Møteinnkalling. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Råkvåg aldershjem Personalrom Møtedato: Tid: 09:00 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Råkvåg aldershjem Personalrom Møtedato: Tid: 09:00 14:00 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Odd - Arne Sakseid Leder RI-KRF Randi Kvitland Brødreskift Nestleder RI-SP Harald Fagervold Medlem RI-PP Karl Idar Frengen Medlem RI-HØ Gerd Janne Husby Medlem RI-AP TID TYPE SAK TEMA GJESTER MERKNAD 09:00 Åpning v/leder 09:05 PS Demensplan 09:15 PS Tilstandsrapport helse og omsorg :00 Pause 10:10 DS Evaluering av endret boform Råkvåg aldershjem Soneleder Stjørna, hovedverneombud 10:30 PS Bestillerbrev Fosen barneverntjeneste 10:45 Info Rusmiddelpolitisk handlingsplan 11:00 DS Økonomi helse og omsorg Økonomisjef 12:00 Rådmannens info Stadsbygd omsorgssenter Boligpolitisk handlingsplan Kommunesammenslåing Integrering flyktninger Søknad om tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. -1-

2 12:20 Eventuelt 12:30 Omvisning Soneleder 13:00 Middag/lunsj -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling i Hovedutvalget for omsorg i Rissa PS 3/16 Demensplan Rissa kommune PS 4/16 PS 5/16 DR 1/16 Tilstandsrapport Helse- og omsorgssektoren i Rissa Revidert samarbeidsavtale Fosen barneverntjenester - Forslag til internkontrollsystem Drøftingssaker til behandling i HOM Evaluering av Råkvåg aldershjem -3-

4 -4-

5 SakertilbehandlingiHovedutvalgetforomsorgiRissa -5-

6 SakertilbehandlingiHovedutvalgetforomsorgiRissa -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: F03 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen DEMENSPLAN RISSA KOMMUNE Vedlegg 1 Demensplan Rissa kommune Høringssvar fra Tannhelsetjenesten i Rissa 3 Høringssvar fra R Berget Sakens bakgrunn og innhold: Demenssykdommene er pr i dag den største sykdomsgruppen i omsorgstjenesten, og samfunnsutgiftene knyttet til disse sykdommene er store og utfordrende. Det er på nasjonalt nivå lagt føringer, via demensplanen 2015: «Den gode dagen», der formålet er å utvikle mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunetjeneste og spesialisthelsetjeneste, for å få til mer effektive, sammenhengende og forutsigbare behandlingsforløp for den enkelte bruker med demens. For å oppnå dette, anbefales det at alle kommuner oppretter eget demensteam. Rissa kommune har, på bakgrunn av disse anbefalingene, etablert et tverrfaglig demensteam, bestående av sykepleier (koordinator), hjelpepleier, ergoterapeut, koordinerende sykehjemslege og aktivitør. Demensteamet trer formelt i kraft fra , men det ble i vår nedsatt en arbeidsgruppe på tre personer fra teamet, og de har utarbeidet rutiner for demensteamet, i tillegg til vedlagte demensplan. Demensplan inneholder relevant informasjon knyttet til demens, samt en tiltaksplan for perioden. Planen ble behandlet i Hovedutvalg for helse og omsorg (HOM) og det ble vedtatt å sende planen ut på høring med frist Det kom to høringsuttalelser, se vedlegg. Demensplanen ble i tillegg drøftet i Rissa Eldreråd Rådmannens innstilling: 1. Demensplan , som forelagt, vedtas. -7-

8 -8-

9 Demensplan Illustrasjonsfoto Colourbox - 9 -

10 Rissa kommune Helse- og omsorgstjenesten INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn og målsetting Arbeid med demensplan Videre arbeid med demensplan FAKTA OM DEMENS Sykdomsforløpet ved demens Forekomst av demens RISSA DEMENSTEAM Organisering av demensteamet Oppgaver Utredning og diagnostisering BOLIGTILBUD OG DAGAKTIVITET Hjemmeboende personer med demens Omsorgsboliger for personer med demens Sykehjem for personer med demens Dagaktivitetstilbud VELFERDSTEKNOLOGI YNGRE PERSONER MED DEMENS PÅRØRENDE TIL PERSONER MED DEMENS MEDARBEIDERNES KOMPETANSE Demensnettverk TILTAKSPLAN Litteraturliste

11 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og målsetting Demenssykdommene er den største sykdomsgruppen i omsorgstjenesten (Sosial- og helsedirektoratet, Den Gode Dagen, 2007). Samfunnsutgiftene i forbindelse med demenssykdommene er store og utfordrende, og man regner med at de årlige kostnadene i Norge i år 2020 vil være rundt 18 milliarder kroner (Ibid, 2007). Demensplan 2015 Den gode dagen er en delplan under St.meld.25 (Helse- og omsorgsdepartementet, ) og er den første helhetlige planen for norsk demensomsorg. Målet for demensplan 2015 er at personer med demens skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen til tross for den alvorlige sykdommen som de er rammet av. Regjeringen fremhever i St.meld. 25 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2006), at god demensomsorg som regel betyr gode omsorgstjenester for alle brukere. Det skal derfor ikke utvikles en særomsorg for personer med demens, men noe som inngår i det helhetlige omsorgstilbudet i kommunene (Ibid, 2006). På nasjonalt plan er det lagt føringer beskrevet i demensplanen 2015 «Den Gode Dagen». Når den er gjennomført, skal det være utviklet et mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunetjeneste og spesialisthelsetjenesten for å få til mer effektive, sammenhengende og forutsigbare behandlingsforløp for den enkelte bruker med demens (Sosial- og helsedirektoratet, Den Gode Dagen, 2007). Det anbefales opprettelse av kommunale eller interkommunale demensteam (Ibid, 2007). Rissa Kommune har ut fra disse føringene opprettet et eget tverrfaglig demensteam, og teamet har fått i oppgave å utarbeide demensplan for kommunen. Planen vil være førende for kommunens mål og arbeid overfor personer med demens og deres pårørende. Innholdsmessig bygger demensplanen på føringer og faglige anbefalinger som er gitt i den nasjonale demensplan 2015, Den gode dagen. Lokale tiltak settes inn i faglig anbefalt retning, med fokus på tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenestetilbud. Det vil si mer systematisk utredning og kartlegging av behov for hjelpetiltak, samarbeid med pårørende og at flere hjelpes til å bo lengst mulig i eget hjem. Målet for helse og omsorgstjenesten i Rissa Kommune er å gi aktiv omsorg i samråd med bruker og pårørende, styrke den enkeltes ressurser best mulig, bidra med nødvendige tilpasninger og være åpne for nyvinninger (for eksempel velferdsteknologi og gode tips fra bruker og medarbeidere). For personer med demens er det særlig viktig å ha blikk for ressurser som finnes rundt brukeren, i familien og nærmiljøet, og samhandle med disse. Mål for demensomsorgen i Rissa Kommune: Personer med mistanke om demens blir utredet, både med tanke på diagnose og hjelpetiltak. Personer med demens får et helhetlig tilbud tilpasset individuelle behov til rett tid. Gi pårørende til personer med demens kunnskap om demenssykdom og opplevelse av et fungerende støtteapparat. Rissa Kommune har utarbeidet en oversiktlig demensplan for å sikre sammenheng og styring av demensomsorgen i kommunen

12 1.2 Arbeid med demensplan Arbeidsgruppa har bestått av: - Bente Vårum, sykepleier og koordinator Demensteam - Stine Kobberrød, ergoterapeut Demensteam - Unni Johansen, hjelpepleier Demensteam Styringsgruppe har bestått av: - Helse og omsorgssjef, enhetsleder helse, enhetsleder omsorg og koordinerende sykehjemslege. Det er innhentet informasjon fra andre aktører i helse og omsorgstjenesten. For å ivareta brukermedvirkning i arbeidet med planen har pårørende fått komme med tilbakemeldinger og innspill. 1.3 Videre arbeid med demensplan Demensplan skal først behandles i Hovedutvalget for helse og omsorg, november Den sendes deretter ut på høring, før den endelige behandlingen skjer i kommunestyret. 2 FAKTA OM DEMENS Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder, og kjennetegnes ved kognitiv svikt i form av hukommelsesproblemer, orienteringsevne, planleggingsevne, språkvansker og sviktende evne til å utføre dagliglivets aktiviteter og endringer i sosial væremåte. Den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom, over halvparten av de som rammes av demens har Alzheimers sykdom. Andre demenssykdommer er: vaskulær demens, frontallappdemens og demens med lewy-legemer. Ofte ser man en blanding av de ulike demenstypene. Per i dag finnes det ingen medisiner som kan kurere sykdommen, men det finnes medisiner som kan dempe symptomene for den enkelte. I de fleste tilfellene utvikler demenssykdommen seg over en tiårsperiode. Noen kan oppleve raskere progresjon mens noen har langsommere progresjon (ABC Demensomsorg, perm 1,Utgave 6, 2014). 2.1 Sykdomsforløpet ved demens Demenssykdommen kommer snikende og utvikler seg gradvis. I begynnelsen er symptomene knapt merkbare og personene har fortsatt ressurser til å dekke over den begynnende svikten. Etter hvert blir symptomene flere og tydeligere. Bergers skala deler demensforløpet inn i 6 trinn

13 Figur: Berger skala. Omsorgstrappen viser utvikling av tjenester ved Alzheimers sykdom i en års periode. Trinn 1: Trinn 2: Trinn 3: Trinn 4: Trinn 5: Trinn 6: Personen klarer seg selv, men er mer glemsom og avbryter ofte aktiviteter i dagliglivet. Personen kan utføre vanlige dagligdagse aktiviteter, men blir ofte forvirret. Personen kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemene er store. Pasienten trenger påminnelse og er ofte initiativløs. Personen har handlingssvikt og språkvansker. Personen klarer ikke å kommunisere verbalt på en meningsfull måte. Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt, og personen må derfor ofte sitte i en stol eller ligge til sengs. (ABC Demensomsorg, perm 1,Utgave 6, 2014). Gode tjenester for personer med demens er individuelt tilpasset i den fasen som sykdomsutviklingen personen befinner seg i. Prinsippene for gode tjenester er å bygge tilbudet rundt vedkommendes egne funksjoner slik at det gir størst mulig grad av egen mestring. 2.2 Forekomst av demens Det finnes ca personer med demens i Norge i dag. Antallet kommer å øke i årene som kommer fordi antall personer over 80 år vil øke betydelig (ABC Demensomsorg, perm 1,Utgave 6, 2014). Det anslås at tallet vil stige til ca i Sosial- og helsedirektoratets rapport; Glemsk, men ikke glemt! (2007) påpeker at om lag av disse bor i et eget hjem. Insidensen er ca hvert år (Ibid, 2007). Forekomsten av demens i aldersgruppen år er 0,9 %, stigende til 17,6 % i aldersgruppen år, og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom (Demensplan 2015, Den Gode Dagen, 2007). Tallene baserer seg på de som har en diagnose, men en kan regne med at det er store «mørketall»

14 I Rissa Kommune bodde det i personer i aldersgruppen år. Det er forventet en økning på 30 % (213) frem mot år I aldersgruppen år bodde det i personer. Denne gruppen er forventet å øke med 58 % (168 personer) frem til 2038 (Framtidas Helse- og omsorg, 2013). Dette gir oss en god grunn til å anta at forekomsten av demens i kommunen vil øke betraktelig. Det finnes ikke gode nok statistikker i kommunen, men ut fra omsorgstjenestens dokumentasjonsprogram PROFIL har 50 personer diagnosen demens (ICPC- Kode P70). Det må presiseres at disse personene mottar en eller annen for form tjeneste fra kommunen. Det vil si at det antas at det er mange flere som kan ha diagnosen demens, men som foreløpig ikke har noe hjelpetiltak fra kommunen. 3 RISSA DEMENSTEAM Personer med demens har sammensatte behov og tjenestene bør derfor tilpasses individuelt. Rissa Kommune har opprettet et demensteam som skal bistå fastlege med utredning, planlegging, igangsetting av hjelpetiltak, og oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Utredningene bør gjennomføres så tidlig som mulig for å kunne gi rett behandling og oppfølging. Etter anbefalinger fra Aldring og Helse i «Etablering og drift av demensteam» 2011, er Rissa Demensteam et tverrfaglig sammensatt team som er en egen enhet underlagt helse og omsorgstjenesten. Medlemmene består av: Sykepleier Hjelpepleier Ergoterapeut Koordinerende sykehjemslege Aktivitør Demensteam som organisasjonsform legger til rette for at et fast personell får ansvaret for å drive demensutredning og dermed blir det kontinuitet i arbeidet. Det skal være et lavterskeltilbud og demensteamet skal være tilgjengelige for vedkommende og pårørende under sykdommens forløp. Fastlegene har ansvaret for den medisinske utredningen og diagnostisering, mens sykepleier, ergoterapeut eller hjelpepleier kartlegger personen med demens i sitt eget hjem og har samtale med pårørende (komparent). Koordinerende sykehjemslege har i oppgave å være faglig veileder for demensteamet i utredning og oppfølging av demente. Han skal også være et bindeledd mellom demensteamet og fastlegene, og være en pådriver for fastlegene for å sikre økt utredning av demente i kommunen. Demensteamet vil samarbeide med personen med demens og pårørende om hjelpebehovet og planlegging av tiltak. I følge retningslinjer fra Sosial og Helsedirektoratet (2007) skal demensteamet: Bistå fastlegene med utredningsarbeidet som grunnlag for diagnostisering. Utarbeide oppfølgingstiltak særlig for hjemmeboende personer med demens. Bistå i vedtaksprosessen med vurdering av behov og tildeling av tjenester

15 Bidra med undervisning og veiledning av personell og pårørende (Sosial og Helsedirektoratet, Den Gode Dagen, 2007). 3.1 Organisering av demensteamet Hvordan kommunen velger å organisere demensteamet avhenger av hvilke ansvarsområder teamet skal ha, og arbeidstyngde avdekkes etter hvert som teamet kommer i gang. Demensteamet skal være politisk forankret og budsjetteres under helse- og omsorgstjenesten per i dag. Teamet har vært på studietur til Malvik kommune for å tilegne kunnskap og erfaringer angående etablering og drift av demensteam. For å gi kontinuitet, holde seg faglig oppdatert og være lett tilgjengelig ble det konkludert med at teamet bør ha en fast møtedag pr. uke. Den dagen skal hjemmebesøk utføres og nye besøk planlegges. Det foreslås at Rissa kommune oppretter fire nye stillinger på til sammen 65 %. Fordelingen skal være slik: Koordinator/sykepleier 20 %, ergoterapeut 20 %, hjelpepleier 20 % og lege 10 %. Demensteamet må ha ett nært samarbeid med forvaltningskontoret og fastlegene. Demensteamet har koordinator som er leder for demensteamet og har det overordnede ansvaret for at demensteamets oppgaver blir gjennomført. Koordinatoren skal ha oversikt og fordele ansvaret for de utredninger og oppfølginger som teamet utfører (Aldring og Helse, «Etablering og drift av demensteam», 2011). 3.2 Oppgaver Planlagte oppgaver for demensteamet: Kartlegging og utredning ved mistanke om demens. Oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Bistå med anbefalinger om hjelpetiltak, hjelpemidler og velferdsteknologi. Være en pådriver for demensomsorgen i kommunen. Bidra med veiledning og undervisning til pårørende og ansatte Organisere og holde informasjonsmøter i kommunen. Organisere og holde pårørendeskole hvert 2. år. Opparbeide og vedlikeholde et tverrfaglig samarbeid med samarbeidspartnere (legekontor, Hjemmetjenesten, hjemmehjelp, forvaltningskontor, spesialisthelsetjenesten, Ergo-fysio- og kjøkken, dagaktivitetssenter, sykehjem). Kartlegging, utredning og oppfølging skal foregå hjemme hos brukeren. Det skal alltid være to fra demensteamet som foretar hjemmebesøk. En har samtale med personen med demens, mens den andre samler inn opplysninger fra pårørende. Utredningsverktøyet fra Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse skal benyttes i sin helhet. I etterkant av hjemmebesøk skal det skrives en rapport, denne og resultatene fra kartleggingen skal overleveres fastlegene som deretter gjør sine utredninger, stiller diagnose og informerer pasienten om denne. Når det foreligger en demensdiagnose forespør fastlege pasient og evt. pårørende om det ønskes videre oppfølging fra demensteamet. Når personer med demens får langtidsplass på sykehjem/eldresenter blir de videre fulgt opp på avdelingen der kommer. 3.3 Utredning og diagnostisering Demensutredning er en forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling og omsorg (Sosial og helsedirektoratet, Den Gode Dagen, 2007). Demensutredningen innhenter informasjon om personen 7-15-

16 med demens sitt hjelpebehov og pårørendes behov. Utredningen skal føre til at aktuelle hjelpetiltak til personen med demens og pårørende vurderes og igangsettes. Ansvaret for utredning og diagnostisering ligger på kommunehelsetjenesten og det henvises til spesialisthelsetjenesten hvis saken er komplisert. 4 BOLIGTILBUD OG DAGAKTIVITET Optimale rammebetingelser i tilrettelagte boliger for personer med demens er små bogrupper i et oversiktlig miljø med relativt få beboere (seks-åtte) og et stabilt personale med nødvendig kompetanse (Demensplan 2015 den gode dagen, 2007). 4.1 Hjemmeboende personer med demens I Rissa Kommune er det flere hjemmeboende personer med demens. Det er et mål at alle disse skal kunne gis muligheten til å kunne bo hjemme så lenge som mulig med tilrettelagte tjenester. Hjemmesykepleien er en av disse tjenestene, og det er viktig å få de inn så tidlig som mulig. Stabilitet og forutsigbarhet er viktig. Det optimale er at det organiseres en mindre pleiegruppe slik at personene med demens får få personer å forholde seg til. Per dags dato er det ikke organisert en slik gruppe i hjemmebasert omsorg. 4.2 Omsorgsboliger for personer med demens Per i dag har Rissa Kommune flere omsorgsboliger i Kommunen, der variasjon av tilretteleggelse til demente er variert. Mange boliger er gamle, og lite tilrettelagt. Det må satses på nybygg og rehabilitering av gamle boliger for å bedre boforholdene til demente. Avdeling Lindegaard på Rissa Helsetun har potensiale til å brukes til personer med demens, da boligene er godt tilrettelagt i små enheter med fellesareal og kjøkken tilknyttet boligene. Det er planlagt bygging av 35 nye omsorgsboliger på Stadsbygd der demensvennlige omgivelser bør settes i fokus før byggestart. 4.3 Sykehjem for personer med demens Nesten 80 % av beboerne i sykehjem har en demensdiagnose. I dag har Rissa kommune et sykehjem og to eldresenter. Ved Rissa Sykehjem er det en skjermet avdeling med 8 pasientrom. Personer med demens har behov for oversiktlige og forutsigbarhet i hverdagen, og har behov for mindre enheter. Eldresentrene og deler av sykehjemmet er per i dag ikke like godt tilrettelagt som boplass for personer med demens og det bør derfor gjøres utbedringer/utbygging for å kunne dekke disse behovene til demente i fremtiden. I følge demensplan 2015: Den gode dagen er små bofelleskap og avdelinger med tilgang til gode uteareal bedre enn tradisjonelle sykehjem i flere etasjer med lange korridorer og store avdelinger. 4.4 Dagaktivitetstilbud Regjeringen legger vekt på dagtilbud og tilrettelagte aktiviteter som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud for personer med demens. Dagtilbudet er av mange omtalt som det manglende mellomledd i omsorgskjeden (Demensplan 2015 den gode dagen, 2007). Aktivitetstilbudet skal være et tilbud som skal aktivisere og stimulere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. Det kan samtidig avlaste de nærmeste for omsorgsoppgaver på dagtid, og 8-16-

17 bidra til at familie og ektefelle kan klare å stå i en krevende omsorgssituasjon (Demensplan 2015 den gode dagen, 2007). Rissa Kommune har etablert og driftet dagsenter for demente siden Dagsenteret drives i dag under Rissa Omsorgssone, og er lokalisert på Rissa Helsetun. Dagsenteret er åpent hverdager fra og har 3 aktivitører fast ansatt. For å kunne få tilbud om denne tjenesten kreves det at pasienten har en demensdiagnose. 5 VELFERDSTEKNOLOGI «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne» (NOU 2011: 11 «Innovasjon i omsorg»). For at Rissa Kommune skal kunne møte fremtidens utfordringer, er det helt nødvendig med en satsning på velferdsteknologi i omsorgstjenesten. Dette bør tas med i byggingen av de nye omsorgsboligene i Stadsbygd (eks. smartdører). I følge husbanken må omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd være tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons og varslingssystem og annen velferdsteknologi. Dette vil bidra til at fremtidens boliger kan benytte velferdsteknologi og smarthusløsninger for å øke den enkeltes brukers mestring og funksjonsevne, sikkerhet og kommunikasjonsmuligheter (NOU 2011: 11 «Innovasjon i omsorg»). Rissa Kommuner ble i 2014 invitert med i et læringsnettverk om velferdsteknologi. Her har Rissa Kommune valgt å satse på GPS sporing av personer med kognitiv svikt. Det er nå besluttet at det skal kjøpes inn 3 stykk GPS til utprøving i en periode. Per i dag er det ikke utarbeidet noen driftsplaner i forhold til dette, men det er under utarbeiding. 6 YNGRE PERSONER MED DEMENS Personer med demens som er under 65 år kalles ``yngre`` demente, enkelte former for demens forekommer hos personer helt ned i 30 års alder. De fleste av de som rammes i ung alder er fortsatt i jobb, og har en forsørgerrolle. Det er viktig at hjelpetiltak blir satt i verk, både for den som rammes og pårørende, så raskt som mulig slik at de kan bo hjemme så lenge som mulig. Yngre personer er ofte i fysisk bedre form og har andre hjelpebehov enn eldre som rammes av demens. De har ofte ett større nettverk rundt seg (arbeidskolleger, venner, familie) som må opprettholdes og ivaretas. Yngre personer med mistanke om demens skal utredes i spesialisthelsetjenesten. Diagnosen er ofte vanskeligere å stille fordi demens er langt sjeldnere hos personer under pensjonsalder, og fordi det er flere mulige årsaker til demens hos yngre (ABC Demensomsorg, perm 1.Utgave 6, 2014). 7 PÅRØRENDE TIL PERSONER MED DEMENS Demenssykdommer påvirker ikke bare den syke men også i stor grad pårørende. Å være familieomsorgsgiver for en person med demens øker risikoen for helseproblemer. Informasjon og støtte er av stor betydning for at personer med demens og deres pårørende skal få den hjelpen de 9-17-

18 trenger og oppleve trygghet i hverdagen. Det er viktig at demensteamet er lett tilgjengelig for pårørende på telefon og epost da det kan gi økt trygghet og ha ett sted å henvende seg til, som allerede er kjent med deres situasjon (Aldring og Helse, «Etablering og drift av demensteam», 2011). Ansatte i Rissa Demensteam ønsker å sette fokus på informasjon og veiledning hos pårørende ved å arrangere pårørendeskole annen hvert år med oppstart Det er et mål å få mer åpenhet om sykdommen og få bedre tilgang til og spredning av informasjon i kommunen. 8 MEDARBEIDERNES KOMPETANSE Det er av stor betydning for kvaliteten på tjenesten at medarbeiderne får økt kompetanse om demenssykdommer. Etisk kompetanse og fokus på brukerens verdighet og autonomi bør være en del av hjelperens faglig kompetanse i møte med brukeren. Det er viktig at Rissa Kommune satser på fagutvikling og videreutdanning av sine ansatte for å møte fremtidens utfordringer innen helse og omsorg. Gjennom stortingsmelding nr.25 ( ) ble en ny kompetanse- og rekrutteringsplan; Kompetanseløftet 2015 presentert. Denne planen skal sikre god rekruttering, høy kompetanse og stabil bemanning i omsorgssektoren. Seksjon for Helse og omsorg har mange engasjerte medarbeidere, og per i dag er det 7 ansatte som har startet og flere som ønsker å starte med ABC Demensomsorg i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Det anbefales at dette kurset gjennomføres i flere runder slik at flere ansatte kan delta for å få økt grunnleggende kunnskap om demens. Demensomsorgens ABC er en intern opplæring som varer i ca. 2-3 år. Ansatte blir delt i grupper, fortrinnsvis på tvers av avdelinger og faggrupper, og arbeider med fagstoff. De får utdelt tre permer med hefter om ulike relevante temaer. I tillegg til gruppearbeid er det to fagdager pr år. Ved å satse på fagutvikling innen dette fagområdet vil ansatte i kommunen være mer faglig oppdatert til å møte framtidas utfordringer innen demensomsorg. Rissa helse og omsorgstjeneste skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten, og følge med på relevant kunnskap blant annet gjennom nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Demensteamet kan brukes som en rådgivende ressurs for personalet i omsorgstjenesten. 8.1 Demensnettverk Rissa kommune har akkurat blitt med i interkommunalt demensnettverk koblet opp i mot alle kommuner på Fosen og i tillegg tilknyttet årlige fagdager arrangert av St.Olav. Medlemmene i demensteamnettverket møtes for faglig påfyll og erfaringsutveksling. Demensteamene har også et påbegynnende samarbeid med Fosen Demensforening. 9 TILTAKSPLAN Demensteamet skal: Ukentlig arbeidsdag for utredning og oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Faglig kompetanseløft for teamets medlemmer etter behov

19 Deltakelse på demenskonferansen i regi av kompetansesenter for Aldring og Helse når den er i Trondheim (første gang 16.september 2016) Årlige deltakelser på demensforum i regi av St.Olav. Deltakelse i Fosen Demensnettverk to ganger pr år. Pårørendeskole hvert 2. år, oppstart høst 2016 Informasjonsmøte for kommunens innbyggere november 2015 Demensplanen skal revideres hvert 2. år og skal godkjennes og vedtas av HOM og Kommunestyret. Være en pådriver for demensomsorgen i kommunen. Samarbeidsmøter med fastleger og andre tjenesteytere etter behov Revidering av prosedyrer og rutiner for demensteamet hvert 2. år Årlig markering av Alzheimerdagen (21.september)

20 LITTERATUR: St.meld. nr.25( ) Mestring, muligheter og mening- framtidas Omsorgsutfordringer. Oslo: Helse- omsorgsdepartementet. Helse Omsorgsdepartementet (2007) Demensplan 2015: Den Gode Dagen. Oslo: Helse og omsorg departementet. Rissa Kommune (2013)Framtidas helse Omsorgsplan. Rissa: Helse og Omsorgstjenesten. Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse (2014) Demensomsorgens ABC. perm 1,Utgave 6. Tønsberg/Oslo: Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse. Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse (2011) Etablering g drift av demensteam. Tønsberg/Oslo: Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse. 12 Sosial- og helsedirektoratet (2007) Rapport IS-1486 Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens. Oslo: Sosialhelsedirektoratet

21 Tannhelsetjenesten i Rissa Rådhusveien Rissa Rissa, Rissa kommune Rådmannskontoret 7100 Rissa HØRINGSSVAR VEDRØRENDE DEMENSPLAN I RISSA KOMMUNE I forbindelse med ovennevnte høring er vi invitert til å gi tilsvar. Generelt tror vi at den konkrete demensplanen og opprettelsen av tverrfaglig demensteam slik arbeidsgruppen skisserer, vil gi muligheter for en godt tilrettelagt, og faglig god omsorg for pasienter med diagnosen. Vi antar at arbeidsgruppen også har hatt dementes tannhelse i tankene i arbeidet, selv om vi ikke kan se at gruppen spesifikt har problematisert dette området. Dementes tannhelse må ivaretas på to plan: daglig tannhelseomsorg for å forebygge sykdom og smerter, og rutinemessig tannhelsesjekk for å ivareta behandlingsbehov så lenge pasienten greier å motta slik behandling. Demens kjennetegnes ved kognitiv svikt og svikt i ferdighetsnivå. Dette kan tidlig ramme evnen til egenhygiene, også når det gjelder tannhelse. Dette kan relativt raskt få konsekvenser for tannhelsesituasjonen dersom det ikke settes inn adekvate tiltak til rett tid. Noen demente vil også tidlig miste initiativ og forståelse vedrørende å følge opp egen tannhelse med tannhelsekontroller hos tannhelsetjenesten. Demensteamet kan her utarbeide rutiner som sikrer at dette blir ivaretatt. Sent i demensforløpet er tannbehandling ikke mulig uten bruk av tvangstiltak overfor pasienten. Det er med dette perspektivet en tidlig i sykdomsforløpet må gjøre de riktige tannhelsefaglige vurderinger og valg av tiltak. Vi merker oss at Utredningsverktøyet fra Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse ikke spesifikt behandler tannhelse, men man kan gå ut i fra at det skal behandles under punktet om generell hygiene. Etter vår mening sikrer ikke dette en grundig nok vurdering av den dementes tannhelse og faglig vurdering av pasientens behov. Vår anbefaling er at demensplanen sier noe konkret om hvordan en skal vurdere tannhelsen og hvilke tiltak som skal settes inn. Om mål for demensomsorgen i Rissa, merker vi oss bl.a.: «Personer med demens får et helhetlig tilbud tilpasset individuelle behov til rett tid.» Dette punktet er avgjørende i forhold til å kunne ivareta tannhelsen på en slik måte at tannsykdom og smerter ikke kompliserer tilværelsen for den demente. forts. s

22 Side 2 Demensteamet er et tverrfaglig sammensatt team bestående av 5 ulike profesjoner fra kommunal helsetjeneste. Blant disse må den tannhelsefaglige delen ivaretas når pasientens behov skal utredes og tiltak vurderes. Vi anbefaler at demensplanen sier hvilke behov som foreligger når det gjelder å sikre nok kompetanse vedrørende tannhelsefaglige vurderinger. Tannhelsetjenesten har derfor følgende innspill til demensplanen: 1. Demensplanen bør sikre at det blir utarbeidet rutiner ved kartleggingen av pasientens behov med tanke på å ivareta tannhelse. 2. Demensplanen bør behandle behov og plan for tannhelsefaglig kompetanseheving. For Tannhelsetjenesten i Rissa Åshild Buås Tannpleier/folkehelsekontakt -22-

23 -23- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/571563_fix.html Side 1 av Fra: Randi Berget[randibe2@broadpark.no] Dato: :40:31 Til: postmottak@rissa.kommune.no[postmottak@rissa.kommune.no] Tittel: Høringssvar Demensplan Hei! Jeg har følgende kommentarer til Demensplan : - Det er veldig bra at Rissa kommune får utarbeidet en Demensplan. - Jeg ønsker at det brukes "personer med demens" konsekvent i planen, istedet for "demente"; da "demente" er negativt ladet / setter dem i "bås". - Det står i planen under pkt 3.1 at det skal opprettes 4 nye stillinger på tilsammen 65 %, men det skal være 3 stillinger a 20 % + en stilling a 10 %; det blir i mitt hode 70% stilling. -- Med hilsen Randi Berget

24 RISSA KOMMUNE Arkiv: G00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen TILSTANDSRAPPORT HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN I RISSA Vedlegg 1 Tilstandsrapport Helse- og omsorgssektoren i Rissa Sakens bakgrunn og innhold: Tilstandsrapport for helse- og omsorgssektoren ble første gang utarbeidet i 2015 og årets utgave er dermed den andre i sitt slag. Rapporten bygger først og fremst på årsmeldingene for 2015 fra de tre enhetene Omsorg, Helse og NAV og den beskriver utviklingen i sektoren det siste året, både i forhold til bemanning og arbeidsmiljø, samt tjenesteyting. I tillegg har rapporten fokus på økonomi og sykefravær. I årets tilstandsrapport er også enhetenes plassering i Kommunebarometeret beskrevet. Avslutningsvis beskrives utfordringsbilde, samt fokusområder for det kommende året. Rådmannens innstilling: 1. Tilstandsrapport 2016 Helse og omsorgssektoren i Rissa, tas til etterretning. -24-

25 TILSTANDSRAPPORT 2016 HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN I RISSA -25-

26 Innhold 1 Sammendrag Organisering Enhet Omsorg Bemanning og arbeidsmiljø Tjenesteyting, inkludert avvikshåndtering Rissa sone merkantil avdeling Rissa sone kjøkken Rissa sykehjem Rissa sone hjemmetjenesten Dagsenter for hjemmeboende demente Stadsbygd sone Stjørna sone Kommunalt akutt døgnopphold(kad) Brukerundersøkelser Avvik Enhet Helse Bemanning og arbeidsmiljø Status tjenesteyting, inkludert avvikshåndtering Legetjenesten Helsestasjonen Psykisk helsetjeneste og rus Fysioterapi- og ergoterapitjenester Oppfølgingstjenesten PPT Avvik NAV Bemanning og arbeidsmiljø Tjenesteyting og brukermedvirkning Kommuneoverlegen Økonomi Sykefravær Kommunebarometer Utfordringsbilde Fokusområder

27 1 Sammendrag Tilstandsrapporten for helse- og omsorgssektoren i Rissa 2016, bygger først og fremst på årsmeldingene fra de tre enhetene Omsorg, Helse og NAV, samt tilleggsopplysninger. Tilstandsrapport 2015 var den første i sitt slag og den inneholdt detaljerte beskrivelser av tjenesteytingen i sektoren. I tilstandsrapport 2016, er vi mer opptatt av å beskrive utviklingen i sektoren fra 2015 til Oppsettet er derfor noe endret fra i fjor. I denne utgaven har vi også valgt å ta med materiale fra Kommunebarometeret har vært et spennende år for helse- og omsorgssektoren i Rissa og mye har skjedd. Av positive ting, kan følgende nevnes: 2 nye bofellesskap, med til sammen 16 omsorgsboliger for mennesker med funksjonshemming, ble ferdigstilt og tatt i bruk. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold ble, i samarbeid med Leksvik kommune, etablert ved Rissa sykehjem fra Tilbudet har hatt et belegg på 34 %, noe som er meget bra så kort tid etter oppstart. Bosetting av flyktninger går etter planen og det gjøres et meget godt arbeid på området. Sykefraværet går ned i hele sektoren. Helse oppnådde en 61. plass på Kommunebarometeret. Demensteam ble etablert og demensplan utarbeidet. Felles psykologressurs med Leksvik ble etablert. Det er likevel ikke til å komme fra at sektoren har hatt et utfordrende år. Hovedtendensen i enhet Omsorg har i 2015 vært en økning i etterspørselen etter hjemmetjenester, overbelegg ved institusjonene, høyt sykefravær, overforbruk knyttet til bemanning, flere komplekse og ressurskrevende saker, raskere pasientflyt og kort liggetid ved St Olavs Hospital. Enhet Helse har hatt store utfordringer knyttet til bemanning ved legetjenesten, i tillegg til høyt sykefravær i enkelte avdelinger, stadig flere krevende og komplekse saker, endring av drift og mindre omorganiseringer, for å nevne noe. NAV har i 2015 vært sterkt preget av situasjonen ved tidligere Noryards, nåværende Fosen yards. Det medførte at Rissa kommune i lange perioder hadde den høyeste arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag og vi hadde på det meste over 300 arbeidsledige. Dette har, naturlig nok, påvirket oppgavene ved kontoret. Sektoren hadde et samlet merforbruk på over 10 millioner kroner i 2015, noe som medfører tiltak for å sikre økonomistyringen i Tjenesteytingen går likevel sin vante gang. Det er gjennomført bruker/pårørendeundersøkelser i flere enheter, med gjennomgående gode resultat. Det er ikke foretatt store endringer i bemanning i sektoren. Det jobbes meget godt på tvers av enhetene, både på områder som er definert som felles, som for eksempel forvaltningskontor, demensteam og Ø-hjelp, men også i enkeltsaker. Det er ikke gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i kommunen i 2015, men det er likevel grunn til å anta at arbeidsmiljøet stort sett er bra. Dette baseres på gjennomførte medarbeidersamtaler, personalmøter, samt de faste møtene som avholdes mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud og tilbakemeldingene som kommer der. Helse og omsorg er en stor og kompleks sektor og utfordringsbildet er mangfoldig. Det er likevel enighet i alle enheter om at det største fokusområdet i det kommende året er utviklingen av Indre Fosen kommune

28 2 Organisering Organisasjonskart ledelse HELSE- OG OMSORGSSJEF Hilde Anhanger Karlsen KOMMUNE- OVERLEGE Arnfinn Seim NAV André Sagmo ENHET HELSE Marit Vaarheim ENHET OMSORG Lillian Nøst Organisasjonskart enhet Omsorg Organisasjonskart NAV NAV- leder André Sagmo Mottaksteam Team/gruppeleder: Monica Berget Oppfølgingsteam Team/gruppeleder: Maria H Fines Avdeling integrering og opplæring Avdelingsleder Aiga Berg 3-28-

29 Organisasjonskart enhet Helse Enhet Helse Enhetsleder Marit Vaarheim Forvaltningskontor sammen med enhet Omsorg Forvaltning av tjenester knyttet til logoped voksne Forvaltning av private fysioterapihjemler med kommunalt driftstilskudd Legetjenester Avd. leder John Martin Teigen Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) Avd.leder Tove-Karin Lein Helsestasjon Avd.leder Solveig Brørs Psykisk helse og rus Avd.leder John Martin Teigen Fysio- og ergoterapitjenester Avd.leder Børge Solem Oppfølgingstjenesten Avd.leder Børge Solem Fastleger Tilrettelegging for barn/ elever med spesielle behov Helsesøstertjeneste Psykisk helsearbeid Tjenester i institusjon og tjenester i hjemmet Døgnbaserte tjenester i hjemmet og avlastning Legevakt dag Rissa Sakkyndig vurdering av elever Skolehelsetjenste Kommunepsykolog sammen med Leksvik Barn- og unge Psykisk utv.h. Lekevakt kveld/helg, Rissa Leksvik, Vanvikan Rådgivning, veiledning foreldre, hjelpeapparat mv. Jordmortjeneste Kommunalt rusarbeid Hjelpemidler mv. Alvorlige psyk.lidelser Lab.tjenester Følge-/beredskapsordning jordmor Psykososialt krise- og beredskapsteam (kjerne) Funksjonsh. Sykehjemsleger Helsestasjonslege 3 Enhet Omsorg 3.1 Bemanning og arbeidsmiljø Bemanning Avdeling Antall ansatte Antall årsverk Stadsbygd sone 30 18,30 Stjørna sone 29 19,85 Rissa sone, sykehjem, inkl. Ø ,75 hjelp og dagsenter demente Rissa sone, hjemmetjenesten 33 23,37 Kjøkken 18 11,08 Merkantilt 7 4,

30 Det har ikke skjedd store endringer i bemanningen i løpet av det siste året. Enkelte ansatte har fått større stillinger som følge av krav i henhold til Arbeidsmiljølovens Arbeidsmiljøundersøkelse Det er ikke gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i Rissa kommune i Ny undersøkelse vil gjennomføres i løpet av mai Medarbeidersamtaler Det er ikke gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i Det er en uttalt målsetting at dette skal gjennomføres i 2016, og arbeidet er allerede i gang. 3.2 Tjenesteyting, inkludert avvikshåndtering Rissa sone merkantil avdeling Merkantil avdeling er i all hovedsak plassert ved Rissa Helsetun, bortsett fra 20 % ressurs ved Stadsbygd eldresenter (2015). Merkantil avdeling utfører ulike administrative oppgaver som arbeidsavtaler, vederlagsberegning, fakturering av tjenester, lønn, innleie av vakter, mm Rissa sone kjøkken Kjøkkentjenesten er fordelt på alle tre soner, med hovedkjøkken i Rissa sone. Hovedkjøkkenet leverer middag til beboere ved Rissa sykehjem, Stadsbygd eldresenter og hjemmeboende i begge soner. I tillegg drives kantine ved Rissa Helsetun. Råkvåg aldershjem har eget kjøkken som server beboere på aldershjemmet og hjemmeboende. I tillegg drives cateringservice. Avdelingen har ikke hatt noen spesielle kostnadsmessige utfordringer i 2015, men har kjøpt inn en del nytt utstyr ved Råkvåg aldershjem, som følge av meget dårlig vannkvalitet Rissa sykehjem Rissa sykehjem hadde i 2015 omtrent 352 døgn med overbelegg. I tillegg var det lange perioder med utagerende atferd hos pasienter ved skjerma avdeling, og dette medførte ekstra innleie. Overbelegget skyldes stadig raskere pasientflyt fra sykehuset. Dette fører til ekstra utgifter i forhold til innleie av personell, for å sikre god nok kompetanse/bemanning. Ut over dette tilkommer ekstra kostnad når kommunen ikke er i stand til å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra St Olavs, jfr samarbeidsavtalen med Helseforetaket. Det ble i 2015 etablert demensteam i Rissa kommune og det er utarbeidet en demensplan. Demensteamet er et samarbeid på tvers av enhetene Rissa sone hjemmetjenesten Det var i 2015 økt tjenesteyting i hjemmetjenesten, som følge av økt behov, bortsett fra hjemmehjelpssiden. 50 % hjemmehjelp er vakant på grunn av mindre etterspørsel etter slike tjenester. Tjenesteytingen i avdelingen preges av godt arbeidsmiljø og høy fagkompetanse Dagsenter for hjemmeboende demente Dagsenter for hjemmeboende demente drives av 2 aktivitører, fem dager i uka. Tilbudet skal gi en meningsfull hverdag for demente, og har ulike aktiviteter/underholdning fra interne og eksterne aktører. Dagsenteret stenges i hovedferien, grunnet mangel på ressurser. Dagsenteret er fullfinansiert gjennom statlig tilskudd med årlig rapportering- og søknad. Dette innebærer at tilbudet 5-30-

31 først og fremst er øremerket for hjemmeboende demente, som igjen gir en avlastningsordning for deres pårørende. Beboerne ved Rissa sykehjem har ingen egen aktivitør Stadsbygd sone Stadsbygd sone har i 2015 hatt en økning av etterspørsel av tjenester i hjemmetjenesten. Det har vært flere oppdrag med omfattende pleie, derav økt tidsbruk. Det er også flere hjemmeboende som ønsker middagslevering. Eldresenteret har hatt overbelegg med en til to brukere, gjennom hele året, til sammen 507 døgn. Sonen har vært preget av høyt sykefravær. Dette har medført omfattende bruk av vikarer og ekstra personell. Ansatte har gjort en fantastisk innsats for å holde driften i gang, til tross for store utfordringer. I KST i desember 2014, ble det vedtatt at kommunen skal bygge 40 nye omsorgsboliger på Stadsbygd. Disse skal bygges på ny tomt, noe som innebærer at beboerne får bli på Stadsbygd Eldresenter til det nye bygget står klart. Med tanke på avvikene som er knyttet til eksisterende bygningsmasse, de nåværende arbeidsforhold, samt utformingen av dagens bygg, var dette en meget god nyhet for brukere, pårørende og ansatte Stjørna sone Råkvåg aldershjem hadde gjennom hele 2015 konstant overbelegg med 1 pasient, noe som til sammen utgjorde 171 døgn med overbelegg. Institusjonen har hatt flere tunge brukere, som krever mer enn én ansatt pr bruker. Det har ikke vært behov for økt bemanning i hjemmetjenesten, men oppdragene har i lange perioder vært omfattende, slik at det ikke har vært mulig å yte hjelp på institusjonen. På grunn av økt behov i hjemmetjenesten i perioder, overbelegg på institusjonen, kombinert med flere svært hjelpetrengende pasienter, har det vært vanskelig å gjennomføre reduksjonen i bemanning-innleie. Lønnskostnadene har dermed blitt høyere enn budsjettert. Sykefraværet har jevnt over vært litt høyere enn ønskelig Kommunalt akutt døgnopphold(kad) Kommunalt akutt døgnopphold/ø-hjelpssenger, ble i samarbeid med Leksvik kommune etablert ved Rissa sykehjem fra 1. mars Beleggsprosenten har vært 34 % i 2015, noe som er meget bra så kort tid etter oppstarten. Det er jobbet med bygningsmessige faktorer for å få til gode løsninger for inn/utkomst til Ø-hjelpssengene og dette fungerer nå veldig bra. Alle legene har vært på befaring og sier seg svært fornøyd med den totale løsningen. Det er opprettet et eget «minilaboratorium», der det meste av prøvetaking ved innkomst utføres lokalt. Det har vært et godt samarbeid med laboratoriet ved legekontoret i Rissa omkring dette. Vår erfaring så langt, er at opprettelsen av Ø- hjelpssenger har medført at ansatte får brukt sin kompetanse, samt tilegnet seg ny. Ansatte oppgir også at det har gitt positive effekter for arbeidsmiljøet. Vi har gode tilbakemeldinger fra både legetjenesten og pasienter Brukerundersøkelser Bruker- og pårørendeundersøkelse er gjennomført ved alle institusjoner og i hjemmetjenesten i 2015, med gjennomgående gode tilbakemeldinger på tjenesteyting Avvik Avvik meldes på to måter; avvik knyttet til behandling/medisinering på individnivå registreres i profil, avvik knyttet til tjenestekvalitet, HMS og informasjonssikkerhet registreres i kommunens avviksmodul i Risk Manager

32 Avvik Profil Avvik RM Rissa sone - kjøkken 1 Rissa sykehjem Rissa sone - hjemmetjeneste 61 0 Stadsbygd sone 10 7 Stjørna sone Enhet Helse 4.1 Bemanning og arbeidsmiljø Overordnet mål: Alle innbyggerne i Rissa kommune skal oppleve å ha et godt helse- og omsorgstilbud, uavhengig av alder, funksjonsnivå og bosted. Avdelingene har ulike fokusområder for å nå dette målet. Felles er fokus på Individuell Plan, koordinerte tjenester og tverrfaglig samhandling. Enhet helse prioriterer derfor arbeidet i de tverrfaglige teamene; overordnet tverrfaglig team, 0-6årsteam, 6-20årsteam, og voksenteam. Disse teamene oppleves som svært viktig og virksomme for å utvikle tjenestene og sikre god tjenestekvalitet. Bemanning Avdeling Antall ansatte Antall årsverk Legetjenesten 20 10, fastleger PPT 4 2,8 Helsestasjon 10 6,8 Psykisk helse og rus 8 6,32 Fysio-og ergoterapi 6 5,2 Private fysioterapihjemler 4 2,8 Oppfølgingstjenesten 68 42,15 De største endringene i bemanning det siste året er knyttet til Oppfølgingstjenesten. Som følge av drift ved flere tjenestesteder og nye brukere, har bemanningen økt. De andre endringene skyldes omrokkering og ny organisering av Psykisk helsetjeneste og rus, samt fysio- og ergoterapi. Arbeidsmiljøundersøkelse Rissa kommune har ikke gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i Dette gjennomføres i mai 2016 Medarbeidersamtaler Alle avdelingsledere og alle ansatte i PPT, helsestasjonen og fysio- og ergoterapitjenesten har hatt medarbeidersamtale i Avdeling psykisk helse og rus, legetjenesten og Oppfølgingstjenesten har ikke gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i

33 4.2 Status tjenesteyting, inkludert avvikshåndtering Legetjenesten I 2015 har det vært relativt stort innslag av vikarer blant legene, dette dels grunnet sykefravær og dels grunnet venting på nye fast ansatte leger. Skiftene av leger i de faste stillingene har medført ekstra utfordring knyttet til opplæring og oppfølging for medleger og medarbeidere. Det forventes at alle faste legehjemler er besatt primo Det har i perioden kommet inn avvik knyttet til bygningsmasse. Avvikene er av mindre kostnadsmessig karakter og følges opp. Det kommer med jevne mellomrom avvik opp mot tjenesteutøvere. Disse følges opp fortløpende. Legetjenesten har i 2015 gjennomført følgende endringer av teknisk art: Journalsystemet ble byttet ut i midten av oktober 2014 og 2015 har vært første år med full drift. Innføringen av dette programmet gir gode muligheter til ytterligere effektivisering. Det har derfor i 2015 blitt brukt ressurser på konsulentbistand fra leverandør for å optimalisere driften av programmet. I tråd med de andre kommunene og i samarbeid med 2.linjetjenestene, har legetjenesten utviklet sine systemer for elektronisk meldingsutveksling. Epikriser, henvisninger, prøvesvar m.m. kommuniseres nå elektronisk. Prosessen har medført en rekke utfordringer knyttet til ustabilitet og usikkerhet. Elektronisk kjernejournal skulle etter planen innføres i september Dette arbeidet er i gang, men er forsinket. Kjernejournal er fortsatt ikke aktivt implementer i De tekniske løsningene ble ferdigstilt tidlig i Det er tatt i bruk informasjonsskjerm i ventearealet. På skjerm publiseres generell informasjon om hvordan kontakte lege, hvilke leger jobber her osv. Tilbakemeldingene fra publikum har vært gode. Nytt nasjonalt nødnett ble tatt i bruk pr mai Det har vært en del feil knyttet til dekning, som det fortsatt jobbes med for å løse, blant annet knyttet til lokalisasjon Vanvikan. Legetjenestens mål i perioden 2014 til 2017 er at de skal bidra til bruk av IP i enkeltsaker, samt at de skal jobbe med brukertilfredshet og ressursbruk, med satsningsområde E-resept, nytt datasystem, EPJ og betalingsterminal. Videre satsning vil knyttes til IP og sms-bestillingsordning for publikum. Ny akuttmedisinforskrift som kom i 2015 gir nye kompetansekrav til legevaktsbemanning gjeldende fra 1. mai Organisering og bemanning av legevakta har derfor vært i fokus fra 2015, og vil måtte være det i tiden framover. Dette må også ses i sammenheng med forestående planlagt sammenslåing til Indre Fosen kommune Helsestasjonen Helsestasjonens mål for perioden 2014 til 2017 er å ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge 0-20 år. I tillegg har man fokus på IP, saksbehandlingstid, elevers skolehverdag, ressursbruk og arbeidsmiljø. Status mål pr vår 2015 er at Helsestasjonens medarbeidere deltar på mange ulike arenaer, knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid. Jordmødrene deltar i vaktsamarbeidet på Fosen, finansiert og administrert av St Olavs hospital

34 Det var stor aktivitet på alle områder i helsestasjon- og skolehelsetjenesten i En helsesøster som har gått videreutdanning i psykisk helse for barn og unge, blir ferdig våren Fram til nyttår har helsestasjonen hatt en vikar som også jobber i Psykisk helse i kommunen. Det opplevdes som en fin beriking av fagmiljøet i avdelinga. Stillingen som hjemkonsulent ble sent på høsten 2015 ledig, og stillingen ble omgjort til helsesøsterstilling. Dette, sammen med statlige midler til styrking av tjenesten, gjorde at det ble en 100 % ny stilling for helsesøster. Jordmortjenesten og helsesøstertjenesten samarbeider om oppfølging etter tidlig heimreise fra barsel. Samarbeidet helsesøstre-jordmødre fungerer godt. I 2014 kom det nye retningslinjer for oppfølging av barselkvinner, og Rissa er godt rustet til å møte de nye kravene. Helsestasjonen i 2015: godkjent som Ammekyndig helsestasjon og jobber stadig med å bli bedre som ammehjelpere for nybakte mødre. deltar i tverrfaglige arbeidsgrupper som er kommunens tverrfaglige team for 0-6 år og 6-20 år. Ledende helsesøster er leder av 0-6 års teamet. jobber bevisst med hvordan vi kan satse på tilknytning og psykisk helse, helt fra svangerskap/barsel og til ungdom/voksen. samtalegruppe for barn/unge som har opplevd samlivsbrudd videreføres. Det er ønskelig at alle skoler skal få tilbudet. fødselstallet i 2015 ble 72. Fordelt på skolekretser: Fevåg/Hasselvika 7, Mælan 2, Rissa 41 og Stadsbygd 22. Jordmortjenesten og helsesøstrene samarbeider tett, og dette, sammen med et vel etablert samarbeid med barneverntjenesten, gir et sterkt fokus på forebygging og tidlig innsats. Samarbeidet med St.Olavs Fødeavdeling fungerer bra og er i stadig utvikling. Gjennom beredskapstjenesten er jordmødrene sikret faglig oppdatering gjennom deltagelse på fagdager og kurs på St.Olav Psykisk helsetjeneste og rus Avdelingen har ivaretatt vanlig drift gjennom hele året med høy henvisningsmengde. Fosenteamet/2.linjetjensten tildeler tjenester på bakgrunn av sin prioriteringsveileder. Dette medfører at alle som ikke får innfridd sin rettighet her, overføres til kommunal psykisk helsetjeneste. For 2015 kan det se ut som at strengere håndtering opp mot denne prioriteringsveilederen har medført øket henvisningspress mot kommunal psykisk helsetjeneste. Dette medfører øket behov for kompetanse i de kommunale tjenestene. Avdelingen har gjennomført det årlige arrangementet «verdensdagen for psykisk helse» i samarbeid med Mental helse Rissa. I 2015 ble teamet/psykisk helsetjeneste og rus styrket ved at psykologstillingen ble øket fra 30 % til 100 % stilling totalt. Stillingen deles med Leksvik kommune. Styrkingen dekker pasientgruppen i hele aldersspekteret fra ufødt til voksen. Styrkingen har betydning for tidlig intervensjon, noe som vil ha både behandlende og forebyggende effekt. I 2015 besluttet Rissa kommune å overføre ansvaret for oppfølging av personer med utfordringer knyttet til rus, fra NAV Rissa til Psykisk helsetjeneste. Ny tjeneste «Psykisk helsetjeneste og rus» ble 9-34-