En bransje i endring hva preger konkurransebilde frem mot 2020?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En bransje i endring hva preger konkurransebilde frem mot 2020?"

Transkript

1 En bransje i endring hva preger konkurransebilde frem mot 2020?

2 Virke er faghandelens talerør og arbeider for å sikre rammebetingelser som øker verdiskapingen i norsk faghandel. Kunnskap og fakta gir grunnlag for bedre beslutninger om budsjettering, investeringer og fremtidsplaner. Som kunnskapspartner styrker vi din organisasjon og konkurransekraft ved å være i forkant på bransjeforståelse, kompetanseutvikling og arbeidsgiverservice. Rapporten er utarbeidet av: Sophie Maartmann-Moe Bransjeanalytiker Virke 2 VIRKE FAGHANDELEN 2020 Bror William Stende Direktør Virke Mote og Fritid Ingrid Thinn Bjerke Direktør Virke Faghandel og industriell handel

3 00 Forord I et 20-årsperspektiv har norsk varehandel generelt, og faghandel spesielt, opplevd en eventyrlig utvikling og lønnsom vekst. Dette skyldes i stor grad vekst i produktivitet og utvikling av effektive verdikjeder. Det er satset betydelige ressurser på å utvikle nye og effektive logistikksystemer, elektronisk betalingsformidling og nye strukturer og driftsformer. Dette i kombinasjon med lengre åpningstider, økt tilgjengelighet og større varehus, har bidratt til økt verdiskaping og lønnsom handel. Endringstakten innen norsk faghandel har de siste årene vært svært høy. Endring i både struktur, rammevilkår og konkurranseparametere har forandret markedsvilkårene. Norske faghandelsaktører opererer i et stadig tøffere landskap og mange aktører melder om svakere lønnsomhet. Med dette bakteppet har Virke Faghandel initiert denne rapporten med den hensikt å kartlegge status i norsk faghandel, samt gi et innblikk i konkurransebildet og markedsdrivere som vil påvirke faghandelen frem mot Rapporten er på ingen måter uttømmende, men er ment som et informasjons- og diskusjonsgrunnlag, med skisse av trender, utfordringer og muligheter, som faghandelen kan ta inn over seg når strategier og budsjetter lages. Videre vil rapporten også være nyttig for aktører involvert i norsk faghandel. Vi vil rette en spesiell takk til bransjepersoner som har delt sin kunnskap og erfaringer med oss i vårt arbeid. God lesning! 00 Hvordan lese rapporten? Fordi faghandelen består av mange til dels svært ulike bransjer, har vi i rapporten konsentrert oss om de overordnede hovedlinjene som er felles for alle faghandelsbransjene. Ettersom faghandelen favner bredt, og omfattes av en rekke bransjespesifikke faktorer som ville vært hensiktsmessige å analysere, utgjør dette rapportens største begrensning. For å realisere rapportens ambisjon om å skape et informasjonsgrunnlag som faghandelen kan ta innover seg når strategier og budsjetter lages, er rapporten bygget opp av tre deler. I den første delen; Status Norsk faghandel, ser vi på utvikling frem til i og med Andre del; Endret konkurransebilde, fokuserer på rammevilkår, konkurrenter og framskrivinger for bransjene. Siste del; Fremtidens faghandel, inkluderer markeds- og forbrukertrender, utfordringer og muligheter ved valg av strategi, samt viktigheten av innovasjon. Faghandelen 2020 er ikke en fasit for markedsutviklingen og er heller ikke uttømmende i sin analyse og drøfting. Analysegrunnlaget er basert på primære og sekundære kilder med både kvantitativ og kvalitativ data. Intervjuer med samfunnsvitere og sentrale ledere innen faghandelen, er viktige bidrag i analysegrunnlaget, samtidig som intervjuene i stor grad har kunnet bekreftet våre hypoteser. VIRKE FAGHANDELEN

4 00 INNHOLD 00 Forord 00 Hvordan lese rapporten? 1.0 STATUS NORSK FAGHANDEL 1.1 Stabil vekst 1.2 Varierende lønnsomhet 1.3 Mange konkurser, men også nyetableringer 2.0 KONKURRANSEBILDE I ENDRING 2.1 Endrede rammebetingelser Økonomi i taktskifte Kampen om åpningstider Enklere planregulering, god byplanlegging Enklere hverdag? kroners grensen Kompetent arbeidskraft CSR og miljø i fokus 2.2 Økt konkurranseflate 2.3 Faghandel med utfordringer 3.0 FREMTIDENS FAGHANDEL 3.1 Forbrukertrender: kjenn din kunde 3.2 Effektivisering og kostnadskontroll 3.3 Bredt og nisjet vareutvalg 3.4 Kompetente ansatte 3.5 Multikanal med forbrukeren i fokus 3.6 Innovasjon, innovasjon, innovasjon 0.0 Retailrapporten av Varde Hartmark 0.0 Referanser VIRKE FAGHANDELEN 2020

5 01 STATUS NORSK FAGHANDEL Faghandelen er, etter dagligvare, samlet sett den største bransjen i norsk varehandel, med 29 prosent av varehandelens samlede butikkomsetning. Den største bransjen innen faghandelen er klesbransjen, mens sko og kosmetikk utgjør kun begge en prosent av samlet butikkomsetning. Figur 1. Andel av butikkomsetning for et utvalg kategorier i Kilde: SSB/Kvarud Analyse (2013) VIRKE FAGHANDELEN

6 1.1 STABIL VEKST Norsk faghandel har, til tross for finanskrise og økonomisk uro i landene rundt oss, samlet sett opplevd en stabil vekst de senere årene. Gjennomsnittlig har den årlige omsetningsveksten mellom 2008 og 2013 vært på 3 prosent. Blant de ulike faghandelsbransjene er det kun sport og kosmetikk som har hatt en høyere omsetningsvekst enn dette. Elektro, sko og byggevare har hatt svakest gjennomsnittlig vekst i perioden. 2012, der bransjene Bredt vareutvalg ellers og Byggevare, hadde størst vekstreduksjon. For 2014 er prognosene for de fleste bransjene over 2013-nivå, der den samlede vekstprognosen for detaljhandelen er satt til 2,5 prosent. Virke utarbeider vekstforventninger for et utvalg av handelsbransjene som oppdateres 4 ganger i året. I 2013 opplevde alle bransjene en nedgang i veksten sammenlignet med Figur 2. Vekstforventninger 2014 for detaljhandelen. eksl. motor og bensin. Kilde: Virkes konjunkturbarometer VIRKE FAGHANDELEN 2020

7 1.2 VARIERENDE LØNNSOMHET Faghandelen har de senere årene hatt en stabil vekst, med CAGR på 3 prosent de siste 6 årene. Til sammenligning hadde dagligvare en CAGR 1 på 4 prosent i løpet av samme periode, mens den var negativ i KBS-markedet (-3 prosent). 2 Figur 3. Vekst innen faghandelen, CAGR Kilde: Retailrapporten Hartmark Consulting (2013). Ulitma 2013, SSB, Nielsen Norge Ser vi på de enkelte bransjene innen faghandelen er det optikk, ur, møbler, belysningsutstyr, tekstil og utstyrsvarer, samt klær som tjente mest i 2012 og fremstår som vinnerbransjene. Gjennomgående har bransjene med best lønnsomhet også høye bruttomarginer. 3 1 CAGR = Compound Annual Growth Rate = sammensatt årlig vekstrate, år 0 - år x. 2 Hartmark (2014), Ultima (2013), SSB (2014) og Nilsen Norge (2014). VIRKE FAGHANDELEN

8 Figur 4. Lønnsomhetsvinnerbransjene i faghandel. Kilde: Hartmark Analyse (2013). Ultima Det er bransjer som utnytter markeds- og forbrukstrendene best som fremstår som vekstvinnerne (jf. figur 4). Vinnerbransjene er først og fremst kjøkkenutstyr, glass, steintøy, flis og barneutstyr, med en CAGR over 10 prosent. Disse bransjene har som fellestrekk at de er middels til små bransjer, er gode på å utnytte markeds- og forbrukstrender og har høy grad av produktinnovasjon og bred varetilgjengelighet. I mellomsiktet (10%>CAGR>5%) ligger blant annet optikk, møbler, elektronikk mm., der konjunkturutviklingen har bidratt til god vekst de siste årene. Dette er samtidig godt etablerte bransjer der veksten i stor grad er drevet av merkevarer, men som også sliter med prispress. Klær, sko, bøker m.m. fremstår som taperbransjene (under 5 % CAGR), der disse i høy grad opplever prispress og er utsatt for bransje- og kanalglidning som følge av blant annet digitalrevolusjonen. Samtidig som noen bransjer samlet sett fremstår som vekstvinnere- og tapere, er det også store forskjeller innad i bransjene, noe vi vil komme tilbake til. 3 Tall for 2012 er estimert basert på vekst for allerede innleverte regnskap for Dersom omsetningen i 2012 er mindre enn 60 prosent av omsetningen i 2011 benyttes SSB sin vekstfaktor for bransjen som grunnlag for nøkkeltall fra Ultima VIRKE FAGHANDELEN 2020

9 Figur 5. Vekstvinnere- og tapere, gjennomsnittlig omsetningsvekst (CAGR ). Kilde: Hartmark Analyse (2013). Ultima Generelt sett, er det en til to vinnere per bransje, og det samme på tapersiden. Unntaket er optikk hvor alle gjør det godt uavhengig av posisjon, der økende andel tjenesteyting og høy betalingsvillighet blant kundene gjør bransjen til best i klassen på brutto- og nettomarginer. Samtidig er de alle tydelige konsepter, er gode på innkjøp og har slanke, effektive forretningsmodeller som gjør at de klarer å ta ut svært høye marginer. Tele er den store veksttaperen, ikke fordi volumet går ned, men fordi det er ekstremt prispress. Byggmax og Megaflis er eksempelvis best i sine bransjer og klarer å kombinere en god vekst med en svært tilfredsstillende margin gjennom å ha nyskapende konsept som kundene liker, og samtidig en god kostnadsstruktur. VIRKE FAGHANDELEN

10 1.3 MANGE KONKURSER, MEN OGSÅ NYETABLERINGER Som i dagligvarehandelen er faghandelen preget av økt konsentrasjon gjennom større varehus, nedleggelser og mer grovmasket butikknett. Samtidig er det store bransjevise forskjeller, der møbelbransjen og byggevare har hatt størst nedgang i antall butikker de senere årene, mens apotek har hatt klart størst etableringsvekst. Antall registrerte konkurser i 3. kvartal i fjor var det laveste i 2013, med 55 registrerte konkurser, etterfulgt av en konkursoppgang i 4.kvartal. Årets første kvartal gir også en svak oppgang, hvor økning i konkurser blant klesbutikkene står bak mye av denne utviklingen. Det er en tydelig sammenheng med antall nyetablering og konkurser: I slutten av 2011 var det bedring i de økonomiske utsiktene, noe som en ga en overoptimisme i markedet og medførte et høyt antall nyetableringer i 1. kvartal Disse nyetableringene var mer enn hva etterspørselen i markedet kunne bære, noe som dermed resulterte i svært høye konkursrater i begynnelsen av Ser vi på fordelingen av konkurser blant de ulike bransjene, er det klesbutikkene som står for langt over halvparten av faghandelens konkurser i alt, noe som da også i stor grad skyldes stor etablering. 4 Figur 6. Antall konkurser og nyetableringer for faghandelen, 2009K1-2014K1. Kilde: SSB, Virke Analyse 4 Fra og med 2013 innhentes det ikke lenger tall på antall nyetableringer fra SSB. 10 VIRKE FAGHANDELEN 2020

11 02 KONKURRANSEBILDE I ENDRING VIRKE FAGHANDELEN

12 2.1 ENDREDE RAMMEBETINGELSER ØKONOMI I TAKTSKIFTE Fortsatt lavkonjunktur hos våre handelspartnere Verdensøkonomien er fremdeles i en konjunkturnedgang, selv om den økonomiske veksten internasjonalt tiltok noe i løpet av Hos viktige handelspartnere som USA, Storbritannia og Sverige tok veksten seg markert opp i løpet av 2013, mens Danmark fortsatt ikke har hatt nevneverdig vekst siden finanskrisen. Gjeldskrisen i Europa påvirker hele verdensøkonomien. Norges viktigste handelspartnere vil samlet sett ikke passere konjunkturbunnen før i 2015, med fortsatt lavkonjunktur i hvert fall ut Fortsatt høy arbeidsledighet i mange av de europeiske økonomiene gir reduserte husholdningsinntekter, som igjen fører til lavere etterspørsel etter varer og tjenester. Veksttakt under pari Norge har på sin side i stor grad vært skjermet fra finanskrisen. Selv om finanskrisen ikke rammet Norge i like stor grad som store deler av resten av verden, har norske forbrukere latt seg påvirke av den økonomiske situasjonen utenfor landets grenser. Krisen førte blant annet til at norske forbrukeres sparelyst økte kraftig, noe varehandelen har merket konsekvensene av. Vi ser nå et taktskifte i norsk økonomi der veksten i fastlandsøkonomien avtar og sysselsettingen stagnerer. Vi tror dette er innledningen på en mer moderat vekstfase for Norge. Oljeinvesteringene nærmer seg toppen, og norsk næringsliv kan ikke i like stor grad lene seg på impulsene fra norsk sokkel. Uten andre drivkrefter som står klare til å kompensere for dette, blir resultatet fire år med en veksttakt under pari, på 2 prosent. Ledigheten kan da øke opp til 4,5 prosent i 2016, som innebærer at personer vil stå uten jobb. Dette er rundt flere enn i dag. At Norge nå opplever en oppbremsing i økonomien, stiller høyere krav til faghandelsaktørene for å sikre vekst. Forventer nedgang i sparerate godt nytt for varehandelen? På kort sikt ser det ut til at forbrukerne fortsatt er avventende, og husholdningenes sparerate ser ut til å holde seg høy. På lengre sikt vil inntektsveksten i norske husholdninger bli noe svakere, og nordmenn har da trolig både rom og et ønske om å redusere sparingen noe for å opprettholde en forbruksvekst på linje med dagens. Hvis spareraten kommer noe ned etter hvert, er det godt nytt for varehandelen. Vi har de siste årene sett at vi bruker en stadig større andel av pengene våre på tjenester, og tilsvarende at andelen som går til kjøp av varer går ned. I tider med økt sparing, slik som vi har hatt siden finanskrisen, har denne utviklingen en tendens til å akselerere. Mens økt sparing i første rekke rammer vareforbruket, reverseres dette noe igjen når forbruksveksten er høy og spareraten avtar. Det kan være godt nytt for faghandelen. Virkes konjunkturundersøkelse 5 viser at Virkes handelsmedlemmer samlet sett relativt er optimistiske for inneværende år. 42 prosent venter bedret driftsresultat mens 88 prosent venter bedret eller uendret omsetning. At kun 12 prosent venter dårligere markedsutsikter i 2014, lover godt for norsk handel. Samtidig er det helt klart en tøff konkurranse i markedet, og kampen om markedsandelene blir stadig tøffere. 5 Virkes konjunkturundersøkelse tar temperaturen hos våre handelsmedlemmer på den generelle markedssituasjonen i 2013 og forventinger for 2014 når det gjelder markedsutsikter, salgspriser, omsetning og driftsresultat (bedring, uendret eller forverret). 12 VIRKE FAGHANDELEN 2020

13 2.1.2 KAMPEN OM ÅPNINGSTIDER Solberg-regjeringen ser lukkebestemmelsene i lov om helligdager i et forenklingsperspektiv, og i regjeringserklæringen heter det at de vil gjøre det mulig å holde søndagsåpent. I dag er både forbrukerne og varehandelen delte i synet på søndagsåpent. For handelens del handler det om at søndagsåpent vil ha ulike konsekvenser, avhengig av blant annet størrelse, plassering og kjedetilknytning. Ser vi til Danmark, hvor det å holde søndagsåpent ble mulig fra 1. oktober har konsekvensen vært størst for små dagligvarebutikker (nærbutikker), kiosker og bensinstasjoner som også tidligere hadde anledning til å holde åpent på søndager. Når lukkeloven ble avviklet valgte de fleste kjedetilknyttede dagligvarebutikkene både å holde åpent på søndager, samt å øke åpningstidene på hverdager. Det har ført til en betydelig nedgang i antall nærbutikker, men også en økt etablering av kjedetilknyttede lavprisbutikker. Samtidig er det slik at økt tilgjengelighet ikke har medført økt omsetning. Detaljomsetningsindeksen for august 2013 viser et fall i salget de første åtte månedene på 1,9 prosent (renset for prisutvikling). 7 En konsekvens av søndagsåpent er at forbrukerne har endret kjøpemønstre. Nå handler man heller på søndag enn på mandag og tirsdag. Det har også ført til en splittelse av handelsstanden i bysentra, da man ikke klarer å bli enige om å holde søndagsåpent eller ikke, der det er de selvstendige butikkeierne som i utgangspunktet ønsker å holde stengt. 8 Konsekvensen av søndagsåpent for norsk faghandel er usikker. Hvis de store kjøpesentrene åpner for søndagsåpent, vil det trolig kunne skape et stort press på de frittstående forretningene, både i distriktene og i bysentra. På den andre siden kan søndagsåpent være en mulighet for en del storbyer, da man har mulighet til å skape en markedsdag som ikke er forstyrret av byggearbeider, kontorvirksomhet med mer. Trolig er det de små, frittstående butikkene som får størst problemer med å øke totalomsetningen hvis de velger å holde åpent hver dag. Mens økte kostnader blir den største utfordringen, kan det positive være at vi bremser noe av grensehandelen. Rett over grensen er søndagen den største omsetningsdagen, hvor det omsettes for store summer innen elektrohandelen, møbelbransjen, og ikke minst dagligvarehandelen. For Virke er det viktig at eventuelle endringer i åpningstidsbestemmelsene må følge som en konsekvens av gode analyser og tett dialog med partene i arbeidslivet. I hvilken grad søndagsåpent kun vil spre omsetningen over flere timer, eller øke totalomsetningen for norsk faghandel, er foreløpig usikkert. Trolig vil man nok først og fremst få et skift i omsetningen til fordel for kjøpesentre og store markedsaktører/ kjedebutikker som gjennom sin butikkstruktur kan øke sin markedsandel. 6 I Danmark er det i dag kun restriksjoner på spesifiserte helligdager. 7 De Samvirkende Købmænd (2013). 8 DSK (2013). Lukkebutikslov. Presentasjon fra DSK på Virke Dagligvarestyret VIRKE FAGHANDELEN

14 2.1.3 ENKLERE PLANREGULERING, GOD BYPLANLEGGING Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemidlet for å sikre en miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, både på regionalt og lokalt nivå. I 2008 foreslo regjeringen Stoltenberg en planbestemmelse om at det ikke skal kunne bygges varehus og kjøpesentre større enn 3000 kvadratmeter utenfor byer og offentlige kommunikasjonsknutepunkt. Den nye regjeringen har besluttet ikke å gå videre med dette forslaget. Virke mener at en slik avgjørelse er hensiktsmessig, da større varer trenger plass. For faghandelsbutikker som holder til eller ønsker å etablere seg på kjøpesentre, er dette positivt. Mange bysentre i Norge har opplevd sterk konkurranse fra kjøpesentrene. Dette er spesielt en utfordring for mindre, selvstendige faghandelsbutikker. Vi ser nå en trend der mange kjøpesentre satser på tjenestenæringen for å fylle opp lokaler. Tannlegekontor, legekontor, treningssentre, kinoer med mer er på full fart inn. I fremtiden regner man med at både aldershjem og sykehjem kan etableres her, og da primært i de øverste etasjene av kjøpesentrene. Kjøpesenterutbygging bærer også i økende grad preg av å være hele byutviklings-prosjekter. Man kombinerer handel med leiligheter, offentlige tjenestetilbud med mer. På den måten blir kjøpesentrene også viktige bydelssentre. For at faghandelsbutikker i bysentrene skal overleve i fremtiden, må kommunale myndigheter sikre god tilgjengelighet gjennom en bevisst parkeringspolitikk og en sentrumsorganisering som sikrer forbrukervennlige åpningstider og at byen er ren og trygg ENKLERE HVERDAG? Regjeringen Solberg ser både lukkebestemmelsene i lov om helligdager og planbestemmelsen om kvadratmeterbegrensning for bygging av varehus og kjøpesentre i et forenklingsperspektiv. Regjeringen skal gjennomgå og redusere etablerings- og konkurransehindrende ordninger for tjenesteytende næringer. Eksempler som Virke har tatt opp er konsesjonsløyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter. Det finnes en rekke slike reguleringer som virker etablerings- og konkurranse hindrende. Blir slike reguleringer fjernet, vil det kunne gi faghandelsbedrifter færre unødvendige økonomiske og administrative byrder KRONERSGRENSEN Netthandel er et konkurranseelement som i økende grad påvirker norsk faghandel. Grensen for avgiftsfritt kjøp ble innført samtidig med at vi fikk merverdiavgift i 1970, og siden 1999 har 200-kronersgrensen vært uendret. Dette er ikke en særnorsk bestemmelse, da de fleste land har satt en grense for hvor store beløp man kan handle for fra utlandet før varen skal avgiftsbelegges eller fortolles. I regjeringserklæringen av 7. oktober 2013 ble det åpnet for å øke 200-kronersgrensen for toll- og avgiftsfri import. I Solberg-regjeringens reviderte statsbudsjett for 2014 ble det imidlertid ikke foreslått å heve grensen, da regjeringen ikke ville komme med endringsforslag før konsekvensene av en slik endring er utredet. Det innebærer at Virke og handelen foreløpig er hørt. Samtidig inneholder regjeringserklæringen fortsatt et ønske om å heve grensen. En forhøyet grense innebærer en konkurranseulempe for norske bedrifter som må beregne 25 prosent merverdiavgift ved salg av en vare til norske kunder, mens utenlandske næringsdrivende kan selge samme vare avgiftsfritt. Blir bagatellgrensen økt, vil det føre til stor konkurransevridning mellom norsk avgiftsbelagt salg og avgiftsfritt salg fra utlandet. En slik konkurransevridning vil koste mange arbeidsplasser i norsk faghandel. 14 VIRKE FAGHANDELEN 2020

15 2.1.6 KOMPETENT ARBEIDSKRAFT Arbeidsmiljøloven er grunnpilaren i norsk arbeidsliv. Det store flertallet av norske arbeidstakere har et godt arbeidsmiljø og samarbeider godt med sine arbeidsgivere. For at arbeidskraft og kompetanse skal bli brukt på en bedre måte må regelverk og rammebetingelser i større grad være tilpasset et mangfold av virksomheter og bransjer, og fremme gode lokale prosesser og løsninger. En av Virkes fremste oppgaver er å bidra til at det regelverket og de rammebetingelser som gjelder i det norske arbeidslivet også er tilpasset den typisk norske virksomheten, som har 12,9 ansatte. 9 Vi vil derfor ha som mål å kvalitetssikre alle nye forslag til regelendringer og tiltak slik at vi treffer de utfordringer og de rammer som de har. En viktig brikke for å få til produktivitetsvekst fremover vil være å satse på kompetanseutvikling blant de ansatte i faghandelen. Virke er derfor opptatt av at det utvikles en nasjonal kompetansepolitikk som gir arbeidsgivere trygghet for at de kan få rekruttert kvalifisert arbeidskraft og ha tilgang til relevante opplæringstilbud for sine ansatte. En kompetansepolitikk likestiller læring i skole og arbeidsliv, der den formelle skoleopplæringen ses i sammenheng med opplæringen som foregår, for eksempel gjennom internopplæring i varehandelen. Slik vil virksomhetene satse på fagopplæring og se betydningen av å ta inn lærlinger. For varehandelen generelt, og faghandelen spesielt, vil satsing på kompetente ansatte bli stadig viktigere i konkurransen om kunden. En nasjonal kompetansepolitikk vil kunne bidra til å sikre bedre samspill mellom internopplæring i varehandel og det offentlige utdanningssystemet, slik at flere virksomheter får rekruttert riktig kvalifisert arbeidskraft SAMFUNNSANSVAR Næringslivets hovedoppgave er å skape verdier gjennom produksjon og omsetning av varer og tjenester, og gjennom å tilby arbeidsplasser. Næringslivets samfunnsansvar dreier seg om hvordan disse verdiene skapes og forvaltes. Godt arbeid med samfunnsansvar innebærer at hensynet til mennesker, miljø og samfunn integreres i virksomhetenes daglige drift. Samtidig resulterer arbeid med samfunnsansvar ofte i at virksomheten selv blir styrket. Virke har definert tre hovedområder for arbeidet med samfunnsansvar: Et anstendig og mangfoldig arbeidsliv nasjonalt og internasjonalt Et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv preget av gode relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er til beste for både enkeltindivider, virksomheter og samfunn. Utstrakt internasjonal handel basert på respekt for mennesker og miljø er nødvendig for å oppnå økt velferd for verdens fattige. Bærekraftige løsninger Næringslivet har et medansvar for en bærekraftig klima- og miljøforvaltning. Innovasjonskraft og ny kompetanse er nødvendig for å kunne møte dagens og morgendagens utfordringer. Forretningsetikk Et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv preget av gode relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er til beste for både enkeltindivider, virksomheter og samfunn. Utstrakt internasjonal handel basert på respekt for mennesker og miljø er nødvendig for å oppnå økt velferd for verdens fattige. Forbrukernes økende engasjement i forhold til etikk, nødvendiggjør at faghandelen i økende grad må fokusere på verdikjeden når det gjelder arbeidsvilkår, forurensning og menneskerettigheter. Dette må gjøres for å ivareta omdømmet, men også for å unngå kriser og erstatninger. 9 Virkemålet 2013 VIRKE FAGHANDELEN

16 2.2 ØKT KONKURRANSEFLATE Tradisjonell faghandel opererer i dag i et meget tøft landskap hvor de presses fra flere kanter, og vil i økende grad møte økt konkurranse, både horisontalt, vertikalt og gjennom digitaliseringen. HORISONTALT: BRANSJEGLIDNING Konkurrenter i egen bransje er det nok av, og norsk faghandel har hatt en enorm produktivitetsutvikling de siste tiårene som gjør at man i de fleste bransjer må være veltrimmet for i det hele tatt å tjene penger. Som regel betyr det også at man må være stor for å tjene penger. Marginene er syltynne og bunnlinjen kommer gjennom volum. Det er stor forskjell i vekstrater mellom aktører i samme bransje, vi ser det i sport, elektro, møbler, sko og klær. Utvidelse av varesortimentet til flere produktkategorier har vært en viktig vekstdrivende faktor blant samtlige aktører innen detaljhandelen. Denne bransjeglidningen har medført at man i dag finner både smykker og sko i klesbutikker, jernvareprodukter i dagligvarehandelen, klokker i smykkebutikker og sko i sportsbutikkene. Oppfattelsen av det tradisjonelle varesortimentet er i ferd med å viskes ut, mens fokuset på å dekke det rette kundesegmentets behov er det fremvoksende. Forhandlerens share of mind hos kunden, er den langsiktige suksessfaktoren. En viktig årsak til bransjeglidningens oppblomstring er mulighetene for å utnytte marginforskjellen mellom de ulike produktene. Slik blir faghandelen utfordret av mer effektive forretningsmodeller, som ofte har et lavere marginkrav og dermed kan selge faghandelens tradisjonelle produkter til en lavere pris med god fortjeneste. For de effektive kjedekonseptene vil dette utvide inntjeningsgrunnlaget. Næringsgruppen Bredt vareutvalg er butikkonsepter som har brutt helt ut ifra det tradisjonelle varesortimentet. Dette er butikkonsepter i lavprissegmentet som eksempelvis Clas Ohlson, Biltema og Europris, som tilbyr kundene et bredt vareutvalg. Ekspansiv etableringsstrategi og stadig bredere vareutvalg har bidratt til å løfte omsetningen i denne bransjen med 39 prosent siden 2008, noe som gir et årsgjennomsnitt på 6,9 prosent. Veksten denne bransjen har vært vitne til de siste årene har vært klart høyere enn alle andre bransjer. I 2013 omsatte bransjen for 14 milliarder kroner (inkl. mva), en vekst på 3,3 prosent fra Bransjen er blitt mer etablert, og den ekstreme veksten de siste årene begynner dermed å flate ut. Vekstforventningene i år er 4 prosent. 16 VIRKE FAGHANDELEN 2020

17 Figur 7: Tap av verdier gjennom bransjeglidning innen detaljhandelen. Kjeder i faghandelen målt etter årlig driftsmargin 2012 og CAGR Kilde: Hartmark Analyse (2013). Ultima Figuren over viser anslagsvis hvor mye hver bransje har mistet til andre bransjer, gjennom bransjeglidning. 10 Utviklingen innen detaljhandelen krever at vi i dag også må trekke begrepet bransjeglidning et skritt videre. Det handler ikke lenger bare om at samme produkt selges i flere bransjer, men også at det selges i flere kanaler. VERTIKALT: EMV 11 OG CONCEPT STORES Som i dagligvare posisjonerer de store faghandelsaktørene seg for videre lønnsom vekst. Detaljister søker stadig oppstrøms i verdikjeden for å få bedre kontroll på logistikk og lønnsomhet, og for å ta ut noe av den høyere lønnsomheten som produsentene fortsatt nyter, gjennom etablering av egne merke varer. Samtidig må produsentene og detaljistene i faghandelsbransjene i økende grad samarbeide for å skape økt konkurranseevne gjennom innovasjon og bedret lønnsomhet i verdikjeden, slik vi allerede har sett med hele Efficient Consumer Response 12 -bølgen de siste par tiår i dagligvarebransjen. Samtidig ønsker stadig flere produsenter med sterke merkevarer å gå veien nedstrøms utenom detaljistene og selge direkte til forbrukerne. Det er betydelige fordeler ved å kommunisere direkte med sluttkunden, særlig for sterke merkevarer, som kan få mer igjen ved å etablere egne kanaler, som for eksempel concept/flagship stores. En av de fremste internasjonalt er Apple, som er en av verdens raskest voksende retailere, både fysisk og ikke minst på nett, hvor de nå er 4. størst i verden. 10 Det er usikkerhetsmarginer, så verdiene må ikke tas som absolutte tall. 11 EMV = Egenprodusert Merkevare 12 Effektiv Consumer Response (ECR) er når handelsstand og produsent samarbeider om å gjøre retailing som helhet mer responderende til endringer i forbrukernes etterspørsel og fremme fjerning av unødvendige kostnader i verdikjeden. VIRKE FAGHANDELEN

18 DIGITALISERING Digitaliseringen av norsk handel vil ha en fundamental betydning for konkurransen i faghandelen fremover, både horisontalt (mellom bransjeaktører og på tvers av bransjer) og vertikalt (i verdikjeden). Innenfor faghandelen finnes det i dag rene netthandelsaktører som har forandret pris og lønnsomhetsbildet fundamentalt. Disse aktørene opererer med en helt annen transparens i forhold til pris, og kostnadene må derfor være tilsvarende lave. Komplett, som i dag er den største rene netthandleren i Norge (står for 10 prosent av all netthandel i Norge), har snudd opp ned på PC- og elektrobransjen generelt. Siden logistikken for en ren netthandelsaktør er mer kostbar enn for et stort fysisk handelshus (med sin veletablerte infrastruktur rettet mot butikknettet), er det desto mer utfordrende å holde de andre kostnadene så lave at man tjener penger. kan sette opp en nettbutikk med tredjeparts logistikk og komplettere med utstillingsvinduer i form av concept stores. Samtidig gir sosiale medier muligheten for merkevareaktører til å kommunisere direkte med forbrukeren. Totalt sett gir de digitale kanalene mulighet for å øke verdien på merkevaren og ta en større del av omsetning og profitt ned mot sluttkunden, blant annet på bekostning av faghandelsaktørene. Samtidig er og blir fysiske butikker fortsatt et stort fortinn. Eksempelvis gjør click & collect, som er en svært viktig trend internasjonalt, at de digitale kanalene forsterker de fysiske (snarere enn å kannibalisere) ved å generere trafikk til butikk. Typisk ser vi at multikanalkunden er mange ganger mer lønnsom enn den tradisjonelle kunden. Tall fra Virkes ehandelsbarometer viser at nordmenn handlet varer fra detaljhandelen på nett for 8,4 milliarder kroner i 4. kvartal Mye takket være julehandelen var dette en økning på 31 prosent fra 3. kvartal. Elektriske artikler, data, elektronikk og rekvisita samt klær, sko og accessories er de klart største kategoriene. De står for henholdsvis 27 og 21 prosent av omsetningen. Det er menn som utgjør den største delen av netthandelsomsetningen, hvor hjemmeelektronikk er øverst på handlelisten etterfulgt av sportsutstyr. Mennene legger også igjen flere kroner per kjøp, i motsetning til kvinnene som handler oftere, men bruker mindre penger. Hos kvinner er det ikke overraskende klær og sko som preger netthandelen. Av de totalt 17,6 milliardene vi handlet for på nett i 4. kvartal 2013, gikk 75 prosent til norske butikker. Fra 3. kvartal var det en liten økning i kjøp fra utlandet. For de norske aktørene er det i hovedsak enkelthet som gjør at forbrukeren har valgt dem som handlealternativ. Utenlandske nettbutikker vinner flest forbrukere ved å tilby konkurransedyktige priser. Rene netthandelsaktører nøyer seg dessuten ikke med å stjele fra én bransje, som for eksempel elektro (Komplett), men de benytter seg akkurat som i den fysiske retail-verdenen av fenomenet bransjeglidning. Dette er spesielt attraktivt for online-aktørene fordi bredt vareutvalg nettopp er deres fordel: De kan føre en såkalt long tail av varer som det ikke selges så mye av, som de fysiske butikkene ikke har plass til, og forsyne seg med små kakebiter fra mange bransjer. Amazon er et eksempel på dette. De er snart verdens 5. største handelshus (i 2015 med dagens veksttakt), og definitivt en trussel for norsk faghandel. I verdikjeden får også digitalisering vesentlig betydning. Eksempelvis muliggjør digitaliseringen at merkevareaktører Virkes e-handelsbarometer 13 : HVOR MANGE FAGHANDELSKRONER BLIR LAGT IGJEN PÅ NETT? Figur 8. Fordeling av norske handlekroner innen for ulike produkt kategorier på nett, 4.kvartal Kilde: Virkes ehandelsbarometer (2014) 13 I Virkes e-handelsbarometer måler vi forbruket på e-handel ved å følge netthandelen til personer som hver 14. dag rapporterer inn hva de har handlet på nett av varer og en rekke tjenester (som fritidsreiser, opplevelser, konserter m.m.). 18 VIRKE FAGHANDELEN 2020

19 GRENSELØS VAREHANDEL 14 Nordmenns konsum i utlandet øker kraftig. Av nordmenns samlede forbruk i utlandet på 77,5 milliarder kroner er handel av varer i utlandet beregnet til 41,5 milliarder kroner i Nordmenns kjøp av varer i utlandet utgjør vel 9 prosent av det de legger igjen i butikkene i Norge, og tilsvarer ekstra arbeidsplasser i butikkhandelen dersom denne handelen hadde skjedd i Norge. Fortsetter dagens vekst vil nordmenns samlede kjøp av varer i utlandet mer enn dobles på 10 år. Treffer en slik vekstprognose med virkeligheten, vil husholdningenes kjøp av varer i utlandet utgjøre 15 prosent av butikkhandelens omsetning i Norge i Forklaringene på fortsatt sterk vekst i nordmenns konsum av varer i utlandet er tredelt. 1) Grensehandelen vokser raskere enn butikkhandelen i Norge: Den fysiske grensehandelen økte fra 8,8 milliarder kroner i 2004 til nærmere 11,6 milliarder kroner i Grensehandelen har vokst med i gjennomsnitt 4 prosent per år fra 2009 til 2012, mot en anslått vekst i den norske butikkhandelen på 3 prosent i samme periode. 2) Nordmenn ferierer mer i utlandet: Basert på antatt forbruksmønster til nordmenn som ferierer i utlandet (ikke dagsturer for grensehandel), ble nordmenns varekjøp i forbindelse med feriereiser estimert til å utgjøre 22,4 milliarder kroner i Flere reiser og høyere forbruk per tur er viktige drivere bak den samlede veksten i nordmenns konsum i utlandet. Gjennomsnittlig årlig vekst de siste ti årene har vært på 10,7 prosent. Figur 9. Vekstprognoser for grensehandelen, Kilde: Kvarud Analyse 3) E-grensehandel vil passere den fysiske grensehandelen: Netthandelen er i kraftig vekst, og det er grunn til å anta at nordmenns netthandel fra utenlandske nettbutikker øker enda mer. Basert på tall fra Virkes ehandelsbarometer anslås netthandelen fra utenlandske nettbutikker til 8 milliarder kroner i Kilde: SSB/Kvarud Analyse VIRKE FAGHANDELEN

20 2.3 FAGHANDEL MED UTFORDRINGER Trendframskrivninger, basert på de siste års utvikling i inntekter og kostnader, kan være et nyttig verktøy for å få et innblikk i hvilke utfordringer faghandelen kan stå overfor fremover. I figur 10 ser vi at en stor del av butikkmassen innen faghandelen har en for høy fast kostnadsbase til å kunne konkurrere på sikt. Dette som følge av at en tredjedel av kjedebutikkene i dag driver med en driftsmargin på 1,5 prosent eller lavere. I løpet av de siste fem årene har de samlede driftskostnadene vokst raskere enn inntektene, og fortsetter denne veksttakten vil kostnader overskride inntektene innen VIRKE FAGHANDELEN 2020

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Prognoser for norsk handel - 2014 Høst 2013

Prognoser for norsk handel - 2014 Høst 2013 Prognoser for norsk handel - 2014 Høst 2013 Norsk handel med lavere vekst i vente Norsk varehandel påvirkes av den generelle utviklingen i norsk økonomi og de svake internasjonale konjunkturene. Slik har

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Handelskonferansen 23. September 2014. Varde Hartmark

Handelskonferansen 23. September 2014. Varde Hartmark Handelskonferansen 23. September 2014 Innledning Bakgrunn, kilder, forutsetninger, grad av usikkerhet og rett til bruk av data Consulting utførte et stort antall analyser, både overordnet, bredt og smalt

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Handelskonferansen 2013

Handelskonferansen 2013 Handelskonferansen 2013 Innledning Bakgrunn, kilder, forutsetninger, grad av usikkerhet og rett til bruk av data Varde Hartmark Consulting utførte et stort antall analyser, både overordnet, bredt og smalt

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Klesmarkedet Markedsandeler

Klesmarkedet Markedsandeler INNHOLD Klesmarkedet... Side 3. Klesimport og prisfall...side 4. Skomarkedet...Side 5. Tekstilvaremarkedet...Side 6. Sportsmarkedet...Side 7. Styret for sko og tekstil...side 7. 2. Landets klesbutikker

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter

Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter STOLT HISTORIE STERK UTVIKLING STORE MULIGHETER 28. august 2014 Audun Løhre Daglig Leder Dette er Gausdal Landhandleri i dag Dombås

Detaljer

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene Kleskjedene 2013 1 Virke Mote og Fritid - klesbutikkene De senere årene har vi sett en relativt flat utvikling i omsetningen i klesmarkedet. Dette skyldes flere faktorer. Spareraten er rekordhøy. Konkurransen

Detaljer

Hva nå? Lars E Haartveit

Hva nå? Lars E Haartveit Hva nå? Lars E Haartveit 10 millioner flere arbeidsledige 2 Internasjonalt Bedre i avanserte økonomier: USA går foran Moderat oppover i euroområdet Abenomics: Et risikoprosjekt som så langt ser ut til

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

Omsetningen opp 5 prosent i desember!

Omsetningen opp 5 prosent i desember! Omsetningen opp 5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til nesten 53 mrd. kroner. - Det blir i så fall 5 prosent mer enn i fjor. Utvikling desemberomsetning 1984 2014 - Mrd. kroner inkl.

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

Sportsbransjen AS. Sportsbransjen AS eierskap

Sportsbransjen AS. Sportsbransjen AS eierskap Sportsbransjen 2008 Sportsbransjen AS Sportsbransjen AS skal bidra til å fremme sport og fritid blant folk flest og derigjennom sikre økt salg hos aktørene i bransjen. Myndigheter og media skal følges

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 370 000 mennesker skaper verdier i norsk handelsnæring 14 prosent av alle sysselsatte i Norge (privat og offentlig

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Konjunkturseminar september 2013 16.09 2013

Konjunkturseminar september 2013 16.09 2013 Konjunkturseminar september 2013 16.09 2013 Agenda Det store bildet! v/ adm. dir. Vibeke Hammer Madsen Detaljhandelsprognoser v/ sjeføkonom Lars E. Haartveit 16.09 2013 Stortingsvalget vil ta Norge i en

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Forord Vi netthandlet varer for hele 6,6 mrd. kroner i løpet av 2. kvartal 2015, en økning på hele 15,5 prosent fra samme periode i fjor.

Detaljer

Hva nå? Lars E Haartveit

Hva nå? Lars E Haartveit Hva nå? Lars E Haartveit 10 millioner flere arbeidsledige 2 Internasjonalt Bedre i avanserte økonomier: USA går foran Moderat oppover i euroområdet Abenomics: Et risikoprosjekt som så langt ser ut til

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 3. kvartal 2014. For første gang presenterer vi utviklingen fra samme kvartal

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 4. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 4. kvartal 2013 3 NORSK ehandelsbarometer 4. kvartal 2013 Innhold Velkommen... 3 Om Norsk ehandelsbarometer... 3 Hovedtrender 4. kvartal 2014... 4 Total netthandel på 17,6 milliarder kroner... 5 Økt kjøp av detaljvarer

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2014

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2014 Sportsbransjen Bransjeoppdatering 2014 Innhold Fakta om Sportsbransjen AS Markedsutvikling Konkurransesituasjon Segmenter Forventninger 2015 Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen AS skal drive aktiv

Detaljer

Utviklingstrekk handel & apotekbransjen. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Utviklingstrekk handel & apotekbransjen. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Utviklingstrekk handel & apotekbransjen Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Kort om Virke Analyse Handel i Norge «helikopterblikk» Handel med apotekvarer Trender innen varehandel 2 Omsetning (1 NOK)

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Netthandel byggevarer 2015

Netthandel byggevarer 2015 Netthandel byggevarer 2015 Status og trender salg til sluttkunder i Norge Richard Jacoby-Larsen, Partner CERVO AS Bakgrunn Rapport Byggevarekjeder 2015 Kvalitativ undersøkelse Netthandel byggevarer 2015

Detaljer

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2011

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2011 Sportsbransjen Bransjeoppdatering 2011 Agenda Fakta om Sportsbransjen AS Markedsutvikling Konkurransesituasjon Segmenter Muligheter og utfordringer Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen AS skal bidra

Detaljer

Skofaghandelen 2013. Rapport mars 2014

Skofaghandelen 2013. Rapport mars 2014 Skofaghandelen 2013 Rapport mars 2014 Virke Mote og Fritid - skofaghandelen Etter finanskrisen har omsetningen i skofaghandelen nærmest stått stille. Også 2013 ble et vanskelig år for bransjen. Med en

Detaljer

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2009

Sportsbransjen. Bransjeoppdatering 2009 Sportsbransjen Bransjeoppdatering 2009 Agenda Fakta om Sportsbransjen AS Markedsutvikling Konkurransesituasjon Segmenter Muligheter og utfordringer Sportsbransjen AS visjon Sportsbransjen AS skal bidra

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Konjunkturseminar oktober 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar oktober 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar oktober 2015 Lars E Haartveit 2015 starten på nødvendig omstilling Mange «oljerelaterte» som mister jobben blir neppe «navere» Øvrig eksport nyter trolig godt både av økt markedsvekst

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart

Detaljer

HANDELSRAPPORTEN 2014

HANDELSRAPPORTEN 2014 HANDELSRAPPORTEN 2014 VELKOMMEN TIL HANDELSRAPPORTEN 2014 VIBEKE HAMMER MADSEN Administrerende direktør Som hovedorganisasjonen for norsk handel er vi stolte av å presentere Handelsrapporten 2014 en samling

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2014

Virkes ehandelsbarometer Q2 2014 Virkes ehandelsbarometer Q2 2014 Virkes ehandelsbarometer - Q2 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 1. kvartal 2014. Her finner du svar på spørsmål som hvor mye vi handlet

Detaljer

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014

Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Markedskommentar byggevare 1.tertial 2014 Byggevareomsetning proff + 8,2 prosent Byggevareomsetning privat + 12,8 prosent Byggevareindustrien + 9,8 prosent Boligprisen + 0,3 prosent Igangsetting nye boliger

Detaljer

Norsk handel 2012 1 Norsk handel 2012

Norsk handel 2012 1 Norsk handel 2012 Norsk handel 212 1 Norsk handel 212 Innledning 3 Innholdsfortegnelse Innledning Innledning Norsk handel 212 Fenomenet bransjeglidning Hvordan vinne forbrukeren? Hvor bor gullkunden din? Kjenn ditt lokale

Detaljer

Norsk handel med lavere vekst i vente

Norsk handel med lavere vekst i vente UTSIKTER FOR Norsk handel med lavere vekst i vente Norsk varehandel påvirkes av den generelle utviklingen i norsk økonomi og de svake internasjonale konjunkturene. Slik har det vært en stund og det ser

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene

Virke Mote og Fritid - klesbutikkene Kleskjedene 2014 1 Virke Mote og Fritid - klesbutikkene De senere årene har vi sett en relativt flat utvikling i omsetningen i klesmarkedet. Dette skyldes flere faktorer. Spareraten er rekordhøy. Konkurransen

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge

Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge Steen & Strøm Norge Markedsrapport 2010 - Sverige, Danmark og Norge Dansk, norsk og svensk økonomi har hentet seg inn igjen etter finanskrisen. Størst framgang er det i Sverige. Husholdningene konsum øker

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel

ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel ehandel 2015 - trender, trusler og muligheter Johanne Kjuus, fagsjef handel ehandel 2015 trender, trusler og muligheter 1 Forstå forbrukeren 2 Den der netthandel går nok snart over igjen 3 Gi kundene det

Detaljer

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Agenda i kundens tidsalder Dagens dagligvaremarked, fra fugleperspektiv Forbrukertrender Stortingets

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS 1 Den digitale revolusjonen En trussel eller en mulighet for den etablerte bilbransjen? Verden er ikke som før Detaljhandelen 2013: Hver nordmann handlet i snitt for kr. 75 000,- Unge norske menn handlet

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Notat om 200-kronersgrensen

Notat om 200-kronersgrensen Notat om 200-kronersgrensen Ikke noe land i Europa har så høy beløpsgrense for momsfritt kjøp fra utlandet, som Norge. Mens norske politikere vurderer å heve en beløpsgrense som allerede representerer

Detaljer

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014 E-barometer Status netthandel i Norge Q3 2014 Forord Det nordiske netthandelen i tredje kvartal 2014 er estimert til 31,7 milliarder norske kroner. Dette er en økning fra andre kvartal, til tross for at

Detaljer

Virkes e-handelsbarometer. 1. kvartal 2014

Virkes e-handelsbarometer. 1. kvartal 2014 5 Virkes e-handelsbarometer 1. kvartal 2014 2 Velkommen Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 1. kvartal 2014. Her finner du svar på spørsmål som hvor mye vi handlet på nett i årets første

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Morgendagens betalingsløsninger - krav til. tjenesteleverandørene. Magne Solberg, CIO Coop Norge

Morgendagens betalingsløsninger - krav til. tjenesteleverandørene. Magne Solberg, CIO Coop Norge Morgendagens betalingsløsninger - krav til tjenesteleverandørene Magne Solberg, CIO Coop Norge Vår misjon Coop skal skape medlemsnytte for våre medlemmer og eiere hver dag! Petter... Coop kortversjonen

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School

Lørdag 16. januar kl. 13:25 og søndag 17. januar kl. 11:05, 11:45 og 12:25 Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Seminarbeskrivelse Markedets beste selger! Morten Brandt, Euro Business School Få inspirasjon, tips og råd til hvordan du kan gi kunden en salgsopplevelse utenom det vanlige. Morten Brandt vil fokusere

Detaljer

Har egentlig e-handel tatt av?

Har egentlig e-handel tatt av? Har egentlig e-handel tatt av? Paal Wangsness, forsker Transportøkonomisk Institutt PERSSON SEMINARET: E-HANDEL & SUPPLY CHAIN MANAGEMENT 26. februar 2015, Handelshøyskolen BI La oss ta en titt på tallene

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Rapport mai 2013. Skofaghandelen 2012

Rapport mai 2013. Skofaghandelen 2012 Rapport mai 2013 Skofaghandelen 2012 1 2 Skofaghandelen omsatte i 2012 for 4 622 millioner kroner. Dette er 0,6 prosent lavere enn i 2011. Nedgangen i fjor er den første siden 1995. Omsetningen i årets

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Statusrapport 2012 Markedsanalysebransjen

Statusrapport 2012 Markedsanalysebransjen Statusrapport 2012 Markedsanalysebransjen Status og forventninger I denne rapporten gis det innledningsvis et overblikk over Virkes forventede makroøkonomiske utvikling i 2013. Videre oppsummeres fjorårets

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer?

Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer? Integrasjon av kanaler: Hvilke steg bør handelsbedrifter gå, og hvordan løser de noen av sine utfordringer? PULS Prosjektledersamling Gardermoen, 20. 21. april 2004 Dr. polit., førsteamanuensis Institutt

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer