ark R TOROTOO O R O T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ark6 2011 R TOROTOO O R O T"

Transkript

1 ark ROTOROTOROTO

2 SEMESTERPLAN FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI INTRO STARTBOX STARTBOX DATAKURS STARTBOX PEER PINUP STARTBOX PRESENTASJON GJENNOMGÅELSE PÅSKEFERIE MASTERUKA FARGER&MATERIALER/FOKUSDAG: MILJØ FOKUSDAG: GRUPPEPROSESSER FOKUSDAG: KONSTRUKSJON OPPHENG PINUP/LAYOUT 17. MAI INNLEVERING SENSUR FERIE MASTERUKA 5

3 ARKITEKTUR 6-BOKEN 2011 PROSJEKTERING AV STØRRE BYGG Denne boken er det obligatoriske kompendiet til kurset aar4465 Arkitektur 6, «Større bygg i plankontekst». Denne utgaven er spisset mot programmet ROTOR_sykkelsenter, men kan også brukes i forhold til andre programmer og problemstillinger. I del 1 gis det noen generelle betraktninger, del 2 gir bakgrunnsinfo om årets kurs, mens del 3 består av en beskrivelse av verktøy. I tillegg til ARK6-boken vil det være oppdatert informasjon om kurset på med link til kalender, samt ark6.wiki. Redaktører: Steffen Wellinger Fredrikke Finne Seip Forfattere: Steffen Wellinger Arild Walther Jacobsen Bendik Manum Fredrikke Finne Seip Stein Audun Jenssen Pasi Aalto Ole Jørgen Bryn Layout & grafikk: Fredrikke Finne Seip & Kari Risvold Vikan Trykk: Tapir Uttrykk, Trondheim Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU 2011 ISBN Mot utgangen i Tate Modern. Arkitekt: Herzog & de Meuron. Foto: Kari R.Vikan. 7

4 Overlys i the Igualada Cemetery. Arkitekt: Enric Miralles og Carme Pinós. Foto: Kari R.Vikan. 9

5 INNHOLD Semesterplan 3 Innledning 5 DEL GENERELT Nytt semester velkommen 12 Prosjektering 16 Pedagogisk modell 20 Struktur, konstruksjon, materialitet og detaljering 26 Etikk, miljø, ressurs 36 Sted og stedsforståelse 38 Funksjon 42 Overganger 46 Arkitektens redskaper 52 Digital produksjon 54 Studentperspektivet 56 Fagbeskrivelse 60 DEL ÅRETS KURS - BAKGRUNN Problemstilling/oppgave 64 Tomt 66 Funksjonsprogram 70 Wiki og blogg 74 Pensum 76 Studenter 78 Lærerteam 80 DEL VERKTØY Startbox 84 Skisserende programanalyse metoden 92 Noen andre verktøy/teknikker 98 Del av Antoni Gaudís strukturstudier, La Pedrera, Barcelona. Foto: Kari R. Vikan 11

6 DEL 1 GENERELT Badet i Vals. Arkitekt: Peter Zumthor. Foto: Fredrikke Finne Seip. 13

7 1.1 NYTT SEMESTER God arkitektur kjennetegnes av soliditet, anvendelighet og skjønnhet. Vitruvius Pollio De Architectura fra ca f. Kr. Velkommen til et nytt semester med «Større bygg i plankontekst» - eller kort og godt, velkommen til Arkitektur 6! Med studiene i Arkitektur 6 avslutter våre studenter sin grunnutdanning. Kunnskapselementer som er blitt undervist tidligere skal repeteres, anvendes og kombineres med nye aspekter. Vi fokuserer på en helhetlig tilnærming der syntesen av enkeltaspektene, et tydelig hierarki og et tydelig ledemotiv står sentralt. Derfor ønsker vi å fokusere på prosjekteringsprosessen, som er arkitektens tilnærming til å beherske den utfordrende kompleksiteten i byggeoppgaver. Donald A. Schön har gjennom sine undersøkelser av arkitektens praksis beskrevet prosjekteringen som en prosess som preges av refleksjon i handling. Gjennom studieløpet skal denne refleksjonen forandres fra en ledet refleksjon (gjennom veiledninger og oppgavestillinger) til en refleksjon som er mer selvbestemt og prosjektgenerert. Myndiggjøring av studenten som profesjonell utøver og utforsker av faget er en sentral målsetting i vårt kurs. Begrepet self-curation (Leon v. Schaik og Nita Cherry) gir en god beskrivelse av denne målsettingen. Eller for å si det helt enkelt: I stedet for å lære bort arkitektur skal det utdannes arkitekter. Arkitekturkritikk og Refleksjon i handling forutsetter at det finnes et materiale som kan reflekteres over eller evalueres. Vi mener derfor at det er viktig å rette fokus spesielt på oppstarten av en prosjekteringsprosess. Raske, overordnete, men helhetlige prosjektforslag (med tydelige ledemotiv eller konsept) gir et godt grunnlag for den videre prosessen. I denne sammenhengen ønsker vi å introdusere startbox:ark6. 14 Illustrasjon: Dubberly Design Offi ce

8 Startbox:ARK6 skal gi studentene noen enkle verktøy til å håndtere en kompleks problemstilling uten at det går på bekostning av egen kreativ frihet. Slik kan også tidligere underviste kunnskapselementer lettere settes i en sammenheng. Jeg vil be studentene om å utfordre seg selv og satse høyt i forhold til sluttresultatet. Eksperimenter gjerne med nye uttrykksformer og verktøy. Det er ikke så farlig om man «bommer» litt på prosjektet en dårlig og passiv prosess hjelper derimot ingen. Vi lever i en brytningstid for faget vårt. Nye krav om ressursbesparelse genererer potensial og utfordringer i forhold til omfattende (og kanskje radikale?) nytenkninger på samme måte som modernismens barselperiode for 100 år siden. Selv om vi først vil kunne bedømme dette en god stund fram i tid, vil våre svar til klimautfordringene også forandre vår tilnærming til uttrykk, form og romlighet. Vi har kunnskap, og snart praksis, til å prosjektere og bygge bygninger med lavenergistandard eller plussenergistandard. Denne praksisen vil forhåpentligvis etablere en god referanseverden etterhvert bygninger som både forholder seg til en teknisk, sosial og økonomisk bærekraft. Altså EN ARKITEKTUR FOR FRAMTIDEN. Foto: Kari R. Vikan. Etter de gode erfaringene i de siste årene vil vi også i årets Arkitektur 6 stille studentene og lærerstaben denne utfordringen. ETIKK, MILJØ OG RESSURS skal være et integrert gjennomgangstema gjennom semesteret og jeg har stor tro på at en felles dugnad vil kunne løfte fram mange spennende resultater og diskusjoner. Vi ønsker også å rette spesiell fokus mot noen tema som vi mener er viktige aspekter eller verktøy i en prosjekteringsprosess. I ROTOR vil dette blant annet være overganger (1.8), struktur/konstruksjon (1.4) og arkitektens verktøy (del 3). I Arkitektur 6 og det videregående undervisningstilbudet gis studentene et selvstendig ansvar både for prosjektet og oppfyllelse av læringsmål. Den genuine motivasjonen for faget, en åpen innstilling og nysgjerrighet er avgjørende faktorer for et vellykket semester. Vi lærere gleder oss til å ta tak i denne oppgaven sammen med studentene og mange gode støttespillere. Vi vil gjennom årets Arkitektur 6 også undersøke mulighet for enkeltprosjektenes mulighet til å gi innspill i en bærekraftig byutvikling. ROTOR_sykkelsenter på to lokaliseringer i Trondheim er årets oppgave. Kurset kan følges på Lykke til og vel møtt til Arkitektur 6! For lærerteamet Steffen Wellinger, fagansvarlig Charles Jencks Evolutionary tree to the year 2000,

9 1.2 PROSJEKTERING Prosjekteringskompetansen er etter vår mening den sentrale ferdigheten for arkitekter. Denne ferdigheten er genuint for vårt fag og er et verktøy for å kunne arbeide frem en syntese av mange fagområder der andre spesialister står faglig sterkere. Kreativitet, romforståelse, teknisk kunnskap, og andre aspekter fra kunst og samfunnsvitenskap er viktige bidragsytere og kunnskapsfelt som vi forutsetter god kjennskap til. Men hva er nå denne prosjekteringskompetansen? Foto: Fredrikke Finne Seip. Prosjektering beskriver en formgivingsprosess av komplekse problemstillinger ofte i samråd med flere involverte aktører. I en prosjekteringsprosess utvikles løsningen underveis ut fra et sett av rammebetingelser (problemstilling, sted, forskrifter, klima med mer). Løsningen er ikke definert ved utgangspunktet, men blir utformet underveis. En holistisk tilnærming (helheten er mer enn summen av dens deler) til resultatet er et viktig aspekt i en god prosjekteringsprosess. Resultatet kan være et ferdig produkt, et system, eller, som oftest i arkitektens profesjon en representasjon av et produkt/verk, altså tegninger og modeller. Målsettingen med en prosjekteringsprosess er å kunne håndtere mange aspekter (sted, funksjon, teknologi med mer) og sette dem i en arkitektonisk estetisk sammenheng. Vår profesjon er blant de eldste i verden, og prosjektering er vår sentrale ferdighet. Likevel har vi en stor utfordring i å beskrive den. Selv om prosjektering er kunnskapsbasert ligger ferdigheten ikke i anvendelsen av kunnskap, men som regel innebygget i våre handlingsmønstre og i vår fornemmelse for den materie vi har med å gjøre (Schön, D: 2001). Selv om modus i tiden fremdeles påvirker det arkitektoniske uttrykket veldig sterkt, er nok tiden for stildominerte og kollektive generasjonsmessige utviklingstrekk i arkitekturen definitivt over. Eventuelle stiler, trender eller lignende har en kort levetid og vil derfor ikke som tidligere ismer påvirke vår grunnleggende arbeidsmåte. Utfordringene i forhold til samfunnskrav (lovgiving, moter, konjunkturer, globalisering med mer) endrer seg også langt mer dynamisk. Hvilken isme som kommer til å beskrive vår samtid er umulig å stadfeste nå men at vi lever i en tid som preges av pluralisme er utvilsomt. Dette bakgrunnsbildet gir arkitektene et stort kollektivt og individuelt ansvar, men også en stor frihet og mange muligheter. Dette faget er herlig! Hver skapende arkitekt må derfor stille seg denne utfordringen ved å tilegne seg blant annet personlige prosjekteringsmetoder. Her kommer vi tilbake til inngangspostulatet. I vår undervisning ønsker vi å avmystifisere oppfattelsen av at dette handler om en kunstnerisk prosess der kun talentbetinget intuisjon skaper resultatet. Vi mener at en bevissthet rundt egen prosess og økt kunnskap kan bidra til en reflektert tilnærming og en oppbygging av den nødvendige erfaringsbaserte intuisjonen over tid. Architecture is sheer luck and luck can be taught. (fritt etter v. Schaik og Wiseman) Intuisjon og kreativitet er lunefulle, de blusser opp eller ikke og kan ikke alltid påvirkes. Vi kan dog legge til rette for at vi skaper flere situasjoner hvor det gode kan skje og hvor vi oppdager det. Vi kan pro

10 vosere frem flaks gjennom flere forsøk og et åpent sinn og evalueringsapparat til å legge merke til kvalitet. Vi er samtidig inneforstått med at det også må finnes rom for det intuitive, det geniale, og også for mesterens suverenitet. For å generere et materiale for self-curation og utvikling av egne ferdigheter ønsker vi å legge til rette for en god oppstart (gjennom startbox:ark6). I oppstarten vil vi legge vekt på en dialektisk prosess hvor diskusjoner og refleksjon blir understøttet av alternativutredninger. Arkitekturkritikk som verktøy blir anvendt på egen prosjekteringsprosess. I denne fasen skal det jobbes overordnet og helhetlig. Det betyr at alle aspekter (fra kontekst, romlighet, funksjon til konstruksjon og materialitet) berøres på et prinsipielt plan. Det skal etableres et ledemotiv som skal kunne gi tydelige beslutningshierarkier i det videre arbeidet. Etter oppstarten legges det vekt på en relativ stor frihet i det videre forløpet av semesteret. Dette skal gi en ramme for studentenes egen utprøving under veiledning. Donald A. Schöns begrep refleksjon i handling skal gi oss et utgangspunkt for å kunne utvikle en tilnærming til self-curation. I en god formgivingsprosess vil dialogen med situasjonen være reflekterende. Som svar på situasjonens svar, reflekterer formigiveren i handling. Implisitt i formgiverens valg ligger hensynet til problemets konstruksjon, handlingsstrategier eller fenomenmodell. (fritt etter Donald A. Schön, Den reflekterende Praktiker, 2001, s.75) Foto: Kari R. Vikan. TEORI_ Det er viktig at vi som prosjekterende arkitekter etablerer en forståelse av vår og andres tilnærming til praksisteori. Arkitekturteori skal forklare og føre til en refl eksjon over utøvd praksis samt å inspirere til en utvikling av den den betegnes derfor også som en konkret teori. Intensjonen er å kunne øke forståelsen av faget for å kunne lage bedre fysiske rammer for samfunnet. Det fi nnes ikke en riktig teori, men et mangfold av instrumenter til å tolke og forklare og utvikle de prosessene som skaper arkitektur. De fl este omtalte prosjekteringsmetoder og arkitekturteorier er en (retrospekt) dokumentasjon av enkeltarkitekters/miljøers erfaringer og tilnærminger. I tillegg utvikles en del metateorier som plasserer faget i en større kontekst. I forbindelse med undervisningen i ARK6 ønsker vi i hovedsak fokusere på refl eksjonselementet knyttet til prosjektering og faget generelt. Vi vil rette oppmerksomhet mot arbeidsfl yt og presise tegninger som et viktig verktøy i en kreativ prosjektering. Foto: Fredrikke Finne Seip

11 1.3 PEDAGOGISK MODELL FRAMTIDEN + ARKITEKTUR So when I say architecture is not everything, I mean that there are other things in life, and simultaneously, I mean that there are things that not are architecture, but which fi t round so closely that they help to show what it is Arkitekturprosjektering er problemløsning. Målsettingen i den pedagogiske modellen er derfor å legge til rette for mentorstøttet problembasert læring. Tiltakene skal gi rom for studentene til å utvikle sin egen (og gruppens) læringsplattform innefor relativt åpne rammer. Veilederne skal støtte opp under dette og skal kunne reagere på nye tema som genereres i og utenfor kurset. Paul Shepheard, What is architecture? 1994:19 Vi ønsker å lære opp arkitekter i stedet for å lære bort arkitektur! I Arkitektur 6 gis studentene et selvstendig ansvar både for prosjektet og oppfyllelse av læringsmål. Den genuine motivasjonen for faget og en åpen innstilling er avgjørende faktorer for et vellykket semester. Det forutsettes selvstudier som supplerer tilbudet i kurset. Prosjektets verdigrunnlag skal utformes av studentene selv og være førende for prosjektets utforming. Et av de viktigste redskapene for en arkitekt er evnen til å evaluere arkitektur. Dette gjelder både for bygget arkitektur og prosjekter under utforming. I denne sammenhengen er en dialektisk tilnærming med mulighet for komparative studier et viktig hjelpemiddel. Studentene oppfordres til å produsere sammenlignbare alternativer av alle relevante aspekter i prosjektet. GJENNOMGÅELSER_ Det settes opp regelmessige gjennomgåelser for hele ark6. Gjennomgåelsene forberedes i samråd med veiledere og er et viktig forum for diskusjon og arkitekturkritikk. Det vil benyttes både digitale medier og oppheng i gjennomgåelsene. I tillegg settes det opp studentgjennomgåelser (peer review) hvor studentene er ansvarlige for vurderingen av hverandres prosjekter. Studentene oppfordres også til å møtes i mindre grupper og til å etablere refleksjonsgrupper (peer groups) på eget initiativ. STUDIO_ NTNU`s tilnærming til arkitekturutdanningen i de første tre årene er en praksisbasert modell der prosjektet og prosjekteringsprosessen står i sentrum. I denne sammenhengen har studio(tegnesals) undervisning en lang og god tradisjon. Modellen gir oss mulighet til å Foto: Fredrikke Finne Seip. 23

12 etablere gode og dynamiske læringssituasjoner innefor et årskull eller kurs. Studentgruppene med sammen oppgave kan inspirere og lære fra hverandre og lærergruppen kan få en god oversikt over progresjonen. Samtidig er studiomodellen også en relevant referanse til praksisen i mange arkitektkontorer. Vi vil oppfordre til økt tilgjengelighet til hverandres prosjekter gjennom aktiv bruk av oppheng, modeller og diskusjoner. Organisering i studioer definert i kull (Bachelor) og prosjektoppgaver (Master) gir liten mulighet for utveksling av inspirasjon og kunnskap vertikalt i studio. I ARK6 ser vi derfor positivt på initiativet fra en gruppe som ønsker å sitte sammen med første årskull og håper også på andre innspill som kan utfordre og utvikle studiomodellen. VEILEDNING_ Undervisningsformen ved vårt fakultet har vært preget av omfattende kontakttid mellom underviserne og studentene og vi har stor tro på en tilnærming som kan beskrives som mentorstøttet samarbeidslæring (mentorship collaborative learning). Erfaringen og evalueringene viser at den nære kontakten fører til en spennende og meget dynamisk prosess, som bringer studentprosjektene og studentenes kunnskap videre og som også gir de ansatte viktige impulser og motivasjon. Vi må dog forholde oss til en virkelighet i et akademisk system med stadig lavere budsjetter og utvidede oppgaver. En veiledning forutsetter at studentene har tydelig definerte problemstillinger og dokumenterte, alternative løsningsforslag. Det kan være aktuelle diskusjoner i media eller spørsmål som dukker opp i litteraturstudier og lignende. I ORAKEL har studentene mulighet til å stille spørsmål og diskutere problemstillinger med lærerne og medstudentene i en gruppesituasjon. Spørsmålene kan være forberedt og kan med fordel dokumenteres med bilder, tegninger eller lignende som kan bidra til en felles forståelse av problemstillingen. I startbox:ark6 settes det opp nesten daglige orakeltimer. DAK_ Læringsassistenter er studenter på masternivå som bidrar til undervisningen. I Rotor vil læringsassistentene bidra spesielt i dataundervisningen. Data er i dag et selvsagt verktøy i prosjektering. For å kunne bruke komplekse tegne- og modelleringsprogrammer effektivt må man selvfølgelig ha opplæring og erfaring. Dette kurset tar sikte på å bygge videre på en grunnleggende opplæring og veiledning i en rekke DAKprogrammer. Formålet er at studentene skal kunne beherske et av programmene på en slik måte at de kan bruke det som et verktøy som gir mulighet for utforsking, og ikke begrenser prosjekteringen. Det legges opp til en stor grad av selvlæring og selvstendig arbeid på dette kurset, siden dette er den eneste måten man kan bli godt kjent med et program på. Gjennom FreDAK har studentene muligheten til å få datahjelp og veiledning fra begynnelsen av semesteret, slik at DAKprogrammet blir et naturlig redskap i hele prosessen. GRUPPER_ Prosjektene blir bearbeidet i studentgrupper med tre studerende arkitekter. Ulike kunnskapselementer blir anvendt og utprøvd ved hjelp av det konkrete prosjektet. I løpet av semesteret settes det også opp et seminar i forhold til gruppearbeid og kommunikasjon. Gruppearbeid kan invitere til en intern spesialisering. Dette kan være effektivt i forhold til produktet vi vil dog oppfordre til en jevn fordeling av arbeidsoppgavene for å sikre et helhetlig læringsutbytte for alle gruppemedlemmer. ARKITRIP_ Kreative prosesser og tankemønstre skal inspireres og settes i gang gjennom intensive arbeidsøkter med og uten veiledning. ORAKEL_ Med ORAKEL ønsker vi å støtte opp under studentenes selvgenererte studium i Arkitektur 6. Ved siden av vårt fag skal studentene være interessert i å studere spørsmål som de synes er interessante og relevante, ikke nødvendigvis bare for det prosjektet som bearbeides i kurset. Disse studiene vil ha positiv tilbakevirkning på deres konkrete arbeid i kurset. Erfaringen viser at det dukker opp en rekke spørsmål i denne forbindelse som er av allmenn interesse. MILJØAGENTER_ I ROTOR vil to læringsassistenter med spesialkompetanse ha et spesielt fokus på miljø- og ressursspørsmål. Miljøagentene vil kunne formidle nødvendig informasjon, gi direkte innspill i prosjektene, og ikke minst passe på at dette avgjørende temaet får en sentral og integrert posisjon i undervisningen og gjennomgåelsene av prosjektene. KLASSEKONTAKT_ Lærergruppen vil avholde regelmessige møter (hver 2./3. uke) med de fire valgte klassekontaktene som skal diskutere og formidle innspill fra studentene. Klassekontaktene danner referansegruppen som står for semesterevalueringen. Referat fra klassekontaktmøtene er tilgjengelig på ark6.wiki STREIFTUR_ Det finnes en rekke interessante og relevante tiltak ved fakultetet, NTNU og i Trondheim for øvrig som direkte og indirekte kan knyttes til arkitekturstudiene. Vi vil oppfordre våre studenter til å delta i dette brede tilbudet og til å bringe inn refleksjoner og diskusjoner i ARK6_ROTOR. Vi vil legge til rette gjennom informasjon, en fleksibel tidsplan og i tillegg sette opp orakler etter noen streifturer

13 Fra resepsjonsområdet, hotell i New York. Foto: Fredrikke Finne Seip. 27

14 1.4 STRUKTUR, KONSTRUKSJON, MATERIALITET OG DETALJERING Konstruksjoner og materialer utgjør grunnleggende og bokstavelig talt bærende elementer i alle former for bygninger. Med dagens digitale modelleringsverktøy kan de største prosjekter presenteres tilsynelatende realistisk uten at konstruksjoner og materialer er viet mye omtanke. Vellykket virkelig byggeri er imidlertid vanskelig uten interesse og forståelse for konstruksjonsprinsipper og bygningsmaterialers virkemåter. Et viktig mål for Arkitektur 6 er å bidra til en slik forståelse. KONSTRUKSJONENS ROLLE_ Mange av de byggverk vi som arkitekter og arkitektstudenter verdsetter høyest, er karakterisert ved måtene konstruksjoner er knyttet til bygningens arkitektoniske karakter eller uttrykk. Slike sammenhenger mellom arkitektonisk uttrykk, konstruksjonsprinsipper og konstruksjonsmaterialer kan ha svært ulik karakter. I noen tilfeller tydeliggjøres bæreprinsipper og konstruksjonsdetaljer som synlige og viktige arkitekturelementer. De utenpåliggende konstruksjonene på gotiske katedraler eller på Pompidou-senteret (Rogers & Piano), Nervis og Maillards betongtak, trekonstruksjonene i Fehns eneboliger eller Borkeplassen i Trondheim ( brannkvartalet, av Henriksen, Hølmebakk og Jensen & Skodvin) er eksempler på bærekonstruksjoner som er uatskillelige fra bygningenes arkitektoniske uttrykk. Denne type kobling mellom konstruksjon og arkitektonisk uttrykk kan vanskelig oppnås uten at arbeid med konstruksjon inngår allerede fra tidlige faser i prosjekteringen. I andre tilfeller kan selve konstruksjonen være mer skjult, mens dens orden eller prinsipper framstår indirekte gjennom rominndelinger, byggemoduler og fasadeutforminger. I atter andre tilfeller (og kanskje i det meste av det som i dag bygges) er konstruksjonen i seg selv ikke noe viktig arkitektonisk element, men noe som kun har som oppgave å bære bygningen, og som i store deler er skjult bak innvendige og utvendige kledninger. Uansett hva man som prosjekterende arkitekt måtte ha som intensjoner om konstruksjonens rolle, så finnes det i hver byggeoppgave utallige varianter av konstruksjonsprinsipper og bygningsmaterialer. En viktig del av arkitekturprosjektering er derfor å undersøke og utvikle mulige konstruksjoner og å velge løsninger som underbygger, forsterker eller skaper bygningers karakter eller uttrykk. 28 Nordisk paviljong i Venezia. Arkitekt: Sverre Fehn. 1962

15 Bar a Margem, Lisboa. Arkitekt: Joao Pedro Falcao de Campos & Jose Ricardo Vaz. Foto: Fredrikke Finne Seip

16 KONSTRUKSJON, FORM OG ROM_ Konstruksjon er dessuten nært knyttet både til rom og bygningsvolum. Valg av (eller ønske om) ytre bygningsvolum eller innvendig rom er derfor avgjørende for hvilke konstruksjonstyper og konstruksjonsmaterialer som er velegnet. Og omvendt: valg av konstruksjonsprinsipp og konstruksjonsmaterialer har stor innflytelse på rom og form. Studier av disse sammenhenger er viktige elementer i god prosjektering. Både når det gjelder overordnet grep og arkitektoniske løsninger vil vi forsøke å fokusere på hva bygningen konkret består av og hvordan den kan bygges. I stedet for arkitektur som diagram eller som bilde, forsøker vi å arbeide med konkret tinglighet i form av konstruksjoner og materialer. Arkitektur 6 skal blant annet gi øvelse i nettopp dette; altså i hvordan konsentrasjon om konstruksjonsprinsipper, materialer og byggemåter kan bidra til arkitektonisk kvalitet. Arbeidet består i å utvikle prinsipper eller konkrete løsninger for hvordan konstruksjon kan underbygge eller være med på å utvikle intensjonene i hvert enkelt prosjekt. Vi forsøker å se konstruksjon som en integrert og aktiv del både av prosjektet og av arbeidsprosessen. Dette fordrer bevissthet om hvor form kommer fra, om hvilke prinsipper for form og uttrykk man velger å arbeide med. Temaer som struktur, volumbehandling, komposisjon og proporsjoner kan alle kobles til diskusjoner om konstruksjon, materialvalg, detaljering og tektonikk. DETALJERING_ Å utarbeide en god konstruksjon innebærer å skape en meningsfull helhet av mange deler. En konstruksjon består av enkeltelementer som må sammenføyes, og kvaliteten av det ferdige arkitekturverket bestemmes i stor grad av valgte sammenføyninger og detaljer. Utarbeidelsen av detaljer er nært forbundet med utforming av konstruksjonen, og i arbeidet med detaljering må arkitekten søke gode løsninger for møter mellom ulike bygningsdeler og ulike materialer. Foruten å være viktige for proporsjoner og skala, er detaljene viktige for en bygnings kvalitet over lang tid. En bygning skal tåle påkjenninger, den utsettes for slitasje og nedbrytning både fra ytre og indre miljø. Robuste og holdbare detaljløsninger er derfor et viktig bidrag til ressursøkonomisering og bærekraftig arkitektur. Dagens byggeri preges av industriell masseproduksjon. En vesentlig arkitektoppgave består derfor i å videreutvikle industrikomponenters utforming til arkitektonisk gjennomarbeidete detaljer. I en realistisk utarbeidelse av detaljer vil hovedstrukturer og hovedkonstruksjon måtte være avklart. Hovedkonstruksjonen og materialbruk må være gjennomtenkt, og teknisk infrastruktur forstått. Fokus på detaljering og materialitet gir muligheter for å videreutvikle prosjektets ledemotiv (struktur, materialer, romlig kvalitet med mer). Det er et viktig mål at detaljene skal være genuine, det vil si underbygge prosjektets intensjoner og ikke bare reprodusere litteratureksempler eller forskriftenes standardeksempler. 32 Tautra Mariakloster. Arkitekt: Jensen & Skodvin. Foto: Fredrikke Finne Seip

17 TEKTONIKK_ Valg av materialer og detaljløsninger kan underbygge en tektonisk forståelse av helheten de er en del av; av hvordan huset faktisk er bygget. Dette er et utgangspunkt for å diskutere arkitektur som tektonisk objekt. Et eksempel kan være møte mellom bygget og grunn eller sammenføyning og grad av eksponering av enkeltmaterialene i en fasade. MATERIALITET OG LYS_ En arkitekts arbeid kan sies å være forankret i en elementær forståelse for hvordan vi utnytter materialenes potensialer, både konstruktivt og formalt. Materialene vil dempes eller forsterkes av lyset. Lette og porøse materialer påvirker lyd annerledes enn tunge og harde. Lette materialer er raskere å varme opp enn tunge og massive, men magasinerer ikke varmen like godt. Muligheten for å variere dagslys og innsyn gjennom bruk av indirekte lysinnslipp, kunstig lys eller gjennomskinnelige materialer, kan berike romopplevelser og gi variasjon av lysforhold i samsvar med ulike aktiviteter og situasjoner. LIVSLØP_ I sammenheng med materialvalg og sammenføyninger av komponenter skal det tas hensyn til byggets livsløp fra vugge til grav. Det er viktig å se på hele livsløpet og kriterier som innemiljø, indirekte utslipp (transport), men også bygningens tilpasningsdyktighet. Som verktøy kan det benyttes en LCA (Life cycle assessment). Viktige elementer er: materialinnsats og transportinnsats ved bygging robusthet, holdbarhet og vedlikehold i bruk tilpasningsdyktighet til forandret bruk gjenbrukspotensialet i materialene/komponentene STRUKTUR_ Overordnet geometri i prosjektutkastet og på tomt. System av linjer, overflater og former, deres innbyrdes forhold og egenskaper. Kan vise til romfordeling, konstruksjonsakser eller sirkulasjonsmønster. KONSTRUKSJON_ Det konstruktive bæresystemet, med utgangspunkt i materialenes egenskaper og muligheter. SAMMENFØYNING_ Hvordan ulike bygningselementer tilpasses og føyes sammen. DETALJER_ Utforming, eller sammenføyning, av mindre bygningsdeler. Foto: Fredrikke Finne Seip TEKTONIKK_ Teoribegrep som vedrører det å bygge opp, konstruere. Generelt et begrep for det konstruktive i byggekunst og beslektede kunstformer. I Arkitektur 6 relateres tektonikkbegrepet til den materielle delen av arkitektur, der utforming av bygning og bygningselementer relateres til materialenes iboende kvaliteter og muligheter for arkitektonisk form, og hvordan enkeltdeler settes sammen til en meningsbærende arkitektonisk helhet. Tektonikkbegrepet relaterer seg mer til byggeteknikk enn til teknologi. Mortensrud Kirke Arkitekter: Jensen & Skodvin. Foto: arkitekten 34 35

18 Grønn fasade i Madrid. Foto: Fredrikke Finne Seip

19 1.5 ETIKK, MILJØ, RESSURS Etikk handler om visjoner for et godt liv. Fagetikk kan på samme måte sies å dreie seg om god profesjonalitet, et godt faglig arbeid. Fagetikk viser til en rolle i vår hverdag som arkitekter og planleggere. Arkitekten hevder god praksis gjennom kvaliteten av eget arbeide og skal bidra til å løse samfunnsoppgaver på en fullverdig måte gjennom bruk av faglig kunnskap og erfaring. En kan si at vår fagetikk forplikter oss til å skape kvaliteter av verdi for ettertiden. Vårt virke har stor innvirkning på miljøet, både i produksjonsprosessen, i drift, og direkte på landskap og økosystemer. Bygninger og omgivelser er avgjørende for menneskers trivsel, helse, sikkerhet og opplevelser. De etiske dilemmaer vi møter gjennom utforming og bygging av fysiske miljøer er noe vi blir nødt til å ta stilling til, og som relaterer seg til et større samfunnsansvar vi har som enkeltmennesker. Etiske dilemmaer kan ha direkte innvirkning på den type arkitektur vi vil fremme, på hvordan hus bygges og det uttrykk vi gir dem. Ressurs og energibruk står sentralt i denne diskusjonen. Materialvalg og byggeform kan være resultat av en bevisst holdning til miljø og ressursbruk som får konkrete arkitektoniske svar. Arkitektur og energi sbi / Marsh 2006 I Arkitektur vil vi se på samspillet mellom ressursbruk og arkitektoniske løsninger/konsekvenser. Dette blant annet gjennom diskusjoner av anleggets orientering, organisering, konstruksjons- og materialvalg. Utgangspunkt er et bærekraftbegrep som dekker tekniske, sosiale, økonomiske, etiske og estetiske aspekter. I denne sammenhengen ønsker vi også en refleksjon og diskusjon av Teknisk forskrift og (ensidig?) fokus på energiforbruk per areal. Studenter ved vårt fakultet har høy integritet i behandling av ressursspørsmål som del av prosjektene. I prosjektet ROTOR skal dette synliggjøres blant annet ved hjelp av miljøregnskap som skal lages både i forhold til skisseprosjekt og det endelige prosjektet. Aspekter i forhold til dette er: -arealbruk -orientering -klimasoner -materialer -teknikk 38 39

20 1.6 STED OG STEDSFORSTÅELSE Som i arbeidet med konstruksjoner og detaljer er det viktig å ha en bevisst holdning til tomt og sted på et overordnet nivå. Man må se tomta som en del av en større kontekst for å være i stand til å skape en helhetlig arkitektur og landskapsbehandling, der bebyggelsen tar inn over seg stedets egenart og forutsetninger. STED_ På et overordnet nivå forholder tomten seg til en større sammenheng. Vi kan omtale dette som sted i videre forstand der flere ulike aspekter har påvirkning på hvordan vi utformer et nytt bygningskompleks. Sted går dermed utover de snevrere definisjoner av begrepet tomt. Det innbefatter betraktninger om landskapsrom, grunnforhold, natur og vegetasjon, eller stedets historie. Innpassing av bygninger i landskap, og landskapsbearbeiding er blitt betegnet som stedskunst, og arkitektur kan dermed også defineres som det å lage steder. Landskapet er i prinsippet sammenhengende, selv med skiftende topografi. Menneskelagde steder er sluttede enheter, man kan si at landskapet omfatter bebyggelsen. I en kvalitativ stedsteori oppfattes bebyggelse som et system av slike steder. Disse orienterer seg som romstrukturer i landskapsrommet, der bygningenes karakter gis av deres forhold til omgivelsene. Steders karakter og atmosfære eller egenart skyldes bl.a. at de tilpasses naturgitte forhold. Vals. Foto: Fredrikke Finne Seip KONTEKST_ Tomta er del av en større stedsmessig kontekst. Landskapsrom, natur og vegetasjon, veinett og annen bebyggelse utgjør deler av denne konteksten. Som arkitekter og planleggere må vi forholde oss til dette når vi legger planer for eller prosjekterer ny bebyggelse. Det er vår oppgave å sørge for en helhetlig sammenheng mellom de eksisterende forhold og våre nye inngrep og tilføyelser til konteksten. Gjennom historien har mennesket alltid lagt vekt på utformingen av sine omgivelser, der ett av arkitektens viktigste bidrag er å skape funksjonelle steder av høy kvalitet og med særegen karakter. Dette gjelder både utforming av bygninger og utomhusarealer. En presisering av de kvalitative forskjellene mellom å tilfredsstille arealbehov (space) og etablering av steder (place) er viktig kriterier i denne sammenhengen. Det komplekse programmet i ARK6 kan sies å utgjøre bestanddelene i et slikt sted. Tomtas ytre forhold: - landskapsrom - grøntstrukturer - omkringliggende områder (romstrukturer som bolig, virksomheter, sentrum) - vei og jernbanenett - trafikkstrømmer og logistikk - innsyn/utsynsforhold - historie 40 41

Arkitektur 6 / NTNU / 2012 sp nn 1

Arkitektur 6 / NTNU / 2012 sp nn 1 Arkitektur 6 / NTNU / 2012 1 Semesterplan/ arkitektur 6 / NTNU / 2012 MAI APRIL MARS FEBRUAR 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Intro CAD / ARKITRIP 1 Startbox Startbox Startbox Startbox

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+ HYTTE PÅ LYNGHOLMEN Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand 13 14 Lund Hagem Arkitekter har kontor i Oslo og er ledet av fire partnere: Svein Lund, Einar

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

VK Arkitektonisk formgiving komplekse program

VK Arkitektonisk formgiving komplekse program AAR 4602 prosjekteringsfaget 15 Sp AAR4903 teoridelen 7,5 Sp VK Arkitektonisk formgiving komplekse program TRIPPEL ARKITEKTUR 3 FASER 3 MODUS 3 FOKUS Forutsetter intensivt EiT Faganvarlig: Helge Solberg,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE

ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE ENDRINGER I OG VED KULTURMINNER I FORBINDELSE MED PLANER OG TILTAK FOR BEDRING AV TILGJENGELIGHETEN FOR ALLE (En ekstrakt av Arve J. Nilsens foredrag i Risør 5.mai 2010, knyttet til fremleggelse av Prosessverktøyet

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

The 1 / 2 / 3 Method. The 1 / 2 / 3 Method

The 1 / 2 / 3 Method. The 1 / 2 / 3 Method The / 2 / 3 Method Method for experience and awareness of architecture and places / Birgit Cold Direct phenomenological experience 2 Analytic approach 3 Evaluation and syntheses (workshop at Wednesday)

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT

T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT PASSIVHUS I BETONG T-BOX ER DRØMMEHUSET DITT T-Box er det første typehus i betongelementer som oppfyller passivhuskravene. Ved å benytte prefabrikkerte betongelementer er du garantert høy komfort i ditt

Detaljer

Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst

Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst NOLES-nettverket. 1. februar 2012 Lese, skrive og muntlig som grunnleggende ferdighet i en kunst og håndverkskontekst Laila B. Fauske Høgskolen i Telemark, IFF I dag: Hva er/kan Kunst og håndverk være?

Detaljer

Et hjem er kjerneområdet og der vi oppholder oss mest.

Et hjem er kjerneområdet og der vi oppholder oss mest. DOLENA TØMMERHUS TREMATERIALE FOR ET BEDRE INNE MILJØ Et hjem er kjerneområdet og der vi oppholder oss mest. Det er derfor vi gir prioritet til å skape et komfortabelt og sunt inne miljø. Fornybar energi

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

Kunst, design og arkitektur

Kunst, design og arkitektur Kunst, design og arkitektur Nytt studieforberedende utdanningsprogram Tidligere høring-høst 2014 Studiespesialisering med formgiving blir et eget studieforberedende utdanningsprogram. Struktur, fag og

Detaljer

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren!

Informasjon om estetikk og byggeskikk. Estetikk. Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Informasjon om estetikk og byggeskikk Estetikk Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Hva er estetikk,

Detaljer

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap 3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug FILTER Stavne AF er et arbeidstreningssenter, i dag spredd over sju ulike lokaliteter. Alle Stavnes filialer ønskes samlet ved

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Et sted å være for å lære

Et sted å være for å lære Et sted å være for å lære masteroppgave i arkitektur NTNU høsten 2011 Turid Hauan Louis I think of school as an environment of spaces where it is good to learn. Kahn [ Form and Design, Architectural Design

Detaljer

Byggeskikk og universell utforming

Byggeskikk og universell utforming Byggeskikk og universell utforming Foto: funpic.com Cecilie Flyen Øyen Byggforskseriens femtiårsjubileum (1958 2008) 15. desember 2008 Den Norske Opera & Ballett 2 Hva er egentlig byggeskikk? Empirisk

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon Sandnes kommune Kjennetegn på ved utgangen av 10.trinn Fag: Kunst og håndverk Hovedområder: Visuell kommunikasjon bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser bruke ulike

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret

Barnehagen sett fra sydvest. Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret Barnehagen sett fra sydvest Fasadeteglen er i stor grad til stede i interiøret 24 MUR+BETONG 4 2009 Sluseparken barnehage Nome, Telemark LPO arkitekter as Tekst: Jan Knoop, LPO Foto: Terje Skåre Adresse:

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Velkommen til presentasjon av Multi!

Velkommen til presentasjon av Multi! Velkommen til presentasjon av Multi! Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Dagsoversikt Ny læreplan,

Detaljer

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø edersenaksen skvartalet som og åpen bystruktur Forankring Det eksisterende Rådhuset og Banken kan karakteriseres som enkle, men raffinerte bygg: enkle i deres volumoppbygging, men raffinerte i deres detaljering

Detaljer

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i glassfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PROSESSHEFTE. Gruppe 19 yggdrasil

PROSESSHEFTE. Gruppe 19 yggdrasil PROSESSHEFTE Gruppe 19 yggdrasil Innhold 1. Åpne ideer, skisserende programanalyse 2. Ingrediensmetoden 3. Konsept, et kompakt bygg på left over space 4. Vertikalitet 5. Energi og miljø 6. Problemer 7.

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer