Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med. Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med. Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse"

Lina Jenssen
8 år siden
Visninger:

1 Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

2 Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser? Forverring av psykiatriske symptomer Forverring av rusmisbruket Forverring av somatisk helse Selvmordsforsøk og selvmord For tidlig død Familieproblemer og konflikter Bostedsproblemer, sosiale problemer Kriminalitet og marginalisering

Forverring av somatisk helse Selvmordsforsøk og selvmord For tidlig død

3 Diagnostiske utfordringer Symptomer på psykiske lidelser ved langvarig og omfattende bruk av rusmidler kan forveksles med selvstendige psykiske lidelser Rusmidler kan tildekke symptomer på psykiske lidelser Symptomer på psykisk lidelser i tidlig abstinensfase Rusutløste psykiske lidelser versus selvstendige psykiske lidelser Feildiagnostisering Underdiagnostisering Personlighetsforstyrrelser

psykiske lidelser Symptomer på psykisk lidelser i tidlig abstinensfase Rusutløste psykiske

4 Hvorfor fokus på samtidig rus-og psykiske lidelser? Dårligere behandlingsprognose Økt bruk av institusjon, flere reinnleggelser Flere og korte opphold i akuttpsykiatri Høyere kostnader for ROP-pasienter enn for pasienter uten ruslidelse Bruk av tvang

reinnleggelser Flere og korte opphold i akuttpsykiatri Høyere

5 Det store bildet Livstidsrisiko for alvorlig psykisk lidelse i normalbefolkningen %. Hos rusmisbrukere %. Livstidsrisiko for å få et rusproblem i normalbefolkningen %. Hos pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse %. 5

Livstidsrisiko for å få et rusproblem i normalbefolkningen

6 Livstidsforekomst av Misbruk/avhengighet ved: - Bipolar lidelse 61% - Schizofreni 47% - Panikksyndrom 36% - Tvangssyndrom 33% - Affektive syndrom 32% - Angstsyndrom 15% ECA-studien

7 SØKT BEHANDLING SISTE 12 MÅNEDER FOR DEPRESJON OG ANGST Depresjon Angst Avhengighet/misbruk 21% 17% Alkoholavh/misbruk 18% 13% Pilleavhengighet/misbruk 8% 7%

8 PREVALENS AV PSYKISK SJUKDOM HOS PERSONER MED AVHENGIGHET - Island (Tomasson) 74 % - Norge (Landheim) 70% - Sverige Alkohol 61% - Sverige Stoffmisbruk 60%/62% - Sverige (kohort narkotika, n=1.460) 50%/78%

9 Hvorfor noen får ROP Muser (2000) fant følgende risikofaktorer: Mann Ung Lite utdanning Kriminell aktivitet Atferdsforstyrrelse som ung Antisosial personlighetsforstyrrelse

10 Unge og ROP Økning i antall unge med psykose Ca 1/3 har samtidig rusmiddelbruk Vanligste stoffer: Cannabis, Ecstasy, LSD og Amfetamin God behandlingen for psykosen reduserer russuget

11 Nye ROP pasienter; kroppsbyggere Anabole medikamenter Anabole steroider Veksthormon Insulin IGF-I (Insulin-like Growth Factor) Medikamenter som øker utholdenheten Amfetamin Kokain Efedrin Koffein Smertestillende medikamenter, på grunn av overtrening Antiinflammatoriske medikamenter Smertestillende medikamenter, som opioider

utholdenheten Amfetamin Kokain Efedrin Koffein Smertestillende medikamenter, på

12 Medikamenter som brukes av kroppsbyggere, forts Beroligende legemidler og sentralt dempende rusmidler på grunn av utslitthet i forbindelse med overtrening Beroligende medikamenter (diazepam) Alkohol Cannabis Opioider Medikamenter som skal motvirke bivirkninger Antiakne-midler for å behandle akne i ansikt og øvre del av bryst og rygg Diuretika for å redusere væskeretensjon Antiøstrogener og aromastasehemmerefor å redusere dannelsen av androgen til østrogen, som bidrar til utvikling av gynecomasti Gonadotrofiner for å hindre inaktivering av gonadene

for å behandle akne i ansikt og øvre del av bryst og rygg Diuretika for å redusere væskeretensjon Antiøstrogener og aromastasehemmerefor å

13 Somatiske skader ved rus

14 Ernæring Rusmisbrukere spiser mye mindre grønnsaker, brød og frukt og spiser mer kaker og brus enn normalbefolkningen De har et svært lavt inntak av en rekke vitaminer, fiber og protein. Enkelte undersøkelser peker i retning av at kosthold med høyt sukkerinntak og lavt vitamininnhold kan bidra til konsentrasjonsvansker, uro og redusert impulskontroll Dårlig tannstatus vil også kunne virke negativt inn på kostholdet.

Enkelte undersøkelser peker i retning av at kosthold med høyt sukkerinntak og lavt vitamininnhold kan

15 Bostedsløshet Ca 6000 personer i Norge er registrert bostedsløse, ca 1500 har ROP lidelse Kan bli bostedsløsav å ha en ROP lidelse Å være bostedsløs forverrer ROP lidelsen For psykiatriske pasienter er rusmiddelbruk den faktor som bidrar mest til bostedsløshet

en ROP lidelse Å være bostedsløs forverrer ROP lidelsen For

16 SUICIDRISIKO VED SAMTIDIG MISBRUK Blant patienter med suicidforsøk har 20-40% også alkoholproblem 30 % av alkoholmisbrukere har gjort suicidforsøk (17-64%) 45% av narkotikamisbrukere har gjort suicidforsøk Genomførte suicid 40-års kohortoppfølgning av 32% døde etter 40 år har 20% suicidert, hvorav 12% stoffrelaterte

45% av narkotikamisbrukere har gjort suicidforsøk Genomførte suicid 40-års

17 Vold Alvorlige psykiske lidelser kan innebære risiko for vold. Samtidig rusmisbruk øker risikoen for vold betydelig Rus er den enkeltfaktoren som er sterkest korrelert med vold. Viktigste rusmidler ved vold er alkohol, benzo og amfetamin Ved alvorlig bipolar lidelse og schizofreni med samtidig rusmisbruk bør voldsrisikovurderingvære standard utredning

18 Voldsrisiko Schizofrene med missbruk øker risiko OR= 4,4; 95% CI, 3,9-5.0 Schizofrene uten missbruk ubetydlig risk OR = 1,2; 95% CI, 1,1 1,4 Fazel, Långström, Hjern, Grann, Lichtenstein; JAMA, 2009 (n=1054 schizofrena patienter)

19 Forløp Primær kontra sekundær lidelser Typologier Behandling Kriminalitet

20 Forløp for 3 typer ROP pasienter I. Patienter uten initiale psykiske problem som utvikler alkohol-/tablettmisbruk. Samsyklighet vanligst med depression og angstillstander i det lengre forløpet. II. Patienter med psykiske sykdommer som utvikler missbruksproblem (30-50%) III. Narkomane: tidlig problem, oppvekst, psykiatri Problemene forverres av misbruket.

Samsyklighet vanligst med depression og angstillstander i det lengre forløpet. II.

21 TYP I. Relativt konstant på befolkningsnivå men ökar beroende på juridiska och samhälleliga restritioner/lager/förbud, på grund sociala förhållanden som höjd lönenivå, attityder, kunskaper TYP 2. En markantökningfrånettpar procenttill 30-50% i den vårdsökande andelen patienter i psykiatrin TYP 3. Konstant över tid från 1950-talet och framåt droger fluktuerar i popularitet, tillgång och efterfrågan. De psykiska störningarna har varit relativt konstanta oberoende av mätmetoder

22 NEGATIVE PROGNOSEFAKTORER Psykosesykdom spesielt schizofrenier Anti-sosial personlighetsforstyrrelse Atferdsforstyrrelser (Conduct Dis- order) med flere enn 8 kriterier på (CD)

23 Hvordan går det med narkotikamisbrukere? Studier viser ulike misbrukskarrierer ved ulike typer rusmidler (se figur) Forholdsvis stor andel som reduserer og slutter med narkotiske stoffer De fleste som klarer å slutte med narkotiske stoffer gjør det i 30 årene Mange slutter uten behandling 23

24 Hser et al

25 Hvordan går det med opiatbrukere uten behandling? Canadisk representativ befolkningsundersøkelse, n= (Cunningham et al. 1999): 66 prosent av dem som klarte å slutte med heroin hadde aldri vært i behandling 84 prosent som sluttet med marihuana og 80 som sluttet med kokain hadde aldri vært i behandling 25 anne.lan dheim@ sykehus etinnlande t.no

26 Hvordan går det med opiatavhengige? Hser(2007): Resultat etter 33 års oppfølging: Av det opprinnelige utvalget (n=581) var: - 49 prosent (n=284) døde (årlig dødsrate: 1, 5 %) - 24 prosent (n=138) fortsatt heroinavhengige - 18 prosent (n=104) rusfrie 26

27 Hvordan går det med opiatavhengige? Hser, fortsettelse Risikofaktorer: - Depresjon og angst - Manglende sosiale ferdigheter - Bruker rusmidler som selvmedisinering Beskyttende faktorer for stabil bedring: - Mestringsevne og sosial støtte - Få psykiske plager/lidelser - Nettverk med rusfrie personer - Bruke andre strategier enn rus for å mestre stressende og vanskelige situasjoner 27

28 Norske undersøkelser ROP- undersøkelsen: Resultat seks år etter behandling (n=160): 17 prosent døde (n=33) (2 prosent årlig dødsrate) 58 prosent fortsatt rusmisbruk (n=112) 25 prosent er rusfrie (n=48) 28 28

29 Norske undersøkelser ROP- undersøkelsen: Risikofaktorer: Ingen signifikant forskjell mellom personer med alkoholmisbruk eller stoffmisbruk, kvinner eller menn De yngste De ugifte/ikke samboende De som startet tidlig med rusmisbruk/rusavhengighet (før 18 år) De med agorafobi og med depresjon 29 29

30 Behov for utredning Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Finnes et problem? Problemvurdering Diagnostisk vurdering Oppfølging MOTIVERENDE INTERVJU AUDIT DUDIT Alcohol-e Dudit-E PRISM SCID-I MINI Behandlingsplan

31 Behandlingsbehov Integrert behandling basert på Drake s 9 prinsipper: Assertive outreach Close monitoring Integration Comphrensiveness Stable living situation Flexibility Stage-wise treatment Longitudinal perspective Optimism

32 Andre behov Bolig Arbeid Fritid Somatisk helse Livsstil

33 Oppsummering Behandling har effekt, både på kort og lang sikt Ingen behandlingsmetode ser ut til å ha bedre effekt enn en annen behandlingsmetode Ingen entydige resultat om hvilke metoder som matcher ulike pasienter 33

Like dokumenter

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser

Forekomst, kjennetegn, forløp og behov hos personer med ROP-lidelser Lars Lien, Leder Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvorfor fokus på samtidig rus- og psykiske lidelser?