Årsrapport 2012 Nærings-ph.d./NAERINGSPHD (2008-)

Transkript

1 Årsrapport 2012 Nærings-ph.d./NAERINGSPHD (2008-) Året 2012 Nærings-ph.d. startet som pilot-ordning under BIA i 2008 og har vært i ordinær drift siden I 2012 gjennomførte NIFU en evaluering av Nærings-ph.d.-ordningen. Formålet med evalueringen var å undersøke om intensjonene med ordningen ser ut til å bli oppfylt, og om man kan se noen behov for endringer eller justeringer i ordningen. Intensjonene med ordningen er økt forskningsinnsats og økt langsiktig kompetansebygging i næringslivet, økt forskerrekruttering til næringslivet og styrking av samspillet mellom akademia og næringsliv. NIFU vurderer ordningen som et godt virkemiddel for å fremme forskning og langsiktig kompetansebygging i næringslivet, og deltakerne i ordningen er fornøyd. NIFU gir innspill til noen justeringer, og arbeidet med å følge opp evalueringen vil fortsette i Det har gjennom hele året vært mange henvendelser fra potensielle søkere, og det er ingen ting som tyder på at pågangen til ordningen vil gå dramatisk ned. Vi ser imidlertid at det ofte tar tid fra søkere første gangen kontakter Forskningsrådet til de sender inn selve søknaden. 32 nye prosjekter startet opp i Tallet på prosjekter som startet i 2012 er litt lavere enn i 2011 (som var et rekordår), og viser at etterspørselen svinger noe fra år til år. Det å profilere ordningen og mobilisere søkere har vært viktig i 2012, og det vil også være viktig fremover. Det er viktig å profilere ordningen både for potensielle søkerbedrifter og universiteter som skal samarbeide med bedriftene i denne type prosjekter. I løpet av ordningens første fem år, har til sammen 157 prosjekter fått støtte. Av disse har ti stykker av ulike grunner blitt avbrutt underveis. 146 prosjekter var aktive i 2012 og noen av disse prosjektene ble også avsluttet i løpet av året. Ved årsskiftet var tilsammen 8 prosjekter avsluttet. Programmets overordnede mål/formål Ordningen med Nærings-ph.d. skal bidra til at næringslivet forsker mer, samhandler mer med relevante forskningsmiljøer og øker sin langsiktige kompetanse. Hvert enkelt prosjekt skal styrke samarbeidet mellom akademia og næringsliv, og bidra til å rekruttere og utdanne forskere med næringslivsrelevant kompetanse i alle sektorer. Nærings-ph.d. er en treårig forskerutdannelse, der kandidatene tar en ordinær doktorgrad. Kandidaten er ansatt i en bedrift, og problemstillinger som kandidaten arbeider med i sin forskning har klar relevans for bedriften. Forskningsrådets støtte til et Nærings-ph.d.-prosjekt er begrenset til maksimalt 50 % av prosjektkostnadene og opptil halvparten av den til enhver tid gjeldende stipendsats. Resten finansieres av bedriften. Det er bedriften som søker om, og får tildelt midler, og som inngår kontrakten med Forskningsrådet. Pengene gis ikke som personlig stipend til kandidaten, men som prosjektstøtte til bedriften. Bedriften må inngå en forpliktende samarbeidsavtale med gradsgivende institusjon, hvor det blant annet skal avklares at kandidaten kan publisere og disputere, samt rettigheter til resultatene. Kandidaten skal ha veileder både fra bedrift og fra gradsgivende institusjon, og skal fordele sin tid mellom bedriften og institusjonen. Ordningen retter seg i første rekke mot bedrifter som trenger å øke sin kompetanse og utvikle ny vitenskapelig kunnskap, for å styrke sin fremtidige konkurranseevne.

2 Søknadene vurderes administrativt, og alle søknader som oppfyller kriteriene i utlysningen får tildelt støtte, så fremt det fortsatt er midler tilgjengelig. En bedrift kan søke om støtte til maksimalt to nye Nærings-ph.d.-prosjekter per år. Ordningen har løpende søknadsfrist. Det er et mål at det skal være kort saksbehandlingstid og at informasjon og hjelp fra Forskningsrådet skal bidra til å gjøre prosessen så enkel som mulig for bedrifter som ønsker å søke. Nærings-ph.d. er en viktig del av Forskningsrådets satsing på økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet, og kompletterer de eksisterende ordningene innen næringsrettet forskning. Ordningen har ingen tematiske eller geografiske begrensninger, og kan være et godt alternativ for bedrifter som satser på langsiktig kunnskapsoppbygging, men som mangler ressurser til å delta i store samarbeidsprosjekter. Ordningen har en rådgivende referansegruppe som bidrar til kontinuerlig utvikling av ordningen gjennom fokus på aktuelle problemstillinger og utfordringer for et nytt næringsrettet virkemiddel som skal styrke båndene mellom akademia og næringsliv. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2012: ca. 114 millioner ( ) Forbruk i 2012: ca. 52 millioner ( ) Programmets finansieringskilder i 2012: Kunnskapsdepartementet (KD) og Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Samlet inntekt i 2012: kr. Antall og type prosjekter i 2012: 146 prosjekter var aktive i Nærings-ph.d.-ordningen benytter søknadstypen Annen Prosjektstøtte. Samlede inntekter for Nærings-ph.d.-ordningen i 2012 var på kroner, med 25 millioner fra Nærings- og handelsdepartementet, og fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg til dette ble det overført ca. 75 millioner i ubrukte midler fra ordningens tidligere driftsår. Dette gav et samlet disponibelt budsjett for ordningen på om lag 114 millioner for Den kraftige økningen i antall nystartede prosjekter de siste årene gjør at økonomiske forpliktelser langt overstiger inntekter i kommende budsjettår. Overføringene fra ordningens tidlige fase er planlagt å dekke inn fremtidige forpliktelser for disse prosjektene. I kommende år vil antallet nye prosjekter som kan få støtte per år måtte reduseres dersom det ikke bevilges mer penger til ordningen fra Pga. litt lavere antall nye prosjekter i 2012 enn året før, vil det kunne startes ca. 30 nye prosjekter i 2013 (mot tidligere forventet 20-25). Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer I hvert eneste prosjekt samarbeider en bedrift med en gradsgivende institusjon, og styrker samhandlingen og relasjonene mellom næringsliv og relevante forskningsmiljøer. Doktorgradskandidatene søker opptak til et organisert doktorgradsprogram ved universitetet på vanlig måte, og prosjektet skal utarbeides og gjennomføres i dialog mellom de tre partene: kandidaten, bedriften og universitetet. Universitetet skal sikre at den vitenskapelige kvaliteten i prosjektet er i tråd med det som kreves av en doktorgrad. På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU evaluert Nærings-ph.d.-ordningen. Formål med evalueringen har vært å undersøke om intensjonene med ordningen ser ut til å bli oppfylt, samt å identifisere potensielle endringsbehov ved ordningen. 2

3 Evalueringen er gjennomført i perioden juni - årsskiftet 2012/2013. Det er gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer som grunnlag for evalueringen med bedriftsrepresentanter, kandidater og veiledere ved gradsgivende institusjoner. Det er høy svarprosent i undersøkelsen. Hele evalueringen kan leses her: Hovedbudskapet i evalueringen kan oppsummeres slik: Nærings-ph.d. er et godt virkemiddel for å fremme forskning og langsiktig kompetanseutvikling i næringslivet. Brukerne av ordningen er svært godt fornøyde med den NIFU ser gode tegn på at intensjonen og målene med ordningen vil nås; det vil si økt forskningsinnsats og langsiktig kompetansebygging i næringslivet, samt økt forskerrekruttering til næringslivet og styrket samspill med relevante forskningsmiljøer. Implementeringen og gjennomføring av prosjektene er tilfredsstillende Noen av hovedfunnene: Bransjemessig treffer ordningen svært bredt, og viser at ordningen ikke bare tiltrekker seg bedrifter fra de mest FoU-intensive bransjene. Den generelle tilfredsheten med deltakelsen er svært høy; o 95 % av kandidatene er svært godt fornøyd eller fornøyd med å ha startet/fullført et Næring-ph.d.-prosjekt. o 99 % av bedriftsrepresentantene er svært godt fornøyd eller fornøyd. På nasjonalt plan ser det ut til at iverksettingen har vært god. Nærings-ph.d.-ordningen har blitt møtt med interesse, brukerne er svært godt fornøyd, ordningen oppfattes som lite byråkratisk, fleksibel og tilpasset brukernes behov. Gjennomgående får Forskningsrådets administrasjon meget gode skussmål. NIFU finner ikke noe grunnlag for å hevde at kvaliteten på Nærings-ph.d.-prosjektene er dårligere enn i andre doktorgradsprosjekter. Få av prosjektene er fullførte, men veiledernes vurderinger gir en klar indikasjon på at Nærings-ph.d.-prosjektene holder samme nivå som andre doktorgradsprosjekter. Nærings-ph.d.-ordningen har høy addisjonalitet. NIFUs funn peker i retning av at Næringsph.d.-ordningen har vært utslagsgivende for realisering av de aktuelle prosjektene. Bedriftene: Veldig mange av bedriftene sier at de vil samarbeide med universitetet i fremtiden. Nesten 60 % av bedriftsrepresentantene oppgir at de planlegger flere Nærings-ph.d.- prosjekter (33,6 prosent av bedriftsrepresentantene sier de helt sikkert vil søke på et nytt prosjekt, mens 60,2 prosent svarer at de kanskje vil gjøre det.) Bedriftene trekker frem Nærings-ph.d.-prosjektet som svært nyttig med tanke på å dekke bedriftens behov for ny kompetanse, bidrag til bedriftens langsiktige strategi og innovasjonsevne, og til at bedriften blir mer konkurransedyktig. Over 90 prosent av bedriftsrepresentantene mener det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil søke Forskningsrådet om midler gjennom andre ordninger i løpet av de neste tre årene. 3

4 De gradsgivende institusjonene: Veilederne ved gradsgivende institusjon er svært positive med tanke på videre samarbeid med bedriften fra Nærings-ph.d.-prosjektet og i forhold til å involvere seg i flere Nærings-ph.d.-prosjekter. Så godt som alle veilederne (96,2 prosent) ønsker flere Nærings-ph.d.-kandidater til sin gradsgivende institusjon. 72,8 prosent av veilederne oppgir at samarbeidet på dette prosjektet har gjort det sannsynlig at de vil samarbeide med kandidatens bedrift på et senere tidspunkt. De fleste av veilederne ved gradsgivende institusjon opplever at deltakelse enten i stor grad eller til en viss grad har bidratt positivt for institusjonene deres med tanke på å styrke båndene med næringslivet, samt gitt positive ringvirkninger internt i institusjonene i kraft av forbedrede rekrutteringsmuligheter og økte forskningsressurser. Kandidatene: 95 % av kandidatene er svært godt fornøyd eller fornøyd med å ha startet/fullført et Næring-ph.d.-prosjekt. For kandidatenes del er det et flertall som ønsker å fortsette å arbeide i sin nåværende bedrift, (56,5 %) noe som er svært positivt mht. forskningsrekrutteringen til næringslivet.) Så godt som alle kandidatene mener deres Nærings-ph.d.-prosjekt er viktig med tanke på å dekke bedriftens behov for ny kompetanse, øke kunnskapsgrunnlaget i bedriften og bidra til bedriftens langsiktige strategi og konkurransedyktighet. NIFU kommer også med noen anbefalinger til hva som eventuelt burde ses nærmere på i en videreføring av ordningen: Det er fortsatt rom for at kandidatene integreres enda bedre i det faglige og sosiale miljøet ved universitetet. o Relatert til dette er kriteriet om opphold ved gradsgivende institusjon i minst ett år og hvordan dette gjennomføres. Det varierer hvordan dette tolkes og praktiseres, og det er derfor viktig at krav til opphold ved lærestedet følges aktivt opp av Forskningsrådet i samarbeid med gradsgivende institusjoner Det bør vurderes om man skal innføre vurderingskriterier som går mer spesifikt på bedriftens egnethet til å gjennomføre et doktorgradsløp (gjennomføringsevne) og hvordan prosjektet henger sammen med bedriftens langsiktige FoU-strategi. En slik prosjektvurdering bør ikke gjøres for omfattende. De minste bedriftene kan følges tettere opp, da de ofte er mer sårbare enn større bedrifter hvis uventede situasjoner eller forsinkelser skulle oppstå. Man kan vurdere en høyere støtteandel til de minste bedriftene. Forskningsrådet bør følge opp og undersøke nærmere hvorfor det er så store variasjoner i hva som betales til lærestedet/kostnader ved lærestedet. Profileringstrykket bør opprettholdes, og også styrkes overfor gradsgivende institusjoner, der ordningen er mindre kjent. Målgruppe og prosjektportefølje. Både små og store bedrifter finner at Nærings-ph.d.-ordningen er et hensiktsmessig virkemiddel. Diagrammet under viser fordelingen av bedriftsstørrelse for aktive prosjekter i I løpet av 2012 har prosentfordelingen endret seg noe: det er nå en høyere andel små bedrifter og en lavere andel mellomstore bedrifter. Andelen store bedrifter har holdt seg relativt stabil over flere år. 4

5 Bedriftsstørrelse Små bedrifter: under 20 ansatte. Store bedrifter: over 100 ansatte 39 % 46 % Små Mellomstore Store 15 % Nærings-ph.d. er en åpen ordning og er ikke knyttet til bestemte tematiske prioriteringer, bransjer eller geografiske områder. Prosjektene i Nærings-ph.d.-ordningen dekker et bredt spekter av fagområder og bransjer. 1 % 1 % 1 % 1 % Bransjefordeling Helse, medisin og bioteknologi Bergverk, olje og gass Kunnskapsintensiv tjenesteyting Havbruk, fiske- og oppdrettsindustri 3 % 3 % 21 % Kraftforsyning 6 % Industri 6 % 6 % 8 % 15 % Transport og kommunikasjon Matproduksjon/ jordbruk/ skogbruk Bygge- og anleggsvirksomhet Maritim virksomhet Næringsmiddelindustri Veterinærtjenester 8 % 12 % Finansiering og forsikring 8 % Turisme, opplevelses- og museumsvirksomhet Arkitektur og design 17 bedrifter har mer enn én Nærings-ph.d. kandidat. Dette tyder på at bedrifter som har tatt dette i bruk oppfatter det som et hensiktsmessig virkemiddel og velger å fortsette å benytte seg av ordningen. 5

6 Oslo Akershus Hordaland Rogaland Troms Vest-Agder Sør-Trøndelag Østfold Nord-Trøndelag Nordland Hedmark Sogn og Fjordane Buskerud Telemark Aust-Agder Møre og Romsdal Oppland Vestfold Bedriftene som søker Næring-ph.d.-støtte er spredt over hele landet. Diagrammet under viser en fylkesvis fordeling av prosjektene basert på bedriftenes beliggenhet. Det eneste fylket uten et Nærings-ph.d.-prosjekt er Finnmark Prosjekter fordelt på fylker Antall prosjekter Diagrammet under viser fordeling av Nærings-ph.d.-prosjekter på gradsgivende institusjoner. Oversikten viser antall prosjekter per institusjon: Prosjekter fordelt på gradsgivende inst Institusjon Diagrammet under viser fordeling av Nærings-ph.d.-prosjekter på fagområde: 6

7 1 % Fordeling av prosjekter på fagområde 10 % 48 % 9 % 20 % 12 % Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruks- og fiskerifag Internasjonalt samarbeid i Nærings-ph.d.-ordningen Bedrifter som søker Nærings-ph.d. kan velge å inngå avtale med en gradsgivende institusjon i utlandet, og alle bedrifter som har støtte gjennom ordningen kan søke om utenlandsstipend til sine kandidater. 23 av 146 prosjekter med bevilgning har gradsgivende institusjon i utlandet. Bedrifter står fritt til å velge å samarbeide med de akademiske miljøene med mest relevant kompetanse for det som skal forskes på i doktorgraden, uavhengig av om bedriften finner dette i Norge eller i utlandet. Utenlandsstipend gis til opphold på mellom 3-12 måneder ved en forskningsinstitusjon i utlandet, og oppholdet må gjennomføres innenfor prosjektperioden. 12 prosjekter har hatt slike utenlandsopphold så langt, og ytterligere 2 søknader for opphold i 2013 er innvilget. Prosjektene har som regel vært i gang en stund før kandidaten drar på utenlandsopphold. Nærings-ph.d.-sekretariatet informerer om ordningen i alle fora der kandidater og veiledere er til stede (samlinger, oppstartsmøter etc.). I samarbeid med juridisk avdeling og økonomiavdelingen i Forskningsrådet har det blitt gjort en innsats for å klargjøre retningslinjene for utbetaling av denne type stipend. Informasjon om dette publiseres på nettsidene våren Av Nærings-ph.d.-kandidatene i 2012 var 28 prosent utenlandske kandidater og 72 prosent norske kandidater. De fleste utlendingene kommer fra europeiske land, av disse kommer flest fra Tyskland. Mange av de utenlandske kandidatene har bodd og jobbet i Norge i flere år, og snakker norsk. Sekretariatet for Nærings-ph.d. besøkte Forsknings- og innovationsstyrelsen og Højteknologifonden i København i mai 2012, for å lære mer om hvordan den danske Erhvervsphd-ordningen og Erhvervs-postdoc driftes. I Oslo møtte vi også koordinatoren for den nordiske Private Public Partnership (PPP) PhD, som driftes av NordForsk. Nærings-ph.d.-ordningen har vært presentert som case i det internasjonale prosjektet Doc Careers II. Sekretariatet deltok på avslutningskonferansen for dette prosjektet i Brüssel i januar

8 Nøkkeltall, 2012 Antall prosjekter: 146 prosjekter var aktive i 2012 av disse hadde 32 startdato i 2012 (tre av dem ventet på kontrakt ved årsskiftet) Dr.gradsstipendiater: Av 146 kandidater er det 90 menn og 56 kvinner Ca. 34 % av kandidatene blir ansatt i bedriften ved doktorgradens oppstart Gjennomsnittsalder for kandidatene er 33,1 år ved prosjektstart Ved årsskiftet 2012 var det 8 prosjekter som var avsluttet. Måltall kvinner Kvinneandelen er 38 % av samlet antall kandidater. De fleste av disse kvinnene tar doktorgrader innenfor teknologifag. Kandidatene tas opp til doktorgradsprogram ved universitetene på vanlig måte, og universitetene kvalitetsvurderer det faglige innholdet i prosjektet. Slik er det opptil universitetene å ivareta eventuelle kjønnsperspektiver og likestillingsaspekter når det gjelder forskningsinnholdet i prosjektene. Resultatindikatorer, 2012 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 42 Publisert artikkel i antologi 3 Publiserte monografier 3 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 207 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 55 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 44 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 13 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 1 Søkte patenter 8 Inngåtte lisensieringskontrakter 3 Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av prosjektet 5 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 8 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/modeller/teknologi 5 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/forretningsområder 3 Tall for publiserte artikler er noe høyere enn tidligere år. Dette er naturlig fordi flere av doktorgradsprosjektene har kommet lenger. For populærvitenskapelige publikasjoner og presentasjoner for målgruppen er tallene vesentlig høyere enn tidligere. Når det gjelder konkrete produkter/prosesser og tjenester, er det også her vesentlig høyere tall enn i Dette tyder på at prosjektene også kan vise til konkrete resultater underveis, selv om hovedfokus er å gjennomføre en doktorgrad. Antallet prosjekter økte kraftig i 2011, og de fleste disse 8

9 prosjektene har nå kommet godt i gang. Det er trolig derfor man kan se en økning av tallene i de fleste kategorier. Viktigste aktiviteter i 2012 Forskningsfaglige: Ordningen Nærings-ph.d. har løpende søknadsfrist, og prosjekter starter gjennom hele året. Det er gjennomført en evaluering av ordningen i Resultatene og hovedfunnene i evalueringen er omtalt under punktet måloppnåelse og faglige utfordringer. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det har i løpet av året vært arrangert informasjonsmøter for potensielle søkerbedrifter og dialogmøter ved universiteter i samarbeid med regionale representanter i Troms, Nordland og Vestfold. I tillegg til å samarbeide med regionale representanter om profilering og mobilisering har det vært holdt informasjonsmøter ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap og frokostmøter for Oslo Medtechs medlemmer, bygge- og anleggsnæringen og Virkes medlemsbedrifter. Ordningen har blitt omtalt i flere oppslag i lokal- og regionalmedier, fag- og bransjemedier og nasjonale medier på nett og papir, blant annet NRK, Dagens næringsliv, Aftenposten, Ny teknikk, Ukeavisen Ledelse, Asker og Bærum budstikke og Bergens Tidende for å nevne noen. Nærings-ph.d.-sekretariatet stod på stand på flere konferanser i 2012, for å skape oppmerksomhet rundt ordningen: - Forskningsrådets næringslivsdag, 24. april - ONS, Oljemessa i Stavanger, august - Innovasjon +, om NHOs nye innovasjonspolitikk, 20. september - FRAMPÅ-konferansen, nasjonal møteplass for innovasjon, september - Mangfold og kvalitet i doktorgradsutdanningen, 11. oktober - Oslo Global Mobility Forum, om det globaliserte arbeidsmarkedet, 18. oktober - Forskning om utdanning 2012, konferanse om utdanningssektoren, 23. november Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Det er høy bevissthet i administrasjonen av ordningen rundt å prøve å velge kvinnelige kandidater ved pressefremstøt eller presentasjon av gode eksempler (for eksempel ved forespørsler fra bevilgende departement), for å presentere gode rollemodeller i offentligheten. Dette kan ses i våre pressemeldinger, informasjonsmateriell og presentasjoner. Driftsrelaterte aktiviteter: januar 2012 ble det arrangert faglig samling for kandidater og veiledere på Gardermoen. Samlingene er en anledning for faglig påfyll, diskusjon og erfaringsutveksling. Samlingene er også et ledd i å legge til rette for at deltakerne kan knytte kontakter med andre som deltar i ordningen. Samlingen gir Nærings-ph.d.-kandidatene og veilederne deres, både fra bedriften og universitetet, muligheten til å diskutere sine erfaringer. I tillegg til årssamlingen på Gardermoen, ble det arrangert fire sosiale og faglige samlinger for kandidater og veiledere i forbindelse med informasjonsmøter om fremdriftsrapportering i oktober. Samlingene ble holdt i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Alle aktive prosjekter ble invitert til å delta. I 2012 har det blitt innført oppstartsmøter for alle nye prosjekter i Nærings-ph.d.-ordningen. På oppstartsmøtene gjennomgår sekretariatet de ulike rapporteringsrutinene som gjelder for Nærings-ph.d.-prosjekter, og gir prosjektdeltakerne anledning til å stille spørsmål. Administrasjonen er opptatt av å gjøre ordningen så enkel som mulig, men det er samtidig 9

10 viktig å kvalitetssikre prosjektene underveis, og alle innrapporterte avvik følges grundig opp. Innføringen av oppstartsmøter er et ledd i dette arbeidet. Ordningen med Nærings-ph.d. har en fast rådgivende referansegruppe som møtes med jevne mellomrom. Referansegruppa består av representanter fra sentrale aktører i akademia og næringsliv. Referansegruppa har hatt 4 møter i løpet av Tre av disse møtene dreide seg hovedsakelig om evalueringen og referansegruppens innspill og spørsmål underveis i prosessen. Høydepunkter, resultater og funn I 2012 ble færre nye prosjekter startet enn i rekordåret 2011, men antallet nye teknologiprosjekter og samfunnsvitenskapelige prosjekter har ikke minket nevneverdig i forhold til året før. Flere av prosjektene har fått medieomtale, og ved å følge lenkene i teksten nedenfor finner man eksempler på det. Nærings- og handelsminister Trond Giske var med på en markering for de to første Næringsph.d.-kandidatene som fullførte sine prosjekter på Forskningsrådets næringslivsdag i april Kandidatene og ordningen fikk medieomtale i blant annet Ukeavisen Ledelse og Lofotposten i denne sammenhengen. Første uteksaminerte kandidat Tove Julie Evjen deltok også i NRKs Morgennytt sammen med Arvid Hallén. Av nye samarbeidskonstellasjoner som kom til i 2012 kan det nevnes at Høgskolen i Telemark (1 prosjekt) og Høgskolen i Vestfold (2 prosjekter) fikk sine første Nærings-ph.d.-prosjekter som gradsgivende institusjon. Som i 2011 hadde de fleste nye prosjektene som kom i gang dette året NTNU som gradsgivende institusjon (10 prosjekter), og UiS, UMB og Norges veterinærhøgskole deltok på linje med året før (4, 3 og 2 prosjekter). Blant de nystartede prosjektene i 2012 har den bransjemessige fordelingen hos bedriftene vist en særlig økning innenfor olje og gass (7 nye prosjekter), kommunikasjon (4 nye prosjekter), bygg og anlegg (4 nye prosjekter) og matproduksjon (4 nye prosjekter). Flere bedrifter som hadde Nærings-ph.d.-kandidater fra før søkte om nye prosjekter i 2012, med oppstart i 2012 og Accenture, GE, PPM, Rambøll, Tine, Statoil, Asplan Viak, Multiconsult og Telenor er eksempler på dette. Den geografiske fordelingen av prosjektansvarlige bedrifter i nystartede prosjekter i 2012 viser en økning i prosjekter i Midt-Norge. I Sør-Trøndelag ble det startet 4 nye prosjekter, som medførte en dobling av det totale antallet i fylket. På Østlandet ble det startet flere prosjekter i fylker som tidligere hadde deltatt lite i ordningen to nye prosjekter kom for eksempel i gang i Buskerud. Vestfold fikk også sitt første prosjekt (der ble for øvrig et prosjekt avbrutt i 2011). Eksempler på nye prosjekter som startet i 2012 Her trekkes fram noen eksempler fra prosjekter som ble startet i De prosjektansvarlige bedriftene satser på flere doktorgradsprosjekter, og har bidratt til å styrke forskningsmiljøet for sine kandidater både i egen organisasjon og ved universitetene/ høgskolene. Rambøll er et konsulentselskap som er rådgiver innen plan, arkitektur og teknikk. Selskapet har nærmere ansatte, lokalisert i ulike land. Rambøll Norge startet et Nærings-ph.d.- prosjekt i 2009, et i 2012 og et i Kandidatene er basert i Oslo og Trondheim. Prosjektet som startet i 2012 har tittelen Developing new Smart house Technology to support and assist elderly in private and public spaces at Kampen Residential Care +. Målet med prosjektet er å øke Rambølls forskningskompetanse i Smarthus-teknologi, og evaluere alternative løsninger 10

11 for eldre som har helse til å utsette institusjonalisering. Prosjektet tar utgangspunkt i Oslo kommunes bygging av såkalte «Omsorgsboliger +», eller Smarthus for eldre. Teknologien skal bidra til lavere energiforbruk, samt bedre komforten i boligen og gjøre den enklere for eldre å betjene. Prosjektet utføres av kandidat Anita Woll, i samarbeid med Institutt for informatikk og forskningsgruppen for design av informasjonssystemer ved Universitetet i Oslo. GE Vingmed har status som et «Centre of Excellence» i GE Healthcare. Bedriften er verdensledende innen utvikling og produksjon av ultralydutstyr for medisinsk bruk. Næringsph.d.-prosjektet som ble startet i 2012 var det første i denne delen av GE, selv om GE Healthcare på Lindesnes hadde et prosjekt fra før. Parallelt med oppstarten av Nærings-ph.d.- prosjektet fikk GE Vingmed innvilget finansiering av 5 ph.d.-stillinger gjennom EUs nye ordning med «European Industrial Doctorates». Nærings-ph.d.-prosjektet har tittelen «Hjertemodellering basert på ultralyd», og skal bidra til å utvikle automatiske analysemetoder som endrer ultralydinformasjonen fra å være grå-skala bilder til å bli informasjonsbærende modeller. Prosjektet vil anvende metoder innen digital bildeanalyse, geometrisk modellering og parallelle beregninger til både hurtig og automatisk å kunne identifisere strukturer og flater i hjertet basert på 3D ultralyd. Prosjektet utføres av kandidat Jørn Bersvendsen i samarbeid med Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. VA-Support er et lite, rådgivende ingeniørselskap innen vann- og avløpsteknikk, spesialisert på vannkvalitet og renseprosesser. Nærings-ph.d.-prosjektet de startet i 2012, «Hygienisk vannbehandling», tar sikte på å kartlegge renseeffekten av nye miljøvennlige kjemikalier. Et hovedmål er å gi VA-bransjen oppdatert kunnskap om kilder, tilstedeværelse og teknikker for fjerning av patogener i vann. Prosjektet utføres av kandidat Ekaterina Iarovitcyna i samarbeid med Vanngruppen ved Norges veterinærhøgskole. Det tas sikte på å starte ytterligere ett prosjekt med delvis overlappende arbeidsoppgaver i løpet av Yara International er verdens største leverandør av mineralgjødsel, og arbeider med matforsyning og fornybar energi til verdens voksende befolkning. Selskapet har over ansatte med virksomhet i mer enn 50 land. I 2012 startet Yara to Nærings-ph.d.-prosjekter, basert i både Porsgrunn og Trondheim. Ingrid Lunde Ohnas prosjekt har tittelen Innovation and agribusiness - The firm, the state and the farmers, mens Erik Andreas Sæther er igang med prosjektet Processes, practices and structures beneficial for fostering innovation within organizations. Begge doktorgrader gjennomføres ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Adigo er en liten mekatronikk-bedrift med 14 ansatte. Virksomheten går ut på utvikling og integrasjon av dynamisk mekanikk og elektroniske systemer innen offshore, presisjonsjordbruk og medisinsk teknologi. Nærings-ph.d.-prosjektet til Adigo har tittelen «Asterix: Automatisk deteksjon og sprøyting av ugras i planterader». Prosjektet er en videreutvikling av Adigos bidrag til et Bionær-prosjekt som ble fullført i 2011, «Endra produksjonsmetodar for kålrot - nye tiltak og strategiar for kostnadseffektivt ugrasreinhald». Her ble det vurdert at sprøyting av enkeltblader var det beste alternativet, og i Nærings-ph.d.-prosjektet skal det arbeides med å utvikle et automatisk system for ugresskontroll i radkulturer. Prosjektet utføres av kandidat Trygve Utstumo, i samarbeid med Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. Bioforsk Plantehelse bidrar også med veiledning. 11