NORSOK STANDARD DESIGN PRINSIPPER ARBEIDSMILJØ

Transkript

1 NORSOK STANDARD DESIGN PRINSIPPER ARBEIDSMILJØ

2 Vennligst bemerk at selv om det er lagt stor innsats i å sikre kvaliteten til NORSOK standardene vil ikke OLF, TBL eller deres medlemmer påta seg ansvar for anvendelsen av standardene.

3 INNHOLD 1 FORORD 2 2 OMFANG 2 3 NORMGIVENDE REFERANSER 2 4 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Definisjoner Forkortelser 5 5 ANALYSER OG EVALUERINGER FOR STYRING OG VERIFISERING Generelt Prosedyrer og arbeidsinstrukser Grenseverdier for arbeidsmiljøfaktorer Byggbarhet 10 6 KRAV TIL ARBEIDSMILJØ Arrangement Ergonomi Tekniske innretninger Kjemiske stoffer og produkter Støy og vibrasjon Belysning Innendørs klima Arbeidsoperasjoner utendørs Stråling 17 7 VEILEDENDE REFERANSER 17 VEDLEGG A OMRÅDEKRAV TIL ARBEIDSMILJØ (NORMGIVENDE) 18 VEDLEGG B VERTIKALE OG HORISONTALE KLARINGER (NORMGIVENDE) 20 VEDLEGG C ERGONOMISKE KRAV RELATERT TIL INSTALLASJONENS ULIKE OMRÅDER (NORMGIVENDE) 21 VEDLEGG D TYPISKE FARLIGE STOFFER (NORMGIVENDE) 23 VEDLEGG E GRENSEVERDIER FOR VIBRASJON (NORMGIVENDE) 26 VEDLEGG F OMRÅDESKJEMA FOR ARBEIDSMILJØ (NORMGIVENDE) 28 VEDLEGG G LOVER, FORSKRIFTER, STANDARDER OG RETNINGSLINJER FOR NORSK KONTINENTALSOKKEL (VEILEDENDE) 30 VEDLEGG H STØYDATAARK (VEILEDENDE) 31 NORSOK standard Side 1 av 31

4 1 FORORD NORSOK (Norsk sokkels konkurranseposisjon) er industriens initiativ for å øke verdiskapningen ved å redusere kost og gjennomføringstid, og å fjerne unødvendige aktiviteter innenfor feltutbygging og drift av installasjoner til havs. NORSOK standardene er utviklet av norsk oljeindustri som en del av NORSOK initiativet, og er utgitt av OLF (Oljeindustriens Landsforening) og TBL (Teknologibedriftenes Landsforening) i fellesskap. NORSOK standardene blir administrert av NTS (Norsk Teknologistandardisering). Hensikten med denne industristandarden er å erstatte oljeselskapenes individuelle spesifikasjoner for bruk i eksisterende og fremtidige prosjekter i oljeindustrien, etter selskapenes individuelle vurdering og anvendelse. NORSOK standardene refererer i stor utstrekning til internasjonale standarder. Der det er relevant vil denne standarden bli benyttet som underlag i den internasjonale standardiseringsprosessen. Dersom denne standarden senere inngår i en internasjonal standard, vil denne NORSOK standarden bli trukket tilbake. Vedlegg A, B, C, D, E, F er normgivende. Vedlegg G og H er veiledende. Revisjon 2 inkluderer relevante deler av OLF s Ergonomiske retningslinjer for offshore industrien. 2 OMFANG Denne standarden gjelder for design av nye installasjoner og modifikasjoner eller oppgradering av eksisterende installasjoner for oljeboring, produksjon, anvendelse og rørtransport av olje, inkludert boligenheter for disse aktivitetene. Målet med standarden er å sikre at selve utformingen av installasjonen bidrar til et godt arbeidsmiljø i driftsfasen. Dette dokumentet fokuserer på designprinsipper relatert til arbeidsmiljøet. I tillegg dekkes krav til prosedyrer for styring og verifisering av design for å sikre at prinsippene etterleves. 3 NORMGIVENDE REFERANSER EU Directive for Machinery Safety (Rådsdirektiv for Maskin Sikkerhet) EU Directive for Safety Data Sheets (Rådsdirektiv for HMS Datablad) NS-EN 292 EN 349 Maskinsikkerhet - Grunnleggende begreper, hovedprinsipper for konstruksjon Safety of machinery - Minimum gaps to avoid crushing of parts of the NORSOK standard Side 2 av 31

5 pren 547 part 1 part 2 part 3 pren 563 pren 614 part 1 pren 626 pren 1005 part 2 part 3 pren 1050 DIN VDE 0848, Part 4 ISO 717/1 ISO 5349 human body. Safety of machinery - Human body dimensions. Principles for determining the dimensions required for openings for whole body access into machinery. Principles for determining the dimensions required for access openings. Anthropometric data. Safety of machinery - Temperature of touchable surfaces - Ergonomics data to establish temperature limit values for hot surfaces. Safety of machinery - Ergonomic design principles. Terminology and general principles. Safety of machinery - Principles for machinery manufacturers for the reduction of risk to health of hazardous substances emitted by machinery. Safety of machinery - Human physical performance. Manual handling of objects associated to machinery. Recommended force limits for machinery operations. Safety of machinery - Risk assessment. Safety at electro magnetic fields. Rating of sound insulation in dwellings. Mechanical vibration - Guidelines for the measurement and the assessment of human exposure to hand-transmitted vibration. ISO 2631/1 Evaluation of human exposure to whole body vibration- Part 1: General requirements. Se vedlegg G for lover, forskrifter, standarder og retningslinjer for den norske kontinentalsokkel. 4 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4.1 Definisjoner Normgivende referanser Veiledende referanser Skal Bør Kan Skal bety normgivende i anvendelsen av NORSOK standardene. Skal bety veiledende i anvendelsen av NORSOK standardene. Skal er et absolutt krav som må følges strengt for å sikre overensstemmelse med standarden. Bør er en anbefaling. Alternative løsninger med samme funksjonalitet og kvalitet kan aksepteres. Kan indikerer en fremgangsmåte som er tillatt innenfor rammene av standarden (en tillatelse) eller et forslag som indikerer en mulighet for brukeren av standarden. Helheten av fysiske, kjemiske, biologiske og psykologiske faktorer i en arbeidssituasjon som kan påvirke den ansattes helse og velvære i form av akutt traume eller varig eksponering. Resultatene av varig NORSOK standard Side 3 av 31

6 eksponering kan være positive og negative. Arbeidsområde og arbeidsplass Et arbeidsområde er et område på en installasjon der personell oppholder eller beveger seg i forbindelse med sitt arbeid. En arbeidsplass er et sted i et arbeidsområde tilegnet en eller flere personer som utfører sine arbeidsoppgaver relatert til produksjon, inspeksjon eller vedlikehold. Følgende arbeidsområder er definert: Åpent; område uten vesentlig skjerming mot været. Området er fullstendig utsatt for ytre miljøforhold. Halvåpent; område som er beskyttet mot været, for eksempel vindfang og område dekket av tak, delvis utsatt for friluft. Lukket; Innendørs område som er helt beskyttet mot været.. Bemanning Tre nivåer av bemanning i arbeidsområder er definert: Permanent bemannet; Arbeidsområde eller arbeidsplass som er bemannet minst 8 timer hver dag i minst 50 prosent av installasjonens driftstid. Periodisk bemannet; Arbeidsområde eller arbeidsplass der inspeksjon, vedlikehold eller annet arbeid med planlagt varighet på minst to timer per dag pågår i minst 50 prosent av installasjonens driftstid. Normalt ubemannet; Arbeidsområde eller arbeidsplass som ikke er permanent eller periodisk bemannet. Fare evaluering En kilde til mulig skade på liv eller helse. En systematisk evaluering som inkluderer følgende: Definisjon, avgrensing og oppdeling av installasjonen med hensyn på en eller flere parametre (for eksempel område, aktiviteter under drift, type utstyr, kjemisk sammensetning). Identifisering av farer, identifisering av avvik og problemer med å oppfylle de spesifiserte kravene. Identifisering og vurdering av potensielle konsekvenser for den ansattes helse Utvikling og anbefalinger for forebyggende tiltak og / eller oppfølgings-aktiviteter NORSOK standard Side 4 av 31

7 program Et dokument som omfatter følgende: Mål og hensikt med arbeidsmiljøet, og akseptanskriterier for risikoen for personskade under drift. Referanser til arbeidsmiljøkrav. Referanser til gjeldende prosedyrer for styring og verifisering. Ansvarsfordeling for implementering av arbeidsmiljøkrav i design og for styrings- og verifiseringsaktivitetene, inklusive måter å sikre at de ansatte og deres valgte representanter blir gitt en mulighet til å delta i saker av betydning for arbeidsmiljøet. Planer for styrings- og verifiseringsaktivitetene, inklusive dokumentasjon av resultater. Status for utførte aktiviteter. programmet kan være et separat dokument eller integrert i et program for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). 4.2 Forkortelser BOP VVS LQ TLV Utblåsningssikring (Blow-Out Preventer). Vann, Ventilasjon og Sanitær. Boligkvarter (Living Quarters). Administrativ norm (Threshold Limit Value). 5 ANALYSER OG EVALUERINGER FOR STYRING OG VERIFISERING 5.1 Generelt Denne standarden forutsetter at et arbeidsmiljøprogram er etablert og vedlikeholdes. Tabell 1 viser studier, evalueringer og analyser som skal utføres og dokumenteres for å styre og verifisere at designprinsippene i paragraf 6 er oppfylt. Ansvarsfordeling og fremdriftsplan for de ulike styringsog verifiseringsaktivitetene skal defineres i arbeidsmiljøprogrammet. Det skal tas hensyn til behovet for å gi inngangsdata i rett tid til design, innkjøp og for dokumentasjon. Tabell 1. Oversikt over studier, evalueringer og analyser. TYPE HENSIKT UTFØRES AV Erfarings sjekkliste Å sikre overføring av erfaringer relatert til Selskapet arbeidsmiljø fra installasjoner i drift. Organisasjons- og Å fremskaffe grunnlag for etablering av Selskapet bemanningsstudie arbeidsmiljø-områdekrav og til arbeidsmiljøevalueringer og analyser. Risikoanalyse Å verifisere overensstemmelse med selskapets Skal spesifiseres i NORSOK standard Side 5 av 31

8 TYPE HENSIKT UTFØRES AV akseptkriterier for risikofor personskade, og identifisere de nødvendige antagelser for konseptvalg, optimalisering og for detaljkonstruksjon. arbeidsmiljøprogrammet Psykososial evaluering Konsept arbeidsmiljøevaluering - grenseverdier Evaluering av byggbarhet Evaluering og analyse av arbeidsmiljøet Inspeksjoner av arbeidsmiljøet. Status for arbeidsmiljøet Å evaluere design, planlagt organisasjon og bemanning for å kunne gjøre en helhetlig vurdering av arbeidsmiljøet, og å identifisere potensielle problemområder, spesielt i forbindelse med det psykososiale arbeidsmiljøet. Å identifisere og vurdere potensielle problemområder som grunnlag for konseptvalg og verifisering av design. Å etablere og følge opp grenseverdier pr. område for belysning, temperatur, konsentrasjon av kjemiske stoffer i omgivelsene, ventilasjon og støy. Å sikre at designen fremmer en tilfredsstillende HMS-standard under bygging. Å identifisere og vurdere potensielle problemområder som grunnlag for konseptdefinisjon, optimalisering og designutvikling Å verifisere at de produserte mekaniske pakker, moduler og strukturer oppfyller arbeidsmiljøkravene. Å gi en oppdatert oversikt over status for de forskjellige arbeidsmiljøfaktorene. Selskapet Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogrammet Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogrammet Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogrammet Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogrammet Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogrammet Skal spesifiseres i arbeidsmiljøprogrammet 5.2 Prosedyrer og arbeidsinstrukser Prosedyrer og arbeidsinstrukser for de definerte studier, analyser og evalueringer i henhold til paragraf 5.1 skal utvikles og vedlikeholdes. Disse skal generelt dekke følgende: Mål og omfang. Definisjoner. Ansvar for igangsetting, utførelse og oppfølging av resultatene. Beskrivelser av: Typer inngangsdata til analysen / evalueringen. Organisering av analyse / evaluering, krav til kvalifisert personell. Typer arbeide som skal utføres. Planlegging i forhold til prosjektets fremdrift. Metoder for estimering, beregning og målinger i henhold til relevante nasjonale og internasjonale standarder. Kriterier for prioritering av sikkerhetstiltak. Se NS-EN 292-1, paragraf 5. Dokumentasjon og oppfølging av resultatene. Referanser. NORSOK standard Side 6 av 31

9 Prosedyrene og arbeidsinstruksene skal sikre at kravene i henhold til paragraf 5.2 blir implementert under utførelse av evalueringer, analyser og endelige konklusjoner Risikoanalyse Metodene for risikoanalyse skal tilpasses de gjeldende akseptkriterier med hensyn til risiko for personskade, ref. programmet vurdering av utbyggingskonsept Konsept arbeidsmiljøevalueringen skal gi grunnlag for konseptvalg og verifisering av det valgte konsept inklusive kostnadsestimater. Evalueringen skal dekke, men ikke begrenses til følgende potensielle problemområder: Risiko for alvorlige ulykker og belastningsskader som følge av tung materiellhåndtering. Risiko for alvorlige ulykker og belastningsskader som følge av håndtering av boreutstyr (hvis relevant). Utsettelse for vindavkjøling i naturlig ventilerte områder. Lagring og håndtering av farlige stoffer. Lagring av store, tunge eller omfangsrike gjenstander, f.eks. stillaser. Støyende utstyr og områder med høyt støynivå som ligger nær områder med krav til lavt støynivå. Alenearbeid utført i permanent bemannede arbeidsområder. 5.3 Grenseverdier for arbeidsmiljøfaktorer Generelt Detaljerte spesifikasjoner av grenseverdier for hvert lett tilgjengelige rom / arbeidsområde skal utarbeides som underlag for prosjektering. Vedlegg A viser gjeldende grenseverdier for belysning, temperatur, støy og vibrasjon for typiske områder på en installasjon. Det skal etableres grenseverdier for kjemiske substanser i luften i arbeidsområdet der det er sannsynlig at angitte administrative normer (TVL) overskrides med 10%, ref. paragraf I Norge skal etablering av grenseverdier for antall utskiftninger av luften pr. time baseres på Arbeidstilsynets Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, best.nr Grenseverdiene skal dokumenteres på arbeidsmiljø områdeskjema som vist i vedlegg F. Beregninger skal utføres i nødvendig grad for å sikre implementering av områdekravene i design og i datablader for underleverandør-pakker. Beregningene skal dokumenteres på arbeidsmiljø områdeskjemaer der det er relevant. Oppfyllelse av kravene skal verifiseres ved passende målemetode og dokumenteres på arbeidsmiljøområdeskjemaene. NORSOK standard Side 7 av 31

10 5.3.2 Kontroll av støy og vibrasjon Under konsept definisjon og optimalisering skal det sikres at: Større støy- og vibrasjonskilder er identifisert og lokalisert. Mulig bruk av mer stillegående utstyr er evaluert. Det er utført en gjennomgang av plasseringen av støyende utstyr og støyfulle områder i forhold til stille områder. Bruken av buffer -soner er evaluert. Under prosjekteringsarbeidet skal det sikres at: Støy- og vibrasjonskilder av betydning er identifisert, og deres innvirkning klarlagt. Lydabsorbsjon i alle lukkede områder, lydisolasjon og vibrasjonsdempning for utstyr og maskiner er spesifisert. Grenseverdier for støy- og vibrasjonsnivå for alle støy- og vibrasjonskilder av betydning er spesifisert. Grensene skal være basert på områdestøy- og vibrasjonsgrenser, akustiske egenskaper og adekvat lydisolasjon mellom områder. En sikkerhetsmargin på 3dB bør brukes. Det samlede støynivået fra flere kilder i samme område skal tas med i betraktningen. Støydataark for alt potensielt støyende utstyr skal utarbeides og inkluderes i forespørsler, se vedlegg H. Leverandørene skal forespørres om mulige støyreduserende tiltak dersom utstyret ikke tilfredsstiller kravene. Alle støy- og vibrasjonsdata skal garanteres av leverandør. Prosedyre for testing og kontroll av de garanterte nivåer skal inngå i kontrakten. Krav til akustisk isolering av rørkonstruksjoner skal være spesifisert. Støy- og vibrasjonsnivåer er prediktert og dokumentert for de forskjellige områder på installasjonen på det stadium av prosjektet der alle krav og spesifikasjoner er fastlagt. Den individuelle støyeksponering skal beregnes for typiske kategorier av ansatte som arbeider i områder med støynivå høyere enn 83dB (A). I områder der grenseverdiene for helkroppsvibrasjon kan overskrides, skal det utføres struktur vibrasjonsanalyse. Predikterte nivåer for støy og vibrasjon oppdateres basert på leverandørenes garanterte støy- og vibrasjonsdata sammenholdt med detaljdesign av installasjonen. Under byggingen skal det sikres at alt støyende ikke-standard utstyr blir testet i henhold til en definert prosedyre under Fabrikasjons aksept testen. For standardutstyr kan data fra tidligere tester aksepteres. Alle viktige tester skal utføres eller være bevitnet av en kvalifisert støyekspert. Det skal sikres at et program for full kartlegging av støy på installasjonen er inkludert i prosedyren for ferdigstillelse Evaluering og analyser av arbeidsmiljøet Følgende evalueringer og analyser skal utføres: Evaluering av håndtering av farlige stoffer / kjemikalier. Alle kjemiske stoffer som er planlagt brukt under drift og vedlikehold og som kan innebære helsefare, skal identifiseres. Typiske kjemikalier som må evalueres vil være prosesskjemikalier, boreslam, maling, dieselolje, smøreolje og råolje. Aktivitetene som innebærer risiko for eksponering for kjemikaliene under transport, lagring, bruk og avfallshåndtering skal identifiseres. Nødvendige kontrolltiltak for å redusere eksponering skal evalueres. Behov for sikkerhetsdusjer eller øyebad skal evalueres. Grove jobb-sikkerhetsanalyser skal utføres for hvert arbeidsområde på installasjonen. Drift / boring, reparasjon / vedlikehold, materialhåndterings-aktiviteter og personbevegelser skal NORSOK standard Side 8 av 31

11 dekkes i grove trekk. Risiko for alvorlig skade eller dødsfall på grunn av bevegelige maskindeler eller fare for å bli sperret inne, trukket inn, fall til lavere nivå, skliing, snubling, støt/slag, materiale eller deler som slynges ut, brann / eksplosjoner, farlige stoffer skal identifiseres og vurderes. Årsaker og potensielle konsekvenser skal identifiseres, og beslutning om oppfølgingstiltak skal utføres for de identifiserte farer. Detaljerte jobbsikkerhetsanalyser skal utføres for kritiske arbeidsplasser der det er aktiviteter med høy ulykkesrisiko. Hver aktivitet skal brytes ned i enkeltoppgaver og analyseres med en liknende metode som den for grov jobbsikkerhets-analyse. Også hendelser med mindre alvorlige konsekvenser skal dekkes. Kriterier for valg av arbeidsplasser for analysen inkluderer: Hyppig gjentatte manuelle arbeidsoppgaver, spesielt innen materiellhåndtering. Manuelle oppgaver i risikosone til mekanisert utstyr. Manuelle oppgaver som inkluderer farer med potensielt alvorlige konsekvenser. For sikkerhetsanalyse av maskiner henvises til pren Ergonomiske arbeidsanalyser skal utføres for alle arbeidsplasser som involverer oppgaver i drift eller vedlikehold med betydelig risiko for belastningsskader. Målet er å identifisere potensielle problemområder tidlig i design av arbeidsplasser for derigjennom å sikre at grenseverdiene for maksimal arbeidsbelastning er mulige å oppfylle. Informasjon om bemanning, arbeidssekvenser, gjentagelsesfrekvens, inspeksjons- og vedlikeholdsoppgaver, nødvendig utstyr for utførelse av oppgaven, personalutvelgelse og tidligere erfaringer fra liknende aktiviteter bør sikres før analysen starter. Analysen skal inneholde, men ikke være begrenset til, evalueringer av planløsning, fysiske klaringer for utførelse av oppgaver, og plassering av arbeidsfunksjoner (instrumentpaneler og betjeningsorganer etc.) Mann-maskin-grensesnitt-analyser (oppgaveanalyser) skal utføres for arbeidsoppgaver i kontrollrom og kontrollkabiner, der menneskelige feil kan forårsake ulykker med alvorlige konsekvenser for personell, miljø eller eiendeler. Evalueringene skal dekke normal drift inkludert oppstart og nedstengning, nødoperasjoner og vedlikehold / revisjon. Analysene skal dekke personell- og system- sikkerhetsaspekter, inkludert muligheten for å styre prosessforstyrrelser på en sikker måte. CRIOP-metoden, se paragraf 7, refereres til for komplekse og kritiske kontrollrom. Evaluering av utendørs operasjoner skal utføres for permanent og periodisk bemannede arbeidsplasser for å identifisere potensielle problemer relatert til vindavkjølingseffekten. For identifiserte kritiske områder og arbeidsoperasjoner skal oppholdstiden og arbeidsbelastningen evalueres under antagelse av normal arbeidsbekledning for å få frem behov for preventive tiltak i designen. Det er ikke krav om å gjenta tidligere utførte evalueringer eller å evaluere design i tilfeller der det benyttes standardiserte eller tidligere aksepterte løsninger. I disse tilfellene skal det henvises til tidligere evalueringer eller eksisterende standardløsninger med tilhørende dokumentasjon. Analyser og evaluering bør kombineres dersom det er praktisk inspeksjoner inspeksjoner skal utføres under Mekanisk Ferdigstillelse for å verifisere at den fysiske installasjonen overholder de spesifiserte kravene. Spesielle sjekklister skal utarbeides med hensyn på disse inspeksjonene status -områdeskjemaer i henhold til vedlegg F eller tilsvarende skal benyttes for å dokumentere arbeidsmiljøstatus. Et arbeidsmiljø-områdeskjema skal i prinsippet utarbeides for NORSOK standard Side 9 av 31

12 hvert rom og område på installasjonen. For å redusere antall skjemaer kan flere identiske områder dekkes av et typisk skjema, f.eks. for kontor, toalett/wc og flukt/transportveier. -områdeskjemaene skal holdes oppdatert med resultater fra prediksjoner, målinger, problemområder og avvik identifisert under evalueringer og analyser samt status for beslutninger og korrigerende tiltak. 5.4 Byggbarhet Designleverandøren skal innen sitt ansvarssområde sikre at utforming av kontraktobjektet fremmer en tilfredsstillende HMS-standard under selve byggingen. Følgende punkter skal vurderes spesielt: Adkomst (med hensyn på installasjon, løfting, kutting, sveising, sandblåsing og overflatebehandling, inkludert valg av ståldetaljer og profiler). Valg av materialer og kjemikalier. Relevant erfaring relatert til helse, sikkerhet og miljøforurensning under byggingen skal samles inn, sammenstilles og benyttes. 6 KRAV TIL ARBEIDSMILJØ 6.1 Arrangement Gulv i arbeidsområder og gangveier skal konstrueres i henhold til følgende regler: Gangveier for tilgang til permanent og periodisk bemannede arbeidsplasser skal arrangeres. Gangveiene skal vises på relevante tegninger. Drypp av olje og andre glatte væsker på gulv skal unngås, f.eks. ved å benytte dryppekar. Utstikkende objekter og hindre skal unngås i gangveier. Behovet for antiskli-gulv skal evalueres i alle arbeidsområder der utslipp av glatte væsker, støv etc. kan forekomme. Lagrings- og tilhørende landingsplasser bør lokaliseres i nærheten av hverandre og på samme nivå. Trapper foretrekkes fremfor stiger. Stiger kan erstatte trapper der trapper ikke kan benyttes eller der daglig tilgang ikke er påkrevd. Trapper, stiger og plattformer skal konstrueres i henhold til de anerkjente standarder. Sikre avstander i henhold til EN 349 skal gjelde mellom bevegelige maskindeler og faste objekter. Kontorer, hvilerom og rekreasjonsrom bør helst ha tilgang til dagslys. Alle arbeidsområder skal være konstruert slik at det er sikker adkomst for drift og vedlikehold. Arbeidsplasser skal arrangeres slik at det er mulig å ha kontakt med andre personer. Alenearbeid skal unngås i permanent og periodisk bemannede områder. NORSOK standard Side 10 av 31

13 6.2 Ergonomi Forebyggelse av belastningsskader Arbeidsplassene skal konstrueres slik at personell ikke utsettes for høye belastninger med risiko for belastningsskader. Det henvises til pren 1005, del 2 og 3 for fastsettelse av maksimale arbeidsbelastninger og kraftutvikling Manuell håndtering, transport Transportveier der traller og vogner benyttes skal ikke ha trappetrinn og terskler. Behovet for heis for vertikal transport skal evalueres. Det skal være tilstrekkelig plass til å benytte løfteredskap der det er behov for å løfte 25kg eller mer. Traller, trillebord og liknende innretninger for transport bør være lett manøvrerbare og ha lav rullemotstand. Minst to av hjulene skal være låsbare. Enheter i daglig bruk skal ikke lagres over skulderhøyde (1500mm) og bør ikke lagres lavere enn 900mm Luker og dører Inspeksjonsluker bør være sidehengslet. Åpningskraften for dører i hyppig bruk skal ikke overstige 65N for sidehengslet dør og 50N for skyvedør. Ingen dører skal ha åpningskraft over 130N for sidehengslet dør og 105N for skyvedører. Mekanisk assistert åpning av dører skal vurderes i hovedgangveiene Stillesittende arbeid Bordplatens tykkelse skal ikke overstige 50mm for stillesittende arbeid. Arbeidsplasser for stillesittende arbeid skal ha tilstrekkelig plass for bena under bordet. Minimum bredde skal være 610mm, minimum dybde 500mm i knehøyde og minimum 650mm fra gulvet Tilpasning for rengjøring En ringledning for høytrykks vaskestasjoner skal vurderes i områder der tung rengjøring vil finne sted. Avløp skal plasseres slik at de forenkler rengjøringen. Materialer og overflater for alle strukturle deler, installasjoner og utstyr skal være enkle å rengjøre og vedlikeholde. Utstyr for vedlikehold og rengjøring samt ditto forbruksartikler bør lagres i nærheten av områder med hyppig vedlikehold og rengjøring. Utstyr og fast inventar bør monteres på sokler eller festes til vegger for å gi mest mulig gulvplass for enkel rengjøring. Det skal være et eget rom for nødvendig rengjøringsutstyr i alle etasjer i boligkvarteret. Rommet skal ha tilstrekkelig hylleplass, verktøyfester, kaldt og varmt vann, utslagsvask med rist (høyde 600mm) og tilstrekkelig vertikal avstand til å fylle bøtter. Det skal være plass til å parkere rengjøringsvognen. For vertikale og horisontalale klaringer henvises det til vedlegg B. NORSOK standard Side 11 av 31

14 6.2.2 Mann-maskin grensesnitt For kontrollrom og - kabiner og kontrollpaneler der menneskelige feil kan forårsake ulykker med alvorlige konsekvenser for personell, miljøet eller eiendom, skal følgende gjelde: Instrumentpaneler og styreinnretninger skal konstrueres i henhold til aksepterte ergonomiske prinsipper og slik at operatøren kan utføre sine oppgaver på en sikker måte. Antall og typer av instrumentpaneler bør reduseres til et minimum. Skjermer, paneler og lysarmaturer skal være plassert slik at de er lett synlige i en normal arbeidsstilling. Det skal være enkelt å justere høyde og vinkel på dataskjermer og tastaturer, og også disses avstand til operatøren. Hvis dataskjermer (VDUs) benyttes bør informasjonen presenteres slik at den ikke gir operatøren hukommelsesproblemer eller tilleggsarbeid. Totale systemoversikter bør være tilgjengelig for visning slik at operatøren gis mulighet til å overvåke prosessen. Designen skal baseres på oppgaveanalyser av funksjoner, se paragraf Instrumenter for betjening og visning skal plasseres på en logisk måte med hensyn på bruksfrekvens og betydning for sikker drift. Bevegelsesakser for styreinnretninger bør samsvare med effekten i retning og størrelse. Styreinnretninger skal være tydelig merket på landets språk. 6.3 Tekniske innretninger Generelt Tekniske innretninger skal være konstruert i henhold til metoder og tekniske prinsipper gitt i NS-EN og NS-EN Relevante B-type europeiske normer skal være identifisert og implementert Varme / kalde overflater Det skal ikke være mulig å berøre overflater med temperatur høyere enn +70 C eller lavere enn -10 C fra arbeidsområder, gangveier, stiger, trapper eller andre passasjer, som beskrevet i pren 563. Beskyttelsesskjermer foretrekkes fremfor isolasjon, med mindre isolasjon kreves for konservering av varme eller støydempning. 6.4 Kjemiske stoffer og produkter Håndtering og lagring Manuell håndtering av farlige stoffer bør unngås. Bruk av automatisk eller fjernstyrt utstyr foretrekkes. Der dette ikke er mulig å realisere skal det finnes sikre systemer for manuell håndtering. Hele installasjonen skal konstrueres slik at all lekkasje og søl tas hånd om på en forsvarlig måte. Behovet for avløp og dreneringskapasitet skal evalueres for alle arbeidsområder. Det skal være tilordnet lagringsområde for hver kjemikalie-type. Disse områdene skal ikke benyttes til andre formål. Områdene skal være skikkelig ventilert og beskyttet mot brann. Kjemikalier som kan reagere med hverandre skal ikke lagres sammen. NORSOK standard Side 12 av 31

15 6.4.2 Liste over farlige kjemikalier Kjemikalier og produkter som inneholder farlige stoffer skal unngås. Typiske eksempler på kjemiske stoffer er prosess- og borekjemikalier, maling, smøreolje og konserveringskjemikalier. Farlige stoffer i henhold til vedlegg D1er forbudt. Stoffer klassifisert som kreftfremkallende, allergifremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige skal identifiseres og evalueres for erstatning med mindre farlige stoffer. En liste over slike typiske kjemikalier er vist i vedlegg D2. For klassifisering i Norge refereres det til Forskrifter om merking, omsetning m.v. av kjemiske stoffer og produkter som kan medføre helseskade. Alle kjemikalier som følger offshore-installasjonen eller er inkludert i instruksen for drift og vedlikehold skal dokumenteres med produkt-datablad (Ref. EU-Rådsdirektiv for HMSdatabladdirektivet for HMS datablad) Administrativ norm (TLV) Utslipp av farlige stoffer fra maskiner skal kontrolleres, ref. pren 626. Under normal drift skal konsentrasjonen av farlige stoffer i arbeidsatmosfæren være så lave som mulig. Installasjonen skal være prosjektert slik at det i permanent bemannede områder under normale omstendigheter ikke oppstår høyere konsentrasjoner i luften av farlige stoffer enn 1/6 av den administrative normen i henhold til krav pålagt av myndighetene i landet. For andre områder benyttes en områdegrense på 1/3 av den administrative normen. For Norge gjelder de administrative normene spesifisert i Direktoratet for Arbeidstilsynets Retningslinjer (best. nr. 361). 6.5 Støy og vibrasjon Generelt Installasjon av støysvakt utstyr skal være den primære metoden for å oppnå lavt støynivå. For rørsystemer skal valg av støysvake ventiler og andre komponenter gis prioritet. Støyende utstyr og utstyr med høy strukturbåret lydemisjonsnivå og områder med støyende aktiviteter (f.eks. landingsområder, verksteder) skal ikke plassert i den umiddelbare nærhet av områder der støygrensen er 50dB (A) eller lavere (f.eks. kontorer, klinikk, hovedkontrollrom, sove / oppholdsområder). Støykilder som kan redusere taleoppfattelsen vesentlig skal ikke installeres i den umiddelbare nærheten av livbåtstasjoner og mønstringssteder. Dette gjelder også for plassering av sikkerhetsventiler. Kraftige støykilder skal i størst mulig utstrekning plasseres sammen med hverandre Grenseverdier for støynivå Følgende grenseverdier for støynivå må overholdes for å unngå hørselskader: Hver enkelt ansatt skal maksimalt utsettes for et gjennomsnittlig støynivå på 83 db (A) i løpet av en arbeidsdag på 12 timer. Maksimalt tillatt støynivå er under alle omstendigheter 130dB (C) ( PEAK ). Denne grensen gjelder også innelukkede, normalt ubemannede områder. Vedlegg A dekker grenseverdier for vibrasjon og områdestøy, totalt og for VVS. NORSOK standard Side 13 av 31

16 Område-grenseverdiene skal gjelde som maksimumsnivå i ethvert punkt innen et område, men ikke nærmere enn 1m fra utstyr og andre støyende installasjoner. Alle grenseverdier refererer til bredbåndet støy uten spesielle tone-karakteristika. Hvis støyen har tydelige tone-karakteristika skal grenseverdien reduseres med 5 db. For områder der grenseverdien for støynivå i vedlegg A er satt til 85dB (A) eller 90 db (A) skal den laveste verdien foretrekkes. Den maksimale grenseverdien for støynivå på 90 db (A) skal gjelde dersom en lavere grenseverdi ikke kan oppnås. I verksteder og kjøkken refererer grenseverdiene til bakgrunnsstøy inklusive ventilasjonssystem og eksterne støykilder, men ikke manuelt styrte operasjoner. For disse operasjonene gjelder maksimumsgrensene for støybelastning på en 12 timers arbeidsdag. I kontrollrom, kontorer, datarom, radiorom og laboratorier refererer grenseverdiene til bakgrunnsstøy inklusive ventilasjonsstøy og støy fra kilder i kontinuerlig bruk i rommet. I påtenkte nødsituasjoner, dvs. nær sikkerhetsventiler, brannpumper eller utendørsområder under full nødfakkling osv. er det bare maksimumsgrensen på 130 db (C) som gjelder. Støynivået på mønstringssteder skal ikke overstige 90dB (A) og støynivået i radiorom, beredskapsrom og hovedkontrollrommet skal ikke overstige 60 db (A) under nødfakkling. Tilgang til kontrollrom, kontorer, laboratorier etc. fra støyende områder bør anlegges via korridorer og buffersoner der støynivået ikke overstiger stille rom-nivået med mer enn 5dB. Tilgang fra gangveier til permanent bemannede områder bør plasseres slik at man ikke behøver å passere soner med støynivå høyere enn 83dB (A). Ved prosjektering av lukkede områder, f.eks. når avgjørelser om akustisk behandling skal tas, skal kravene til PA-systemet og taleforståelighet tas med i betraktningen. Det skal tilstrebes korte etterklangstider. For verksteder, laboratorier,kontrollrom, radiorom, møterom, hvile / TV-rom, spiserom og kontorer skal oktavbånds-lydabsorpsjonskoeffisienten ikke være lavere enn 0.4 i frekvensområdet fra 250Hz til 2kHz. Skilleveggene mellom rommene skal konstrueres slik at det oppnås tilstrekkelig lydisolasjon. Minimum tillatt luftbåren lydisolasjons-indeks for horisontal, vertikal og diagonal lydtransmisjon mellom naborom er vist i tabell 2. NORSOK standard Side 14 av 31

17 Tabell 2. Minimum tillatte luftbåren lydisolasjonsindeks (Rw) mellom rom i boligkvarter (ISO 717/1). Det maksimalt ugunstigste avvik fra referansekurven bør ikke overstige 8 db. Støyende rom Arbeidsrom Stille rom Korridorer og trapper Støyende rom 40dB 1) 40dB 45dB 2) 35dB Arbeidsrom 40dB 40dB 35dB Stille rom 40dB 40dB Anmerkninger: 1. Gjelder ikke skillevegg mellom kjøkken og spiserom. 2. Felles skillevegg med klinikk / sykerom skal unngås. Eksempler på Støyende rom er treningsrom, TV-rom, kino, kjøkken, spiserom, garderober. Arbeidsrom er kontorer, møterom, radiorom og kontrollrom. Stille rom krever i høy grad fred og ro og inkluderer kabiner, klinikk / sykerom og pauserom (f.eks. lesesal) Vibrasjon Vedlegg E viser de maksimalt tillatte verdier som skal gjelde for kontinuerlig helkroppsvibrasjon forårsaket av maskiner og utstyr. Vibrasjonsgrensene er basert på grenseverdier gitt i ISO 2631/1 Evaluering av menneskelig eksponering for helkroppsvibrasjon - Del 1: generelle krav. Grenseverdiene er bygget på akseptabel vibrasjonsbelastning for mennesker og er basert på en 12 timers arbeidsdag. Grenseverdiene for vibrasjon er gitt grafisk som kombinerte nivåer for horisontale og vertikale bevegelser. Grenseverdiene dekker området 1-80Hz der de sterkeste kroppsresonanser oppstår. Grenseverdiene er ikke ment å kunne ekstrapoleres utenfor dette frekvensområdet. Grenseverdiene for vibrasjon er inndelt i kategorier som følger: Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Grenseverdier for boligkvarter Grenseverdier for kontrollrom, kontorer og laboratorier. Grenseverdier for alle generelle arbeidsområder. Grenseverdier for vibrasjon i nærheten av utstyr. Maksimumsgrenser (normalt ubemannede områder). Høyere nivåer enn grenseverdiene gitt i kategori 4 kan tillates for tidsrom kortere enn 12 timer. Kategori 1, 2 og 5 skal også gjelde for periodisk drift. Hånd- og armvibrasjoner skal møte kravene gitt i ISO (DIS) Belysning Vedlegg A viser grenseverdiene for lysstyrke i 1m høyde for ulike områdetyper. Jevnheten i lyset skal være like god eller bedre enn E min /E middel = 0.5. Ved lysstyrkeberegninger skal anvendes en vedlikeholdsfaktor som reflekterer omgivelsene og intervallet mellom vedlikeholdsoperasjonene. Det anbefales å benytte vedlikeholdsfaktor 0,8. NORSOK standard Side 15 av 31

18 Belysning må spesifiseres for alle arbeidssteder som benyttes minimum daglig eller som er kritisk ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt. Når belysning skal spesifiseres for en arbeidsoperasjon gjelder retningslinjene i Luxtabeller fra Norsk Forening For God Belysning. For å unngå skygger må man i lysplanleggingen ta hensyn til plassering av fastmonterte innretninger, reoler og mekanisk utstyr. Forskjellen i lysstyrke mellom nærliggende områder innendørs bør ikke overstige 5:1. I lukkede områder må aldri forskjellen være mer enn 40:1 i hele synsfeltet. Det må sørges for å unngå direkte skinnfra sol, kunstige lyskilder og reflekterende overflater. Skinn i dataskjermer fra reflekterende overflater, lamper og vinduer må unngås. Under utforming av belysningen, fastlegging av lysstyrke og lokalisering av lamper må man sikre at det blir enkelt å se hindringer, trinn i korridorer, trapper etc. Ulike nivåer på lysstyrke krever ulike farger på lyset for å få et behagelig lys. Varme farger bør benyttes i lugarer og rekreasjonsområder hvor lysnivået er under 500 lux. Høye fargetemperaturer, hvitt lys, bør benyttes i områder med høy lysstyrke. 6.7 Innendørs klima Permanent bemannede områder må være lukket og tilfredsstille klimakravene for slike områder. Det refereres i denne sammenheng til Vedlegg A, for Norge refereres det til Arbeidstilsynets veiledning, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, bestillingsnummer 444. Luftinntak må lokaliseres i friluft og i områder som ikke er utsatt for eksosutslipp. Det må være lett adgang for innvendig inspeksjon og rengjøring av kanaler. Skrivere, kopimaskiner etc. som vil bli benyttet av mer enn en person bør ikke plasseres i permanent bemannede rom dersom de ikke er plassert i spesiallagede kabinetter. Tilførselskanaler for friskluft i boligkvarter må rengjøres etter mekanisk ferdigstilling for å sikre max. 3% støvdekning. Material som inneholder syntetiske mineralfiber og som benyttes i boligkvarter eller permanent bemannede områder, må være fullstendig forseglet. Tepper må unngås i lugarer og spiserom. 6.8 Arbeidsoperasjoner utendørs Arbeidssteder i åpne eller halvåpne områder må identifiseres og behovet for tak eller annen skjerming for vind og vær må vurderes. Kjøleeffekten fra vinden bør for permanent og jevnlig benyttede arbeidsplasser ikke overstige 900kcal/m 2 (1044W/m 2 ), mer enn 5% av tiden. På installasjoner som er planlagt brukt i arktisk klima må utendørs arbeidsoperasjoner identifiseres og reduseres til et minimum. NORSOK standard Side 16 av 31

19 6.9 Stråling Det bør unngås å plassere høyspenningsutstyr (>690V) i nærheten av permanent bemannede områder og i nærheten av boligkvartermråder. Elektromagnetiske felt må være i overenstemmelse med grenseverdiene fastlagt i DIN VDE 0848, Part 4 - Safety at electro magnetic fields. For beskyttelse mot stråling fra radioaktive kilder refereres det til nasjonal lovgivning. Bruken av radioaktive kilder på en installasjon må minimaliseres. Det må utarbeides en egen liste over radioaktive kilder på installasjonen. Denne listen skal gi informasjon om lokalisering, type utstyr og radioaktiv kilde, strålingsnivå og krav til beskyttelse. Konstruksjonen må sikre at radioaktive kilder kan transporteres, håndteres, anvendes og lagres på en sikker måte. 7 VEILEDENDE REFERANSER CRIOP - A Scenario-method for Evaluation of Offshore control centres. SINTEF, Rapport Nr. A 89028, Trondheim, Norge. NORSOK standard Side 17 av 31

20 Vedlegg A VEDLEGG A OMRÅDEKRAV TIL ARBEIDSMILJØ (NORMGIVENDE) Tabell 3 Områdekrav for arbeidsmiljø Rombeskrivelse Bemanningsnivå 1) Gjennomsnittlig belysningsstyrke (lux) Temp. Min- Max o C Vibrasjonsgrense Totalt maks. støynivå db(a) Støy fra ventil asjon db(a) Eksterne tilkomstveier Trapper, rømningsveier, innendørs Lagerområde Mønstringsområde U 200 utendørs 2 75 Brannpumpeområde U Hovedprosess- og P 200 utendørs 3 85/90 3) hjelpeprosessområde VVS rom U Koblingstavle og P transformator rom Sentralkontrollrom B ) 45 Justerbar Hvilerom utenfor B ) 45 boligkvarter Batterirom U Hovedgeneratorrom U /90 3) 70 Nødgeneratorrom U Lokalt kontrollrom P Instr./El. verksted B ) 6) 50 Mekanisk verksted/ B ) 6) 50 sveising Lager - store deler B ) 60 Lager - små deler B ) 60 Laboratorium P/B Maleverksted P ) 55 Sandblåsingsrom P ) 6) 55 Verkstedkontor B Kranhus, borekabin B Justerbar Ubemannet maskinrom U Lokalt instrumentrom B Toalett i boligkvarter, P TV rom etc. Spiserom B NORSOK standard Side 18 av 31

21 Vedlegg A Rombeskrivelse Bemanningsnivå 1) Gjennomsnittlig belysningsstyrke (lux) Temp. Min- Max o C Vibrasjonsgrense Totalt maks. støynivå db(a) Støy fra ventil asjon db(a) Vaskerom -maskinområde B arbeidsomr.(bretterom) B Kjøkken B ) 55 Oppvaskrom B Gymnastikksal P Lugarer P/B ) ) 35 Sykestue/sykerom B ) 35 Kontor/møterom B ) 40 Radiorom B Toaletter/garderobe P /2 5) Boredekk B 350 utendørs 3 85 Tårnplattform B 200 utendørs 3 85 Røroppstillingsområde P 200 utendørs 3 85 Boreslam/brønnlogging P Vibrasjonssikt P 300 utendørs 3 85/90 3) Blandeområde for P 200 utendørs 3 85/90 3) boreslam Boreslamrom, P 300 utendørs 3 85/90 3) teststasjon Boreslamlaboratorie P Utblåsingssikring (BOP) og brønnhode område P 150 utendørs 3 85/90 3) Anmerkninger: 1. B = Permanent bemannet P = Periodisk bemannet U = Normalt ubemannet 2. Støygrensene refererer til bakgrunnsstøy inkludert ventilasjonssystem og eksterne støykilder, men ikke inkludert manuelt styrte arbeidsoperasjoner. For slike arbeidsoperasjoner gjelder grensen for eksponering innenfor en 12 timers arbeidsdag dB(A) er prioritert for å sikre at den enkelte ansattes maksimum eksponering for støy i løpet av en 12 timers arbeidsdag ikke overstiger 83dB(A). En maksimal områdegrense på 90dB(A) må håndheves i de tilfeller hvor et lavere nivå er umulig å oppnå. 4. Kontrollsystemet må tillate uavhengig nedkjøling av lugarer til 16 C. Dette skal ikke være et termodynamisk prosjekteringskrav. 5. Kategori 2 gjelder utenfor boligkvarteret. 6. For mobile offshore installasjoner er støykravet i drift 5dB(A) høyere enn det som er angitt i tabellen. NORSOK standard Side 19 av 31

22 Vedlegg B VEDLEGG B VERTIKALE OG HORISONTALE KLARINGER (NORMGIVENDE) Tabell 4 Vertikale og horisontale klaringer Område Vertikal Horisontal Kommentarer klaring/høyde klaring/bredde Arbeidsområde 2300mm Ned mot 2100mm akseptabelt i deler av arbeidsområdet Hovedgangvei 2100mm 1000mm Hovedadkomstvei 2100mm 900mm For permanent og periodevis bemannede arbeidsplasser Transportvei (for truck er) 3000mm 3000mm Minimum 300mm horisontal klaring for traller Mellomrom mellom rørbunn 150mm og gulv Arbeidsrom for stasjonært utstyr min. 900mm Ventiler, pumper, vifter, instrumenter etc. Mellomrom mellom utvendig 250mm 250mm Ekstra plass for bruk av diameter på flens og stasjonær hindring utstyr må vurderes Døråpning 2050mm 750mm Gelender og rekkverk 1000mm Målt fra trinn til rekkverk Senterhøyde for betjeningsorgan for stående arbeid max. 1800mm mm for betjeningsorgan i daglig bruk eller som er sikkerhetsmessig kritiske Fortrinnsvis festet til gulv uten mellomrom Mellomrom mellom faste min. 250mm kabinetter og gulv Elektriske kontakter og mm brytere over gulv Sentralstøvsuger (høyde over 1000mm Veggmontert uttak gulv) Toalettsete, høyde over gulv 450mm Toaletter må være festet til veggen Utslagsvask, høyde over gulv 600mm Toppen av bord mm Sittende arbeid. Lett justerbart for permanente og periodisk bemannede arbeidsplasser Arbeidsbenk mm Stående arbeid. Lett justerbart for permanente og periodisk bemannede arbeidsplasser NORSOK standard Side 20 av 31

23 Vedlegg C VEDLEGG C ERGONOMISKE KRAV RELATERT TIL INSTALLASJONENS ULIKE OMRÅDER (NORMGIVENDE) C1 BOLIGKVARTER Lugarer Køyesenger skal ikke benyttes. Senger må ha fundament direkte på gulv og det skal ikke være noe gap mellom fundamentet og veggen. Toppen av madrassen skal være mm over gulvet. En lett toppmadrass er å anbefale. Kjøkkenområdet - spiserom Kurvstativer må ikke overstige 1500mm. Det må være lett å justere høyden (minimum mm) på arbeidsbenker, oppvaskkummer, komfyrer og stekepanner, og disse bør være festet til veggen for å lette renholdet. Vaskerom Døren til vaskerommet må ha en åpning på minimum 900mm. Det må være et oppbevaringsrom for traller. Helautomatiske vaskemaskiner med åpning i fronten anbefales. Det må istalleres automatisk doseringsanlegg for vaskepulver og skyllemiddel. Nederste kant av døren på vaskemaskinen må være mm over gulvet. Kontorer Kontorer må være minimum 6m 2. Korridorer Bredden på korridorer bør fastlegges ut fra forventet intensitet på personelltrafikken. Bredden må ikke være mindre enn 1000mm. En minimumsbredde på 1200mm er å anbefale. C2 BORERIGG Det skal være anti-skli gulv i arbeids- og transportområder. Det må være nok lagerplass i nærheten av arbeidsområdet for midlertidig hjelpeutstyr. Lagerrommet for tungt utstyr må ha en lokalisering som forenkler transport/løfting på/fra boreriggens gulv. Unødvendig trafikk på boreriggens gulv skal unngås. Det skal legges til rette for håndtering av tunge instrumenter for brønnlogging. Den som borer må fra normal arbeidsstilling ha ubegrenset utsyn over risikosonen for det utstyret han kontrollerer. Vinduer med utsyn mot rotor, toppdriver og fingerbrett må ha et effektivt rensesystem som sikrer tilfredsstillende utsyn i alle situasjoner. Det må være mulig å operere rensesystemet på en enkel og sikker måte. For derrikmannens kabin gjelder tilsvarende relevante krav som til kranførerkabin, se klausul C3, punkt 1 til 5. Blandingen av boreslam bør foregå automatisk. Blandeoperasjoner som krever manuell løfting/bæring bør unngås. Rommet med kjemikalier og blanderommet for boreslam bør plasseres på samme dekk og i umiddelbar nærhet av hverandre. Det må være mulig å plassere paller med sekker på løftebordet, nær kuttemaskin for sekker, ved hjelp av en tralle eller palleheis. Det må etableres et separat laboratorie for boreslam med egne kontorfasiliteter. NORSOK standard Side 21 av 31

24 Vedlegg C C3 KRANFØRERKABIN Kranførerkabinen skal utformes slik at kranføreren har fritt utsyn over alle lasteposisjoner. Kranførerens stol må plasseres på skinner for å sikre justering både forover og bakover. Det skal være enkelt å gå inn og ut av stolen. Kranførerstolen skal tilfredsstille de generelle krav til stoler, ha gode individuelle justeringsmuligheter og må være utformet for å gi god hvilekomfort. Armlenene skal kunne tilpasses kranføreren og styrespakene. Styrespakene på kranførerstolen må følge stolens bevegelser. Andre styreenheter må plasseres innenfor det anbefalte arbeidsområdet. Forholdene skal legges til rette for sikker rengjøring av vinduene både utvendig og innvendig, samt rengjøring og bytting av vindusviskere. Det må være mulig å benytte telefon og annet kommunikasjonsutstyr i høyttalende modus. Det må være en egen stol eller et sete for instruktøren. NORSOK standard Side 22 av 31

25 Vedlegg D VEDLEGG D TYPISKE FARLIGE STOFFER (NORMGIVENDE) D1 Tabell 5 FORBUDTE FARLIGE STOFFER Forbudte farlige stoffer Forbindelse Formel CAS nr. Referanser 2-naftylamin og deres salter SAM 4-aminobifenyl og deres salter SAM Benzidin og deres salter SAM 4-nitrodifenyl SAM Asbest Forskrifter vedrørende asbest Kadmium-forbindelser ParCom I Carbontetrachloride CCl Montr.prot, Tx,K3 CFC Montr.prot, SFT Halon Montr.prot, SFT Kvikksølvforbindelser ParCom I PCB ParCom I, SFT Atapulgitt SAM Zeolitt SAM 1,1,1-Trikloretan Montr.prot, SFT NORSOK standard Side 23 av 31

26 Vedlegg D D2 Tabell 6 FARLIGE STOFFER SOM BØR UNNGÅS Farlige stoffer som bør unngås Forbindelse Formel CAS nr. Referanser Arsenikkforbindelser Par-com - II Benzen C 6 H K2 Asfalt K3 Kloroform CHCl T,K3 Kromater (VI) K3,A,R Etyleneglykol monoetyl eter R (2-Etoxyetanol) Etyleneglycol monoetyl eter acetat R (2-Etoxyetylacetat) Etyleneglycol monometyl eter ( 2- Metoxyetanol) R Etyleneglycol monometylether acetat R ( 2-Metoxyetylacetat) Formaldehyd HCHO A,K3,T n-heksan C 6 H R Isocyanater SAM, A Blyforbindelser Par-com II, SAM Metandiklorid CH 2 Cl K3 Nikkelforbindelser A Trikloretylen K3 NORSOK standard Side 24 av 31

27 Vedlegg D D3 REFERANSER ParCom Paris Commission, Retningslinjer angående harmonisering av prosedyrer for godkjennelse, evaluering og testing av offshore kjemikaler og boreslam. Vedlegg F del 1 ParCom II Montr.prot SFT SAM K,A,R,Tx,T Vedlegg F del II Montreal Protokoll angående materialer som reduserer osonlaget. Med tillegg fra Forskrift fra Statens Forurensningstilsyn i Norge (SFT). Oljedirektoratets forskrifter relatert til systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumvirksomheten. Kreftfremkallende (K), Allergifremkallende (A), Reproduksjonsskadelig (R), Svært giftig (Tx) eller Giftig (T) iht forskrifter angående merking, salg etc. av kjemiske materialer og produkter som kan forårsake helseskade. NORSOK standard Side 25 av 31

28 Vedlegg E VEDLEGG E GRENSEVERDIER FOR VIBRASJON (NORMGIVENDE) E1 GRENSEVERDIER FOR VERTIKAL VIBRASJON NORSOK standard Side 26 av 31

29 Vedlegg E E2 GRENSEVERDIER FOR HORISONTAL VIBRASJON NORSOK standard Side 27 av 31

30 Vedlegg F VEDLEGG F OMRÅDESKJEMA FOR ARBEIDSMILJØ (NORMGIVENDE) Tabell 7 Områdeskjema for arbeidsmiljø OMRÅDESKJEMA FOR ARBEIDSMILJØ Dok.nr. Rev. Dato Side Installasjon: Rom/område navn: Modul/nivå: Område nr: OMRÅDEGRENSER ARBEIDSMILJØ Bemanning: 1) Faktor Grense/nivå 2) Foreløbig beregning 3) Støy: Totalt Ventilasjon Vibrasjon Lysstyrke Klima: Temperatur: Luftutskifting pr. time: Type av farlige stoffer 7) : GENERELT Beregning ved frigivelse av byggeunderlag 3) Målte Status 5) / verdier 4) Noter 6) Faktor Planløsning Evaluering/ Beskrivelse (farer/avvik) Beslutning Status 5) / analyser 8) Noter 6) Ergonomi Tekniske innretninger Kjemisk stoffer Utendørs arbeidsoperasjon Stråling Noter 6) : UTARBEIDET AV 9) : KONTROLLERT AV 9) : GODKJENT AV 9) : NORSOK standard Side 28 av 31