PLAN FOR PSYKISK HELSE Askim Kommune

Transkript

1 PLAN FOR PSYKISK HELSE Askim Kommune

2 1. INNLEDNING Bakgrunn og hensikt Sammendrag Kommunens ansvar og lovhjemling Spesialisthelsetjenestens ansvar og lovhjemling Kommunens målsetning Målgruppen Planprosessen Økonomi STATUS Organisering av psykisk helsearbeid i Askim kommune Samhandling Brukermedvirkning Kompetanse Utfordringer INNSATSOMRÅDER FOR PSYKISK HELSEARBEID Helsefremmende og forebyggende arbeid Kompetanse Særskilt om tiltak for barn og unge Handlingsplan barn og unge, Særskilt om tiltak for voksne Handlingsplan - voksne og eldre, Vedlegg Plan for psykisk helse

3 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn og hensikt St.pr. nr. 63 ( ), Opptrappingsplan for psykisk helse , ble behandlet i Stortinget 17. juni Stortinget vedtok enstemmig å slutte seg til at det gjennomføres en opptrappingsplan for utbygging av tiltak og tjenester som fremmer psykisk helse og som gir en økt kapasitet i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske problemer eller lidelser. Opptrappingsplanen tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og et ønske om en samfunnsutvikling med større vekt på kulturelle og menneskelige verdier, desentralisering, familie og nærmiljø og en mer rettferdig fordeling. Det er i St.prp. nr 1( ) fra Helse og Omsorgsdepartementet et krav at kommunenes plan for det psykiske helsearbeidet for planperioden oppdateres. Dette stilles som vilkår for utbetaling av øremerket tilskudd ut opptrappingsperioden. Sosial- og helsedirektoratet tydeliggjør plankrav og krav til måloppnåelse i denne sammenheng. Tilskuddene skal effektuere reell vekst i arbeidet for menneskers psykiske helse, og skal ikke erstatte allerede eksisterende kommunale tjenester. Det er et grunnleggende prinsipp at mennesker med psykiske problemer og lidelser skal ha tjenester som er organisert og utformet etter det som ellers gjelder for offentlig tjenesteyting. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. Dette må danne grunnlaget for kommunens hovedoppgaver i f.t. menneskers psykiske helse. Ikke mindre viktig er det å vektlegge de forebyggende og helsefremmende tiltakene i vår kommune de som generelt vil styrke ethvert menneskes psykiske helse. Alle mennesker har en psykisk helse, enkelte utvikler et psykisk problem eller lidelse. Deler av vår befolkning med behov for tjenester har allerede et etablert tjenestetilbud rundt seg. Spesielt gjelder dette mange eldre, i tillegg mennesker med utviklingshemming. Dette utelukker ikke at de har de samme behov for et tilrettelagt tilbud dersom de utvikler et psykisk problem eller lidelse. Undersøkelser viser at sistnevnte gruppe har mye høyere forekomst av psykiske lidelser enn den øvrige befolkningen, mens tilgang på tjenester til disse menneskene er langt dårligere. Vi må heller ikke glemme er de minoritetsspråklige. På landsbasis ligger Askim kommune som nr. fire når det gjelder antall ikke-vestlige innvandrere. Mange av disse bærer blant annet med seg ubearbeidede traumer fra hjemlandet. Å møte mennesker med annen språklig og kulturell bakgrunn krever kulturforståelse og kultursensitivitet. Det er viktig å lytte, slik at bruker eller pårørende får komme frem med spørsmål og sin oppfatning av hva de trenger. God og språklig tilpasset informasjon er viktig for opparbeidelse av tillit og godt samarbeid. Tiltak og tilbud til menneskers psykiske helse omfattes av alle kommunens tjenester. Planen og dens tiltak forutsetter at berørte fagområder inngår i et forpliktende samarbeid og tar ansvar for å løse utfordringer innenfor målgruppen. I første del av satsningsperioden ble voksne prioritert. Fra 2003 kom også barn og unges psykiske helse inn som satsingsområde i Opptrappingsplanen. Det overordnede målet er å bidra til en god psykisk helse for barn og unge. Med dette som bakgrunn skal minst 20% av statlige midler rettes mot denne gruppen. Plan for psykisk helse

4 Det har gjennom opptrappingsperioden vært lagt stor vekt på å bygge opp og utvikle tjenester, på å rekruttere fagfolk og å tilrettelegge boliger. Planen legger vekt på økt kvalitet og innhold i tjenesten. Forebygging er et særlig ansvar for kommunens tjenesteområder. De forebyggende tiltakene må prioriteres både ved hjelp av kommunale midler og ved bruk av statlige opptrappingsmidler. Tjenestene innenfor psykisk helsearbeid skal legge til rette slik at mennesker med psykiske problemer og lidelser gis muligheten for mestring av eget liv. Kommunen skal bidra til åpenhet og økt kunnskap om psykisk helse og dermed bidra til å redusere fordommer mot personer med psykiske lidelser. Brukermedvirkning må være et viktig prinsipp som preger alle våre tjenestetilbud innen området psykisk helsearbeid. Dette er en mulighet, men fremfor alt en rettighet. Den må tilpasses den enkeltes alder, og derfor må tilpassede metoder tas i bruk. En bruker er både den som mottar tjenester direkte, eller de som blir berørt av tjenestene indirekte som pårørende. Sosial- og helsedirektoratet har, som en hjelp til utviklingen av det psykiske helsearbeidet i kommunene, utgitt to veiledere som gir: - en beskrivelse av fagfeltet - råd og veiledning - overordnede rammer Vi snakker om Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, IS-1405 og Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, IS Det gjengis her kommunens overordnede oppgaver i det psykiske helsearbeidet i forhold til: Barn og unge: - Legge til rette for gode og trygge oppvekstmiljøer, og iverksette forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge - Fange opp barn og unge i risko, eller som har psykiske vansker og lidelser - Gi hjelp og behandling for de som trenger det på laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). De som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen. - Sørge for bistand fra, og samarbeid med, spesialisthelsetjenesten eller andre aktører ved behov (veilederen s. 12) Voksne: - Sikre et helhetlig og koordinert tjenestetilbud - Sikre et stimulerende og godt fagmiljø som gir et kvalitativt godt tilbud - Sikre at brukeren (som individ eller i gruppe) behandles med respekt, har tillit til tjenesteutøverne og blir tatt med på råd - Sikre at det psykiske helsearbeidet har basis i et felles verdigrunnlag - Sikre brukeren stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til - Sikre at de som har behov for hjelp får hjelp - Sikre et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med brukernes rettigheter etter loven (veilederen s. 7) Vi snakker altså om å forebygge og fremme en god psykisk helse, samt yte tilpassede tjenester til alle som har utviklet et psykisk problem eller lidelse. Dette viktige tjenestetilbudet må være tilgjengelig for hele befolkningen; barn, unge, voksne og eldre. Plan for psykisk helse

5 1.2. Sammendrag Målet for statlig satsning på psykisk helse er at hver enkelt kommune skal ha et godt fungerende tilbud for mennesker i forhold til deres psykiske helse. Lokalt er målet for plan for psykisk helse å skape et helhetlig og sammenhengende tilbud for hele målgruppen, både barn, unge, voksne og eldre. Kommunens hovedoppgaver i forhold til menneskers psykiske helse er: Generelt helsefremmende tiltak for alle psykisk helse er en del av all helse Forebyggende tiltak på primærnivå for å forhindre at mennesker får en negativ utvikling av sin psykiske helse Forebyggende tiltak på sekundærnivå forebygge skjevutvikling hos risikogrupper Tilrettelegge daglig tilbud for de som trenger oppfølging av spesialistnivå (skole, utdanning, jobb, bolig, fritid o.l.) Perspektivene i arbeidet skal først og fremst være brukerens behov, dernest skal både familien og pårørende være viktige samarbeidsparter, og også de skal bli møtt på sine behov. Planen viser både forebyggende og fremtidsrettede tiltak frem til og med år Dette er tiltak som skal finansieres av øremerkede statlige midler og tiltak som kommunen selv finansierer. Tiltak i planen videreutvikler de mange gode eksisterende tiltakene, men kommunen har også utfordringer som planen ønsker å ivareta. Forslag til innsatsområdene framover er tiltak som retter seg mot den enkelte bruker for at de skal gis muligheten for mestring av eget liv. Planen bygger på lokale rapporter og på generelle analyser av behov for tjenester i befolkningen. Kort oppsummert er innsatsområdene følgende: Hovedsatsningsområder i forhold til barn og unge: Vi ønsker å få til en sammenhengende tilbudskjede på helsestasjon fra svangerskapskontroll til fireårskontroll av barna. Samhandlingskompetanse hos tjenesteutøverne Arbeide for å fange opp og gi tilbud til barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukere. Kompetanseutvikling i forhold til å møte adferdsvansker hos barn og unge i risikogruppen. Det skal etableres tiltak for å avhjelpe akutte situasjoner. Det skal i større grad samarbeides med frivillige organisasjoner i forhold til gråsonebarna (partnerskapsavtalen). Opplærings- og informasjonsarbeid i skolen om psykisk helse Igangsetting av Zippy, et tilpasset opplegg om psykisk helse for skolene Videreutvikle oppsøkende arbeid på skolene i samarbeid med SLT. Etablere familienettverk knyttet opp mot rusforebyggende arbeid. Samarbeid mellom sykehus og helsestasjon skal bedres, og mellom fastlege og helsestasjon. Hovedsatsningsområder i forhold til voksne: Det er av stor betydning å fange opp voksne med problemer før barna får problemer. I 2007 vil oppstart av Magnhildrud og Edwin Ruud bli prioritert. Dette er tilrettelagte botilbud til målgruppen, med til sammen 10 boenheter. Økt satsning på mennesker som både har et rusproblem og et psykisk problem eller lidelse. Bedre overgangen for mennesker som har vært i et behandlingsopplegg og som skal ut i arbeid. Plan for psykisk helse

6 Økt kompetanse innenfor områdene utviklingshemmede og psykisk helse, og utviklingshemmede med psykiske problemer eller lidelser. Økt kompetanse innenfor områdene eldre og psykisk helse, og eldre med psykiske problemer eller lidelser. Det må arbeides for å etablere et tilrettelagt botilbud for eldre med alderspsykiatriske diagnoser og demens. Det skal utarbeides en plan for eldre i løpet av 2007, og dette vil bli ytterligere presentert der. Inngå samarbeid med frivillige organisasjoner i forhold til igangsetting av et brukerstyrt allaktivitetstilbud i forbindelse med nytt aktivitetssenter. Meningsfulle aktivitetstilbud på dagtid for unge brukere, fortrinnsvis menn. Det skal jobbes med rekrutteringsarbeid og sikre gode ansettelsesforhold for støttekontakter. Flere familiegrupper / foreldregrupper skal etableres. Rehabiliterings tilbud skal utvikles, det skal være mulighet for psykomotorisk trening Kommunens ansvar og lovhjemling Kommunens ansvar for å yte alminnelige helse- og sosialtjenester til befolkningen følger av sosialtjenesteloven, barnevernloven og kommunehelsetjenesteloven. De tre lovene regulerer en rekke forskjellige helse- og sosialtjenester som er svært viktige for menneskers psykiske helse, og for de som har utviklet et psykisk problem eller lidelse. Barn med psykiske lidelser kan ha problemer som nødvendiggjør hjelpetiltak etter barnevernloven. Når psykiske lidelser og problemer oppstår slik at det kreves nærmere undersøkelse og vurdering, vil vanligvis kommunehelsetjenesten være nærmest til å ta seg av dette med tilbud om undersøkelse, diagnostisering og behandling, og eventuell videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. Ved mer kroniske lidelser som varer over tid er kommunehelsetjenestens tilbud om rehabilitering, pleie og omsorg avgjørende, samt bistand, hjelp og støtte etter sosialtjenesteloven. Etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten er det kommunens ansvar å sørge for oppfølging og rehabilitering. Mennesker med psykiske lidelser og deres familier har svært ofte sammensatte behov for hjelp, noe som krever at hjelpetiltak som gis etter ulike lover og av ulike virksomheter er samordnet og godt koordinerte. Opplæringsloven og Lov om barnehager er sentrale når det gjelder tilrettelegging av opplæring for barn med spesielle behov. Det henvises ellers spesielt til en sentral forskrift til lov om helsetjenestene i kommunene, Forskrift om habilitering og rehabilitering (28. juni 2001). Denne danner fundamentet for alt rehabiliteringsarbeid i kommunen. Spesielt om kommunens ansvar for forebyggende arbeid knyttet til psykisk helse: I det forebyggende arbeidet bør kommunen ha særlig oppmerksomhet rettet mot grupper og enkeltpersoner som lever med risiko for eller er i ferd med å utvikle et psykisk problem eller lidelse. Dette omfatter både barn, unge, voksne og eldre - dog kan en si at forebyggende tiltak er særlig viktig i forhold til barn og unge. De tre innledningsvis nevnte lover pålegger kommunen ansvar for å drive forebyggende arbeid. Behov må avdekkes, slik at nødvendig hjelp kan tilbys så tidlig som mulig. På denne måten kan man forhindre en utvikling av lidelser i alvorlig eller kronisk retning. Vi må søke å Plan for psykisk helse

7 forebygge, både for å unngå unødig lidelse, og for å unngå framtidige belastninger for den enkelte og samfunnet. Tverrfaglighet og samarbeid på tvers av virksomheter er nødvendig for å drive et godt forebyggende arbeid. Eksempler på forebyggende arbeid: Etablering av familienettverk Styrking av sosiale nettverk Å fange opp sårbare og utsatte personer eller grupper Oppsøkende virksomhet i forhold til barn og unge Sikre tilfredsstillende behandling Sammenhengende tilbudskjede for de minste barna Arbeid/sysselsetting, eller annet meningsfullt dagtilbud, for utsatte personer eller grupper Gi nødvendig informasjon om hjelpetjenester Legge til rette for ulike støttetilbud Meningsfylte fritidsaktiviteter (kultur, fysisk aktivitet) Kompetanseheving 1.4. Spesialisthelsetjenestens ansvar og lovhjemling Fra 1.januar 2001 har lov av 2. juli 1999, om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven), regulert spesialisthelsetjenestens virksomhet. Loven definerer psykisk helsevern i 1-2; Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever. Spesialisthelsetjenesten i Østfold er organisert som statlig foretak, Sykehuset Østfold HF. SØ-Divisjon for psykisk helsevern er organisert i 5 avdelinger: Psykiatrisk akuttavdeling Psykiatrisk intermediæravdeling Avdeling for distriktspsykiatriske sentra (DPS) Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri Avdeling for rusbehandling Kjernevirksomheten i divisjonen er, på faglig spesialistnivå, å utrede, diagnostisere og behandle barn, unge og voksne med psykiske lidelser og rusproblemer. De distriktspsykiatriske sentra (DPS) skal i følge St.meld.nr.25, gi et aktivt behandlingstilbud på lokalsykehusnivå, korttids døgnopphold, døgnopphold for lengre tids behandling og rehabilitering, poliklinisk og ambulant behandling, dagbehandling, samt rådgivning og veiledning overfor kommunale tjenester. Indre Østfold DPS har følgende tilbud: Poliklinikk To døgnavdelinger (5-døgnspost og 7-døgnspost) Dagavdeling med gruppevirksomhet Ambulerende team Plan for psykisk helse

8 DPS bygger på et idégrunnlag om å alminneliggjøre psykiske lidelser. I dette ligger større åpenhet når det gjelder behandlingstilbudet. Det holdes blant annet åpne dager for interessegrupper. DPS gir tilbud om: Veiledning i forhold til enkeltpasienter og grupper Undervisning og opplæring Individuelle planer (samarbeid). Ansvarsgrupper Operativt forum Kommunen har forventninger om at DPS skal gjøre spesialisthelsetjenesten mer tilgjengelig for brukerne av tjenesten. Det legges også opp til et tettere samarbeid mellom kommunen og DPS, både i forhold til enkeltindividets behandling og oppfølging, og opplæring og informasjon til samarbeidspartnere i kommunen. Det er etablert strategisk forum og operativt forum, som et møtested mellom DPS og kommunene. Sentralt anbefales det at det inngås avtaler mellom de enkelte kommunene og DPS-ene. Sosialmedisinsk poliklinikk i Askim gir følgende tilbud til rusmiddelmisbrukere og deres familier/pårørende: Individual-, par- og familiesamtaler Nært samarbeid med kommunens tjenester og rusbehandlingsinstitusjoner Bredt spekter av ulike terapeutiske tilnærminger Endringsfokusert rådgivning Veiledning til kommunens tjenesteområder Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Askim formidler spesialiserte barne- og ungdomspsykiatriske tjenester til befolkningen i Indre Østfold og dekker et generelt behov hos barn og ungdom i alderen 0 18 år og deres pårørende. Askim utgjør 40 % av det totale antall henvisninger. BUP yter: Direkte hjelp til barn, ungdom og deres familier hvor det foreligger psykisk lidelse og problemer Indirekte hjelp til målgruppen gjennom veiledning til primærhelsetjenesten for at de skal kunne gi slik hjelp 1.5. Kommunens målsetning Kommunens overordnede målsetting er at Askims innbyggere skal være sikret livskvalitet fra fødsel til livets slutt. Målsettingen for det psykiske helsearbeidet i Askim er å bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske problemer eller lidelser. Anerkjennende samhandling gir et godt utgangspunkt for å utvikle gode tjenestekjeder i et tett, tverrfaglig samarbeid. I denne sammenheng har vi fokus på å: drive helsefremmende og forebyggende arbeid ta utgangspunkt i brukerens ressurser og muligheter for mestring sikre tverrfaglig samarbeid der brukerens behov står i fokus etablere sammenhengende støtte- og behandlingskjeder samarbeide med brukerens nettverk i behandling og støttetiltak bidra til informasjon og økt åpenhet om psykisk helse styrke kvalitetsutviklingsarbeidet Plan for psykisk helse

9 styrke ansattes kompetanse 1.6. Målgruppen Ulike undersøkelser viser at % av befolkningen på landsbasis har psykiske problemer i mild, moderat eller alvorlig grad. En forekomst på 20 % tilsier at ca mennesker i Norge og at ca mennesker i Askim kommune har en eller annen form for et psykisk problem. En regner med at 5 % av totalbefolkningen har utviklet psykiske lidelser av en slik alvorlighetsgrad at de har behov for hjelp fra spesialisthelsetjeneste. Dette utgjør ca. 700 barn, unge og voksne i Askim kommune. Målgruppe for planen er brukere av tjenestetilbudet og deres pårørende. Dette innbefatter barn, unge, voksne og eldre med eller uten funksjonshemminger. Planen skal benyttes som styringsverktøy for politisk og administrativ ledelse i kommunen, samt for virksomheter som har ansvar for helsefremmende, forebyggende og behandlende arbeid. Det er en stor utfordring for kommunen å ivareta mennesker med psykiske problemer eller lidelsers svært ulike behov for tjenester. Enkelte har omfattende og sammensatte behov gjennom store deler av livet, mens andre trenger spesifikk hjelp i en kort periode for å takle et akutt problem. Det har vist seg at en del mennesker med psykiske problemer eller lidelser ikke klarer å nyttiggjøre seg tilbudene i det ordinære tjenesteapparatet. Årsaken kan være at de ikke tar kontakt fordi deres psykiske plager vanskeliggjøre samhandling med hjelpeapparatet, eller at tjenestene ikke er innrettet mot de behovene som denne gruppen har. Her kan nevnes eksempelvis minoritetsspråklige/innvandrere, eldre eller mennesker med utviklingshemming Planprosessen Planarbeidet startet opp med en arbeidsgruppe som har bestått av: Virksomhetsleder for Familiens hus, virksomhetsleder for Tilrettelagte Bo- og aktivitetstilbud, virksomhetsleder for Sosiale tjenester, virksomhetsleder Åpen omsorg og botiltak, virksomhetsleder for Jahrbo barnehage, virksomhetsleder for Korsgård skole, kommunelege, leder for brukerråd og to brukerrådsrepresentanter. Arbeidet med rullering av planen for psykisk helse startet med et orienteringsmøte for arbeidsgruppa hvor vi la en plan for det videre arbeidet. Vi har arrangert en dialogkonferanse med bred og aktiv deltakelse fra alle aktuelle tjenesteområder. Innspillene fra konferansen ble oppsummert og brakt med i det videre arbeidet med planen. To arbeidsgrupper, for henholdsvis barn og unge, samt for voksne har arbeidet ut forslag til fremtidige satsningsområder. Plandokumentet skal sikre at kommunen får et godt beslutningsgrunnlag i arbeidet med å prioritere, styrke og utvikle det psykiske helsearbeidet i Askim kommune for planperioden Planen baserer seg på de rammer og føringer som er gitt i den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse Økonomi De statlige øremerkede midlene til psykisk helsearbeid er trappet opp årlig med % i hele perioden fram til og med Fra 2009 opphører det øremerkede Plan for psykisk helse

10 tilskuddet og midlene skal innlemmes i kommunens generelle rammeoverføringer. Opptrappingsplanen legger til grunn at minst 20 % av de øremerkede tilskuddene skal brukes til gruppen barn og unge og med fokus på forbyggende tiltak. Utbygging av det kommunale tilbudet i Askim er basert både på kommunale og statlige øremerkede midler. For Askim kommune har de statlige øremerkede midlene de siste årene økt slik: År kr.(hele 1000) STATUS 2.1. Organisering av psykisk helsearbeid i Askim kommune Kommunen har gjennom hele opptrappingsperioden økt omfanget av tjenester og innsats i det psykiske helsearbeidet. Tjenester og tiltak til målgruppen er således en felles oppgave. Det er mange virksomheter som har ansvar for å utvikle gode og tette tjenestekjeder for brukergruppen. Virksomhetene innen helse- og sosialområdene har et spesielt ansvar. Dagens tjenestetilbud omfatter mange tiltak både til barn og unge og voksne. Det er både helsefremmende tiltak, og forebyggende tiltak på primær- og sekundærnivå. Direkte behandling foregår både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Det vises her til Vedlegg 1 for nærmere beskrivelser av tjenestetilbudene Samhandling En av suksefaktorene for å lykkes i psykiske helsearbeid er at ulike faggrupper med forskjellig tilnærming møtes for å sammen komme fram til gode løsninger. Det er viktig å fremme et tverrfaglig perspektiv som forener de ulike fagperspektivene med utgangspunkt i et tydelig brukerperspektiv. Tverrfaglig samarbeid fungerer ved gjensidig respekt og anerkjennelse av hverandre. Faglig kunnskap og trygg faglig identitet er nødvendig ballast. Dette resulterer i at brukerne blir møtt på en god måte og får et individuelt tilpasset tilbud. Formålet med denne samhandlingen er at tjenestetilbudet skal oppleves helhetlig, og for å lykkes må man utnytte hverandres kompetanse til det beste for brukeren. Det er behov for at hjelpeapparatet samarbeider på en måte som setter brukerens behov i sentrum, og som gir mest mulig effektive tjenester. Mange mennesker med psykiske problemer eller lidelser har behov for tjenester fra ulike instanser. Her er en kort oversikt over samarbeid og samhandling med tjenester på Plan for psykisk helse

11 tilgrensende områder både i kommunen, på fylkeskommunalt og på statlig nivå. Også frivillig sektor. Nedenfor presenters ulike former for samarbeid på individ- og systemnivå. Listen er ikke tenkt å være utfyllende eller satt opp i prioritert rekkefølge. Samarbeid på individ nivå: - Ansvarsgrupper er en samarbeidsmetode rundt den enkelte brukeren og benyttes når det er behov for å samordne flere tjenestebehov / ivareta tverrfaglighet. - Psykisk helseteam gir faglig veiledning til ansatte i andre virksomheter som er samarbeidspartnere. - Psykiatrinettverket er et samhandlingsforum for ansatte i de ulike virksomhetene innen helse og sosial, samt Kultur og Fritid, for å ivareta den enkelte brukers behov for sammensatte tjenester. - Individuell plan (IP) er brukerens egen plan, hvor målene som settes opp reflekterer personens ønsker og behov. Kommunen har etablert et koordinerende team for å ivareta og tilrettelegge for dette. Oppnevning av personlig koordinator har vist seg å være en viktig forutsetning for kvalitet på tjenesten. (se vedlegg) - Distrikts psykiatrisk senter (DPS) har et fast samarbeid med kommunens tjenester i enkelt saker. - Sosiale tjenester henviser til Sosialmedisinsk poliklinikk for brukere med psykiske problemer/lidelser og rusavhengighet, og har også ansvar for disse før, under og etter evt. rusbehandlinger. Dette fordrer tett samarbeid med aktuelle aktører. - Boveileder ved sosialtjenesten samarbeider med aktuelle instanser i enkeltsaker. - BUP er samarbeidspartnere i forhold til enkeltsaker. - Frivillige organisasjoner jobber også direkte tilknyttet enkeltbrukere, som for eksempel Frivillighetssentralen, Home-Start, Følgetjenesten osv. - Det samarbeides med fastlegene i enkeltsaker. - I forhold til de eldre brukerne har vi et samarbeid med geriatrisk poliklinikk. - Det samarbeides med soknediakon i forhold til enkelte brukere. - Det er et fast samarbeid mellom psykisk helseteam og sosialtjenestens saksbehandlere og boveileder. Dette går ut på månedlige samarbeidsmøter (enkeltsaker og generelle saker), ansvarsgruppemøter rundt enkeltpersoner, individuell oppfølging ved hjemmebesøk og andre arenaer rundt brukeren. - Det er et strukturert samarbeid mellom hjemmetjenesten og psykisk helseteam på individnivå, hvor det også utøves veiledning. Samarbeid på systemnivå: - Psykiatrinettverk for mellomledere og virksomhetsledere innenfor helse og sosialområdene. Dette er møter for å sikre gode og helhetlige tjenester. - Fastlegene er viktige samarbeidspartnere. Det er i dag etablert faste møter med ansatte i psykisk helseteam og Åpen omsorg med botiltak. - Kommunen har inngått en samarbeidsavtale med sykehuset hvor det er faste møter mellom kommunene og representanter fra Helse Øst RHF, herunder SØ-Divisjon for psykisk helsevern. Samhandlingsforumet arbeider blant annet med rutiner for utskriving, og samhandling generelt mellom Helse Øst og kommunene. - Spesialisthelsetjenesten v/ DPS gir tilbud om veiledning til kommunens ansatte, og inviterer til kurs og seminarer om målgruppen/fagområdet. - Samarbeidsforum - operativt forum skal styrke nettverksbygging, kunnskaps- og kompetanseutveksling mellom kommunen og distriktspsykiatrisk senter (DPS) - Det er etablert samarbeid mellom Sosiale tjenester og NAV-trygd og NAV-arbeid for å planlegge etablering for en helhetlig samordning. - Fylkeskommunen har et folkehelseprogram som kommunen samarbeider med. Plan for psykisk helse

12 - Helse Øst og Askim kommune har inngått en intensjonsavtale i forhold til utredning og oppfølging av mennesker med ADHD. - Det planlegges oppstart av formalisert samarbeid mellom BUP og kommunen på systemnivå. - Det er etablert ulike former for samarbeid med brukerorganisasjoner som Landsforeningen for pårørende (LPP), Mental helse, Voksne for Barn, ADHD - foreningen og brukerrådene. - Selvhjelpsgrupper som bidrar med å spre kunnskap og informasjon om psykisk helse og utfordringer er viktige samarbeidspartnere. - Operativt forum, et samarbeid mellom DPS og kommunen Brukermedvirkning Mestring er en sentral verdi i psykisk helsearbeid, og det er en overordnet målsetting at Opptrappingsplanen skal bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske problemer eller lidelser. Brukemedvirkning vil blant annet innebære at de som berøres av en beslutning får innflytelse på beslutningsprosessen. Med bruker menes brukeren selv eller hans/hennes nærpersoner (pårørende/hjelpeverge). Barn og unge bør gis innflytelse i saker som har betydning for deres utvikling, trivsel og oppvekstkår. Brukermedvirkning gir rettigheter og plikter både for bruker og fagperson, og vil være det grunnleggende utgangspunktet for vår innsats. Askim kommune vil med utgangspunkt i de statlige og organisatoriske føringer sikre og plassere ansvaret mellom bruker og tjenesteområdet. Bruker skal sikres reell innflytelse i planprosessen, tjenestene skal koordineres, og det forpliktes til et samarbeid. Dette krever en erkjennelse blant tjenesteytere at det både er viktig og riktig å involvere brukerne i beslutningsprosessen. I Opptrappingsplanen legges det stor vekt på holdningsendring og brukermedvrikning. Dette innebærer respekt for brukernes erfaringer og den kunnskap og innsikt de har i sin egen livssituasjon og i hvordan de offentlige tilbud fungerer. Selvhjelp er rettet inn mot egenmestring og brukermedvirkning. Selvhjelpsarbeidet er rettet mot tiltak som vil styrke den enkeltes evne og mulighet til å delta i egen endringsprosess og delta aktivt i egen livssituasjon. Det er utarbeidet en egen Nasjonal plan for selvhjelp. Et av tiltakene i denne planen har resultert i at det nå er etablert et Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp. Brukermedvirkning på individnivå: En forutsetning for brukermedvirkning på individnivå er at brukere og pårørende får informasjon som er god nok som grunnlag for medvirkning. Dette muliggjør et samarbeid mellom tjenesteyter og den enkelte bruker, hvor brukeren får være med på å utforme innholdet i tjenesten det er fattet vedtak om. Dette må gjelde barn og unge så vel som voksne og eldre. Barns rett til å si sin mening, bli hørt og respektert i forhold som berører dem selv er et grunnleggende prinsipp i FNs konvensjon om barnerettigheter, og er også fastsatt i flere norske lover. I Askim ivaretar vi dette ved blant annet: utforming av individuell plan deltagelse i ansvarsgrupper Plan for psykisk helse

13 utarbeidelse av individuell skriftlig avtale som avklarer hvilke tjenester den enkelte skal få ved tildeling av et tilrettelagt botilbud ved å ivareta plikten til å rådføre seg med brukeren ved utforming av vedtak etter Lov om sosiale tjenester. Brukermedvirkning på systemnivå: Dette innebærer samarbeid mellom virksomheter og brukerrepresentanter i utviklingen av tjenesteområdene, inklusive kommunalt planarbeid. I Askim ivaretar vi dette ved blant annet: etablerte brukerråd ved den enkelte virksomhet, med unntak av Sosiale tjenester, som har brukermøter åpne brukermøter/ husmøter ved enkelte avdelinger brukerrepresentanter i faste eller avgrensede råd og utvalg årlige dialogmøter mellom politikere og brukerrepresentanter Vi har Ungdommens bystyre, men det må arbeides med flere tiltak på systemnivå for at barn og unges stemmer skal høres også her Pårørende: Som nevnt over har pårørende en sentral rolle med hensyn til brukermedvirkning. De er, etter pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven, tillagt rettigheter og oppgaver blant annet med hensyn til medvirkning, informasjon, journalinnsyn, rett til å uttale seg før det fattes tvangsvedtak (etter lovens kap. 3), samt klagerett. De utgjør som regel kjernen i brukerens sosiale nettverk, og er ofte deres nærmeste praktiske støttespiller. Pårørende er ikke en ensartet gruppe. Det avhenger av om de er barn eller voksne, hvilken relasjon de har til den psykisk syke, utfordringer knyttet til relasjonen, samt den livssituasjon de befinner seg i. Derfor vil den/de pårørendes medvirkning også variere i stor grad. I Askim ivaretar vi pårørendes medvirkning ved blant annet: representasjon i brukerrådene representasjon i planarbeid deltagelse i ansvarsgrupper (enkelte saker) involvering i utarbeidelse av individuell plan (enkelte saker) støtte til drift av lokalt frivillig- og brukerorganisasjonsarbeid Selvhjelp: Selvhjelp er rettet inn mot egenmestring og brukermedvirkning, og representerer tiltak som er innrettet mot å styrke enkeltmenneskets evne og muligheter til å delta i sin egen endringsprosess. Eksempler på selvhjelpsgrupper i Askim: Ulike sorggrupper (drives av forskjellige aktører) Anonyme alkoholikere Angstringen 2.4. Kompetanse Sosialtjenesteloven og helsepersonelloven presiserer kommunens ansvar for at ansatte sikrer faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp i sin tjenesteyting, og derfor må sikre den ansatte nødvendig opplæring og vedlikehold av kvalifikasjoner. Plan for psykisk helse

14 Askim kommunes tjenestetilbud skal til enhver tid bygge på faglig anerkjente metoder. Derfor må det legges til rette for dette gjennom videreutvikling av eksisterende kompetanse, samtidig som ny kunnskap sikres. Ansvaret for kompetanseutviklingen ligger både hos arbeidsgiver og ansatt. Kompetansen i psykisk helsearbeid omfatter kunnskap, holdninger, ferdigheter og verdier. Vi må utnytte den samlede kompetansen vi har best mulig, og sørge for tilstrekkelig rom for faglig utvikling. Vår kompetanse må også omfatte flerkulturell forståelse, slik at vi kan sikre alle et individuelt tilpasset tilbud. I tilknytning til Opptrappingsplanen for psykisk helse er det satset nasjonalt på følgende videreutdanninger: Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid for voksne Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge (fra 2007) Sosial- og helsedirektoratet og KS har inngått en samarbeidsavtale for perioden om støtte til ledelsesprosjekter med fokus på bedre ledelse av tverrfaglig samarbeid innen helse- og sosialtjenestene, herunder psykisk helse- og rusarbeid. I tillegg til videreutdanning finnes ulike veilednings- og undervisningsopplegg knyttet til faget psykisk helse. Eksempler på ulike kompetansehevende tiltak vi legger til rette for i Askim: Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid for voksne Seprep (tverrfaglig utdanningsprogram) Veiledningsgrupper Kurs (inkl. kompetansegivende kurs) Andre videreutdanninger som kan gi nyttig kompetanse til fagfeltet 2.5. Utfordringer De nasjonale føringer og mål vektlegger et tjenestetilbud som fremmer menneskers psykiske helse. I den forbindelse øker kommunens ansvar for et helhetlig tjenestetilbud. Det understrekes at det er dokumentert sosial ulikhet i helse (St.meld. nr Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller) og at dette er en utfordring for alle forvaltningsnivå. I tillegg er psykisk uhelse i seg selv en stor risiko for at man faller ut av alle samfunnets arenaer. Noen sentrale utfordringer for Askim kommune vil i så måte være: o Kompetanseheving hos ansatte, både faglig og tverrfaglig o Etablering av selvhjelpsgrupper slik at profesjonelle nettverk kan begrenses o Helhetlig tenkning rundt brukergruppen (barn, unge, voksne og eldre) o Lokaler til aktivitetssenter o Rekruttere og beholde støttekontakter o Brukere med omfattende hjelpebehov o Bofellesskap for eldre med demens/alderspsykiatriske problemer o Aktivisering/sysselsetting av unge voksne Plan for psykisk helse

15 3. INNSATSOMRÅDER FOR PSYKISK HELSEARBEID Det er viktig å presisere at de holdninger og ideer, samt forslag til innsatsområder og tiltak som presenteres her gjelder alle våre innbyggere. Det er ikke ønskelig med særtilbud overfor noen, eksempelvis mennesker med utviklingshemming og minoritetsspråklige. Det som er ønskelig er individuelt tilpassede tjenester for den som trenger det for å kunne mestre eget liv, trives og utvikle seg Helsefremmende og forebyggende arbeid Askim kommune har mange tilbud som er viktige helsefremmende tiltak for hele befolkningen. For målgruppen legges det vekt på å tilrettelegge for deltagelse i kommunens ordinære tjeneste- og kulturtilbud. Kommunen har også bygd opp tilrettelagte tilbud for brukere som ennå ikke mestrer å benytte seg av kommunens ordinære tilbud. Meningsfylte fritidsaktiviteter er viktig for alle. Kultur kan gi gode opplevelser, og ved egen deltagelse får den enkelte mulighet til å uttrykke seg og til å skape noe. Så langt det er mulig bør kommunen ha tjenester som stimulerer og støtter mennesker med psykiske lidelser til å delta i ordinære kulturaktiviteter. I den grad det er behov for tilrettelagte tilbud, bør dette også være en kommunal oppgave. Gevinster som oppnås ved å satse på helsefremmende og forebyggende arbeid kan være: Utvikling av sosialt nettverk Bygging av sosial og kulturell kompetanse Forhindre isolasjon Skape trivsel og velvære Bedre helse fysisk aktivitet Opplevelse av økt livskvalitet Fravær av psykisk uhelse Å tilrettelegge for ulike aktiviteter bør være et viktig element i det samlende helsefremmende arbeid i kommunen. Fysisk aktivitet, kunst og kulturopplevelser har vist seg å ha en betydelig helsegevinst. Slike aktiviteter er spesielt viktige for de menneskene som er utenfor arbeidslivet. For å bistå mennesker med alvorlige psykiske lidelser i utvikling av sosiale nettverk og sosial aktivitet av ulike slag vil det være viktig å ha et støtteapparat i tillegg til familien og det profesjonelle hjelpeapparatet. Det er i den anledning sentralt å vurdere nytten av å ha en fritidskontakt eller støttekontakt, enkeltvis eller i gruppe Kompetanse - Det satses i alle virksomheter på vedlikehold og økt kompetanse innenfor feltet psykisk helse Nye, eller videreføring av, tiltak: ART Deltagelse i aktuelle kurs Deltagelse i aktuelle kompetansehevende tiltak Oppfølging og veiledning av støttekontakter Veiledningsgrupper for ansatte som jobber direkte med brukergruppen SEPREP-utdanning Tilrettelegging for å ta videreutdanning innen fagområdet Plan for psykisk helse

16 3.3. Særskilt om tiltak for barn og unge Hjelpetjenestene: - Hjelpetjenestene arbeider primært med forebyggende og helsefremmende arbeid for gravide, barn og unge og deres familier. Med primærforebyggende tiltak menes tiltak som må settes inn tidlig og som skal omfatte hele befolkningen, de skal hindre at problemer oppstår. - Hjelpetjenestene arbeider også med sekundærforebyggende tiltak for å forhindre at problemer forsterkes og videreutvikles. Det er tiltak som rettes mer mot bestemte avgrensede målgrupper som antas å være i en risikosituasjon. Ca 20 % av barn og unge (referanse her) vil trenge periodevis forsterket tilbud fra hjelpeapparatet. Barn og unge med rusavhengige og/eller psykisk syke foreldre skal få hjelp som er tilpasset deres alder og den situasjonen de lever i. Vi trenger også å forholde oss til at vi produserer nye generasjoner med psykisk sykdom dersom vi ikke fanger opp og gir hjelp og støtte i familier hvor foreldrene er syke. - Tertiærforebyggende arbeid er å prøve å begrense eller reparere skader av alvorlig og langvarig karakter. Ca 5-8 % av barn og unge (referanse ) vil måtte trenge behandling eller hjelpetilbud. Nye tiltak: Det skal igangsettes tiltak for å oppdage tidlig de som trenger hjelp. Vi ønsker å få til en sammenhengende tilbudskjede på helsestasjon fra svangerskapskontroll til fireårskontroll av barna. Det skal arbeides mer tverrfaglig for å få et mer helhetlig bilde av familiesituasjonen. Arbeide for å fange opp og gi tilbud til barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukere. Opprettelse av akutteam Det er et mål å styrke/skape nettverk hos småbarnsforeldre. Opprette familieveileder-funksjon Gruppevirksomhet i skoler for barn og unge i risikosonen. Økt fokus på familiearbeid. Flere ART-trenere (aggresjonsreduserende terapi) Nattpersonale i barnebolig Samhandlingskompetanse hos tjenesteutøverne Barnehage, skole: - Primærforebyggende tiltak er for eksempel å ha god barnehagedekning, samt tilbud om Åpen barnehage. Videre er det viktig å gi barn og unge informasjon og kunnskap om psykisk helse, hvordan være venn for en som sliter og kunnskap om det lokale hjelpeapparatet. Det satses nasjonalt på dette gjennom skoleprogrammet Zippy. Programmet er lett å ta i bruk. - Familiegruppa er et viktig sekundærforebyggende tiltak. Likeledes samarbeid mellom barnehage/skole og Familiens hus (barnevern, helsestasjon og psykisk helseteam) om enkeltelever med særskilte behov. - Tertiærforebyggende tiltak rundt unger i barnehage og skole dreier seg om tett samarbeid mellom kommunens hjelpetjenester og spesialisthelsetjenesten. Plan for psykisk helse

17 Nye tiltak: Fagpersoner fra Familiens hus skal i større grad samarbeide og gi faglig veiledning i barnehage og skole. Helsesøster, spes. ped, fysioterapeut o.l. skal ha fast tid i barnehage og skole. Kompetanseutvikling i forhold til å møte adferdsvansker hos barn og unge i risikogruppen. Askimskolen tilbyr opplæringsprogrammet Zippy til aktuelle alderstrinn. Samarbeidspartnere internt i kommunen og eksternt: - Barneverntjenesten har akuttvakt som betyr at de er tilgjengelig for akutte situasjoner i åpningstiden. Utover dette er det samarbeid med Indre Østfold Barnevernsvakt (kl ) - Det samarbeides med BUFF (Barne-, ungdom- og familietjenesten i Follo) når det er behov for plassering i foster- ungdomshjem eller institusjon. - SLT er et samarbeid mellom hjelpetjenestene, skolene og politiet rettet mot ungdom som står i fare for eller har utviklet uhensiktsmessig atferd, spesielt rettet mot rus og kriminalitet. - Det er samarbeid med frivillige organisasjoner - Kommunen har inngått partnerskapsavtale med enkelte frivillige organisasjoner Nye tiltak: Det skal etableres tiltak for å avhjelpe akutte situasjoner. Med tidlig intervenering kan en raskere ta ansvar for oppfølging av barn og unge. Videreutvikle oppsøkende arbeid på skolene i samarbeid med SLT. Etablere familienettverk vil være viktig rusforebyggende arbeid. Samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten skal bedres, og mellom fastlege og primærhelsetjenesten. Plan for psykisk helse

18 3.4. Handlingsplan barn og unge, Tiltak nr. Tiltaket 1 Videreføring av tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge Kostnader drift (i kr ) Kostnader investeringer (i kr ) År for gjennomføri ng 0,- 0, Nærmere bekrivelse finnes i planen side 2 Videre-utvikling av ART Nattpersonale i barnebolig 4 Videreutvikle samarbeid mellom skole, barnehage og Familiens Hus, 20 % stilling 5 Støtte til frivillige org./brukerorg. 6 Akutteam, 50% fagstilling 7 Kompetanse (gjelder alle aldre og grupper) 8 Zippy 9 Familieveileder, 50% fagstilling 10 Videreutvikle samarbeid mellom skole, barnehage og Familiens Hus, 50 % st. 11 Akutteam 100% stilling 12 Kompetanse (gjelder alle aldre og grupper) 13 Familieveileder, 50% fagstilling 14 Nettverksarbeid hos småbarnsforeldre 15 Akutteam 100% stilling (pr. år) 2007, og 16 Innenfor 2007/ rammen komm. midler 460 komm. midler 20 komm. midler (pr. år) 230 komm. midler 460 komm. midler , og Plan for psykisk helse

19 3.5. Særskilt om tiltak for voksne Bolig og bistand i bolig: - Praktisk bistand og opplæring i bolig gis av miljøarbeidere i virksomheten Tilrettelagte Bo- og aktivitetstilbud. Dette er i nært samarbeid med Familiens hus v/ psykisk helseteam. Tilbudet innebærer å legge til rette slik at bruker mestrer å leve i egen bolig. Å legge til rette for stabilitet i bosituasjonen for den enkelte er et viktig hensyn i planarbeidet. Behovene vil imidlertid kunne endre seg over tid, og det blir en utfordring for kommunen å legge inn nødvendig fleksibilitet gjennom planarbeidet slik at dette skal kunne møtes på en god måte. - Ansatte i psykisk helseteam gir også faglig veiledning til ansatte i Åpen omsorg med botiltak. - Kommunen legger opp til å ha tilgjengelig treningsbolig hvor målet er å gi tilbud om kort opphold for å utvikle selvstendighet. - Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Sosialtjenesten har tilbud om boveiledning. Nye tiltak: I 2007 vil oppstart av Magnhildrud og Edwin Ruud bli prioritert. I 2008 vil det bli en økt satsning på mennesker som både har et rusproblem og et psykisk problem eller lidelse. Det vil i 2007 bli vurdert hvilken modell for oppfølging av denne gruppen som vil være mest hensiktsmessig. Forløpige tanker er en boveiledergruppe som kan rykke ut på kort varsel samt ha fast oppfølging av de brukerne som bor alene - et ambulerende boveilederteam. Det vil i 2007 utarbeides en plan for eldre i Askim. Her vil en se på planlegging og utvikling av et bofellesskap for eldre med demens/alderspsykiatri. I forbindelse med plan for eldre vil en også jobbe med en styrking av hjemmebaserte tjenester sett i forhold til målgruppen. Arbeid, arbeidsforberedende tiltak og meningsfylte dag- og kveldsaktiviteter: - Det er et samarbeid mellom Sosiale tjenester, Oppfølgingstjenesten og NAV. Dette gjelder ulik oppfølging i forhold til arbeid og sysselsetting for den voksne målgruppen (fra 16 år). - Hjelmstad aktivitetssenter er et fristed hvor det gis mulighet for samtale, trygghet og oppbygging og styrking av sosiale nettverk. Det arbeides med flytting til nye bedre lokaler. Dette vil muliggjøre ønske om et brukerdrevet allbrukshus som inneholder både kommunalt aktivitetssenter og brukerstyrte aktiviteter. - Hjelmstad aktivitetssenter er et fristed hvor det gis mulighet for samtale, trygghet og oppbygging og styrking av sosiale nettverk. Det arbeides med flytting til nye bedre lokaler. Dette vil muliggjøre ønske om et brukerdrevet allbrukshus som inneholder både kommunalt aktivitetssenter og brukerstyrte aktiviteter. - Vinkelveien har en søndagskafé Plan for psykisk helse

20 Nye tiltak: I 2007 vil det bli vurdert behov for tiltak for å bedre overgangen for mennesker som har vært i et behandlingsopplegg og som skal ut i arbeid. Det vil si å få både private og kommunale virksomheter til å bli bedre på å inkludere mennesker med psykiske problemer eller lidelser inn i arbeidslivet. Hjelmstad aktivitetssenter skal i 2007 flyttes til et mer funksjonelt sted. Øke bemanningen ved Hjelmstad Aktivitetssenter. I 2007 vil det bli aktuelt å inngå samarbeid med frivillige organisasjoner i forhold til igangsetting av et brukerstyrt allaktivitetstilbud i forbindelse med nytt aktivitetssenter. Meningsfulle aktivitetstilbud på dagtid for unge brukere, fortrinnsvis menn. Formalisere et nært samarbeid mellom de kommunale helse- og sosiale tjenester, spesialisthelsetjenesten, NAV arbeid, NAV trygd, ulike arbeidsgivere/næringslivet og andre sysselsettingstiltak med utgangspunkt i brukernes behov ønsker og ressurser. Støttekontakter, fritidskontakter, gruppeaktiviteter, kultur- og fritidstiltak: - Tilbud om støttekontakt til mennesker med psykiske problemer eller lidelser, med mål om å utvikle selvstendighet i forhold til å utvikle et sosialt nettverk. - Det finnes egne fritidstilbud rettet spesielt mot denne målgruppen, som svømming, fysisk aktivitet, kunst og kulturopplevelser. Nye tiltak: I 2007 skal det jobbes mer med rekrutteringsarbeid og sikre gode ansettelsesforhold for støttekontakter. Støttekontakter skal tas inn som eget tema i kommunens kampanjen knyttet til Verdensdagen for psykisk helse. I samarbeid med brukerne bør det vurderes støttetiltak i grupper der dette er hensiktsmessig, evt. bruk av fritidskontakter. Det skal formaliseres et samarbeid med, NAV arbeid, frivillige organisasjoner og AOF for å legge til rette for kurs og veiledning til gruppen av støttekontakter. Psykisk helseteam er sentral i dette arbeidet, og med veiledning og utvikling av et nettverk for denne gruppen. Etablering av ledsagertjeneste en tjeneste som gir mulighet for bestilling av ledsager til ulike arrangement og ferieturer. Behandling, tilrettelegging, rehabilitering, oppfølging og bistand: - Det er godt tilrettelagt for behandling, men det er utfordringer i forhold til rehabilitering og oppfølging. Nye tiltak: Flere familiegrupper / foreldregrupper skal etableres. Økt fokus på tiltak i grupper ut i fra definerte behov. Rehabiliterings tilbud skal utvikles, det skal være mulighet for psykomotorisk trening. Økonomisk veiledning: - Det gis tilbud om dette innenfor Sosiale tjenester. Plan for psykisk helse