Recovery for ROP pasienter; hvordan få det til og hva betyr det? Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Recovery for ROP pasienter; hvordan få det til og hva betyr det? Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP"

Transkript

1 Recovery for ROP pasienter; hvordan få det til og hva betyr det? Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP

2 Alt var så mye bedre før..

3 Hva er recovery (og hva det ikke er)? All helsetjeneste er i endring, pasienten er kunnskapssøkende og vil ha innflytelse - empowerment Recovery er opprør mot utenforskap i helsetjenesten Det terapeutiske samfunn, nettverksmøte, og pasienten først» er tidligere recovery orienterte satsninger Recovery er ikke en modell eller arbeidsform, men livet som naturlig prosess og retten til et normalt liv Recovery er ikke svaret på alt og alt vi gjør i dag skal ikke endres. Motivasjon og håp er recovery

4 Hva er hovedproblemet i dag? Mer opptatt av symptomendring enn livskvalitet Vi spør ikke hva som er viktig i pasientens liv Vi gjør ikke det som vi vet virker; Aktivitet Arbeid Bolig Venner og familie Vi får ikke til samhandlingen og tar ikke tak i de kritiske overgangene Kommunene forstår ikke at behandling foregår der folk bor (og noen er kritisk små) Rammer de svakeste; de med dobbelt opp

5 Ronda Richardson describes how her decades of involvement with psychiatry taught her to fear herself and distrust her intuition. She writes that her doctors could only see her diagnosis and that it made her "an easy target to blame." "I couldn't win. They were fighting dirty," she writes. "I couldn't convince them that I was compliant even by being compliant, and this compliance almost killed me."

6 Behandlings behov for ROP pasienter Integrert behandling basert på Drake s 9 prinsipper: Aktivt oppsøkende Tett oppfølging Integrering Omfattende Stabil livssituasjon Fleksibilitet Trinnvis behandling Langsiktig perspektiv Optimisme

7 Hjelpeapparatet i praksis

8 Det uverdige gapet!

9 Behandling noen undersøkelser og funn Undersøkelsen omfatter ca 2 millioner mennesker fra Storbritannia, USA, Canada og Australia. Oversikten inkluderer 61 sammenlignende analyser av antall forskrevne resepter på tolv ulike legemidler, blant andre: Beta-blokkere, statiner, insulin, betennelsesdempende medikamenter, HAART-medisiner for HIV, antikoagulantia Hovedfunn: psykisk syke får forskrevet færre medisiner for fysisk sykdom enn andre.

10 Underbehandling Personer med schizofreni har 12 % høyere risiko for reell underbehandling av fysisk sykdom, sammenlignet med kontrollgruppen. Personer med affektive lidelser og andre psykiske lidelser anslås å ha hhv 10 og 8 % større risiko. De største forskjellene gjelder legemidler for kardiovaskulære sykdommer.

11 Andre utfordringer Bolig Arbeid Fritid Mening OBS! dette er også god behandling

12 Arbeid som eksempel (R Perkins) En rekke randomiserte kliniske studier viser at IPS(individual placement with support) får opptil 50 % av ROP pasienter i arbeid, MEN: Vi har en kultur med lave forventninger Vi ignorer forskning eller tror ikke på resultatene Angst hos helsearbeidere og arbeidsgivere Vi skaffer ikke den støtten som er nødvendig Vi implementerer bare stykkevis og delt Mangel på sammenheng mellom det lokale og nasjonale tiltak

13 Ernæring Misbrukere i Oslo spiser mye mindre grønnsaker, brød og frukt og spiser mer kaker og brus enn normalbefolkningen Samme undersøkelse viste svært lavt inntak av en rekke vitaminer, fiber og protein Enkelte undersøkelser peker i retning av at kosthold med høyt sukkerinntak og lavt vitamininnhold kan bidra til konsentrasjonsvansker, uro og redusert impulskontroll Studier av traumatiserte viser at de endrer kosthold til mer karbohydrater Dårlig tannstatus vil også kunne virke negativt inn på kostholdet.

14 Bostedsløshet Ca 6000 personer i Norge er registrert bostedsløse, ca 1500 har ROP lidelse Kan bli bostedsløs av å ha en ROP lidelse Å være bostedsløs forverrer ROP lidelsen For psykiatriske pasienter er rusmiddelbruk den faktor som bidrar mest til bostedsløshet

15 Fysisk aktivitet

16 Intervju av brukere (Hanne Thommesen

17 Typiske utsagn (Hanne Thommesen)

18 Målet for behandlingen er ikke et A4-liv, men et verdig liv (Tromsø ACT-team) Hva fremmer recovery? meningsfull hverdag fokus på egne styrker og ressurser gjenskape sosialt liv og støttende relasjoner ha brukerens egne mål og ønsker som startpunkt Hva hemmer recovery? mangel på skreddersydd tilbud lite samhandling mellom tjenestene mangel på egnede boliger

19 Hva er den nye vin i nye sekker? Reell autonomi til å leve eget liv og velge «dårlige» løsninger Hjelpen involverer hele livet og pasienten prioriterer Integrering av tjenester og helhetlig oppfølging Det er andre sektorer enn helse som betyr mest Skape optimisme, håp og mening Likemannsarbeid og erfaringsbasert kunnskap

20 Recovery/bedringsprosesser Recoverymodell Livet og hverdagen Biografi Personorientering Ressurser Erfaringsekspert Personlig mening Valgmulighet Erfaringskunnskap Egenkontroll Personlig ansvar I sosial kontekst Medisinsk modell Patologi og symptomer Sykdomshistorie Sykdomsorientering Behandlingstiltak Lege og pasient Diagnose Compliance/«lydighet» RCT studier Eksperter Profesjonelt ansvar Akontekstuell

21 Åpen dialog er hot i utlandet

22

23 The Author Published by Oxford University Press on behalf of the Maryland Psychiatric Research Center. All rights reserved. For permissions, please (a) Overall mortality as hazard ratios in the chronic patient population (N = 21492) compared with mortality in the control sample. Minna Torniainen et al. Schizophr Bull 2015;41:

24 The Author Published by Oxford University Press on behalf of the Maryland Psychiatric Research Center. All rights reserved. For permissions, please Mortality expressed as hazard ratios due to specific causes in patients with schizophrenia compared with the control sample. Minna Torniainen et al. Schizophr Bull 2015;41:

25 P4-medisin Predictive Preventive Personalized Participatory

26 First-person experiences of recovery in concurrent substance use and mental health conditions PhD candidate Eva Brekke - University College of Southeast Norway/Innlandet Hospital trust Professor Stian Biong - University College of Southeast Norway Professor II Lars Lien Hedmark University College/Innlandet Hospital Trust

27 Hovedfunn Bedring beskrives som: Å bli godtatt og være til nytte Å bli glad i seg sjøl Å mestre livet Å bli seg sjøl (igjen)

28 Å bli godtatt og være til nytte Å bidra i lokalsamfunnet og bety noe for andre Følte selv at man har mye å tilby, men kan bli oppfattet som «hjelpeløs» Bli godtatt som en vanlig innbygger, på lik linje med andre Ekte deltagelse, heller enn veldedighet

29 Å bli godtatt og være til nytte «Jeg håper at en gang skal kommunen komme så langt, at jeg skal få lov til å være med og hjelpe til en plass. For jeg mener, vi er jo ikke ubrukelige selv om vi er uføretrygda. «Nei, du føler deg lett til sinns. Får mye mer lyst til å gjøre andre ting, óg, da. Minimalt med vondt i magen. En føler en sånn godhet på en måte. Ja, en gjør det. Tilfredshet. Så det det var en god, trivelig periode.»

30 Å bli glad i seg sjøl Selvrespekt Verdighet Åndelige opplevelser Å være en del av noe større Mening Ro Noen skjulte dette for helsepersonell, for å ikke bli oppfattet som psykotiske

31 Å bli glad i seg sjøl «Det er jo at jeg har blitt glad i meg selv. Det er det jeg setter aller, aller mest pris på. At jeg har stått i denne smerten i alle de årene, og kommet gjennom og lært meg til å verdsette meg selv. Sånn at jeg har fått tilbake verdigheten min, rett og slett. Den har ikke blitt plassert, eller, den er det ingen som har gitt meg, men den har jeg jobba for sjøl.»

32 Å mestre livet Å få erfaringer med å mestre hverdagen Å få orden på økonomien Å få et trygt hjem Utrygge boforhold og mangel på løsninger til økonomiske vansker, ble beskrevet som den største barrieren for bedring

33 Å mestre livet «Jeg håper at jeg kan bo trygt igjen. Så jeg kan begynne å leve igjen, ikke sitte hjemme og være livredd. Jeg våkner bare det går i svingen. Knaser det i grusen ved postkassa, så er du lys våken. Og sånn skal du ikke ha det.»

34 Å bli seg sjøl (igjen) Få avstand til rusmiddelbruk Nøste opp i vonde erfaringer Legge fortiden bak seg og se framover Å bli en utgave av deg selv som du ønsker å være

35 Å bli seg sjøl (igjen) «Du får bedre helse, du får det bedre innvendig, du trives med deg sjøl, ikke minst. Og du ser at omgivelsene, særlig de nære, har det mye bedre. Og det bygger på selvtilliten, og du klarer liksom mye mer å bli med på ting, er ikke redd for at du må ha rusmidler innabords før du liksom kan gjøre noe. Så du blir mye tryggere på deg sjøl. ( ) Og da får du litt mer mening i livet, altså. Du kan dra på noen turer som du aldri ville gjort ellers. Eller, ja, dra på konserter og være edru, for eksempel. Masse sånne ting. Og det gjør jo at du får det bedre med deg sjøl.»

36 Oppsummert Bedring som en sosial og personlig prosess Bedring som mer enn symptomlette Å bety noe for andre og få bidra med sine ressurser

37 Implikasjoner Lokalsamfunnet en ubrukt arena for bedring Helsepersonell må bli mer opptatt av hverdagslivet Samarbeid mellom sosiale tjenester og helsetjenester Individuelt tilrettelagt rusbehandling Hjelp til å nøste opp i vonde erfaringer og legge fortida bak seg

38 Recovery i praksis er samhandlingsteam

39 Treating Early Psychosis in the 'Real World' Resultater fra National Institutes of Mental Healths recovery studie etter første episode schizofreni viser at en tverrfaglig, kommune-basert behandlingstilnærming kan implementeres og forbedre funksjonelle og kliniske pasientmål. American Journal of Psychiatry, okt 2015

40 Samhandling ideelt

41 EB Resolution Global Burden of Mental Disorders and the Need for a Comprehensive, Co-ordinated Response from Health and Social Sectors at the Country Level " Resolution testifies to evolution in thinking for mental health: Protection and promotion of human rights Notion of recovery Income generation and education opportunities, housing, social services and other social determinants of mental health Empowerment of people with mental disabilities and building a strong civil society

42 EB Resolution Global Burden of Mental Disorders and the Need for a Comprehensive, Co-ordinated Response from Health and Social Sectors at the Country Level " Key action areas: promoting mental health, preventing mental disorders, early identification, care, support, treatment and recovery of persons with mental disorders promoting community based care and deinstitutionalization improving access to health and social services, education and housing addressing poverty and homelessness and creating income generating opportunities promoting human rights, tackling stigma and empowering people with mental disorders

43 Les videre

44 Recovery gjør det morsommere å være helsearbeider Takk for meg!

ROP på Recovery. Rusdag Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP

ROP på Recovery. Rusdag Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP ROP på Recovery Rusdag 2017 Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Alt var så mye bedre før.. Opptrappingsplanen for rusfeltet Fortsatt bekymret for det samme som for 40 år siden Svært lite om

Detaljer

Som man ROPer i skogen, får man svar. Blir ROP-retningslinjen implementert?

Som man ROPer i skogen, får man svar. Blir ROP-retningslinjen implementert? Som man ROPer i skogen, får man svar. Blir ROP-retningslinjen implementert? Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Alt var så mye bedre før.. Plan for dagen

Detaljer

ROP og bolig. Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

ROP og bolig. Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ROP og bolig Professor Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Konklusjon Bolig er behandling, men må sees i den store sammenhengen og henge sammen med,

Detaljer

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser?

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske

Detaljer

ROP effekt av integrert behandling

ROP effekt av integrert behandling ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Hva er Recovery? Fagdag Bergensklinikken, mai Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP

Hva er Recovery? Fagdag Bergensklinikken, mai Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Hva er Recovery? Fagdag Bergensklinikken, mai 2017 Leder Lars Lien, Nasjonal Kompetansetjeneste ROP Spør igjen (Rolf Jacobsen: Nattåpent, Gyldendal 1985) Tallrekken ler av oss og vil forklare alt. Den

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,

Detaljer

ROP. Rus og psykiske lidelser. En oversikt! Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

ROP. Rus og psykiske lidelser. En oversikt! Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse ROP Rus og psykiske lidelser. En oversikt! Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser? Forverring av psykiatriske

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold. Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?» Recovery Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter. «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark

NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter. «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark Tall og omfang Velferdsstaten Norge I 2016 tapte vi 531000 årsverk på grunn

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Hva er ACT og FACT?

Hva er ACT og FACT? Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble

Detaljer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos Musikkterapi en reise fra pasient til livsmestrer Hans Petter Solli & Angelica Kjos Ragnar Aalbu Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Musikkterapi «fremmer

Detaljer

Recovery og motiverende intervju. Reidar P. Vibeto

Recovery og motiverende intervju. Reidar P. Vibeto Recovery og motiverende intervju Reidar P. Vibeto Summeøvelse Hvordan ønsker jeg selv å ikke bli møtt i en setting hvor jeg vurderer eller blir utfordret på å foreta en viktig endring i livet mitt som

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Mestring og ehelse. InvolverMeg Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

ACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose

ACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose ACT og FACT Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose Dagsorden ACT og FACT: to samhandlingsmodeller for personer med dobbeltdiagnose. v/anne Landheim Hvordan

Detaljer

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT HENSIKTEN MED DISSE SPØRSMÅLENE ER Å HJELPE DEG TIL Å VURDERE DIN EGEN BEDRING KNYTTET TIL AVHENGIGHET AV STOFF OG/ELLER ALKOHOL SPØRSMÅLENE

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Tandem. Mariann Jacobsen Prosjektleder/ avd. leder

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Tandem. Mariann Jacobsen Prosjektleder/ avd. leder HELSE OG SOSIAL AVDELING Tandem Mariann Jacobsen Prosjektleder/ avd. leder Det har vært en lang prosess HELSE OG SOSIAL AVDELING 2 FACT / Tandem FACT: Psykose Tandem : Personlighetsforstyrrelser Udiagnostiserte

Detaljer

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra Bakgrunnsbilde 60 70 % av alle som lider av en psykiske lidelse ønsker å jobbe 85 % av de som behandles i offentlige helsetjenester har ikke en jobb Alle former for overganger er kritiske faser og forskning

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser

Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser Hvorfor kan ikke rusmiddelavhengige personer bare ta seg sammen? Forutsetninger for endring hos pasienter med rus- og psykiske lidelser Psykiatriveka 2019 Sverre Nesvåg forskningsleder Opplevde gevinster

Detaljer

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin

Detaljer

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er

Detaljer

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Innhold Hva er målsetningen?

Detaljer

Torsdag 6. juni 14:00-14:30 6: workshop. Pets and Drugs

Torsdag 6. juni 14:00-14:30 6: workshop. Pets and Drugs Torsdag 6. juni 14:00-14:30 6: workshop Pets and Drugs Jørgen G. Bramness, MD, PhD Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet, Hamar, Norge UiT Norges arktiske

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Mette Klouman, 27/03/2007. Fagsjef, internasjonal tuberkuloseavdeling LHL LHL. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Mette Klouman, 27/03/2007. Fagsjef, internasjonal tuberkuloseavdeling LHL LHL. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Mette Klouman, Fagsjef, internasjonal tuberkuloseavdeling LHL LHL 1 27/03/2007 1 Global utbredelse av tuberkulose 2 2 FAKTA- tuberkulose Nærmere 2 milliarder er smittet 8 millioner utvikler sykdommen årlig

Detaljer

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR «Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Vernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg»

Vernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg» Vernepleierkonferansen 04.02 2019 «Sånne som deg sånne som meg» Skjebnesvangre øyeblikk «Det mest skjebnesvangre øyeblikket i et menneskes liv er når spedbarnet slår opp øynene på stellebordet og ser hvilke

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søskenliv Torun M. Vatne Psykolog, PhD Et annerledes søsken? En annerledes søskenrelasjon? Et annerledes familieliv? En annerledes psyke eller annen input i utviklingen på godt og vondt?

Detaljer

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene

Detaljer

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Stavanger 25.04.18 Ingrid Hanssen LDH Kultur former den mening vi tillegger verden. Kultur er relevant for å forstå en persons erfaringer og hvordan [sykdoms]relaterte

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Capgeminis 7 verdier et indisk perspektiv. Oslo, , Marius Volden

Capgeminis 7 verdier et indisk perspektiv. Oslo, , Marius Volden Capgeminis 7 verdier et indisk perspektiv Oslo, 4.9.2014, Marius Volden Corporates run not only on numbers, they run on cultures.* *(Deal & Kennedy, Corporate cultures, 1982) 2 3 4 FUN Operasjonelt nivå

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA

Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA Tid til, og arenaer å øve på «Vi må selv finne ut hva som kan hjelpe oss» «Dere må gi oss tid til å øve»

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?

Moss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? 1960 > Sykehus for dyrt Deinstitusjonalisering Antipsykotiske medisiner Fra behandling til rehabilitering nytenkning Fra sykehus

Detaljer

Musikkens potensiale. ved rus- og psykiske helseproblemer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Musikkens potensiale. ved rus- og psykiske helseproblemer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos Musikkens potensiale ved rus- og psykiske helseproblemer Hans Petter Solli & Angelica Kjos Ragnar Aalbu Musikkterapi i Norge l 1978: 2-årig videreutdanning i Oslo l 1990: 2-årig videreutdanning i Sandane

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det? God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det? Mona Michelet Skandinavisk lederkonferanse 2018 Sigurds «reise» i helse- og omsorgstjenestene i kommunen Fjellfjord mens han bor hjemme med demens Fjellfjord

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Individuell jobbstøtte

Individuell jobbstøtte Individuell jobbstøtte Nettverkssamling for rus - og psykisk helsearbeid 2019 23 Mai Namsos Simon Engelien og Beate Brinchmann Ressursgruppen vår Arbeidsløshet er individuelt problem Mennesker med alvorlige

Detaljer

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for valg av tema Komplisert transplantasjon Om lag 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende

Detaljer

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Organisering av spesialisthelsetjenesten

Organisering av spesialisthelsetjenesten Organisering av spesialisthelsetjenesten 4 Regionale helseforetak (RHF) : Sør øst, Vest, Midt og Nord (Ansvar for behandling av: skadelig bruk/avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og somatikk) 20

Detaljer