Prosjektrapport. En bedre hverdag. Opplæring av pårørende til personer med kols

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport. En bedre hverdag. Opplæring av pårørende til personer med kols"

Transkript

1 Prosjektrapport En bedre hverdag Opplæring av pårørende til personer med kols Hilde Tretterud Næss, Prosjektleder Glittreklinikken, Februar 2010

2 Innholdsfortegnelse Forord...i Sammendrag...ii Kap.1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting...1 Kap. 2. Prosjektgjennomføring/metode...2 Kap.3. Resultater og resultatvurdering...3 Kap. 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer...5 Litteraturhenvisninger:...6 Vedlegg 1. Kursprogrammet...7 Vedlegg 2. Artikkel i Kolsbilaget til Dagbladet Vedlegg 3. Faktaark pårørendeprosjekt Glittreklinikken...9 Vedlegg 4. Roll up laget til presentasjon av prosjektet...10 i

3 Forord Glittreklinikken etablerte sitt eget lærings og mestringssenter (LMS) i Det ble bestemt at senteret i tidlig fase skulle satse på læringstilbud til pårørende, da dette var noe klinikken manglet. Søknad til Helse og Rehabilitering om midler til utprøving av ulike typer tilbud ble innvilget. Etter en prosjektperiode på to år sitter klinikken igjen med mange og nyttige erfaringer. Det har vært stor interesse for å delta på læringstilbudene. Jeg vil gjerne rette en stor takk til Grete og Svein Gustafsen som har bidratt med sin brukerkompetanse og sitt store engasjement. I tillegg har bidragene fra de ulike fagpersonene på Glittreklinikken hatt stor betydning for gjennomføringen av kursene. Tusen takk til dere alle! Hilde Tretterud Næss Prosjektleder Glittreklinikken, 13.januar 2010 i

4 Sammendrag Gruppen mennesker som lever med kronisk sykdom er økende. I følge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har vi i Norge rundt personer med sykdommen kols. En utfordring for svært mange mennesker med kronisk sykdom og deres pårørende er hvordan mestre hverdagen og leve best mulig med sykdommen. Det å leve med en kronisk sykdom rammer også de pårørende. Selv om opplæring av pasienter og pårørende er en sykehusenes fire hovedoppgaver (Lov om spesialisthelsetjeneste 2001), er pårørende til lungesyke med kols ikke prioritert i opplæringssammenheng. Vi er ikke kjent med at det finnes egne tilbud til pårørende til mennesker med kols i dag. Prosjektets målsetting har vært todelt. Kursene skulle bidra til mestring av hverdagens utfordringer for deltagerne, og at Glittreklinikken fikk erfaring og innspill til etablering av et fast tilbud til pårørende. Midlene ble i utgangspunktet gitt for 2008, men et restbeløp ble overført til 2009, da det var penger igjen. Prosjektets varighet har derfor vært to år. Reiseutgiftene ble mindre enn antatt, da de fleste av deltakerne kom fra Helse Sør-Øst. Opplæringstilbudet er utviklet og gjennomført ved Glittreklinikkens Lærings - og mestringssenter. Dette innebærer at brukere har vært med under hele prosessen i forhold til å planlegge, gjennomføre og evaluere tilbudet. Det ble gjennomført fire kurs i 2008 og to kurs våren To planlagte kurs høsten 2009 ble avlyst pga svineinfluensa. 88 personer har deltatt på læringstilbud, 33 lungesyke og 55 pårørende. Tilbakemeldingene viser at opplæringstilbudet har dekket et behov/en etterspørsel. Tilbudet er godt evaluert, og er ikke spesielt kostbart. Eksempler på tilbakemeldinger fra deltagerne er: Større forståelse for hvordan den syke har det, Godt å se at det finnes flere i samme båt, Tro på bedre mestring av hverdagen, Godt å kunne få snakke med andre i samme situasjon. Prosjektet ønsker at Glittreklinikken tar pårørende på alvor gjennom å følge opp de positive erfaringene som er gjort i prosjektet og legger til rette for fast etablering av læringstilbud for pårørende også i fortsettelsen. ii

5 Kap.1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Gruppen mennesker med kronisk sykdom er økende. I følge Landsforeningen for hjerte- og Lungesyke (LHL) har vi i Norge rundt personer med sykdommen kols. En utfordring for alle mennesker med kronisk sykdom og deres pårørende er hvordan de kan mestre hverdagen og leve best mulig med sykdommen. Mye handler om endring av livsstil, og om læring og mestring i forhold til at betingelsene for å delta i arbeidsliv, fritidsaktiviteter og familieliv er endret. Den enkeltes egeninnsats er viktig for sykdomsutviklingen, og pasientene opplever at både de selv og deres nærmeste må tilegne seg ny kunnskap, nye ferdigheter og nye vaner. Det å leve med kronisk lungesykdom rammer også de pårørende. Partnere kan få mange av de samme plagene og utfordringene som den kolsrammede (Cavanaugh, Cannons 1998). En studie viser at ektefellene til menn med kols opplever endringer i fysisk helse, jobbsituasjon, det emosjonelle forholdet til mannen og resten av familien (Bergs 2002). Behovet for praktisk hjelp og støtte, isolasjon, utbrenthet, åndelige behov (håp) og tanker om fremtiden var alle områder som påvirket konenes livskvalitet. Familier med omsorgstrengende medlemmer kan oppleve store belastninger og pårørende blir ofte utslitt. Erfaringer viser at dette særlig gjelder kvinnelige pårørende som reagerer med depresjon eller fysiske plager (Watson 1992) Som lungesyk trenger man informasjon for å lære om sykdommen og mestre hverdagens utfordringer. Det gjør man også som pårørende. Familieterapaut Kjersti Rogne sa på en forelesning, Det er tre ting pårørende svarer på spørsmålet om hva de trenger av helsevesenet: Informasjon, informasjon, informasjon. Som pårørende til en voksen person med en kronisk lungesykdom er det ikke like selvsagt at man får denne informasjonen. Selv om opplæring av pasienter og pårørende er en av de fire hovedoppgavene til et sykehus, er pårørende til lungesyke med kols ikke prioritert i opplæringssammenheng. De pårørende har ofte spørsmål og tanker som de ikke ønsker å belaste de lungesyke med, men sykehuset har ikke rutiner for oppfølging av pårørende (Gjertsen 2005). I stedet for å bli møtt i denne situasjonen, opplever mange at de bare kastes inn i den krevende hverdagen. Derfor er det viktig at pårørende også får tilbud om informasjon og opplæring. Dette prosjektet har ønsket å sette fokus på denne pårørendegruppen ved å tilby opplæring knyttet til ulike aspekter rundt kolsdiagnosen og det å leve med kols. Det har i tillegg vært rom for sosialt samvær med andre i samme situasjon og dermed en mulighet for erfaringsutveksling og å danne nettverk. Gjennom dette tilbudet håper vi at hverdagen har blitt lettere å mestre for noen pårørende og deres lungesyke. Målet for prosjektet er todelt; At pårørende og de lungesyke sammen mestrer hverdagens utfordringer At Glittreklinikken får erfaring med å drive pårørendekurs og innspill til fast etablering av pårørendetilbud 1

6 Resultat-/delmål: Pårørende til personer med kols får et todagers opplæringstilbud på Glittreklinikken med undervisning fra et tverrfaglig team Pårørende til personer med kols får gjennom kurstilbudet mulighet til å møte andre i samme situasjon, og utveksle erfaringer og råd samt danne nyttige nettverk med disse. Kap. 2. Prosjektgjennomføring/metode Prosjektet ble gjennomført det første året uten de store avvik. Det eneste som avvek fra den opprinelige prosjektplanen var at det ble brukt mindre penger, noe som skyldtes at 44 av deltakerne kom i fra Helse Sør-Øst i egen bil, mot 11 personer fra andre deler av landet. Dette ga mindre reiseutgifter enn forventet, derfor ble prosjektmidler overført til Våren 2009 ble det avholdt to kurs som planlagt, men på høsten måtte to kurs avlyses pga svineinfluensa. Dette er forhold som lå utenfor selve prosjektet, men som skapte merarbeid og usikkerhet i forhold til planlagt gjennomføring. Standard metode (NKLMS 2002) har vært brukt i utviklingen av tilbudet. Det betyr: Planlegging av læringsopplegget gjøres av en arbeidsgruppe bestående av lege, hjelpepleier, sykepleier, ernæringsfysiolog, sosionom, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog og et brukerektepar hvor den ene er kolssyk og den andre pårørende Gjennomføring av læringstilbudet gjøres av den samme arbeidsgruppen. Det innebærer at brukernes hverdagskunnskap har en betydelig plass i opplegget, sammen med helsepersonellets fagkunnskap Evaluering gjøres rutinemessig etter gjennomføring. Arbeidsgruppen tar utgangspunkt i anonyme evalueringsskjema fra deltakerne og bruker disse tilbakemeldingene som utgangspunkt for gjennomføring av neste læringstilbud. Evalueringen av prosjektet er utvidet med utsendelse av et anonymt spørreskjema ett år etter deltagelse på kurset. Resultatene og resultatvurderingen i denne rapporten baserer seg primært på evalueringen rett i etterkant av kursene, da alle data ift evaluering ett år etter, ikke er klare. Resultatene representerer også beskrivelser av de konkrete erfaringene som LMS har gjort i løpet av prosjektet. 2

7 Kap.3. Resultater og resultatvurdering Målsettingen om at pårørende og de lungesyke sammen mestrer hverdagens utfordringer, kartlegges gjennom et spørreskjema ett år etter gjennomgått kurs. Endret mestring er et svært ambisiøst mål etter et to-dagers læringstilbud. Prosjektet er et utviklingsarbeid, og det er ikke lagt forskningsmessige kriterier til en slik evaluering. Hva kan en forvente av endring etter et to dagers kurs? Det er så langt ikke sendt ut spørreskjemaer til alle deltagerne, men noen innspill refereres. Funnene er ikke entydige, men indikerer at noen har lært noe. Noen sier at de har forstått at tung pust ved trening ikke er farlig, at de må akseptere sykdommen og leve med de problemene den fører med seg. Hverdagen må tilpasses og det er viktig å se muligheter isteden for umuligheter. Andre har fått mer forståelse av sykdommen, og forstår hverandre bedre når det gjelder de utfordringer sykdommen medfører. Noen har ønske om flere/mer omfattende tilbud. Opplæringstilbudet synes å dekke et behov som vi tidligere kun har hatt antagelser om. Dette kommer fram av evalueringen i etterkant av kursene, og gjennom søkningen til kursene. Etter markedsføring av læringstilbudet våren 2008, har det vært ventelister fram til sommeren Evalueringene umiddelbart etter kursavslutning inneholder mange positive tilbakemeldinger. Det som går igjen er utsagn som Større forståelse av hvordan den syke har det og godt å se at vi er flere i samme båt. Mange fremhever at det å få mulighet til å snakke med andre i samme situasjon er svært lærerikt, og at samtalegruppene på kurset var en veldig fin måte å gjøre det på. Utsagn som lært masse som gir tro på bedre mestring av hverdagen og forventninger om å få en bedre kontroll og bedre hverdag med tanke på sykdommen nevnes av flere. Det at de pårørende har fått samme informasjon som den syke, og at de deler kunnskap og forståelse, fremheves også som viktig. I samtalegruppene har det blitt snakket mye rundt temaet mestring og det å ta vare på seg selv. Tove Skagestad skriver noe som har blitt brukt som utgangspunkt for samtale (Skagestad 2008, s.33). Når den friske parten setter dagsorden og kan sørge for at omsorg også handler om å ta vare på seg selv som pårørende, letter det situasjonen for begge parter og gjør at en kan stå løpet ut. Slike pårørende får som regel også mer tilbakemelding enn de mer usynlige og selvoppofrende pårørende, og bekreftelsen på at de har foretatt noen riktige grep, er med på å føle at de blir sett som pårørende. Det har vært lagt opp til en til to samtalegrupper på hvert kurs. De involverte har vært åpne, og det har virket som det å komme sammen med noen som forstår hva det vil si å leve i samme båt har virket betryggende. Dette skriver Berit Ringdal noe om i forhold til pårørende til afasipasienter (Ringdal 2003). Redselen for å virke illojal og baksnakke den andre hemmer for å kunne sette ord på sin egen situasjon. Av den grunn er det godt å komme sammen med andre som ikke kjenner den andre parten. Det å få lov til å sette ord på sin egen situasjon kan være med på å endre synet på den situasjonen en befinner seg i. Skyldfølelse og det at mange 3

8 var i ferd med å slette ut sine egne behov var viktige tilbakevendende temaer. Vi startet med èn samtalegruppe pr kurs, men økte til to pga at mange ga tilbakemelding på at de ønsket mer tid til å snakke med de andre. Det var mange som ønsket å fortsette å ha slike grupper, men dette er vanskelig på grunn av avstander. Noen ga likevel utrykk for at de kom til å opprettholde kontakt med enkeltpersoner når de kom hjem. Det har vært gjennomført fire kurs i 2008 og to kurs våren To kurs høsten 2009 ble avlyst pga svineinfluensa. 88 personer har deltatt, 33 lungesyke og 55 pårørende. Utgangspunktet i prosjektet var at læringstilbudet skulle gjelde pårørende fra hele landet, fordi Glittreklinikken tar imot pasienter fra hele landet. Deltagelsen har imidlertid vært skjevt fordelt mellom de ulike regionene. 72 personer kom fra Helse Sør-Øst, 10 fra Helse Vest, 5 fra Helse Nord og 1 fra Helse Midt-Norge. Dette kan ha flere forklaringer. Lang reisevei kan være slitsomt for mange, både mennesker med lungesykdom og pårørende. Det at kursene har vært på kun to dager kan være en grunn til at mange ikke har valgt å utsette seg for lang reise. I tillegg har en del av deltagerne kommet fordi deres syke partner har hatt opphold ved Glittreklinikken Klinikken har flest pasienter fra Helse Sør-Øst. Har vi nådd ut til de som trenger det mest? Det er vanskelig å avgjøre om vi har klart det. Det er en utfordring å nå alle. Mange har kanskje ikke fått vite om kurstilbudet. Erfaringer fra prosjektet ble lagt frem på Lungerehabiliteringskonferansen i mai 2009, og her ble det stilt spørsmål om hvordan tilbudet var blitt annonsert og markedsført. Tilbudet ble første gang annonsert i Aftenposten, alle regional aviser, deretter gjennom våre websider, i medlemsbladet til LHL Det Nytter, og ved oppslag internt på klinikken. Deltagelsen i prosjektet sier noe om at det er behov for et slikt tilbud, men kanskje det bør ligge i nærheten av pasientens bosted? Dette er også i tråd med nasjonal rehabiliteringspolitikk (St.meld 21, ). Tilbudene skal ligge så nært pasientens hjemmemiljø som mulig. Evalueringen viser at deltakerne har vært opptatt av diagnose. Det å få mulighet til å komme sammen med mennesker som er i samme båt har vært viktig. Muligheten til å samle folk med samme diagnose er enklere for Glittreklinikken enn for et lokalt LMS. Lokale rehabiliteringsmiljøer nær pasientens bosted vil likevel kunne samle de store diagnosegruppene som for eksempel de med kols. I løpet av prosjektperioden er det kommet frem ønske om læringstilbud også til pårørende til mennesker med mer sjeldne kroniske lungesykdommer som for eksempel sarcoidose. En av utfordringene i prosjektet har vært tidsklemma for de ansatte ved klinikken. De har den kompetansen som dette tilbudet forutsetter, men sliter med å gå fra den kliniske driften i en hektisk hverdag. Det at kursene har vært planlagt i god tid har vist seg å være avgjørende, og i fortsettelsen vil god planlegging være en kritisk suksessfaktor. Ved prosjektets slutt er det lange ventelister av deltagere som ønsker å komme med på de neste kursene. En utfordring fremover er å fastsette en pris for kurset, innefor de rammer deltagerne ønsker å betale. Læringstilbudet er ikke kostbart utover bruk av personellressurser ved klinikken kr pr kurs dekker opphold og reiseutgifter for deltagere. 4

9 Prosjektleder presenterte prosjektet gjennom et foredrag på den nasjonale lungerehabiliteringskonferansen i mai På den regionale rehabiliteringskonferansen i Oslo, oktober 2009, og på samhandlingskonferansen på Bolkesjø i november 2009, ble prosjektet presentert med poster/roll-up og et faktaark. Kap. 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer Antall mennesker med kols er økende, og det er behov for informasjon. Ved prosjektslutt har LMS lange lister med deltagere som ønsker et læringstilbud. Prosjektet har synliggjort behov for læringstilbud for pårørende. Berit Støre Brinchmann stiler noen spørsmål i sin bok Bære hverandres byrder (Brinchmann 2002). Blir helsepersonell de støttespillerne som pårørende trenger? Tar helsepersonell ansvar for å bidra til at den veien familien går sammen blir litt enklere å gå? Ett av målene var at Glittreklinikken skulle få erfaring og innspill til fast etablering av et slikt tilbud. Hvordan vi kan jobbe videre med å etablere et fast tilbud er ikke avgjort, men prosjektet kan vise til et stort behov for slike kurs. Prosjektet anbefaler ledelsen ved klinikken å satse på 4 pårørendekurs pr år. Planen for 2010 er at dette gjennomføres, men at deltagerne selv betaler reise og opphold. Det planlegges med liten/ingen kursavgift. Framover må klinikken basere seg på å markedsføre tilbudet uten for store økonomiske kostnader. LMS ved Glittreklinikken ønsker å spre kunnskap og erfaringer fra pårørendeprosjektet gjennom flere kanaler. Det er planer om å sende inn abstracts til flere konferanser, både nasjonalt og internasjonalt (European Respiratory Society 2010, Jubileumsseminaret for Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring i september 2010 og Lungerehabiliteringskonferansen i januar 2011). Det er også ønske om å kommunisere prosjektet i aktuelle tidsskrifter som fagtidsskriftet Sykepleien og Lungeposten (tidsskriftet for lungesykepleiere) og LHL`s medlemsblad Det nytter. Der hvor det er mulig å samle deltagere regionalt med lik diagnose, kan representanter fra prosjektet bidra med informasjon og veiledning. Prosjektet har vist at familier hjelper hverandre og støtter hverandre så godt de kan. De gjør så godt de kan ut i fra sine forutsetninger, men det er også opplagt at mye kan gjøres fra hjelpeapparatets side. Kirkevold og Ekern skriver at mye av det som vi som helsepersonell kan tolke som negativ samhandling er omsorgshandlinger drevet frem av redsel og behovet for kontroll (Kirkevold, Ekern 2001). Hvis vi kan klare å få til et samarbeid vil vi kanskje kunne klare å redusere den negative samhandlingen og frigjøre mer av det som tross alt er positivt. 5

10 Litteraturhenvisninger: Bergs, D. The hidden client -women caring for husbands with COPD:theor experience of quality of life. Journal of clinical Nursing, 2002,11 Brinchmann, B. Støre (2002): Bære hverandres byrder (pårørende i sykepleien) Fagbokforlaget,2002 Cannon CA og Cavanaugh JC: Chronic illness in the context of marriage: a systemperspective of stress and coping in chronic obstructive pulmonary disease. Family, system & Health 1998 Winter 16(4): Gjertsen, OK., 2005, overlatt til seg selv, avisartikkel fra Varden 4 mars 2005 Kirkevold, M., Ekern, K (2001): Familien i sykepleiefaget. Gyldendal akademisk,2001 Ot prp nr 10 (98-99) Om lov om spesialisthelsetjenesten, Sosial og helsedepartementet NKLMS Standard metode for å kvalietetsutvikle læringstilbud ved kronisk sykdom. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom, Aker Universitetsssykehus. Mestring.no Ringdal, B (2003): Pårørende i fokus ( Grupper for afasirammedes pårørende). Novus forlag, 2003 Skagestad, T (2008): Hva med meg da? Når partneren blir syk. Noras Ark, 2008 St.meld 21, ( ). Ansvar og meistring. Mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk Watson, P.G. Family issues in rehabilitation. Holstic Nursing Pract

11 Vedlegg 1. Kursprogrammet PROGRAM FOR PÅRØRENDE KURS Programmet og forelesningene er sammensatt etter innspill vi har fått fra andre lungesyke og pårørende om temaer de oppfattet som aktuelle. Foredragsholderne er ansatte på Glittreklinikken. Det er også satt av en del tid til samtaler og erfaringsutvekslinger. Onsdag 28 oktober Kl Velkommen og innledning Kl Bruk av innhalasjonsmedisiner v. hjelpepleier Lise Marie Langbråten Kl Informasjon om lungesykdom v. lege Nils Holmedahl Kl Lunsj Kl Kommunale tjenester og trygdeytelser v. sosionom Gro Holum Kl En samtale rundt mat v. ernæringsfysiolog Ole Berg Kl Middag Kl Delt Samtalegruppe Kl Kveldsmat Torsdag 29 oktober Kl 8.00 Frokost Kl 9.00 Lungesykdom og mestring av dagelige gjøremål v.ergoterapaput Mona R. Toppe Kl Å leve med kronisk sykdom v. psykolog Tone Gravvold Kl Delt samtalegruppe Kl Lunsj Kl Lungesykdom og fysisk aktivitet v. fysioterapaut Marius Quaseth Kl Oppsummering Enkel servering, evaluering av kurset Vi tar forbehold om eventuelle justeringer av programmet. 7

12 Vedlegg 2. Artikkel i Kolsbilaget til Dagbladet

13 Vedlegg 3. Faktaark pårørendeprosjekt Glittreklinikken Bakgrunn for prosjektet Kronisk syke er en økende gruppe En utfordring for alle mennesker med en kronisk sykdom og deres pårørende er hvordan de kan mestre hverdagen og leve best mulig med sykdommen Opplæring av pasient og pårørende er en av de fire hovedoppgavene til et sykehus Utvikle,prøve ut og implementere et tilbud Prosjektet Prosjekt i 2008 og 2009,finansiert av Helse og Rehabilitering Læringstilbud i regi av LMS,det betyr at det har vært brukere med i hele prosessen i forhold til planlegging,gjennomføring og evaluering Gjennomført 4+2 kurs 88 personer har deltatt,33 lungesyke og 55 pårørende Tverrfaglig læringstilbud bestående av lege,sykepleietjenesten,ernæringsfysiolog, sosionom,fysioterapaut,ergoterapaut og psykolog Mål At pårørende og lungesyke sammen mestrer hverdagens utfordringer At Glittreklinikken får erfaring med å drive pårørendekurs og får innspill til fast etablering av et pårørendetilbud Innhold på kurset Bruk av innhalasjonsmedisiner Informasjon om lungesykdom Kommunale tjenester og trygdeytelser En samtale rundt mat Lungesykdom og mestring av dagelige gjøremål Å leve med kronisk sykdom Lungesykdom og fysisk aktivitet Samtalegruppe med ulike temaer. Pårørende og lungesyke i hver sin gruppe I tillegg sosialt program Utfordringer Har vi nådd de som trenger det mest? Priotering av opplæring av eksterne pasienter/pårørende i forhold til innlagte pasienter To målgrupper som kan ha ulike behov Konklusjon Et stort behov for informasjon og for å bli sett blant de som er pårørende Et tilbud som kan være med på å øke rehabiliteringseffekten etter hjemkomst 12.oktober 2009 v. Hilde Tretterud Næss prosjekleder pårørendekur Mail Tlf

14 Vedlegg 4. Roll up laget til presentasjon av prosjektet 10

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Lærings- og mestringskurs ved CFS/ME senteret OUS Aker

Lærings- og mestringskurs ved CFS/ME senteret OUS Aker Lærings- og mestringskurs ved CFS/ME senteret OUS Aker Spesialergoterapeut Svein Erik Larsen Henvisning Må ha dokumentert diagnose fra lege Fastlege, 2. linjetjenesten eller fra CFS/ME senter(3. linje)

Detaljer

"Det er bare å ringe "

Det er bare å ringe "Det er bare å ringe " Samhandling mellom Kolslinjen og primærhelsetjenesten Et pilotprosjekt mellom LHL Helse AS, Glittreklinikken og Nittedal Kommune. Prosjektleder Helga Sigurdardottir Glittreklinikken,

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) DIAKONHJEMMET SYKEHUS Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS) Denne veilederen er ment som en hjelp til å klargjøre hva en likeperson er, og hvilke roller og oppgaver likepersonen

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Prosjektrapport. Etablering av Lærings- og mestringssenter ved Glittreklinikken

Prosjektrapport. Etablering av Lærings- og mestringssenter ved Glittreklinikken Prosjektrapport Etablering av Lærings- og mestringssenter ved Glittreklinikken Et 2-årig utviklingsprosjekt (25-27) Glittreklinikken, juni 27 Grethe Amdal Prosjektleder Ingrid E. Sundfør prosjektmedarbeider

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

«Jeg er ikke demens, jeg har demens»

«Jeg er ikke demens, jeg har demens» «Jeg er ikke demens, jeg har demens» Erfaring fra kurs for personer rammet av demens ved ergoterapispesialist Irmelin Smith Eide og spesialsykepleier Gullborg Kongestøl Aasgaard. Stavanger 02.06.2016 Å

Detaljer

Prosjektnr: 2005/3/0367 Prosjektnavn: Tilbake til arbeidet Prosjektleder: Kai Ruud Prosjekteier: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Prosjektnr: 2005/3/0367 Prosjektnavn: Tilbake til arbeidet Prosjektleder: Kai Ruud Prosjekteier: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektnr: 2005/3/0367 Prosjektnavn: Tilbake til arbeidet Prosjektleder: Kai Ruud Prosjekteier: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Forord Rapporten er laget for å gi en oversikt over hva som har

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS

Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Omsorgsbelastning, mental helse og sosial støtte til pårørende partnere til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom - KOLS Bente Nordtug, PhD, MA, RN Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Samtalegrupper for personer med kols

Samtalegrupper for personer med kols Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring Erfaring med helgesamlinger for yngre personer med demens og deres pårørende Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi NKS Kløveråsen as 14.10.2014 1 Møteplass for mestring Helgesamling

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte!

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Levanger Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Et samhandlingsprosjekt om kosthold mellom Frisklivssentralen Levanger og Innvandrertjenesten Levanger. PROSJEKTRAPPORT L e v a n g e

Detaljer

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Barn og unge med funksjonshemming og deres familie. Inspirasjons- og erfaringskonferanse. Molde 6. og 7. desember Starthjelp

Barn og unge med funksjonshemming og deres familie. Inspirasjons- og erfaringskonferanse. Molde 6. og 7. desember Starthjelp Barn og unge med funksjonshemming og deres familie Inspirasjons- og erfaringskonferanse Molde 6. og 7. desember 2012 Starthjelp Enhet for barnehabilitering - Oddny Elshaug, Vernepleier/Familieterapeut

Detaljer

Kurs om diabetes type 2

Kurs om diabetes type 2 Kurs om diabetes type 2 3 dagers kveldskurs mai august 2016 Kurs om diabetes type 2 Vi har gleden av å invitere til 3 kurskvelder for dere som har diabetes type 2, samt deres pårørende, og andre som ønsker

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Overordnet samhandlingsutvalg 9.februar 2016 «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud i kommunen

Lærings- og mestringstilbud i kommunen Lærings- og mestringstilbud i kommunen v/lars-sivert Larssen Fagleder psykisk helse- og rustjenesten Vil du vite en hemmelighet? Det er ikke bare spesialisthelsetjenesten som har ansvar for lærings- og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal

Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring Lillehammer 06.02.14 Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver SI- Alderspsykiatrisk forskningssenter VÅROFFER LENGRE DAGER NÅ

Detaljer

Sluttrapport. Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL

Sluttrapport. Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL Sluttrapport Rehabilitering Prosjektnr.: 2004/3/0152 Respira-Hvem er vi? Prosjektleder: Fred H. Bergmann Søkerorg: LHL Forord: Interessegruppen Respira som ble etablert i 1995,representerer en gruppe funksjonshemmede

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

«Å leve med diabetes»

«Å leve med diabetes» «Å leve med diabetes» Læring og mestring for pasienter med innvandrerbakgrunn 1 28.04.2015Åshild Bakketun Åshild Bakketun Diabetesforum 22.04. 2015 Tema Bakgrunn Hva har vært viktig for å få dette til?

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent «Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde Rica Seilet 18. og 19. oktober 2017

TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde Rica Seilet 18. og 19. oktober 2017 Invitasjon TEMAKURS Tiltak for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Molde 18. og 19. oktober 2017 www.aldringoghelse.no Oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Detaljer

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE Unn Svarverud, ergoterapeut Sunnaas Bodil Bach - Prosjektleder, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Monica In Farnø, ergoterapeut

Detaljer

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Ida Petrine Skogen Ulset 1 Betania Malvik er plassert midt mellom Trondheim og Stjørdal 2 Overordnede mål ved tilbudet Deltakerne skal oppnå

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek

Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Presentasjon av Diabetesforbundets motivasjonsgrupper for personer med minoritetsbakgrunn Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Hvordan nå fram? Mange får diabetes Funn

Detaljer

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Kristian Austreim Spesialfysioterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Karmøy kommune Bakgrunn Samhandlingsreformen

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Kreftkoordinators årsrapport 2016

Kreftkoordinators årsrapport 2016 Kreftkoordinators årsrapport 2016 Innhold 1.0 INNLEDNING 1.1 Årsrapport 1.2 Prosjektplan 1.3 Bakgrunn 1.4 Pasientene blir meldt fra 1.5 Hensikt og mål 1.6 Kreftkoordinators rolle og forventninger til den

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver

MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver DEMENSPLAN 2015 Demens i yngre år og pårørende er sentrale satsingsområder Prosjektansvarlige May Hilde Garen Nasjonalforeningen

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

LHL Astma og Allergi. Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende. Helle S. Grøttum

LHL Astma og Allergi. Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende. Helle S. Grøttum LHL Astma og Allergi Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende Helle S. Grøttum 1 Landsforeningen for hjerte - og lungesyke, LHL Et bedre liv Foto:: Anders Bergersen

Detaljer

En nyhetsavis fra Lærings- og mestrinssenteret på Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering

En nyhetsavis fra Lærings- og mestrinssenteret på Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Nr. 3 des. -06 En nyhetsavis fra Lærings- og mestrinssenteret på Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold denne utgaven: * Info om senfrokost * Omtale om kurs i presentasjonsteknikk på LMS

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer