Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne"

Transkript

1 Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Grunnlagspolitikk for skole - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 10. november 2012 Utredet av Pål Thygesen. Layout av Kristian Normand

2 2 Grunnlagspolitikk for skole 3. Bakgrunn Drøfting 4. Behovet for skole 6. Skolens tilstand. Styrker og svakheter 6. Styrkene 6. Svakhetene 9. Handlingspunkter. Tiltak på viktige felt. 13. Landsstyrets vedtak

3 3 Grunnlagspolitikk for skole Bakgrunn Denne saken har vært behandlet i Grønn Ungdoms landsstyre. Landsstyret er i følge vedtektene Grønn Ungdom høyeste organ mellom to landsmøter. Landsstyret har i 2012 forsøkt å behandle politiske saker som er relevante for arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne. Når denne saken behandles foreligger et utkast til program, men det er fremdeles mulig å komme med innspill. Derfor har Arbeidsutvalget tatt initiativ til å behandle politiske saker også på dette landsstyremøtet. Etter uformelle innspill fra medlemmer av landsstyret, og etter samtaler i arbeidsutvalget ble det plukket ut et par emner som kunne bli behandlet på LS03. Denne lista ble sendt ut til landsstyret og en del fylker gav respons. Etter denne prosessen har arbeidsutvalget valgt å melde opp grunnlagspolitikk for skole som sak på LS03. Deretter har den blitt utredet og behandlet av Arbeidsutvalget. Utredningen ble sendt ut til fylkeslagene i forkant av landsstyremøtet og fylkesstyrene har tatt opp saken internt i styrene og på medlemsmøter. Denne saken har ikke en konkret problemstilling, og knytter seg ikke til noe enkeltspørsmål. Fordi vi skal ta stilling til et politikkfelt som helhet, blir dette innspillet annerledes enn de andre politiske sakene som landsstyret har behandlet. Drøfting Å meisle ut helhetlig skolepolitikk for Grønn Ungdom er ikke noe arbeidsutvalget og landsstyret kan gjøre på et par timer. Problemstillingene er mange og uoversiktlige. Endringer på et felt kan få konsekvenser på et annet. I dette innspillet er det derfor forsøkt å ta stilling til mer grunnleggende spørsmål slik at vi har en basis for fremtidige diskusjoner. Det er to mulige utgangspunkt for utvikling av politikk på feltet: * å starte på bar bakke og tegne opp den ideelle grønne skolen, eller * å ta utgangspunkt i den eksisterende skolen og foreslå endringer i den. Landsstyret er opptatt av å komme med realistiske forslag som kan være nyttige og la seg gjennomføre i dag og har derfor tatt utgangspunkt i skolen slik den er i dag. Også for vår deltagelse i den skolepolitiske debatten er dette en fordel. Siden 2007 har Regjeringen proklamert reformpause 1. I stedet for å gjøre raske 1 taler- og- artikler/baard_vegar_solhjell/2007/reformpause- i- skulen.html?id=494486

4 4 gjennomgripende endringer er den nye trenden å endre bit for bit i stedet. Denne strategien har blitt tatt godt i mot av lærerorganisasjonene og de fleste andre som jobber med skole. Fordelen med denne strategien er at de grepene som blir tatt kan følges opp og kontrolleres sånn at vi vet hva vi gjør. Landsstyret er enige i at dette er riktig strategi etter en periode med mange reformer med uklar gevinst. Vi utelukker ikke behovet for gjennomgripende reformer i fremtiden, men mener det må bli på lengere sikt. Målet med forslagene i dette innspillet er dermed ikke å totalt endre alt vi ikke liker i skolen, men å komme med tiltak som adresserer saker vi ønsker å prioritere. Utgangspunktet for dette innspillet blir etter dette å identifisere hva som er målene våre for skolen, hvilke styrker og svakheter skolesystemet har, og å komme med konkrete forslag til disse. Det er mange saker som ikke er berørt i dette innspillet, som lekser, sidemål og vurdering med videre. Grunnen til det er at disse spørsmålene ikke regnes som grunnleggende. De er veldig viktige, og har mye å si for kvaliteten i skolen, men før vi kan diskutere disse problemstillingene må vi være enige om det grunnleggende. Den politikken vi vedtar denne gang vil derfor være et fint utgangspunkt for å behandle enkeltsaker i fremtiden. Behovet for skole I oppveksten overføres kunnskap, innsikt, kultur og skikker fra voksensamfunnet til barn og ungdom. Denne prosessen kalles dannelse og omfatter så vel oppdragelse fra foreldrenes side som det som møter et ungt menneske i skolen. Foreldre har rett til å velge hvordan de vil oppdra sitt barn, men med denne retten følger et ansvar for å gi barna en trygg oppvekst som lar barnet bli trygg på seg selv og omgivelsene. Skolens rolle i dette er å sikre det som skal være felles for alle uavhengig av bakgrunn. Det dreier seg om ferdigheter som lesing og skriving, men også evner som kritisk tenkning og sosialt samspill med andre. En del ting utvikles både i skolen og i hjemmet. Det er sosiale evner, personlighet og drømmer for å nevne noe. Barns konkrete rettigheter overfor både foresatte og myndigheter følger av Barnekonvensjonen. Samfunnets behov for skole Sentrale mål i skolesystemet er knyttet til hvilket behov for arbeidskraft samfunnet regner med å ha i fremtiden. Vi leser i avisene at for få velger realfag, og det er begrunnet med hvor mange realister myndighetene tror at Norge trenger i fremtiden. Liknende utfordringer finnes for lærere og ansatte i helsevesenet. Myndighetene bruker ofte virkemidler for å få unge til å velge de yrkesveiene samfunnet har behov for at de velger. Enkelte lærerutdanninger gir i dag mindre studielån enn andre studier, og reklamekampanjer er også myntet på å motivere unge til å bli lærere.

5 5 Uten arbeidskraft er det umulig å få gjort noe i samfunnet, og mange viktige funksjoner krever høy kompetanse. Derfor er det naturlig at samfunnet motiverer unge til å velge enkelte yrkesveger. På den andre siden kan den enkeltes ønsker og forutsetninger komme i skyggen dersom presset blir for stort. Galt studievalg kan få en person inn på en yrkesveg hvor hen ikke trives. I de senere år har vi sett eksempler på både god og dårlig funksjon av rekrutteringskampanjene for lærerutdanningene; søkertallet har gått til himmels, men mange av søkerne har vist seg å ikke være kvalifisert til å komme inn på utdanningen. Samfunnet har også en interesse i at skolesystemet skaper felles kulturelle referanserammer for befolkningen. I skolen møtes unge med ulik kulturell og sosial bakgrunn. Dette er med på å gi oss en felles identitet hvor vi har innsikt i hvordan andre mennesker lever livene sine. Dette reduserer potensielle spenninger i samfunnet og øker tillitten. Samfunnet har også en interesse i alle verdiene som læres bort i skolen. Når elevene lærer om demokrati i skolen blir de bedre i stand til å utøve demokrati selv, og på denne måten opprettholdes styreformen. Samme funksjon har verdier om andre menneskerettigheter. Enkeltmenneskets behov for skole Det første behovet enkeltindividet har fra skolen er behovet for å lære det som trengs for å få en jobb og ta vare på seg selv i samfunnet. Det innebærer å lære de evner som trengs for å få en jobb, for å kunne kommunisere med andre og å forstå dynamikken i samfunnet. I dagens Norge melder det seg også behov for å få tilgang til forskjellige yrkesveier, men også kunnskap for kunnskapens egen skyld. Behovet for selvutvikling og selvrealisering søkes oppnådd i skolen. Det er viktig for enkeltindividet at skolen er tilgjengelig slik at det ikke koster mer penger enn at alle kan betale for å delta, og at rammene for skolen er stabile og forutsigbare. (Det er ikke innholdet i undervisningen det siktes til. Det som må være forutsigbart er at skolen må være der hver dag, at læreren er der og at skolestrukturen ikke endres hver uke.) Enkeltindividet har også behov i skolen. Man blir skoleelev i veldig ung alder og er igjennom hele skolegangen sårbar. De eneste som former barn og unge like mye som skolen er deres foreldre. Det handler om utvikling av identitet og selvfølelse (superego) og mulighetene man har resten av livet. Konkret handler dette om et skolemiljø som er godt både for kropp og sinn. Godt fysisk skolemiljø og fravær av mobbing er forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg av noe av det skolen kan tilby. Individet har behov for at det er en fornuftig grensegang mellom de verdiene (og dannelsen) skolesystemet utsetter hen for. Grensen mellom sunn oppdragelse og hjernevask må ikke tråkkes over. De ansvarlige voksne og de opprørske unge kan ofte komme i konflikt over dette. Slik generasjonskonflikter er et tegn på at ungdom tør sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Det er viktig at skolen både klarer ta til seg innspill og tillater nye tanker å utvikle seg.

6 6 Oppsummering Skolen har en samfunnsbevarende rolle som sikrer videreføring av norske verdier. Så lenge Norge er et demokrati og grensen mellom individ og samfunn gir individet rett til frie valg, mener landsstyret dette er et gode. Vi mener også at generasjonskonflikter er sunt og med på å utvikle evne til kritisk tenkning som er en avgjørende del av oppveksten. Både samfunnet som helhet og enkeltindividet har behov for skolen. Samfunnets behov for bestemte typer arbeidskraft og individets behov for å velge utdanning fritt kan være motsetninger, men er til syvende og sist gjensidig avhengig av hverandre. Balansegangen bør gå der hvor samfunnet får dekket nødvendige behov og elevene blir rustet til å møte samfunnet. Skolen må motivere kunnskapssøken og være et trygt sted å være. Skolens tilstand. Styrker og svakheter Spørsmålet om skolens tilstand kan formuleres til å handle om i hvilken grad skolen klarer å møte behovene beskrevet ovenfor. Det er en krevende øvelse. Omfanget av dokumentasjon og analyser er enormt. Det er også uenighet om hva vi kan lære av hver enkelt kunnskapskilde. Vurderingen av skolens tilstand blir derfor lett skjønnspreget. Her er det like vel forsøkt å forholde seg til sikre kunnskapskilder. Styrkene I den norske skolen møtes unge med forskjellig bakgrunn og lærer hverandre å kjenne. Opplæringen er gratis og foreldre har ikke lov til å holde sine barn borte fra skolen uten grunn. Verdier om demokrati og menneskerettigheter står sterkt, og på ICCS 2 -undersøkelsen om demokratisk beredskap 34 scorer norske elever i verdensklasse. På den andre siden kan man si at dette går på bekostning av friheten til å velge utdanning. Om skolesystemet fikk et større innslag av private skoler kunne skolene skapt seg sine nisjer for elever med forskjellige ønsker. Det kunne styrket tilpasset opplæring (TPO), men redusert mangfoldet på hver enkelt skole. Elever trives i skolen. I følge Elevundersøkelsen er indeksen for sosial trivsel 4,4 av 5 på 7. trinn, 4,26 for 10. trinn og 4,32 på VG1. På syvende trinn har 2 studier- /ICCS- - - International- Civic- and- Citizenship- Education- Study/ 3 i- Oslo- ILS/ICCS Demokratisk- beredskap- pa- ungdomstrinnet/ 4 Demokratisk beredskap er i Ungdommens maktutredning definert som «evne og vilje til engasjement og handling», som «bygger på et omfattende sett av kunnskaper, ferdigheter og oppfatninger og på en orientering mot bestemte «verdier og holdninger». 5 nalyser_av_indekser.pdf?epslanguage=no

7 7 trivselen vært svakt økende de siste årene. På de 10. trinn og på VG1 er tallene stabile. Elevenes faglige prestasjoner blir bedre. PISA viste fremgang i matte, lesing og naturfag sammenlignet med Dybdeundersøkelsene TIMSS og PIRLS er gjennomført etter dette og resultatene legges frem i desember TALIS 2008 viste at vi har erfarne lærer som har tro på egen undervisning og har gode relasjoner til elevene og kollegaene. Merk like vel at undersøkelsen viser at uro i klasserommene er et problem. Resultatene fra TALIS 2013 vil bli lagt frem i Verdien av disse undersøkelsene er begrenset. I offentlig debatt er de ofte lagt til grunn som helhetlige bedømmelser av skolen. Det er galt. Undersøkelsene forholder seg ikke til elevenes pensum, og tester ganske snever kunnskap. Vi vet heller ikke om fremgang i et fag kommer på bekostning av andre fag som ikke måles. Vi må like vell erkjenne at det undersøkelsene faktisk måler er viktig kunnskap som sier noe om elevens kompetanse på sentrale områder. Svakhetene Samtidig med at pilene peker i riktig retning kan det påpekes at Norge fremdeles ligger lavere enn det ambisjonene våre burde tilsi. Selv om det som testes ikke gir et helhetlig bilde av kvaliteten i skolen, så er de delene som kartlegges så viktige for Norges fremtid som kunnskapsnasjon at det bør satses mye mer på basisferdigheter. Frafallet er veldig høyt. Kun 57 % av elevene fullfører videregående skole 7. Hvem som dropper ut kan spores tilbake til karaktersnittet på ungdomsskolen. 89 % av elevene med under 2 i snitt droppet ut av videregående, og blant de som hadde mellom 2 og 3 i snitt droppet 69 % ut. Frafallet fordeler seg skjevt mellom utdanningsprogrammene. Mens 90 % av elevene på Musikk, dans og drama gjennomfører, og 82 % av elevene på Idrett, Medier og kommunikasjon og studiespesialiserende gjennomfører, synker tallet jevnt for yrkesfagene. Trearbeidsfaglinja er kommer dårligst ut. Der fullfører 34 %. 8 Men hvor skjer frafallet? På studiespesialiserende linjer begynner 88 % av alle som startet i VG1 også i VG2. 94 % av disse begynner også i VG3. Tallene er jevne eller stigende. På yrkesfaglige linjer begynner 79 % av alle som startet i VG1 også i VG2. Kun 67 % av disse gikk ut i lære, påbygg eller annen utdanning. 9 (30 % begynte i lære, ca. 20 % begynte på påbygg og resten skiftet til andre linjer eller tok samme år om igjen.) 6 studier- /PISA Bedre- resultater- for- norske- elever- / 7 OECD: Education at a glance 2012 s Alle tall er hentet St. meld. 44 (08/09) Utdanningslinja kap 2.1, nr /2/1.html?id= Utdanningsspeilet 2012 s. 77

8 8 For å understreke hvor alvorlige disse tallene er, vises det til at det at andelen jobber som blir utført av ufaglærte i 2025 er beregnet til kun 3,5 % 10. Innvandrerbarn rammes særlig. Kun 52 % fullfører, (mot 68 % for alle). Etterkommere av innvandrere er likevel kun ett prosentpoeng bak alle de andre. For innvandrerbarn er språk en viktig årsak til problemer i skolen. Barnehagen er viktig for språkopplæringen og sånn sett av betydning for frafallet. Mens 76 % av majoritetsbarna er i barnehage mellom ett og fem år, er tallet for innvandrere kun 53 %. De to første årene kan foreldrene velge å heller bruke ordningen med kontantstøtte. Ved overgangen til det tredje leveåret dobles antallet minoritetsbarn som går i barnehage. 11 Dette viser at kontantstøtteordningen slik den fungerer i dag fører til at minoritetsbarn går mindre i barnehage enn de ellers ville gjort. Skolen er ikke sosialt utjevnende. Hvis foreldrene dine kun har grunnskoleutdanning, er det 45 % sjanse for at du fullfører videregående. Om foreldrene dine har fem års høyere utdanning er det 88 % sjans for at du fullfører. Blant de som har fullført videregående er 8,2 % av mennene og 7,1 % av kvinnene utenfor jobb eller utdanning. Det vil si at de er arbeidsledige eller uføre. Blant de som ikke fullfører videregående er tallene 23,9 % og 27,7 %. Samlet betyr dette at dersom foreldrene dine har lite utdanning, øker sannsynligheten for at du blir stående utenfor arbeidslivet. Det er selvfølgelig ikke bare familiebakgrunnen som avgjør om du gjør det godt på skolen eller ikke. I studier er det sett på mange faktorer og det er konkludert med at 15 % av forskjellen mellom elevers prestasjoner i matte kan spores tilbake til familiebakgrunn 12. Dette tallet varierer fra land til land. Mens sammenhengen på Island er nede i 6,7 %, er den i Tyskland på hele 21 %. Dette viser at det er mulig å bryte sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barnas prestasjoner, men at norsk skole ikke får det til. Vi styrer mot lærerkrise. Mange av lærerne i Norge nærmer seg pensjonsalder. Samtidig øker folketallet (og dermed antallet elever) og det er et mål at det skal bli flere lærere per elev. Mangelen på allmennlærere vil være størst. Om det utdannes like mange lærere som nå fremover, vil Norge mangle årsverk allmennlærere i 10 Kilde: SSB i St. meld 44 (08/09) nr /2.html?id= Kilde: SSB i St. meld 16 (06/07) og ingen sto igjen kap 4. nr /4.html?id= Haahr 2005 i St. meld 16 (06/07) nr /5.html?id=441446

9 og i I 2011 ble det utført allmennlærerårsverk i skolen lærere jobbet ikke i skolen. Lærerne presses av tidstyver. Av den tiden lærerne ikke underviser, bruker de 23 % på møter og planlegging for skolen som helhet. De bruker 27 % av tiden på å forberede undervisningen. Når de samme lærerne blir spurt om hvor mye tid de ideelt skulle brukt på de forskjellige oppgavene, svarer de at de ville brukt 12 % av tiden på planlegging for skolen som helhet for 40 % på å planlegge undervisning. Lærere bruker dobbelt så mye tid på dokumentasjon som det de ønsker, men bare halvparten så mye tid på faglig oppdatering 14. Landsstyret vil også legge til at lærere må ha tid til å kunne være blant elevene i friminuttene og pausene. Dette viser at det er stor forskjell mellom hvor mye tid lærerne bruker på ting de mener det er riktig å bruke tid på og hva de faktisk bruker tid på. Om vi legger til grunn at lærere er flinke nok til å kunne vurdere hvordan de bruker tiden sin best, er det åpenbart at vi kaster bort mye av lærernes tid på unødvendig arbeid. Handlingspunkter. Tiltak på viktige felt. Generelt. Forholdet mellom private og offentlige skoler Mange ser for seg at spørsmålet om private og offentlige skoler er et grunnleggende spørsmål som hører hjemme i denne behandlingen. Landsstyret mener derimot at organiseringen av skolen kun er et middel for å nå andre mål, og ikke et mål i seg selv. Derfor må vi bli enige om hvilke mål vi har for skolen før det blir relevant å ta stilling til om vi for eksempel skal åpne for at flere private aktører kan drive skole. Landsstyret støtter derfor inntil videre programkomiteens forslag om å videreføre ideene om at * de fleste skolene skal være offentlige * de eneste private skolene som skal tillates er de med et religiøst eller pedagogisk alternativ * det skal være forbudt å ta ut profitt fra private skoler. Sosial reproduksjon og frafall Som vist ovenfor er det vist at 15 % av prestasjonene til elever i matte kunne spores tilbake til familiebakgrunn. Vi har også sett at det er sammenheng mellom prestasjoner på ungdomsskolen og frafall i videregående. Barn av innvandrere går mindre i barnehage og dropper oftere ut. Samtidig viser forskning at det ikke behøver å være slik, det er mulig å bryte forskjellen. Når man vurderer tiltak for å løfte de som presterer dårligst i skolen kan det fort gå på bekostning av elever med høy måloppnåelse som ønsker å strekke seg lengere. 13 Kilde: SSB, Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere fram mot 2035, 14 SØF- rapport nr. 4/09 Tidsbruk og organisering i skolen: sluttrapport, s. 47

10 10 Derfor må poenget med tilpasset opplæring (TPO) understrekes. I stortingsmeldingen og ingen sto igjen beskrives TPO som slik: Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. Ressursbruken er derimot et annet spørsmål. Landsstyret mener at det viktigste er at alle elevene i løpet av et skoleår minimum lærer det læreplanen legger opp til. Det er nødvendig for at elevene skal klare å henge med videre og er viktig for å redusere frafall. Dette taler for at det må brukes mest ressurser på de elevene som ligger bak læringsmålene. Samtidig er det ikke like ressurskrevende å hjelpe de som allerede ligger godt an. Disse mestrer gjerne godt å jobbe selvstendig og kan få nye utfordrende oppgaver uten at det koster læreren mye tid. Det at en elev mestrer godt er også et argument for å stimulere til selvstendig arbeid. Tiltak som gir lærerne mer tid til å planlegge og gjennomføre undervisning vil bidra til å gjøre skolen sosialt utjevnende så lenge det fokuseres på TPO. En annen årsak til frafall er språkproblemer. En forutsetning for å lykkes i skolen er at du forstår språket undervisningen foregår på. Ideelt lærer alle norsk i barnehagen, og det er viktig at det blir flere pedagoger der. Det bør også stimuleres til at flere som ikke snakker norsk hjemme går i barnehage. Når alderen for skolestart ble senket fra 7 til 6 år i 1997 var en del av begrunnelsen at minoritetsbarn skulle lære norsk raskere 15. Det ble lagt til grunn at pedagogikken fra barnehagen og småskolen måtte finne sammen, og at det nye året skulle bli annerledes med mer fokus på lek. Dette perspektivet er delvis forlatt i de senere skolereformene og bør styrkes i fremtiden for å motvirke frafall senere og å gi innvandrerbarn bedre forutsetninger for å klare seg i norsk skole. Også endringer i kontantstøtteordningen bør vurderes. Økt fokus på TPO og studieteknikk igjennom hele opplæringen og særskilt fokus på språk tidlig i opplæringen foreslås som tiltak for å løfte de gruppene som i dag har størst sannsynlighet for å droppe ut. Samtidig foreslås å øke andelen prosjekt til fordypningsfag ved yrkesfaglige linjer. Som et tilleggsmoment vil vi nevne at elevene bør få være med og planlegge, gjennomføre og evaluere opplæringen i større grad. Det gir elevene mer eierskap til læringsprosessen og øker læringsutbyttet. 16 En annen kilde til frafall kan leses ut av hvor i skolesystemet frafallet skjer. Det er mest frafall på yrkesfaglig utdanningsprogram. Frafallet skjer både ved overgangen 15 NOU 2003:16 kap og St.meld. nr. 40 ( ) vi smaa, en Alen lange s National Research Council 2003, Gibbs og Poskitt 2010, Dale 2010 i St. meld (10/11) Motivasjon Mestring Muligheter kap st /3/2.html?id=641262

11 11 til VG2 og ved overgangen til lære. Tiltak for å redusere frafall her vil derfor handle om å sikre elevene læreplass og å gi elevene bedre forutsetninger til å velge riktig linje. Styrket rådgivningstjeneste og mulighet for å prøve ut forskjellige jobber i løpet av ungdomsskolen foreslås for å redusere frafall som følger av feilvalg. Rådgiverne må ha mer tid til hver elev, og de må ha oppdatert relevant kunnskap. For å gi elevene et realistisk bilde av yrkeshverdagen bør det også være mulig å prøve ut flere forskjellige yrker underveis. Dette gir ikke bare elevene erfaringer til å kunne velge egen yrkesvei, det gir også innsikt i hvordan forskjellige arbeidshverdager ser ut. Det er uansett nyttig erfaring å ha. Når en elev får studieplass på et utdanningsprogram som fører til generell studiekompetanse har eleven lovfestet rett til å få gå på skolen alle tre årene såfremt alle fagene bestås. Elever som velger yrkesfag har derimot ikke denne retten. Det er urettferdig, og det er den største enkeltårsaken til frafall. Det foreslås tiltak for å øke antallet læreplasser, og det foreslås å lovfeste retten til læreplass. Lovfesting innebærer at det blir det offentliges ansvar å skaffe læreplass til elever som ikke finner læreplass selv, og at det offentlige kommer i erstatningsansvar overfor eleven dersom dette ikke lykkes. Det er viktig å påpeke at lovfesting av retten til læreplass i seg selv ikke skaper flere læreplasser. Selv om kampen om de mest attraktive læreplassene fremdeles vil motivere elevene til å finne sin egen læreplass, kan rettigheten bli en sovepute. Vi har valgt å ikke ta stilling til om skolen bør bruke lekser i undervisningen. Det er et stort spørsmål som bør behandles som egen sak. Læreren Som vist ovenfor går Norge inn i en tid med lærerkrise. Det skyldes at det i en kort tidsperiode ble utdannet veldig mange lærere. Disse går snart av med pensjon. For å møte lærermangelen må det settes inn mange tiltak. Lærere som ønsker å jobbe et par år ekstra må få lov til det. Oppgaver som i dag gjøres av lærere, men som man ikke må være lærer for å kunne klare (administrasjon) må gjøres av andre. Mange mennesker med lærerutdanning jobber ikke i skolen. Disse må lokkes tilbake. Læreren er nøkkelen til kvalitet i utdanningen. Alle andre tiltak vil virke dårlig dersom det ikke er nok lærerressurser. For Landsstyret er det derfor veldig viktig med offensive tiltak som både sikrer at det blir utdannet nok lærere, og at lærere får tilstrekkelig frihet i utøvelsen av jobben. Igjennom satsningen Gnist har Regjeringen klart å øke antallet søkere til lærerutdanningen. Det har ført til at den forventede lærermangelen er justert fra til lærere. Metoden har vært reklamekampanjer og fremsnakking av lærere. Landsstyret er enige i at lærerens status må heves for å rekruttere nok lærere. Vi er derimot skeptiske til om holdningskampanjer er tilstrekkelig. Blant de nye

12 12 søkerne til lærerutdanningene er det mange som viser seg å ikke være kvalifisert. I 2011 klarte kun 7 av 20 lærerutdanninger å fylle opp studieplassene sine. Det holder ikke å bare rekruttere nok studenter til utdanningene. De som rekrutteres må være blant de flinkeste, og de må motiveres til å faktisk jobbe i skolen etter endte studier. Derfor foreslår vi å utvide lærerutdanningen til fem år, og å øke lønnen drastisk. Læreren har en av de viktigste rollene i samfunnet, og det er på tide at det gjenspeiles i lønna. Landsstyret mener dette kan bli et viktig tiltak for å profilere Miljøpartiet De Grønne som et parti som prioriterer de som gjør den viktigste jobben. Lærene rammes av mange tidstyver som drar fokus bort fra det læreren bør bruke tiden sin på. Skoleadministrative møter tar mye tid. Unødvendig byråkrati må reduseres og overføres til andre. Nasjonale prøver eksisterer for å kartlegge elevenes kompetanse og deretter kunne brukes til å tilpasse opplæringen bedre. I tillegg brukes resultatene av nasjonale myndigheter til å gjøre endringer i læreplanene og planlegge undervisningen. Selv om prøvene kartlegger begrenset kompetanse, brukes de til å si hvilke skoler som er bedre enn andre. Landsstyret viser til at alle elever har lik rett til å gå på skole, og at stempling av enkeltskoler er meningsløst. Skolemiljø Ungdom tilbringer store deler av sin oppvekst på skolen. På barneskolen og ungdomsskolen er det skoleplikt 17, og veien til en meningsfull jobb vil for de fleste gå igjennom videregående opplæring. Gode lærere og fokus på TPO vil derimot ikke hjelpe stort om skolemiljøet er dårlig. Dårlig fysisk skolemiljø kan føre til skader som først viser seg over tid, som ryggproblemer. Andre skader viser seg raskere, som astma. Dårlig luft, gal temperatur og lignende ødelegger også undervisningen der og da. Elever har rett til sunt fysisk skolemiljø 18, men arbeidet følges dårlig opp i dag og skoleeierne (kommunene og fylkeskommunene) har ikke økonomi til å pusse opp skoler som trenger det. Landsstyret mener det ikke kan være lavere standarder på skoler enn på arbeidsplasser, og foreslår tiltak for opprusting av skolebygg. Det er et paradoks at de mest påkostede byggene i Norge er hovedkvarterene til landets konsulentselskaper, og ikke skoler. Dårlig psykososialt arbeidsmiljø fører til skader som viser seg først etter en tid, men ødelegger også den umiddelbare undervisningssituasjonen. Mobbing er nedverdigende og sterkt skadelig for de som rammes. Også den som mobber trenger oppfølging, de fleste mobbere mobber fordi de selv sliter med noe. Årsakene til at noen blir mobbere er mange. Når samfunnet pålegger ungdom å gå på skolen, følger det etter landsstyrets mening en moralsk plikt til å sørge for godt 17 Jmf. opplæringsloven Jmf. opplæringsloven 9a- 2

13 13 skolemiljø. Elever har i dag rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø 19, men elevene står i praksis uten mulighet til å kreve at skolen tar affære når det trengs. Det er mange eksempler på skoler som har vært uvillige til å iverksette tiltak ved grove tilfeller av mobbing. Mobbetallene i Elevundersøkelsen er også stabile. Det viser at skolen i dag ikke klarer å ta tak i problemet. Landsstyret mener mobbing er så alvorlig at det krever særskilte tiltak og kontroll for å sørge for at problematikken ikke fortsetter å bli nedprioritert. Retten til godt skolemiljø er lovfestet, men rettsmidlene muligheten til å kreve retten oppfylt - mangler. Dette vises klarest ved at straffebestemmelsen i elevens arbeidsmiljølov aldri har blitt brukt. Denne bestemmelsen kan brukes til å bøtelegge skoler som ikke iverksetter nødvendige tiltak for å stanse mobbing, og til å direkte straffeforfølge enkeltansatte ved en skole dersom vedkomne på grovt vis enten har bidratt til eller unnlatt å gripe inn overfor mobbing. Rettsmidlene eleven har tilgang til må styrkes. Landsstyret mener videre at ressurssterke foreldre ikke skal være en forutsetning for å kunne stille krav til skolen. Skolen må ha tilgang på ressurser som kan bistå i skolemiljøarbeidet når foreldre eller elever krever det. For å sikre at skolene faktisk følger opp må arbeidet kontrolleres, slik arbeidsmiljøarbeid kontrolleres i arbeidslivet. Der har man Arbeidstilsynet som i ytterste konsekvens kan stenge arbeidsplasser. For skolens del ligger denne oppgaven til Fylkesmannen, men her finnes det ikke ressurser til at saker kan behandles grundig nok. Denne funksjonen må styrkes. Like viktig som kontroll, er det å gi skolene hjelp når de ikke klarer å ta tak i skolemiljøet. Landsstyret foreslår opprettelsen av en psykososial task-force bestående av de flinkeste på området i hvert fylke som kan bistå skolene i mobbearbeidet. Lignende programmer eksisterer mange steder, men disse må kunne settes inn langt oftere og på elever og foresattes initiativ. Også skolehelsetjenesten og sosiallærere spiller en viktig rolle og må være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud for elevene. Landsstyrets vedtak Grønn Ungdom mener at intensjonen i følgende punkter bør vedtas som en del av Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram: * Øke lærerlønnen slik at lektor med fem års ansiennitet får samme lønn som en stortingsrepresentant, og at alle andre lærerlønninger justeres tilsvarende. * Lovfeste retten til læreplass, pålegge offentlige virksomheter å ta inn lærlinger, sette krav om lærlinger i virksomheten ved offentlige anbud, ta bort arbeidsgiveravgiften for lærlinger. * Etablere grupper av pedagoger med spesialkompetanse på å løse mobbesaker i hvert fylke/kommune som kan bistå skolene i konkrete saker. 19 Jmf. opplæringslova 9a- 3

14 14 * Tydeliggjøre i lovverket, lærerutdanningen og i styringen av skolen at tilpasset opplæring er en individuell rettighet alle elever har. * Styrke de pedagogiske ressursene i barnehagen med fokus på språk. * Gjøre skolestarten mykere ved å fokusere mer på lek og fri utfoldelse i førsteklasse. * Språkgaranti: kartlegging av språkferdigheter av alle barn på fem år og tilbud om ekstra språkopplæring slik at alle barn behersker norsk ved utgangen av første skoleår. * Utvide lærerutdanningen til fem år uansett trinn på sikt. Økt bruk av elevmedvirkning som pedagogisk virkemiddel må få god plass. * Fastsette kompetansekrav for rådgivere i ungdomsskolen. Innføre obligatoriske kurs for å oppdatere kunnskapen når det trengs. * Økt frihet til å prøve ut forskjellige yrker i ungdomsskolen, som for eksempel utplassering i bedrift og lignende. * Økt pedagogisk fristilling av læreren. Redusere byråkrati som ikke er direkte knyttet til elevers læring. * Forby publisering av resultatene fra nasjonale prøver. Dersom dette viser seg å ikke være mulig, skal publiserte resultater ikke sorteres etter kjønn. * Inkludere flere yrkesgrupper i skolen slik at lærere kan være lærere. * Massiv investering i vedlikehold av skolebygg slik at de møter lovens krav til forsvarlig arbeidsmiljø. * Styrke elevenes arbeidsmiljølov slik at elever og foresatte får mulighet til å kreve at skolen setter inn tiltak ved for eksempel mobbing. * Gi en uavhengig offentlig instans, som for eksempel fylkesmannen, ressurser til å følge opp arbeidet med elevers fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. * Sikre en helsetjeneste som er lett tilgjengelig i skolehverdagen. * Øke andelen prosjekt til fordypnings-fag i yrkesfaglige linjer betraktelig. * Opplæring i studieteknikk og «hvordan å lære» bør få en større plass i skolen. * Prioritere flere sosiallærere i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet.

Grunnlagspolitikk for skole

Grunnlagspolitikk for skole Til Kopi til Fra Dato Saksnr. Landsstyret Arbeidsutvalget,, Pål Thygesen, generalsekretær 25. oktober 2012 LS- 3-1213- 041 Grunnlagspolitikk for skole Bakgrunn Landsstyret har i 2012 forsøkt å behandle

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Gamlebyen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ris skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 1. Innledning 1.1 Elevorganisasjonen i Rogaland (EOR) ønsker gjennom sin politikk å sette krav til bedre tilretteleggelse for opplæring, og at

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011

Elevundersøkelsen ( ) Obligatoriske spørsmål 2011 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Nasjonalt - Vår 2011 Vår 2011 434223 371574 85,57 06.05.2011 00:25:05 Nasjonalt - Vår 2010 Vår 2010 405996 342100 84,26 22.09.2010

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bolteløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bolteløkka skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Bolteløkka skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2011 Vår 2011 273 241 88,28 08.04.2011 Vår 2010 Vår 2010 297 267 89,90 22.09.2010 Vår 2009 Vår 2009 284 248 87,32 26.06.2009

Detaljer

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

FURUSET SKOLES PROFIL ( ) FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene

Detaljer

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Fredheim skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 123 2013 121 2014 117 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Linderud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Grindbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Disen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Disen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Disen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hallagerbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst 2017 07.01.2018 Elevundersøkelsen Indekser Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Trivsel 4,5 Støtte fra lærer 4,6 Støtte hjemmefra

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kongsskogen vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Spørsmål fra Elevundersøkelsen for 5. til og med 7. trinn Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jeriko skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vahl skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vahl skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Vahl skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Vahl Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5 Elevenes

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Skøyenåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring

NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp Avgitt til Kunnskapsdepartementet 4. februar 2019 Mandat Alle elever har rett til like muligheter for god læring

Detaljer

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring

Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Spørsmål fra Elevundersøkelsen for ungdomstrinn og videregående opplæring Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Midtstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Grindbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen skole (gs)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen skole (gs) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Fyrstikkalleen skole (gs) Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole Utdanningsetaten Strategisk plan Korsvoll skole 2019 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Persbråten vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bygdøy skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bygdøy skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Bygdøy skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Lycee Francais Rene Cassin D'Oslo Avd Grunnskole/barnehage Vår 2011 246 210 85,37 18.08.2011 Elevundersøkelsen (2007-2011) Bakgrunn

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Høyenhall skole Strategisk Plan - Høyenhall skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer