Strategisk Næringsplan for Folldal kommune

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE Strategisk Næringsplan for Folldal kommune 1. INNLEDNING... 3 OM PROSESSEN STRATEGISK DEL... 4 DE VIKTIGSTE KJENNETEGNENE VED DAGENS SITUASJON I KOMMUNEN FOLLDALS STERKE SIDER/ FORTRINN... 5 NATURRIKDOMMENE... 5 KULTURLANDSKAP... 6 NÆRINGSMILJØER... 6 BOKVALITET FOLLDALS SVAKE SIDER... 8 BEHOV FOR SAMARBEID... 8 SVAK ETABLERERKULTUR... 8 NÆRINGSSTRUKTUR... 8 NEDGANG I FOLKETALL... 9 AVSTAND TIL OMVERDEN SENTRALE UTFORDRINGER FRAMOVER ARBEID FOR BEGGE KJØNN KOMPETANSE ØKT MOBILITET I SAMFUNNET INTERNASJONALISERING DISTRIKTSPOLITIKK OVERORDNET MÅL FOR NÆRINGSARBEIDET I FOLLDAL KOMMUNE MÅLFORMULERING MÅLBEGRUNNELSE MÅLING AV RESULTATENE STRATEGIER STRATEGI 1 - UTNYTTELSE AV INDUSTRIRESSURSENE STRATEGI 2 - INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) STRATEGI 3 - TILFLYTTING/BOLYST STRATEGI 4 - UTVIKLING AV REISELIVET STRATEGI 5 UTVIKLING AV PRIMÆRNÆRINGENE OG VIDEREFOREDLING AV RÅVARER HANDLINGSPROGRAM TILTAKSPROSJEKTER I FOLLDAL KOMMUNE TILTAK NR ALTERNATIV OPPVARMING TILTAK NR 1.2 TILGJENGELIGE LOKALER/TOMTER TILTAK NR 2.1 IDENTIFISERE NYE PRODUKTER/NYE MARKEDER TILTAK NR 2.2 TILGJENGELIG LOKALER TILTAK NR 3.1 SENTRUMSUTVIKLING TILTAK NR BOLIG TILTAK NR 3.3 ØKT TILFLYTTING TILTAK NR 4.1 SØKE MEDLEMSKAP I GEOPARKS TILTAK NR 4.2 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPING I TILKNYTNING TIL TURISTVEI RONDANE OG TILLIGGENDE VERNEOMRÅDER TILTAK NR MARKEDSFØRING TILTAK NR 5.1 RULLERING AV HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUK TILTAK NR 6.1 SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV ORGANISERING OG VIRKEMIDDELBRUK ORGANISERING VIRKEMIDDELBRUK

2 FORORD Strategisk Næringsplan for Folldal kommune Den første strategiske næringsplan for Folldal kommune, ble vedtatt av kommunestyret den 25/3-93. Forut for dette vedtaket var det arbeidet i ca ett og et halvt år, for å utforme denne planen. Planen er nå rullert for femte gang, sist gang ved åpent møte den 27/2-05 og plenumssamling den 27/4-05. Så langt har vi positive erfaringer med næringsplanarbeidet. Det har vært overveiende godt frammøte til samlingene, og engasjementet blant deltagerne har vært godt, tilbakemelding og innspill klare. Det er viktig at styringsgruppa på forhånd har satt seg klare mål for samlingene, og utarbeidet et program for dagen. Vi har gode erfaringer med å engasjere innledere til det åpne møtet, samt ekstern prosessveileder for å lede gjennomføringen av plenumssamlingen. Forberedelsene til plenumssamlingene kan imidlertid bli bedre, dersom det i forkant og etterkant nedsettes grupper for de ulike strategier, og gjør grundige vurdering av nåsituasjon, målsetting og tiltak innen hver strategi. Gruppen bør i hovedsak bestå av representanter fra den aktuelle næring, mens tiltaksapparatet er sekretariat. Jfr erfaringene med reiselivsgruppa og handlingsplan landbruk. Tiltakene som har blitt prioritert har i hovedtrekk blitt fulgt opp, og næringsplanen har etter vår mening fungert som et styringsverktøy for kommunens næringsutviklingsarbeid, samtidig som den har godt rotfeste både politisk og i det lokale næringsliv. Folldal er som mange andre utkantkommuner, og kjemper med de samme problemene og holdningene. Det er mange muligheter, men det krever engasjement og stå på vilje. 2

3 1. INNLEDNING Formålet med arbeidet med næringsplanen er flersidig, Folldal kommune vil: utarbeide et konkret og målrettet styringsredskap for næringsarbeidet, for å effektivisere arbeidet og få mer ut av de ressursene som er tilgjengelige. styrke samarbeidet med næringslivet, samt stimulere til større engasjement og forpliktelse. utvikle en helhetlig kommunal næringspolitikk. søke å komme i forkant av de utfordringene som vi ser vil påvirke vår utvikling i årene fra over. benytte SNP for å utløse eksterne offentlige midler. OM PROSESSEN Arbeidet med ny strategisk næringsplan ble initiert av kommunestyret den , K-sak 0074/04. Det ble oppnevnt følgende styringsgruppe: Ordfører Eva Tørhaug, Folldal kommune Mette Eide, Formannskapet, Senterpartiet Enhetsleder Landbruk- Næring og Utvikling(LNU) Bjørn Gussgard Næringskonsulent Kurt Eirik Restad (sekretariat) Det ble torsdag 17. februar 2005 arrangert et åpent møte på Rondeslottet. Til dette møtet hadde man invitert 3 innledere; Birgitta Ericsson, Østlandsforskning, Morten Lindvik, Folldal Produksjon AS og Per-Ivar Weidahl, Vågå kommune. Det var godt oppmøte. Den 27.april 2005 ble det invitert til et lukket møte ved Grimsbu Turistsenter. Her ble det invitert 40 deltakere fra det lokale næringsliv, politikere, og lag og foreninger. Anne-Britt Ruderaas fra firma Maximite AS bisto som prosessveileder her. Styringsgruppen har hatt flere møter både før og etter disse større samlingen. Det er med bakgrunn i disse samlingene samt innspill både før og etter, man har utarbeidet denne planen. 3

4 2. STRATEGISK DEL Strategisk Næringsplan for Folldal kommune DE VIKTIGSTE KJENNETEGNENE VED DAGENS SITUASJON I KOMMUNEN I dette avsnittet vil vi forsøke å si noe om hva som kjennetegner dagens situasjon i Folldal. Her vil vi komme inn på sterke og svake sider, og hvilke utfordringer som man ser kommer. Næring Endring i Perioden Uoppgitt næring Jord-/skogbruk Olje/bergverk/Industri Kraft & vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel/Hotell/Restaurant Transport og kommunuikasjon Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiell tjenesteyting Offentlig forvaltning oa tjenesteyting SUM Kilde: SSB Statistikken viser en nedgang i antall sysselsatte fra 2000 til Fra 2003 til 2004 er det imidlertid en liten økning. Det er i hovedsak Jord-/skogbruk og Olje/bergverk/Industri som har de mest markante nedgangene. Det er flere næringer som har en økning i sysselsatte. Regionens betydning for Folldal kan illustreres ved følgende data for perioden : Utpendling Innpendling Kilde: SSB Arbeidsledighet Kilde: SSB og Aetat 4

5 En ser at det har vært en positiv utvikling med stadig færre registrerte arbeidssøkere i Folldal siden Reduksjonen i antall arbeidsledige de siste årene er isolert sett positivt, men man må samtidig være oppmerksom på reduksjonen i arbeidsstyrken og en nedgang i folketallet. Dette er et faresignal med hensyn til rekruttering til arbeidslivet. Omsetning i detaljhandelen 70,00 Omsetning i mill. kr. 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10, År Kilde: Kjøpmannsinstituttet Omsetningen i detaljhandelen for Folldal har hatt en jevn økning de siste årene. Sysselsettingen innen sektoren varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet har siden år 2000 økt fra 65 til 79 sysselsatte i FOLLDALS STERKE SIDER/ FORTRINN Disse sterke sidene er våre viktigste fortrinn og som vi må være oss bevisste på å utnytte i utviklingsarbeidet: NATURRIKDOMMENE STERKE MERKEVARENAVN SNØHETTA RONDANE DOVREFJELL Folldal er omringet av natur med sterke merkevarenavn. Flere av disse er kjent langt utenfor Norges grenser, da ikke bare på grunn av naturen, men gjennom andre som profilerer seg gjennom disse navnene. Merkevarenavn som Snøhetta, Rondane og Dovrefjell er og bør bli positive merkevarenavn Folldal kan spille videre på. VERNEOMRÅDER Per 1. september 2004 er 11,3 % av Norges fastlandsareal verna etter naturvernloven, mens drøyt 49 % av Folldals 1275 km 3 er vernet. I utlandet er det vanlig å utvikle nasjonalparkene som viktige turistmål. På denne måten kan nasjonalparkene skape ny næringsvirksomhet. I Norge er det til nå oppretta 10 nasjonalparksentre hvorav ett i Folldal, og det er oppretta noen lokale oppsynsstillinger gjennom Statens Naturoppsyn (SNO). NASJONAL TURISTVEG RONDANE Veistrekningen på østsiden av Rondane er tatt ut som en av de 18 framtidige nasjonale turistvegene i Norge. Målet for arbeidet er at 18 strekninger skal være etablert som nasjonale turistveger innen Rondeveien skal godkjennes i 2008/2009. Selve kjernestrekningen på turistvegen er en 41 km lang og opplevelsesrik kjøretur. 5

6 KULTURLANDSKAP GRUVEMILJØET Gruvedriften i Folldal startet i 1745, og opphørte i Gruvemiljøet er i dag et av de best bevarte i landet, og er inne på listen over de 10 viktigste industrielle kulturminner i Norge. I sentrum opphørte gruvedriften i 1941, men gruveområdet er i stor grad bevart slik det var den gang, og er i dag en viktig del av Folldals attraksjoner. Også deler av den nyere gruvedriften er ivaretatt, da gjennom gjenbruk av bygningsmasse. LANDBRUKETS KULTURMINNER Spesielt for Folldal er blant annet gruvebruka som var kombinasjonsbruk der de som jobba i gruva også drev landbruksdrift. Vassveiter for vanning og byggeskikken i Øvre Folldal er en mellomting mellom tradisjon fra Østerdalen og Gudbrandsdalen. Enkeltobjekter med attraksjonsverdi er Uppigard Streitlien, Kvebergsøya, vassaga ved Mellomsbekken og kværna i Kvita. SETERDALER Hoveddelen av setrene i Folldal er fra tallet. Det er i dag ca 80 av 180 setrer som er i drift. Folldal har landets lengste seterdal i drift, Einunddalen. Andre viktige seterområder er Kakeldalen, Fatfjellet, Gammelsætran og Kvitdalen Setermiljøene er viktige levende miljøer, men også som kilder til tidligere tiders bruksmåter og ressursutnyttelse i fjell og utmark. Disse miljøene inneholder også en stor bredde og variasjon i typer kulturminner. Seterområdene har i tillegg stor estetisk verdi og opplevelsesverdi, og spiller en viktig rolle i forhold til verdiskaping og profilering innen næringen. KULTURMINNER I UTMARKA Det er registrert mange kulturminner i utmarka. Folldal har store dyregravsystemer (særlig i skogen) som stammer fra vikingetida og nærmeste århundrene etter denne epoken. I tillegg finnes spor etter jernutvinning. Spesielt er også alle vassveitene som ledet vann fram til dyrka marka fra høyereliggende bekker. Det er mange spor etter utslåtter ofte med utløer. Det finnes mange buer i utmarka, blant annet måssåbuer som ble benyttet for sanking av reinlav til dyrefor. Kolgroper/kolbotner og veifar, samt spor etter industriområdet ved Sagbekken(det nest største etter gruvene). NÆRINGSMILJØER LANDBRUKET Med landbruk mener vi jord- og skogbruk samt utmarksnæringer. Landbruket i Folldal har vært og er fortsatt en hjørnesteinsnæring, både gjennom direkte sysselsetting i landbruket, og som basisnæringer for salgs- og servicenæringer lokalt. Det er det siste året 131 søkere på produksjonstilskudd, herav er 120 foretak husdyrproduksjon. Grunnet klima begrenses aktuell planteproduksjon på Folldals jordbruksarealer til grovfor. Folldal er derfor en typisk husdyrkommune der storfe, geit og sau er dominerende dyreslag. Grovforbasert husdyrhold står for drøyt 95% av landbrukets brutto omsetning. Sysselsetting basert på det tradisjonelle husdyrholdet står foran utfordringer. I en situasjon med generelt stor lønnsvekst i det norske samfunnet, har priser pr enhet mjølk og kjøtt stagnert, samtidig som kostnadsnivået er økende. WTO forhandlinger, EØS regelverk etc., tilsier et press mot reduserte priser på produkter 6

7 og reduserte tilskuddsordninger. Trenden er økt mekaniseringsgrad og større omfang av lønnsarbeid utenom garden. Det er sannsynlig at denne utviklingen vil fortsette med: - Utvikling mot større enheter både i form av enkeltbruk og samdrifter. - Redusert antall aktive driftsenheter. - Økt omfang av lønnsarbeid utenom garden og økt satsning på tilleggsnæringer eller nye produksjonsformer. - Sysselsetting i grovforbasert husdyrhold vil synke ytterligere. Det vil være viktig at Folldal både klarer å videreføre et levedyktig landbruk innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelser, og samtidig kompenserer for tapt landbruks sysselsetting gjennom utvikling av annen næringsvirksomhet. I følge registreringer fra 1989 hadde 336 eiendommer i kommunen skog. Hogstklassefordelingen viser en overvekt av gammel skog, 45% av arealet i 1989 var i hogstklasse V. Avvirkningen for salg siste tiåret har variert med tømmerprisene fra ytterpunktene m3 til m3. INDUSTRIMILJØET Folldal kommune har en lang industrihistorie. I løpet av den tiden Folldal Verk har eksistert er det utviklet kompetanse på en rekke områder. Ved siden av denne kompetansen finnes det verdifullt utstyr som ble "fristilt" ved avviklingen av Folldal Verk; maskiner, bygninger og annen infrastruktur. Mye av dette er idag flyttet til Folldal, og danner grunnlaget for Folldal Mek. Verksted AS (både bygninger og utstyr), og bygningene for Folldal Gjenvinning AS og Folldal Produksjon AS. I fremtiden vil det bli større krav til produktivitet, og det forventes en større grad av mekanisering, noe som medfører at man ikke kan forvente mange nye arbeidsplasser innen eksisterende industrinæring i Folldal. KOMPETANSE OG TJENESTE Gulhuset huser i dag 11 bedrifter. Med Daldatas utviklingsavdeling og Triodata AS som de største. Det er ca 50 personer som har sin daglige arbeidsplass her. Omsorg er en næring som er i vekst i Folldal. Flere driver med dette av ulik grad, og enda flere er i startgropen. I denne forbindelse navnes Frankmotunet spesielt, som en viktig arbeidsplass i Folldal hvor det er mye kompetanse. Grønn omsorg/inn på tunet er næringer flere i dag utreder som tilleggsnæring på landbrukseiendommene sine. REISELIVET Reiselivet i Folldal er lite utviklet sammenlignet med andre regioner. Nettopp derfor nevnes reiselivet som en av Folldals sterke sider da dette har et ubenyttet potensial. Det er utarbeidet egen reiselivsplan for Hedmark, Fylkesdelplan (10). Denne har følgende hovedmålsetting: øke verdiskapningen innen reiselivsproduksjon gjennom økt omsetning og lønnsomme arbeidsplasser. De tiltak som iverksettes skal bidra til en 20 % økning i antall gjestedøgn i Hedmark inne 2010 med utgangspunkt i gjestedøgnstatistikk for Hedmark Et av tiltakene er å bygge merkevaren Villmarksriket, dette gjennom å utvikle og bygge nye produkter som bygger opp under merkenavnet. Stormoegga Fritidspark er et sterkt reiselivsprodukt for Folldal, og området har mange besøkende sommer som vinter. Folldal Gruver og Turistveg Rondane nevnes som noen av de best besøkte turistattraksjonene. 7

8 Hyttebyggingen har de senere årene tatt seg opp. Mye av dette skyldes at det gjennom kommuneplanen er lagt til rette områder for økt utbygging. Lett tilgjengelige områder er populære, og bidrar til å styrke næringsgrunnlaget i kommunen. Pr januar 2004 var det 579 hytter i Folldal kommune. Naturen i Folldal er lett tilgjengelig, enten en vil nyte den med fotturer, på hesteryggen eller på sykkel. BOKVALITET Bokvalitet er fornøyde innbyggere som vil jobbe og bo i Folldal. Bokvalitet er avhenging av mange faktorer og interesser til den enkelte. Det er viktig med et rikt og variert tilbud. Herunder finnes i dag et variert kulturtilbud. En god kulturskole, aktivt foreningsliv, muligheter for jakt og friluftsliv er noe av tilbudet man finner her. Å kunne bo og leve der man ønsker er viktig for å trives. I Folldal er det lagt ut områder for spredt boligbygging i alle deler av kommunen. I tillegg finnes byggeklare tomter i boligfelt både i Grimsbu, Krokhaug, Sentrum og Dalholen. Tørt og stabilt klima er fremhevet som en sterk side med tanke på ren og frisk luft for blant annet astmatikere. 2.2 FOLLDALS SVAKE SIDER Nedenforstående er de viktigste av våre svake sider, som vi må søke å kompensere for i arbeidet med utvikling av kommunen. BEHOV FOR SAMARBEID Næringslivet i Folldal er preget av mange mindre virksomheter, i nasjonal målestokk, samtidig er ressurser som kan utnyttes til videreforedling eller i reiselivssammenheng fordelt på mange eiere. Det er derfor en utfordring å øke graden av samarbeid, for å utnytte de ressurser som finnes, samt koordinere fellesaktiviteter, som virksomhetene hver for seg ikke har kapasitet til. Herunder intern/ ekstern markedsføring, kompetanseheving, produktutvikling mv. SVAK ETABLERERKULTUR Den ensidige næringsstrukturen, med en sterk hjørnesteinsbedrift, har bidratt til en rekke særegenheter i kommunen. Vi oppfatter det som en av våre svake sider at tradisjonen og kulturen for å starte opp med noe nytt, for eksempel i form av å etablere egne virksomheter er svak. Folldøler er ikke vante med å forholde seg til marked og de muligheter det gir. Etablerermiljøet er svakt utviklet. Det kan se ut til at man er for bevaringsorienterte. Både marked og behov endrer seg, noe som gjør at det som var en god ide da bedriften ble etablert ikke nødvendigvis er det i dag. Behov for å tenke nytt og være på hugget og tilpasse seg marked i endring er noe alle må jobbe med. Det er viktig å skape en positiv holdning til nyetablerere, og at det skapes forståelse og respekt for det arbeidet de utfører - uansett utfall. NÆRINGSSTRUKTUR Folldal har hatt to hovednæringsveier, gruvedrift og landbruk. Gruvedriften er borte, og landbruket er under stadige endringer. Endringen i Landbruket er ikke unikt for Folldal, men en utfordring for de fleste kommuner. De siste 15 årene har man i større grad vært nødt til å endre næringstrukturen bort fra de tradisjonelle næringene og over på nye. Landbruk og nye næringer som industri, trebearbeidende næringer og de tjenesteytende næringene er næringer som har stort press utenfra, og en må påregne stadige endringer i næringsstrukturen i Folldal fremover. 8

9 NEDGANG I FOLKETALL Ant. innbyggere Folketall i Folldal År Kilde: SSB Folldal har siden det ble klart at man gikk mot en avvikling av Folldal Verk hatt en betydelig nedgang i folketallet. I 1990 var det 1989 innbyggere i Folldal, mens pr var det 1715 innbyggere, en nedgang på 16 %. Prognosene for befolkningsutvikling laget av SSB viser en videre nedgang de nærmeste årene Flytting Totalt Innflytting Utflytting Netto flytting Kilde: SSB Det er to hovedårsaker til nedgangen i folketallet i Folldal. Ca halvparten av nedgangen skyldes større utflytting enn tilflytting de siste årene, mens den andre årsaken er alderssammensetningen med flere døde enn fødte hvert år. Folkemengde etter kjønn og alder 2004 Ant. innbyggere år 6-12 år år år år år år over 80 år Menn Kvinner Aldersgrupper Fordeling av folketallet på kjønn og alder(kilde: SSB) 9

10 AVSTAND TIL OMVERDEN Avstanden til de større regionsentrene er en betydelig ulempe for Folldal med tanke på pendling. Med en knapp times kjøring til både Oppdal, Dombås og Tynset er det få som pendler. Fordelen med avstanden er at handelslekkasjen ser ut til å være mindre for Folldal en for de kommunene som ligger nærmere regionsentrene. Når det gjelder Oppdal og Dombås kan fjellovergangene vinterstid være et problem. Folldal ligger heller ikke langs noen av hovedtransportårene nord-sør, og er således en utkant i utkanten. 2.3 SENTRALE UTFORDRINGER FRAMOVER Disse utfordringene er med på å forsterke de sterke og de svake sidene våre. På denne måten vil de innebære både trusler og muligheter for kommunen. ARBEID FOR BEGGE KJØNN I 2005 er det lite arbeidsledighet både i Fjellregionen, og nasjonalt. Det står ledige stillinger ubesatt i vår region, og det er vanskeligheter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Det synes derfor som om Fjellregionen kommer dårlig ut i konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Hvilke faktorer som teller mest i denne konkurransen er vanskelig å ha mening om, men får ikke næringslivet i regionen den nødvendige kompetanse, vil dette ha negativ virkninger. For å opprettholde et livskraftig samfunn er Folldal avhengig av personer som ønsker å etablere seg her. Det må derfor være en prioritert oppgave å tilrettelegge for et variert næringsliv, med interessante muligheter for begge kjønn. KOMPETANSE ØKT MOBILITET I SAMFUNNET En av de største utfordringene for næringslivet fremover vil være tilgang til kompetanse. Dette gjelder spesielt kompetansekrevede næringer. Trender viser at jo høyere utdanning man tar, dess mindre lojalitet til hjemkommunen har man. Dette kan bli en utfordring for Folldal. I tillegg viser trender at man i mindre grad velger å bo på samme sted hele livet, samt at hyppigere bytte av jobb, gjør at man må kunne forvente en større grad av gjennomtrekk i arbeidskraft framover enn man har vært vant til. INTERNASJONALISERING DISTRIKTSPOLITIKK Internasjonalisering og globalisering skyldes i stor grad nye kommunikasjonsmuligheter samt at mennesker er mer endringsvillige enn tidligere. Næringslivet vil merke krav til internasjonalisering i større grad fremover enn hva tilfellet har vært til nå. Dette gjelder i hovedsak alle næringer, og skyldes marked i endring og økt konkurranse fra utlandet. Det vil alltid være uenighet om mål og virkemidler innen distriktspolitikk. Men det vil være en utfordring for den enkelte region og kommune, hvordan man klarer å utnytte de virkemidler som finnes til enhver tid. At man tar ansvar lokalt, er avgjørende for framtidig utvikling. 10

11 3. OVERORDNET MÅL FOR NÆRINGSARBEIDET I FOLLDAL KOMMUNE MÅLFORMULERING Å ØKE NETTO ANTALL ARBEIDSPLASSER I FORHOLD TIL 2004-NIVÅ GJENNOM TILRETTELEGGING FOR NYETABLERERE SAMT VED Å STYRKE DET EKSISTERENDE NÆRINGSLIV. MÅLBEGRUNNELSE Vår fremste oppgave er å bidra til at det blir etablert flere lønnsomme arbeidsplasser i kommunen. I følge data fra "ikke korrigerte registertall" fra SSB, er det pr utgangen av sysselsatte i Folldal nivå var 872 sysselsatte. Man må i større grad en tidligere ha fokus på å kunne leve med den økte endringstakten i samfunnet og leve med den sårbarheten som næringslivet i kommunen har.. Det er viktig for Folldal å være attraktiv for de oppvoksende generasjoner. Det skal derfor være en bevisst satsing på tiltak, som gjør Folldal interessant for unge husholdninger. Dette går både på et variert arbeidsmarked, og på tilrettelegging for at begge kjønn kan komme seg ut i arbeidslivet. Vi vil arbeide hardt for etablering av nye virksomheter, med en aktiv holdning i forhold til eksisterende bedrifter i kommunen med potensial for utvikling av nye arbeidsplasser. Det er nødvendig med omstilling og lønnsomhetsforbedring i alle næringer. Vårt lokale marked er beskjedent. Vi vil derfor vie spesiell oppmerksomhet til etablering av virksomheter som selger varer og tjenester ut av kommunen, eller som bringer verdier i form av arbeidsplasser inn til Folldal. Vi vil at utviklingen av næringslivet i Folldal fortrinnsvis skal skje ut fra de ressursene som finnes i kommunen. Vi tror at suksessen på sikt vil bli større om arbeidsplassene forankres i våre fortrinn. Vi vil være oss bevisste at utviklingen som vi arbeider for, skal ta hensyn til vårt felles miljø. Naturen vår skal brukes uten å forbrukes. MÅLING AV RESULTATENE Det er vanskelig å finne gode og entydige resultatmål av næringsutviklingsarbeidet. Det er derfor valgt noen indikatorer, som hver for seg kan si noe om resultatet/ utviklingen. Dette er: 1) Målingen av nettoveksten i sysselsettingen i kommunen skal skje ved hjelp av materiale fra statistisk sentralbyrå. Resultatmålingene skal skje årlig fra 1993, og danne grunnlag for en årsrapportering og årlig rullering av næringsplanen. I denne statistikken inngår både arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Hovedinntekten avgjør hvilken kategori den enkelte plasseres i. Minimumskravet for registrering i arbeidsgiver og arbeidstaker-registret (a/a-registret) er at den ansatte har avtale om min. 4 timer p.r. uke, eller arbeidsforhold som varer mer enn 5 dager. 2) Arbeidsledighetsstatistikk fra A-etaten. 11

12 3) Omsetning i detaljhandelen i Folldal, data fra SSB og Kjøpmannsinstituttet. 4) Utvikling i folketallet, data fra SSB. 5) Lønnsinntekt skatteinntekt pr. innbygger Disse måltallene vil bli innarbeidet i den årlige rapporten for næringsutvikling i Folldal, og kan suppleres med annen aktuell statistikk. Kvaliteter som er vanskeligere å måle er grad av mobilisering, endring av bygdekultur, tilegning av kompetanse og holdninger til, og i forbindelse med nyskaping. Videre har det vært arbeidet med prosjekter som ikke representerer noen sysselsetting i dag, men som har potensiale i tiden framover. Sysselsetting i enkelttiltak kan svinge over tid, og støtte til et tiltak kan være negativt for et annet, eller kan gi positive ringvirkninger for andre. Måling bare av antall arbeidsplasser hos støttemottagere gir derfor et for snevert bilde av næringsutviklingsarbeidet. 4. STRATEGIER I Folldal sier strategiene (hovedarbeidsområdene) hvilke konkurransefortrinn vi mener kommunen har, og hvor vi har best forutsetninger for å nå målet. Etter rullering i 2005 har vi valgt følgende strategier: 1. Utnyttelse av industriressursene. 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3. Bolyst/Tilflytting 4. Utvikling av reiselivet 5. Utvikling av primærnæringene og videreforedling av råvarer STRATEGI 1 - UTNYTTELSE AV INDUSTRIRESSURSENE Et av hovedarbeidsområdene for oss er å bidra til utnyttelsen av den kompetansen som finnes i kommunens næringsliv. Vi vil prioritere tiltak som utnytter denne kompetansen til å etablere nye virksomheter. Både i form av aktiv og profesjonell bistand til etablerere i kommunen, men og ved å drive akkvisisjonsarbeid overfor eksterne selskaper og organisasjoner som kan benytte kompetanse og utstyr til etablering av nye virksomheter i Folldal. For å gjøre Folldal mer attraktiv som etableringssted for industri, samt utnytte bedre de ressurser man har idag, er det viktig å bidra til en videreutvikling av industrimiljøet på industriområdet i Folldal. De siste par årene har vist behovet for å ha tilgjengelige lokaler klar til ny virksomhet. Dette vil i fremtiden være en av de viktigste prioriteringene for å tiltrekke seg ny industri. Markedet stiller idag stadig strengere krav til dokumentert kompetanse hos bedriftene. For å opprettholde og utvikle kompetansen og konkurransekraften, ønsker kommunen å stimulere til nødvendig kompetanseheving. Vi vil vie spesiell oppmerksomhet til forretningsideer knyttet til produksjon av miljøprofilerte varer og tjenester, og til virksomheter som har et potensiale for sysselsetting av kvinner. En skal også søke å utnytte de muligheter som ligger i skjæringspunktene mellom 12

13 industrikompetanse, informasjonsteknologi og videreforedling av landbruksbaserte råvarer og administrativ kompetanse. Denne koblingen av ulik kompetanse, kan gi gevinster for den enkelte bedrift, eventuelt være grunnlag for utvikling av nye salgbare produkter. STRATEGI 2 - INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) Med utgangspunkt i Daldatas utviklingsavdeling i Folldal, har kommunen en sterk side som kan utnyttes ytterligere. Daldata har bistått kommunen i forbindelse med ulike prosjektarbeid, og har presentert for sentrale myndigheter og bedrifter, at det går an å drive datavirksomheter også i distriktene. Det kan være spesielt interessant å se på mulige koblinger mellom denne datakompetansen og videreutvikling av eksisterende bedrifter i Folldal. STRATEGI 3 - TILFLYTTING/BOLYST Valg av bosted, enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller flytte fra et sted til et annet sted, innebærer at en må ta stilling til en rekke forhold som angår bolyst, lysten til å bo på et sted. Dette gjelder både for hushold og næringstiltak. Bolyst omfatter både materielle og immaterielle forhold knyttet til et mer eller mindre klart definert bosted. For noen er bostedet grenda eller bydelen de bor i, mens andre betrakter kommunen eller regionen som bostedet. Uansett hva som regnes som bosted er bolysten knyttet til hverdagslivets mange gjøremål, til forhold som levekår og velferd, offentlige og private tjenester, og til infrastruktur. STRATEGI 4 - UTVIKLING AV REISELIVET I Folldal har vi et godt potensiale for utvikling av reiseliv som næring. Dette potensialet relaterer seg i hovedsak til vår natur, vår interessante kulturhistorie og til vår beliggenhet i forhold til markedene, herunder god kommunikasjon. Samtidig har vi konstatert at en av våre svake sider er beskjedne tradisjoner og erfaring med reiseliv, og mangelen på samarbeid. En bør kunne dra fordel av den miljøfokusering som eksisterer både nasjonalt og internasjonalt. Gode nisjeprodukter for Folldal vil være å nyttiggjøre seg den lett tilgjengelige naturen gjennom geologi, familievennlig natur, flora, fauna og aktivitetstilbud som sykkelturisme og hesteridning med mer. Folldal kommune blir selv for svak for å gjøre en skikkelig reiselivssatsing. Vi vil derfor søke å samarbeide om utvikling av regionen som interessant reisemål med andre bedrifter og kommuner i turistvegsamarbeidet(stor-elvdal), Fjellregionen og mot Dovre/ Oppdal. Vi vil prioritere tiltak som har en klar sysselsettingsmessig effekt, og prosjekter som stimulerer til samarbeid. STRATEGI 5 UTVIKLING AV PRIMÆRNÆRINGENE OG VIDEREFOREDLING AV RÅVARER Primærnæringene har sammen med gruvedrifta vært fundamentet i næringslivet i Folldal i all tid. Folldal har ikke unnlatt å merke den endringen som er og har vært i landbruket, og siden 1992 har antall sysselsatte i jord/skogbruk i Folldal blitt redusert med 82 personer(1992: : 155). Det er all grunn til å tro at denne nedgangen vil fortsette i alle kommuner med stor andel sysselsatte i landbruket i årene fremover. Tiltak som omhandler primærnæringene har eget planverk, Handlingsplan for landbruk

14 5. HANDLINGSPROGRAM Folldal kommune vil alltid måtte foreta prioriteringer i næringsarbeidet fordi ressurstilfanget, i form av tid og penger, er begrenset. Handlingsprogrammet bygger på planens strategiske del, og vil gjelde for 2006, 2007 og De tiltakene som vi har prioritert her, er de som vi mener mest effektivt vil føre oss fra dagens situasjon i kommunen og til målet. Flere av tiltakene gir konsekvenser for Folldal kommunes bruk av sine virkemidler. Folldal kommune vil føle seg forpliktet i forhold til de tiltak som omfattes av handlingsprogrammet. Hva så med de tiltak som eventuelt måtte bli foreslått i løpet av året, og som ikke er nevnt i handlingsprogrammet? I den grad eventuelle nye tiltak får konsekvenser for kommunens bruk av virkemidler til næringsutvikling, så vil de bli vurdert etter i hvilken grad de bidrar til måloppnåelse. Det må IKKE oppfattes dithen at alle gode ideer til verdiskaping i næringslivet i Folldal skal godkjennes eller på annen måte autoriseres av kommunen. Planen trekker opp fem hovedarbeidsområder. Innenfor disse områdene er det undervegs i prosessen kommet opp forslag til konkrete bedriftsetableringer, som vi av konkurransehensyn ikke vil beskrive i en offentlig plan. Disse forretningsideene vil bli utviklet videre og vurdert i et samarbeid mellom gründer/ bedrift og kommune/ næringsselskap. Tiltakene som er beskrevet her er av tilretteleggende karakter og/ eller fellestiltak. 5.1 TILTAKSPROSJEKTER I FOLLDAL KOMMUNE Nummereringen av de nedenforstående tiltaksprosjekter reflekterer ikke den innbyrdes prioriteringen mellom dem. STRATEGI 1 UTNYTTELSE AV INDUSTRIRESSURSENE 1.1 Alternativ oppvarming 1.2 Tilgjengelige lokaler/tomter STRATEGI 2 INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI(IKT) 2.1 Identifisere nye produkter/nye markeder 2.2 Tilgjengelige lokaler STRATEGI 3 - TILFLYTTING/BOLYST 3.1 Sentrumsutvikling 3.2 Bolig 3.3 Økt tilflytting STRATEGI 4 UTVIKLING AV REISELIV 4.1 Søke medlemskap i GeoParks 4.2 Nasjonal Turistveg Rondane videreføring 4.3 Markedsføring 4.4 Småskala Reiseliv STRATEGI 6 UTVIKLING AV PRIMÆRNÆRINGENE OG VIDEREFOREDLING AV RÅVARER 6.1 Rullering av Handlingsplan for landbruk SPESIELLE TILTAK Samarbeid skole - næringsliv 14

15 TILTAK NR ALTERNATIV OPPVARMING BAKGRUNN Industriområdet i Folldal består i dag av 3 produksjonshaller. Ytterligere 2 er planlagt bygd i løpet av det nærmeste året. Det er i tillegg vedtatt bygging av ny 1-10 skole ved Folldal Samfunnshus. I denne forbindelse vil det være et mål å se på en felles oppvarming basert på de ressurser som finnes i bygda. Dette gjelder forbrenning av avfall, trevirke med mer. FORMÅL Prosjektet skal se på mulighetene for bygging av et felles fyringsanlegg for bygningene på industriområdet samt ny 1-10 skole. INNHOLD Gjennomføre et prosjekt som kartlegger om det er lønnsomt å legge et slik anlegg til Folldal, samt hvilke positive og negative effekter og ringvirkninger dette kan gi for regionen. ANSVAR Folldal Eiendom AS sammen med bedriftene på industriområdet, skogeierlaget og Folldal Kommune vedr. ny skole. FRAMDRIFT Prosjektstart første halvår 2006 Prosjektslutt før utgangen av 2006 FINANSIERING Ekstern finansiering, Enova + egenkapital SYSSELSETTING Sysselsetting ved en eventuell etablering. 15

16 TILTAK NR 1.2 TILGJENGELIGE LOKALER/TOMTER BAKGRUNN Det er i dag få ledige lokaler for industrivirksomhet i Folldal. Dette gjør at det er vanskelig å tiltrekke seg nye bedrifter. Det er eksempler den senere tid som medfører at man bør ha tilgjengelige lokaler til enhver tid for å bli vurdert som lokaliseringsalternativ. FORMÅL Ha tilgjengelige industrilokaler, og aktivt jobbe for å fylle disse med ny virksomhet. INNHOLD Bygge nytt og utvikle eksisterende bygningsmasse med formål å alltid ha attraktive tilgjengelige lokaler for industrivirksomhet. ANSVAR Folldal Eiendom AS FRAMDRIFT Kontinuerlig strategi KOSTNAD Tilpasses leietaker FINANSIERING Folldal Eiendom AS SYSSELSETTINGSEFFEKT Sysselsatte når leietaker. 16

17 TILTAK NR 2.1 IDENTIFISERE NYE PRODUKTER/NYE MARKEDER BAKGRUNN Flere og flere bedrifter ser seg om etter å outsource deler av virksomheten. Dette gjelder kundeservice, booking og andre tjenester pr telefon/internett. Dette er tjenester som man med dagens teknologi kan drive uavhengig av hvor i landet man holder til. Folldal har med Triodata og Daldata bygd seg opp en viss kompetanse på området, og kjenner miljø og teknologi. FORMÅL Dette er områder man har store forutsetninger for å drive i Folldal. En kartlegging av nye satsningsområder, og å finne nye markeder vil være utfordringene her. Videreutvikle kompetansen som man har bygd opp på området samt etablere nye arbeidsplasser i Folldal innen KIFT segmentet. INNHOLD o Kartlegging og oppfølging o Kompetanseheving. ANSVAR Triodata AS og Daldata AS FRAMDRIFT Start 2006 en prosess som vil gå med jevne mellomrom FINANSIERING Dekkes ved prosjektfinansiering SYSSELSETTING Sysselsetting ved etablering av nye og/eller utvidelse av eksisterende virksomheter. 17

18 TILTAK NR 2.2 TILGJENGELIG LOKALER BAKGRUNN Folldal har etablert et kompetansemiljø innen tjenesteytende næringer på Gulhuset. I dag er dette for lite, og det er behov for mer plass. Det må prioriteres å tilrettelegge nye lokaler i eksisterende miljøer, og/eller etablere nye miljøer. FORMÅL Ha tilgjengelige lokaler i tilknytning til kompetansemiljø, både i sentrum og grendene Dalholen og Grimsbu. INNHOLD Få oversikt over ledige lokaler og arbeide aktivt for å fylle disse evt. bygge ut der det er behov for dette. ANSVAR Folldal Eiendom AS Folldal Kommune private utleiere/eiendomsselskap FRAMDRIFT Start 2006 kontinuerlig prosess avhengig av etterspørsel. KOSTNAD Avhengig av leietakers krav til lokaler FINANSIERING Folldal Eiendom AS/Folldal Kommune som utbygger/eier - leietakere SYSSELSETTING Vil på sikt styrke eksisterende bedrifter og gi mulighet for nye bedrifter. 18

19 TILTAK NR 3.1 SENTRUMSUTVIKLING Strategisk Næringsplan for Folldal kommune BAKGRUNN Folldal sentrum har behov for en ansiktsløftning. Å ha et pent sentrum er viktig for førsteinntrykket til reisende samt at det er viktig for å skape trivsel blant innbyggerne i kommunen. En vil prioritere å sette av midler til fysiske tiltak som er med på å heve standarden i sentrum. Både tiltak i regi av næringslivet og kommunen skal kunne støttes. FORMÅL Folldal sentrum skal få en ansiktsløftning og bli attraktivt for turister/næringsliv og innbyggere. Det legges vekt på estetisk og praktisk utforming. Sentrumsplanen fra tidlig 90- tall skal være en rettesnor for utviklingen av sentrum. ANSVAR Folldal Kommune/Folldal Næringsforening/Grunneiere/Folldal Hagelag FRAMDRIFT Start våren 2006 en kontinuerlig prosess KOSTNAD Det settes av kr av næringsfondet hvert år til fysiske tiltak som bidrar til å gjøre sentrum attraktiv for turister og innbyggere. Midlene kan også benyttes til samordning og motivering. FINANSIERING Det kommunale næringsfondet samt ekstern finansiering der dette er mulig. SYSSELSETTING Ingen. 19

20 TILTAK NR BOLIG Strategisk Næringsplan for Folldal kommune BAKGRUNN I den senere tiden har det vært flere som har signalisert at de ønsker å se på muligheter for å etablere borettslag i Folldal. Dette gjelder spesielt personer som ikke lengre har behov for, og ikke ønsker å vedlikeholde eneboliger. Et borettslag hvor man kan kjøpe vaktmestertjenester er et ønske. Det er krav om sentral beliggenhet i nærhet til butikker og offentlige tjenester. FORMÅL Legge til rette for borettslag i Folldal. INNHOLD Et tilbud til de som ønsker å selge bolig og flytte i sentrumsnær leilighet. ANSVAR De enkelte interessenter med bistand fra Folldal Kommune FRAMDRIFT Avhengig av interessen FINANSIERING Interessentene selv. SYSSELSETTING Ingen spesielle som følge av dette tiltaket ut over en eventuell byggeperiode og vaktmestertjenester i etterkant. Vil være med som en faktor for å løfte Folldal som bosted. 20