2. JUNI ÅRGANG

Transkript

1 SERVICE NR. 2. JUNI ÅRGANG Næringsminister Sylvia Brustad lovte en flaske champagne til den første styrelederen som rekrutterer en kvinnelig toppsjef. Blant de første som er hedret er Manpower og deres nye konsernsjef Maalfrid Brath. Side 24-25

2 LEDER En viktig seier høst Klagenemnda For Merverdiavgift har nylig slått fast at det skal være momsfritt for private firmaer å tilby hjemmehjelpstjenester, når disse har avtale med kommunen.. (Se side 12 her i bladet). Dette er en viktig avgjørelse som har fått betydelig mediaoppmerksomhet. Aftenposten skriver for eksempel helt korrekt på lederplass; Dette er spørsmål om likestilling. Ny advokat Bjørn Jacobsen er ansatt som ny advokat i NHO Service. Bjørn Jacobsen (34) kommer fra en stilling som advokat i Wiersholm, har vært dommerfullmektig i Valdres og har vært medforfatter av boken Kollektiv arbeidsrett. Jacobsen erstatter vår advokat Linda Leiro Egseth som flytter til landsforeningen Abelia i NHO. Jacobsen begynner i NHO Service i september. Nettopp likestilling mellom private og offentlige virksomheter er noe som NHO Service har etterlyst i mange år. Det er neppe noe som føles mer urettferdig for våre medlemmer enn momsbarrieren mot offentlig sektor og den bevisste diskriminering av private arbeidsplasser som følger av dette. Det er vel heller ingen andre forhold som hindrer folkets velferd mer enn den inneffektivitet som 25 % tollmur på private løsninger medfører. Det er svært gledelig at det nå ligger an til store nye muligheter for hjemmetjenester. Dette er ofte små foretak, etablert av kvinner over hele landet som fungerer fleksibelt og godt i tett samarbeid med kommunene. Vi tror mange kvinner, med lang praktisk erfaring og kompetanse nå vil få lyst til å etablere nye grunderbedrifter innen omsorg. Det er en innsatsvilje som Norge bør fremelske og ikke kvele med momsbarrierer. Ved å slippe til private får det offentlige en nyttig samarbeidspartner som kan bidra til å styrke og utvikle produktiviteten i offentlig sektor. Et viktig tiltak bør være å etablere en statlig momskomensasjonsordning som ville gi likeverdig behandling av offentlige og private tilbydere i for eksempel sykehussektoren. I Norge har vi et konkurransetilsyn som predikerer konkurransens fortreffelighet og overvåker dens premisser. Men tilsynet har ikke fullmakter overfor offentlig sektor. Nå har regjeringen foreslått at vedtak i Klagenemnda For Merverdiavgift ikke skal overprøves av andre. Burde ikke også Konkurransetilsynet få en tilsvarende kompetanse og rolle overfor offentlig sektor? Petter Furulund adm.dir. i NHO Service 2 Nytt styre NHOs arbeidsutvalg er nylig omdannet til et styre. Som representant for servicesektoren ble Heine Wang valgt inn i NHOs sentrale styre. Det nye styret i NHO består nå av 10 medlemmer, og Heine Wang representerer både Vakt Service AS, vekterbransjen, NHO Service og NHO Vestfold. Service nr. 1 Juni 2009 Viktig dom En 33 år gammel mann ble i 2008 frikjent for vold mot en vekter fordi vekteren la hånden på skulderen hans. Vekterbransjen reagerte med vantro. Nå har Gulating Lagmannsrett kommet frem til vekterens handling ikke var en legemsfornærmelse eller provokasjon. Tiltalte ble derfor dømt for legemsfornærmelse mot vekteren. Saken gjelder en mann som ble funnet sovende på en kafé ved Oslo S. Han var ruset og ble fulgt ut fra kafeen av to vektere. Han kom da med flere ukvemsord og truet gjentatte ganger med å skjære over pulsåren til den ene vekteren. Ifølge Stavanger tingrett var truslene egnet til å skape alvorlig frykt, og han ble dermed dømt for dette forholdet, i følge Stavanger Aftenblad. Vekteren skal ha lagt hånden sin på skulderen til 33-åringen, for, ifølge aktor i saken, å forsikre seg om at han gikk rolig ut. Retten la til grunn at tiltalte da snudde seg mot vekteren og slo i alle fall ett slag mot halsen til vekteren. Vekteren ble ikke skadet, men skal ha fått et merke på halsen etter slaget. I dommen er den angivelige håndspåleggelsen karakterisert som vold. Det er anken på dette punkt som førte frem i Gulating Lagmannsrett. - Dette er en viktig avgjørelse. Hvis vekterne ikke skal kunne ta på noen uten å bli slått, er det helt håpløst, sier Petter Furulund i NHO Service i en kommentar.

3 Side 2 Leder Side 3 Innhold Side 4 Regionale verneom bud Side 5 Vik tig rolle i k am pen m ot ledighet Side 6 Tar pulsen på m arkedet Side 7 INNHOLD Slåss for seniorene Side 8 Sykehuset Innlandet - ambulanser Side 10 Fritt Brukervalg i Bergen Side 12 Momsseier for privat omsorg Side 13 Revidert statsbudsjett Side 14 Vaktselskaper ble frikjent Side 16 Vandelskontroll i vaktselskaper Side 18 Fagbrev i renholdsbransjen Side 19 Prosjekt Renholders hverdag Side 20 Konsekvenser av finanskrisen Side 22 Odda kan spare ,- Side 23 Nye verktøy i NS-INSTA 800 Side 24 Å løfte frem kvinner Side 26 Menovadagen Side 28 Nye regler for oppholdstilatelse Side 30 Juridiske spørsmål og svar Side 31 Petit: Bader med bjørner 3UTGIVER: NHO Service ADRESSE: pb 5473 Majorstua, 0305 Oslo Telf SERVICE nr OPPLAG: REDAKTØR: Baard Fiksdal Forsidefoto: Baard Fiksdal Tryk k og distribusjon: Akershus Reklame Team Red. avsluttet: 15. juni

4 Regionale verneombud en god idé Innlegg Erna Hagensen forbundsleder i Norsk Arbeidsmannsforbund (NAF) Petter Furulund var på regjeringsjakt i forrige utgave av bladet Service. På lederplass gjorde han et forsøk på å skyte ned en regjeringsbeslutning ved å kalle den en dårlig idé. Han sikter vanligvis godt, men bommer denne gangen på målet. Etter at egne medlemmer i NHO Service i et årsmøtevedtak har sagt seg villige til å vurdere en ordning med regionale verneombud så trekker han nå konklusjonen Vi tror ikke en ordning med regionale verneombud vil virke etter intensjonen Jeg tillater meg å spørre: Hvilken informasjon har du fått i ettertid, Petter? Hvordan kan du nå vite at ordningen ikke vil virke etter intensjonene når den aldri har vært benyttet i servicesektoren? Byggenæringen har hatt meget god nytte av ordningen i sin kamp mot brudd på arbeidmiljøloven og useriøse aktører. De regionale verneombudene har hatt flere tusen arbeidsplassbesøk og både Arbeidstilsynet og arbeidsgiverne er fornøyde med ordningen. Econ, instituttet som evaluerte ordningen for bygg, konkluderer ikke slik du sier, med at ordningen ikke kan overføres til renholdsbransjen. De anbefaler at innføring av ordningen i nye bransjer må sees i sammenheng med en bred vurdering av hvilke virkemidler som er best egnet til å bedre arbeidsmiljøet i utsatte bransjer. Arbeidsmandsforbundet syntes regionale verneombud i renholdsbransjen er en god idé og har, sammen med LO, anbefalt regjeringen å nedsette to arbeidsgrupper for å utrede slike ordninger for renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Regjeringen har absolutt ikke satt en sentral samarbeidsmodell brutalt til side. Dette er tøys, Petter. Ordningen i byggenæringen styres av et fondsstyre, bestående av to fra arbeidsgiversiden, to fra arbeidstagersiden og ledet av Arbeidstilsynet. Disse styrer virksomheten gjennom handlingsplaner og rapportering. - Og så vil det selvfølgelig koste noe... Det er et godt prinsipp å være varsom med andres penger. Men kampen mot de useriøse har sin kostnad. Norsk Arbeidsmandsforbund har sammen med LO bedt myndighetene vurdere finansieringsmodeller som kan dekke opp for merarbeidet i den uorganiserte delen av bransjen. Forslaget vårt er et bidrag for å hindre at jakten på de useriøse faller på de seriøse. Følgende fire virkemidlene representerer en pakkeløsning for oss i NAF: 1) Regionale verneombud, 2)En offentlig godkjenningsordning av renholdsbedrifte, 3) ID-kort og 4) Almengjøring Innføring av en ordning med regionale verneombud for renholdsbransjen er vedtatt. Vi syntes det er rimelig at også NHO Service, som en stor og viktig bransjeorganisasjon, respektere stortingsflertallets behandling og de demokratiske spillereglene som finnes. - Mye må på plass Petter Furulund, adm. dir. i NHO Service, har følgende kommentarer til spørsmålet om regionale verneombud: Det er ingen tvil om at både NAF og NHO Service har som mål å bekjempe sosial dumping og annen usunn konkurranse. De andre tre tiltakene, som er på gang, er glimrende virkemidler: - offentlig godkjenning av bedrifter - id-kort som sikrer lovlig arbeidskraft og lovfestede minimumskrav til lønn og arbeidsvilkår) Ja, vi har satt døra på gløtt for ordning med regionale verneombud hvis vi tror det kan bidra til målet over, men det synes ikke å være tilfelle i dag. Byggenæringen har store HMS-utfordringer av annen type enn vi har. Det er der regionale verneombud har fungert. Til tross for allmenngjøring av lønnsforhold i byggenæringen, har regionale verneombud ingen fullmakter til å sjekke dette. Vi har ikke engang allmenngjøring. Det er vedtatt innføring av regionale verneombud fra regjeringen, uten at mål og innhold er beskrevet, og uten at vi engang er spurt om saken. Jeg synes ikke det er verken demokratisk eller i tråd med godt trepartssamarbeide. NHO Service mener godkjenning, id-kort og allmenngjøring må på plass før vi vurderer regionale verneombud, og skal det innføres må de ha fullmakter til å gripe inn i saker som angår lønns og arbeidsvilkår. Ellers behøver vi ikke bekymre oss for om de treffer målet de har kun børse med løskrutt. Hvis det tross alt innføres regionale verneombud, vil og krever vi selvsagt å få være med å utforme ordningen så den ikke straffer ytterligere de mest skikkelige og organiserte bedriftene i bransjen. 4

5 Bemanningsbransjen og attføringsbedriftene: Viktig rolle i kampen mot ledigheten Et enstemmig storting anerkjenner at samspillet mellom NAV, bemanningsbransjen og attføringsbedriftene er viktig. Vi er glade for oppmerksomheten om bransjens viktige samfunnsrolle i en tid med økende arbeidsledighet, sier Even Hagelien, fagsjef i NHO Service. Tekst: Mattis Michaelsen Høyres stortingsrepresentanter Martin Engeset og Jan Tore Sanner la nylig inn et forslag om å la private bemanningsselskaper avlaste NAV i formidlingen av ordinære arbeidsledige og å la attførings- og vekstbedrifter avlaste NAV i arbeidsevneavklaringen til yrkeshemmede. Verdifull oppmerksomhet Høyres konkrete forslag fikk ikke tilslutning fra andre enn Frp. Men behandlingen av saken ga rom for en viktig diskusjon om hvordan bemanningsbransjen og attføringsbedriftene kan levere verdifulle bidrag i kampen for å holde arbeidsledigheten mest mulig nede. Oppmerksomheten vi har fått i denne saken tydeliggjør hvordan bransjen er en viktig mulighet og ressurs i arbeidsmarkedet. Diskusjonen viser at det som er bra for bemanningsselskapene også er til det beste for NAV og arbeidssøkerne. Vi har helt felles interesser, og bransjens viktigste bidrag i samarbeidet er detaljkunnskap om hvem som har behov for arbeidskraft. Når NAV samarbeider tett med oss, blir det lettere å sørge for at de som blir ledige kanaliseres dit det er jobber. Samtidig kan vår bransje gi innspill som gjør at arbeidssøkere får påfyll av nettopp den type kunnskap som setter dem i stand til å fylle konkrete behov hos nye arbeidsgivere, sier Even Hagelien, fagsjef for bemanningsbransjen i NHO Service. Politiske skillelinjer Alle partiene anerkjenner bemanningsselskapenes og attføringsbedriftenes viktige rolle i et vanskelig arbeidsmarked. Den som leser Stortingets innstilling om forslaget fra Høyres representanter (Innst. S. nr. 214 ( )) vil imidlertid se forskjeller i partienes syn. Høyre og Fremskrittspartiet legger vekt på tiltak som må gjøres for å styrke samarbeid og avlastning av NAV. Regjeringspartiene viser til eksisterende samarbeid og påpeker at NAV-kontorene allerede har et ansvar for å samarbeide med eksterne, basert på lokale og regionale muligheter og forutsetninger, samt brukeres behov. Ikke fornøyd Forslagsstiller Martin Engeset fra Høyre er ikke fornøyd med regjeringspartienes svar på hans utfordring om å styrke samarbeidet mellom NAV og bemannings- og attføringsbedriftene. Bemanningsbransjen og attføringsbedriftene har betydelig kompetanse og kapasitet. De kan spille en langt viktigere rolle enn de gjør i dag, sier stortingsrepresentanten. Martin Engeset konstaterer at Høyre gjorde et politisk forsøk, men at de ikke vant frem i denne omgang. Han lover imidlertid at siste ord ikke er sagt. Lover omkamp etter valget Engeset og Høyre er klare for å ta saken opp igjen umiddelbart etter valgdagen. Og hvis vi vinner valget, vil vi gjøre det vi nå har foreslått. Vi vil bruke bemanningsselskaper og attføringsbedrifter i langt større grad, for å løse situasjonen for stadig flere arbeidsledige, sier Martin Engeset. Martin Engeset Europeisk utfordring Oppmerksomheten om bemanningsbransjens rolle som støttespiller og ressurs i vanskelige tider på arbeidsmarkedet er stor over hele Europa, sier fagsjef for bemanningsbransjen Even Hagelien. NHO Service er i aktiv og kontinuerlig dialog med søsterorganisasjoner i andre europeiske land. Bransjeorganisasjonenes mål er å finne gode løsninger, inspirere og motivere hverandre på tvers av landegrensene. Hagelien peker på at det er store forskjeller mellom de ulike landene i forhold til hvor tett og velorganisert samarbeidet mellom den offentlige arbeidsmarkedsetaten og bemanningsselskapene er. I Nederland håndteres store deler av arbeidsformidlingen av bemanningsselskaper. Også i Sverige har man gått lenger enn i Norge, i forhold til arbeidsdeling mellom private og det offentlige når det gjelder arbeidsformidling. 5

6 Tar pulsen på markedet 6 Når det svinger på arbeidsmarkedet, merkes det umiddelbart hos bemanningsselskapene. Tekst og foto: Mattis Michaelsen Kraftig nedgang gir bransjen betydelige utfordringer. Men dårlige tider gir også nye muligheter. Bransjens unike kunnskap om hvor ledige hender kan finne nytt arbeid trengs mer enn noen gang før. Siste bransjestatistikk viser en kraftig nedgang i aktiviteten i bemanningsbransjen ned nesten 30 prosent i første kvartal 2009, sammenlignet med fjerde kvartal i fjor. (Se oversikt i margen side 7.) Situasjonen er krevende. Mange bemanningsselskaper må kutte og en del bedrifter har gått over ende. Argusøyne på markedet Per Bergerud er styreleder for bemanningsbransjen i NHO Service. I tillegg er han adm. dir. hos Proffice. Det er nå det virkelig gjelder å holde seg oppdatert. Om markedets utvikling og behov, om de store utviklingstrekkene. Men ikke minst er den mer detaljerte bedrifts- og lokalkunnskapen viktig, sier Bergerud. Han sikter til den type detaljkunnskap som det enkelte bemanningsselskap har om sine spesial- og hjemmemarkeder. Bergerud peker på at bemanningsbedriftene må utnytte den løpende og tette dialogen de har med bedriftene. Kunnskapen må brukes til å bidra til at arbeidskraft kan flyte mest mulig effektivt fra der den er overflødig til der den er etterspurt. God statistikk Noe av det viktigste vi kan gjøre som bransjeorganisasjon er å levere oppdatert informasjon gjennom vår bransjestatistikk, sier Per Bergerud. Statistikken tar pulsen på arbeidsmarkedet og øker bemanningsselskapenes muligheter til å hjelpe både arbeidssøkere og bedrifter på best mulig måte. Men etter to meget gode år for bemanningsbransjen er nedgangen et faktum. Det offensive svaret på utfordringene er å se nye muligheter i markedet. Per Bergerud er imidlertid klar på at det alene ikke vil være tilstrekkelig. Kutt kostnader Vi må ta konsekvensene av utviklingen i arbeidsmarkedet. Det er min sterke anbefaling til bemanningsselskapene at de ser utfordringen i øynene og kutter kostnader, sier styrelederen i bransjeorganisasjonen. Per Bergerud og NHO Service ser for seg at det fortsatt vil være tøffe tider i hele 2009 og videre inn i Fortsatt et stort marked Men jeg minner om at aktiviteten i bemanningsbransjen i første kvartal i 2009 er på 2006-nivå. Da levde vi svært godt med den omsetningen. Vi har fortsatt et stort og godt marked, sier Per Bergerud.

7 Falt 30 prosent Aktiviteten i bemanningsbransjen sank med nesten 30 prosent i første kvartal 2009, sammenlignet med fjerde kvartal i fjor, viser tall fra NHO Service. I forhold til første kvartal i fjor er nedgangen på 17 prosent. Nedgangen er den sterkeste bransjen har opplevd, fra ett kvartal til et annet, siden 1980-tallet. Størst nedgang er det i bygg- og anleggsbransjen. Der er antall utleide timer nær halvert fra siste kvartal i fjor til første kvartal i år. I andre bransjer øker behovet for arbeidskraft, særlig i offentlig sektor. Helsevesenet mangler fagfolk, og barnehagepedagoger og lærere er mangelvare over hele landet. Etterspørsel etter arbeidskraft til hoteller, restauranter og kantiner har økt med 10 prosent det siste året. Bransjeorganisasjonen minner om at selv om aktivitetsnivået er gått kraftig ned, så er det likevel på samme nivå som i Internasjonal statistikk viser at bemanningsbransjen i Norge klarer seg bedre enn i andre europeiske land. I Sverige er nedgangen fra første kvartal i fjor på 20 prosent, i Frankrike 30 prosent og i Spania på hele 42 prosent. (Sammenlignet med tilsvarende nedgang i Norge på 17 prosent.) Tekst: Baard Fiksdal Yngvar Ekorness (62) er daglig leder av SeniorPower Slåss for seniorene Senior Power har spesialisert seg på å tilby godt voksne mennesker jobb. Det er en stor utfordring. Yngvar Ekorness (62) er daglig leder av Senior Power og forteller at siden starten i fjor har de nå vikarer i sving og omsetter for et par millioner kroner i året. Senior Power er ganske alene om å ha den spesialiseringen i bransjen. - Det er markert økende arbeidslyst blant godt voksne. Vi har jevn pågang fra seniorer som ønsker å ta oppdrag. Et mål nå å finne en stor bedrift eller kjede som vil benytte seniorer som vikarer ved sykdom eller ferie. Vi håper å finne for eksempel en butikk-kjede som vil satse betydelig og systematisk på voksne medarbeidere. Senior Power vil kunne tilby en relativt stor pool kvalifiserte seniorer som vil være klare til vikarjobber, sier Ekorness. - Hva er en senior? - Definisjonen som benyttes av LO og i EU er folk som har fylt 45 år. - Når slutter du å være senior? - Det spørsmålet har jeg aldri fått før, men det vil vel si når du ikke orker å arbeide mer. De eldste medarbeiderne vi har er Hva er fordelen med å ansette en senior? - Du får en person som er svært interessert i jobben, som har lang erfaring og som ikke drømmer om å stjele jobben fra sjefen sin. Du får en person som kan være mentor og ressurs, som ikke har syke barn, som er stabil, ja, jeg kan snakke så lenge du vil om dette. - Og ulempene? - Eldre medarbeidere er ofte mer nøyaktige i arbeidet, reddere for å gjøre feil enn yngre. Det kan også ta litt lengre tid å tilegne seg helt nye verktøy, for eksempel på PC, men dette er veldig individuelt. - Er det lett å finne jobber til seniorene? - Det er ingen som spesielt spør etter seniorer. Vi må selge dem inn. Holdningene til dette er mangslungne. Mange vil helst ha en person på rundt 30 år. Jeg tror likevel at de fleste som har satset på en senior har gode erfaringer. Jeg tror også at dette markedet kommer til å modnes. - Er det forskjell på offentlig og privat virksomhet i holdning til bemanning? - Nei, begge sektorer er krevende for oss. Men jeg er overbevist om at Norge kommer til å utvikle seg mye på dette området. Den demografiske utviklingen vil tvinge frem nye holdninger, slutter Ekorness. Trend: Prognoser sier at arbeidstakere mellom 20 og 40 år vil reduseres i årene fremover. Andelen mennesker over 40 år er økende. Mange bedrifter og bransjer har kritisk mangel på kompetent arbeidskraft. Myndigheter og partene i arbeidslivet står bak tiltak for å få også flere eldre personer ut i arbeidslivet. 7

8 Europeisk konferanse om arbeidsmarkedspolitikk i krisetider En europeisk konferanse i Brussel i mai var viet tiltak for å møte den stadig stigende arbeidsledigheten i Europa. EU forventer å miste minst 4,5 mill. jobber i 2009, og frem til utgangen av 2010 er det forventet at tapet av antall jobber vil komme opp i 8,5 mill. Et viktig perspektiv for konferansen var samarbeid mellom nasjonale arbeidsmarkedsmyndigheter og private bemanningsbyrå og det var representanter fra disse instansene som møtes på konferansen. Fra Norge var både Arbeids- og velferdsdirektoratet og NHO Service representert. Flere innledere ga gode eksempler på hvordan bemanningsbransjen kan supplere arbeidsmarkedsmyndighetene/nav i krisetider, og det ble fremhevet fra OECD at økt innsats for å hjelpe arbeidsledige må komme i resesjonens innledende fase. Ny kompetanse hos arbeidsledige er helt sentralt for å fylle fremtidens behov for arbeidskraft. Flere land er bekymret for en betydelig økning i arbeidsledigheten blant nyutdannende unge til høsten. Den norske bemanningsbransjens initiativ for økt dialog og samarbeid med NAV er tidsriktig og i tråd med det som anbefales i Europa for å adressere økt arbeidsledighet nasjonalt. Sykehuset Innlandet avvikler samarb Sykehuset Innlandet godtar betydelig økte utgifter til drift og investeringer. Private ambulansebedrifter gjør en god jobb, likevel skal de bort - koste hva det koste vil. Tekst: Åshild Schmidt I desember 2008 vedtok styret ved Sykehuset Innlandet et budsjett for inneværende år som innebar kutt på 137 millioner kroner. 111 årsverk og 20 senger skulle bort. 30 millioner kroner Til tross for en anstrengt økonomisk situasjon vil styret nå årlig bruke 30 millioner kroner på å overføre ambulansedriften fra privat til offentlig regi. De finner også rom for en engangsinvestering i ambulansemateriell på opptil 65 mill. kroner. Sykehuset vil avvikle samarbeidet med private ambulansebedrifter til tross for at tilbakemeldingene til de private aktørene over tid har vært meget gode. Resultatet er dårligere helsetjenester i Innlandet. Pengene som nå skal brukes til å overføre ambulansetjenster til offentlig drift, kunne for eksempel alternativt gått til drift av nye ambulanser i Innlandet. Samarbeidet med private Vi ønsker alle en god ambulansetjeneste. Kort responstid og kompetent behandling under transporten til sykehuset, kan være helt avgjørende for liv og helse. Samarbeid med private aktører har gjort det mulig å tilby ambulansetjenester på mindre steder. Det er grunn til å forvente en mer sentralisert ambulansetjeneste i Innlandet som følge av sykehusets vedtak. For å sikre høy kompetanse hos medarbeiderne er det tett kontakt med den medisinsk ansvarlige for ambulansetjenestene ved sykehusene, og bedriftene. NHO Service støtter helhjertet opp om tiltak som kan bidra til ytterligere å øke kvaliteten på tjenesten. I denne sammenheng er det viktig å minne om at ingenting tyder på at privat ambulansetjeneste holder lavere kvalitet enn tilsvarende tjeneste i offentlig regi snarere tvert imot. Mindre helse for hver krone Det NHO Service derimot ikke støtter er vedtak i helseforetakene som gir mindre helse for hver bevilgede krone til spesialisthelsetjenesten. Det lar seg ikke forsvare at Sykehuset Innlandet bruker ressurser på å fase tjenesten inn i sykehusets drift, fremfor å prioritere pasienter i behandlingskø. Lang tradisjon Det er lang tradisjon i Norge for at private driver ambulansetjenester. Tjenesten har utviklet seg fra å være ren transport av syke, til å kunne innebære avansert medisinsk behandling på strekningen frem til sykehuset. Liv reddes og skadeomfang begrenses. Mange har grunn til å være stolte over den formidable utviklingen som har funnet sted i de prehospitale tjenestene de senere år. Konkurransedyktig Ambulansepersonell i private bedrifter er sikret konkurransedyktige lønnsbetingelser gjennom de sentrale tariffavtalene mellom NHO og LO/YS. Senest i fjor ble det enighet om til dels store lønnstillegg til denne gruppen ansatte. Det er grunn til å tro at de sentrale arbeidslivsorganisasjonene også vil ha fokus på lønns- og arbeidsvilkår også i fremtidige oppgjør. Private aktører bør fortsatt være et supplement og et korrektiv til offentlig ambulansedrift. Det tjener pasientene så vel som sykehusene. La oss håpe at styret i Sykehuset Innlandet skjønner det før det er for sent. 8

9 Positiv innkjøpsmelding Stortingsmeldingen om offentlige innkjøp ble lagt frem 8.mai. NHO Service er positiv til meldingen. Her er våre viktigste kommentarer: - Det er spesielt viktig at Grande Røys nå skaper ro rundt regelverket, når grensen for hva som må ut på anbud blir liggende på kr, og at man dreier fokuset i stedet mot styrking av innkjøpsorganisering og kompetanse, mener NHO Service. -At beløpsgrensen ikke heves, bidrar til at det fortsatt skal være praktisk mulig for omverden å kunne få prøvd riktigheten av kontraktstildelinger. Dette er i seg selv et håndslag til at smøringskulturer ikke skal få bedre vilkår i tiden fremover. - NHO Service erfarer at regelbrudd oftere har sammenheng med at innkjøpere ikke i tilstrekkelig grad kjenner kompleksiteten i de tjenestene de skal kjøpe inn enn at problemet ligger i selve anskaffelsesregelverket. Manglende forberedelser, innkjøperstøtte og innkjøpsforståelse, forklarer ofte de ulovlige vendingene som tas i gjennomføringen av konkurransen og dermed fører til at oppdragsgiver bryter det kravet på likebehandling som leverandører har. eidet med ambulansebedriftene 9

10 Bergens innbyggere skal få fritt brukervalg på hjemmesykepleie. Nå jobber politikerne med detaljene i konkurransegrunnlaget. Bransjen er spent på om rammebetingelser blir til å leve med. Forventningene er positive, etter god dialog med Bergenspolitikerne. Fritt brukervalg i Bergen Tekst : Mattis Michaelsen Foto: Marit Hommedal, Bergen kom. Det er besluttet at bergenserne skal få fritt brukervalg på hjemmesykepleie. Nå sitter vi midt i behandlingen av selve konkurransegrunnlaget, sier Christine Meyer, Høyrepolitiker og helsebyråd i Bergen. Bedriftene er hørt Bergenspolitikerne har hatt tett dialog med NHO Service og representanter for private leverandører av helsetjenester. Christine Meyer forteller hvorfor det har vært viktig: I dette markedet er det ikke så mange aktører. I Bergen er det heller ikke et etablert marked for disse tjenestene. Da blir det viktig for oss å høre hva som skal til for at bedriftene skal fatte interesse. Hva slags rammebetingelser trenger de for å i det hele tatt å være interessert? sier Meyer. Og bedriftene har gitt henne og de andre som sitter med makten i Bergen klare svar. Tilbakemeldingen fra forsøksordningen med konkurranseutsetting av hjemmesykepleie i Vestre Aker bydel i Oslo er at rammebetingelsene har vært så dårlige at ingen leverandører har klart å tjene penger. Christine Meyer er helsebyråd i Bergen. Pris og minstevolum Med bakgrunn blant annet i synspunktene fra bransjen, diskuterer politikerne i Bergen spesielt to viktige faktorer: Prisstrukturen må bidra til at det er attraktivt å drive i dette markedet. I tillegg må leverandørene sikres leveranse av et visst antall timer eller til et visst antall brukere, som et minimum å bygge driften sin på. I utgangspunktet skulle det ligge godt til rette for et tilstrekkelig volum for de som til syvende og sist vinner anbudskonkurransen i Bergen, fordi bergenserne ønsker å konkurranseutsette hjemmesykepleien for samtlige brukere i kommunen. NHO Service har god tro på at bedriftene kan få rammebetingelser som gir et godt grunnlag for å levere gode og lønnsomme tjenester, med bakgrunn i dialogen og tilbakemeldingene underveis i prosessen med Bergen kommune. God prosess Vårt inntrykk er at kommunen har tatt inn over seg bedriftenes synspunkter og erfaringer, sier Lasse Tenden, faktaansvarlig i NHO Service. I Bergen legges det opp til at anbudet på hjemmesykepleie skal være på fastsatt pris, mens det er kvalitet og valg av løsninger man konkurrer på. Anbudet skal lyses ut før sommeren. Oppstart er planlagt til 1. februar Positive forventninger Bedriftene er spent på hvilke rammebetingelser som vil presenteres i det endelige grunnlaget for konkurranse om hjemmesykepleie i Bergen. Signalene så langt tolkes positivt. Hefte om helse og omsorgstjenester NHO Service har laget et nytt hefte om helse- og omsorgstjenester. Heftet skal bidra til at kommuner vurderer anbud og konkurranse for å sikre borgerne det beste velferdstilbudet som er mulig innenfor eksisterende budsjettrammer. Leserne vil finne råd og tips om hvordan en god anbudsprosess om helse- og omsorgstjenester bør gjennomføres. I tillegg gir heftet anbefalinger om hva som bør vektlegges for å sikre et godt valg av tjenesteleverandør. Heftet kan bestilles gratis fra NHO Service. Eller det kan lastes ned på Se under publikasjoner 10

11 Bladet Service har stilt to spørsmål til fire leverandører som er aktuelle for å levere hjemmesykepleie i Bergen: 1.Blir dere med på anbudsrunden i Bergen? 2.Hvilke rammebetingelser er viktige for at det skal være attraktivt for bedriftene å delta og gode muligheter for å levere tjenester av god kvalitet? Geir Lægreid adm.dir. Aleris Omsorg 1. Ja, vi har tenkt å levere anbud. Men vi må jo se på anbudspapirene først. 2. Det må være en rimelig økonomi i det. Og så må hver tjenesteleverandør få et minimum av oppdrag i en startportefølje. Mitt inntrykk er at Bergen har gjort et godt forarbeid og at de har hørt på oss som leverer tjenestene. Kari Tøsse, regionssjef, Attendo Care 1. Det vet vi ikke ennå. Vi må se grunnlaget først. 2. Prisene må være bærekraftige. Det var pris som gjorde at vi trakk oss ut av anbudet for Vestre Aker bydel i Oslo. I tillegg må den totale kundemengden være stor nok, og leverandørene må få en garanti på et minimum av timer eller antall brukere. Nina Torp Høisæther adm.dir. Norlandia Omsorg 1. Vi vil vurdere deltakelsen i forhold til konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon. 2. Det er selvfølgelig alltid et prisspørsmål. Og så kommer det an på hva de krever av beredskap. Kommunen må ikke legge inn krav som gjør det vanskelig å levere god kvalitet og samtidig få regnestykket til å gå opp. Vi er veldig glad for at Bergen gjør dette. Det er flott for bergenserne at vi konkurrerer for at brukerne skal få best mulig hjemmesykepleie. Anne Bråthen, adm.dir. Carema Omsorg 1. Vi må se grunnlaget først. 2. Det som er viktig er at hele betalingsordningen er så god at leveransen lar seg gjennomføre. Mitt inntrykk er at Bergen kommune har vært lydhør og søkt informasjon om våre erfaringer fra Oslo. Det er positivt. Service nr. 2. Juni

12 Momsseier for privat omsorg Klagenemnda For Merverdiavgift slår fast at det skal være momsfritt for private firmaer å tilby hjemmehjelpstjenester. Momsfritak skal gjelde for bedrifter som har inngått avtale med kommunen om å levere hjemmetjenester. Nyheten om nemdas avgjørelse ble kjent i slutten av mai. Dette er svært gledelig. Nå vil private firmaer konkurrere på like vilkår med kommunale etater. Dette kan føre til en oppblomstring av private firmaer, sier adm.dir. i NHO Service, Petter Furulund til Aftenposten. NHO Service organiserer flere av bedriftene som nå kan slippe moms. I kommuner med fritt brukervalg vil brukere med et såkalt «tildelingsvedtak» fra kommunen nå lettere kunne «shoppe» fritt mellom kommunale og private firmaer, fordi de private firmaene nå kan redusere sine kostnader vesentlig. I kommuner uten fritt brukervalg, kan brukerne benytte private firmaer hvis den kommunale kapasiteten er sprengt. Men når momsen fjernes innebærer det at prisen de private firmaene vil ta for tjenesten nå vil bli 25 prosent lavere brukere (2008) får i dag slike tjenester, ifølge tall fra NHO Service. Mange brukere betaler selv for hele eller deler av tjenesten, og har til nå i stor grad valgt å benytte seg av det momsfrie kommunale tjenestetilbudet, rett og slett fordi de private firmaene ofte er dyrere. I Sverige, hvor det er fritt brukervalg nesten overalt, de fleste drevet av kvinner. Her kan det nå bli tusenvis av nye arbeidsplasser for kvinner, hvis politikerne gir folk anledning til å velge gjennom fritt brukervalg, sier Furulund til Aftenposten. Faksimile fra Aftenposten 28.mai Tjente på å få privat arbeidsgiver De ansatte opplevde gjennomgående høyere lønnsinntekt etter overgangen fra offentlig til privat drift. Det viser en rapport som Svensk Industri nylig har gitt ut. 12 Rapporten, som har tittelen Nyföretagande inom den offentliga sektorn ett lönelyft för de anställda, analyserer hvordan ansatte opplever overgangen når et privat foretak overtar oppgaver som tidligere var drevet av det offentlige. Her er et sammendrag: Offentlig sektor er svært kvinnedominert og har historisk sett vært den svenske kvinnens viktigste arbeidsgiver. Dette tradisjonelle arbeidsmarkedet ga kvinner få arbeidsgivere å velge mellom, begrenset karrieremulighetene, den faglige utvikling og lønnsutviklingen, heter det i rapporten. Rapporten analyserer lønnsutviklingen blant ansatte i helse og omsorg og i utdanningssektoren. Personer som har opplevd overgangen fra offentlig til privat drift fikk gjennomgående bedre lønn. Eksempel: En person som var med på overgangen fra privat til offentlig drift ville i snitt få svenske kroner mer i lønn for perioden , en økning på fem prosentpoeng, sammenlignet med hva vedkommende hadde fått ved å bli værende i offentlig sektor. Resultatstyring i privat virksomhet medfører at man ofte tilbyr verdifulle medarbeidere høyere lønn fremfor å ta kostnader ved å rekruttere en ny. Offentlig virksomhet er ikke i samme grad resultatstyrt. Konkurranseutsetting og muligheter til å velge mellom flere arbeidsgivere bidrar til å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Når en yrkesgruppe har flere arbeidsgivere å velge mellom blir det konkurranse om å tiltrekke seg gode arbeidstakere. Det tvinger frem et økt fokus på å skape et godt arbeidsmiljø. Resultatene tyder på at det er lettere å bli anerkjent og belønnet fro innsatsen i privat enn i offentlig virksomhet. Data for undersøkelsen er hentet fra Statistisk Sveriges Jobb og Ap Set Agree Dynamics (FAD) database. Studien dekker overgangen til privat drift i 1999, 2002 og Hele rapporten finner du på nhoservice.no

13 Revidert statsbudsjett Samarbeid for å få flere i arbeid I økonomiske nedgangstider må det raskt iverksettes tiltak som gir arbeidsledige kompetanse til å fylle nye oppgaver. NAV må samarbeide med private aktører for å forhindre stagnasjon og passivitet hos dem som nå mister jobben. Tekst: Åshild Schmidt EU forventer at Europa vil miste 4,5 millioner jobber i Behovet for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk nasjonalt er påtrengende. Offentlige arbeidsmarkedsmyndigheter i flere land søker samarbeid med bemanningsbransjen for å sikre at flest mulig ledige får mulighet til nytt arbeid. Den økonomiske krisen har så langt rammet mange andre land hardere enn Norge. Arbeidsledigheten er ennå på et moderat nivå. Ved inngangen til mai var antallet arbeidsledige i Norge vel Urovekkende er det imidlertid at ledigheten stigere sterkere enn på 80-tallet. NAV venter at antallet ledige vil stige til om lag ved utgangen av året, og frykter at dette nivået vil ligge stabilt gjennom hele For å forhindre pessimisme og passivitet hos arbeidsledige og sikre en raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet, er det nødvendig å tilby aktivitet før ledighetsperioden har vart for lenge. Det viktigste tiltaket for å få Norge og den enkelte arbeidsledige ut av den økonomiske krisen som vi nå er inne i, er økt satsing på kunnskap. Vi må sikre at arbeidstakerne har relevant kunnskap for å dekke fremtidens etterspørsel etter kompetanse. Gjennom kontakt med sentrale politikere og nøkkelpersoner i forvaltningen har NHO Service synliggjort bemanningsbransjens potensial som partner for NAV i økonomiske nedgangstider. Bransjen kjenner markedets behov for arbeidskraft både nå og fremover, og har dessuten særlig gode forutsetningen for å gi ledige kompetanse som styrker dem i kampen om nytt arbeid. Da Regjeringen la frem Revidert Nasjonalbudsjett 15. mai ble det foreslått å bevilge 100 mill. kroner ekstra til 1000 nye tiltaksplasser i år. Beregnet ut fra nivået på tiltakene i dag og tidligere bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak, innebærer forslaget at det vil bli en økning på 5000 tiltaksplasser frem til utgangen av året. Vi forventer at Bemanningsbedriftene vil få mulighet til bistå arbeidsledige ved å fylle flere av disse nye tiltaksplassene med godt innhold Attføringsbedriftene tilbyr opplæring og praksis til mennesker med store bistandsbehov. De poengterer behovet for økt satsing på denne gruppen arbeidsledige i tider hvor terskelen inn til arbeidsmarkedet er høyere enn det den har vært de senere år. Selv om Regjeringen så langt viser liten vilje til å satse mer for å bistå langtidsledige og de med særlige behov, har det vært gledelig å registrere at både attføringsbedriftene og bemanningsbransjen har blitt lyttet til og tatt på alvor i dialogen med nasjonale politikere. Både i komitéinnstillinger og i innlegg i Stortinget har våre høringsuttalelser og synspunkter hyppig blitt sitert. NHO Service har grunn til å være stolt over å kunne representere bransjer som er beredt til å ta et ekstraordinært ansvar for arbeidsledige i krevende tider for landet. Kompetansen som ligger i den enkelte bedrift blir verdsatt og lagt merke til. Vi har mye å bidra med fremover! Service nr. 2. Juni

14 Vaktselskapene ble frikjent NHO Service og vaktselskapene har fått medhold i at kommunene ikke kan kreve gebyrer på grunn av varslinger om utløste brannalarmer. 14 Tekst :Johan Henrik Bjørge Foto: Inge Fjelddalen (TA) Dommen fra Oslo tingrett ble offentliggjort nylig. Saken omhandlet Fredrikstad og Skien kommune som reiste sak mot to vaktselskap. - Vi er tilfreds med dommen. Domstolen slår fast at brannvesenet ikke har loven på sin side i krav om gebyrer. Vi håper at dommen vil rydde opp og at man vil kunne etablere nasjonale varslingsrutiner med brannvesenet, sier Petter Furulund adm. dir. i NHO Service. - Bransjen ønsker et godt samarbeid med landets brannvesen. Utfordringen har vært at de enkelte brannsjefer og kommuner har ment at de står fritt til selv å lage egne gebyrer, mens NHO Service mener at de ikke har lovhjemmel til dette. Gebyrene har variert fra sted til sted rundt om i Norge, i praksis fra til kroner pr. rykk, sier Furulund. NHO Service mener at dommen kan få betydning for flere kommuner og vaktselskap, da saksforholdet står tilnærmet likt andre steder i landet. Flere kommuner har tidligere tatt ut forliksklage for lignende krav. I disse sakene har imidlertid forliksretten ikke ønsket å avsi dom, da saken har vært for komplisert. Flere av disse kommunene har avventet denne sakens utfall, før de tar stilling til om de skal fastholde kravet. - Vaktselskapene vil etter dommen fortsette de varslingsrutiner som de praktiserer i dag, men det beste hadde vært om justisministeren engasjerte seg i saken og tilrettela for en forskrift eller nasjonal standard for ønskede rutiner fra vaktselskap, sier Furulund. Sakens bakgrunn: Under en brann i en bolig i Nittedal i mars 2006, omkom to personer. Boligen hadde branndetektor og et vaktselskap fikk elektronisk varsel fra boligen. I tråd med utstrakt praksis, sendte selskapet en vekter for å undersøke forholdet. I mellomtiden ble brannvesenet varslet av folk på stedet og ankom før vekteren nådde frem. Vaktbransjen fikk etter dette kritikk fra brannfaglig hold for å sitte på informasjon om mulig brann, uten å varsle brannvesenet med en gang. De største selskapene samlet seg raskt etter kritikken og endret den alminnelige varslingsprosedyren, slik at brannvesenet varsles manuelt ved mottatt melding om utløst alarm. Det understrekes at brannvesenet først varsles om det ikke innen en viss tidsperiode lar seg gjøre for vaktselskapet å oppnå kontakt med personer på stedet, for å avkrefte brann. Prosedyreendringen har ført til et økt antall varsler til 110-sentralene. Utrykningene hos flere brannvesen økte også betydelig i tiden etter endringen. I dag er det flere brannvesen som ikke vil rykke ut på slike varslinger fra vaktselskap. Alternativ rykker brannvesenet automatisk ut på varsel, men ilegger vaktselskapet et gebyr hvis det i ettertid viser seg at det ikke har var brann. Den enkelte brannsjef eller kommune har selv fastlagt gebyrets størrelse og disse varierer nå fra kroner. NHO Service og vaktselskapsbransjen har vært i dialog med representanter fra brannvesenet for å etablere en landsdekkende ordning slik at varslingsrutinen kan bli ensartet og mer optimal for kommunikasjonen mellom aktørene. Dialogen strandet blant annet ut fra at brannvesenet mente at varslingen skulle anses som kjøp av en tjeneste, fordi varslingen kom fra et selskap. Høsten 2008 bad NHO Service på vegne av

15 Oslo tingrett konkluderte at brannvesenet i Skien og Fredrikstad kommuner ikke har rett til å kreve betaling når vaktselskapene varsler om mulige branner hos sine kunder. Brannsjef i Skien, Guttorm Liebe (bildet) har varslet NHO Service om at dommen ikke vil bli anket.. den største delen av bransjen, justisministeren og departementet tilrettelegge for en sentralstyrt prosess for nasjonale retningslinjer om hvordan vaktselskap skal forholde seg. Bransjen åpnet også for en nasjonal eller lovpålagte standard som inkluderte gebyrmekanismer, for å sikre at vaktselskap har en best mulig rutine inn mot brannvesen. Stortingsmelding I Stortingsmelding om Brannsikkerhet som ble oversendt Stortinget i mai, omtaler Justisdepartementet problemet med at antall utrykninger har økt. Justisdepartementet utelukker ikke lenger nå se på reglene på området. Dette er i tråd med det NHO Service tidligere har bedt om. NHO Service håper det nå tilrettelegges for nasjonal standardløsning på området, og at bransjen kan få forståelse for at det er problematisk med potensielt 400 hundre forskjellige av samme type forvaltningsorgan med forskjellig oppfatning om når det bør varsles og når det ikke bør varsles. Videre at det tas høyde for at private borgere eller næringsaktører ikke skal straffes med gebyrer, når man varsler brannvesenet i en uavklart mulig nødssituasjon. Det bør heller ikke tilrettelegges for at private aktører skal måtte betale for et best mulig forhold til det lokale brannvesenet, slik at et eventuelt nytt gebyrsystem mot varslingspraksis man ikke ønsker, må reguleres av sentrale myndigheter. Dette gjelder i dag for politiet ved innbruddsalarmer og fungerer uproblematisk. NHO Service kjenner til at mange 110- sentraler/ brannsjefer er løsningsorienterte og som erkjenner at varslingsdilemmaet er et problematisk område som ikke løses med nærmest utelukkende å gjøre dilemmaet til et betalingsspørsmål. Samtidig må det erkjennes at ett ikke ubetydelig antall brannsjefer har valgt utradisjonelle fremgangsmåter i kjølevannet av denne saken, på måter som gjør premissene for gjensidig tillit vanskelig. NHO Service håper imidlertid på en fornyet dialog, med et brederes spekter av tallspersoner for brannvesen hvor også sentrale myndigheter tar ansvar for løsningen. Avslutningsvis skal det tilføyes at det bidrar lite til en samfunnsmessig god løsning at offentlige brannbiler, sponset av vaktselskap, systematisk skal sendes ut til steder det ikke brenner. Løsningen må derfor fokusere på typetilfeller hvor brannvesenet ønsker tidlig informasjon og eventuelt hvor de ikke ønsker varsling. En slik ordning bør være nasjonal. Service nr. 2. Juni

16 Kontroll av vektere i 40 vaktselskaper med hovedkontor i Oslo viser at av de ansatte har vandelsanmerkninger. Vandelskontroll i vaktselskaper Tekst: Baard Fiksdal er registrert med trafikkforseelser, 226 for ordensforstyrrelser og 111 for tyveri, underslag eller bedrageri. 87 har anmerkninger for forhold som gjelder narkotika og Bjørn Vandvik 81 har anmerkninger for vold. - Når det gjelder vold så var det stort sett legemsfornærmelser, og kun noen få legemsbeskadigelser, sa politiinspektør Bjørn Vandvik i Utlendings- og forvaltningsseksjonen da statistikken ble offentliggjort på en pressekonferanse 25. mai. Tilbake i tid Politiets kontroll gjaldt ansatte i selskapene pr og dekker forhold ubegrenset tilbake i tid ansatte i medlembedrifter i NHO Service ble kontrolleret. Av disse hadde: ansatte vandelsanmerkning. Dette utgjør 16,54 % av de ansatte Av disse igjen hadde 294 forhold innenfor kategoriene sedelighet, vold, narkotika, orden og vinning. Dette utgjør 4,53 % av det totale antall ansatte. 778 ansatte hadde anmerkninger som gjaldt bøter, brudd på vegtrafikkloven. Bedriftene ryddet opp Etter kontrollene har NHOs medlemsbedrifter har tilbakemeldt politiet følgende: 389 personer har sluttet i selskapene 554 ansatte har gjennomgått sikkerhetssamtale og ansees innenfor tilfredsstillende vandel ift vaktvirksomhetsloven, dets forskrifter og Politidirektoratets rundskriv av 10.mai ansatte har fått fornyet tillitt da forholdene etter vegtrafikkloven ikke ble vurdert som alvorlig nok til å påvirke arbeidsforholdet. Høyere enn forventet Petter Furulund, adm. dir. i NHO Service mener at tallene er høyere enn forventet, men ikke overraskende- Vaktselskaper har ingen mulighet Petter Furulund til å sjekke vandelen til vektere som allerede er ansatt, og politiet har heller ikke plikt til å informere vaktselskaper om vektere som har noe på rullebladet. Det nye forslaget til lov om vaktvirksomhet kommer til å endre på dette, sier Furulund. Da blir politiet pliktige til å gi tilbakemelding til vekterbransjen ved vandelsanmerkninger og til å følge opp bransjen. I tillegg skal vekterselskapene få mulighet til å sjekke sine egne ansatte også etter at de er ansatt. En mal for andre? NHO Service har bistått politiet i Oslo saken og man har nå etablert et opplegg for regelmessig årlige vandelsjekk. - Vår oppfordring er at politikamre landet rundt blir inspirert av politiet i Oslo og tar sin kontrolloppgave mer alvorlig. I mange politidistrikter er det ingen oppfølging av bransjen, sier Furulund. Nulltoleranse Et eksempel er vaktselskapet Securitas som har ansatte og fikk 433 anmerkninger i undersøkelsen. 51 ansettelsesforhold er avviklet som følge av kontrollen. Av de 51 ansatte ble fire sagt opp, og fire valgte å si opp selv. Gikk til sak Securitas har nulltoleranse for vold, vinning, narkotika og dop. En av de fire som ble sagt opp, gikk til sak mot selskapet. Han hadde en anmerkning for et Roar Lund forhold som ligger i grenselandet mellom tyveri og dokumentfalsk. Vaktselskapet tapte rettssaken. Retten mente selskapet hadde reagert for strengt ved å si opp vedkommende, og sammenlignet bransjen med politiet, meddommere og tollvesenet. Vi syns ikke det er greit at vedkommende fikk fortsette å jobbe hos oss, men vi har valgt å forholde oss til det retten har sagt, sier Roar Lund adm. dir. i Securitas. Han opplyser at selskapet aksepterer anmerkninger som gjelder trafikkforseelser og mindre ordensforstyrrelser, for eksempel demonstrasjoner.

17 Service nr. 2. Juni

18 Satsing på fagbrev i renholdsbransjen NHO Service tilbyr et oppdatert undervisningsopplegg i teoridelen av fagbrevet for renholdsoperatørfaget. Tekst: Ellen Nygard Foto: Anstein Staverløkk Dette er et samarbeid mellom NHO Service, Lilleborg Profesjonell og Teknologisk Institutt. Undervisningen er lagt opp for våre medlemsbedrifter i Renholdsbransjen. I forbindelse med utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2006 ble renholdsoperatørfaget flyttet fra Helse- og sosialfag over til Bygg- og anleggsteknikk og programområdet Overflateteknikk. Dette har medført endringer i læreplanene og til dels nye kompetansemål. Voksenfag Kunnskapsløftet bygger på praktisk læring, og deretter teoretisk påfyll. Denne pedagogikken passer renholdsoperatørfaget godt siden de aller fleste som avlegger fagprøven som renholdsoperatør, er voksne mennesker uten formell utdanning innen renhold, men med lang og allsidig operativ erfaring. Avgangsstudentene Kristin Jømne og Brit Olstad ved Høgskolen i Akershus har i sitt bachelorarbeid funnet at kun to personer har valgt skoleveien til renholdsoperatørfaget, de andre vel har avlagt fagprøven som praksiskandidat. For å gå opp til fagprøven som praksiskandidat, må vedkommende dokumentere minst fem års allsidig renholdserfaring. Fagprøven består både av en praktisk og en teoretisk del. Teorieksamen må avlegges og bestås før den praktiske fagprøven avlegges. Teoridelen Både Lilleborg Profesjonell og Teknologisk Institutt tilbyr modulbasert undervisning i teoridelen av fagbrevet, med én undervisningsdag pr. modul. Fagplanen inneholder: Lover, forskrifter og standarder Fagets historie, etikk, samspill, kundebehandling og kvalitetssikring Innemiljø, renholdsplaner, ergonomi, fargelære og ytremiljø Renhold, herunder identifisering av smusstyper, vurdering av metoder og resultat. Forebygging av smitte, overflatebehandling/vedlikehold. Regelmessig, periodisk og spesialrenhold. Valg og bruk av maskiner, utstyr, kjemikalier og metoder. Estetikk, kvalitet og vurdering av egenskaper for overflater. Helse miljø og sikkerhet. Dokumentasjon. 18 Mellom hver samling er det hjemmeoppgaver og veiledning i hvordan en eksamensoppgave skal struktureres og besvares. Økonomisk støtte Renholdsbedrifter tilsluttet NHO Service kan søke om tilskudd på kr pr. medarbeider som har avlagt og bestått den teoretiske og den praktiske prøven i renholdsoperatørfaget. Også Norsk Arbeidsmandsforbund og LO yter støtte til medlemmer som avlegger fagbrev i renholdsoperatørfaget. Mer info finner du på nhoserivice.no og renholdsportalen.no

19 Yngve Bryn driver Vibe Reingjeringsservice AS med 430 renholdere som nå skal lære mer om ergonomi. Prosjekt Renholders hverdag Film og bilder av arbeidsmetoder skal redusere sykefraværet i prosjektet Renholders hverdag som Vibe Reingjeringsservice AS setter i gang til høsten. Tekst og foto: Baard Fiksdal Vibe Reingjeringsservice AS har 430 renholdere i sving over store deler av Vestlandet fra Haugesund i sør til Førde i nord. Sykefraværet er dessverre relativt høyt og ligger på nær ti prosent. - Vi håper å redusere fraværet betydelig, sier daglig leder Yngve Bryn. Vibe Reingjeringsservice er en IA-bedrift som går nye veier. Prosjektet Renholders hverdag er et samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV. Fokus settes på muskel og skjelettplager, ergonomi, som er blant de største helseutfordringene i bransjen. - NAV tok kontakt fordi man har gode erfaringer med en tilsvarende satsing i dagligvarehandelen. Det skal lages et undervisningsopplegg der vi med gjenkjennelig filmsnutter og bilder av uheldige arbeidssituasjoner som skal være en øyeåpner og prøve å få til holdningsendringer hos våre medarbeidere, sier Bryn. - Vi kommer til å søke NAV om økonomisk støtte til prosjektet, men er også beredt på å dekke en god del av kostnadene selv, sier Bryn. Han understreker at bedriften har en helhetlig satsing for økt trivsel blant de ansatte, og at NAVs initiativ derfor var meget velkomment. Vibe Reingjeringsservice AS er med på Dialog-satsingen som NAF og NHO Service driver. Nylig var NAF og NHO Service på besøk hos Vibe og fikk blant annet informasjon om prosjektet Renholders hverdag, som kan bli en nyttig erfaring også for andre bedrifter i bransjen. Service nr. 2. Juni

20 Konsekvenser av finanskrise Finanskrise og trangere økonomi fører til kutt i renhold og vedlikehold, men også til nye oppdrag. Vi har sett nærmere på konsekvensene. Tekst: Ellen Nygard Foto: Anstein Staverløkk Den økonomiske situasjonen i verden har blitt forverret det siste året. Særlig byggebransjen er hardt rammet. Det fører til at renhold, vedlikehold og andre servicefunksjoner får lide. Regelmessig melder nå lokalaviser over hele landet om politikere som vurderer å kutte i driftsbudsjettene til kommunale bygg. Men det er også en betydelig motsatt trend som er i sving. For å unngå at aktiviteten i byggebransjen bremser helt opp har Regjering og Storting i flere runder bevilget penger til ekstraordinær byggeaktivitet, som for eksempel veier og infrastruktur som skal oppgraderes, nedslitt offentlig bygningsmasse som skal renoveres og planlagte nybygg som reises. Styrt forfall og helseproblemer Å kutte renhold og vedlikehold vil gi et etterslep, der nødvendige rengjøringsog vedlikeholdsoppgaver gi uforholdsmessige store økonomiske konsekvenser: Bygninger vil forfalle og vil måtte bli rehabilitert tidligere enn det normale levetidsbetraktninger skulle tilsi. Konsekvensene for brukerne i byggene inntreffer derimot mye før: Inneklimaet forverres Risikoen for helseproblemer øker Produktiviteten faller Trivsel knyttet til romutforming og fargevalg uteblir Terskelen for hærverk og tilgrising synker I alle bygg med aktivitet skjer en uavbrutt smussproduksjon. Rom med høy aktivitet genererer mer smuss enn rom med lav aktivitet. Hver enkelt av oss avgir også smuss, partikler hvert minutt selv når vi sitter stille. Dette fordi det ytterste hudlaget vårt erstattes av et nytt i løpet av 2-3 dager. Det er særlig de aller minste partiklene, de på 0,001 millimeter eller mindre som er skadelige. Disse svever lenge i inneluften og kan følge med langt ned i lungene når vi puster inn luft. De større partiklene er også skadelige. Disse synker lett ned og virvles lett opp igjen ved bevegelse og luftstrømmer. Når vi puster inn slike større partikler blir vi ofte tette i nesen og kan få røde, kløende øynene og hudirritasjoner. En undersøkelse utført av SINTEF Byggforsk i påviste at redusert støvmengde i arbeidslokaler ga en reduksjon i korttidsfraværet på 39 %. Kvalifiserte vurderinger I tillegg til å bryte smitteveier, har renholdet som hovedoppgave å fjerne støv og annen forurensning slik at en likevekt opprettholdes mellom det smusset som trekkes inn, samt oppstår i bygget, og det som transporteres ut. I praksis holdes forurensningene i sjakk ved hjelp av riktige renholds-/vurderingsfrekvenser. Disse uttrykker hvor ofte rommet skal rengjøres/vurderes pr. uke eller måned. Sammen med kvalitetskravene som er satt for rommet, skal frekvensen sikre at krav knyttet til hygiene, innemiljø, trivsel og estetikk, vedlikehold av overflatene og sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt. Det er derfor viktig at frekvensene bestemmes ut fra en renholdsfaglig vurdering, og ikke av politikere eller andre som har som overordnet målsetting å balansere et budsjett. Særlig er dette viktig i barnehager og skoler hvor barn og unge oppholder seg. Tall fra Norges Astma og Allergiforbund viser at astma er den hyppigste forekommende kroniske sykdommen blant barn i Norge. Dårlig inneklima er en av risikofaktorene. Fokus på drift Byggherrer og andre beslutningstakere bør tenke drift allerede når bygg er i prosjekteringsfasen. En gjennomarbeidet designidé i et bygg betyr dessverre lite etter snoren er klippet, dersom man i driftsfasen ikke har økonomi til å holde flatene rene og i stand. For et forsvarlig renhold koster: Beregninger utført av SINTEF Byggforsk viser at renhold utgjør mer enn 25 % av de samlede forvaltning-, drifts- og vedlikeholdskostnaderne i et bygg. Kostnadene til lønn utgjør om lag 85 % av de totale renholdskostnadene. Dersom man i prosjekteringsfasen anlegger inngangspartier som tar av for inntråkk og velger arkitektoniske og interiørmessige løsninger som gjør at renholdet kan utføres effektivt, viser beregninger fra samme forskningsinstitutt at kostnadene til renhold kan reduseres med %. Mange bygg skal pusses opp og reises i årene som kommer. Byggherrene har et stort ansvar for å kombinere både drift og design. Det vil gjøre godt for menneskene og for økonomien. Konkurranseutsetting NHO Service har blitt kontaktet av en del kommunepolitikere for å få en vurdering av kostnadene knyttet til renhold. For innsparinger i renholdskostnadene kan selvfølgelig gjøres uten å redusere frekvensene. Beregninger som NHO Service har foretatt, viser at kommune-norge kan frigjøre % av renholdskostnadene dersom produktiviteten blant egne ansatte økes til samme nivå som rengjøringsbedrifter tilsluttet NHO Service. 20