Årsrapport 2010 Nærings-ph.d. ( )

Transkript

1 Årsrapport 2010 Nærings-ph.d. ( ) Året 2010 Nærings-ph.d. ble først satt i gang som et pilotprosjekt innenfor BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til 10 prosjekter. I 2009 ble Nærings-ph.d. utskilt som egen ordning, og 19 nye prosjekter fikk kontrakt i I 2008 var ordningen rettet mot teknologiske fag, men siden 2009 har ordningen vært åpen for alle bransjer og fagområder var ordningens andre ordinære driftsår. I løpet av 2010 var det 36 nye prosjekter som fikk kontrakt. I tillegg til dette var det ved årsskiftet 4 prosjekter som hadde oppstart i 2010, men som ikke hadde kontrakt på plass på grunn av forsinkelser ved innsending av vedlegg. Det er en utfordring for prosjektene at det ofte tar lang tid å få bekreftet opptak til doktorgradsutdanningen, noe som skal foreligge før Forskningsrådet sender ut kontrakt til bedriften. Det var også ca prosjekter som hadde fått tilsagn om finansiering under forutsetning av at søknaden ble revidert. Dette betyr at det ved utgangen av 2010 totalt var 65 prosjekter som hadde inngått kontrakt for Nærings-ph.d. med Forskningsrådet og ca 80 prosjekter sammenlagt i systemet. Søknadene vurderes administrativt, og alle søknader som oppfyller kriteriene i utlysningen får tildelt støtte, så fremt det fortsatt er midler tilgjengelig. En bedrift kan søke om støtte til maksimalt to nye Nærings-ph.d.-prosjekter per år. Ordningen har løpende søknadsfrist og løpende vurdering av innkomne søknader. Det er et mål at det skal være kort saksbehandlingstid og at informasjon og hjelp fra Forskningsrådet skal bidra til å gjøre prosessen så enkel som mulig for bedrifter som ønsker å søke. I 2010 har arbeidet med å profilere ordningen og mobilisere søkere stått sentralt. Nærings-ph.d er fortsatt et relativt nytt virkemiddel, og hovedutfordringen i 2009 og 2010 har vært å gjøre ordningen kjent blant bedrifter, gradsgivende institusjoner og mulige kandidater. Det har gjennom hele året jevnt over vært mange henvendelser fra potensielle søkere og det ser ut til å være stor interesser for å ta i bruk denne ordningen i næringslivet. Vi ser imidlertid at det ofte tar tid fra søkere første gangen kontakter Forskningsrådet til de sender inn selve søknaden. Ordningen med Nærings-ph.d er en viktig del av Forskningsrådets satsing på økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet, og kompletterer de eksisterende ordningene innen næringsrettet forskning. Ordningen har ingen tematiske eller geografiske begrensninger og kan være et godt alternativ for bedrifter som satser på langsiktig kunnskapsoppbygging, men som mangler ressurser til å delta i store samarbeidsprosjekter. Ordningen har en rådgivende referansegruppe som bidrar til kontinuerlig utvikling av ordningen gjennom fokus på aktuelle problemstillinger og utfordringer for et nytt næringsrettet virkemiddel som skal styrke båndene mellom akademia og næringsliv.

2 Programmets overordnede mål/formål Nærings-ph.d.-ordningen skal øke forskningsaktiviteten i norske bedrifter, bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og styrke samspillet mellom næringsliv og akademia. Ordningen skal skape arenaer for samspill mellom bedrifter og universiteter og bidra til økt forskerrekruttering for å dekke fremtidig behov i samfunns- og næringsliv. Doktorgrad i bedriften (Nærings-ph.d.) er en treårig forskerutdannelse der kandidaten tar en ordinær doktorgrad ved et universitet/høyskole mens hun eller han er ansatt i en bedrift. Problemstillingene kandidaten arbeider med har klar relevans for bedriften. Utdanningen kan også tas over fire år, dersom det er hensiktsmessig at kandidaten bruker noe tid på arbeid i bedriften ved siden av doktorgradsutdanningen. Ordningen retter seg i første rekke mot bedrifter som trenger å øke sin kompetanse og utvikle ny vitenskapelig kunnskap, for gjennom dette å styrke sin fremtidige konkurranseevne. Nærings-ph.d. er ingen ny doktorgrad, kandidaten må søke opptak til et organisert doktorgradsstudium på vanlig måte. Ordningen skal ivareta næringsrettet langsiktig forskning med samme vitenskapelig kvalitetsnivå og kvalitetskrav som gjelder for den generelle doktorgradsutdanningen. Det er nødvendig med nye rekrutteringstiltak for at nærings- og samfunnsliv skal leve opp til målet om økt forskningsinnsats, og for å styrke kunnskapsoverføringen fra forskningen til samfunnet. Ordningen tilbyr økonomisk støtte til bedrifter som ønsker å bygge opp den langsiktige forskningsevnen gjennom økt egenkompetanse og styrket samarbeid mellom næringslivet og akademia. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010: Forbruk i 2010: Programmets finansieringskilder i 2010: Kunndskapsdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet. Antall og type prosjekter i 2010: 65 Nærings-ph.d.-prosjekter på kontrakt. Nærings-ph.d-ordningen benytter søknadstypen Annen Prosjektstøtte. Ordningen gir projektstøtte til bedriften som søker og ikke et personlig stipend til kandidaten. Kontrakter og rapporteringsrutiner tilsvarer Innovasjonsprosjekt i Næringslivet. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Ordningen med Nærings-ph.d. skal bidra til at næringslivet forsker mer, samhandler mer med relevante forskningsmiljøer og øker sin langsiktige kompetanse. Gjennom hvert enkelt prosjekt styrker ordningen samarbeidet mellom akademia og næringsliv, og bidrar til å rekruttere og utdanne forskere med næringslivsrelevant kompetanse i alle sektorer. Ordning er med på å stimulere forskningsinnsatsen i næringslivet og å bidra til å skape kunnskapsintensive bedrifter i alle sektorer. Nærings-ph.d-ordningen er en viktig satsing som bidrar til å gjøre doktorgradsutdanningen mer attraktiv. Ordningen med Nærings-ph.d. er en viktig del av Forskningsrådets satsing på økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet, og kompletterer de eksisterende ordningene innen næringsrettet forskning. Ordningen har ingen tematiske eller geografiske begrensninger og kan være et godt alternativ for bedrifter som satser på langsiktig kunnskapsoppbygging og som vil styrke sin kontakt med relevante forskningsmiljøer. 2

3 Gjennom tett dialog med ordningens brukere, bevilgende departement og ordningens referansegruppe skal Forskningsrådet sikre at ordningen innrettes best mulig og samtidig oppfyller intensjonen med ordningen. r. Doktorgradskandidatene søker opptak ved universitetet på vanlig måte og prosjektet skal utarbeides og gjennomføres i tett dialog mellom de tre partene: kandidaten, bedriften og universitetet. Universitetet sikrer den vitenskapelige kvaliteten i prosjektet. Ordningen hadde sitt første ordinære driftsår i Ordningen er relativt ny og er fortsatt under oppbygging. Det tar tid å gjøre ordningen kjent for målgruppen. I tillegg tar det ofte tid fra informasjonen når frem til bedrifter rekker å gjøre de nødvendige grep for å benytte seg av den, når de først har blitt klar over at ordningen eksisterer. Når det gjelder hvordan prosjektene oppstår, ser vi at initiativet også kan komme fra universitet eller potensiell kandidat, og ikke bare fra bedriften. Det er foreløpig ingen av Nærings-ph.d.-prosjektene som er avsluttet. Til sammen 8 prosjekter er beregnet å avslutte i løpet av 20. Budsjettene for Nærings-ph.d.-ordningen ble kraftig og raskt trappet opp i startfasen av ordningen. Samlede inntekter for Nærings-ph.d.-ordningen i 2010 var på 62,5 millioner kroner, med 27, 5 millioner fra Kunnskapsdepartementet og 35 millioner fra Nærings-og handelsdepartementet. I tillegg til dette ble det overført ca 33 millioner i ubrukte midler fra ordningens første driftsår. Dette gav et samlet disponibelt budsjett for ordningen på om lag 95,5 millioner for I 2008 ble det startet 10 pilotprosjekter. I 2009 kom det til 19 nye prosjekter på kontrakt, og i 2010 altså 36 nye prosjekter på kontrakt, samt en god del prosjekter i kontraktsforhandlinger. Dette tallet samsvarer godt med det som ble anslått for nye prosjekter. Overføringene fra ordningens tidlige fase er planlagt å dekke inn fremtidige forpliktelser for disse prosjektene. Målgruppe og prosjektportefølje. Nærings-ph.d.-ordningen har ingen geografisk eller tematisk innretning. Ordningen er åpen for bedrifter innen alle bransjer som ønsker å bygge kunnskap i egen bedrift. Ca 40 % av bedriftene som benytter seg av Nærings-ph.d.-ordningen har under 20 ansatte. Ca 20 % av bedriftene har mellom 20 og 100 ansatte og ca 40 % av bedriftene i ordningen har over 100 ansatte. Dette viser at ordningen har bred appell hos bedrifter uavhengig av størrelse. Selv om ordningen er generell, viser prosjektporteføljen at prosjektene i ordningen bidrar til å oppfylle prioriterte mål i Forskningsmeldingen. Prosjektene i Nærings-ph.d.-ordningen er dekker et bredt spekter av fagområder og bransjer. Figuren under viser hvordan prosjektene fordeler seg per mars 20. 3

4 3 % 3 % Matproduksjon/ landbruk 4 % 7 % Fiskeindustri Bergverk, olje og gass 23 % 16 % Maritim virksomhet Industri 3 % 6 % 5 % 10 % Næringsmiddelindustri/ varehandel Kunnskapsintensiv tjenesteyting Kraft- og vannforsyning 19 % 1 % Bygge- og anleggsvirksomhet Helse, medisin og bioteknologi Diagrammet viser at helse, medisin og bioteknologi, kunnskapsintensiv tjenesteyting, bergverk, olje og gass og industri er de sektorene med størst andel. Flere av disse er sektorer med tradisjon for å forskning, men vi ser at kunnskapsintensiv tjenesteyting som er underrepresentert i andre program har en stor andel av porteføljen. Dette tyder på at næringsph.d.-ordningen kan være et virkemiddel som bidrar til å få nye aktører inn på foskningsarenaen. Mange bedrifter har virksomhet i flere kategorier, så i denne figuren er det Nærings-ph.d.-prosjektet som blir styrende for hvor bedriften blir plassert. Internasjonalt samarbeid i ordningen Ved utgangen av 2010 er det 23 av 65 kandidater i ordningen som har en annen nasjonalitet enn norsk. Alle kandidatene er ansatt i norske bedrifter. av 65 kandidater tar sin grad ved et universitet i utlandet. Eksempler fra Danmark Den norske Nærings-ph.d.-ordningen ble etablert etter modell av danskenes ErhvervsPhD som har eksistert siden Ferske tall fra Danmark viser at et rekordstort antall søkere fikk støtte gjennom ErhvervsPhD-ordningen i 2010, hele 135 stykker. Samtidig har den danske Forsknings og innovationsstyrelsen publisert en analyse av ordningen som viser svært positive effekter for bedriftene og kandidatene. Analysen viser blant annet at Bedrifter som har en Nærings-ph.d.-kandidat er bedrifter i vekst. Bruttofortjenesten for en bedrift som har en Nærings-ph.d. er gjennomsnittlig 30 millioner kroner høyere i de første fem år etter den første Nærings-ph.d. ble igangsatt, sammenlignet med bedrifter uten Nærings-ph.d. I løpet av den samme tidsperiode opplever bedrifter med Nærings-ph.d. en økning i antall ansatte, mens bedrifter uten Nærings-ph.d. opplever nedgang i antall ansatte En Nærings-ph.d.-kandidat tjener i gjennomsnitt mellom 5 og 10 % mer enn en vanlig ph.d.-kandidat En Nærings-ph.d.-kandidat har tre ganger så stor sannsynlighet for å bli leder enn en vanlig ph.d.-kandidat Europeisk Næring-ph.d. Det planlegges også en pilot på en europeisk nærings-phd under Marie Curie Actions Initial Training Networks. ). NHO fikk organisasjonen for næringslivsorganisasjoner i Europa 4

5 Business Europe til å foreslå dette overfor EU-kommisjonen høsten Siden den gang har Dansk Industri vært en viktig pådriver, noe som har fått Europaparlamentet til å bevilge 20 millioner euro ca. 150 millioner kroner ekstra til en pilot for europeisk nærings-phd. I tiden fremover vil det bli viktig å kartlegge hvordan den norske Nærings-ph.d-ordningen kan spille sammen med den ordningen som er planlagt i EU i Det er også viktig å se på resultater fra Danmark og se hvordan dette kan utnyttes i videre utvikling av den norske ordningen. Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter:totalt 65 prosjekter på kontrakt, 36 nye på kontrakt innen utgangen av prosjekter med budsjett i 2010 som ikke var på kontrakt og ytterligere ca 10 under revidering Dr.gradsstipendiater: Totalt 65 kandidater, hvorav 17 er kvinner og 48 er menn. Ca 70 % av kandidatene tar utdanningen over tre år, mens ca 30 % av kandidatene tar graden over fire år. av kandidatene(17 %) tar graden sin ved et utenlandsk universitet. Av 65 kandidater er det 23 stk (35 %) som har en annen nasjonalitet enn norsk. Det er totalt 65 prosjektledere og av disse er det 7 kvinner. Bedrifter og gradsgivende institusjoner: Bedriftene som søker Næring-ph.d-ordningen er spredd over hele landet. Diagrammet under viser en fylkesvis fordeling av antall prosjekter. Fylker Akershus Oslo Hordaland Troms Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Nord-Trøndelag 3 Østfold 4 12 Hedmark Møre og Romsdal Nordland 7 12 Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Vestfold De følgende to diagram viser hvordan antall prosjekter fordeler seg på gradsgivende institusjon og geografisk fordeling på gradsgivende institusjon. 5

6 Universitetet i Bergen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Oslo Utenlandsk gradsgivende institusjon Universitetet i Tromsø 7 Universitetet for miljø- og biovitenskap Handelshøyskolen BI, Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Norges veterinærhøgskole Norges Handelshøyskole Høgskolen i Telemark Høgskolen i Molde 7 19 Nord-Norge Midt-Norge Vestlandet Sørlandet Østlandet Utlandet

7 Måltall kvinner Det er foreløpig ikke igangsatt noen særskilte tiltak som er spesielt rettet mot å øke antallet kvinnelige kandidater i ordningen. Blant de prosjektene som kom på kontrakt i 2010 ser det ut til å være en liten nedgang i antall kvinnelige kandidater, fra ca 38 % i 2009 til ca 27 % i Dette ser imidlertid ut til å ta seg opp igjen i de søknadene som er under revidering, så det er ingenting som tyder på at nedgangen er en generell tendens. Når det gjelder kvinnelige prosjektledere, har tallet økt til i overkant av 10 %, mot 6 % i Resultatindikatorer, 2010 Vitenskapelige artikler med referee: 8 Vitenskapelige artikler uten referee: 1 Annen publisering/kommunikasjon: antall allmennrettede formidlingstiltak 3 andre rapporter og foredrag 44 brukerrettede formidlingstiltak 19 oppslag i massemedia 13 publiserte foredrag 16 Antall patenter: 2 Antall nye lisenser: 4 Antall nye bedrifter: Antall nye produkter/prosesser: 4 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 9 Kommentarer til tallene: Det er en økning fra tidligere år på antall vitenskapelige artikler, dette er naturlig fordi antall prosjekter har økt, og publisering av vitenskapelige artikler er en del av doktorgradsløpet. Når det gjelder publisering og kommunikasjon er det en kraftig økning i antall rapporter og foredrag og en tydelig økning i antall oppslag i massemedia. Dette indikerer at profilerings- og mobiliseringsarbeidet har ført til større interesse for ordningen. Viktigste aktiviteter i 2010 Forskningsfaglige: Ordningen har løpende søknadsfrist og søknader mottas og behandles gjennom hele året. Kriterier som gjelder for tildeling oppgis i utlysningen. Det har løpet av ordningens første par år vært en tendens til at det er ekstra stor pågang av søkere før sommerferien og før jul. Ordningen har gjennom året mottatt en jevn strøm av henvendelser, både på e-post og på telefon. 7

8 Nærings-ph.d-ordningen er et relativt nytt virkemiddel og er i stadig utvikling. I løpet av 2010 ble det blant annet åpnet for at bedriften kan ansette Nærings-ph.d.-kandidaten for prosjektperioden og ikke nødvendigvis i fast stilling. Det er i mange tilfeller likevel fortsatt mange kandidater som enten har vært ansatt i bedriften en stund når de starter på doktorgraden, ellers om blir fast ansatt i forbindelse med oppstart av et Nærings-ph.d.-prosjekt i en bedrift. Det er planlagt å gjennomføre en evaluering av ordningen innen utgangen av 2012 for å avgjøre ordningens videre innretning. Forskningsrådet ved Nærings-ph.d.-ordningen samarbeider med Universitets- og høgskolerådet og NTNU om deltakelse i det EU-finansierte prosjektet Doc Careers II - Promoting Collaborative Doctoral Education for Enhanced Career Opportunities. Prosjektet organiseres rundt regionale workshoper og koordineres av EUA (European University Association). I prosjektet skal Nærings-ph.d-ordningen presenteres som et godt eksempel på hvordan næringsliv og gradgivende institusjoner kan samarbeid om doktorgradsutdanning. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Som nevnt, har profilerings- og mobiliseringstiltak stått sentralt i arbeidet med Nærings-ph.d.- ordningen i Arbeidet har blant annet omfattet: opprette nettsider på norsk og engelsk utarbeide og forbedre informasjonsmateriell på norsk og engelsk utarbeide trykket materiell på norsk og engelsk (roll-ups/faktaark/profilbilder) annonser og pressemelding tilstedeværelse og utadrettet virksomhet, herunder møter med sentrale aktører som gradsgivende institusjoner, bedrifter og næringslivsorganisasjoner Når det gjelder tilstedeværelse og utadrettet virksomhet har Nærings-ph.d.-ordningen deltatt på arrangementer som konferanser og seminarer, holdt innlegg både internt og ekstern, holdt informasjonsmøter med potensielle søkerbedrifter og besøkt prosjekter som er i gang. Det er flere konkrete eksempler på at besøk hos bedrifter som har uttrykt interesse for ordningen, har resultert i søknader. Representanter for Nærings-ph.d har i løpet av 2010(april desember) vært tilstede ved 10 arrangementer med roll-up/faktaark og holdt 12 innlegg på arrangementer og informasjonsmøter ( av dem med eksterne deltakere). Deltakelsen på BIA-dagen i 2010 førte til den foreløpig første telefonstormen i sekretariatet i uken etterpå. Ordningen har fått en del oppmerksomhet gjennom oppslag i diverse medier, blant annet DN, Teknisk Ukeblad, Avisa Nordland, Adresseavisen og en rekke nettmedier. Driftsrelaterte aktiviteter: I januar 2010 ble det av holdt årlig faglig samling for Nærings-ph.d.-kandidater og deres veiledere. Her deltok også medlemmer fra referansegruppa og representanter fra bevilgende departement. Fra februar 2010 ble administrasjonen for Nærings-ph.d utvidet med 1 stilling og omfatter nå to personer. Ordningen med Nærings-ph.d. har en fast rådgivende referansegruppe som møtes med jevne mellomrom. Referansegruppa består av representanter fra sentrale aktører i akademia og næringsliv. Referansegruppa har hatt 6 møter i løpet av Ett av disse møtene ble avholdt under den faglige samlingen for kandidater og veiledere. 8

9 Høydepunkter og funn Året 2010 har med all tydelighet vist at det er behov for et tilbud som Nærings-ph.d. i Forskningsrådets virkemiddelportefølje. I tillegg til de 36 prosjektene som fikk kontrakt ble det behandlet ytterligere ca 14 søknader til sammen forpliktet penger for om lag 50 nye prosjekter. Dette er en kraftig økning i løpet av en relativt kort periode. Det viktigste resultatet av virksomheten i 2010 er at mobiliseringsarbeidet har gitt økt antall søknader og nye prosjekter. Vi ser i tillegg at flere bedrifter som har hatt et Nærings-ph.d.- prosjekt kommer tilbake og søker om flere prosjekter. Dette er en god indikasjon på at ordningen fungerer etter hensikten. For Nærings-ph.d-ordningen er det viktig med fornøyde kunder. En positiv opplevelse for bedriften gir større sjanse for at de både forteller om ordningen til andre og kanskje at de kommer tilbake med flere søknader. Derfor er det ekstra hyggelig at søkere kan bekrefte at de har fått en rask og god saksbehanling, slik bedriften EnSol kunne i intervju med Teknisk ukeblad i november Artikkelen innehold for øvrig god informasjon til bedrifter som kunne være i målgruppa. Les hele artikkelen her: 9