Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av helseforetakene - sammendrag og hovedpunkter

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 2015/ /2015 Saksbehandler: Linn Jonassen Dato: Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av helseforetakene - sammendrag og hovedpunkter Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helse Vest i oppdrag å utforme et innspill på vegne av de fire RHF-ene for å beskrive ventede endringer i kostnader for legemidler i spesialisthelsetjenesten. RHF-ene fremlegger her sine vurderinger av totale legemiddelutgifter i 2016 og Vurderingene er basert på analyser og statistikk, prisinformasjon og faglige vurderinger innhentet fra blant annet Helsedirektoratet, LIS- Legemiddelinnkjøpssamarbeidet, Statens Legemiddelverk, Sykehusapotekene HF og Oslo Economics. Notatet leses i sammenheng med dokumentet «Vedlegg til HOD notat Kostnadsutvikling for legemidler finansiert av helseforetakene» Effekter på legemiddelkostnader i RHF-ene Det forventes at det kommer mange nye legemidler i de nærmeste årene som vil bidra til å øke kostnadene. Nye og bedre legemidler vil erstatte eksisterende legemidler, nye legemidler vil kunne behandle sykdommer det i dag ikke tilbys behandling for og nye legemidler med mindre bivirkninger vil kunne brukes på nye pasientgrupper. Innovasjon vil dermed trolig være den største driveren bak økte kostnader. Samtidig vil befolkningen øke, særlig i gruppen over 70 år. Den samlede befolkningen over 60 år er antatt å stige med 2% årlig i 2016 og En svak norsk krone vil også medføre noe økte kostnader i På den annen side er det å forvente at prisene på en del legemidler vil synke når prisene skal forhandles gjennom LIS/HINAS-anbud i Prisutviklingen på legemidlene er vurdert gruppevis. De kostnadsmessig største legemiddelgruppene er vurdert enkeltvis. Dette gjelder kreftlegemidler, biologiske legemidler mot psoriasis, legemidler mot inflammatorisk ledd- og tarmsykdom («TNFhemmere»), MS-legemidler, LAR-legemidler og legemidler mot hepatitt C. Øvrige legemidler er vurdert i to ulike grupper; andre legemidler som allerede er finansiert av RHF-ene og andre legemidler som helseforetakene overtar finansieringsansvaret for i Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Elektronisk adresse: post@helse-vest.no Besøksadresse: Nådlandskroken Forus Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

2 En stor del av kostnadsøkningene de neste årene antas å komme for kreftlegemidler, ikke minst som følge av at PD-1-hemmere tas i bruk. Det kan muligens komme så mange som nye kreftlegemidler i årene Fem legemidler er allerede godkjent av Beslutningsforum, disse alene vil medføre en estimert merkostnad på nesten 400 mill. i I tillegg er flere dyre medikamenter i «pipeline» og forventes å komme på markedet i 2016 og Bedre legemidler med mindre bivirkninger forventes å gjøre det mulig å behandle flere pasientgrupper og over lengre tid. I 2015 steg kostnadene til kreftlegemidler med 12%, og vi antar at den årlige veksten vil være så høy som 30% både i 2016 og Dette innebærer at kostnadene anslås å øke fra mill. kroner i 2015 til mill. kroner i Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvor fort det kommer endringer i klinisk praksis og størrelsen på denne kostnadsveksten. Finansieringsansvaret for hepatitt C-legemidler vil bli overført til RHF-ene fra og med Det har kommet og vil komme flere nye legemidler med kortere behandlingstid, bedre effekt og mindre bivirkninger. Mange pasienter som tidligere ikke har hatt et godt tilbud, vil kunne komme på behandling. Dette vil potensielt medføre store kostnadsøkninger de nærmeste årene. Anbudsrunder og forhandlinger med flere ulike produsenter vil trolig kunne gi reduserte priser. I 2015 er de samlede kostnadene økt til 550 mill. kroner, grunnet de nye DAA-legemidlene (direktevirkende antivirale legemidler). Legemiddelverket har modellert scenarier med svært stor spredning i anslagene, avhengig av utbredelse og pris. Forbruket i 2016 og 2017 vil avhenge av hvilke behandlingsretningslinjer som legges til grunn for bruk av de nye hepatitt C legemidlene. Dagens retningslinjer tilsier behandling bare av pasienter med mer fremskredet leversykdom. Det er ambisjon om å videreføre disse retningslinjene i 2016, men det kan i praksis bli vanskelig å nekte de mange pasientene med mild leversykdom behandling, når pasienter og leger vet at det finnes en effektiv behandling som kurerer sykdommen som ubehandlet gradvis forverres. Med en konservativ bruk antas kostnadene i 2016 til å bli mill kroner, mens kostnadene kan bli 1700 mill kroner dersom retningslinjer anbefaler økt bruk av DAA. Disse prognosene er som beskrevet over svært usikre. Kostnadene til biologiske legemidler mot psoriasis og inflammatorisk ledd- og tarmsykdom («TNF-hemmere») har økt med 1% fra 2014 til 2015, med totale kostnader på mill. kroner i Den lave veksten skyldes lavere priser, ikke lavere pasientantall, og vi forventer at prisene vil synke noe videre gjennom anbudsrunder og forhandlinger med produsentene. Over tid vil flere biosimilars også for de pasientadministrerte legemidlene gi en vesentlig kostnadsreduksjon. Vi anslår en kostnadsvekst på TNF-hemmende legemidler på 1% i 2016 og en kostnadsreduksjon på 3% i Vi forventer en sterk kostnadsøkning på MS-legemidler. Kostnadene var 760 mill. kroner i 2015, en 22% økning fra året før. 3 nye legemidler er godkjent av Beslutningsforum i 2015 og flere nye er i «pipeline», noe som vil resultere i økende kostnader. Antallet pasienter er trolig relativt konstant, men flere kan bli satt på behandling, særlig dersom det kommer en effektiv behandling for de progressive MS-formene. Basert på historisk høy kostnadsutvikling på MS-området og spesifikk kunnskap om nye legemidler som kommer i 2016 antar vi en 15% økning av kostnadene i 2016, som innebærer en total kostnad på 875 mill. kroner. I 2017 forventer vi noe færre nye legemidler på markedet og dermed liten eller ingen vekst i kostnadene. Side 2 av 5

3 LAR-medikamenter utgjorde kostnader på 215 mill. kroner i 2015, en økning på 11% fra året før. I prognosen for 2016 og 2017 har vi lagt til grunn at den prosentvise veksten vil tilsvare den gjennomsnittlige prosentveksten de siste tre år. Dette gir estimert kostnadsvekst på 5% i 2016, til 226 mill. kroner, og 6% i 2017, til 240 mill. kroner. Andre legemidler som allerede finansieres av RHF-ene utgjør en total kostnad på mill. kroner i Kostnadene har steget med 7% fra året før. I denne gruppen har vi ikke indikasjoner som tilsier store absolutte endringer i kostnadene fremover, annet enn generell befolkningsvekst og aldring som medfører en stabil økning i pasientgrunnlaget. Prognosene for denne store legemiddelgruppen har vi derfor basert på gjennomsnittlig historisk vekst de siste tre årene. Dette innebærer en 6% økning i 2016, til mill. kroner, og en 7% økning i 2017, til mill. kroner. Fra 2016 overtar RHF-ene finansieringsansvaret for blant annet legemidler til behandling av hepatitt C (omtalt over), veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler og anemilegemidler. Dette er kostbare legemidler, men med relativt få brukere. Det er flere legemidler innenfor disse terapiområdene som kan erstatte hverandre i bruk, slik at det er mulig å dra nytte av priskonkurranse. En overføring av finansieringsansvaret til sykehusene vil derfor gjøre det mulig å oppnå rabatter gjennom anbudsprosesser. Anslaget er i overkant av 600 mill. kroner i tillegg til legemidler til bruk ved Hepatitt C omtalt over. Samlet anslås legemiddelkostnaden i RHF-ene å øke med 50%. Kostnadsvekst innen kreftområdet og overføring av finansieringsansvaret for nye legemidler som hepatitt C er hovedårsaken til denne økningen. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til anslagene og at retningslinjer for behandlingspraksis kan bidra til å regulere kostnadsveksten. Historisk utvikling ( ) og prognose ( ), mill. kroner. Usikre anslag Kreft TNF MS LAR Annet Overføres 2016* Hepatitt C Sum * Legemidler hvor finansieringsansvaret overføres RHF i 2016 utover hepatitt C Kilde: Sykehusapotekenes Legemiddelstatistikk (SLS) og beregninger av Oslo Economics Effekt på andre kostnader i helsetjenesten Mer omfattende bruk av legemidler betyr flere besøk ved poliklinikk og innleggelser for kontroll og behandling. En del nye legemidler gis ved infusjon hvilket krever besøk ved poliklinikk. Alle nye legemidler med dokumentert effekt på sykdommen krever kontroll av behandlingseffekt i form av CT, MR, klinisk-kjemiske prøver, med videre. Dette betyr i Side 3 av 5

4 praksis at de nye legemidlene generer «følgekostnader». Tall fra NPR viser markert vekst i foretakenes kostnader til kreftbehandling. Mens somatiske sykehus hadde en vekst basert på DRG-refusjoner på ca. 3% i perioden , økte kreftkostnadene med ca. 11%. Det var særlig poliklinikk-kostnadene som økte sterkt. Tilsvarende forventes det en vekst i oppfølgingskostnadene for hepatitt C-pasienter. Kortere liggetid og dagbehandling er eksempler på endringer i praksis som gir lavere kostnader for enkeltpasienten. Mens intravenøse infusjoner innebærer poliklinisk behandling, kan peroral behandling og subkutane injeksjoner administreres av pasienten selv. Erfaringen her er blandet. Fordi Remicade (infusjonspreparat) har blitt anbefalt TNFhemmer, har antall polikliniske infusjoner økt innenfor revma- og gastroområdet. Mange av de nye kreftlegemidlenes gis peroralt eller som subkutan injeksjon, men noen gis ved infusjon. NPR-tallene viser imidlertid en tydelig økning i antall polikliniske konsultasjoner for kreft, trolig fordi flere pasienter behandles enn tidligere, og behandles lengre enn tidligere. Kvalme- og symptomdempende medikamenter har dramatisk redusert akutte bivirkninger av cytostatikabehandling, slik at det som før krevde innleggelse kan gis poliklinisk eller som dagbehandling. Svært mye av denne gevinsten allerede tatt ut. Overgang fra cellegift (cytostatika) til andre typer kreftlegemidler med andre virkningsmekanismer, gir mindre bivirkninger. Det betyr mindre bruk av legemidler for bivirkninger (kvalmestillende, etc.). Den kostnadsmessige betydning av dette er imidlertid beskjeden sammenlignet med merkostnaden ved overgang til nye kreftlegemidler. Persontilpasset medisin (PM) konsekvenser ved innføring. Helsedirektoratet utreder nå implementering av PM i helsetjenesten på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. En viktig komponent i denne utvikling er bruk av omfattende genanalyser av normalt vev, tumorvev eller mikroorganismer for å kunne målrette og skreddersy diagnostikk og behandling for den enkelte pasient. En annen komponent er en økt bruk av PET/CT (Evt. PET/MR) for samme formål. Innføringen av ulike typer genetiske storskalaanalyser, inkludert brede genomanalyser, krever ny kompetanse og infrastruktur i helsetjenesten. Internasjonal er det størst aktivitet innen arvelige enkeltgensykdommer, kreft og infeksjonssykdommer. Mesteparten av aktiviteten innen PM i Norge i dag er finansiert gjennom forskningsprosjekter. Genetiske analyser er kostnadskrevende (totalpris for eksomsekvensering for kreftpasienter er per i dag i størrelsesorden NOK pr pasient med tilstrekkelig dekning for kreftvevsanalyse + normal DNA; for helgenomanalyser vil prisene være vesentlig høyere). Slike analyser inngår allerede i noen grad i ordinær pasientbehandling innen medisinsk genetikk, og vil også inngå i fremtidige pasientforløp innen kreftfeltet for å sikre målrettet behandling. Dette vil innebære betydelige kostnader for RHFene. Side 4 av 5

5 Fordelene ved PM er mange: Brede genomanalyser bidrar til en sikrere og raskere diagnose innen sjeldne, arvelige sykdommer. Innenfor kreftområdet vil treffsikkerheten av diagnostikk og behandling føre til at pasienter raskere får den behandling som for dem er optimal, og like viktig unngår å få uvirksom behandling som fortsatt vil ha betydelige bivirkninger og risiko for langsiktig skade. Raskere og mer presis genetisk diagnostikk av mikrober vil kunne målrette valg av legemidler ved infeksjoner. Dette vil ikke bare være en fordel for den enkelte pasient, men vil kunne redusere resistensutvikling. Konsekvenser: Både innenfor infeksjonsmedisin og særlig ved kreftbehandling vil PM kunne redusere medikamentbruk over tid. Samtidig vil man innenfor kreftområdet med dette få et mer gunstig kost/nytteforhold for kostbare medikamenter. Sannsynligvis vil imidlertid farmasøytisk industri ta dette inn i sin prising av medikamenter. Dess mer kostbar behandlingen er økonomisk eller i form av bivirkninger og potensielle skader, dess mer kostnadseffektivt blir det å bruke kostbar diagnostikk for å målrette behandling, inkludert responsevaluering under pågående behandling. Man må derfor påregne en gradvis, men rask utvikling (fra dags dato og i en periode på 3-5 år) av følgekostnader for å kunne optimalisere bruk av kostbare medikamenter, der dette ikke avspeiles ved kun å se på legemiddelkostnader. På vegne av administrerende direktør i de fire regionale helseforetakene. Vennlig hilsen Herlof Nilssen administrerende direktør All elektronisk post til Helse Vest skal sendes til postmottak: post@helse-vest.no Side 5 av 5