasjonene og ledningene i regionen er bygget i årene , og flere har nådd eller nærmer seg forventet levealder. Store deler av nettet i Stor Oslo må derfor fornyes i årene som kommer. I tillegg forventer vi forbruksvekst i regionen, noe som krever et sterkere nett. For å utarbeide en overordnet plan for hvordan sentralnettet i hovedstadsregionen bør utvikles, etablerte Statnett i 2010 prosjekt Nettplan Stor Oslo. Planen er å gjennomføre en trinnvis oppgradering, og vi starter med de prosjektene som er mest tidskritiske. Flere av anleggene i Oslo by er gamle og må fornyes. Første halvår i 2015 søkte vi konsesjon for oppgradering av Smestad stasjon og forbindelsen Smestad Sogn. Et ferdig oppgradert sentralnett for Stor Oslo vil stå ferdig tidligst i Også ellers i regionen er det nødvendig å oppgradere nettet. Det gjelder kabler i Indre Oslofjord, og totalrehabilitering av flere stasjoner. Det sistnevnte er vi allerede i gang med. Mellomlandsforbindelser Statnett forbereder bygging av to nye mellomlandsforbindelser de nærmeste årene. Den ene skal gå mellom Norge og Tyskland, den andre mellom Norge og Storbritannia. Mellomlandsforbindelsene vil legge til rette for økt verdiskaping, både fordi norsk fornybar kraftproduksjon blir mer verdt når det er overskudd av kraft i Norge, og fordi det blir bedre tilgang på rimelig kraft fra andre markeder når det er underskudd i Norge. Den økte kapasiteten, med direkte tilknytning til flere markeder, bidrar også til økt forsyningssikkerhet i situasjoner med høyt forbruk og lav produksjonskapasitet, som i tørre, kalde vintre. Kabelprosjektene har robust samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Prosjektene fikk konsesjon fra Olje og energidepartementet i oktober Nordlink vil etter planen ferdigstilles for prøvedrift i 2019 og NSN vil etter planen ferdigstilles i Det samfunnsøkonomiske grunnlaget for nye mellomlandsforbindelser etter Nordlink og NSN er usikkert og avhenger av flere faktorer. For Statnett er det avgjørende å ha kontroll på konsekvensene for den daglige driften av kraftsystemet som følge av idriftsetting av NSN og Nordlink før eventuelt flere nye mellomlandsforbindelser kan settes i drift. Side: 7/7

11 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM-SAK MDF sak YY Plan for praktisk gjennomføring av EUs forordninger for nettilknytning Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert NVE har bedt Statnett gjennomføre et arbeid for hvordan forordninger om nettilknytning kan implementeres i Norge. Dette arbeidet vil resultere i et regelverk som vil stille tekniske krav ved tilknytning (forbruk, produksjon, HVDC) og krav til hvordan disse kravene skal følges opp gjennom levetiden til anleggene. Regelverket vil bli en del av norsk lov og for Statnett er bransjeinvolvering avgjørende. Vi planlegger å levere vår innstilling til NVE november 2016, men viktige avklaringer som Statnetts vedtakskompetanse må avklares før dette tidspunktet for å sikre fremdrift på øvrige områder. NVE la planen frem for bransjen i et felles møte 16.april. Ønsker innspill på/diskutert Statnett ønsker innspill på planen for organiseringen av arbeidet, herunder hvordan bransjen involveres. Tidligere behandling i Statnetts markeds og driftsforum Nei Forslag til behandlingsform Til orientering Side: 1/4

12 Innledning Det er tre forordninger om nettilknytning under utarbeidelse i EU: Network Code on Requirements for grid connection of Generators (RfG) er tatt inn i komitologi hos europakommisjonen og det forventes endelig vedtak/avstemning sommeren Demand Connection Code (DCC) er tatt inn i komitologi hos europakommisjonen og det forventes endelig vedtak/avstemning august Network Code on requirements for High Voltage Direct Current connections and DC connected power park modules (HVDC) er tatt inn i komitologi hos europakommisjonen og det forventes endelig vedtak/avstemning august Disse forordningene vil stille tekniske krav ved tilknytning (forbruk, produksjon, HVDC) og krav til hvordan disse kravene skal følges opp gjennom levetiden til anleggene. NVE har i brev bedt Statnett om en gjennomgang av disse tre forordningene med tanke på praktisk gjennomføring i Norge, herunder: Gjennomgå krav i forordningene for tilknytning av produksjon, forbruk og HVDC, lage en oversikt over endringer disse vil gi for gjeldende praksis i Norge i dag samt foreslå norsk praksis/krav der det åpnes for nasjonale tilpasninger. Kartlegge hvilke aktører i Norge som pålegges de ulike ansvarsoppgaver og plikter som følger av forordningene. Kartlegge behov for avklaringer rundt beslutningsprosesser og foreslå norsk praksis. Utarbeide en plan for gjennomføring og organisering av arbeidet. Planen ble oversendt NVE og inneholder forslag til relevante milepæler med tidsfrister. Planen ble presenteres i et eget bransjeforum ledet av NVE den 16. april. Kort om forordningene for nettilknytning Network Code on Requirements for Grid Connection Applicable to all Generators (RfG) RfG stiller krav til produksjonsanlegg. Kravene er ulike for henholdsvis produksjonsanlegg med synkrongenerator og produksjonsanlegg som er koblete til nettet via kraftelektronikk. Typisk eksempel på det sistnevnte er vindkraftparker. Videre er kravene flere og strengere jo større anlegget er og jo høyere spenningsnivå anlegget er tilknyttet. Sammenlignet med eksisterende krav i FIKS forventes det små forskjeller i krav for større produksjonsanlegg, mens det for mindre anlegg vil bli stilt strengere krav. RfG åpner for krav til anlegg over 0,8 kw. Demand Connection Code (DCC) Hensikten med koden er å fremme smarte nettløsninger som bidrar til målsetningene om økt integrasjon av fornybar kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og implementering av det indre energimarkedet. Koden fastsetter tekniske funksjonskrav til nye forbrukere som skal tilknyttes nettet, med fokus på industrikunder og distribusjonssystemoperatører (DSO) med uttak fra transmisjonsnettet. Videre fastsetter koden en rekke krav for leverandører av forbrukerfleksibilitet. Statnett har i dag liten grad av krav til tilknytning av forbrukere. I eksisterende FIKS 2012 er det spesifisert at Systemansvarlig skal fatte vedtak om industrianlegg og forbruksenheter tilknyttet regional og sentralnettet, men mer detaljerte krav settes ikke i denne sammenheng. Implementeringen av DCC vil derfor kreve tekniske og samfunnsøkonomiske vurderinger samt en bred kommunikasjon med aktører. Organisering av arbeidet Statnett oppretter prosjekter som skal sikre en riktig og koordinert implementering av EU forordninger generelt i våre system og rutiner. Arbeidet med implementering av markeds og driftsforordningene vil kreve mye regional koordinering. Innen forordningen for nettilknytning er implementeringsarbeidet hovedsakelig nasjonalt og prosjektet gjennomføres på direkte oppdrag fra NVE. Side: 2/4

13 Bransjeinvolvering vil være en sentral del av arbeidet En god prosess med tilstrekkelig bransjeinvolvering er avgjørende for å sikre kvaliteten på og tillit til Statnetts arbeid. Dette vil også være i tråd med hvorledes vi tidligere har etablert og utviklet våre Funksjonskrav i Kraftsystemet (FIKS). Utviklingen av FIKS har vært gjort i samarbeid med bransjen. Oppgaven NVE har tildelt Statnett vil lede frem til regelverk som skal implementeres i norsk lov. Dagens FIKS er kun veiledende og forordningene representerer derfor en vesentlig endring. Deler av bransjen har utrykt bekymring for at Statnett skal være for dominerende når det gjelder å fastsette de tekniske kravene og hvorvidt Statnett er i stand til å forvalte dette ansvaret på en nøytral og objektiv måte. Bekymringen knytter seg særlig til at Statnett vil stille tekniske krav for å redusere sine egne systemdriftskostnader. Dette er en av årsakene til at NVE har stilt krav til at Statnett må involvere bransjen i arbeidet. Samtidig er det viktig for bransjen at NVE søker å ha en klar ledelse av dette arbeidet. Disse perspektivene støttes av Statnett. NVE vil opprette et bransjeforum hvor relevante bransjeorganisasjoner og Statnett inviteres til å delta. Ved relevante milepæler i arbeidet vil NVE kalle inn til møte i bransjeforumet. NVEs intensjon er at dette fora skal være bransjens mulighet for direkte dialog med NVE på tema. Vi ser at dette er en god arena for å diskutere overordnede problemstillinger og beslutningspunkter slik at vi kan få avklart viktige prinsipielle problemstillinger underveis i arbeidet. Vi mener denne muligheten til å jobbe sammen med bransjen med tekniske krav vil være vesentlig for å sikre god kvalitet på forslagene som oversendes NVE. Statnett skal arrangere informasjonsmøter og opprette referansegrupper Vi vil arrangere halvårlige informasjonsmøter for å orientere om fremdrift, planer og innhold i arbeidet. Informasjonsmøtene skal være åpne for bransjen og andre interessenter. Første informasjonsmøte er planlagt til 10. juni. Arbeidet med de spesifikke kravene vil gjøres i referansegrupper. Det vil opprettes én referansegruppe per forordning. Deltagere til referansegruppene utpekes av bransjeorganisasjonene og de skal ha god faglig forståelse for de tema som skal behandles. Bransjen er selv ansvarlig for å dekke kostnader ved deltagelse i disse gruppene. Anslåtte frister og planlagte leveranser Når forordningene trer i kraft er usikkert, da dette er avhengig av innhold og tidspunkt for endelig godkjenning. Siste utkast til RfG legger opp til at det blir en treårig implementeringsprosess etter publisering, der de to første årene benyttes til å definere nasjonale tilpasninger, mens det siste året skal benyttes av leverandører til produktutvikling og klargjøring for produkter som er kompatible med kravene som stilles. Ut i fra seneste tilbakemeldinger fra kommisjonen og ENTSO E forventes det at alle tre forordninger om nettilknytning vedtas rundt årsskifte 2015/2016. Dette betyr at det nasjonale regelverket må være på plass tredje kvartal, For å gi myndighetene tid til nødvendige høringer og annet forskriftsarbeid vil vi levere vårt forslag til norsk implementering januar Vår leveranse vil bestå av forslag til og underlag for et norsk regelverk, samt et tolkningsdokument av regelverket dersom Statnett og arbeidsgruppen(e) finner det hensiktsmessig. Vi vil også legge frem et prosessskriv som omtaler uenigheter i referansegruppene og grunnlaget for Statnetts foreslåtte løsning. Vurdering av prosessuelle/juridiske forhold som går ut over de tekniske vurderingene For å finne en god løsning for implementering av regelverket i Norge så er det forhold utover de tekniske kravene som må avklares. Som NVE skriver i sin bestilling er det ikke nødvendigvis klart hvilke aktører som pålegges ulike forpliktelser og hvordan det samsvarer med de roller og ansvar som Norge har etablert innenfor energiloven. Spesielt viktig er hvorvidt dagens løsning med vedtak om idriftsettelse fattet av systemansvarlig kan beholdes eller om det er behov for å gå over til en løsning hvor tekniske krav til anleggene skal fremkomme i avtaler mellom nettselskapet som eier tilknytningspunktet og aktøren som skal tilknyttes. Valg av løsning må avklares tidlig fordi valget vil være avgjørende for hvordan andre problemstillinger og tekniske krav bør jobbes frem og på hvilket format. Side: 3/4

14 Også andre tema vil ha nytte av å bringes inn for avklaring av myndighetene på et tidlig tidspunkt. Statnetts vurdering er at også slike tema bør forberedes av Statnett og legges frem for bransjen gjennom referansegruppene. Etter diskusjon i referansegruppene vil det kunne være aktuelt å legge tema frem for diskusjon i "OEDs juristgruppe for nettkoder". Denne gruppen består av jurister fra NVE, OED og Statnett. Etter dette vil Statnett formelt utarbeide underlag og oversende dette til NVE og bransjeforum med ønske om tidlig avklaring. Forhold til Europa og Norden Det er i arbeidet med implementeringen av EUs forordninger nødvendig å ha en god kontakt med våre nordiske naboland spesielt og Europa generelt. I forordninger for nettilknytning er det definert at ENTSO E skal bidra med veiledning for implementering. ENTSO E har opprettet en gruppe som kan bistå i den nasjonale implementeringsprosessen. Statnett har engasjert seg i dette arbeidet. Selv om implementeringsarbeidet for nettilknytning hovedsakelig vil være nasjonalt så vil det fortsatt være behov for samarbeid mellom de nordiske TSOene. Statnett vil derfor foreslå overfor de nordiske TSOene å opprette egne nordiske samarbeidsgrupper for krav til nettilknytning, samt vurdere om det vil være et behov for et felles åpent møte med nordiske interessenter. Side: 4/4

15 MARKEDS- OG DRIFTSFORUM MDF sak Kundetilfredshetsundersøkelsen 2014 Møtedato: Kort sammendrag av saken som blir presentert Statnett har gjennomført en årlig kundetilfredshetsundersøkelse der kundene har gitt oss tilbakemelding innenfor 19 områder. Sammenliknet med undersøkelsen fra 2013 har vi hatt en tilbakegang på 16 av områdene. På et konkret spørsmål om hvor tilfredse de er med Statnett fikk vi 66 poeng, en tilbakegang på 4 poeng fra Basert på undersøkelsen synes det særlig innenfor to områder viktig å iverksette tiltak; kostnadsfokus og nøytralitet. I tillegg ønsker vi større grad av åpenhet og involvering. Vi følger nå opp kundeundersøkelsen med dybdeintervjuer med utvalgte kunder og egne kundemøter. På bakgrunn av tilbakemeldingene vil vi implementere forbedringstiltak i det daglige arbeidet. Ønsker innspill på/diskutert Statnett ønsker tilbakemelding på undersøkelsen og konkrete forslag på forbedringer innenfor de ulike fokusområdene. Tidligere behandling i Statnetts markeds og driftsforum Årlig evaluering Forslag til behandlingsform Til diskusjon Side: 1/3

16 Innledning Statnett gjennomførte i november desember 2014 den årlige kundetilfredshetsundersøkelsen. Statnett er nå inne i en tid med et høyt investerings og aktivitetsnivå. Dette berørte i 2014 mange av våre kunder i form av utkoblinger og kapasitetsbegrensninger i sentralnettet samt behov for ombygninger og økte kostnader i deres nett og anlegg. Kundenes generelle tilfredshet med Statnett har falt 4 poeng fra 2013 til 66 poeng. Resultater Figur 1: Hovedresultater 2014, sammenlignet med 2013 Kundegrupper og regioner Nettselskapene representerer majoriteten av kundemassen og stiller seg mer kritiske enn tidligere. De ønsker generelt en rask utbygging av nettet, og utsettelser og forsinkelser oppgis å hindre verdiskaping innenfor deres område. De gir også tilbakemeldinger på at det er et avvik i den standard som Statnett bygger i nye anlegg og den standard som de bruker i underliggende nett, og at det i enkelte tilfeller reinvesteres tidligere enn det som ansees som nødvendig. Produsentenes tilfredshet er stabil, men lav. De gir tilbakemeldinger om misnøye med flaskehalser i systemet og tariffen for innmating, som ble innført for et par år siden. Industriens tilfredshet faller fra en topp i fjor. De er tilfreds med den nye tariffen for stort forbruk, men uttrykker vedvarende bekymring for kostnadene i sentralnettet og nye mellomlandforbindelser. Side: 2/3

17 I regionene er det verdt å nevne at kundene i sør mener Statnett leverer godt med god progresjon i byggeprosjektene og konsesjon på kablene. I nord er det imidlertid en tydelig nedgang i tilfredshet. Vurdering og tiltak Resultat av vår strategi Når Statnett gjennomfører strategien om å utvikle neste generasjon kraftsystem medfører dette konsekvenser for kundene. Ombyggingen av nettet gir en ønsket økning i nettkapasitet, men også en ulempe i form av økte kostnader og nettbegrensninger som følge av utkoblinger underveis i byggeprosessen. Ulempene oppleves både av nettselskapene og produsentene tilknyttet sentralnettet. Tiltak En kundetilfredshetsundersøkelse gir kun et delvis bilde av forholdet mellom Statnett og kundene. For å bedre forstå kundenes tilbakemelding følges denne undersøkelsen nå opp med dybdeintervjuer med et utvalg kunder og egne kundemøter. Basert på undersøkelsen synes tre områder å stå frem med særlig fokus fra kundene: Kostnadseffektivitet og investeringsnivå Etterlevelse av nøytralitet Samarbeid og dialog åpenhet og involvering Basert på tilbakemeldingene og dialog med kundene iverksetter Statnett tiltak og forbedringsprosesser. Side: 3/3

Nettutviklingsplan 2015

Nettutviklingsplan 2015 Sendt på høring 9. april 2015 Foto: Johan Wildhagen Innhold Forord Innhold Forord Forord Sammendrag 3 4 Strøm er en forutsetning for utvikling og verdiskaping. Slik var det før og slik vil det fortsatt

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Vedlegg Oppdatering av investeringsplanen i hver region Utviklingen av nye sentralnettanlegg tar lang tid. Underveis i prosjektutviklingen legger Statnett stor vekt på å gi oppdatert informasjon om prosjektenes

Detaljer

Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord. Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015

Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord. Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015 Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015 Statnetts hovedmål er å legge til rette for en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av kraftsystemet Gjennomføre

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2015-04

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2015-04 REFERAT Møte i s Markeds- og driftsforum 2015-04 Møtedato/tid/sted: 11. november 2015 / kl. 15:00 og 12. november kl. 11:00 / Nydalen Allé 33 Saksbehandler/adm. enhet: Gabriella Larsson / ST Medlemmer

Detaljer

Oppdatert investeringsplan 2014

Oppdatert investeringsplan 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 0301 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Elisabeth Sæther/ 97527954 Saksbeh./tlf.nr.: Christine Kaaløy / 23903851 Vår ref.: 13/00011 Vår dato:

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-04

MØTEINNKALLING. Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-04 MØTEINNKALLING Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-04 Møtedato/tid/sted: 10. 11. desember 2014 / kl 15:00 / Thorbjørnrud Hotell og Nedre Vang Gård, Jevnaker Saksbehandler/adm.

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

REFERAT. Statnett administrasjon tilstede: Statnetts styre tilstede (fra kl 11:00 05.12.13) Bente Hagem. Kolbjørn Almlid (styreleder) Øivind Rue

REFERAT. Statnett administrasjon tilstede: Statnetts styre tilstede (fra kl 11:00 05.12.13) Bente Hagem. Kolbjørn Almlid (styreleder) Øivind Rue REFERAT Sak: Referat Statnetts markeds- og driftsforum 2013-03 Møtedato/tid/sted: 4.- 5. desember 2013 / kl. 17:00 / Jevnaker Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / KMK Medlemmer tilstede: Ove

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering Innhold Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kv Hvorfor Hvordan

Detaljer

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet

Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet Konseptvalgutredning (KVU) august 2015 4 Konseptvalgutredning Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet 2 Sammendrag Forord Det er flere store planer om

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 06.05.2015 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 06.05.2015 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 06.05.2015 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Nettutbygging i sterkt vekst - morgendagens løsninger - hvordan sikre fremragende gjennomføring

Nettutbygging i sterkt vekst - morgendagens løsninger - hvordan sikre fremragende gjennomføring Nettutbygging i sterkt vekst - morgendagens løsninger - hvordan sikre fremragende gjennomføring SFE energikonferansen Kraft i Vest Håkon Borgen, Konserndirektør 27. September 2013 Tema Anstrengt nett og

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Mrd. NOK (2010-kroner) Vi står overfor det største investeringsløftet på lenge Investeringer

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt. Håkon Borgen Konserndirektør Statnett

Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt. Håkon Borgen Konserndirektør Statnett Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt Håkon Borgen Konserndirektør Statnett «Vi bygger landet» Forsyningssikkerhet Øst-Finnmark Forsyningssikkerhet Lofoten Økt trafokapasitet Nord-Norge Ofoten- Hammerfest

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen

Forslag til ny forskrift om energiutredninger. Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen Forslag til ny forskrift om energiutredninger Christina Kvamme Nettseksjonen, Energiavdelingen g Hvorfor foreslås endringer? Nettmeldingen Forsyningssikkerhet Behov for mer detaljert forskriftstekst Forslag

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Prosjektet Ofoten - Hammerfest. Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest

Prosjektet Ofoten - Hammerfest. Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest Prosjektet Ofoten - Hammerfest Kirsten Faugstad, Prosjektdirektør Ofoten - Hammerfest Investor Konsernpresentasjon Presentation 01/12/2012 bygger neste generasjon sentralnett Dette er Statnett Konsernpresentasjon

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-04

REFERAT. Møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-04 REFERAT Møte i s Markeds- og driftsforum 2014-04 Møtedato/tid/sted: 10. -11. desember 2014 / kl 15:00 / Jevnaker Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / S&K Medlemmer til stede: Thor Otto Lohne

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen.

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen. Nettmeldingen Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging 19. september 2012 Helga Stenseth Nettmeldingen fastlegger politiske føringer for nettinvesteringer 1. Klargjøring av behovet for økte investeringer

Detaljer

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT '  Deres ref Vår ref Dato 14/1448- 5 0 IX I. J DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" BKK Nett AS Postboks 7050 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 1 6 APR 2015 Klage på NVEs vedtak om vilkår for tilknytning og anleggsbidrag - nettilknytning

Detaljer

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Finnmarkskonferansen 5. september 2012 Konsernsjef Auke Lont Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Klima og miljø Verdiskaping Nettmeldingen underbygger Statnetts

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Nettutviklingsplan 2013. Nasjonal plan for neste generasjon kraftnett

Nettutviklingsplan 2013. Nasjonal plan for neste generasjon kraftnett Nettutviklingsplan Nasjonal plan for neste generasjon kraftnett Nettutviklingsplan Kapittel 1 Bakgrunn for prosjektet Nettutviklingen binder Norge sterkere sammen Region Nord I region Nord planlegges nytt

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Balansekraft barrierer og muligheter

Balansekraft barrierer og muligheter Balansekraft barrierer og muligheter Produksjonsteknisk konferanse 7. mars 2011 Bente Hagem Konserndirektør We will see wind farms in Scotland produce electricity which is stored in Norway and then used

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Status Vestre korridor

Status Vestre korridor Status Vestre korridor Nils Sirnes, Prosjektleder Vestre korridor - Spenningsoppgradering fra 300- til 420kV legger til rette for: Sikker drift av dagens nett og mellomlandsforbindelser Innfasing av ny

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak Sognekraft AS Postboks 3 6891 VIK I SOGN Vår dato: 17.09.2014 Vår ref.: 201400295-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft

Detaljer

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett Norges energidager Holmenkollen Park Hotell 18. oktober 2013 Konserndirektør Knut Hundhammer Statnett SF Tidlig 2000-tall var nettet preget av flere

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Balansert nettutvikling. Gunnar G. Løvås, Nasjonalt kraftsystemmøte 2013.06.06

Balansert nettutvikling. Gunnar G. Løvås, Nasjonalt kraftsystemmøte 2013.06.06 Balansert nettutvikling Gunnar G. Løvås, Nasjonalt kraftsystemmøte 2013.06.06 Til Lags aat alle Ivar Aasen Til Lags aat alle kann ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det

Detaljer

Prosjekter/ Forsyningssikkerhet og beredskap. NARVIK TINN Bergit Svenning 12.mars 2015

Prosjekter/ Forsyningssikkerhet og beredskap. NARVIK TINN Bergit Svenning 12.mars 2015 Prosjekter/ Forsyningssikkerhet og beredskap NARVIK TINN Bergit Svenning 12.mars 2015 Om Statnett o Ca 1100 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor (Alta) o Lokalkontor (Narvik, Bjerkvik, Bardefoss

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Konseptvalgutredning (KVU) Sammendrag 4 Konseptvalgutredning Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna Kortversjon 2 Sammendrag

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012

Sarepta Energi AS. Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Vi vil - vi kan...om energimyndighetene vil... Rica Nidelven 04.06.2012 Sarepta Energi AS Sarepta Energi AS eies 50/50 av NTE og TrønderEnergi Selskapet er stiftet i 2004 av Hydro og

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Investeringsplaner utfordringer for kraftsystemet Vinterkonferansen 2008. Konsernsjef, Statnett

Investeringsplaner utfordringer for kraftsystemet Vinterkonferansen 2008. Konsernsjef, Statnett Statnett Investeringsplaner presentasjon og utfordringer for kraftsystemet Vinterkonferansen 2008 Fornavn Odd Håkon og etternavn Hoelsæter på foredragsholder(e) Konsernsjef, Statnett Fire viktige utviklingstrekk

Detaljer

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Leverandørenes kvalitets- og HMS-styring Statnetts krav og oppfølging. LUEN-seminar Alta 17. november 2011 Ole-Edvard Pedersen

Leverandørenes kvalitets- og HMS-styring Statnetts krav og oppfølging. LUEN-seminar Alta 17. november 2011 Ole-Edvard Pedersen Leverandørenes kvalitets- og HMS-styring Statnetts krav og oppfølging LUEN-seminar Alta 17. november 2011 Ole-Edvard Pedersen Om Statnett Statsforetak underlagt Olje- og Energidepartementet Statnett eier

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE?

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? ELSERTIFIKATKONFERANSEN 2014 Oslo 14. januar 2014 Anders Gaudestad Adm. Direktør Statkraft Agder Energi Vind Statkraft Agder Energi Vind SAE Vind er eid av Statkraft

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer