Som man ROPer i skogen, får man svar. Blir ROP-retningslinjen implementert?

Transkript

1 Som man ROPer i skogen, får man svar. Blir ROP-retningslinjen implementert? Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

2 Alt var så mye bedre før..

3 Plan for dagen Hvorfor trenger vi en ROP retningslinje? Hva gjør vi for å implementere? Recovery, pakkeforløp og ROP

4 Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser? Forverring av psykiatriske symptomer Forverring av rusmisbruket Forverring av somatisk helse Selvmordsforsøk og selvmord For tidlig død Familieproblemer og konflikter Bostedsproblemer, sosiale problemer Kriminalitet og marginalisering

5 Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser? Dårligere behandlingsprognose Økt bruk av institusjon, flere reinnleggelser Flere og korte opphold i akuttpsykiatri Høyere kostnader for ROP- pasienter enn for pasienter uten ruslidelse Bruk av tvang

6 Diagnostiske utfordringer Symptomer på psykiske lidelser ved langvarig og omfattende bruk av rusmidler kan forveksles med selvstendige psykiske lidelser Rusmidler kan tildekke symptomer på psykiske lidelser Symptomer på psykisk lidelser i abstinensfasen Rusutløste psykiske lidelser versus selvstendige psykiske lidelser Feildiagnostisering Underdiagnostisering Personlighetsforstyrrelser

7 Livstidsforekomst av Misbruk/avhengighet ved: - Bipolar lidelse 61% - Schizofreni 47% - Panikksyndrom 36% - Tvangssyndrom 33% - Affektive syndrom 32% - Angstsyndrom 15% ECA-studien

8 PREVALENS AV PSYKISK SJUKDOM HOS PERSONER MED AVHENGIGHET - Island (Tomasson) 74 % - Norge (Landheim) 70% - Sverige Alkohol 61% - Sverige Stoffmisbruk 60%/62% - Sverige (kohort narkotika, n=1.460) 50%/78%

9 Unge og ROP Økning i antall unge med psykose Ca 1/3 har samtidig rusmiddelbruk Insidens: (per innbyggere per år) 6.5 rusutløst psykose, 9.7 psykose med rus, 24.1 psykose uten rus God behandlingen for psykosen reduserer russuget

10 Rusbruk fra TIPS Stavanger Bare Psykose Rusutløst psyk Psykose + rus Alkohol 46 (71.2%) 41 (93.3%) 29 (96.7%) Cannabis 39 (86.7%) 20 (80.0%) Amfetamin 33 (73.3%) 20 (80.8%) Kokain 12 (24.4%) 8 (32.0%) Opiater 9 (20.0%) 11 (44%) Sedativer 14 (31.3%) 8 (32.0%) Andre stoffer 15 (33.3%) 11 (44%)

11 Forventet levetid i Danmark, Finland og Sverige

12 Behandling noen undersøkelser og funn Undersøkelsen omfatter ca 2 millioner msk fra Storbritannia, USA, Canada og Australia. Oversikten inkluderer 61 sammenlignende analyser av antall forskrevne resepter på tolv ulike legemidler, blant andre: Beta-blokkere, statiner, insulin, betennelsesdempende medikamenter, HAART-medisiner for HIV, antikoagulantia Hovedfunn: psykisk syke får forskrevet færre medisiner for fysisk sykdom enn andre.

13 Underbehandling Personer med schizofreni har 12 % høyere risiko for reell underbehandling av fysisk sykdom, sammenlignet med kontrollgruppen. Personer med affektive lidelser og andre psykiske lidelser anslås å ha hhv 10 og 8 % større risiko. De største forskjellene gjelder legemidler for kardiovaskulære sykdommer.

14 Livsstil

15 Forløp for ROP- pasienter Resultat seks år etter behandling (n=160): 17 prosent døde (n=33) (2 prosent årlig dødsrate) 58 prosent fortsatt rusmisbruk (n=112) 25 prosent er rusfrie (n=48) 15 15

16 Risikofaktorer : Ingen signifikant forskjell mellom personer med alkoholmisbruk eller stoffmisbruk, kvinner eller menn De yngste De ugifte/ikke samboende De som startet tidlig med rusmisbruk/rusavhengighet (før 18 år) De med agorafobi og med depresjon 16 16

17 Behov for utredning Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Finnes et problem? Problemvurdering Diagnostisk vurdering Oppfølging MOTIVERENDE INTERVJU AUDIT DUDIT Alcohol-e Dudit-E PRISM SCID-I MINI Behandlingsplan

18 Behandlings behov Integrert behandling basert på Drake s 9 prinsipper: Aktivt oppsøkende Tett oppfølging Integrering Omfattende Stabil livssituasjon Fleksibilitet Trinnvis behandling Langsiktig perspektiv Optimisme

19 Hjelpeapparatet i praksis

20 Andre behov Bolig Arbeid Fritid OBS! dette er også god behandling

21 Arbeid som eksempel (R Perkins) En rekke randomiserte kliniske studier viser at IPS(individual placement with support) får opptil 50 % av ROP pasienter i arbeid, MEN: Vi har en kultur med lave forventninger Vi ignorer forskning eller tror ikke på resultatene Angst hos helsearbeidere og arbeidsgivere Vi skaffer ikke den støtten som er nødvendig Vi implementerer bare stykkevis og delt Mangel på sammenheng mellom det lokale og nasjonale tiltak

22 Ernæring En undersøkelse av misbrukere i Oslo viste at både misbrukende menn og kvinner spiser mye mindre grønnsaker, brød og frukt og spiser mer kaker og brus enn normalbefolkningen Samme undersøkelse viste svært lavt inntak av en rekke vitaminer, fiber og protein. Enkelte undersøkelser peker i retning av at kosthold med høyt sukkerinntak og lavt vitamininnhold kan bidra til konsentrasjonsvansker, uro og redusert impulskontroll Dårlig tannstatus vil også kunne virke negativt inn på kostholdet.

23 Bostedsløshet Ca 6000 personer i Norge er registrert bostedsløse, ca 1500 har ROP lidelse Kan bli bostedsløs av å ha en ROP lidelse Å være bostedsløs forverrer ROP lidelsen For psykiatriske pasienter er rusmiddelbruk den faktor som bidrar mest til bostedsløshet

24 Oppsummering ROP pasienter har store udekte behov Svært utsatt for tidlig død Behandling har effekt, både på kort og lang sikt Ingen entydige resultat om hvilke metoder som matcher ulike pasienter Mye å hente på samordning av tjenestene 24

25 Effect of integrated care

26

27 Handlingsgapet Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005) Få retningslinjer og veiledere i Norge som systematisk implementeres Omfattende litteratur om implementering Mye forskning om implementeringsmetoder i helsetjenesten

28 Handlingsgapet Hovedproblemet er ikke at vi mangler kunnskap, men å integrere kunnskapen i praksis Diverse statlige dokumenter, veiledere, rundskriv, stortingsmeldinger m.m., MEN.

29 Ansvar for implementering Helsedirektoratet har ansvaret for å utarbeide retningslinjer Kommunene, RHF og HF har ansvaret for å implementere retningslinjer til praksis Lokale behandlingslinjer Prosedyrer for HVORDAN Beskrivelse av behandlingstilbudet Samhandlingsavtaler

30 Strategier for implementering bygger på: Nasjonal GAP- undersøkelse (Audit) Kunnskap om implementering (litteratur, forskning)

31 Hvor stort er gapet mellom anbefalingene i retningslinjen og praksis?

32 EPOC: Om 7 vanlige tiltak 1. Læringsmateriell 2. Praksisbesøk 3. Opinionsledere 4. Revisjon/tilbakemelding 5. Tiltak med pasienter som mellomledd 6. Påminnelser 7. Konferanser og workshops

33 Tiltak for implementering Forbedringsarbeid Styrke ledelse og organisasjon Styrke utøveren Styrke brukeren

34 Verktøykasse for ledere

35

36 Verktøykasse for ledere GAP-undersøkelser Implementeringsmanual Kurs i forbedringskunnskap til ledere

37 Formålet med GAP-undersøkelser Verktøy for ledere Kartlegge nåværende praksis opp mot sentrale anbefalinger i retningslinjen Identifisere forbedringsområder for å implementere anbefalinger i retningslinjen Evaluere egen praksis over tid

38 Spørreskjema Ett spørreskjema til TSB, poliklinikker og institusjoner Ett spørreskjema til psykisk helsevern, poliklinikker og avdelinger Skal besvares av samtlige behandlere og miljøpersonalet Elektroniske skjema med tilbakemeldingsrapport

39 Logg deg inn med passord for å få tilgang til skjema for GAP-undersøkelser

40

41 Tilbakemeldingsrapport

42

44

45 Nasjonalt opplæringsprogram 2013-

46 Nasjonalt opplæringsprogram ROP-kurs Fordypningskurs ROP-dag To dagers ROP- kurs for fagpersoner og ledere Sentrale anbefalingene i retningslinjen PRISM Europ- ASI Euro- ADAD Integrert behandling? Bolig Housing First? Implementering? 27.november 2013, Oslo Kongressenter Riv ned gjerdene Sammen om ROP Lokalt implementeringsarbeid E-læring (Videoforedragsbibliotek, snakkomrus.no, etc Alle implementeringstiltakene

47

49 Ekspertgruppe

50

51

52 Hva er recovery (og hva det ikke er)? All helsetjeneste er i endring, pasienten er kunnskapssøkende og vil ha innflytelse - empowerment Recovery er opprør mot utenforskap i helsetjenesten Det terapeutiske samfunn, nettverksmøte, og pasienten først» er tidligere recovery orienterte satsninger Recovery er ikke en modell eller arbeidsform, men livet som naturlig prosess og retten til et normalt liv Recovery er ikke svaret på alt og alt vi gjør i dag skal ikke endres. Motivasjon og håp er recovery

53 Hva er hovedproblemet i dag? Mer opptatt av symptomendring enn livskvalitet Vi spør ikke hva som er viktig i pasientens liv Vi gjør ikke det som vi vet virker; Aktivitet Arbeid Bolig Venner og familie Vi får ikke til samhandlingen og tar ikke tak i de kritiske overgangene Kommunene forstår ikke at behandling foregår der folk bor (og noen er kritisk små) Rammer de svakeste; de med dobbelt opp

54 Intervju av brukere (Hanne Thommesen

55 Typiske utsagn (Hanne Thommesen)

56 Recovery/bedringsprosesser Recoverymodell Livet og hverdagen Biografi Personorientering Ressurser Erfaringsekspert Personlig mening Valgmulighet Erfaringskunnskap Egenkontroll Personlig ansvar I sosial kontekst Medisinsk modell Patologi og symptomer Sykdomshistorie Sykdomsorientering Behandlingstiltak Lege og pasient Diagnose Compliance/«lydighet» RCT studier Eksperter Profesjonelt ansvar Akontekstuell

57 Målet for behandlingen er ikke et A4-liv, men et verdig liv (Tromsø ACT-team) Hva fremmer recovery? meningsfull hverdag fokus på egne styrker og ressurser gjenskape sosialt liv og støttende relasjoner ha brukerens egne mål og ønsker som startpunkt Hva hemmer recovery? mangel på skreddersydd tilbud lite samhandling mellom tjenestene mangel på egnede boliger

58 Hva er den nye vin i nye sekker? Reell autonomi til å leve eget liv og velge «dårlige» løsninger Hjelpen involverer hele livet og pasienten prioriterer Integrering av tjenester og helhetlig oppfølging Det er andre sektorer enn helse som betyr mest Skape optimisme, håp og mening Likemannsarbeid og erfaringsbasert kunnskap

59 The Author Published by Oxford University Press on behalf of the Maryland Psychiatric Research Center. All rights reserved. For permissions, please (a) Overall mortality as hazard ratios in the chronic patient population (N = 21492) compared with mortality in the control sample. Minna Torniainen et al. Schizophr Bull 2015;41:

60 First-person experiences of recovery in concurrent substance use and mental health conditions PhD candidate Eva Brekke - University College of Southeast Norway/Innlandet Hospital trust Professor Stian Biong - University College of Southeast Norway Professor II Lars Lien Hedmark University College/Innlandet Hospital Trust

61 Hovedfunn Bedring beskrives som: Å bli godtatt og være til nytte Å bli glad i seg sjøl Å mestre livet Å bli seg sjøl (igjen)

62 Å bli godtatt og være til nytte Å bidra i lokalsamfunnet og bety noe for andre Følte selv at man har mye å tilby, men kan bli oppfattet som «hjelpeløs» Bli godtatt som en vanlig innbygger, på lik linje med andre Ekte deltagelse, heller enn veldedighet

63 Å bli glad i seg sjøl Selvrespekt Verdighet Åndelige opplevelser Å være en del av noe større Mening Ro Noen skjulte dette for helsepersonell, for å ikke bli oppfattet som psykotiske

64 Å mestre livet Å få erfaringer med å mestre hverdagen Å få orden på økonomien Å få et trygt hjem Utrygge boforhold og mangel på løsninger til økonomiske vansker, ble beskrevet som den største barrieren for bedring

65 Å bli seg sjøl (igjen) Få avstand til rusmiddelbruk Nøste opp i vonde erfaringer Legge fortiden bak seg og se framover Å bli en utgave av deg selv som du ønsker å være

66 Oppsummert Bedring som en sosial og personlig prosess Bedring som mer enn symptomlette Å bety noe for andre og få bidra med sine ressurser

67 Implikasjoner Lokalsamfunnet en ubrukt arena for bedring Helsepersonell må bli mer opptatt av hverdagslivet Samarbeid mellom sosiale tjenester og helsetjenester Individuelt tilrettelagt rusbehandling Hjelp til å nøste opp i vonde erfaringer og legge fortida bak seg

68 Recovery i praksis er samhandlingsteam

69 Samhandling ideelt

70 Hjelpemiddel i Recoery? NORDISK KONFERANSE I RELIGIONSPSYKOLOGI: Kulturell forståelse i behandling og helsefremmende arbeid } Innføring i Kulturformuleringsintervjuet fra DSM-5

71

72 Les videre

73 Recovery gjør det morsommere å være helsearbeider Takk for meg!