Strategisk Næringsplan for Folldal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk Næringsplan for Folldal kommune"

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE Strategisk Næringsplan for Folldal kommune 1. INNLEDNING... 3 OM PROSESSEN STRATEGISK DEL... 4 DE VIKTIGSTE KJENNETEGNENE VED DAGENS SITUASJON I KOMMUNEN FOLLDALS STERKE SIDER/ FORTRINN... 5 NATURRIKDOMMENE... 5 KULTURLANDSKAP... 6 NÆRINGSMILJØER... 6 BOKVALITET FOLLDALS SVAKE SIDER... 8 BEHOV FOR SAMARBEID... 8 SVAK ETABLERERKULTUR... 8 NÆRINGSSTRUKTUR... 8 NEDGANG I FOLKETALL... 9 AVSTAND TIL OMVERDEN SENTRALE UTFORDRINGER FRAMOVER ARBEID FOR BEGGE KJØNN KOMPETANSE ØKT MOBILITET I SAMFUNNET INTERNASJONALISERING DISTRIKTSPOLITIKK OVERORDNET MÅL FOR NÆRINGSARBEIDET I FOLLDAL KOMMUNE MÅLFORMULERING MÅLBEGRUNNELSE MÅLING AV RESULTATENE STRATEGIER STRATEGI 1 - UTNYTTELSE AV INDUSTRIRESSURSENE STRATEGI 2 - INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) STRATEGI 3 - TILFLYTTING/BOLYST STRATEGI 4 - UTVIKLING AV REISELIVET STRATEGI 5 UTVIKLING AV PRIMÆRNÆRINGENE OG VIDEREFOREDLING AV RÅVARER HANDLINGSPROGRAM TILTAKSPROSJEKTER I FOLLDAL KOMMUNE TILTAK NR ALTERNATIV OPPVARMING TILTAK NR 1.2 TILGJENGELIGE LOKALER/TOMTER TILTAK NR 2.1 IDENTIFISERE NYE PRODUKTER/NYE MARKEDER TILTAK NR 2.2 TILGJENGELIG LOKALER TILTAK NR 3.1 SENTRUMSUTVIKLING TILTAK NR BOLIG TILTAK NR 3.3 ØKT TILFLYTTING TILTAK NR 4.1 SØKE MEDLEMSKAP I GEOPARKS TILTAK NR 4.2 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPING I TILKNYTNING TIL TURISTVEI RONDANE OG TILLIGGENDE VERNEOMRÅDER TILTAK NR MARKEDSFØRING TILTAK NR 5.1 RULLERING AV HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUK TILTAK NR 6.1 SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV ORGANISERING OG VIRKEMIDDELBRUK ORGANISERING VIRKEMIDDELBRUK

2 FORORD Strategisk Næringsplan for Folldal kommune Den første strategiske næringsplan for Folldal kommune, ble vedtatt av kommunestyret den 25/3-93. Forut for dette vedtaket var det arbeidet i ca ett og et halvt år, for å utforme denne planen. Planen er nå rullert for femte gang, sist gang ved åpent møte den 27/2-05 og plenumssamling den 27/4-05. Så langt har vi positive erfaringer med næringsplanarbeidet. Det har vært overveiende godt frammøte til samlingene, og engasjementet blant deltagerne har vært godt, tilbakemelding og innspill klare. Det er viktig at styringsgruppa på forhånd har satt seg klare mål for samlingene, og utarbeidet et program for dagen. Vi har gode erfaringer med å engasjere innledere til det åpne møtet, samt ekstern prosessveileder for å lede gjennomføringen av plenumssamlingen. Forberedelsene til plenumssamlingene kan imidlertid bli bedre, dersom det i forkant og etterkant nedsettes grupper for de ulike strategier, og gjør grundige vurdering av nåsituasjon, målsetting og tiltak innen hver strategi. Gruppen bør i hovedsak bestå av representanter fra den aktuelle næring, mens tiltaksapparatet er sekretariat. Jfr erfaringene med reiselivsgruppa og handlingsplan landbruk. Tiltakene som har blitt prioritert har i hovedtrekk blitt fulgt opp, og næringsplanen har etter vår mening fungert som et styringsverktøy for kommunens næringsutviklingsarbeid, samtidig som den har godt rotfeste både politisk og i det lokale næringsliv. Folldal er som mange andre utkantkommuner, og kjemper med de samme problemene og holdningene. Det er mange muligheter, men det krever engasjement og stå på vilje. 2

3 1. INNLEDNING Formålet med arbeidet med næringsplanen er flersidig, Folldal kommune vil: utarbeide et konkret og målrettet styringsredskap for næringsarbeidet, for å effektivisere arbeidet og få mer ut av de ressursene som er tilgjengelige. styrke samarbeidet med næringslivet, samt stimulere til større engasjement og forpliktelse. utvikle en helhetlig kommunal næringspolitikk. søke å komme i forkant av de utfordringene som vi ser vil påvirke vår utvikling i årene fra over. benytte SNP for å utløse eksterne offentlige midler. OM PROSESSEN Arbeidet med ny strategisk næringsplan ble initiert av kommunestyret den , K-sak 0074/04. Det ble oppnevnt følgende styringsgruppe: Ordfører Eva Tørhaug, Folldal kommune Mette Eide, Formannskapet, Senterpartiet Enhetsleder Landbruk- Næring og Utvikling(LNU) Bjørn Gussgard Næringskonsulent Kurt Eirik Restad (sekretariat) Det ble torsdag 17. februar 2005 arrangert et åpent møte på Rondeslottet. Til dette møtet hadde man invitert 3 innledere; Birgitta Ericsson, Østlandsforskning, Morten Lindvik, Folldal Produksjon AS og Per-Ivar Weidahl, Vågå kommune. Det var godt oppmøte. Den 27.april 2005 ble det invitert til et lukket møte ved Grimsbu Turistsenter. Her ble det invitert 40 deltakere fra det lokale næringsliv, politikere, og lag og foreninger. Anne-Britt Ruderaas fra firma Maximite AS bisto som prosessveileder her. Styringsgruppen har hatt flere møter både før og etter disse større samlingen. Det er med bakgrunn i disse samlingene samt innspill både før og etter, man har utarbeidet denne planen. 3

4 2. STRATEGISK DEL Strategisk Næringsplan for Folldal kommune DE VIKTIGSTE KJENNETEGNENE VED DAGENS SITUASJON I KOMMUNEN I dette avsnittet vil vi forsøke å si noe om hva som kjennetegner dagens situasjon i Folldal. Her vil vi komme inn på sterke og svake sider, og hvilke utfordringer som man ser kommer. Næring Endring i Perioden Uoppgitt næring Jord-/skogbruk Olje/bergverk/Industri Kraft & vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel/Hotell/Restaurant Transport og kommunuikasjon Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiell tjenesteyting Offentlig forvaltning oa tjenesteyting SUM Kilde: SSB Statistikken viser en nedgang i antall sysselsatte fra 2000 til Fra 2003 til 2004 er det imidlertid en liten økning. Det er i hovedsak Jord-/skogbruk og Olje/bergverk/Industri som har de mest markante nedgangene. Det er flere næringer som har en økning i sysselsatte. Regionens betydning for Folldal kan illustreres ved følgende data for perioden : Utpendling Innpendling Kilde: SSB Arbeidsledighet Kilde: SSB og Aetat 4

5 En ser at det har vært en positiv utvikling med stadig færre registrerte arbeidssøkere i Folldal siden Reduksjonen i antall arbeidsledige de siste årene er isolert sett positivt, men man må samtidig være oppmerksom på reduksjonen i arbeidsstyrken og en nedgang i folketallet. Dette er et faresignal med hensyn til rekruttering til arbeidslivet. Omsetning i detaljhandelen 70,00 Omsetning i mill. kr. 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10, År Kilde: Kjøpmannsinstituttet Omsetningen i detaljhandelen for Folldal har hatt en jevn økning de siste årene. Sysselsettingen innen sektoren varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet har siden år 2000 økt fra 65 til 79 sysselsatte i FOLLDALS STERKE SIDER/ FORTRINN Disse sterke sidene er våre viktigste fortrinn og som vi må være oss bevisste på å utnytte i utviklingsarbeidet: NATURRIKDOMMENE STERKE MERKEVARENAVN SNØHETTA RONDANE DOVREFJELL Folldal er omringet av natur med sterke merkevarenavn. Flere av disse er kjent langt utenfor Norges grenser, da ikke bare på grunn av naturen, men gjennom andre som profilerer seg gjennom disse navnene. Merkevarenavn som Snøhetta, Rondane og Dovrefjell er og bør bli positive merkevarenavn Folldal kan spille videre på. VERNEOMRÅDER Per 1. september 2004 er 11,3 % av Norges fastlandsareal verna etter naturvernloven, mens drøyt 49 % av Folldals 1275 km 3 er vernet. I utlandet er det vanlig å utvikle nasjonalparkene som viktige turistmål. På denne måten kan nasjonalparkene skape ny næringsvirksomhet. I Norge er det til nå oppretta 10 nasjonalparksentre hvorav ett i Folldal, og det er oppretta noen lokale oppsynsstillinger gjennom Statens Naturoppsyn (SNO). NASJONAL TURISTVEG RONDANE Veistrekningen på østsiden av Rondane er tatt ut som en av de 18 framtidige nasjonale turistvegene i Norge. Målet for arbeidet er at 18 strekninger skal være etablert som nasjonale turistveger innen Rondeveien skal godkjennes i 2008/2009. Selve kjernestrekningen på turistvegen er en 41 km lang og opplevelsesrik kjøretur. 5

6 KULTURLANDSKAP GRUVEMILJØET Gruvedriften i Folldal startet i 1745, og opphørte i Gruvemiljøet er i dag et av de best bevarte i landet, og er inne på listen over de 10 viktigste industrielle kulturminner i Norge. I sentrum opphørte gruvedriften i 1941, men gruveområdet er i stor grad bevart slik det var den gang, og er i dag en viktig del av Folldals attraksjoner. Også deler av den nyere gruvedriften er ivaretatt, da gjennom gjenbruk av bygningsmasse. LANDBRUKETS KULTURMINNER Spesielt for Folldal er blant annet gruvebruka som var kombinasjonsbruk der de som jobba i gruva også drev landbruksdrift. Vassveiter for vanning og byggeskikken i Øvre Folldal er en mellomting mellom tradisjon fra Østerdalen og Gudbrandsdalen. Enkeltobjekter med attraksjonsverdi er Uppigard Streitlien, Kvebergsøya, vassaga ved Mellomsbekken og kværna i Kvita. SETERDALER Hoveddelen av setrene i Folldal er fra tallet. Det er i dag ca 80 av 180 setrer som er i drift. Folldal har landets lengste seterdal i drift, Einunddalen. Andre viktige seterområder er Kakeldalen, Fatfjellet, Gammelsætran og Kvitdalen Setermiljøene er viktige levende miljøer, men også som kilder til tidligere tiders bruksmåter og ressursutnyttelse i fjell og utmark. Disse miljøene inneholder også en stor bredde og variasjon i typer kulturminner. Seterområdene har i tillegg stor estetisk verdi og opplevelsesverdi, og spiller en viktig rolle i forhold til verdiskaping og profilering innen næringen. KULTURMINNER I UTMARKA Det er registrert mange kulturminner i utmarka. Folldal har store dyregravsystemer (særlig i skogen) som stammer fra vikingetida og nærmeste århundrene etter denne epoken. I tillegg finnes spor etter jernutvinning. Spesielt er også alle vassveitene som ledet vann fram til dyrka marka fra høyereliggende bekker. Det er mange spor etter utslåtter ofte med utløer. Det finnes mange buer i utmarka, blant annet måssåbuer som ble benyttet for sanking av reinlav til dyrefor. Kolgroper/kolbotner og veifar, samt spor etter industriområdet ved Sagbekken(det nest største etter gruvene). NÆRINGSMILJØER LANDBRUKET Med landbruk mener vi jord- og skogbruk samt utmarksnæringer. Landbruket i Folldal har vært og er fortsatt en hjørnesteinsnæring, både gjennom direkte sysselsetting i landbruket, og som basisnæringer for salgs- og servicenæringer lokalt. Det er det siste året 131 søkere på produksjonstilskudd, herav er 120 foretak husdyrproduksjon. Grunnet klima begrenses aktuell planteproduksjon på Folldals jordbruksarealer til grovfor. Folldal er derfor en typisk husdyrkommune der storfe, geit og sau er dominerende dyreslag. Grovforbasert husdyrhold står for drøyt 95% av landbrukets brutto omsetning. Sysselsetting basert på det tradisjonelle husdyrholdet står foran utfordringer. I en situasjon med generelt stor lønnsvekst i det norske samfunnet, har priser pr enhet mjølk og kjøtt stagnert, samtidig som kostnadsnivået er økende. WTO forhandlinger, EØS regelverk etc., tilsier et press mot reduserte priser på produkter 6

7 og reduserte tilskuddsordninger. Trenden er økt mekaniseringsgrad og større omfang av lønnsarbeid utenom garden. Det er sannsynlig at denne utviklingen vil fortsette med: - Utvikling mot større enheter både i form av enkeltbruk og samdrifter. - Redusert antall aktive driftsenheter. - Økt omfang av lønnsarbeid utenom garden og økt satsning på tilleggsnæringer eller nye produksjonsformer. - Sysselsetting i grovforbasert husdyrhold vil synke ytterligere. Det vil være viktig at Folldal både klarer å videreføre et levedyktig landbruk innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelser, og samtidig kompenserer for tapt landbruks sysselsetting gjennom utvikling av annen næringsvirksomhet. I følge registreringer fra 1989 hadde 336 eiendommer i kommunen skog. Hogstklassefordelingen viser en overvekt av gammel skog, 45% av arealet i 1989 var i hogstklasse V. Avvirkningen for salg siste tiåret har variert med tømmerprisene fra ytterpunktene m3 til m3. INDUSTRIMILJØET Folldal kommune har en lang industrihistorie. I løpet av den tiden Folldal Verk har eksistert er det utviklet kompetanse på en rekke områder. Ved siden av denne kompetansen finnes det verdifullt utstyr som ble "fristilt" ved avviklingen av Folldal Verk; maskiner, bygninger og annen infrastruktur. Mye av dette er idag flyttet til Folldal, og danner grunnlaget for Folldal Mek. Verksted AS (både bygninger og utstyr), og bygningene for Folldal Gjenvinning AS og Folldal Produksjon AS. I fremtiden vil det bli større krav til produktivitet, og det forventes en større grad av mekanisering, noe som medfører at man ikke kan forvente mange nye arbeidsplasser innen eksisterende industrinæring i Folldal. KOMPETANSE OG TJENESTE Gulhuset huser i dag 11 bedrifter. Med Daldatas utviklingsavdeling og Triodata AS som de største. Det er ca 50 personer som har sin daglige arbeidsplass her. Omsorg er en næring som er i vekst i Folldal. Flere driver med dette av ulik grad, og enda flere er i startgropen. I denne forbindelse navnes Frankmotunet spesielt, som en viktig arbeidsplass i Folldal hvor det er mye kompetanse. Grønn omsorg/inn på tunet er næringer flere i dag utreder som tilleggsnæring på landbrukseiendommene sine. REISELIVET Reiselivet i Folldal er lite utviklet sammenlignet med andre regioner. Nettopp derfor nevnes reiselivet som en av Folldals sterke sider da dette har et ubenyttet potensial. Det er utarbeidet egen reiselivsplan for Hedmark, Fylkesdelplan (10). Denne har følgende hovedmålsetting: øke verdiskapningen innen reiselivsproduksjon gjennom økt omsetning og lønnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % økning i antall gjestedøgn i Hedmark inne 2010 med utgangspunkt i gjestedøgnstatistikk for Hedmark Et av tiltakene er å bygge merkevaren Villmarksriket, dette gjennom å utvikle og bygge nye produkter som bygger opp under merkenavnet. Stormoegga Fritidspark er et sterkt reiselivsprodukt for Folldal, og området har mange besøkende sommer som vinter. Folldal Gruver og Turistveg Rondane nevnes som noen av de best besøkte turistattraksjonene. 7

8 Hyttebyggingen har de senere årene tatt seg opp. Mye av dette skyldes at det gjennom kommuneplanen er lagt til rette områder for økt utbygging. Lett tilgjengelige områder er populære, og bidrar til å styrke næringsgrunnlaget i kommunen. Pr januar 2004 var det 579 hytter i Folldal kommune. Naturen i Folldal er lett tilgjengelig, enten en vil nyte den med fotturer, på hesteryggen eller på sykkel. BOKVALITET Bokvalitet er fornøyde innbyggere som vil jobbe og bo i Folldal. Bokvalitet er avhenging av mange faktorer og interesser til den enkelte. Det er viktig med et rikt og variert tilbud. Herunder finnes i dag et variert kulturtilbud. En god kulturskole, aktivt foreningsliv, muligheter for jakt og friluftsliv er noe av tilbudet man finner her. Å kunne bo og leve der man ønsker er viktig for å trives. I Folldal er det lagt ut områder for spredt boligbygging i alle deler av kommunen. I tillegg finnes byggeklare tomter i boligfelt både i Grimsbu, Krokhaug, Sentrum og Dalholen. Tørt og stabilt klima er fremhevet som en sterk side med tanke på ren og frisk luft for blant annet astmatikere. 2.2 FOLLDALS SVAKE SIDER Nedenforstående er de viktigste av våre svake sider, som vi må søke å kompensere for i arbeidet med utvikling av kommunen. BEHOV FOR SAMARBEID Næringslivet i Folldal er preget av mange mindre virksomheter, i nasjonal målestokk, samtidig er ressurser som kan utnyttes til videreforedling eller i reiselivssammenheng fordelt på mange eiere. Det er derfor en utfordring å øke graden av samarbeid, for å utnytte de ressurser som finnes, samt koordinere fellesaktiviteter, som virksomhetene hver for seg ikke har kapasitet til. Herunder intern/ ekstern markedsføring, kompetanseheving, produktutvikling mv. SVAK ETABLERERKULTUR Den ensidige næringsstrukturen, med en sterk hjørnesteinsbedrift, har bidratt til en rekke særegenheter i kommunen. Vi oppfatter det som en av våre svake sider at tradisjonen og kulturen for å starte opp med noe nytt, for eksempel i form av å etablere egne virksomheter er svak. Folldøler er ikke vante med å forholde seg til marked og de muligheter det gir. Etablerermiljøet er svakt utviklet. Det kan se ut til at man er for bevaringsorienterte. Både marked og behov endrer seg, noe som gjør at det som var en god ide da bedriften ble etablert ikke nødvendigvis er det i dag. Behov for å tenke nytt og være på hugget og tilpasse seg marked i endring er noe alle må jobbe med. Det er viktig å skape en positiv holdning til nyetablerere, og at det skapes forståelse og respekt for det arbeidet de utfører - uansett utfall. NÆRINGSSTRUKTUR Folldal har hatt to hovednæringsveier, gruvedrift og landbruk. Gruvedriften er borte, og landbruket er under stadige endringer. Endringen i Landbruket er ikke unikt for Folldal, men en utfordring for de fleste kommuner. De siste 15 årene har man i større grad vært nødt til å endre næringstrukturen bort fra de tradisjonelle næringene og over på nye. Landbruk og nye næringer som industri, trebearbeidende næringer og de tjenesteytende næringene er næringer som har stort press utenfra, og en må påregne stadige endringer i næringsstrukturen i Folldal fremover. 8

9 NEDGANG I FOLKETALL Ant. innbyggere Folketall i Folldal År Kilde: SSB Folldal har siden det ble klart at man gikk mot en avvikling av Folldal Verk hatt en betydelig nedgang i folketallet. I 1990 var det 1989 innbyggere i Folldal, mens pr var det 1715 innbyggere, en nedgang på 16 %. Prognosene for befolkningsutvikling laget av SSB viser en videre nedgang de nærmeste årene Flytting Totalt Innflytting Utflytting Netto flytting Kilde: SSB Det er to hovedårsaker til nedgangen i folketallet i Folldal. Ca halvparten av nedgangen skyldes større utflytting enn tilflytting de siste årene, mens den andre årsaken er alderssammensetningen med flere døde enn fødte hvert år. Folkemengde etter kjønn og alder 2004 Ant. innbyggere år 6-12 år år år år år år over 80 år Menn Kvinner Aldersgrupper Fordeling av folketallet på kjønn og alder(kilde: SSB) 9

10 AVSTAND TIL OMVERDEN Avstanden til de større regionsentrene er en betydelig ulempe for Folldal med tanke på pendling. Med en knapp times kjøring til både Oppdal, Dombås og Tynset er det få som pendler. Fordelen med avstanden er at handelslekkasjen ser ut til å være mindre for Folldal en for de kommunene som ligger nærmere regionsentrene. Når det gjelder Oppdal og Dombås kan fjellovergangene vinterstid være et problem. Folldal ligger heller ikke langs noen av hovedtransportårene nord-sør, og er således en utkant i utkanten. 2.3 SENTRALE UTFORDRINGER FRAMOVER Disse utfordringene er med på å forsterke de sterke og de svake sidene våre. På denne måten vil de innebære både trusler og muligheter for kommunen. ARBEID FOR BEGGE KJØNN I 2005 er det lite arbeidsledighet både i Fjellregionen, og nasjonalt. Det står ledige stillinger ubesatt i vår region, og det er vanskeligheter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Det synes derfor som om Fjellregionen kommer dårlig ut i konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Hvilke faktorer som teller mest i denne konkurransen er vanskelig å ha mening om, men får ikke næringslivet i regionen den nødvendige kompetanse, vil dette ha negativ virkninger. For å opprettholde et livskraftig samfunn er Folldal avhengig av personer som ønsker å etablere seg her. Det må derfor være en prioritert oppgave å tilrettelegge for et variert næringsliv, med interessante muligheter for begge kjønn. KOMPETANSE ØKT MOBILITET I SAMFUNNET En av de største utfordringene for næringslivet fremover vil være tilgang til kompetanse. Dette gjelder spesielt kompetansekrevede næringer. Trender viser at jo høyere utdanning man tar, dess mindre lojalitet til hjemkommunen har man. Dette kan bli en utfordring for Folldal. I tillegg viser trender at man i mindre grad velger å bo på samme sted hele livet, samt at hyppigere bytte av jobb, gjør at man må kunne forvente en større grad av gjennomtrekk i arbeidskraft framover enn man har vært vant til. INTERNASJONALISERING DISTRIKTSPOLITIKK Internasjonalisering og globalisering skyldes i stor grad nye kommunikasjonsmuligheter samt at mennesker er mer endringsvillige enn tidligere. Næringslivet vil merke krav til internasjonalisering i større grad fremover enn hva tilfellet har vært til nå. Dette gjelder i hovedsak alle næringer, og skyldes marked i endring og økt konkurranse fra utlandet. Det vil alltid være uenighet om mål og virkemidler innen distriktspolitikk. Men det vil være en utfordring for den enkelte region og kommune, hvordan man klarer å utnytte de virkemidler som finnes til enhver tid. At man tar ansvar lokalt, er avgjørende for framtidig utvikling. 10

11 3. OVERORDNET MÅL FOR NÆRINGSARBEIDET I FOLLDAL KOMMUNE MÅLFORMULERING Å ØKE NETTO ANTALL ARBEIDSPLASSER I FORHOLD TIL 2004-NIVÅ GJENNOM TILRETTELEGGING FOR NYETABLERERE SAMT VED Å STYRKE DET EKSISTERENDE NÆRINGSLIV. MÅLBEGRUNNELSE Vår fremste oppgave er å bidra til at det blir etablert flere lønnsomme arbeidsplasser i kommunen. I følge data fra "ikke korrigerte registertall" fra SSB, er det pr utgangen av sysselsatte i Folldal nivå var 872 sysselsatte. Man må i større grad en tidligere ha fokus på å kunne leve med den økte endringstakten i samfunnet og leve med den sårbarheten som næringslivet i kommunen har.. Det er viktig for Folldal å være attraktiv for de oppvoksende generasjoner. Det skal derfor være en bevisst satsing på tiltak, som gjør Folldal interessant for unge husholdninger. Dette går både på et variert arbeidsmarked, og på tilrettelegging for at begge kjønn kan komme seg ut i arbeidslivet. Vi vil arbeide hardt for etablering av nye virksomheter, med en aktiv holdning i forhold til eksisterende bedrifter i kommunen med potensial for utvikling av nye arbeidsplasser. Det er nødvendig med omstilling og lønnsomhetsforbedring i alle næringer. Vårt lokale marked er beskjedent. Vi vil derfor vie spesiell oppmerksomhet til etablering av virksomheter som selger varer og tjenester ut av kommunen, eller som bringer verdier i form av arbeidsplasser inn til Folldal. Vi vil at utviklingen av næringslivet i Folldal fortrinnsvis skal skje ut fra de ressursene som finnes i kommunen. Vi tror at suksessen på sikt vil bli større om arbeidsplassene forankres i våre fortrinn. Vi vil være oss bevisste at utviklingen som vi arbeider for, skal ta hensyn til vårt felles miljø. Naturen vår skal brukes uten å forbrukes. MÅLING AV RESULTATENE Det er vanskelig å finne gode og entydige resultatmål av næringsutviklingsarbeidet. Det er derfor valgt noen indikatorer, som hver for seg kan si noe om resultatet/ utviklingen. Dette er: 1) Målingen av nettoveksten i sysselsettingen i kommunen skal skje ved hjelp av materiale fra statistisk sentralbyrå. Resultatmålingene skal skje årlig fra 1993, og danne grunnlag for en årsrapportering og årlig rullering av næringsplanen. I denne statistikken inngår både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Hovedinntekten avgjør hvilken kategori den enkelte plasseres i. Minimumskravet for registrering i arbeidsgiver og arbeidstaker-registret (a/a-registret) er at den ansatte har avtale om min. 4 timer p.r. uke, eller arbeidsforhold som varer mer enn 5 dager. 2) Arbeidsledighetsstatistikk fra A-etaten. 11

12 3) Omsetning i detaljhandelen i Folldal, data fra SSB og Kjøpmannsinstituttet. 4) Utvikling i folketallet, data fra SSB. 5) Lønnsinntekt skatteinntekt pr. innbygger Disse måltallene vil bli innarbeidet i den årlige rapporten for næringsutvikling i Folldal, og kan suppleres med annen aktuell statistikk. Kvaliteter som er vanskeligere å måle er grad av mobilisering, endring av bygdekultur, tilegning av kompetanse og holdninger til, og i forbindelse med nyskaping. Videre har det vært arbeidet med prosjekter som ikke representerer noen sysselsetting i dag, men som har potensiale i tiden framover. Sysselsetting i enkelttiltak kan svinge over tid, og støtte til et tiltak kan være negativt for et annet, eller kan gi positive ringvirkninger for andre. Måling bare av antall arbeidsplasser hos støttemottagere gir derfor et for snevert bilde av næringsutviklingsarbeidet. 4. STRATEGIER I Folldal sier strategiene (hovedarbeidsområdene) hvilke konkurransefortrinn vi mener kommunen har, og hvor vi har best forutsetninger for å nå målet. Etter rullering i 2005 har vi valgt følgende strategier: 1. Utnyttelse av industriressursene. 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3. Bolyst/Tilflytting 4. Utvikling av reiselivet 5. Utvikling av primærnæringene og videreforedling av råvarer STRATEGI 1 - UTNYTTELSE AV INDUSTRIRESSURSENE Et av hovedarbeidsområdene for oss er å bidra til utnyttelsen av den kompetansen som finnes i kommunens næringsliv. Vi vil prioritere tiltak som utnytter denne kompetansen til å etablere nye virksomheter. Både i form av aktiv og profesjonell bistand til etablerere i kommunen, men og ved å drive akkvisisjonsarbeid overfor eksterne selskaper og organisasjoner som kan benytte kompetanse og utstyr til etablering av nye virksomheter i Folldal. For å gjøre Folldal mer attraktiv som etableringssted for industri, samt utnytte bedre de ressurser man har idag, er det viktig å bidra til en videreutvikling av industrimiljøet på industriområdet i Folldal. De siste par årene har vist behovet for å ha tilgjengelige lokaler klar til ny virksomhet. Dette vil i fremtiden være en av de viktigste prioriteringene for å tiltrekke seg ny industri. Markedet stiller idag stadig strengere krav til dokumentert kompetanse hos bedriftene. For å opprettholde og utvikle kompetansen og konkurransekraften, ønsker kommunen å stimulere til nødvendig kompetanseheving. Vi vil vie spesiell oppmerksomhet til forretningsideer knyttet til produksjon av miljøprofilerte varer og tjenester, og til virksomheter som har et potensiale for sysselsetting av kvinner. En skal også søke å utnytte de muligheter som ligger i skjæringspunktene mellom 12

13 industrikompetanse, informasjonsteknologi og videreforedling av landbruksbaserte råvarer og administrativ kompetanse. Denne koblingen av ulik kompetanse, kan gi gevinster for den enkelte bedrift, eventuelt være grunnlag for utvikling av nye salgbare produkter. STRATEGI 2 - INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) Med utgangspunkt i Daldatas utviklingsavdeling i Folldal, har kommunen en sterk side som kan utnyttes ytterligere. Daldata har bistått kommunen i forbindelse med ulike prosjektarbeid, og har presentert for sentrale myndigheter og bedrifter, at det går an å drive datavirksomheter også i distriktene. Det kan være spesielt interessant å se på mulige koblinger mellom denne datakompetansen og videreutvikling av eksisterende bedrifter i Folldal. STRATEGI 3 - TILFLYTTING/BOLYST Valg av bosted, enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller flytte fra et sted til et annet sted, innebærer at en må ta stilling til en rekke forhold som angår bolyst, lysten til å bo på et sted. Dette gjelder både for hushold og næringstiltak. Bolyst omfatter både materielle og immaterielle forhold knyttet til et mer eller mindre klart definert bosted. For noen er bostedet grenda eller bydelen de bor i, mens andre betrakter kommunen eller regionen som bostedet. Uansett hva som regnes som bosted er bolysten knyttet til hverdagslivets mange gjøremål, til forhold som levekår og velferd, offentlige og private tjenester, og til infrastruktur. STRATEGI 4 - UTVIKLING AV REISELIVET I Folldal har vi et godt potensiale for utvikling av reiseliv som næring. Dette potensialet relaterer seg i hovedsak til vår natur, vår interessante kulturhistorie og til vår beliggenhet i forhold til markedene, herunder god kommunikasjon. Samtidig har vi konstatert at en av våre svake sider er beskjedne tradisjoner og erfaring med reiseliv, og mangelen på samarbeid. En bør kunne dra fordel av den miljøfokusering som eksisterer både nasjonalt og internasjonalt. Gode nisjeprodukter for Folldal vil være å nyttiggjøre seg den lett tilgjengelige naturen gjennom geologi, familievennlig natur, flora, fauna og aktivitetstilbud som sykkelturisme og hesteridning med mer. Folldal kommune blir selv for svak for å gjøre en skikkelig reiselivssatsing. Vi vil derfor søke å samarbeide om utvikling av regionen som interessant reisemål med andre bedrifter og kommuner i turistvegsamarbeidet(stor-elvdal), Fjellregionen og mot Dovre/ Oppdal. Vi vil prioritere tiltak som har en klar sysselsettingsmessig effekt, og prosjekter som stimulerer til samarbeid. STRATEGI 5 UTVIKLING AV PRIMÆRNÆRINGENE OG VIDEREFOREDLING AV RÅVARER Primærnæringene har sammen med gruvedrifta vært fundamentet i næringslivet i Folldal i all tid. Folldal har ikke unnlatt å merke den endringen som er og har vært i landbruket, og siden 1992 har antall sysselsatte i jord/skogbruk i Folldal blitt redusert med 82 personer(1992: : 155). Det er all grunn til å tro at denne nedgangen vil fortsette i alle kommuner med stor andel sysselsatte i landbruket i årene fremover. Tiltak som omhandler primærnæringene har eget planverk, Handlingsplan for landbruk

14 5. HANDLINGSPROGRAM Folldal kommune vil alltid måtte foreta prioriteringer i næringsarbeidet fordi ressurstilfanget, i form av tid og penger, er begrenset. Handlingsprogrammet bygger på planens strategiske del, og vil gjelde for 2006, 2007 og De tiltakene som vi har prioritert her, er de som vi mener mest effektivt vil føre oss fra dagens situasjon i kommunen og til målet. Flere av tiltakene gir konsekvenser for Folldal kommunes bruk av sine virkemidler. Folldal kommune vil føle seg forpliktet i forhold til de tiltak som omfattes av handlingsprogrammet. Hva så med de tiltak som eventuelt måtte bli foreslått i løpet av året, og som ikke er nevnt i handlingsprogrammet? I den grad eventuelle nye tiltak får konsekvenser for kommunens bruk av virkemidler til næringsutvikling, så vil de bli vurdert etter i hvilken grad de bidrar til måloppnåelse. Det må IKKE oppfattes dithen at alle gode ideer til verdiskaping i næringslivet i Folldal skal godkjennes eller på annen måte autoriseres av kommunen. Planen trekker opp fem hovedarbeidsområder. Innenfor disse områdene er det undervegs i prosessen kommet opp forslag til konkrete bedriftsetableringer, som vi av konkurransehensyn ikke vil beskrive i en offentlig plan. Disse forretningsideene vil bli utviklet videre og vurdert i et samarbeid mellom gründer/ bedrift og kommune/ næringsselskap. Tiltakene som er beskrevet her er av tilretteleggende karakter og/ eller fellestiltak. 5.1 TILTAKSPROSJEKTER I FOLLDAL KOMMUNE Nummereringen av de nedenforstående tiltaksprosjekter reflekterer ikke den innbyrdes prioriteringen mellom dem. STRATEGI 1 UTNYTTELSE AV INDUSTRIRESSURSENE 1.1 Alternativ oppvarming 1.2 Tilgjengelige lokaler/tomter STRATEGI 2 INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI(IKT) 2.1 Identifisere nye produkter/nye markeder 2.2 Tilgjengelige lokaler STRATEGI 3 - TILFLYTTING/BOLYST 3.1 Sentrumsutvikling 3.2 Bolig 3.3 Økt tilflytting STRATEGI 4 UTVIKLING AV REISELIV 4.1 Søke medlemskap i GeoParks 4.2 Nasjonal Turistveg Rondane videreføring 4.3 Markedsføring 4.4 Småskala Reiseliv STRATEGI 6 UTVIKLING AV PRIMÆRNÆRINGENE OG VIDEREFOREDLING AV RÅVARER 6.1 Rullering av Handlingsplan for landbruk SPESIELLE TILTAK Samarbeid skole - næringsliv 14

15 TILTAK NR ALTERNATIV OPPVARMING BAKGRUNN Industriområdet i Folldal består i dag av 3 produksjonshaller. Ytterligere 2 er planlagt bygd i løpet av det nærmeste året. Det er i tillegg vedtatt bygging av ny 1-10 skole ved Folldal Samfunnshus. I denne forbindelse vil det være et mål å se på en felles oppvarming basert på de ressurser som finnes i bygda. Dette gjelder forbrenning av avfall, trevirke med mer. FORMÅL Prosjektet skal se på mulighetene for bygging av et felles fyringsanlegg for bygningene på industriområdet samt ny 1-10 skole. INNHOLD Gjennomføre et prosjekt som kartlegger om det er lønnsomt å legge et slik anlegg til Folldal, samt hvilke positive og negative effekter og ringvirkninger dette kan gi for regionen. ANSVAR Folldal Eiendom AS sammen med bedriftene på industriområdet, skogeierlaget og Folldal Kommune vedr. ny skole. FRAMDRIFT Prosjektstart første halvår 2006 Prosjektslutt før utgangen av 2006 FINANSIERING Ekstern finansiering, Enova + egenkapital SYSSELSETTING Sysselsetting ved en eventuell etablering. 15

16 TILTAK NR 1.2 TILGJENGELIGE LOKALER/TOMTER BAKGRUNN Det er i dag få ledige lokaler for industrivirksomhet i Folldal. Dette gjør at det er vanskelig å tiltrekke seg nye bedrifter. Det er eksempler den senere tid som medfører at man bør ha tilgjengelige lokaler til enhver tid for å bli vurdert som lokaliseringsalternativ. FORMÅL Ha tilgjengelige industrilokaler, og aktivt jobbe for å fylle disse med ny virksomhet. INNHOLD Bygge nytt og utvikle eksisterende bygningsmasse med formål å alltid ha attraktive tilgjengelige lokaler for industrivirksomhet. ANSVAR Folldal Eiendom AS FRAMDRIFT Kontinuerlig strategi KOSTNAD Tilpasses leietaker FINANSIERING Folldal Eiendom AS SYSSELSETTINGSEFFEKT Sysselsatte når leietaker. 16

17 TILTAK NR 2.1 IDENTIFISERE NYE PRODUKTER/NYE MARKEDER BAKGRUNN Flere og flere bedrifter ser seg om etter å outsource deler av virksomheten. Dette gjelder kundeservice, booking og andre tjenester pr telefon/internett. Dette er tjenester som man med dagens teknologi kan drive uavhengig av hvor i landet man holder til. Folldal har med Triodata og Daldata bygd seg opp en viss kompetanse på området, og kjenner miljø og teknologi. FORMÅL Dette er områder man har store forutsetninger for å drive i Folldal. En kartlegging av nye satsningsområder, og å finne nye markeder vil være utfordringene her. Videreutvikle kompetansen som man har bygd opp på området samt etablere nye arbeidsplasser i Folldal innen KIFT segmentet. INNHOLD o Kartlegging og oppfølging o Kompetanseheving. ANSVAR Triodata AS og Daldata AS FRAMDRIFT Start 2006 en prosess som vil gå med jevne mellomrom FINANSIERING Dekkes ved prosjektfinansiering SYSSELSETTING Sysselsetting ved etablering av nye og/eller utvidelse av eksisterende virksomheter. 17

18 TILTAK NR 2.2 TILGJENGELIG LOKALER BAKGRUNN Folldal har etablert et kompetansemiljø innen tjenesteytende næringer på Gulhuset. I dag er dette for lite, og det er behov for mer plass. Det må prioriteres å tilrettelegge nye lokaler i eksisterende miljøer, og/eller etablere nye miljøer. FORMÅL Ha tilgjengelige lokaler i tilknytning til kompetansemiljø, både i sentrum og grendene Dalholen og Grimsbu. INNHOLD Få oversikt over ledige lokaler og arbeide aktivt for å fylle disse evt. bygge ut der det er behov for dette. ANSVAR Folldal Eiendom AS Folldal Kommune private utleiere/eiendomsselskap FRAMDRIFT Start 2006 kontinuerlig prosess avhengig av etterspørsel. KOSTNAD Avhengig av leietakers krav til lokaler FINANSIERING Folldal Eiendom AS/Folldal Kommune som utbygger/eier - leietakere SYSSELSETTING Vil på sikt styrke eksisterende bedrifter og gi mulighet for nye bedrifter. 18

19 TILTAK NR 3.1 SENTRUMSUTVIKLING Strategisk Næringsplan for Folldal kommune BAKGRUNN Folldal sentrum har behov for en ansiktsløftning. Å ha et pent sentrum er viktig for førsteinntrykket til reisende samt at det er viktig for å skape trivsel blant innbyggerne i kommunen. En vil prioritere å sette av midler til fysiske tiltak som er med på å heve standarden i sentrum. Både tiltak i regi av næringslivet og kommunen skal kunne støttes. FORMÅL Folldal sentrum skal få en ansiktsløftning og bli attraktivt for turister/næringsliv og innbyggere. Det legges vekt på estetisk og praktisk utforming. Sentrumsplanen fra tidlig 90- tall skal være en rettesnor for utviklingen av sentrum. ANSVAR Folldal Kommune/Folldal Næringsforening/Grunneiere/Folldal Hagelag FRAMDRIFT Start våren 2006 en kontinuerlig prosess KOSTNAD Det settes av kr av næringsfondet hvert år til fysiske tiltak som bidrar til å gjøre sentrum attraktiv for turister og innbyggere. Midlene kan også benyttes til samordning og motivering. FINANSIERING Det kommunale næringsfondet samt ekstern finansiering der dette er mulig. SYSSELSETTING Ingen. 19

20 TILTAK NR BOLIG Strategisk Næringsplan for Folldal kommune BAKGRUNN I den senere tiden har det vært flere som har signalisert at de ønsker å se på muligheter for å etablere borettslag i Folldal. Dette gjelder spesielt personer som ikke lengre har behov for, og ikke ønsker å vedlikeholde eneboliger. Et borettslag hvor man kan kjøpe vaktmestertjenester er et ønske. Det er krav om sentral beliggenhet i nærhet til butikker og offentlige tjenester. FORMÅL Legge til rette for borettslag i Folldal. INNHOLD Et tilbud til de som ønsker å selge bolig og flytte i sentrumsnær leilighet. ANSVAR De enkelte interessenter med bistand fra Folldal Kommune FRAMDRIFT Avhengig av interessen FINANSIERING Interessentene selv. SYSSELSETTING Ingen spesielle som følge av dette tiltaket ut over en eventuell byggeperiode og vaktmestertjenester i etterkant. Vil være med som en faktor for å løfte Folldal som bosted. 20

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force

Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force Kommuneplan Rollag Næringsutvikling Driving Force 4. oktober 2010 Olav Volldal 1 Litt om forutsetningene for innlegget Jeg har ikke svarene og kjenner ikke kommunen godt nok Har erfaring med å utvikle

Detaljer

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap.

Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-033 13/857 14/2361 31.03.2014 Strategiplan/Forretningsplan - Hattfjelldal Vekst som kommunens næringsutviklingsselskap. Utvalg

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2014

Handlingsplan for SNP 2014 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Nordkapp kommunes Næringsfond:

Nordkapp kommunes Næringsfond: Nordkapp kommunes Næringsfond: Målet med støtteordningen kommunale næringsfond er å styrke kommunens mulighet til lokalt næringsutvilkingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøets forutsetninger og muligheter.

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi?

Bostedsattraktivitet. Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi? Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Næringsplanprosessen 3.samling 24.11.14 Hva gjorde vi? 7100 7 100 6980 7010 6 980 7010 6860 6 860 6740 6 740 6620 6577 6 620 6500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

På veg mot 10 000 innbyggere. ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan

På veg mot 10 000 innbyggere. ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan På veg mot 10 000 innbyggere ONF innspill til Oppdal kommunes arealplan DELTAKERE I ONF HØRINGSGRUPPEN Ståle Rian/Oppdal E.verk (leder) Morten Erik Stulen/Coop Oppdal Ole Erik Vognild/Oppdal Elektro SteinTerje

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012 Omstilling og nyskaping i Rollag Status pr 13.09.2012 Fikk omstillingsstatus juni 2011 Omstillingsplan med handlingsplan 2012 godkjent i KS 15. mars 2012 Legger PLP til grunn; sikrer grundighet og kvalitet

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Sørfold Senterparti. Sørfold - best som egen kommune.

Sørfold Senterparti. Sørfold - best som egen kommune. Sørfold Senterparti Sørfold - best som egen kommune. VÅRE VEIVISERE VIL VÆRE: Bestå som egen kommune Ta hele Sørfold i bruk Trygghet i alle livets faser Tenke miljørettet Kultur gir liv Hjelpe ungdom til

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2013 Meråker, april 2013 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og hytteturisme... 5 2.3 Helse og rehabilitering...

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

FOR ENGERDAL KOMMUNE

FOR ENGERDAL KOMMUNE TEMAPLAN STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE VEDTATT I KOMUNESTYRET: 03.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Planarbeidet... 3 2.1 Kommunens oppgaver i næringsutviklingen... 3 3 Hovedsatsinger...

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer