Grunnlagspolitikk for skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnlagspolitikk for skole"

Transkript

1 Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Pål Thygesen, generalsekretær 25. oktober 2012 LS Grunnlagspolitikk for skole Bakgrunn Landsstyret har i 2012 forsøkt å behandle politiske saker som er relevante for arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne. Når denne saken behandles foreligger et utkast til program, men det er fremdeles mulig å komme med innspill. Derfor har Arbeidsutvalget tatt initiativ til å behandle politiske saker også på dette landsstyremøtet. Etter uformelle innspill fra medlemmer av landsstyret, og etter samtaler i arbeidsutvalget ble det plukket ut et par emner som kunne bli behandlet på LS03. Denne lista ble sendt ut til landsstyret og en del fylker gav respons. Etter denne prosessen har arbeidsutvalget valgt å melde opp grunnlagspolitikk for skole som sak på LS03. Denne saken har ikke en konkret problemstilling, og knytter seg ikke til noe enkeltspørsmål. Fordi vi skal ta stilling til et politikkfelt som helhet, blir dette saksfremlegget annerledes enn de andre politiske sakene som landsstyret har behandlet. Drøfting Å meisle ut helhetlig skolepolitikk for Grønn Ungdom er ikke noe arbeidsutvalget og landsstyret kan gjøre på et par timer. Problemstillingene er mange og uoversiktlige. Endringer på et felt kan få konsekvenser på et annet.

2 I dette saksfremlegget er det derfor forsøkt å ta stilling til mer grunnleggende spørsmålene slik at vi har en basis for fremtidige diskusjoner. Det er to mulige utgangspunkt for utvikling av politikk på feltet: * å starte på bar bakke og tegne opp den ideelle grønne skolen, eller * å ta utgangspunkt i den eksisterende skolen og foreslå endringer i den. Arbeidsutvalget er opptatt av å komme med realistiske forslag som kan være nyttige og la seg gjennomføre i dag og har derfor tatt utgangspunkt i skolen slik den er i dag. Også for vår deltagelse i den skolepolitiske debatten er dette en fordel. Siden 2007 har Regjeringen proklamert reformpause 1. I stedet for å gjøre raske gjennomgripende endringer er den nye trenden å endre bit for bit i stedet. Denne strategien har blitt tatt godt i mot av lærerorganisasjonene og de fleste andre som jobber med skole. Fordelen med denne strategien er at de grepene som blir tatt kan følges opp og kontrolleres sånn at vi vet hva vi gjør. Arbeidsutvalget er enige i at dette er riktig strategi etter en periode med mange reformer med uklar gevinst. Vi utelukker ikke behovet for gjennomgripende reformer i fremtiden, men mener det må bli på lengere sikt. Målet med forslagene i dette saksfremlegget er dermed ikke å totalt endre alt vi ikke liker i skolen, men å komme med tiltak som adresserer saker vi ønsker å prioritere. Utgangspunktet for dette saksfremlegget blir etter dette å identifisere hva som er målene våre for skolen, hvilke styrker og svakheter skolesystemet har, og å komme med konkrete forslag til disse. Det er mange saker som ikke er berørt i dette saksfremlegget, som lekser, sidemål og vurdering med videre. Grunnen til det er at disse spørsmålene ikke regnes som grunnleggende. De er veldig viktige, og har mye å si for kvaliteten i skolen, men før vi kan diskutere disse problemstillingene må vi være enige om det grunnleggende. Den politikken vi vedtar denne gang vil derfor være et fint utgangspunkt for å behandle enkeltsaker i fremtiden. Drøfting Behovet for skole I oppveksten overføres kunnskap, innsikt, kultur og skikker fra voksensamfunnet til barn og ungdom. Denne prosessen kalles dannelse og omfatter så vel oppdragelse fra foreldrenes side som det som møter et ungt menneske i skolen. Foreldre har rett til å velge hvordan de vil oppdra sitt barn, men med denne retten følger et ansvar for å gi barna en trygg oppvekst som lar barnet bli trygg på seg selv og omgivelsene. Skolens rolle i dette er å sikre det som skal være felles for alle uavhengig av bakgrunn. Det dreier seg om ferdigheter som lesing og skriving, men også evner som kritisk tenkning og sosialt samspill med andre. En del ting utvikles både i skolen og i hjemmet. Det er sosiale evner, personlighet og drømmer for å nevne noe. Barns konkrete rettigheter overfor både foresatte og myndigheter følger av Barnekonvensjonen. 1 taler- og- artikler/baard_vegar_solhjell/2007/reformpause- i- skulen.html?id=

3 Samfunnets behov for skole Sentrale mål i skolesystemet er knyttet til hvilket behov for arbeidskraft samfunnet regner med å ha i fremtiden. Vi leser i avisene at for få velger realfag, og det er begrunnet med hvor mange realister myndighetene tror at Norge trenger i fremtiden. Liknende utfordringer finnes for lærere og ansatte i helsevesenet. Myndighetene bruker ofte virkemidler for å få unge til å velge de yrkesveiene samfunnet har behov for at de velger. Enkelte lærerutdanninger gir i dag mindre studielån enn andre studier, og reklamekampanjer er også myntet på å motivere unge til å bli lærere. Uten arbeidskraft er det umulig å få gjort noe i samfunnet, og mange viktige funksjoner krever høy kompetanse. Derfor er det naturlig at samfunnet motiverer unge til å velge enkelte yrkesveger. På den andre siden kan den enkeltes ønsker og forutsetninger komme i skyggen dersom presset blir for stort. Galt studievalg kan få en person inn på en yrkesveg hvor hen ikke trives. I de senere år har vi sett eksempler på både god og dårlig funksjon av rekrutteringskampanjene for lærerutdanningene; søkertallet har gått til himmels, men mange av søkerne har vist seg å ikke være kvalifisert til å komme inn på utdanningen. Samfunnet har også en interesse i at skolesystemet skaper felles kulturelle referanserammer for befolkningen. I skolen møtes unge med ulik kulturell og sosial bakgrunn. Dette er med på å gi oss en felles identitet hvor vi har innsikt i hvordan andre mennesker lever livene sine. Dette reduserer potensielle spenninger i samfunnet og øker tillitten. Samfunnet har også en interesse i alle verdiene som læres bort i skolen. Når elevene lærer om demokrati i skolen blir de bedre i stand til å utøve demokrati selv, og på denne måten opprettholdes styreformen. Samme funksjon har verdier om andre menneskerettigheter. Enkeltmenneskets behov for skole Det første behovet enkeltindividet har fra skolen er behovet for å lære det som trengs for å få en jobb og ta vare på seg selv i samfunnet. Det innebærer å lære de evner som trengs for å få en jobb, for å kunne kommunisere med andre og å forstå dynamikken i samfunnet. I dagens Norge melder det seg også behov for å få tilgang til forskjellige yrkesveier, men også kunnskap for kunnskapens egen skyld. Behovet for selvutvikling og selvrealisering søkes oppnådd i skolen. Det er viktig for enkeltindividet at skolen er tilgjengelig slik at det ikke koster mer penger enn at alle kan betale for å delta, og at rammene for skolen er stabile og forutsigbare. (Det er ikke innoldet i undervisningen det sikter til. Det som må være forutsigbart er at skolen må være der hver dag, at læreren er der og at skolestrukturen ikke endres hver uke.) Enkeltindividet har også behov i skolen. Man blir skoleelev i veldig ung alder og er igjennom hele skolegangen sårbar. De eneste som former barn og unge like mye som skolen er deres foreldre. Det handler om utvikling av identitet og selvfølelse (superego) og mulighetene man har resten av livet. Konkret handler dette om et skolemiljø som er godt både for kropp og sinn. Fravær av mobbing og godt fysisk skolemiljø er forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg av noe av det skolen kan tilby. 3

4 Individet har behov for at det er en fornuftig grensegang mellom de verdiene (og dannelsen) skolesystemet utsetter hen for. Grensen mellom sunn oppdragelse og hjernevask må ikke tråkkes over. De ansvarlige voksne og de opprørske unge kan ofte komme i konflikt over dette. Slik generasjonskonflikter er et tegn på at ungdom tør sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Det er viktig at skolen både klarer ta til seg innspill og tillater nye tanker å utvikle seg. Oppsummering Skolen har en samfunnsbevarende rolle som sikrer videreføring av norske verdier. Så lenge Norge er et demokrati og grensen mellom individ og samfunn gir individet rett til frie valg, mener arbeidsutvalget dette er et gode. Vi mener også at generasjonskonflikter er sunt og med på å utvikle evne til kritisk tenkning som er en avgjørende del av oppdragelsen. Både samfunnet som helhet og enkeltindividet har behov for skolen. Samfunnets behov for bestemte typer arbeidskraft og individets behov for å velge utdanning fritt kan være motsetninger, men er til syvende og sist gjensidig avhengig av hverandre. Balansegangen bør gå der hvor samfunnet får dekket nødvendige behov og elevene blir rustet til å møte samfunnet. Skolen må motivere kunnskapssøken og være et trygt sted å være. Skolens tilstand. Styrker og svakheter Spørsmålet om skolens tilstand, kan formuleres til å handle om i hvilken grad skolen klarer å møte behovene beskrevet ovenfor. Det er en krevende øvelse. Omfanget av dokumentasjon og analyser er enorm. Det er også uenighet om hva vi kan lære av hver enkelt kunnskapskilde. Vurderingen av skolens tilstand blir derfor lett skjønnspreget. Her er det like vel forsøkt å forholde seg til sikre kunnskapskilder. Landsstyret har interesse i alternative fremstillinger som kan legge grunnlag for forskjellige syn. Dette er forsøkt ivaretatt ved å drøfte forskjellige syn der det er relevant. Styrkene I den norske skolen møtes unge med forskjellig bakgrunn og lærer hverandre å kjenne. Opplæringen er gratis og foreldre har ikke lov til å holde sine barn borte fra skolen uten grunn. Verdier om demokrati og menneskerettigheter står sterkt, og på ICCS 2 - undersøkelsen om demokratisk beredskap 34 scorer norske elever i verdensklasse. På den andre siden kan man si at dette går på bekostning av friheten til å velge utdanning. Om skolesystemet fikk et større innslag av private skoler kunne skolene 2 studier- /ICCS- - - International- Civic- and- Citizenship- Education- Study/ Demokratisk-beredskap-pa-ungdomstrinnet/ 4 Demokratisk beredskap er i Ungdommens maktutredning definert som «evne og vilje til engasjement og handling», som «bygger på et omfattende sett av kunnskaper, ferdigheter og oppfatninger og på en orientering mot bestemte «verdier og holdninger». 4

5 skapt seg sine nisjer for elever med forskjellige ønsker. Det kunne styrket tilpasset opplæring (TPO), men redusert mangfoldet på hver enkelt skole. Elever trives i skolen. I følge Elevundersøkelsen er indeksen for sosial trivsel 4,4 av 5 på 7. trinn, 4,26 for 10. trinn og 4,32 på VG1. På syvende trinn har trivselen vært svakt økende de siste årene. På de 10. trinn og på VG1 er tallene stabile. Elevenes faglige prestasjoner blir bedre. PISA viste fremgang i matte, lesing og naturfag sammenlignet med Dybdeundersøkelsene TIMSS og PIRLS er gjennomført etter dette og resultatene legges frem i desember TALIS 2008 viste at vi har erfarne lærer som har tro på egen undervisning og har gode relasjoner til elevene og kollegaene. Merk like vel at undersøkelsen viser at uro i klasserommene er et problem. Resultatene fra TALIS 2013 vil bli lagt frem i Verdien av disse undersøkelsene er begrenset. I offentlig debatt er de ofte lagt til grunn som helhetlige bedømmelser av skolen. Det er galt. Undersøkelsene forholder seg ikke til elevenes pensum, og tester ganske snever kunnskap. Vi vet heller ikke om fremgang i et fag kommer på bekostning av andre fag som ikke måles. Vi må alikevell erkjenne at det undersøkelsene faktisk måler er viktig kunnskap som sier noe om elevens kompetanse på sentrale områder. Svakhetene Samtidig som at pilene peker i riktig retning kan det påpekes at Norge fremdeles ligger lavere enn det ambisjonene våre burde tilsi. Selv om det som testes ikke gir et helhetlig bilde av kvaliteten i skolen, så er de delene som kartlegges så viktige for Norges fremtid som kunnskapsnasjon at det bør satses mye mer på basisferdigheter. Frafallet er veldig høyt. Kun 57 % av elevene fullfører videregående skole 7. Hvem som dropper ut kan spores tilbake til karakterersnittet på ungdomsskolen. 89 % av elevene med under 2 i snitt droppet ut av videregående, og blant de som hadde mellom 2 og 3 i snitt droppet 69 % ut. Frafallet fordeler seg skjevt mellom utdanningsprogrammene. Mens 90 % av elevene på Musikk, dans og drama gjennomfører, og 82 % av elevene på Idrett, Medier og kommunikasjon og studiespesialiserende gjennomfører, synker tallet jevnt for yrkesfagene. Trearbeidsfaglinja er kommer dårligst ut. Der fullfører 34 %. 8 Men hvor skjer frafallet? På studiespesialiserende linjer begynner 88 % av alle som startet i VG1 også i VG2. 94 % av disse begynner også i VG3. Tallene er jevne eller stigende. På yrkesfaglige linjer begynner 79 % av alle som startet i VG1 også i VG2. Kun 5 av_indekser.pdf?epslanguage=no 6 studier- /PISA Bedre- resultater- for- norske- elever- / 7 OECD: Education at a glance 2012 s Alle tall er hentet St. meld. 44 (08/09) Utdanningslinja kap 2.1, nr /2/1.html?id=

6 67 % av disse gikk ut i lære, påbygg eller annen utdanning. 9 (30 % begynte i lære, ca. 20 % begynte på påbygg og resten skiftet til andre linjer eller tok samme år om igjen.) For å understreke hvor alvorlige disse tallene er, vises det til at det at andelen jobber som blir utført av ufaglærte i 2025 er beregnet til kun 3,5 % 10. Innvandrerbarn rammes særlig. Kun 52 % fullfører, (mot 68 % for alle). Etterkommere av innvandrere er likevel kun ett prosentpoeng bak alle de andre. For innvandrerbarn er språk en viktig årsak til problemer i skolen. Barnehagen er viktig for språkopplæringen og sånn sett av betydning for frafallet. Mens 76 % av majoritets- barna er i barnehage mellom ett og fem år, er tallet for innvandrere kun 53 %. De to første årene kan foreldrene velge å heller bruke ordningen med kontantstøtte. Ved overgangen til det tredje leveåret dobles antallet minoritetsbarn som går i barnehage. 11 Dette viser at kontantstøtteordningen slik den fungerer i dag fører til at minoritetsbarn går mindre i barnehage enn de ellers ville gjort. Skolen er ikke sosialt utjevnende. Hvis foreldrene dine kun har grunnskoleutdanning, er det 45 % sjanse for at du fullfører videregående. Om foreldrene dine har fem års høyere utdanning er det 88 % sjans for at du fullfører. Blant de som har fullført videregående er 8,2 % av mennene og 7,1 % av kvinnene utenfor jobb eller utdanning. Det vil si at de er arbeidsledige eller uføre. Blant de som ikke fullfører videregående er tallene 23,9 % og 27,7 %. Samlet betyr dette at dersom foreldrene dine har lite utdanning, øker sannsynligheten for at du blir stående utenfor arbeidslivet. Det er selvfølgelig ikke bare familiebakgrunnen som avgjør og du gjør det godt på skolen eller ikke. I studier er det sett på mange faktorer og det er konkludert med at 15 % av forskjellen mellom elevers prestasjoner i matte kan spores tilbake til familiebakgrunn 12. Dette tallet varierer fra land til land. Mens sammenhengen på Island er nede i 6,7 %, er den i Tyskland på hele 21 %. Dette viser at det er mulig å bryte sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barnas prestasjoner, men at norsk skole ikke får det til. Vi styrer mot lærerkrise. Mange av lærerne i Norge nærmer seg pensjonsalder. Samtidig øker folketallet (og dermed antallet elever) og det er et mål at det skal bli flere lærere per elev. Mangelen på allmennlærere vil være størst. Om det utdannes like mange lærere som nå fremover, vil Norge mangle årsverk allmennlærere i 2020 og 22 9 Utdanningsspeilet 2012 s Kilde: SSB i St. meld 44 (08/09) nr /2.html?id= Kilde: SSB i St. meld 16 (06/07) og ingen sto igjen kap /4.html?id= Haahr 2005 i St. meld 16 (06/07) /5.html?id=

7 700 i I 2011 ble det utført allmennlærerårsverk i skolen lærere jobbet ikke i skolen. Lærerne presses av tidstyver. Av den tiden lærerne ikke underviser, bruker de 23 % på møter og planlegging for skolen som helhet. De bruker 27 % av tiden på å forberede undervisningen. Når de samme lærerne blir spurt om hvor mye tid de ideelt skulle brukt på de forskjellige oppgavene, svarer de at de ville brukt 12 % av tiden på planlegging for skolen som helhet for 40 % på å planlegge undervisning. Lærere bruker dobbelt så mye tid på dokumentasjon som det de ønsker, men bare halvparten så mye tid på faglig oppdatering 14. Arbeidsutvalget vil også legge til at lærere må ha tid til å kunne være blant elevne i friminuttene og pausene. Dette viser at det er stor forskjell mellom hvor mye tid lærerne bruker på ting de mener det er riktig å bruke tid på og hva de faktisk bruker tid på. Om vi legger til grunn at lærere er flinke nok til å kunne vurdere hvordan de bruker tiden sin best, er det åpenbart at vi kaster bort mye av lærernes tid på unødvendig arbeid. Handlingspunkter. Tiltak på viktige felt. Generelt. Forholdet mellom private og offentlige skoler Mange ser for seg at spørsmålet om private og offentlige skoler er et grunnleggende spørsmål som hører hjemme i denne behandlingen. Arbeidsutvalget mener derimot at organiseringen av skolen kun er et middel for å nå andre mål, og ikke et mål i seg selv. Derfor må vi bli enige om hvilke mål vi har for skolen før det blir relevant å ta stilling til om vi for eksempel skal åpne for at flere private aktører kan drive skole. Arbeidsutvalget foreslår derfor at Grønn Ungdom inntil videre støtter programkomiteens forslag om å videreføre ideene om at * de fleste skolene skal være offentlige * de eneste private skolene som skal tillates er de med et religiøst eller pedagogisk alternativ * det skal være forbudt å ta ut profitt fra private skoler. Sosial reproduksjon og frafall Som vist ovenfor er det vist at 15 % av prestasjonene til elever i matte kunne spores tilbake til familiebakgrunn. Vi har også sett at det er sammenheng mellom prestasjoner på ungdomsskolen og frafall i videregående. Barn av innvandrere går mindre i barnehage og dropper oftere ut. Samtidig viser forskning at det ikke behøver å være slik, det er mulig å bryte forskjellen. Når man vurderer tiltak for å løfte de som presterer dårligst i skolen kan det fort gå på bekostning av elever med høy måloppnåelse som ønsker å strekke seg lengere. Derfor må poenget med tilpasset opplæring (TPO) understrekes. I stortingsmeldingen og ingen sto igjen beskrives TPO som slik: 13 Kilde: SSB, Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere fram mot 2035, 14 SØF- rapport nr. 4/09 Tidsbruk og organisering i skolen: sluttrapport, s. 47 7

8 Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. Ressursbruken er derimot et annet spørsmål. Arbeidsutvalget mener at det viktigste er at alle elevene i løpet av et skoleår minimum lærer det læreplanen legger opp til. Det er nødvendig for at elevene skal klare å henge med videre og er viktig for å redusere frafall. Dette taler for at det må brukes mest ressurser på de elevene som ligger bak læringsmålene. Samtidig er det ikke like ressurskrevende å hjelpe de som allerede ligger godt an. Disse mestrer gjerne godt å jobbe selvstendig og kan få nye utfordrende oppgaver uten at det koster læreren mye tid. Det at en elev mestrer godt er også et argument for å stimulere til selvstendig arbeid. Tiltak som gir lærerne mer tid til å planlegge og gjennomføre undervisning vil bidra til å gjøre skolen sosialt utjevnende så lenge det fokuseres på TPO. En annen årsak til frafall er språkproblemer. En forutsetning for å lykkes i skolen er at du forstår språket undervisningen foregår på. Ideelt lærer alle norsk i barnehagen, og det er viktig at det blir flere pedagoger der. Det bør også stimuleres til at flere som ikke snakker norsk hjemme går i barnehage. Når alderen for skolestart ble senket fra 7 til 6 år i 1997 var en del av begrunnelsen at minoritetsbarn skulle lære norsk raskere 15. Det ble lagt til grunn at pedagogikken fra barnehagen og småskolen måtte finne sammen, og at det nye året skulle bli annerledes med mer fokus på lek. Dette perspektivet er delvis forlatt i de senere skolereformene og bør styrkes i fremtiden for å motvirke frafall senere og å gi innvandrerbarn bedre forutsetninger for å klare seg i norsk skole. Økt fokus på TPO igjennom hele opplæringen og særskilt fokus på språk tidlig i opplæringen foreslås som tiltak for å løfte de gruppene som i dag har størst sannsynlighet for å droppe ut. Som et tilleggsmoment vil vi nevne at elevene bør få være med og planlegge, gjennomføre og evaluere opplæringen i større grad. Det gir elevene mer eierskap til læringsprsessen og øker læringsutbyttet. 16 En annen kilde til frafall kan lese ut av hvor i skolesystemet frafallet skjer. Det er mest frafall på yrkesfaglig utdanningsprogram. Frafallet skjer både ved overgangen til VG2 og ved overgangen til lære. Tiltak for å redusere frafall her vil derfor handle om å sikre elevene læreplass og å gi elevene bedre forutsetninger til å velge riktig linje. Styrket rådgivningstjeneste og mulighet for å prøve ut forskjellige jobber i løpet av ungdomsskolen foreslås for å redusere frafall som følger av feilvalg. Rådgiverne må ha mer tid til hver elev, og de må ha oppdatert relevant kunnskap. For å gi elevene et realistisk bilde av yrkeshverdagen bør det også være mulig å prøve ut flere forskjellige 15 NOU 2003:16 kap og St.meld. nr. 40 ( ) vi smaa, en Alen lange s National Research Council 2003, Gibbs og Poskitt 2010, Dale 2010 i St. meld (10/11) Motivasjon Mestring Muligheter kap st /3/2.html?id=

9 yrker underveis. Dette gir ikke bare elevene erfaringer til å kunne velge egen yrkesvei, det gir også innsikt i hvordan forskjellige arbeidshverdager ser ut. Det er uansett nyttig erfaring å ha. Når en elev får studieplass på et utdanningsprogram som fører til generell studiekompetanse har eleven lovfestet rett til å få gå på skolen alle tre årene såfremt alle fagene bestås. Elever som velger yrkesfag har derimot ikke denne retten. Det er urettferdig, og det er den største enkeltårsaken til frafall. Det foreslås tiltak for å øke antallet læreplasser, og det foreslås å lovfeste retten til læreplass. Lovfesting innebærer at det blir det offentliges ansvar å skaffe læreplass til elever som ikke finner læreplass selv, og at det offentlige kommer i erstatningsansvar overfor eleven dersom dette ikke lykkes. Det er viktig å påpeke at lovfesting av retten til læreplass i seg selv ikke skaper flere læreplasser. Selv om kampen om de mest attraktive læreplassene fremdeles vil motivere elevene til å finne sin egen læreplass, kan rettigheten bli en sovepute. Vi har valgt å ikke ta stilling til om skolen bør bruke lekser i undervisningen. Det er et stort spørsmål som bør behandles som egen sak. Læreren Som vist ovenfor går Norge inn i en tid med lærerkrise. Det skyldes at det i en kort tidsperiode ble utdannet veldig mange lærere. Disse går snart av med pensjon. For å møte lærermangelen må det settes inn mange tiltak. Lærere som ønsker å jobbe et par år ekstra må få lov til det. Oppgaver som i dag gjøres av lærere, men som man ikke må være lærer for å kunne klare (administrasjon) må gjøres av andre. Mange mennesker med lærerutdanning jobber ikke i skolen. Disse må lokkes tilbake. Læreren er nøkkelen til kvalitet i utdanningen. Alle andre tiltak vil virke dårlig dersom det ikke er nok lærerressurser. For arbeidsutvalget er det derfor veldig viktig med offensive tiltak som både sikrer at det blir utdannet nok lærere, og at lærere får tilstrekkelig frihet i utøvelsen av jobben. Igjennom satsningen Gnist har Regjeringen klart å øke antallet søkere til lærerutdanningen. Det har ført til at den forventede lærermangelen er justert fra til lærere. Metoden har vært reklamekampanjer og fremsnakking av lærere. Arbeidsutvalget er enige i at lærerens status må heves for å rekruttere nok lærere. Vi er derimot skeptiske til om holdningskampanjer er tilstrekkelig. Blant de nye søkerne til lærerutdanningene er det mange som viser seg å ikke være kvalifisert. I 2011 klarte kun 7 av 20 lærerutdanninger å fylle opp studieplassene sine. Det holder ikke å bare rekruttere nok studenter til utdanningene. De som rekrutteres må være blant de flinkeste, og de må motiveres til å faktisk jobbe i skolen etter endte studier. Derfor foreslår vi å utvide lærerutdanningen til fem år, og å øke lønnen drastisk. Læreren har en av de viktigste rollene i samfunnet, og det er på tide at det gjenspeiles i lønna. Arbeidsutvalget mener dette kan bli et viktig tiltak for å profilere Miljøpartiet De Grønne som et parti som prioriterer de som gjør den viktigste jobben. 9

10 Lærene rammes av mange tidstyver som drar fokus bort fra det læreren bør bruke tiden sin på. Skoleadministrative møter tar mye tid. Unødvendig byråkrati må reduseres og overføres til andre. Nasjonale prøver eksisterer for å kartlegge elevenes kompetanse og deretter kunne brukes til å tilpasse opplæringen bedre. I tillegg brukes resultatene av nasjonale myndigheter til å gjøre endringer i læreplanene og planlegge undervisningen. Selv om prøvene kartlegger begrenset kompetanse, brukes de til å si hvilke skoler som er bedre enn andre. Arbeidsutvalget viser til at alle elever har lik rett til å gå på skole, og at stempling av enkeltskoler er meningsløst. Skolemiljø Ungdom tilbringer store deler av sin oppvekst på skolen. På barneskolen og ungdomsskolen er det skoleplikt 17, og veien til en meningsfull jobb vil for de fleste går igjennom videregående opplæring. Gode lærere og fokus på TPO vil derimot ikke hjelpe stort om skolemiljøet er dårlig. Dårlig fysisk skolemiljø kan føre til skader som først viser seg over tid, som ryggproblemer. Andre skader viser seg raskere, som astma. Dårlig luft, gal temperatur og lignende ødelegger også undervisningen der og da. Elever har rett til sunt fysisk skolemiljø 18, men arbeidet følges dårlig opp i dag og skoleeierne (kommunene og fylkeskommunene) har ikke økonomi til å pusse opp skoler som trenger det. Arbeidsutvalget mener det ikke kan være lavere standarder på skoler enn på arbeidsplasser, og foreslår tiltak for opprusting av skolebygg. Det er et paradoks at de mest påkostede byggene i Norge er hovedkvarterene til landets konsulentselskaper, og ikke skoler. Dårlig psykososialt arbeidsmiljø fører til skader som viser seg først etter en tid, men ødelegger også den umiddelbare undervisningssituasjonen. Mobbing er nedverdigende og sterkt skadelig for de som rammes. Også den som mobber trenger oppfølging, de fleste mobbere mobber fordi de selv sliter med noe. Årsakene til at noe blir mobbere er mange. Når samfunnet pålegger ungdom å gå på skolen, følger det etter arbeidsutvalgets mening en moralsk plikt til å sørge for godt skolemiljø. Elever har i dag rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø 19, men elevene står i praksis uten mulighet til å kreve at skolen tar affære når det trengs. Det er mange eksempler på skoler som har vært uvillige til å iverksette tiltak ved grove tilfeller av mobbing. Mobbetallene i Elevundersøkelsen er også stabile. Det viser at skolen i dag ikke klarer å ta tak i problemet. Arbeidsutvalget mener mobbing er så alvorlig at det krever særskilte tiltak og kontroll for å sørge for at problematikken ikke fortsetter å bli nedprioritert. Retten til godt skolemiljø er lovfestet, men rettsmidlene muligheten til å kreve retten oppfylt - mangler. Dette vises klarest ved at straffebestemmelsen i elevens arbeidsmiljølov aldri har blitt brukt. Denne bestemmelsen kan brukes til å bøtelegge skoler som ikke iverksetter nødvendige tiltak for å stanse mobbing, og til å direkte straffeforfølge 17 Jmf. opplæringsloven Jmf. opplæringsloven 9a Jmf. opplæringslova 9a- 3 10

11 enkeltansatte ved en skole dersom vedkomne på grovt vis enten har bidratt til eller unnlatt å gripe inn overfor mobbing. Rettsmidlene eleven har tilgang til må styrkes. Arbeidsutvalget mener videre at ressurssterke foreldre ikke skal være en forutsetning for å kunne stille krav til skolen. Skolen må ha tilgang på ressurser som kan bistå i skolemiljøarbeidet når foreldre eller elever krever det. For å sikre at skolene faktisk følger opp må arbeidet kontrolleres, slik arbeidsmiljøarbeid kontrolleres i arbeidslivet. Der har man Arbeidstilsynet som i ytterste konsekvens kan stenge arbeidsplasser. For skolens del ligger denne oppgaven til Fylkesmannen, men her finnes det ikke ressurser til at saker kan behandles grundig nok. Denne funksjonen må styrkes. Like viktig som kontroll, er det å gi skolene hjelp når de ikke klarer å ta tak i skolemiljøet. Arbeidsutvalget foreslår opprettelsen av en psykososial task- force bestående av de flinkeste på området i hvert fylke som kan bistå skolene i mobbearbeidet. Lignende programmer eksisterer mange steder, men disse må kunne settes inn langt oftere og på elever og foresattes initiativ. Punkter til diskusjon - Hva bør være utgangspunktet for vår politikk på skole? - Hvilke behov har samfunnet og individet i skolen? Hva har dette å si for hva vi bør mene om skole? - Hva er skolens styrker og svakheter? - Hvilke tiltak setter vi inn for å bygge videre på styrkene og endre på svakhetene? Forslag til vedtak Hovedtiltak F1: Øke lærerlønnen slik at lektor med fem års ansenitet får samme lønn som en stortingsrepresentant, og at alle andre lærerlønninger justeres tilsvarende. F2: Lovfeste retten til læreplass, pålegge offentlige virksomheter å ta inn lærlinger, sette krav om lærlinger i virksomheten ved offentlige anbud, ta bort arbeidsgiveravgiften for lærlinger. F3: Etablere grupper av pedagoger med spesialkompetanse på å løse mobbesaker i hvert fylke/kommune som kan bistå skolene i konkrete saker. Andre tiltak: F4: Tydeliggjøre i lovverket, lærerutdanningen og i styringen av skolen at tilpasset opplæring er en individuell rettighet alle elever har. F5: Styrke de pedagogiske ressursene i barnehagen med fokus på språk. F6: Gjøre skolestarten mykere ved å fokusere mer på lek og fri utfoldelse i førsteklasse. F7: Språkgaranti: kartlegging av språkferdigheter av alle barn på fem år og tilbud om ekstra språkopplæring slik at alle barn behersker norsk ved utgangen av første skoleår. F8: Utvide lærerutdanningen til fem år uansett trinn på sikt. Økt bruk av elevmedvirkning som pedagogisk virkemiddel må få god plass. F9: Fastsette kompetansekrav for rådgivere i ungdomsskolen. Innføre obligatoriske kurs for å oppdatere kunnskapen når det trengs. F10: Økt frihet til å prøve ut forskjellige yrker i ungdomsskolen, som for eksempel utplassering i bedrift og lignende. 11

12 F11: Økt pedagogisk fristilling av læreren. Redusere byråkrati som ikke er direkte knyttet til elevers læring. F12: Forby publisering av resultatene fra nasjonale prøver. F13: Inkludere flere yrkesgrupper i skolen slik at lærere kan være lærere. F14: Massiv investering i skolebygg slik at de møter lovens krav til forsvarlig arbeidsmiljø. F15: Styrke elevenes arbeidsmiljølov slik at elever og foresatte får mulighet til å kreve at skolen setter inn tiltak ved for eksempel mobbing. F16: Gi en uavhengig offentlig instans, som for eksempel fylkesmannen, ressurser til å følge opp arbeidet med elevers fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Med vennlig hilsen Pål Thygesen Generalsekretær 12

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Grunnlagspolitikk for skole - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 10. november 2012 Utredet av Pål Thygesen. Layout av Kristian Normand 2

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer