Lungekreft behandlingsprofiler og behandlingskostnader i 2014

Transkript

1 Lungekreft behandlingsprofiler og behandlingskostnader i 2014 En undersøkelse basert på data fra norske helseregistre

2 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forskningsog analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Bristol-Myers Squibb Bristol-Myers Squibb er et globalt biopharma-selskap. Vi jobber med å oppdage, utvikle og levere innovative legemidler som hjelper pasienter med å overvinne alvorlige sykdommer. Våre legemidler hjelper millioner av mennesker verden over i kampen mot kreft, hjerte- og karsykdommer, hepatitt B, HIV / AIDS og leddgikt. Som biopharma-selskap kombinerer vi omfanget og ressursene i et stort farmasøytisk selskap med pionerånden og fleksibiliteten i et vellykket biotek-selskap. Det har høyeste prioritet hos oss å raskt og effektivt utvikle produktene i vår pipeline, med fokus på å møte og overgå våre kunders behov for nye innovative legemidler. Oslo Economics, 21. juni 2016 Kontaktperson: Erik Magnus Sæther / Partner ems@osloeconomics.no, Tel Kontaktperson i BMS: Steinar Bustad / Market Access Lead steinar.bustad@bms.com, Tel

3 Innhold Sammendrag og konklusjoner 4 1. Innledning Formål Data 6 2. Lungekreft Eksisterende og nye behandlingstilbud 7 3. Kreftregisteret 8 4. Lungekreftbehandling i somatiske sykehus - data fra NPR Pasientene Kostnader i spesialisthelsetjenesten Antineoplastisk behandling («kjemoterapi») Legemiddelbruk - data fra Reseptregisteret Pasienter med lungekreft på medikamentell behandling Kostnader til medikamenter utlevert fra apotek Medikamentbruk Kreftlegemidler Sovemedisiner, angstlegemidler og smertestillende Data fra HELFO Pasienter og kontakter Diagnoser Kostnader i primærhelsetjenesten Diskusjon og konklusjon Vedlegg 1 36

4 Sammendrag og konklusjoner Lungekreft rammer årlig ca kvinner og menn. Tobakksrøyking er den viktigste årsaken. Forekomsten har tidligere vært betydelig høyere blant menn enn blant kvinner. Den synker nå blant menn og øker blant kvinner som følge av endrede røykevaner, og kjønnsforskjellen ventes å forsvinne eller endog reverseres. I overkant av mennesker dør av lungekreft per år, og dødstallet er høyere enn for noen annen kreftform. Selv ved lokalisert sykdom er 5-års overlevelse bare 38% mens den er så lav som 1,6% når pasienten har metastaser på diagnosetidspunktet. Prognosen ved lungekreft har endret seg relativt lite de siste 50 år, men det ventes at de mange nye legemidlene vil endre dette dystre bildet. Data fra Norsk Pasientregister viser at i alt pasienter var i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2014 med lungekreft som hoved- eller bidiagnose. Dette er i tråd med Kreftregisterets tall (6 619). Pasientene hadde i alt kontakter med spesialisthelsetjenesten hvorav 80% var polikliniske konsultasjoner. I gjennomsnitt hadde hver pasient 9,8 (median = 5) behandlingsepisoder i Pasienten med flest behandlingsepisoder var i kontakt med et somatisk sykehus 94 ganger, mens pasienter var registeret med kun én kontakt i løpet av De totale lungekreftrelaterte kostnader for spesialisthelsetjenesten (sykehusene) var 1,024 milliarder kroner i Dette utgjør ca. 0,8 prosent av de totale kostnadene i spesialisthelsetjenesten, som i 2014 var omtrent 128 milliarder. Gjennomsnittskostnaden per pasient var ca Data fra Reseptregisteret for perioden viser at i alt pasienter fikk utlevert ett eller flere legemidler med refusjonskode lungekreft. Disse pasientene fikk utlevert legemidler med en samlet kostnad på ca. 60 millioner kroner i I løpet av perioden var de samlede kostnader 412 millioner kroner, men vi vet ikke sikkert hvor stor andel som hadde sammenheng med kreft. Den gjennomsnittlige medikamentkostnaden per pasient var kroner i 2014 (median = ), mens pasienten med høyest kostnad hentet ut medikamenter for kroner. I alt pasienter fikk utlevert kreftlegemidler fra apotek i 2014 til en samlet kostnad av kr 35, 7 millioner kroner. Det hyppigst utleverte legemiddel var vinorelbine, mens erlotinib representerte de høyeste kostnadene. I perioden fikk pasienter angstlegemidler, sovemidler og 5600 smertestillende legemidler til en samlet kostnad av henholdsvis 34,9 millioner, 38,7 millioner og 111,8 millioner kroner. Pasienter med lungekreft hadde i gjennomsnitt 4,8 kontakter med fastlege i løpet av De lungekreftrelaterte fastlegekostnader var 8,3 millioner i De privatpraktiserende leger utgjorde kostnader på bare kroner. 4

5 «Publikasjonen har benyttet data fra Norsk pasientregister (NPR). Forfatterne er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte data. NPR har ikke ansvar for analyser eller tolkninger basert på de utleverte data.» Denne studien bruker data fra Kreftregisteret. Tolkning og rapportering av disse data er forfatternes ansvar alene, og har ikke vært gjenstand for godkjenning fra Kreftregisteret. 5

6 1. Innledning Lungekreft er en svært alvorlig sykdom både fordi den rammer mange pasienter, fordi pasientene er relativt unge og fordi en betydelig andel av dem dør av sykdommen. Tobakksrøyking er hovedårsaken til lungekreft, og det er derfor et stort forebyggingspotensial. Det kommer stadig nye diagnostikk- og behandlingstilbud for lungekreft, og noen av disse er svært kostbare. Det har derfor interesse både for pasienter, helsemyndigheter og kommersielle aktører å få mer kunnskap om behandling av lungekreft. Oslo Economics har fått i oppdrag av Bristol-Myers Squibb å sammenstille informasjon om lungekreft i et samfunnsperspektiv. I denne rapporten vil vi derfor presentere informasjon om lungekreft basert på data fra Kreftregisteret, Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), Norsk Pasientregister og Reseptregisteret. 1.1 Formål Prosjektets formål er å sammenstille informasjon om lungekreft i et samfunnsperspektiv og bidra med relevant bakgrunnsinformasjon i forbindelse med at nye behandlingsmetoder snart vil være tilgjengelige. I denne rapporten beskriver vi sykdommen og dens utbredelse, eksisterende og nye behandlingstilbud og kostnader knyttet til sykdommen. Helse- og omsorgsdepartementet og underliggende etater har de siste 10 år publisert en rekke utredninger og rapporter om kreftomsorgen. Disse publikasjonene inneholder imidlertid svært lite om kostnader og ressursbruk. Det foreligger derfor et informasjonsvakuum hva angår kostnader og ressursbruk i kreftomsorgen. I denne analysen vil vi presentere forekomsten av nye tilfeller (insidensen) av lungekreft, antall pasienter som til enhver tid har eller har hatt sykdommen (prevalensen) og årlige kostnader. I rapporten presenteres kun de direkte kostnadene. Disse er kostnader som direkte kan henføres til behandlingen av den enkelte pasient, eksempelvis medikamenter og behandling i somatiske sykehus. Disse kostnadene skiller seg fra de indirekte kostnadene som skyldes at sykdommen eller behandlingen medfører fravær fra arbeidslivet (sykemelding og uførepensjon). 1.2 Data En rekke data-registre gir informasjon om utbredelsen av og kostnader knyttet til lungekreft. I denne rapporten har vi tatt utgangspunktet i følgende kilder: Data fra Kreftregisteret som omfatter alle personer i Norge som har eller har hatt kreft Data fra Norsk Pasientregister (NPR) som viser behandlingsepisoder i spesialisthelsetjenesten i 2014 Data fra Reseptregisteret som viser alle reseptuttak for pasienter med diagnosen lungekreft som i løpet av perioden hentet ut legemiddelet fra et apotek Data fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) som viser kontakter med fastleger, legevakt og private avtalespesialister i 2014 (det såkalte KUHR-registeret). Oslo Economics er eneansvarlig for tolkning og presentasjon av de utleverte dataene. Kreftregisteret, Helseøkonomiforvaltningen, Norsk Pasientregister og Reseptregisteret er ikke ansvarlig for analyser eller tolkninger basert på de utleverte dataene. 6

7 2. Lungekreft 2.1 Eksisterende og nye behandlingstilbud Det finnes en rekke ulike histologiske typer av lungekreft. De vanligste er adenocarcinom, plateepitelcarcinom, og småcellet lungekreft. De enkelte typer klassifiseres klinisk etter TNM-systemet inklusive fire tumorstadier, men Kreftregisteret bruker en klassifikasjon med tre grupper (lokal sykdom, regional sykdom, fjernspredning). I økende grad grupperes svulstene etter kreftcellenes genetiske egenskaper (mutasjoner, translokasjoner, etc). Kreftregisteret har ikke genetisk type som standard registervariabel selv om dette kunne være ønskelig da genetisk type har sammenheng med prognose og valg av behandling. Lungekreft diagnostiseres med biopsi fra svulstvev om dette er tilgjengelig. Røntgenbilde av brystkassen er standard og ofte utgangspunkt for mistanke om sykdommen. CT og MR benyttes for å bedømme utbredelse, i økende grad kombinert med PET-scanning. Kirurgi utføres med kurativt siktemål på svulster i stadium I og II. Stråling kan også benyttes med kurativt siktemål på visse histologiske typer i stadium III. Dessverre har bare ca. 25% lokalt utbredt sykdom på diagnosetidspunktet, og kirurgi er aktuelt bare for et mindretall av pasientene. Stråling og kjemoterapi kan være aktuelt som adjuvant behandling til kirurgi ved visse histologiske svulsttyper. Når kurativ behandling ikke er aktuelt pga. svulstutbredelse eller pasientens allmenntilstand, tilbys stråling og kjemoterapi. I økende grad benyttes dessuten legemidler med spesifikk effekt ved ulike former for mutasjoner og genetiske tilstander i svulstvev (persontilpasset behandling). Valg av legemidler avhenger av svulstens histologi og resultatet av eventuelle tester for mutasjoner mv. Nyere spesifikke legemidler har gjennomgående bedre effekt enn kjemoterapi og mindre bivirkninger. Fordi kreftceller er genetisk forskjellige fra vertsorganismens (pasientens) celler grunnet mutasjoner i kreftcellene, skulle enhver kreftcelle i prinsippet bli eliminert ved hjelp av ulike immunreaksjoner. Når dette i praksis ikke skjer og kreftcellene får utvikle seg til en dødelig sykdom, er forklaringen at immunsystemet blir satt ut av spill av kreftcellene. Ved hjelp av legemidler eller vaksiner er det mulig å øke kroppens immunreaksjoner mot kreftcellene. Slik immunonkologisk behandling har vist økt overlevelse ved lungekreft, og nye behandlingsmuligheter er ventet i årene som kommer. Lungekreft i Norge Årsak: Oftest tobakksrøyking, men lungekreft forekommer også hos ikke-røykere Forekomst i Norge: Ca nye tilfeller per år Diagnostikk: Klinisk undersøkelse, røntgenundersøkelse, CT, MR, biopsi, mv Behandling: Kirurgi, stråling, legemidler. Mange nye legemidler er på vei, ikke minst innen immunonkologi. Prognose: Tre av fire pasienter har spredning på diagnosetidspunktet, og mindre enn 20% av alle lungekreft pasienter er i live fem år etter diagnosen er stilt. Lungekreft gir flere dødsfall enn noen annen kreftsykdom, men det ventes at immunonkologisk behandling vil bedre prognosen 7

8 3. Kreftregisteret Lungekreftdiagnosen stilles på grunnlag av symptomer, kliniske funn, billed-diagnostikk (røntgenbilder, CT, MR, ultralydundersøkelser mv) og patologiske undersøkelser (biopsier). Den økende bruken av CT og MR i all diagnostikk medvirker til at små lungesvulster blir oppdaget som tilfeldige funn ved utredning for andre sykdommer. Dette bidrar til at prognosen blir bedre. Samtidig er det en viss bekymring for at noen av de små kreftsvulster man oppdager, aldri ville ha rukket å utvikle seg til klinisk sykdom. I så tilfelle vil oppdagelse av små kreftsvulster bidra til overbehandling. Omfanget av slik overbehandling er omdiskutert og ukjent. I 2014 ble det diagnostisert 1596 nye tilfeller av lungekreft (ICD10 C33-C34) hos menn og 1423 hos kvinner. I perioden sank aldersjustert insidens blant menn (antall nye tilfeller per år i per innbyggere) med 2,1% sammenlignet med perioden , mens den økte med 12,9% blant kvinner i samme periode. Bare brystkreft hos kvinner og colorectalkreft har flere nye tilfeller per år. Andel av pasienter med bare lokal sykdom på diagnosetidspunktet var 22,3% blant menn og 25,0% blant kvinner. De fleste pasientene hadde altså spredning på det tidspunktet diagnosen ble stillet. Dette gjenspeiles i andelen som var i live etter 5 år (såkalt 5- års relativ overlevelse) som var 13,2% blant menn og 19,2% blant kvinner i perioden I 2014 døde menn og 960 kvinner av lungekreft. Ved utgangen av 2014 var pasienter som hadde fått en lungekreftdiagnose, i live. Utviklingen i insidens, dødelighet og 5-års relativ overlevelse for pasienter med lungekreft (ICD10 C33-C34) er illustrert i Figur 3-1. Figur 3-1: Utvikling i insidens, dødelighet og 5-års relativ overlevelse (ICD10 C33-C34) Kilde: Cancer in Norway 2014 Figuren nedenfor viser andel i live for pasienter med henholdsvis lokal sykdom, sykdom med regional spredning og sykdom med fjernspredning. Grafene er basert på data fra Kreftregisteret for pasienter med lungekreftdiagnose stillet i år 2000 eller senere. Andel som var i live etter henholdsvis 5 og 10 år var som vist nedenfor. Mens målet 5-års relativ overlevelse tar hensyn til at pasientene kan dø av andre årsaker enn den spesifikke kreftsykdom, er tallene og grafene nedenfor basert på død uansett årsak. Tabell 1: Andel pasienter med lungekreft diagnostisert med lungekreft i perioden i live fordelt etter oppfølgingstid og stadium på diagnosetidspunktet Ved stadium Lokalisert svulst Regional spredning Fjernmetastaser Etter 5 år 38,0 % 12,5 % 1,6 % Etter 10 år 24,7 % 7,5 % 0,6 % Kilde: Kreftregisteret og Oslo Economics 8

9 Figur 3-2: Andel pasienter i live etter diagnosetidspunkt, fordelt etter stadium på diagnosetidspunktet. Tiden er målt i år. Lungekreftdiagnosen stillet i perioden ,2 Overlevelsessannsynlighet 1 0,8 0,6 0,4 0, År etter diagnosetidspunkt Lokalisert Regional spreding Fjernmetastaser Kilde: Kreftregisteret og Oslo Economics 9

10 4. Lungekreftbehandling i somatiske sykehus - data fra NPR Alle behandlingsepisoder (kontakter med spesialisthelsetjenesten: poliklinikkbesøk, dagbehandling, innleggelser) ved alle offentlige og noen private sykehus i Norge er registrert i Norsk Pasientregister (NPR). Norske sykehus er delfinansiert gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF) hvor de regionale helseforetakene (RHF) får midler over statsbudsjettet basert på aktivitetsdata. Finansieringen av RHF-ene er i hovedsak todelt og består av: 1. Basisbevilgning som bestemmes blant annet av antall innbyggere i en region og alderssammensetning 2. Aktivitetsbasert finansiering (såkalt Innsatsstyrt finansiering ISF) Fra 2014 representerte ISF og basisbevilgningen i prinsippet 50 prosent hver. Med utgangspunkt i ISF-systemet beregnes for hver diagnoserelaterte gruppe (DRG) en kostnadsvekt som reflekterer hvor ressurskrevende den enkelte behandlingsepisode er. Gjennomsnittspasienten hadde i 2014 en kostnadsvekt lik 1,000 og tilsvarte en estimert kostnad på norske kroner. Om en behandlingsepisode er beregnet å ha en høyere kostnad enn , blir også vekten høyere enn 1, og tilsvarende for episoder med kostnader under Kostnadsvektene for 2014 var basert på analyser fra 19 sykehus i Norge, herunder alle universitetsklinikkene. Inklusjonskriterium og variabler Inklusjonskriteriet for datasettet var alle behandlingsepisoder (polikliniske konsultasjoner, dagbehandlinger eller døgnopphold (innleggelser)) der ICD10-koden C34, ondartet svulst i bronkie og lunge, i 2014 var hoved- eller bidiagnosen. Data for undergrupper av C34 ble også levert (C34.0, C34.1, C34.2, C34.3, C34.8, C34.9). I tillegg til C34 som bidiagnose, inkluderte vi også Z51.1 (kjemoterapi for svulst). For hver episode ble det utlevert data for følgende variabler: Hoveddiagnose dersom denne var C34 Bidiagnose dersom denne var C34 Bidiagnose dersom denne var Z51.1 (kjemoterapi for svulst) Omsorgstype (polikliniske konsultasjoner, dagbehandlinger eller døgnopphold) Aldersgruppe (10-årlige aldersgrupper) Anonym pasient-id (for å kunne telle antall pasienter) Kjønn Pasientregion (pasientens bostedsregion vasket mot Folkeregisteret) Diagnoserelaterte gruppe (DRG) Korrigert DRG-vekt Infusjon (NCMP-kode WBGM00) H-resept (nasjonal særkode WL000) Pasientens hoved-tilstand Pasientens bi-tilstand Medisinsk prosedyrekoder (NCMP) Kirurgisk prosedyrekoder (NCSP) Kur-id (cytostatika (cellegift) 1-4) ATC-kode Totalt besto datasettet av kontakter fordelt på pasienter. I det følgende vil vi presentere data fra NPR for pasienter med lungekreft som var i kontakt med offentlige sykehus i Pasientene I 2014 hadde unike pasienter med lungekreft i alt behandlingsepisoder i form av poliklinisk konsultasjon, dagbehandling eller døgnopphold. Dette samsvarer med Kreftregisteret som rapporterte pasienter i live ved utgangen av Diskrepansen skyldes trolig at en del av de pasienter vi har i datasettet for 2014, døde i løpet av året Antall behandlingsepisoder (80,0%) av behandlingsepisodene var polikliniske konsultasjoner, mens (18,4%) var døgnopphold (Figur 4-1). Kun (1,6%) pasienter var i kontakt med et offentlig sykehus for dagbehandling. 10

11 Figur 4-1: Antall behandlingsepisoder i somatiske sykehus fordelt etter omsorgstype, Poliklinisk kontakt Dagbehandling Døgnopphold Kilde: NPR og Oslo Economics I gjennomsnitt hadde hver pasient 9,8 (median = 5) behandlingsepisoder i Pasienten med flest behandlingsepisoder var i kontakt med et somatisk sykehus 94 ganger, mens pasienter var registrert med kun én kontakt i løpet av Som vist i Figur 4-2 var (87%) pasienter registrert med én eller flere polikliniske kontakter, mens 502 (7%) og (65%) pasienter mottok henholdsvis dagbehandling eller hadde et døgnopphold en eller flere ganger. Figur 4-2: Antall lungekreftpasienter etter omsorgstype, Antall pasienter Poliklinisk kontakt Dagbehandling Døgnopphold Totalt Kilde: NPR og Oslo Economics De fleste pasientene hadde 1-5 behandlingsepisoder (3 754 pasienter), mens 125 pasienter hadde over 50 behandlingsepisoder i løpet av Figur 4-3 viser antall pasienter for ulike intervaller av antall behandlingsepisoder. 11

12 Figur 4-3: Antall behandlingsepisoder per pasient, Antall pasienter >50 Antall behandlingsepisoder per pasient Kilde: NPR og Oslo Economics Kjønn Av de totalt pasientene var 52,2 prosent menn, mens 47,8 prosent var kvinner. Mennene hadde i gjennomsnitt 9,9 behandlingsepisoder mot kvinnenes 9,7. I Figur 4-4 er fordelingen mellom menn og kvinner illustrert: Figur 4-4: Antall lungekreftpasienter etter kjønn, Menn Kvinner Kilde: NPR og Oslo Economics Helseregion HelseSør-Øst RHF behandlet flest pasienter med lungekreft i 2014 tilsvarende i alt pasienter (56% av alle pasienter i datasettet). Helseregionen hadde også flest behandlingsepisoder med Fordelingen mellom de tre andre helseregionene var relativt lik. Antall lungekreftpasienter og antall behandlingsepisoder er fordelt på de ulike helseregionene i Figur

13 Figur 4-5: Antall pasienter og behandlingsepisoder fordelt etter helseregion (pasientens bosted), 2014 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Antall behandlingsepisoder Antall pasienter Helse Nord Annet Kilde: NPR og Oslo Economics Alder Flertallet av pasientene i datasettet var mellom 50 og 79 år. Gjennomsnittsalderen var omtrent 70 år, og kjønnsfordelingen var omtrent den samme i de ulike aldersgruppene (Figur 4-6). Svært få pasienter var under 40 år (47 pasienter). Figur 4-6: Antall pasienter med lungekreft fordelt etter aldersgrupper, Kilde: NPR og Oslo Economics Helseregion og alder Aldersfordelingen var omtrent den samme i alle helseregioner (Tabell 2). 13

14 Tabell 2: Prosentvis fordeling av pasientene etter alder og helseregion, 2014 Aldersgruppe Helse Sør-Øst Helse Midt- Norge Helse Vest Helse Nord Annet 90 år eller eldre 1 % 1 % 1 % 2 % 0 % år 16 % 19 % 18 % 16 % 0 % år 35 % 36 % 35 % 35 % 29 % år 33 % 34 % 31 % 36 % 36 % år 12 % 7 % 12 % 9 % 29 % år 2 % 2 % 2 % 2 % 0 % år 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % år 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % Under 20 år 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kilde: NPR og Oslo Economics Diagnoser Tabell 3 og Tabell 4 viser behandlingsepisodene fordelt etter ICD10-koder som henholdsvis hoved- og bitilstand. Som det fremgår av Tabell 3 var de fleste episodene (53 800) registret som bronkie (bronchus) eller lunge (pulmo), uspesifisert (ICD10 C34.9). Kreftregisteret opplyser at antall krefttilfeller per år i luftrøret (trachea) er mindre enn 10. Av bi-tilstander var flest kontakter (6 982) knyttet til kjemoterapi for svulst, uspesifisert (ICD10 Z5110). Tabell 3: Behandlingsepisoder fordelt etter ICD10-kode som hovedtilstand for pasienter med diagnosen ondartet svulst i bronkie og lunge (neoplasma malignum bronchi et pulmonis) (C34), ICD10-kode Undergruppe lungekreft Antall kontakter* C34.9 Bronkie (bronchus) eller lunge (pulmo), uspesifisert C34.1 Overlapp (lobus superior), bronkie eller lunge C34.3 Underlapp (lobus inferior), bronkie eller lunge C34.0 Hovedbronkie (bronchus principalis) C34.8 Overlappende svulst i bronkie eller lunge 882 C34.2 Midtlapp (lobus medius), bronkie eller lunge 211 Sum *6 603 behandlingsepisoder var registrert med andre hoveddiagnoser Kilde: NPR og Oslo Economics Tabell 4: Behandlingsepsioder fordelt etter ICD10-kode som bi-tilstand for pasienter med diagnosen ondartet svulst i bronkie eller lunge (neoplasma malignum bronchi et pulmonis) (C34), 2014 ICD10-kode Undergruppe lungekreft Antall kontakter* Z5110 Kjemoterapi for svulst, uspesifisert C349 Bronkie (bronchus) eller lunge (pulmo), uspesifisert Z5112 Kjemoterapi for svulst, kjemoterapeutika Gruppe II C341 Overlapp (lobus superior), bronkie eller lunge 574 C343 Underlapp (lobus inferior), bronkie eller lunge 304 C348 Overlappende svulst i bronkie eller lunge

15 C340 Hovedbronkie (bronchus principalis) 89 C342 Midtlapp (lobus medius), bronkie eller lunge 71 Z511 Kjemoterapi for svulst 53 Z5111 Kjemoterapi for svulst, kjemoterapeutika Gruppe I 49 Z5113 Kjemoterapi for svulst, kjemoterapeutika Gruppe III 1 *6 603 behandlingsepisoder var registrert med andre bidiagnoser behandlingsepisoder var oppført uten bi-tilstand Kilde: NPR og Oslo Economics Infusjon og H-resept NPR-datasettet inneholder informasjon om infusjoner og H-resepter. 584 pasienter fikk infusjon minst én gang, fordelt på kontakter. Kun 9 kontakter var registrert med H-resept hvilket kan bety at det har vært en underrapportering ATC-koder 133 pasienter var registrert med en ATC-kode. Dette tyder på at koden i liten grad benyttes. Variabelen ATCkode ga derfor ikke meningsfull informasjon. 4.2 Kostnader i spesialisthelsetjenesten Det er så langt vi vet ikke gjennomført noen studier av lungekreftrelaterte kostnader i den norske spesialisthelsetjenesten. Det er imidlertid gjort flere studier av samfunnskostnadene av bruk av tobakk, både i Norge og resten av Europa. Pedersen og Magnussen (2000) 1 har beregnet utgifter til sykehusbehandling for pasienter med tobakksrelaterte sykdommer basert på DRG-systemet. Anslagene ble senere oppjustert av Ringen (2000) 2. Helsedirektoratet har i sin rapport om samfunnsøkonomiske kostnader av røyking 3 beregnet anslagene fra Pedersen og Magnussen (2000) og Ringen (2000) til 2008-kroner til henholdsvis 3,8 og 4,7 milliarder kroner. Da røyking er den hyppigste årsak til lungekreft, er det nærliggende å anta at en betydelig del av disse utgiftene er relatert til lungekreft. Våre tall er derfor forenlig med de tidligere tallene. Med utgangspunkt i DRG-systemet har vi beregnet kostnader for lungekreftbehandling i somatiske sykehus. Kostnadene er beregnet på basis av behandlingsepisodenes DRG-vekt og enhetskostnaden som i 2014 var kr samt pasientegenandel på kr 320 ved polikliniske konsultasjoner 4. I Tabell 5 er nøkkeltall for kostnader for somatiske sykehus for lungekreftpasienter presentert. Det totale kostnadene var ca. 1,024 milliarder kroner i 2014, noe som utgjorde omtrent 0,8 prosent av de totale kostandene i spesialisthelsetjenesten 5. Tabell 5: Nøkkeltall for kostnader i den offentlige spesialisthelsetjenesten (NOK), 2014 Kroner (NOK) Totale kostnader Gjennomsnittskostnad per pasient Mediankostnad per pasient Gjennomsnittskostnad per behandlingsepisode Mediankostnad per behandlingsepisode Kilde: NPR og Oslo Economics Helse Sør-Øst hadde de høyeste kostnadene, mens Helse Vest hadde de høyeste kostnadene per pasient og per behandlingsepisode. I Tabell 6 og Tabell 7 er kostnader per omsorgstype og helseregion presentert. 1 Pedersen, M. og Magnussen, J. (2000) Utgifter til sykehusbehandling for pasienter med tobakksrelaterte sykdommer, Vedlegg 5 i NOU 2000:16 Tobakksindustriens erstatningsansvar. 2 Ringen, K. (2000) Beregningsmodeller for erstatning av helsekostnader: Erfaringer fra rettsoppgjørene mot tobakkindustrien i USA, Vedlegg 3 i NOU 2000:16 3 Helsedirektoratet 2010, Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking En vurdering av metodikk og kostnadenes størrelsesorden SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

16 Tabell 6: Kostnader (2014 norske kroner (NOK)) fordelt etter omsorgstype Poliklinisk kontakt Dagbehandling Døgnopphold Totalt Totale kostnader Egenbetaling Kostander per pasient Kostnad per behandlingsepisode Kilde: NPR og Oslo Economics Tabell 7: Kostnader fordelt etter helseregion (NOK), Helse Sør-Øst Helse Midt Helse Vest Helse Nord Annet Totale kostnader Gjennomsnittskostnad per pasient Gjennomsnittskostnad per behandlingsepisode Kilde: NPR og Oslo Economics Mannlige pasienter hadde høyere behandlingskostnader enn kvinnelige både med hensyn til kostnad per pasient og kostnad per behandlingsepisode (Tabell 8). Totalkostnaden av å behandle menn var omtrent 65 millioner kroner høyere enn for kvinner hvilket i noen grad forklares ved at det var flere mannlige pasienter. Tabell 8: Kostnader (2014 NOK) fordelt etter kjønn Menn Kvinner Totalt Totale kostnader Gjennomsnittkostnad per pasient Gjennomsnittskostnad per behandlingsepisode Kilde: NPR og Oslo Economics Den totale kostnaden for kontakter registrert med «Bronkie (bronchus) eller lunge (pulmo), uspesifisert» (C349) var 487 millioner kroner i Per kontakt hadde pasienter med «Midtlapp (lobus medius), bronkie eller lunge» (C342) de høyeste kostandene (sett bort ifra øvrige tilstandskoder). Den totale kostanden og kostnaden per kontakt for de ulike diagnosekodene er presentert i tabellen under. 16

17 Tabell 9: Kostnader (2014 NOK) fordelt etter undergruppe innen ICD10 C34 (kreft i lunge eller bronkier), 2014 Diagnose Totale kostnader Kostnad per kontakt Bronkie (bronchus) eller lunge (pulmo), uspesifisert (C349) Underlapp (lobus inferior), bronkie eller lunge (C343) Hovedbronkie (bronchus principalis) (C340) Overlapp (lobus superior), bronkie eller lunge (C341) Overlappende svulst i bronkie eller lunge (C348) Midtlapp (lobus medius), bronkie eller lunge (C342) Øvrige tilstandskoder Kilde: NPR og Oslo Economics 4.3 Antineoplastisk behandling («kjemoterapi») NPR har en variabel kalt «kur-id». Den variabelen gir informasjon om hvilke typer antineoplastiske kurer pasientene har fått. Kur-ID blir i stor grad brukt når pasienten får antineoplastisk behandling fordi sykehusene kan få bedre betalt når en slik kode er anført. Carboplatin-basert kjemoterapi var den vanligste antineoplastiske behandling (Tabell 10) både med hensyn til gitt enkeltkurer og antall pasienter. I Vedlegg 1 følger en fullstendig tabell over antall kurer som var registret i datasettet. Tabell 10: De ti vanligste kurene, antall kontakter og antall pasienter per kur Kur ID Kurdefinisjon Antall kontakter Antall pasienter 0582 Carbo 5/ Navelbine 25, dag Alimta 500mg/m2 lunge PV - 3 dager iv Carboplatin - Etoposid Carbo 5/ Navelbine 25, dag Carbo 5/ Navelbine 25, hele kuren Taxotere 75 mg/m2-2 linje behandling Cisplatin-Navelbine dag ACO Karboplatin/etoposid palliativ Kilde: NPR og Oslo Economics 17

18 5. Legemiddelbruk - data fra Reseptregisteret Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) inneholder data om alle utleveringer av medikamenter fra apotek til pasient. Hver utlevering blir registret med informasjon om pasienten, legemiddelet, forskrivende lege, utleverende apotek mv. Registeret inneholder informasjon om pasientens alder, kjønn og bosted, samt informasjon om hver enkelt utlevering, eksempelvis utleveringstidspunkt, medikamentpris, dose, pakningsstørrelse osv. Med utgangspunkt i data levert fra Reseptregisteret har vi estimert årlige legemiddelkostnader i forbindelse med lungekreft. Legemidler som finansieres av det offentlige etter regler om forhåndsgodkjent refusjon, har fra mars 2008 også hatt en såkalt refusjonskode. Denne koden er bygget på ICPC eller ICD10-systemet. Inklusjonskriterium og variabler Vi inkluderte alle pasienter som minst én gang i perioden hadde fått utlevert legemiddel med refusjonskode ICD10 C34 (ondartet svulst i bronkie og lunge) eller ICPC-2 R84 (ondartet svulst i bronkie/lunge). Observasjonsenheten i datasettet var ordinasjoner, altså medikamentutleveringer med ett virkestoff per observasjonsenhet. Datasettet inneholder følgende variabler per observasjon: Anonym pasient-id Kjønn Fødselsdato (10-årige grupper) Pasientens dødsår Pasientregion Utleverings år Antall pakninger per uttak Enhetspris per ordinasjon (AUP) Antall definerte døgndoser Refusjonskode ICD10 Refusjonskode ICPC2 Varenummer Varenavn Pakningsenhet Pakningsstyrke ATC-kode Datasettet består av pasienter med til sammen medikamentutleveringer. I det følgende vil vi presentere data fra Reseptregisteret for pasienter med lungekreft som hentet ut medikamenter i perioden Pasienter med lungekreft på medikamentell behandling I løpet av perioden hentet pasienter ut ett eller flere legemidler i forbindelse med behandling av lungekreft Antall pasienter Figur 5-1 viser antall pasienter som hadde uttak av minst ett medikament fordelt etter år. Det var en betydelig reduksjon i antall pasienter fra selv om antall nye tilfeller av lungekreft var forholdsvis konstant i perioden. Forklaringen kan muligens være at flere pasienter får sykehusadministrerte legemidler (typisk infusjoner) i stedet for pasientadministrerte (typisk peroral behandling). 18

19 Figur 5-1: Antall pasienter med minimum ett medikamentuttak, Antall pasienter med minimum ett medikamentuttak I gjennomsnitt hadde hver pasient 133 medikamentuttak (median = 100) i perioden Pasienten med flest uttak hadde uttak i løpet av perioden. De fleste pasientene hadde mellom uttak. Figur 5-2 viser antall pasienter fordelt på ulike intervaller av antall medikamentuttak. Som det fremgår av figuren var det over 400 pasienter som hadde mer enn 300 medikamentuttak i løpet av perioden. Reseptregisteret inneholder ikke informasjon om når en diagnose stilles. En betydelig andel av utleveringene har derfor skjedd før lungekreftdiagnosen ble stillet. Figur 5-2: Antall medikamentuttak per pasient Antall medikamentuttak Antall pasienter 19

20 5.1.2 Kjønn pasienter i datasettet var menn (55,4 %), mens var kvinner (44,6 %). Kjønnsfordelingen var relativt stabil gjennom perioden. Dette fremgår av Figur 5-3. Figuren viser kjønnsfordeling for pasienter som hentet ut medikamenter i hvert enkelt år. Gjennomgående for alle årene var at flere menn enn kvinner hentet ut medikamenter. Figur 5-3: Fordeling kjønn per år og totalt, % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Totalt for perioden Menn Kvinner Aldersgruppe De fleste pasientene (2 618 pasienter) var i alderen Kun 5 pasienter var under 34 år. Figur 5-4 gir en oversikt over antall pasienter fordelt etter aldersgrupper. Av figuren ser vi at over 90 prosent av pasientene er født tidligere enn Figur 5-4: Antall pasienter fordelt etter aldersgruppe, Under 34 år år år år år år år 20

21 5.1.4 Helseregion Av de pasientene i datasettet var omtrent 50 prosent registrert med Helse Sør-Øst som helseregion. Figur 5-5 viser antall pasienter fordelt på de ulike helseregionene. Figur 5-5: Antall pasienter etter helseregion*, Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Sør-Øst Helseregion Nord-Norge *En pasient i datasettet var registrert med «ukjent helseregion» 5.2 Kostnader til medikamenter utlevert fra apotek En andel av behandlingskostnadene gjelder medikamenter. Pasienter med lungekreft kan bruke en rekke medikamenter: antineoplastisk behandling, smertestillende, kvalmestillende, beroligende, kvalmestillende, etc. Datasettet inneholder informasjon om utlevering også før pasientene opptrådte med en refusjonskode («diagnose») for lungekreft. Dette betyr at en del av medikamentkostnadene gjelder andre sykdommer enn lungekreft, og at dette er kostnader som hadde påløpt uavhengig av om pasientene har lungekreft eller ikke. Legemiddelkostnadsdata må derfor tolkes med varsomhet Nøkkeltall for medikamentkostnader Datasettet inneholder informasjon om utleveringer av medikamenter fra apotek for over 60 millioner kroner i I løpet av perioden fra 2008 til 2014 ble det utlevert medikamenter til en samlet verdi av 412 millioner kroner. Den gjennomsnittlige medikamentkostnaden per pasient var kroner i 2014 (median = ), mens pasienten med høyest kostnad tok ut medikamenter for kroner. Tabell 11: Nøkkeltall medikamentkostnader, (1000 kroner) Totalt Totale kostnader Per pasient (gjennomsnitt) 9,1 10,9 11,7 14,4 17,5 20,2 28,0 66,8 Per pasient (median) 3,6 4,3 4,7 5,3 7,2 8,8 13,4 40,0 Pasient med høyest kostnad

22 5.2.2 Medikamentkostnader fordelt etter kjønn, alder og helseregion I det følgende har vi fordelt kostandene etter henholdsvis kjønn, alder og helseregion for årene 2012, 2013 og Som det fremgår av Tabell 12 henter kvinner ut medikamenter til en høyere samlet kostnad enn menn, til tross for at det er færre kvinner med lungekreft registret i datasettet. Videre ser vi også at pasienter født mellom 1940 og 1949 har de høyeste medikamentkostnadene. Pasienter i helseregion Sør-Øst henter ut medikamenter til den høyeste kostanden, noe som er naturlig da datasettet inneholder flest pasienter med tilhørighet til denne helseregionen. Tabell 12: Totale medikamentkostnader fordelt etter kjønn og år (1000 kroner) Kjønn Menn Kvinner Tabell 13: Totale medikamentkostnader fordelt etter alder og år (1000 kroner) Alder år år år år år år Under 34 år Tabell 14: Totale medikamentkostnader fordelt etter helseregion og år (1000 kroner) Helseregion Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Sør-Øst Helseregion Nord-Norge Medikamentbruk I Tabell 15 har vi presentert en oversikt over de 20 medikamentene (enkeltvare) som representerte høyest kostnad i løpet av perioden Utleveringer av erlotinib (Tarceva hadde en samlet kostnad på over 80 millioner kroner. Enkeltvaren som ble hentet ut flest ganger (16 525) i perioden var Paralgin forte (tab 400/30mg). 22

23 Tabell 15: Enkeltvarer med høyest kostnad, (NOK) Varenavn Antall utleveringer Medikamentkostnad (NOK) Tarceva tab 150mg Navelbine kaps 30mg Iressa tab 250mg Tarceva tab 100mg Navelbine kaps 20mg Vepesid kaps 50mg XALKORI kaps 250mg Neulasta inj 6mg/spr m/nã lbesk Symbicort Th inh pu 160/4,5mcg Seretide inhpu disku 50/500mcg Spiriva inhpulv 18mcg refill Enbrel inj 50mg/spr Iressa orifarm tab 250mg Zofran tab 8mg Hycamtin kaps 1mg Neulasta inj 6mg/spr Seretide inhpu disku 50/250mcg Tarceva tab 25mg Ondansetron pfizer tab 8mg Klexane inj 80mg/spr

24 5.4 Kreftlegemidler I det følgende vil vi presentere data for undergruppen kreftlegemidler. En liste over de definerte kreftlegemidlene er presentert i Tabell 32 i vedlegg 1. Det presiseres at legemidler gitt i sykehus ikke er inkludert i våre reseptregisterdata med mindre legemiddelet ble utlevert på H-resept. Behandling med legemidler i sykehus (poliklinikk, dagopphold eller døgnopphold) er derimot omtalt under omtalen av NPR-data Pasienter og uttak Totalt tok pasienter ut kreftlegemidler i perioden ( uttak). I gjennomsnitt hadde hver pasient seks uttak (median = 4). Pasienten med flest uttak hadde 78. Antall pasienter og uttak per år er vist i Figur 5-6. Figur 5-6: Antall pasienter og uttak av kreftlegemidler ( ) Antall pasienter Antall uttak De fleste pasientene som gikk på denne typen medikamenter, var mellom år (2604). Dette er illustrert i Figur 5-7. Figur 5-7: Antall pasienter fordelt etter alder ( ) Under 34 år år år år år år år 24

25 Av pasientene som fikk utlevert kreftlegemidler, var flertallet menn (3390 pasienter). Fordelingen mellom menn og kvinner for perioden 2008 til 2014 er vist i Figur 5-8. Pasientene er fordelt etter helseregion i Figur 5-9. Figur 5-8: Antall pasienter som tok ut kreftlegemidler i perioden , fordelt etter kjønn Menn Kvinner Figur 5-9: Antall pasienter som tok ut kreftlegemidler i perioden , fordelt etter helseregion* Helseregion Nord-Norge 731 Helseregion Sør-Øst 2975 Helseregion Midt-Norge 872 Helseregion Vest 1540 *En pasient var registret med ukjent helseregion Kostnader av kreftmedikamenter I det følgende presenterer vi data knyttet til kostnaden for kreftmedikamenter. Grunnlaget for prisene er AUP ekskludert merverdiavgift. Tabell 16 gir en oversikt over nøkkeltall for kostanden av kreftmedikamenter. Som det fremgår av tabellen var legemiddelkostnaden for disse medikamentene over 35 millioner i I gjennomsnitt tok hver pasient ut medikamenter til en verdi av kroner i 2014 ( kr i løpet av perioden). 25

26 Tabell 16: Kostnader av kreftmedikamenter , 1000 kr Totalt Totale kostnader Gj.snitt kostnad per pasient Median kostnad per pasient 3,46 4,43 4,73 4,76 4,74 5,53 5,24 10,26 Pasient med høyeste kost Kostnadene fordelt etter alder og helseregion er vist i Tabell 17 og Tabell 18. Tabell 17: Kostnader kreftlegemidler fordelt etter pasientens alder, 1000 kr år år år år år år Under 34 år Tabell 18: Kostnader for kreftlegemidler fordelt etter pasientens helseregion, 1000 kr Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Sør-Øst Helseregion Nord-Norge Kreftlegemidler med flest uttak og høyest kostnader Med utgangspunkt i datasettet har vi sett på kreftlegemidlene med flest uttak og høyeste kostander. Kreftlegemidlene med flest antall uttak i perioden er vist i Tabell 19. I Tabell 20 har vi presentert kreftlegemidlene med flest antall uttak i Tabell 21 viser de ti kreftlegemidlene med høyest kostand i Tabell 19: Kreftlegemidler med flest uttak i perioden ATC VIRKESTOFF Antall uttak ( ) Kostnad (1000kr) L01CA04 VINORELBINE L01CB01 ETOPOSIDE L01XE03 ERLOTINIB L01XE02 GEFITINIB L03AA13 PEGFILGRASTIM L04AX03 METHOTREXATE L02AE03 GOSERELIN L02BB03 BICALUTAMIDE L01XX17 TOPOTECAN L02AE02 LEUPRORELIN

27 Tabell 20: Kreftlegemidler med flest uttak i 2014 ATC VIRKESTOFF Antall uttak 2014 Kostnad 2014 (1000 kr) L01CA04 VINORELBINE L01CB01 ETOPOSIDE L01XE03 ERLOTINIB L01XE02 GEFITINIB L03AA13 PEGFILGRASTIM L01XE13 AFATINIB L01XE16 CRIZATINIB L04AX03 METHOTREXATE 49 7 L02BG04 LETROZOLE L01XX17 TOPOTECAN Tabell 21: Kreftlegemidler med høyest kostnad i 2014 ATC VIRKESTOFF Kostnad 2014 (1000kr) L01XE03 ERLOTINIB L01CA04 VINORELBINE L01XE02 GEFITINIB L01XE16 CRIZATINIB L01XE13 AFATINIB L03AA13 PEGFILGRASTIM L01CB01 ETOPOSIDE L02BB04 ENZALUTAMIDE 323 L01XE10 EVEROLIMUS 291 L01XE04 SUNITINIB Sovemedisiner, angstlegemidler og smertestillende Lungekreft er en svært alvorlig sykdom med stor belastning for pasient og pårørende. Pasienter med avansert sykdom kan ha mye smerter, og alle kan ha angst og søvnvansker. Et mål på sykdomsbyrden er derfor hvor mange og i hvilken grad pasientene brukte legemidler for angst og søvnvansker. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at pasientene kan ha fått utlevert noe av medikamentene før de fikk lungekreftdiagnosen Pasienter og uttak De fleste pasientene i datasettet fikk utlevert smertestillende legemidler (ATC-gruppe N02) (5 603 pasienter). Antall pasienter som fikk utlevert angstlegemidler (ATC-gruppe N05B) og sovemedisiner (ATC-gruppe N05C) var henholdsvis og

28 Figur 5-10: Antall pasienter og uttak av legemidler i gruppene sovemedisiner, angstlegemidler og smertestillende, Angstlegemidler Sovemedisiner Smertestillende Antall pasienter Antall uttak Pasientene som fikk utlevert disse medikamentene er fordelt etter aldergruppe og helseregion i Figur 5-11 og Figur Figur 5-11: Antall pasienter som fikk utlevert angstlegemidler, sovemedisiner eller smertestillende i perioden , fordelt etter aldersgruppe år år år år år år Under 34 år Angstlegemidler Sovemedisiner Smertestillende 28

29 Figur 5-12: Antall pasienter som fikk utlevert angstlegemidler, sovemedisiner eller smertestillende i perioden , fordelt etter helseregion Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Sør-Øst Helseregion Nord-Norge Angstlegemidler Sovemedisiner Smertestillende Legemiddelkostnader i forbindelse med angstlegemidler, sovemedisiner og smertestillende Nedenfor har vi presentert kostander og antall uttak for angstlegemidler (Tabell 22), sovemedisiner (Tabell 23) og smertestillende (Tabell 24) i 2014, fordelt etter ATC-kode. Tabell 22: Antall uttak av angstlegemidler i perioden og samlede kostnader i 2014 Legemiddelkostnad ATC-kode Antall uttak 2014 N05BA N05BA N05BB N05BE N05BA N05BA N05BA Sum Tabell 23: Antall uttak av sovemedisiner i perioden og samlede kostnader i 2014 ATC-kode Antall uttak Legemiddelkostnad 2014 N05CF N05CF N05CH N05CD N05CD N05CM N05CD N05CM Sum

30 Tabell 24: Antall uttak av smertestillende i perioden og samlede kostnader i 2014 Legemiddelkostnad ATC-kode Antall uttak 2014 N02BE N02AA N02AX N02AA N02AA N02AB N02AE N02AC N02AA N02AB N02CC N02AG N02CC N02AB N02CX N02CC N02AX N02AG N02CA N02BG N02CC N02CX N02BB N02AX N02AA N02CC N02BA N02CC N02BB N02AD Sum Totalt var kostnaden for de tre gruppene omtrent 35 millioner i løpet av perioden fra 2008 til Smertestillende er den gruppen som hadde høyeste kostnader i 2014 (4,6 millioner). Kostnaden for de ulike gruppene for hvert år i perioden 2008 til 2014 er presentert i tabellen under. Tabell 25: Legemiddelkostnader til angstlegemidler, sovemedisiner og smertestillende , 1000kr Angstlegemidler Sovemedisiner Smertestillende Totalt

31 6. Data fra HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) har ansvaret for refusjonsordningen i primærhelsetjenesten. Gjennom dette har HELFO tilgang til data om refusjonskrav fra blant annet allmennleger, fysioterapeuter, tannleger, kiropraktorer, privatpraktiserende spesialister (leger og psykologer) som har med avtale med RHF, diverse laboratorier (private og offentlige klinisk-kjemiske laboratorier, røntgenlaboratorier, patologi-laboratorier, mv.) Inklusjonskriterium og variabler Inklusjonskriteriet for datasettet levert av HELFO var alle behandlingsepisoder som i 2014 var registrert med ICD10-diagnosekode C34 (Ondartet svulst i bronkie og lunge) eller ICPC2-kode R84 (Ondartet svulst i bronkie/lunge). For hver behandlingsepisode mottok vi følgende variabler: Type tjenesteyter (fastlege, legevakt, privat praksis) Anonym pasient-id Diagnosekode R84 (ICPC) eller C34 (ICD10) med underkode Alder (fordelt på 10-års grupper) Kjønn Fylke Pasientens betalte egenandel (NOK) Refusjonsbeløp (NOK) Totalt består datasettet av kontakter fordelt på pasienter. 6.1 Pasienter og kontakter I gjennomsnitt hadde hver pasient 4,8 kontakter (median = 4). Pasienten med flest kontakter hadde 50 kontakter med helsetjenesten, mens pasienter hadde kun én kontakt. Av de pasientene i datasettet var (99,5%) i kontakt med primærhelsetjenesten (fastlege, fastlønnet, legevakt, turnuslege eller legevakt kommunal). Kun 68 pasienter (1,2%) var i kontakt med en privatpraktiserende spesialist. Av kontaktene registret i datasettet var 99,46 prosent primærhelsetjenesten mens 0,54 prosent spesialisthelsetjenesten Kjønn Av pasientene i datasettet var menn og kvinner. Totalt var det registret kontakter for menn og kontakter for kvinner. Begge kjønn hadde i gjennomsnitt 4,8 kontakter per pasient. Figur 6-1: Andel lungekreftpasienter etter kjønn, % 52% Menn Kvinner Kilde: HELFO og Oslo Economics 31

32 6.1.2 Aldersgrupper I Figur 6-2 er antall pasienter i datasettet fordelt på ulike aldersgrupper. Som det fremgår av figuren var de fleste pasientene i alderen år. Svært få pasienter med diagnosen lungekreft var under 40 år. Figur 6-2: Antall pasienter med lungekreft fordelt etter aldersgrupper, Kilde: HELFO og Oslo Economics 6.2 Diagnoser Den hyppigste diagnosen observert i datasettet var R84 - Ondartet svulst i bronkie/lunge. Tabellen under viser en oversikt over hvor mange kontakter som var registrert for de ulike diagnosene. Tabell 26: Pasientkontakter fordelt etter diagnose Kilde: HELFO og Oslo Economics Diagnose Antall kontakter R C C C C

33 6.3 Kostnader i primærhelsetjenesten Totalt mottok legene refusjon fra HELFO for pasienter i av pasientene (51%) betalte en egenandel. Nøkkeltall for kostnader i 2014 er presentert i Tabell 27. Som det fremgår av tabellen utgjorde refusjon omtrent 7,5 millioner kroner i Sammenlignet med kostnadene knyttet til refusjon er egenbetalingen lav. Tabell 27: Nøkkeltall kostnader 2014 Egenbetaling Refusjon Totalt Totale kostnader Per pasient: Gjennomsnittskostnad Median kostnad Per kontakt: Gjennomsnittskostnad Median kostnad Kilde: HELFO og Oslo Economics Tabell 28 og Tabell 29 viser nøkkeltall for henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten i Størstedelen av kostnadene oppsto i primærhelsetjenesten. Tabell 28: Nøkkeltall: Primærhelsetjenesten 2014 Egenbetaling Refusjon Totalt Totale kostnader Per pasient: Gjennomsnittskostnad Median kostnad Per kontakt: Gjennomsnittskostnad Median kostnad Kilde: HELFO og Oslo Economics Tabell 29: Nøkkeltall: Privatpraktiserende spesialister 2014 Egenbetaling Refusjon Totalt Totale kostnader Per kontakt: Gjennomsnittskostnad Median kostnad Kilde: HELFO og Oslo Economics 33