NORSOK STANDARD ARBEIDSMILJØ

Transkript

1 NORSOK STANDARD ARBEIDSMILJØ

2 Vennligst bemerk at selv om det er lagt stor innsats i å sikre kvaliteten til NORSOK standardene vil ikke OLF, TBL eller deres medlemmer påta seg ansvar for anvendelsen av standardene.

3 INNHOLD FORORD 3 INTRODUKSJON 3 1 OMFANG 4 2 NORMGIVENDE REFERANSER 4 3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Definisjoner Forkortelser 7 4 ANALYSER OG EVALUERINGER FOR STYRING OG VERIFISERING Generelt Prosedyrer og arbeidsinstrukser Erfaringsrapport Arbeidsmiljøanalyse i konseptfasen Studie av organisasjon og bemanning Risikoanalyse Psykososial analyse Grenseverdier for arbeidsmiljøområder Arbeidsmiljøanalyser Analyse av byggbarhet Arbeidsmiljøinspeksjoner Arbeidsmiljøstatus 13 5 KRAV TIL ARBEIDSMILJØ Arrangementer Ergonomi Tekniske innretninger Kjemiske stoffer og produkter Støy og vibrasjon Belysning Innendørs klima Utendørs arbeidsoperasjoner Stråling 21 VEDLEGG A OMRÅDEKRAV TIL ARBEIDSMILJØ (NORMGIVENDE) 22 VEDLEGG B VERTIKALE OG HORISONTALE KLARINGER OG AVSTANDER (NORMGIVENDE) 24 VEDLEGG C DETALJERTE KRAV RELATERT TIL INSTALLASJONENS ULIKE OMRÅDER (NORMGIVENDE) 27 VEDLEGG D TYPISKE FARLIGE STOFFER (NORMGIVENDE) 28 VEDLEGG E GRENSEVERDIER FOR VIBRASJON (NORMGIVENDE) 31 VEDLEGG F OMRÅDESKJEMA FOR ARBEIDSMILJØ (NORMGIVENDE) 33 NORSOK standard Side 1 av 19

4 VEDLEGG G LOVER, FORSKRIFTER, STANDARDER OG RETNINGSLINJER FOR NORSK KONTINETALSOKKEL (VEILEDENDE) 35 VEDLEGG H STØYARK (VEILEDENDE) 36 VEDLEGG I EKSEMPLER PÅ METODER FOR ANALYSE AV ARBEIDSMILJØET (VEILEDENDE) 37 VEDLEGG J PROSEDYRE FOR KONTROLL AV STØY (VEILEDENDE) 40 NORSOK standard Side 2 av 19

5 FORORD NORSOK (Norsk sokkels konkurranseposisjon) er industriens initiativ for å øke verdiskapningen ved å redusere kostnad og gjennomføringstid, og å fjerne unødvendige aktiviteter innenfor feltutbygging og drift av installasjoner til havs. NORSOK standardene er utviklet av norsk oljeindustri som en del av NORSOK initiativet, og er utgitt av OLF (Oljeindustriens Landsforening) og TBL (Teknologibedriftenes Landsforening) i fellesskap. NORSOK standardene blir administrert av NTS (Norsk Teknologistandardisering). Hensikten med denne industristandarden er å erstatte oljeselskapenes individuelle spesifikasjoner for bruk i eksisterende og fremtidige prosjekter i oljeindustrien, etter selskapenes individuelle vurdering og anvendelse. NORSOK standardene refererer i stor utstrekning til internasjonale standarder. Der det er relevant vil denne standarden bli benyttet som underlag i den internasjonale standardiseringsprosessen. Dersom denne standarden senere inngår i en internasjonal standard, vil denne NORSOK standarden bli trukket tilbake. Vedlegg A, B, C, D, E, F er normgivende. Vedlegg G, H, I og J er veiledende. INTRODUKSJON Denne standarden gjelder for design av nye installasjoner og modifikasjoner eller oppgradering av eksisterende installasjoner for oljeboring, produksjon, anvendelse og rørtransport av olje, inkludert boligenheter for disse aktivitetene. Revisjon 3 inkluderer følgende endringer: Implementering av deler av retningslinjene til den norske Forskrifter om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomheten som påvirker design. Retningslinjer for design av boligkvarter, dører og trapper finnes i NORSOK-standardene for arkitektur-displinen. Oppdatering av standarden på bakrunn av nye forskrifter og europeiske normer. Implementering av erfaringer fra revisjon 2 i prosjektarbeid. NORSOK standard Side 3 av 49

6 1 omfang Denne NORSOK standard fokuserer på designprinsipper relatert til arbeidsmiljøet. I tillegg dekkes krav til prosedyrer for styring og verifisering av design for å sikre at prinsippene etterleves. Målet med standarden er å sikre at selve utformingen av installasjonen bidrar til et godt arbeidsmiljø i driftsfasen. 2 NORMGIVENDE REFERANSER Følgende standarder inkluderer bestemmelser som, ved at de blir referert til i denne teksten, legger føringer for denne NORSOK standarden. Siste utgave av referansene skal benyttes hvis ikke annet er bestemt. Andre anerkjente standarder kan benyttes dersom det kan vises at de stiller like eller strengere krav som standardene referert nedenfor. NS-EN 292 NS-EN 294 EN 349 EN 547 part 1 part 2 part 3 EN 563 EN 614 part 1 EN 626 pren 1005 part 2 part 3 EN 1050 pren part 1 part 2 part 3 part 4 DIN VDE 0848, Part 4 ISO 717/1 Maskinsikkerhet - Grunnleggende begreper, hovedprinsipper for konstruksjon, del 1 og 2. Maskinsikkerhet Sikre avstander til faresoner for de øvre kroppsdeler Safety of machinery - Minimum gaps to avoid crushing of parts of the human body. Safety of machinery - Human body dimensions. Principles for determining the dimensions required for openings for whole body access into machinery. Principles for determining the dimensions required for access openings. Anthropometric data. Safety of machinery - Temperature of touchable surfaces - Ergonomics data to establish temperature limit values for hot surfaces. Safety of machinery - Ergonomic design principles. Terminology and general principles. Safety of machinery - Reduction of risks to health from hazardous substances emitted by machinery. Safety of machinery - Human physical performance. Manual handling of objects associated to machinery. Recommended force limits for machinery operations. Safety of machinery - Risk assessment. Safety of machinery - Permanent means of access to machines and industrial plants Choice of a fixed means of access between two levels Working platforms and gangways Stairways, stepladders and guard trails Fixed ladders Safety at electro magnetic fields. Acoustic rating of sound insulation in buildings and of building elements. NORSOK standard Side 4 av 49

7 ISO 5349 Guidelines for the measurement and the assessment of human exposure to hand-transmitted vibration. ISO 2631/1 Evaluation of human exposure to whole body vibration- Part 1: General requirements. NORSOK C-001 Living quarters area. NORSOK C-002 Architectural components and equipment. NS 4815 Determination of occupational noise exposure. NS 8172 Measurement of noise levels from technical installations. Se Vedlegg G for liste over lover, forskrifter, standarder og retnigslinjer for den norske kontinentalsokkel. 3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 3.1 Definisjoner Kan Kan indikerer en fremgangsmåte som er tillatt innenfor rammene av standarden (en tillatelse) eller et forslag som indikerer en mulighet for brukeren av standarden. Lukket arbeidsområde Fare Veiledende referanser Bemanning Innendørs område som er helt beskyttet mot været. En kilde til mulig skade på liv eller helse. Skal bety veiledende i anvendelsen av NORSOK standardene. Tre nivåer av bemanning i arbeidsområder er definert: Permanent bemannet; Arbeidsområde eller arbeidsplass som er bemannet minst 8 timer hver dag i minst 50 prosent av installasjonens driftstid. Periodisk bemannet; Arbeidsområde eller arbeidsplass der inspeksjon, vedlikehold eller annet arbeid med planlagt varighet på minst to timer per dag pågår i minst 50 prosent av installasjonens driftstid. Normalt ubemannet; Arbeidsområde eller arbeidsplass som ikke er permanent eller periodisk bemannet. Normgivende referanser Åpent arbeidsområde Halvåpent arbeidsområde Skal Skal bety normgivende i anvendelsen av NORSOK standardene. Område uten vesentlig skjerming mot været. Området er fullstendig utsatt for ytre miljøforhold. Område som er beskyttet mot været, for eksempel vindfang og område dekket av tak, delvis utsatt for friluft. Skal er et absolutt krav som må følges strengt for å sikre overensstemmelse med standarden. NORSOK standard Side 5 av 49

8 Bør Arbeidsområde Arbeidsplass Arbeidsmiljø Analyse av arbeidsmiljø Bør er en anbefaling. Alternative løsninger med samme funksjonalitet og kvalitet kan aksepteres. Et arbeidsområde er et område på en installasjon der personell oppholder eller beveger seg i forbindelse med sitt arbeid. En arbeidsplass er et sted i et arbeidsområde tilegnet en eller flere personer som utfører sine arbeidsoppgaver relatert til produksjon, inspeksjon eller vedlikehold. Helheten av fysiske, kjemiske, biologiske og psykologiske faktorer i en arbeidssituasjon som kan påvirke den ansattes helse og velvære i form av akutt traume eller varig eksponering. Resultatene av varig eksponering kan være positive og negative for de ansattes helse. En systematisk arbeidsprosess som omfatter: Definisjon, avgrensing og oppdeling av installasjonen med hensyn på en eller flere parametre (for eksempel område, aktiviteter under drift, type utstyr, kjemisk sammensetning). Identifikasjon av farer. Estimering av potensielle konsekvenser for den ansattes helse og, hvis mulig, sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Evaluering av behovet for forebyggende tiltak. Utvikling av anbefalinger for forebyggende tiltak og / eller oppfølgingsaktiviteter. Identifisering av avvik og problemer med å oppfylle spesiserte krav. Arbeidsmiljøprogram Et dokument som omfatter følgende: Mål og hensikt med arbeidsmiljøet, og akseptkriterier for risikoen for personskade og mulige arbeidsrelaterte sykdommer under drift. Referanser til arbeidsmiljøkrav. Referanser til gjeldende prosedyrer for styring og verifisering. Ansvarsfordeling for implementering av arbeidsmiljøkrav i design og for styrings- og verifiseringsaktivitetene, inklusive måter å sikre at de ansatte og deres valgte representanter blir gitt en mulighet til å delta i saker av betydning for arbeidsmiljøet. Planer for styrings- og verifiseringsaktivitetene, inklusive dokumentasjon av resultater. NORSOK standard Side 6 av 49

9 3.2 Forkortelser BOP CRIOP VVS LQ TLV WCI Status for utførte aktiviteter. Arbeidsmiljøprogrammet kan være et separat dokument eller integrert i et program for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Utblåsningssikring (Blow-Out Preventer). Krisehåndtering i produksjon til havs (Crisis Intervention in Offshore Production) Vann, Ventilasjon og Sanitær (HVAC). Boligkvarter (Living Quarters). Terskelverdi (Threshold Limit Value). Vindavkjølingsindeks (Wind Chill Index) 4 Analyser og evalueringer for styring og verifisering 4.1 Generelt Denne standarden forutsetter at et arbeidsmiljøprogram er etablert og vedlikeholdes. Tabell 1 viser studier og analyser som skal utføres og dokumenteres for nye installasjoner for å styre og verifisere at designprinsippene i paragraf 5 er oppfylt. For modifikasjoner eller oppgradering av eksisterende installasjoner skal det enten utføres nye analyser eller eksisterende analyser skal oppdateres med hensyn til de arbeidsmiljøfaktorer som påvirkes av modifikasjonen. Ansvarsfordeling og fremdriftsplan for de ulike styrings- og verifiseringsaktivitetene skal defineres i arbeidsmiljøprogrammet. Det skal tas hensyn til behovet for å gi inngangsdata i rett tid til design, innkjøp og behov for dokumentasjon. NORSOK standard Side 7 av 49

10 Tabell 1 Oversikt over studier og analyser. TYPE HENSIKT UTFØRT AV Erfaringsrapport Å sikre overføring av erfaringer relatert til Selskapet arbeidsmiljø fra installasjoner i drift. Konsept arbeidsmiljøanalyse Å identifisere og vurdere potensielle problemområder som grunnlag for konseptvalg og Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogram Organisasjons- og bemanningsstudie verifisering av design. Å fremskaffe grunnlag for etablering av spesifiserte krav til arbeidsmiljø i et område og til arbeidsmiljø-studier og analyser. Risikoanalyse Å verifisere at selskapets akseptkriterier for risiko blir overholdtfor personskade, og identifisere de nødvendige antagelser for konseptvalg, optimalisering og for detaljprosjektering. Psykososial analyse Å analysere design, planlagt organisasjon og bemanning for å kunne gjøre en helhetlig vurdering av arbeidsmiljøet, og å identifisere potensielle problemområder, spesielt i forbindelse med det psykososiale arbeidsmiljøet. Grenseverdier for arbeidsmiljøområde Analyser av arbeidsmiljø Analyse av byggbarhet Inspeksjoner av arbeidsmiljøet Status for arbeidsmiljøet Å områdevis etablere og følge opp grenseverdier pr. område for belysning, temperatur, konsentrasjon av kjemiske stoffer i omgivelsene, ventilasjon og støy. Å identifisere og evaluere potensielle problemområder for forskjellige arbeidsmiljøfaktorer som grunnlag for konsept-definisjon, optimalisering og designutvikling. Å sikre at designen fremmer en tilfredsstillende HMS-standard under bygging. Å verifisere at de produserte mekaniske produktpakker, moduler og strukturer oppfyller arbeidsmiljøkravene. Å gi en oppdatert oversikt over status for de forskjellige arbeidsmiljøfaktorene. met Selskapet Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogram met Selskapet Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogram met Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogram met Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogram met Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogram met Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogram met 4.2 Prosedyrer og arbeidsinstrukser Prosedyrer og arbeidsinstrukser for de definerte studier, analyser og evalueringer i henhold til paragraf 4.1 skal utvikles og vedlikeholdes. Disse skal generelt dekke følgende: Mål og omfang. Definisjoner. Ansvar for igangsetting, utførelse og oppfølging av resultatene. NORSOK standard Side 8 av 49

11 Beskrivelser av: Typer inngangsdata til analysen. Organisering av analysen, krav til kvalifisert personell og medvirkning fra de ansatte. Typer arbeide som skal utføres. Planlegging i forhold til prosjektets fremdrift. Metoder for estimering, beregning og målinger i henhold til relevante nasjonale og internasjonale standarder. Kriterier for prioritering av sikkerhetstiltak, se NS-EN 292-1, paragraf 4. Dokumentasjon og oppfølging av resultatene. Referanser. Prosedyrene og arbeidsinstruksene skal sikre at kravene i henhold til paragrafene 4.3 til 4.12 blir implementert under utførelse av analyser og endelige konklusjoner. 4.3 Erfaringsrapport Kilder for erfaringsdata kan inkludere: tidligere modifikasjoner utført for å forbedre arbeidsmiljøet gode tekniske løsninger og løsninger / utstyr som skal unngås. statistikk for yrkesskader, nesten-ulykker og mulige arbeidsrelaterte sykdommer resultater av kartlegging av arbeidsmiljø og undersøkelser 4.4 Arbeidsmiljøanalyse i konseptfasen Konsept arbeidsmiljøanalysen skal gi grunnlag for valg og vurdering av konsept inklusive kostnadsestimater. Analysen skal dekke, men ikke begrenses til følgende potensielle problemområder: Risiko for alvorlige ulykker og belastningsskader på muskler eller skjelett som følge av tung materialhåndtering. Risiko for alvorlige ulykker og belastningsskader på muskler og skjelett som følge av håndtering av boreutstyr (hvis relevant). Eksponering for avkjøling pga vind og temperatur i naturlig ventilerte områder. Lagring og håndtering av farlige stoffer. Lagring av store, tunge eller omfangsrike gjenstander, for eksempel stillaser. Støyende utstyr og områder med høyt støynivå som ligger nær områder med krav til lavt støynivå. Alenearbeid utført i permanent bemannede områder. 4.5 Studie av organisasjon og bemanning Studiet skal spesifisere følgende for de forskjellige stillinger i installasjonens organisasjon: oppgaver / ansvar fordeling av arbeidstid på område NORSOK standard Side 9 av 49

12 4.6 Risikoanalyse Metodene for risikoanalyse skal tilpasses de gjeldende akseptkriterier med hensyn til risiko for yrkesskade, ifølge Arbeidsmiljøprogrammet. Normalt skal ulykkesrisiko analyseres: for alt personell på installasjonen, for spesielt utsatte personellgrupper, for kritiske aktiviteter der potensielle farer har alvorlige konsekvenser. For krav til spesielle typer risikoanalyse, se paragraf Psykososial analyse Betingelsene for sikker, effektiv og helsefremmende samspill mellom den ansatte og omgivelsene skal bestemmes ved å anvende en systematisk metode. Metoden skal inkludere en evaluering av jobbkrav, tiltak for sosialt samspill og selvbestemmelsesrett i de forskjellige stillinger på installasjonen. Analysen bør også ta i betraktning tiltak for å mestre arbeidssituasjonen ved ulike aktivitetstilbud i fritiden på installasjonen. 4.8 Grenseverdier for arbeidsmiljøområder Generelt Detaljerte spesifikasjoner av grenseverdier for hvert lett tilgjengelige rom / arbeidsområde skal utarbeides som underlag for prosjektering. Vedlegg A viser gjeldende grenseverdier for belysning, temperatur, støy og vibrasjon for typiske områder på en installasjon. I tillegg skal uniformitet i belysningsstyrke (E min / E middel ) spesifiseres. Når det etableres område-grenseverdier for støy høyere enn 85dB(A), skal det tas hensyn til den enkelte ansattes eksponeringstid i disse områdene. Det skal etableres grenseverdier for kjemiske substanser i luften i arbeidsområdet der det er sannsynlig at angitte terskel-grenseverdier (TLV, administrativ norm) overskrides med 10% eller mere, se paragraf I Norge skal etablering av grenseverdier for antall utskiftninger av luften pr. time baseres på Arbeidstilsynets anbefalte beregningsmetode, bestillingsnr Grenseverdiene skal dokumenteres på områdeskjema for arbeidsmiljø som vist i Vedlegg F. Beregninger skal utføres i nødvendig grad for å sikre implementering av områdekravene i design og i datablader for underleverandør-pakker. Beregningene skal dokumenteres på områdeskjemaene for arbeidsmiljø der det er relevant. Kvaliteten på belysningen i sentralt kontrollrom bør evalueres i eget studium. Oppfyllelse av kravene skal verifiseres ved passende målemetode og dokumenteres på områdeskjemaene for arbeidsmiljø Kontroll over støy og vibrasjon Under konsept definisjon og optimalisering skal det sikres at: Større støy- og vibrasjonskilder er lokalisert. Mulig bruk av mer stillegående utstyr er evaluert. Det er utført en gjennomgang av plasseringen av støyende utstyr og støyfulle områder i forhold til stille områder. NORSOK standard Side 10 av 49

13 Bruken av buffer -soner er evaluert. Under prosjektering skal det sikres at: Støy- og vibrasjonskilder av betydning er identifisert, og deres innvirkning klarlagt. Lydabsorbsjon i alle lukkede områder, lydisolasjon og vibrasjonsdempning for utstyr og maskiner er spesifisert. Grenseverdier for støy- og vibrasjonsnivå for alle støy- og vibrasjonskilder av betydning er spesifisert. Grensene skal være basert på områdestøy- og vibrasjonsgrenser, akustiske egenskaper og adekvat lydisolasjon mellom områder. En sikkerhetsmargin på 3dB bør brukes i beregningene. Det samlede støynivået fra flere kilder i samme område skal tas i betraktning. Støydataark for alt potensielt støyende utstyr skal utarbeides og inkluderes i forespørsler, se Vedlegg H. Leverandørene skal forespørres om mulige støyreduserende tiltak dersom utstyret ikke tilfredsstiller kravene. Alle støy- og vibrasjonsdata skal garanteres av leverandør. Prosedyrer for testing og kontroll av garanterte nivåer skal inngå i kontrakten. Krav til akustisk isolering av rørkonstruksjoner skal være spesifisert. Støy- og vibrasjonsnivåer er anslått og dokumentert for de forskjellige områder på installasjonen på det stadium av prosjektet der alle krav og spesifikasjoner er fastlagt. Den individuelle støyeksponering skal beregnes for typiske kategorier av ansatte som arbeider i områder med støynivå høyere enn 83dB(A). Det skal ikke antas at hørselvern benyttes i beregningene. I områder der grenseverdiene for helkroppsvibrasjon kan overskrides, skal det utføres analyse av strukturelle vibrasjoner. Anslåtte nivåer for støy og vibrasjon oppdateres basert på leverandørenes garanterte støy- og vibrasjonsdata sammenholdt med detaljdesign av installasjonen. Under byggingen skal det sikres at alt støyende ikke-standard utstyr blir testet i henhold til en definert prosedyre under Fabrikasjons aksept testen. For standardutstyr kan data fra tidligere tester aksepteres. Alle viktige tester skal utføres eller være bevitnet av en kvalifisert støyekspert. Der det er mulig skal det sikres at en full kartlegging av støy i de forskjellige områdene på installasjonen utføres under ferdigstillelsen. En anbefalt prosedyre for støykontroll er vist i Vedlegg J. 4.9 Arbeidsmiljøanalyser Generelt De forskjellige typer analyser som skal utføres er presentert her. Det er ikke krav om å gjenta tidligere utførte analyser eller evaluere design i tilfeller der dette representerer en standard og tidligere akseptert løsning, forutsatt at design og bemanning er uendret. I disse tilfellene skal det refereres til tidligere analyser eller eksisterende standardløsninger med tilhørende dokumentasjon. Der det er gjennomførbart, bør forskjellige analyser kombineres. Eksempler på metoder for arbeidsmiljøanalyser er vist i Vedlegg I Grov jobbsikkerhetsanalyse Denne analysen skal utføres for hvert arbeidsområde på installasjonen. Drift / boring, reparasjon / vedlikehold, materialhåndtering, avfallshåndtering / administrativ aktivitet og personbevegelser skal NORSOK standard Side 11 av 49

14 dekkes i grove trekk. Risiko for alvorlig skade eller dødsfall på grunn av bevegelige maskindeler, å bli fanget / viklet inn, fall til lavere nivå, skliing, snubling, støt/slag mot gjenstander, materiale eller deler som slynges ut, brann / eksplosjoner og farlige stoffer skal identifiseres og vurderes. Årsaker og potensielle konsekvenser skal identifiseres, og beslutning om oppfølgingstiltak skal utføres for de identifiserte farer Detaljert jobbsikkerhetsanalyse Denne analysen skal utføres for kritiske arbeidsplasser der det er aktiviteter med høy ulykkesrisiko. Hver aktivitet skal brytes ned i enkeltoppgaver og analyseres med en liknende metode som den for grov jobbsikkerhets-analyse. Også hendelser med mindre alvorlige konsekvenser skal dekkes. Kriterier for valg av arbeidsplasser for analysen inkluderer: Hyppig gjentatte manuelle arbeidsoppgaver, spesielt innen materiellhåndtering. Manuelle oppgaver i risikosone til mekanisert utstyr. Manuelle oppgaver som inkluderer farer med potensielt alvorlige konsekvenser. For sikkerhetsanalyse av maskiner henvises til EN Ergonomisk arbeidsanalyse Denne analysen skal utføres for alle arbeidsplasser som involverer oppgaver i drift eller vedlikehold med betydelig risiko for belastningsskader på muskler eller skjelett. Målet er å identifisere potensielle problemområder tidlig i design av arbeidsplasser for å sikre at grenseverdiene for maksimal arbeidsbelastning er mulige å oppfylle. Informasjon om bemanning, arbeidssekvenser, gjentagelsesfrekvens, inspeksjons- og vedlikeholdsoppgaver, nødvendig utstyr for utførelse av oppgaven, personalutvelgelse og tidligere erfaringer fra liknende aktiviteter bør sikres før analysen starter. Analysen skal inneholde, men ikke være begrenset til, evalueringer av planløsning, fysiske klaringer for utførelse av oppgaver, plassering av arbeidsfunksjoner (instrumentpaneler, betjeningsorganer, manuelt betjente ventiler etc.), behov for trapper og adkomstplattformer, løfte- og transporthjelpemidler Analyse av menneske-maskin forhold Denne analysen skal inneholde en oppgaveanalyse og skal utføres for arbeid i kontrollrom og kontrollkabiner, der menneskelige feil kan forårsake ulykker med alvorlige konsekvenser for personell, miljø eller eiendeler. Evalueringene skal dekke normal drift inkludert oppstart og nedstengning, nødoperasjoner og vedlikehold / revisjon. Analysene skal dekke personell og systemsikkerhetsaspekter, inkludert muligheten for å styre prosessforstyrrelser på en sikker måte. CRIOP-metoden, se Vedlegg I, refereres til for komplekse og kritiske kontrollrom Analyse av håndtering av farlige stoffer / kjemikalier Alle kjemiske stoffer som er planlagt brukt under drift og vedlikehold og som kan innebære helsefare, skal identifiseres. Typiske kjemikalier som må evalueres vil være prosesskjemikalier, boreslam, maling, dieselolje, smøreolje og råolje. Aktivitetene som innebærer risiko for eksponering for kjemikaliene under transport, lagring, bruk og avfallshåndtering skal identifiseres. Nødvendige kontrolltiltak for å redusere eksponering skal vurderes. Behov for sikkerhetsdusjer eller øyebad skal vurderes. NORSOK standard Side 12 av 49

15 4.9.7 Analyse av utendørs operasjoner Denne analysen skal utføres for arbeidsplasser i åpne og halvåpne områder. Det skal tas hensyn til varigheten av opphold og det skal antas normal arbeidsbekledning. Målet er å identifisere og avhjelpe potensielle problemområder relatert til vindavkjøling og hypotermi. Under prosjektering skal det sikres at: Arbeidsplasser i åpne og halvåpne områder der det arbeides hyppig med varighet over 10 minutter er identifisert. Primært skal design og lokalisering av utstyr som representerer ovennevnte arbeidsplasser gjennomgås for å begrense eksponering av personell til vind og regn. Sekundært skal behov for skjerming og beskyttelse av personell evalueres. Vindavkjølingsindeksen (WCI) er beregnet og dokumentert for de identifiserte arbeidsplasser. Under beregning av WCI bør det benyttes verifiserte meteorologiske data fra en periode som minst inkluderer de siste 5 år. Hvorvidt en eksponering til høye WCI-verdier er akseptabel, vurderes basert på arbeidsbelastning, varighet av opphold og under antagelse av normal arbeidsbekledning Analyse av byggbarhet Det skal sikres at kontraktsobjektet er utformet slik at det fremmer en tilfredsstillende HMS-standard i byggefasen. Følgende punkter skal vurderes spesielt: Adkomst (med hensyn på installasjon, løfting, kutting, sveising, sandblåsing og overflatebehandling, inkludert valg av ståldetaljer og profiler). Valg av materialer og kjemikalier. Relevant erfaring relatert til helse, sikkerhet og miljøforurensning under byggingen skal samles inn, sammenstilles og benyttes Arbeidsmiljøinspeksjoner Arbeidsmiljøinspeksjoner skal utføres i byggefasen og under mekanisk ferdigstillelse for å verifisere at den fysiske installasjonen overholder de spesifiserte kravene. Spesielle sjekklister skal utarbeides med hensyn på disse inspeksjonene Arbeidsmiljøstatus Områdeskjemaer for arbeidsmiljø i henhold til vedlegg F eller tilsvarende skal benyttes for å dokumentere arbeidsmiljøstatus. Et områdeskjema for arbeidsmiljø skal i prinsippet utarbeides for hvert rom og område på installasjonen. For å redusere antall skjemaer kan flere identiske områder dekkes av et typisk skjema, f.eks. for kontor, toalett/wc og flukt/transportveier. Områdeskjemaene for arbeidsmiljø skal holdes oppdatert med resultater fra anslag, målinger, problemområder og avvik identifisert under evalueringer og analyser samt status for beslutninger og korrigerende tiltak. NORSOK standard Side 13 av 49

16 5 KRAV TIL ARBEIDSMILJØ 5.1 Arrangementer Generelt Sikre avstander i henhold til EN 349 skal gjelde mellom bevegelige maskindeler og faste objekter. Det skal treffes tiltak for sikker og effektiv transport av materialer, både horisontalt og vertikalt. Lagringsområder og tilhørende landingsområder bør lokaliseres i nærheten av hverandre og på samme nivå. Kontorer, hvilerom og rekreasjonsområder bør helst ha tilgang til dagslys. Arbeidsplasser skal arrangeres slik at det er mulig å ha kontakt med andre personer. Alenearbeid skal unngås i permanent og periodisk bemannede områder Adgangsforhold Alle arbeidsområder skal være konstruert slik at det er sikker adkomst for drift og vedlikehold. Gulv i arbeidsområder og gangveier skal konstrueres i henhold til følgende regler: Gangveier for tilgang til permanent og periodisk bemannede arbeidsplasser skal tilrettelegges. Gangveiene skal vises på relevante tegninger. Drypp av olje og andre glatte væsker på gulv skal unngås, f.eks. ved å benytte dryppekar. Utstikkende gjenstander og hindre skal unngås i gangveier, adkomstveier og transportveier. Behovet for antiskli-gulv skal evalueres i alle arbeidsområder der utslipp av glatte væsker, støv etc. kan forekomme. Trapper foretrekkes fremfor stiger. Stiger kan erstatte trapper der trapper ikke kan benyttes eller der daglig tilgang ikke er påkrevd. Trapper, stiger og plattformer skal konstrueres i henhold til Vedlegg B og de anerkjente standarder som er gitt der. På toppen av stiger skal det være selvlukkende porter. Disse skal ikke slå inn mot stigen. Faste trappestiger skal ha rekkverk på begge sider. Åpninger for atkomst i vertikale skillevegger inn til kofferdammer, tanker etc. skal være utrustet med håndtak på begge sider over åpningen. 5.2 Ergonomi Forebyggelse av muskel- og skjelettskader Arbeidsplassene skal konstrueres slik at personell ikke utsettes for høye belastninger med risiko for muskel- og skjelettskader. Det henvises til pren 1005, del 2 og 3 for fastsettelse av maksimale arbeidsbelastninger og kraftutvikling. Kravene over medfører til at man bør søke å unngå: NORSOK standard Side 14 av 49

17 monoton muskulær belastning muskulær overbelastning arbeid i fast eller statisk stilling arbeid med ledd i ekstreme posisjoner arbeid som krever høy nøyaktighet samtidig med vesentlig bruk av kraft arbeid knelende, på huk og i liggende stillinger arbeid av lang varighet og av gjentagende art med hender høyere enn skuldre eller lavere enn knær. kontinuerlig usymmetrisk belastning på kroppen Manuell håndtering, transport Transportveier der traller og vogner benyttes skal ikke ha trappetrinn og terskler. Behovet for heis for vertikal transport skal evalueres. Det skal være tilstrekkelig plass til å benytte løfte- og transportredskap der det er behov for å løfte eller transportere 25kg eller mer. Traller, trillebord og liknende innretninger for transport bør være lett manøvrerbare og ha lav rullemotstand. Minst to av hjulene skal være låsbare. Enheter i daglig bruk skal ikke lagres over skulderhøyde (1500mm) og bør ikke lagres lavere enn 900mm Luker og dører Vertikale inspeksjonsluker bør være sidehengslet. Åpningskraften for dører i hyppig bruk skal ikke overstige 65N for sidehengslet dør og 50N for skyvedør. Ingen dører skal ha åpningskraft over 130N for sidehengslet dør og 105N for skyvedører. Mekanisk assistert åpning av dører skal vurderes i hovedgangveiene. Hengslede dører som leder til åpne områder skal utrustes med en dempemekanisme for å unngå knuse / klemmeskader Tilpasning for rengjøring En ringledning for høytrykks vaskestasjoner skal vurderes i områder der tung rengjøring vil finne sted. Sluk skal plasseres slik at de forenkler rengjøringen. Alle strukturelle deler, installasjoner og utstyr skal ha materialer og overflater som er enkle å rengjøre og vedlikeholde. Utstyr for vedlikehold og rengjøring samt ditto forbruksartikler bør lagres i nærheten av områder med hyppig vedlikehold og rengjøring. Utstyr og fast inventar bør monteres på sokler eller festes til vegger for å gi mest mulig gulvplass for enkel rengjøring. Det skal finnes en spesiell plass for nødvendig rengjøringsutstyr i nærheten av rom som krever manuell rengjøring slik som kontorer, hvilerom og toaletter. Plassen skal ha kaldt og varmt vann, utslagsvask med rist (høyde 600mm) og tilstrekkelig vertikal avstand opp til kranen til å fylle bøtter. Det skal være plass til å parkere rengjøringsvognen. For vertikale og horisontale klaringer henvises det til vedlegg B Menneske-maskin grensesnitt For kontrollrom, kontrollkabiner og kontrollpaneler der menneskelige feil kan forårsake ulykker med alvorlige konsekvenser for personell, miljø eller eiendom, skal følgende gjelde: NORSOK standard Side 15 av 49

18 Instrumentpaneler og styreinnretninger skal konstrueres i henhold til aksepterte ergonomiske prinsipper og slik at operatøren kan utføre sine oppgaver på en sikker måte. Antall og typer av instrumentpaneler bør reduseres til et minimum. Skjermer, paneler og lysarmaturer skal være plassert slik at de er lett synlige i normal arbeidsstilling. Det skal være enkelt å justere høyde og vinkel på dataskjermer og tastaturer, og også disses avstand til operatøren. Hvis dataskjermer (VDUs) benyttes bør informasjonen presenteres slik at den ikke gir operatøren hukommelses-problemer eller tilleggsarbeid. Totale systemoversikter bør være tilgjengelig for visning slik at operatøren gis mulighet til å overvåke prosessen. Designen skal baseres på oppgaveanalyser av funksjoner, se paragraf 4.9. Instrumenter for betjening og visning skal plasseres på en logisk måte med hensyn på bruksfrekvens og betydning for sikker drift. Bevegelsesakser for styreinnretninger bør samsvare med effekten i retning og størrelse. Styreinnretninger skal være tydelig merket på landets språk. I Norge refereres det til Arbeidstilsynet, bestillingsnr Tekniske innretninger Generelt Maskineri skal være konstruert i henhold til metoder og tekniske prinsipper gitt i EN og EN Relevante type B europeiske normer skal være identifisert og implementert Varme /kalde overflater Det skal ikke være mulig å berøre overflater med temperatur høyere enn +70 C eller lavere enn -10 C fra arbeidsområder, gangveier, stiger, trapper eller andre passasjer, som beskrevet i EN 563. Beskyttelsesskjermer foretrekkes fremfor isolasjon, med mindre isolasjon kreves for konservering av varme eller støydempning. 5.4 Kjemiske stoffer og produkter Håndtering og lagring Manuell håndtering av farlige stoffer bør unngås. Bruk av automatisk eller fjernstyrt utstyr foretrekkes. Der dette ikke er mulig å realisere skal det finnes sikre systemer for manuell håndtering. Hele installasjonen skal konstrueres slik at all lekkasje og søl tas hånd om på en forsvarlig måte. Behovet for sluk og dreneringskapasitet skal vurderes for alle arbeidsområder. Det skal være et spesielt lagringsområde for hver kjemikalie-type. Disse områdene skal ikke benyttes til andre formål. Områdene skal være skikkelig ventilert og beskyttet mot brann. Kjemikalier som kan reagere med hverandre skal ikke lagres sammen Liste over farlige kjemikalier Ved design skal det sikres at eksponering til kjemikalier og produkter som inneholder farlige stoffer minimaliseres. Gjenstående risiko skal fremstå i brukerveiledningen. Typiske eksempler på kjemiske NORSOK standard Side 16 av 49

19 stoffer er prosess- og borekjemikalier, maling, smøreolje og konserveringskjemikalier. Farlige stoffer i henhold til Vedlegg D1er forbudt. Stoffer klassifisert som kreftfremkallende, allergifremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige skal identifiseres og evalueres for erstatning med mindre farlige stoffer. En liste over slike typiske kjemikalier er vist i Vedlegg D2. For klassifisering av kjemikalier refereres det til den nasjonale lovgivning. Alle kjemikalier som følger offshore-installasjonen eller er inkludert i instruksen for drift og vedlikehold skal dokumenteres med HMS-datablad for produktet. I Norge skal HMS-databladet være på norsk og godkjent gjennom den norske oljeindustriens kvalitetssikringssystem for slike datablader Terskelverdier (TLV) Utslipp av farlige stoffer fra maskiner skal overvåkes, ref. EN 626. Ekstraksjonssystemer bør samle forurensningen effektivt nær kilden. Under normal drift skal konsentrasjonen av farlige stoffer i arbeidsatmosfæren være så lave som mulig. Installasjonen skal være prosjektert slik at det i permanent bemannede områder under normale omstendigheter ikke oppstår høyere konsentrasjoner i luften av farlige stoffer enn 1/6 av TLV i henhold til krav pålagt av myndighetene i landet. For andre områder benyttes en områdegrense på 1/3 av TLV. For Norge gjelder TLV-verdier spesifisert i retningslinjer fra Direktoratet for Arbeidstilsynet, bestillingsnr Støy og vibrasjon Generelt Installasjon av støysvakt utstyr skal være den primære metoden for å oppnå lavt støynivå. For rørsystemer skal valg av støysvake ventiler og andre komponenter gis prioritet. Støyende utstyr og utstyr med høy strukturbåret lydemisjonsnivå og områder med støyende aktiviteter (f.eks. landingsområder, verksteder) skal ikke plasseres i den umiddelbare nærhet av områder der støygrensen er 50dB (A) eller lavere (f.eks. kontorer, sykestue, sentralt kontrollrom, sove / rekreasjonsområder). Støykilder som kan redusere taleoppfattelsen vesentlig skal ikke installeres i den umiddelbare nærheten av livbåtstasjoner og mønstringssteder. Dette gjelder også for plassering av sikkerhetsventiler. Det skal kun være nødvendig med kortere opphold for inspeksjonsformål i ubemannede maskinrom mens maskinene går. Dette bør løses ved å lokalisere støyende maskiner i separate rom. Det skal ikke være noen fast adkomstvei gjennom ubemannede maskinrom til andre arbeidsplasser Grenseverdier for støynivå i et område Følgende grenseverdier for støynivå må overholdes for å unngå hørselskader: Hver enkelt ansatt skal maksimalt utsettes for et gjennomsnittlig støynivå på 83 db (A) i løpet av en arbeidsdag på 12 timer. Maksimalt tillatt støynivå er under alle omstendigheter 130dB (C) ( PEAK ). Denne grensen gjelder også innelukkede, normalt ubemannede områder. NORSOK standard Side 17 av 49

20 Vedlegg A dekker grenseverdier for vibrasjon og områdestøy, totalt og for ventilasjon (HVAC). Grenseverdiene i området skal gjelde som maksimumsnivå i ethvert punkt innen et område, men ikke nærmere enn 1m fra utstyr og andre støyende installasjoner. Alle grenseverdier refererer til bredbåndet støy uten spesielle tone-karakteristika. Hvis støyen har tydelige tone-karakteristika skal grenseverdien reduseres med 5 db. For områder der grenseverdien for støynivå i Vedlegg A er satt til 85dB (A) eller 90 db (A) skal grensen på 90 db (A) gjelde der en lavere verdi ikke kan oppnås. Hvis grenseverdien på 90 db ( A) er inkompatibel med den individuelle ansattes maksimum totale støyeksponering, skal design-tiltak redusere behovet for opphold i det støyende området. I verksteder og kjøkken refererer grenseverdiene til bakgrunnsstøy inklusive ventilasjonssystem og eksterne støykilder, men ikke manuelt styrte operasjoner. For disse operasjonene gjelder maksimumsgrensene for støybelastning på en 12 timers arbeidsdag. I kontrollrom, kontorer, datarom, radiorom og laboratorier refererer grenseverdiene til bakgrunnsstøy inklusive ventilasjonsstøy og støy fra kilder i kontinuerlig bruk i rommet. I påtenkte nødsituasjoner, dvs. nær sikkerhetsventiler, brannpumper eller utendørsområder under full nødfakling osv. er det bare maksimumsgrensen på 130 db (C) som gjelder. Støynivået på mønstringssteder skal ikke overstige 90 db (A) og støynivået i radiorom, beredskapsrom og sentralt kontrollrom skal ikke overstige 60 db (A) under nødfakling. Tilgang til kontrollrom, kontorer, laboratorier etc. fra støyende områder bør anlegges via korridorer og buffersoner der støynivået ikke overstiger stille rom-nivået med mer enn 5 db. Tilgang fra gangveier til permanent bemannede områder bør plasseres slik at man ikke behøver å passere soner med støynivå høyere enn 83 db (A). Ved prosjektering av lukkede områder, f.eks. når avgjørelser om akustisk behandling skal tas, skal kravene til PA-systemet og taleforståelighet tas med i betraktningen. Det skal tilstrebes korte etterklangstider. For verksteder, laboratorier, kontrollrom, radiorom, møterom, hvile / TV-rom, spiserom og kontorer skal lydabsorpsjonskoeffisienten for et oktavbånd ikke være lavere enn 0.4 i frekvensområdet fra 250 Hz til 2 khz. Skillevegger mellom rom skal konstrueres slik at det oppnås tilstrekkelig lydisolasjon. Minimum tillatt lydisolasjons-indeks for luftbåren lyd ved horisontal, vertikal og diagonal lydtransmisjon mellom naborom er vist i tabell 2. Akustisk klassifisering av lydisolasjon skal utføres i henhold til ISO 717/1. Tabell 2 Minimum tillatte felt, målt og veiet lydisolasjonsindeks ( R w ) mellom rom i boligkvarteret. Støyende rom Arbeidsrom Stille rom Korridorer / trapper Støyende rom 40dB 1) 40dB 45dB 2) 35dB Arbeidsrom 40dB 40dB 35dB NORSOK standard Side 18 av 49