Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR ANALYSE AV AKTIVITET OG KAPASITETSBEHOV HELSE SØR-ØST GRUNNLAG FOR VIDERE UTVIKLING OG PLANLEGGING Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om SINTEFs analyse av fremtidig kapasitetsbehov til orientering. 2. Administrerende direktørs vurderinger og anbefalinger legges til grunn for videre arbeid med helseforetaksgruppens utviklingsplaner, med følgende presiseringer: a. Ved planlegging og godkjenning av utbyggingsprosjekter beholdes høy utnyttelsesgrad som grunnforutsetning. b. Aktiv samhandling med kommunale tjenester skal være en viktig forutsetning for helseforetakenes og sykehusenes arbeid med «pasientens helsetjeneste». Styret legger til grunn at potensialet i samhandlingsreformen realiseres. c. Det gjennomføres en mulighetsstudie for etablering av diagnostiske sentre i Helse Sør-Øst innen utgangen av d. Det gjøres en samlet vurdering av forslagene i rapportene om videreutvikling og styrking av intensivkapasiteten i Helse Sør-Øst innen utgangen av e. Helseforetakene må på grunnlag av de store ulikhetene i behandlingstilbudene innen psykisk helsevern og TSB vurdere samlet ressursinnsats, struktur og innhold som grunnlag for den videre utvikling av tjenestetilbudet. 3. Arbeidet for å sikre tilstrekkelig kapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder videreføres. Plan for tiltak og gjennomføring fremmes som egen sak for styret. Styret legger til grunn at en utnytter potensialene for utvidelser og utvidet bruk av Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus. 4. Spesialisthelsetjenestetilbudet for befolkningen i Vestby kommune overføres til Sykehuset Østfold HF. Det legges til grunn at overføring skjer fra 1. januar 2017, men endelig vurdering gjøres på grunnlag av driftserfaringene i Sykehuset Østfold i Hamar, 10. desember 2014 Peder Olsen administrerende direktør Side 1 av 25

2 1. Hva saken gjelder Helse Sør-Øst RHF skal sørge for at befolkningen i regionen får nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette gjøres gjennom en systematisk og aktiv oppfølging av konkrete resultater, samt planlegging av tiltak som må iverksettes for å sikre at tjenestetilbudet kan ivaretas også i et langsiktig perspektiv. Som et ledd i dette arbeidet har Helse Sør-Øst RHF bedt SINTEF Teknologi og samfunn om å utarbeide en analyse av regionens aktivitets- og kapasitetsbehov frem mot. Analysen vil være et viktig grunnlag for videreutvikling av helseforetaksgruppens planforutsetninger og langsiktige beslutninger om utbygging. Analysen gir også grunnlag for drøfting og utvikling av strategier for å sikre et godt tjenestetilbud. Første del av denne analysen ble lagt fram for styret i juni 2014 (sak ), da omfattende en sammenstilling av regionens aktivitetsbehov frem mot når det gjelder somatiske tjenester i hovedstadsområdet. Styret fattet følgende vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om SINTEFs delleveranse for analyse av fremtidig kapasitetsbehov for somatiske spesialisthelsetjenester i hovedstadsområdet til orientering. 2. Det arbeides videre med tilsvarende analyser for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer, og en samlet fremstilling av kapasitetsbehovet i hele regionen. Styresak om dette legges frem høsten Resultatet av kapasitetsanalysen inngår i vurderingene av helseforetakenes utviklingsplaner, idéfaseutredninger m.v. og innarbeides i regionale strategier. 4. Økt kapasitetsbehov i Oslo og Akershus sykehusområder løses på kort sikt ved optimalisering av dagens driftssituasjon og oppgaveoverføring mellom sykehusene. Arbeidet med vurdering og gjennomføring av hensiktsmessige endringer videreføres. 5. I tillegg planlegges også for utvidet bruk av Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus som bidrag til å sikre nødvendig behandlingskapasitet i hovedstadsområdet. Med bakgrunn i dette har SINTEF sluttført arbeidet som nå omfatter alle tjenesteområder og regionen som helhet. I denne saken legges rapporten, med SINTEFs vurderinger og anbefalinger, fram for styret. Videre drøftes en del sentrale premisser og problemstillinger som har særlig betydning for forståelsen av analyseresultatene og hvordan fremtidige planer og strategier skal innrettes. Det foreslås noen konkrete tiltak og gis anbefalinger om videre utredning av utvalgte tema. Avslutningsvis redegjøres det også kort om helseforetakenes utviklingsplaner og det særskilte arbeidet administrerende direktør har iverksatt innenfor sykehusområdene Oslo og Akershus. Det gjøres også en vurdering av sykehustilhørighet for kommunene Nes og Vestby. Side 2 av 25

3 2. Aktivitets- og kapasitetsanalyse Helse Sør-Øst sluttrapport 2.1. Bakgrunn og forutsetninger for analysen Dette kapitlet er basert på utdrag fra rapportens sammendrag, kap. 1. Målet med arbeidet er å gi Helse Sør-Øst et bedre grunnlag for å vurdere utviklingstiltak frem mot. I analysene er tidshorisonten for aktivitetsfremskriving langsiktig frem mot, men det er også lagt til rette for demografisk fremskriving av aktivitet til 2020, 2025 og Dette vil gi grunnlag for drøftinger også på kort og mellomlang sikt. SINTEF har benyttet en analysemodell utviklet av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging på vegne av de regionale helseforetakene. I modellen beregnes effekter av forventet befolkningsutvikling på fremtidig aktivitet. Med utgangspunkt i analyser av trender og dagens aktivitet gjennomføres det en faglig, kvalitativ analyse av effektene av de viktigste endringsfaktorene for noen valgte pasientgrupper. Forbruksrater og pasientstrømmer analyseres, og med støtte i faglige diskusjoner, erfaringer og forskningsbasert kunnskap, beregnes fremtidig aktivitet. Dette danner igjen grunnlaget for bergning av fremtidig kapasitetsbehov. Metodikk og forutsetninger for arbeidet er nærmere beskrevet i rapporten og en grundig gjennomgang finnes i vedlegg 4 til rapporten. En slik fremskriving inneholder naturlig nok mange usikkerhetsmomenter. Det er særlig viktig at forutsetninger som må oppfylles for at endringer skal kunne gjennomføres, blir tydeliggjort og at beregninger er synlige og etterprøvbare. Slike forutsetninger vil kunne omfatte tilrettelegging av bygningsmessige løsninger og utstyr, kommunikasjonssystemer, endring i organisering, bemanning, kompetanse og god samhandling. Når fremtidig aktivitets- og kapasitetsbehov er beregnet, sammenlignes dette med faktisk registrert kapasitet. Kartleggingen av faktisk kapasitet følger reglene i Klassifikasjonssystem for sykehus 1 som er et nasjonalt system de regionale helseforetakene er pålagt å benytte for å kartlegge og dokumentere kapasitetene i sykehusbyggene. Prosess og forankring I arbeidet har SINTEF benyttet to faggrupper, én for somatikk og én for psykisk helsevern og TSB. Hver gruppe besto av fagrepresentanter oppnevnt av helseforetakene/sykehusene, samt representanter fra brukere og kommuner, som hver hadde 4-5 dagsmøter. Gruppene bidro med grunnlagsinformasjon og faglig erfaring i diskusjoner om datagrunnlag, pasientforløpene, endringsfaktorer og scenarier og de har gitt verdifulle innspill som har påvirket analyser, drøftinger og konklusjoner i rapporten. Det er også gitt innspill til arbeidet i flere møter med helseforetaksdirektørene, fagdirektører, konserntillitsvalgte, brukere og en interregional faglig referansegruppe. Rapporten Aktivitets- og kapasitetsanalyse Helse Sør-Øst delleveranse juni 2014, fremlagt for styret i sak , har i tillegg vært sendt til alle helseforetakene for kommentarer og korrigeringer. Disse tilbakemeldingene har vært viktige og er hensyntatt i arbeidet med sluttrapporten. 1 Klassifikasjonssystem for sykehusbygg versjon, v Helsedirektoratet september 2013 Side 3 av 25

4 2.2. Befolkningsutvikling Befolkningsprognosen frem mot viser en vekst på 23 % for hele Helse Sør-Øst og en økning i antall eldre (70 +) på over 65 %. Demografiske endringer er en viktig faktor for utvikling av behovet for helsetjenester og frem til fører endringene til ca % økning i aktivitet, forutsatt at dagens virksomhet og behov ikke endres. SSBs prognose MMMM (midlere verdier for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring) er benyttet. Bruk av "Høy" verdi for faktoren innvandring utgjør en forskjell på 6 % i befolkningsvekst i forhold til midlere verdi. Dette slår ulikt ut og den relativt høyere andelen av innvandrere man har i noen bydeler i Oslo kan gi grunnlag for økt fremtidig behov for behandlingskapasitet for noen pasientgrupper Forventet aktivitetsutvikling og kapasitetsbehov, somatiske tjenester Aktivitet og kapasitet 2012 somatiske tjenester Helse Sør-Øst leverer sykehustjenester til ca 2,8 millioner innbyggere eller 56 % av befolkningen i Norge (2012). I tillegg har Oslo universitetssykehus HF (OUS) landsfunksjoner på flere områder. Innenfor det somatiske tjenesteområdet var det i helseforetakene i Helse Sør-Øst i 2012, døgn som utgjorde 1,9 millioner liggedager. Det ble utført 2,7 millioner polikliniske konsultasjoner og det var dag. Med utgangspunkt i kirurgiske DRG anslås antall operasjoner til ca fordelt på helseforetak og private, ideelle sykehus. Aktivitetstall fra NPR viser at sykehusene i Helse Sør-Øst inkludert private ideelle sykehus i 2002 hadde døgn, 2,3 millioner liggedager, dag og 1,7 millioner polikliniske konsultasjoner. Sammenlignet med 2012 innebærer dette en betydelig vekst i poliklinikk (ca. 60 %) og dagbehandling (ca. 100 %) og en nedgang i antall liggedager (17 %). Veksten i polikliniske konsultasjoner omfatter bl.a. koding for stråleterapi som ble endret fra I samme periode var det i Helse Sør-Øst en befolkningsvekst på 12 %. Tall for registrert kapasitet 2013/2014 viser at Helse Sør-Øst i hovedsak har en kapasitet som dekker kapasitetsbehovet i 2012 med de forutsetninger som ligger til grunn for beregningene. Unntaket er Akershus universitetssykehus HF (Ahus) som har et kapasitetsunderskudd på døgnplasser. Flere helseforetak som har eldre og uhensiktsmessige bygg opplever at kapasiteten er for liten eller at den ikke kan utnyttes fullt ut. Dette er utfordrende for gjennomføring av de endringstiltakene som er nødvendige for å oppnå effektiv utnyttelse av byggene og møte det kapasitetsbehovet og som fremskrivingene viser Forventet aktivitetsutvikling og kapasitetsbehov fram mot, somatiske tjenester Resultatene i hovedrapporten avviker ikke vesentlig fra det som ble presentert i sak Endringer i aktiviteten frem mot er estimert med utgangspunkt demografisk fremskrevet aktivitet og kvalitative analyser av pasientforløp. Det er vist alternative resultater basert på ulike forutsetninger for effekten av endringsfaktorene som er: Epidemiologi, forebygging, nye behandlingstilbud Oppgavedeling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, samhandlingstiltak Omstilling fra døgn til dag Endring i småter; døgn til observasjonsenhet og til pasienthotell Intern effektivisering av arbeidsprosesser Side 4 av 25

5 I tillegg er det korrigert for utviklingsscenarier som tar opp effektene av generell teknologisk utvikling og hvordan dette påvirker pasientrollen og publikums forventninger. Det er også vurdert konsekvenser av alternativ befolkningsfremskriving (høy faktor for innvandring) og endringer i forbruksrater, uten at dette har fått tallmessige konsekvenser i analysene. Det samme gjelder pasientstrømmer og mulige tilpassinger mellom opptaksområder og kapasitet. Fremskriving av aktiviteten til, med de forutsetninger som er lagt til grunn for hovedalternativet, gir en samlet aktivitet for Helse Sør-Øst som vist i tabell 1. Tabell 1: Fremskriving aktivitet, demografisk med omstilling/endring HF Døgn 2012 Ligge dager 2012 Dag 2012 Polikliniske konsulta sjoner 2012 Døgn Ligge dager Dag Polikliniske konsulta sjoner Døgn øhj i obs enhet, 1 liggedag Polikliniske konsulta sjoner Dag Døgn Ligge dager Ahus HF OUS HF Diakonhjemmet Lovisenberg Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Sum inst.sørge for-ansvar HF Fremskriving demografisk, alt MMMM og omstiling/endring 2012-, Helse Sør-Øst. Fordelt på helseforetak og private ideelle sykehus Døgn 2012 Liggedager Dag 2012 Polikliniske konsulta sjoner 2012 Demografisk fremskriving MMMM + omstilling iht pasientforløpsanalysene Døgn Demografisk fremskriving MMMM Liggedager Dag Polikliniske konsulta sjoner Økning 20 % pga teknologi, forvetninger Økning 20 % pga teknologi, forvetninger Døgn øhj i obs enhet, 1 liggedag Polikliniske konsulta sjoner Sunnaas sykehus HF Oslo kommunale legevakt Martina Hansens hospital Revmatismehuset Lillehammer Betanien hospital, Telemark Sum spesialinstitusjoner Totalt Helse Sør-Øst Dag Demografisk fremskriving MMMM + omstilling iht pasientforløpsanalysene + Økning 20 % pga teknologi, forvetninger Døgn Liggedager Dag Dag Polikliniske konsulta sjoner Demografisk fremskriving MMMM + omstilling iht pasientforløpsanalysene + Økning 20 % pga teknologi, forvetninger Polikliniske konsulta sjoner Tabellen viser aktivitet 2012 for alle helseforetak fordelt på døgn, liggedager, dag og polikliniske konsultasjoner. I tillegg vises fremskrevet aktivitet etter demografisk fremskriving og omstilling i henhold til resultatene fra pasientforløpsanalysene. Deretter vises effektene av scenario for endringer i bruk av ny teknologi, pasientrolle og publikums forventninger, og til slutt oppsummert, beregnet aktivitet. I tabell 1 er det gjort et skille mellom helseforetakene, som i hovedsak dekker alle pasientgruppene, og spesialinstitusjoner med et spesielt ansvar (herunder Sunnaas sykehus HF) samt institusjoner som behandler utvalgte pasientgrupper på oppdrag fra helseforetakene. Grunnen er at for disse institusjonene gir fremskriving basert på pasientforløp avvikende resultater, fordi pasientsammensetningen er annerledes og oppgavene mer begrenset og spesialiserte. For denne gruppen institusjoner har SINTEF i tabellen kun vist effekten av demografisk fremskriving. En mer presis vurdering av fremtidig aktivitet på disse sykehusene krever en gjennomgang basert på lokale forutsetninger. Samlet for helseforetakene med områdeansvar gir fremskrivingen en økning på 25 % for døgn, 7 % for liggedager, 76 % for dag og 44 % for polikliniske konsultasjoner. Side 5 av 25

6 Basert på forutsetninger om kapasitetsutnyttelse 2 (utnyttelsesgrad senger, driftstid i poliklinikk mv) omsettes fremskrevet aktivitetsnivå (døgn, liggedager, dag og polikliniske konsultasjoner) til et påregnet behov for kapasitetsmessige størrelser (døgnplasser, dagplasser, poliklinikkrom og operasjonsrom). I tabell 2 er registrert kapasitet 2014 sammenstilt med beregnet kapasitetsbehov (hovedalternativet). Det er varierende kapasitetsutnyttelse i sykehusene, noe som kan forklares med virksomhets- og bygningsmessige forhold. En oversikt over kapasitetsbalanse kan imidlertid brukes til å illustrere krav til tilpassing av kapasiteten eller aktiviteten til en fremtidig situasjon. For noen sykehus og funksjoner kan det bety nedbygging av kapasitet og omfordeling av rom og arealer til nye funksjoner. For andre kan det bety behov for investeringer i nybygg eller endringer i oppgaver. Tabell 2: Beregnet kapasitetsbehov sammenholdt med registrert kapasitet 2014 HSØ Beregnet kapasitetsbehov HSØ, demografi MMMM, basis utnyttelsesgrad, inkl omstilling og inkl økning 20 % for økt etterspørsel, forbruk Helseforetak Døgnplasser totalt* Dagplasser Operasjon Døgnplasser totalt Dagplasser Operasjon Døgnplasser totalt Dagplasser Polikliniskkrom Polikliniskkrom Polikliniskkrom Operasjon Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Diakonhjemmet Lovisenberg Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Sum sørge for-ansvar *Postoperative plasser er ikke med Kapasitet 2014 Kapasitet Diff. Kapasitetsbehov I tabellen er kapasitetstall fra Sunnaas sykehus HF, Martina Hansens hospital, Betanien hospital, Oslo kommunale legevakt og Revmatismehuset Lillehammer holdt utenfor. Dette er sykehus med et begrenset pasientgrunnlag som ikke er tilpasset valg av pasientgrupper i de kvalitative fremskrivinger. Med rapportens forbehold om usikkerhet ser en at alle helseforetak har overskudd eller balanse i sengekapasiteten i, med unntak av Ahus HF og Sykehuset Østfold HF. Tallene for Sykehus Østfold er hentet fra romprogrammet for det nye sykehuset. Begge disse sykehusene er planlagt med en utnyttelsesgrad på 90 % for normalsenger. Kapasitetsbehov i tabell 2 er beregnet på grunnlag av den fremskrevne aktiviteten i og basismodell for utnyttelsesgrad. Ved valg av høy utnyttelsesgrad 3 beregnes kapasitetsbehovet til døgnplasser, 987 dagplasser og poliklinikkrom. For Ahus HF viser rapporten at dette reduserer kapasitetsbehovet i fra 905 til 814 senger og for Sykehuset Østfold HF fra 487 til 463. Det er betydelig overkapasitet på senger ved Sykehuset Innlandet HF, Sørlandet Sykehus HF og Vestre Viken HF. Dette er helseforetak som har virksomheter spredt på flere sykehusenheter og i til dels gamle bygg. Dette kan gi ulike muligheter til kapasitetsutnyttelse i de enkelte enhetene og byggene. 2 Se saksfremleggets kapittel 3.2 og kapittel 5 i SINTEFs rapport. 3 Høy og lav utnyttelsesgrad er nærmere omtalt i kapittel 3.2. Side 6 av 25

7 I de fremskrevne kapasitetsberegningene er det ikke tatt hensyn til usikkerhet knyttet til utnyttelse og bruk av dagens kapasitet (organisering, kvalitet bygg, driftsmodell) og heller ikke endringer i kvalitetskrav i fremtiden som vil redusere den fremtidige kapasitetsutnyttelse for de samme byggene (krav til ensengsrom, effektive driftsenheter oa). Dette er problemstillinger som krever egne analyser basert på informasjon fra helseforetakene. Usikkerhet i tallgrunnlaget både for fremskrevet aktivitet og registrert kapasitet gir usikkerhet når resultatet skal brukes til å vurdere behovet for antall dagplasser. For å få et bedre grunnlag for å vurdere kapasitetsbehov må man se aktivitet for dag og poliklinikk samlet, og vurdere hvor stor andel av poliklinikkpasientene som har behov for en dagplass. Tilsvarende må bruk av sengerom til dagplass/dag undersøkes nærmere. Med unntak for Ahus HF og OUS HF, har alle tilfredsstillende kapasiteter på poliklinikkrom ved basis kapasitetsutnyttelse, og noen har en betydelig overkapasitet. Erfaringstall viser at det i praksis er lav driftstid for poliklinikkrom ved mange sykehus. Med unntak for Sørlandet sykehus HF og Vestre Viken HF er det underkapasitet eller balanse for operasjonsrom ved de andre helseforetakene. SINTEF beskriver også et alternativ 2 for fremskriving av aktivitet basert på en redusert effekt av forutsatte omstillingstiltak: 50 % færre liggedager kan overføres til kommunene 30 % færre døgn kan omstilles til dag 50 % lavere omstilling i poliklinisk aktivitet (reduksjon i kontroller, overføring til kommunen) Dette alternativet fører til at antall liggedager øker med 3 % og antall polikliniske konsultasjoner faller med 3 %. Overført på kapasitetstallene betyr det at for Helse Sør-Øst totalt er det behov for ca 238 flere senger. For helseforetakene som er presset på sengekapasitet øker behovet med ca 30 senger ved Ahus HF til en underdekning på ca 255, Sykehuset i Vestfold HF får en økning på 14 senger og en underdekning på 17, mens Sykehuset Østfold HF får en økning i underkapasitet fra 23 til 38 senger. For poliklinikkrom vil alternativ 2 gi et redusert press på romkapasiteten. Dette har betydning for Ahus HF som får en redusert underdekning fra 11 til 6 rom og i OUS HF reduseres underdekningen fra 81 til 66 rom. Det bemerkes for øvrig at det er ikke analysert aktivitet og kapasitetsbehov for diagnostiske enheter som radiologisk avdeling. Fremtidig behov for intensivkapasitet er vurdert særskilt. 4 4 Se saksfremleggets kapittel 3.14 og kapittel 6.10 i SINTEFs rapport. Side 7 av 25

8 2.4. Forventet aktivitetsutvikling og kapasitetsbehov, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) Aktivitet og kapasitet 2012 psykisk helsevern og TSB Datagrunnlaget for behandlingsaktivitet i 2013 viser ca døgn og ca sdøgn for pasienter innen psykisk helsevern for voksne (PHV). Sykehusfunksjonene utgjorde 68 % av alle døgn mot 32 % ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det var ca polikliniske konsultasjoner for personer bosatt i Helse Sør-Øst, fordelt på 29 % i sykehus og 71 % i DPS. Private leverandører står for ca. 19% av tjenestetilbudet. Innen psykisk helsevern, barn og unge (PHBU) var det døgn med sdøgn. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) hadde vel og sdøgn. Ca. 70 % av døgnbehandlingstilbudet i regionen og over 17 % av det polikliniske tilbudet gis av private ideelle institusjoner og andre private leverandører med avtale. De private tilbyr i større grad langtidsbehandling med en gjennomsnittlig stid på ca. 70 døgn, mens gjennomsnittlig liggetid i helseforetakene var ca. 10 døgn. I rapporten sier SINTEF at kapasiteten utgjør døgnplasser samlet for psykisk helsevern og TSB, når alle senger i foretakene, sykehusene og hos nåværende private leverandører inkluderes Forventet aktivitetsutvikling og kapasitetsbehov fram mot, psykisk helsevern og TSB Fremskrivingen fram mot tar utgangspunkt i aktivitetsutviklingen siste 6 år, aktivitet 2013, kapasitet 2014 og forventet demografisk utvikling. SINTEF har også tatt hensyn til behandlingstrender, samfunnsutviklingen, samt nasjonale og regionale planer for videre utvikling av tjenestene. De understreker bl.a. at nasjonale og regionale strategier peker i retning av: Flere polikliniske konsultasjoner Økt vekt på tilgjengelige tjenester og ambulant virksomhet Mer samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten Felles strategi for bruk av private leverandører Samtidig understreker SINTEF at fremskriving på disse tjenesteområdene er krevende og forbundet med stor grad av usikkerhet. I beregningene er det heller ikke tatt hensyn til om dagens døgnplasser tilfredsstiller fremtidens krav til arealstandard, funksjonalitet og utforming. SINTEF skriver også at «i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid er diagnostiske kategorier et problematisk utgangspunkt for å beregne aktivitet og kapasitetsbehov fordi funksjonsevne og oppfølgingsbehov kan være svært forskjellig for pasienter med samme psykiatriske diagnose.» SINTEFs konklusjon er at regionen innen PHV har et tilstrekkelig antall døgnplasser, men må øke antall poliklinikkrom med ca. 30 prosent. For PHBU anser de også den samlede døgnkapasiteten som tilstrekkelig, mens den polikliniske kapasiteten ikke er særskilt omtalt. Innen TSB trekker SINTEF fram at det er store forskjeller i tjenestetilbudet mellom sykehusområdene, og at hovedutfordringen vil være å balansere kapasiteten på de ulike elementene i behandlingstilbudet. Deres konklusjon er at «den samlede kapasitet vil være tilstrekkelig til å kunne romme et fremtidig kapasitetsbehov». Side 8 av 25

9 3. Anbefalinger fra SINTEF sammenstilling og drøfting av sentrale tema Den foreliggende analysen fra SINTEF har i stor grad fokus på fremtidig aktivitetsnivå og fysisk kapasitet innen alle tjenesteområder. Samtidig berører den en rekke forhold av stor betydning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten som det må arbeides videre med, både på regionalt nivå og i det enkelte helseforetak. Dette gjelder bl.a. viktige driftsmessige forhold knyttet til: Personell og kompetanse Organisasjon og ledelse Kvalitet og pasientsikkerhet IKT-utvikling I dette kapitlet omtales disse temaene i liten grad. SINTEF har lagt hovedvekten på tema som påvirker bygningsmessig kapasitet med fokus på problemstillinger som krever klargjøring og videre oppfølging. De fleste vurderingstemaene er viktige for alle tjenesteområdene, og er derfor drøftet i de innledende delkapitlene. Mot slutten kommer noen delkapitler ( ) som tar opp mer spesifikke forhold knyttet til ett/noen av tjenesteområdene. Prosess og forankring Prosessen fram til SINTEF leverte rapporten er omtalt i kap I etterkant av dette har en, delvis med bistand fra SINTEF, orientert om rapportens innhold og innhentet synspunkter i ordinære fora for samarbeid og samordning. Dette omfatter direktørmøte, fagdirektørmøte, styreledermøte, styremøte (temasak og orientering), samarbeids- og dialogmøter med konserntillitsvalgte samt møter i brukerutvalget. Det er også gjennomført særskilte gjennomganger av rapporten med ledergruppene på Ahus HF og i Oslo sykehusområde (OUS/LDS/DS), samt Oslo kommune Sørge for -ansvaret - premiss for regional samordning og utvikling av likeverdige tjenester I rapporten fra SINTEF 5 foretas en gjennomgang av hvert enkelt sykehusområde med nærmere beskrivelser av kapasitetsmessige forhold og status for helseforetakenes utviklingsplaner. Denne delen av fremskrivingsarbeidet tar utgangspunkt i sykehusområdenes aktivitet I sin oppsummering skriver SINTEF bl.a.: Strategiske planer og utviklingsplaner i helseforetakene viser at det generelt er en dreining mot større sentralisering av akuttfunksjoner og spesialiserte tjenestetilbud. Samling av kompetanse, avansert utstyr og beredskap gir både en høyere kvalitet i form av at enhetene får høyere aktivitet og derved økt mengdetrening for avanserte oppgaver. I tillegg beskriver flere av helseforetakene at det er ønskelig med desentralisering av tjenester, spesielt ved ambulant poliklinikk, dialysebehandling, kjemoterapi og diagnostikk og behandling i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Hvordan dette skal utføres og modeller som er tilpasset ulikt befolkningsgrunnlag, avstander og kompetanse er i liten grad beskrevet. I en strategisk plan for helseforetakene bør dette følges opp og ha et spesielt fokus på samhandlingsrelasjonene mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. SINTEF ser det derfor som viktig at planer, planforutsetninger og strategier samordnes. 5 Delrapport 1- beskrivelse og analyser av sykehusområdene og helseforetakene i Helse Sør-Øst, somatikk Side 9 av 25

10 Bakgrunnen for bestillingen til SINTEF er Helse Sør-Øst RHFs lovmessige ansvar for å sørge for gode spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen. Det er derfor avgjørende viktig at RHFet jevnlig foretar vurderinger av hva som må gjøres for å ivareta dette ansvaret på en tilfredsstillende måte, også i et langsiktig perspektiv. De store utbyggingsprosjektene som er under planlegging gjør samordning, prioritering og koordinering helt nødvendig. Flere forhold nødvendiggjør at Helse Sør-Øst RHF i denne saken foretar selvstendige vurderinger av SINTEFs kapasitetsberegninger. SINTEF har gjort sine fremskrivinger basert på helseforetakenes aktivitetsprofiler og -nivå i 2012, og RHFet må da vurdere om noen av disse nivåforskjellene er så store at tjenestene må justeres for å sikre et likeverdig tilbud. Dette må også vurderes i forhold til nyere tallgrunnlag (2014), siden aktivitetsutviklingen fra 2012 til 2014 nedjusterer noen av SINTEFs vurderinger og anbefalinger. Som et eksempel peker SINTEF bl.a. på betydelige ulikheter i helseforetakenes tilbud innen TSB. Helse Sør-Øst RHF bør vurdere om og hvordan helseforetakenes utviklingsplaner i større grad skal bygges på samme metodikk og forutsetninger. Tallene er ikke alltid sammenlignbare, og det kan ligge potensielle skjevheter i kapasitet i forhold til fremtidig kapasitetsbehov i utbyggingsprosjektene. I tillegg kan det være behov for å gjøre justeringer av arbeidsdelingen mellom sykehusene, både fordi nye behandlingsmetoder fører til endringer i pasientforløp og fordi en vil gjøre andre fag- og funksjonsfordelinger. Helseforetakenes prosjekter konsentrerer ofte mye oppmerksomhet på ett stort nytt sykehus, og i likhet med SINTEF ser RHFet et behov for at planene også sikrer at en samtidig beholder og styrker desentraliserte tilbud av vanlige spesialisthelsetjenester i sykehusområdet. SINTEF anfører også at utviklingsplanene er svært forskjellige i innhold og at noen utviklingsplaner har 2 års perspektiv mens andre har år. Det beskrives også betydelige forskjeller mellom helseforetakenes egne fremskrivinger, forutsetninger om egendekning mv. og SINTEFs analyser. Dette gjelder særlig planene i Vestre Viken og OUS, men også planene for de øvrige sykehusområdene må gjennomgås grundig mht. metode og tallgrunnlag. Som en oppfølging av dette vil Helse Sør-Øst RHF vurdere nærmere hvordan en fra regionalt nivå i større grad kan involveres i helseforetakenes tidlige planfaser Utnyttelsesgrader som forutsetninger for kapasitetsfremskriving og planlegging av bygg Et beregnet, fremskrevet kapasitetsbehov er en konsekvens både av den fremskrevne aktiviteten og forutsetninger om valg av utnyttelsesgrader. For å opprettholde en fleksibilitet for videre planlegging har SINTEF foreslått å legge utnyttelsesgrader og effektiv driftstider på et moderat nivå (basis utnyttelsesgrad). Dette begrunnes i SINTEFs rapport med både organisatoriske og bygningsmessige forhold. For noen sykehus er pasientgrunnlag og tilgang på personell en begrensning. De bygningsmessige tilpasningene som har skjedd i sykehusene fram til i dag har stort sett foregått i gamle bygninger. SINTEF anfører videre at høy kapasitetsutnyttelse er vanskelig å oppnå både fordi det gir vanskelige driftsforhold (overbelegg på sengeenheter) og fordi lange åpningstider på poliklinikkene er vanskelig å organisere. En stram kapasitetsutnyttelse kan dessuten redusere mulighetene for å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak. Side 10 av 25

11 Tabell 3: Forutsetninger ved basis utnyttelsesgrad Kapasitetsbærende rom % utnyttelsesgrad Drift dager/år Drift timer/dag Minutter per konsultasjon/ operasjon % andel på dagtid Normalseng 85 % Observasjon 75 % Pasienthotell 75 % Dagplass % Poliklinikkrom % Operasjon (*) % *)Operasjonsstuetid, ekskl. rengjøring/klargjøring, 30 minutt Tabell 4: Forutsetninger ved høy utnyttelsesgrad. Kapasitetsbærende rom % utnyttelsesgrad Drift dager/år Drift timer/dag Minutter per konsultasjon/ Operasjon % andel på dagtid Normalseng 90 % Observasjon 80 % Pasienthotell 75 % Dagplass % Poliklinikkrom % Operasjon (*) 90 % *) Operasjonsstuetid, ekskl. rengjøring/klargjøring, 30 minutt Tabell 2 (side 7) viser beregnet kapasitetsbehov i ved basis utnyttelsesgrad. Rapporten viser at tilsvarende beregning med høy utnyttelsesgrad gir et redusert kapasitetsbehov på 317 døgnplasser, 246 dagplasser og 533 poliklinikkrom. Tabell 3 og 4 gir en oversikt over hva som ligger i høy og lav utnyttelsesgrad, og har mest relevans for somatiske sykehusbygg. "Basis utnyttelsesgrad" er brukt i St. Olavs Hospital fase 1, Nordlandssykehuset Bodø og Vesterålen, Universitetssykehuset i Nord Norge og Utviklingsplan for Sørlandet sykehus HF. I idéfasen for OUS HF brukes det 83 % utnyttelse for normalseng og 240 dager og 10 timer effektiv driftstid for operasjon. "Høy utnyttelsesgrad" er brukt i beregning av kapasitet ved Ahus HF, nytt østfoldsykehus og 2. byggetrinn for St. Olavs hospital, og det planlegges med det samme for det nye sykehuset i Vestre Viken HF. Helse Sør-Øst RHF har fram til nå lagt til grunn høy utnyttelsesgrad for sine byggeprosjekter. Dette baseres på en totalvurdering der bl.a. følgende forhold inngår: Erfaringsmessig har sykehusbygg i Norge vist seg å inneholde vesentlige kapasitetsreserver. Nyere sykehusbygg har i dag en vesentlig høyere aktivitet enn det opprinnelige dimensjoneringsgrunnlag skulle tilsi. Tilgang til investeringsmidler er en vesentlig knapphetsfaktor. Riktig og nøktern dimensjonering vil kunne underbygge gode driftsøkonomisk løsninger. Det er lagt til rette for å styre i retning av lengre åpningstider for å få bedre utnyttelse av medisinsk teknisk utstyr og arealer. Dette er i liten grad realisert. I helseforetak med flere sykehusenheter er det mulig å finne fleksible og alternative løsninger mht. fremtidig utbygging, jf. Østfold (Moss, Kalnes). Side 11 av 25

12 Helse Sør-Øst RHF vil arbeide for utvidet bruk av ressurser i form av lokaler og utstyr. Forutsetninger og premisser for økte åpningstider følger av gjeldende overenskomster og følges opp av helseforetakene i dialog med tillitsvalgte. Det er videre viktig at det i sykehusplanlegging legges særlig vekt på muligheten for fremtidige endringer og tilpasninger ved å utnytte de mulighetene som ligger i følgende begreper: Generalitet: Bygg planlegges med mulighet for å endre funksjoner i rom og etasjer uten større ombygginger. Fleksibilitet: Det legges vekt på å sikre muligheter for enkle og kostnadseffektive ombygginger, bl.a. med mulighet for å flytte vegger og bygge om med minst mulig konsekvenser for bl.a. tekniske installasjoner. Elastisitet: Bygg planlegges med mulighet for påbygging (forlengelse, flere etasjer, mv), jf. slik det bl.a. er gjort ved Ahus. Denne tankegangen er viktig for å gi handlingsrom for uforutsette endringsbehov i fremtiden, og motvirke unødig høye ombyggingskostnader. Høy utnyttelse vil også understøttes ved at lokaler samordnes funksjonelt og organisatorisk, for eksempel ved at poliklinikkrom for ulike funksjoner samles, og at ordinære sengeposter i mindre grad tilhører fag. Det er viktig at det kontinuerlig skjer en utvikling og samles erfaringer om arealbruk og driftsorganisering i eksisterende sykehusbygg. Dette gjelder også bruk av høy utnyttelsesgrad og økt åpningstid som plenleggingspremiss. Det arbeides videre med erfaringsinnhenting og systematisering av kunnskap om arealbruk, driftsorganisering og dimensjonerende forutsetninger i sykehusbygg. Helse Sør-Øst RHF vil følge opp dette og i tillegg bidra til at dette ivaretas av det nyetablerte felleseide Sykehusbygg HF. Det anbefales at en beholder høy utnyttelsesgrad som grunnforutsetning ved planlegging og godkjenning av utbyggingsprosjekter Fremskriving med alternativ befolkningsutvikling SINTEF benytter SSBs prognose MMMM (midlere verdier for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring) i sine beregninger. Flytting og innvandring kan ha avvikende utvikling i enkelte deler av landet. Når det gjelder innenlands flytting vil det påvirkes av lokale faktorer som arbeidsmarked og tilgang til bolig som gir usikkerhet på lenger sikt. Det antas at høy innvandring vil ha særlig betydning for bydeler i Oslo og for enkelte kommuner i hovedstadsområdet. Dette er områder som har en vesentlig høyere andel innvandrere enn landet for øvrig. Forskjellen mellom alternativene MMMM og MMMH for demografisk fremskriving utgjør ca. 4 % for aktiviteten i HSØ i. Forutsatt relativt samme forbruk per innbyggere som i dag betyr det ca flere liggedager eller et økt kapasitetsbehov på i underkant av 307 senger. For poliklinikken utgjør alternativet MMMH flere konsultasjoner eller et kapasitetsbehov på ca. 73 rom for hele HSØ. Dette er relativt små avvik tatt i betraktning usikkerheten som ligger i grunnlagstallene, men bidrar til usikkerhet om kapasitetsbehovet i fremtiden. I de siste årene viser den faktiske folketallsutviklingen at sentraliseringen har økt mer enn forventet. Det er viktig at denne usikkerheten følges opp i det løpende arbeid og at fremtidig beregningsgrunnlag korrigeres på grunnlag av faktisk utvikling og evt. endrede prognoser. Side 12 av 25

13 3.4. Samhandling betydning, forutsetning for god kapasitetsutnyttelse/ ressursutnyttelse Samhandlingsreformen med ny lovgivning og krav til avtaler mellom kommuner og helseforetak, blant annet den utvidede plikten til kommunal øyeblikkelig hjelp (KAD-plasser) fra 2016, vil få betydning for framtidig sykehuskapasitet. SINTEF skriver bl.a. at en viktig endringsfaktor i pasientforløpsanalysene er overføring av aktivitet til kommunehelsetjenesten. Formålet med samarbeidsavtalene mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak er å fremme samhandlingen mellom partene. SINTEF anbefaler at Helse Sør-Øst bidrar offensivt til å utvikle samhandlingstiltak, og forutsetter bl.a. at helseforetakene medvirker til en vesentlig styrking av kompetanse og kapasitet i kommunehelsetjenesten. SINTEF peker bl.a. på: «Slike løsninger forutsetter også gode administrative rutiner og godt tilrettelagte kommunikasjonssystemer. Det anbefales at Helse Sør-Øst engasjerer seg i utvikling av løsningsmodeller for ulike typer medisinske senter som kan etableres i samarbeid mellom kommuner, helseforetak og andre leverandører av helsetjenester. Dette vil være viktige innspill i diskusjonen om de enhetene som vil komme i tillegg til, og i noen tilfeller erstatte dagens lokalsykehus.» Som del av SINTEFs arbeid med rapporten har de foretatt trendanalyser basert på etterspurte data fra NPR. Disse viser reduksjon i antall sdøgn og flere polikliniske konsultasjoner. Det er forbundet usikkerhet med hvordan utviklingen vil fortsette, men det er likevel holdepunkter for å tro at man vil se en fortsatt reduksjon i antall døgn, blant annet som følge av en sterkere samhandling med kommunehelsetjenesten. Samtidig skriver SINTEF at reduksjon i den kommunale med-finansieringen kan redusere effekten av samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen har en klar intensjon om at en del av dagens spesialisthelsetjenester skal overføres til kommunalt nivå, og Helse Sør-Øst ser det som viktig at både styret og helseforetakene fortsatt gir høy prioritet til samhandling. Arbeidet med utskrivningsklare pasienter bør gi inspirasjon ved at det har gitt svært gode resultater. Likevel er det betydelig usikkerhet rundt beregnede effekter for overføring av polikliniske oppgaver og KAD-plassenes effekt på behovet for sykehusenes døgnkapasitet. Mulighetene for å hente ut disse potensialene ligger i at foretaksgruppen arbeider aktivt og offensivt med samhandling, i tråd med målsettingen om å realisere «pasientens helsetjeneste». Det er også viktig å minne om at økt satsing på forebygging er et langsiktig arbeid. Samlet gir disse forholdene usikkerhet i anslagene for framtidige kapasitetsbehov, også fordi mye vil avhenge av det videre politiske arbeidet med å styrke kommunene og deres tjenesteapparat. Uansett vil det være svært viktig at effektene følges nøye, slik at anslagene kan justeres etter utviklingen. Det vil også være viktig at helseforetaksgruppen tydeliggjør sine ambisjoner og strategier for utvikling av samhandlingsløsninger Dreining fra døgn til dag og poliklinikk Rapporten viser at det har vært en betydelig dreining av aktiviteten innen alle tjenesteområder i Helse Sør-Øst. For psykisk helsevern og TSB peker SINTEF særlig på en poliklinisk aktivitetsøkning, og de skriver at foretaksgruppen vil få knapphet på areal (30-40 %) til den polikliniske virksomheten, forutsatt at utnyttelsesgraden ikke økes vesentlig. Side 13 av 25

14 Innen somatikk viser sammenligningen fra 2002 til 2012 at det var en betydelig vekst i poliklinikk (ca. 60 %) og dagbehandling (ca. 100 %) og en nedgang i antall liggedager (17 %). SINTEF beskriver at den relativt sterke økningen i dag og polikliniske konsultasjoner fra 2002 til 2012 gjelder for alle aldersgrupper, og det har vært en betydelig økning også i de yngste gruppene. Det står videre at «døgn og liggedager for store pasientgrupper som kreft og ischemiske hjertesykdommer har gått ned. Det kan forklares med at pasientforløp er effektivisert og man har gått over til dag- og poliklinisk behandling». I forhold til sykehusenes rom-kapasitet skriver SINTEF at «en betydelig bufferkapasitet i «nedlagte» senger kan ha bidratt til at det har vært mulig å gjennomføre en aktivitetsøkning innenfor behandling, diagnostikk, dag og poliklinikk». Samlet for helseforetakene med områdeansvar gir SINTEFs fremskriving en økning på 25 % for døgn, 7 % for liggedager, 76 % for dag og 44 % for polikliniske konsultasjoner Noe av den polikliniske aktivitetsøkningen er basert på at det er registrert et stort antall øhj innleggelser med kort liggetid (0-1 dager), som trolig kan endres til poliklinikk eller dagbehandling ved en bedre tilrettelegging av akuttfunksjoner og i tillegg bruk av pasienthotell. Her trekker SINTEF også fram en viktig forutsetning om tilstrekkelig antall observasjonsplasser og nærhet til bildediagnostikk og rom for undersøkelse og behandling. For å få økt bruk av dagbehandling, er det viktig å ha insentiver og føringer, samt at dag og poliklinikk bør sees i sammenheng. I samsvar med den medisinske utviklingen og nasjonale føringer har regionen i mange år hatt en bevisst strategi med dreining av utredning og behandling fra døgn til dag og poliklinikk. I økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst står det at «innen somatikk må foretaksgruppen tilrettelegge for at dagbehandling og poliklinikk øker mest, samtidig som snitt liggetid forventes å gå ned.» I tråd med at «økt poliklinisk aktivitet (utredning og behandling) er en viktig nøkkel til å redusere ventetider og antall fristbrudd ytterligere», har foretaksgruppen startet en prioritert satsing for bedre organisering og effektivisering av poliklinisk virksomhet. Helse Sør-Øst RHF konstaterer at SINTEFs funn og anbefalinger understøtter den planlagte aktivitetsdreiningen Avtalespesialister SINTEF fastslår at avtalespesialistene er en betydelig ressurs, ved at de står for ca. 30 prosent av det totale antall polikliniske konsultasjoner i regionen. I 2013 hadde 1027 avtalespesialister driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF, fordelt med 535 innen psykologi og psykiatri og 492 legespesialister i somatiske fag. SINTEF anbefaler at «arbeid med løsninger og tiltak bør konkretiseres og de private avtalespesialistenes aktivitet bør inngå som en klar forutsetning i planene for sykehusenes aktivitet og kapasitet», og at «det bør utredes alternative modeller for organisering av tilbudet fra de private avtalespesialistene for å oppnå best mulig tilpassing av det samlede tilbudet, både når det gjelder fag og kapasitet». De lanserer begrepet «diagnostisk senter», jf. egen omtale i denne saken, og skriver bl.a. at «en fremtidig underkapasitet på poliklinikkrom kan løses ved f.eks. utvidet bruk av private avtalespesialister, f.eks. gjennom å bli trukket inn i etablering av diagnostiske senter». Helse Sør-Øst legger til grunn en fortsatt økning i poliklinisk aktivitet. I styresak om «Plan for organisering, prioritering og lokalisering av avtalespesialister mot 2020» framgår at avtalespesialistene vil være en viktig faktor i planlegging av samlet poliklinisk kapasitet, både mht omfang, fordeling på fag og lokalisering. I budsjettet for 2015 inngår en styrking av antall avtalespesialister. Side 14 av 25

15 Det er viktig at økt samarbeid med avtalespesialistene inngår i helseforetakenes utviklings- og aktivitetsplaner. Nye modeller for samarbeid vil bl.a. kunne skje innenfor diagnostiske sentre Sykehusområder dekningsgrad pasientstrømmer Ved å sammenstille tall for aktivitet i befolkningen (knyttet til sykehusområder) med tall for hvor aktiviteten utføres (knyttet til helseforetak), viser SINTEF et bilde av pasientstrømmene i Helse Sør-Øst. Dokumentasjonen og analysene viser at pasientstrømmene bare til en viss grad følger inndelingen i opptaksområder for enkeltsykehusene. Situasjonen er historisk betinget grunnet en ulik utvikling av sykehusenes tilbud, samt at avstandene mellom sykehusene for en stor del er korte. Sørlandet sykehusområde skiller seg ut med den høyeste egendekningsgraden på 92 % når alle aktivitetsområder tas med. Kun 7 % av døgn og 4 % av dag/poliklinikk gikk til OUS HF. Sykehuset utfører flere spesialiserte funksjoner som PCI, ICD og stråleterapi i eget HF. Sykehusene i hovedstadsområdet skiller seg også ut med relativt store pasientstrømmer til OUS HF fra Akershus SO og Vestre Viken SO. Pasientstrømmene er størst fra Akershus SO (15 % døgn og 34 % dag/poliklinikk) mens Vestre Viken SO hadde 14 % døgn og 21 % dag/poliklinikk ved OUS HF. Innlandet SO, Telemark og Vestfold SO og Østfold SO hadde ca 80 % egendekning og 8-10 % av døgnene ved OUS HF. Innenfor Telemark og Vestfold SO dekker Sykehuset Telemark HF 40 % av døgnene og 37 % av dag/poliklinikk, og Sykehuset Vestfold HF henholdsvis 42 og 45 %. SINTEF gir ingen tydelig anbefaling mht. egendekning. Det poengteres imidlertid at pågående planarbeid innenfor sykehusområdene må sees i sammenheng. Dette gjelder særlig innenfor sykehusområdene Oslo, Akershus og Vestre Viken, men også de nærliggende sykehusområdene Innlandet og Østfold. SINTEF anfører at «det er mulig å påvirke pasientstrømmer for å endre forutsetningene for kapasiteten i prosjektene, men det er også risiko for at pasientstrømmene og aktiviteten endres på en måte som ikke ligger inne i prosjektene». Det anbefales en klar koordinering og oppdatering av sykehusområdenes plangrunnlag. Spørsmål om helseforetakenes egendekning er tydeligst drøftet i sak Omstillingsprogrammet. Innsatsområde 1 hovedstadsprosessen. Temaet ble også drøftet i sak , der en vurderte at fokus på egendekning bør tones ned og at det bør skje en sterkere grad av koordinering, særlig mellom sykehusene i hovedstadsområdet. Erfaringer fra de siste årene viser at de akutte pasientstrømmene kan la seg styre gjennom samordning i forhold fastleger og ved styring av de prehospitale tjenestene. Det er imidlertid vanskeligere å styre eller påvirke de elektive pasientstrømmene. Dette er forhold som må hensyntas i helseforetakenes utviklingsplaner, særlig i Oslo, Akershus og Vestre Viken, men også i sykehusområdene Innlandet og Østfold. Dette vil også ligge til grunn når de konkrete utbyggingsprosjektene skal vurderes i Helse Sør-Øst RHF. Det vises for øvrig til kapittel 3.15 med nærmere omtale og anbefalinger om utviklingen i hovedstadsområdet med særlig vekt på Oslo og Akershus sykehusområder. Side 15 av 25

16 3.8. Personell / kompetanse Rapporten fra SINTEF har fokus på behandlingsaktivitet, fysisk kapasitet og i noen grad organisatoriske løsninger. Status og utvikling mht. personellressurser inngår ikke i denne analysen. Det er viktig å knytte noen kommentarer til dette og understreke at det arbeides aktivt med dette både innad i Helse Sør-Øst og i forbindelse med nasjonal helse- og sykehusplan. Som oppfølgning av langsiktige mål gitt i oppdragsdokumenter mv. vedrørende personell, utdanning og kompetanse har Helse Sør-Øst gjennom flere år arbeidet med strategisk kompetanseutvikling. Kartlegginger gjennomført i foretaksgruppen, sammenstilt med langsiktige utviklingstrekk og demografiske endringer, indikerer at Helse Sør-Øst vil oppleve mangel på kompetanse frem mot. Det er en mengdeutfordring knyttet til forventet aktivitetsvekst sett opp mot aldersavgang og utdanningskapasitet, samt en innholdsutfordring især knyttet til medisinsk og teknologisk utvikling og den økende spesialisering av så vel kritisk helsepersonell som avanserte støttefunksjoner. Framskrivninger utført av SSB sammenholdt med egne HR-data viser at behovet for arbeidskraft først vil øke kraftig etter Det er derfor viktig å benytte perioden fram mot 2020 til å planlegge og iverksette tiltak for å møte den voksende etterspørsel etter helse- og omsorgspersonell. I tillegg må det igangsettes arbeid som ser på alternative arbeidsformer for å møte framtidens behov for arbeidskraft, inkludert oppgavedeling og ny bruk av teknologi og innovasjon. Disse utfordringene har allerede utløst et bredt sett av tiltak i Helse Sør-Øst. De dekker både regionens rolle som arbeidsgiver og rolle i forhold til utdanningssystemet, samt konkrete tiltak rettet mot spesifikke faggrupper og behovene for å gjøre behovsanalyser og fremskrivinger. I denne sammenheng arbeides det med planer og tiltak innen følgende områder/tema: Utvikling av helseregionens rolle som bestiller av utdanninger Gjennomgang av helseregionens utdanningsbehov innen sykepleie, Analyse og tilpasning av utdanningsstillinger for legespesialister Samarbeide med utdanningsinstitusjoner om behov for økt tilgang av bioingeniører, gjennomføringsgraden blant studenter bør økes Videreutvikle arbeidsgiverpolitikken så den understøtter kompetansebehov Internopplæring og kompetanseutvikling Styrke bruken av jobb- og oppgavedeling Utarbeide foretaksvise analyser og planer for særlig utsatte områder mht. spesialisert kompetanse Reetablere og styrke helsesekretærrollen for å avlaste klinikere og styrke pasientsikkerheten Sette pris på kompetanse dvs. estimere samlede årlige investeringer i kompetanse som grunnlag for prioriteringsdiskusjoner. Side 16 av 25

17 3.9. Konsekvenser av ny pasientrolle, samt medisinsk og teknologisk utvikling, for forventninger og etterspørsel til tjenestene Presisjonsnivået på fremskrivinger av kapasitetsbehov utfordres av endringer i pasientrollen, samt en rivende medisinsk og teknologisk utvikling i helse- og omsorgstjenestene. SINTEF skriver at «fremtidens pasient vil i økende grad være en informert medvirker med større krav og økende forventninger til tjenestetilbudene». I tillegg vil en få økte utfordringer med å forutsi hvordan ny teknologi som for eksempel nytt diagnostisk og medisinsk-teknisk utstyr, nye IT- og journalsystemer, nye plattformer for kommunikasjon etc. vil påvirke aktiviteten. SINTEF skriver at «effektivisering av pasientforløp og omstillinger fra døgn- til dagbehandling og poliklinisk virksomhet som følge av medisinsk teknologisk utvikling inngår også». I hovedscenarioet anslår de at dette «vil bidra til at antall sdøgn reduseres med 10 %, og tilføyer at ved å sammenstille endringsfaktorene kan vi si at økt effektivitet som følge av nye behandlingsmetoder og ny teknologi nivellerer ut økt etterspørsel.» De skriver også «at deler av helsetjenesteforbruket i rike land.representerer ulike varianter av «for sikkerhets skyld-medisin», og avslutter dette slik: «Med utgangspunkt i trendbeskrivelsen og scenariodiskusjonen legger vi til grunn at endringer i medisinsk teknologi og publikums forventninger også vil bidra til at forbruksveksten innenfor dagbehandling og poliklinikk vil fortsette.» OUS har i sin utviklingsplan høyere forventninger til effektene av medisinsk-teknologisk utvikling, ved å anslå en mulig aktivitetsreduksjon på 20 %. Innen innovasjon er det eksempler på enda mer optimistiske syn på framtidsmulighetene, også i forhold til hva pasientene vil kunne overta av sykdomsoppfølging og egenomsorg. Eksemplene illustrerer at prognoser på disse områdene er usikre. Likevel er det slik at tidligere fremskrivinger har hatt tendens til å underestimere effektene av medisinske fremskritt og medisinsk-teknologisk utvikling. For eksempel viser den faktiske utviklingen for antall liggedager og gjennomsnittlig liggetid en kraftigere nedgang enn hva som var forventet, med det resultat at sykehus historisk har vært bygget med høyere sengetall enn utviklingen har vist behov for. SINTEF peker på en mulig fordel når de skriver at «overkapasiteten på sengerom har gitt fleksibilitet i eldre sykehusbygg». RHFet vil vektlegge at disse forholdene stiller store krav til god kapasitetsplanlegging Bruk av private leverandører I rapporten har SINTEF behandlet de private ideelle sykehusene noe ulikt, jf. tidligere omtale i denne saken (kap ). I kraft av at Diakonhjemmet og Lovisenberg har egne opptaksområder, er de behandlet på linje med ordinære HF. De øvrige tre private ideelle sykehusene har sammen med Sunnaas sykehus HF fått sin egen vurdering, ved at de er mer å regne som spesialinstitusjoner. Når det gjelder kommersielle virksomheter, skriver SINTEF at «aktiviteten hos private, kommersielle sykehus på landsbasis økte med 12 % samlet for døgn, dag og poliklinikk fra 2011 til 2012». De tilføyer at aktiviteten er «svært begrenset og om veksten fortsetter i samme omfang vil det ha liten betydning for de offentlige sykehusene». I scenariodiskusjonen har de derfor ikke vurdert utviklingen av private, kommersielle sykehustilbud. Side 17 av 25

18 De avslutter likevel slik: «Planene om et privat sykehus på Gardermoen (140 senger) kan ha betydning for utvikling av tjenestetilbudet i hovedstadsområdet.» Helse Sør-Øst RHF forstår at SINTEF har satt Sunnaas og noen private ideelle sykehus i egen kategori, fordi også RHFet gjør særskilte vurderinger av deres funksjon. Samtidig dekker Betanien Hospital, Martine Hansens Hospital og Revmatismesykehuset viktige funksjoner i sine sykehusområder, og MHH er på sine fagområder en vesentlig leverandør i hele hovedstadsområdet. RHFet vurderer at markedet for private kommersielle aktører er relativt stort, og de private aktørene er gjenstand for økende oppmerksomhet. Veksten i det private markedet har i de siste årene vært mye knyttet til veksten i private helseforsikringer. Planene for fritt behandlingsvalg gjør det nå noe usikkert hvordan den videre utviklingen blir. Styret i Helse Sør-Øst tok i sak til orientering et utkast til ny strategi for bruk av private leverandører av helsetjenester. Strategien var revidert i forhold til føringer fra HOD i eget oppdragsdokument og den opprinnelige føringen om «at det offentlige spesialisthelsetjenestetilbudet skal være det vesentlige». Det vil være viktig å følge utviklingen av fritt behandlingsvalg, og hvordan dette vil påvirke det samlede tilbudet i spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil LHLs planer for nytt sykehus ved Gardermoen kunne påvirke den samlede kapasiteten i regionen og hovedstadsområdet, spesielt i Oslo og Akershus sykehusområder. Planene for sykehuset kan også gi ytterligere press på mangelpersonell med særskilt kompetanse Spesifikke anbefalinger for psykisk helsevern og TSB Bortsett fra det som ble gjort i forarbeidene til styresak , er SINTEF-rapporten den første analysen av denne type som er gjennomført i regionen for psykisk helsevern og TSB. Den vil derfor være av stor betydning for arbeidet med planlegging og utvikling av disse tjenesteområdene. Samtidig understreker SINTEF at erfaringsgrunnlaget med slike analyser er begrenset. Det virker derfor som deres vurderinger og anbefalinger er bygget på en blanding av analyse-resultater og innspill fra faggruppen. SINTEF peker på følgende viktige forhold for planlegging i regionen og sykehusområdene: Analysen viser til dels store forskjeller i behandlingstilbud, aktivitet og kapasitet mellom sykehusområdene. Det er stort behov for å vurdere hvordan slike forskjeller skal utjevnes. Det er behov for å videreutvikle tjenestetilbudet i desentralisert retning med vekt på tilgjengelige tjenester. Det må særlig planlegges for vekst i poliklinikk, dagbehandling og ambulante tilbud. DPS-strukturen må understøttes, samtidig som økt spesialisering og tilstrekkelig kapasitet i sykehusfunksjoner sikres. Innen TSB må det utvikles et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene, kommunene og private avtaleparter. SINTEF har i tillegg anbefalt vektlegging av en del utviklingsretninger og -forhold, som de mener vil ha avgjørende betydning for framtidig kapasitet og behovene for bygningsmasse og bemanning. Side 18 av 25

19 Helse Sør-Øst RHF har her valgt å gi en kortfattet drøfting og vurdering av de av SINTEFs anbefalinger og innspill, som er spesifikke for psykisk helsevern og TSB. Som tidligere nevnt er de foregående temaene i kap. 3 relevante for alle tjenesteområdene. RHFet vil også peke på regionens strategier og planer for psykisk helsevern og TSB, slik de senest framkommer i egen statusrapport til styret, jf. styresak 058/2014. I vurderingen av likeverdige tjenester (kap. 3.1) ble bl.a. trukket fram betydelige ulikheter mellom sykehusområdene i regionens tilbud innen TSB. Som grunnlag for den videre tjenesteutviklingen må helseforetakene vurdere om egne behandlingstilbud og ressursbruk innen psykisk helsevern og TSB er tilstrekkelige. Vurderingen må bl.a. gjøres i forhold til andre helseforetak, samt nasjonal og regionale føringer, både mht. innhold, struktur og ressursinnsats. Av andre mer spesifikke forhold skal nevnes: Økte krav til bygg, fysiske omgivelser og sikkerhet RHFet ser også et klart behov for å erstatte, fornye og modernisere gammel bygningsmasse, slik at bygninger i sykehusene, inkludert sikkerhetspsykiatrien, tilfredsstiller funksjonelle krav til egnethet. Som SINTEF skriver, må en også ta hensyn til at kravene vil øke ytterligere. Helse Sør-Øst vil også følge deres råd om å lære av erfaringer fra danske prosjekter innen nye sykehusbygg, og særlig den geografiske samlingen av tjenesteområdene i nytt Østfoldsykehus. Samlokalisering og økt samhandling mellom psykisk helsevern, TSB og somatisk virksomhet Behovet for integrerte tilbud om tverrfaglig og helhetlig utredning og behandling er stort, og gir behov for samlokalisering av spesialiserte sykehusfunksjoner innen psykisk helsevern /TSB/somatikk. For eksempel krever spesialisert utredning av demens tett samarbeid mellom alderspsykiatri, geriatri og nevrologi. Økt samarbeid mellom fagområder er også viktig for å sikre gode akutt- og utredningstilbud for pasienter med misbruksproblematikk. Samling av faglige spissfunksjoner Også innen psykisk helsevern /TSB er det faglige spissfunksjoner, som innebærer kritisk størrelse for kompetanse og volum, og gir behov for geografisk samling. Dette gjelder både regionale funksjoner som sikkerhetspsykiatrien, behandlingstilbudet for de alvorligste spiseforstyrrelsene og behandling av gravide rusmiddelmisbrukere, men også spisset behandling av andre med stor symptombelastning. Videre er bl.aden spesialiserte delen av psykisk helsevern barn og ungdom avhengig av tettere samhandling med deler av somatisk spesialisthelsetjeneste. Grenseflatene mellom psykisk helsevern barn og ungdom, barne- og ungdomsmedisin, barnehabilitering og TSB/psykiatriske ungdomsteam må derfor utvikles. Desentraliserte tjenester Det er enighet om å videreutvikle det alminnelige tjenestetilbudet innen psykisk helsevern /TSB med vekt på tilgjengelige tjenester. Bedre integrering av DPS-funksjoner, BUP-tjenester og desentralisert ruspoliklinikk er nødvendig. Mye av alderspsykiatrien bør også være et allmennpsykiatrisk tilbud ved DPS og/eller ved spesialpoliklinikk med mindre døgnenhet for utredning og initial behandling, supplert med ambulant tjeneste og samarbeid med kommunale tjenester. Side 19 av 25

20 Spesielt for TSB Fagmiljøene i helseforetakene ser det som krevende å ivareta gode pasientforløp innen TSB når 70 % av døgnplassene er hos private avtaleparter. Helse Sør-Øst må sammen med helsemyndighetene vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å gi pasientene et godt og sammenhengende tjenestetilbud. Helseforetakenes ansvar må tydeliggjøres for å sikre en godt fungerende behandlingskjede Diagnostiske sentre I sykehusene er det ikke-kirurgiske pasienter som øker mest når det gjelder innleggelser for øyeblikkelig hjelp. SINTEF antar at økningen er uttrykk for et reelt behandlingsbehov. Samtidig viser SINTEFs analyser en uventet kraftig økning de siste 10 år for to pasientgrupper, både for døgn- og dag og polikliniske konsultasjoner. Det gjelder pasienter med uklare symptomer og/eller pasienter som ikke har fått sin eventuelle sykdomstilstand avklart. For å hjelpe disse pasientgruppene med raskere avklaring av sin helsetilstand anbefaler SINTEF at Helse Sør-Øst, «i områder hvor det er kapasitetsgrunnlag for det, bør vurdere å etablere diagnostiske senter som kan avlaste sykehusene og øke nærhet og tilgjengelighet for pasientene. Med god tilrettelegging kan slike sentere drives i et samarbeid mellom helseforetakene, private avtalespesialister og eventuelt kommunene hvor man kan planlegge både faglig tilbud og kapasitet etter behov». Som noen fordeler trekker SINTEF fram at slike enheter kan etableres i enklere og mer fleksible bygg og at de «kan lette trykket på de tyngre diagnostikk- og behandlingsfunksjonene i sykehusene». Modellen er interessant, selv om den er nærmest uprøvd i Norge. Eventuelle forsøk kan bygge på internasjonale erfaringer. Det er et vesentlig poeng at de omtalte pasientgruppene nå utgjør en stor og økende andel av pasienter som henvises og/eller søker hjelp på sykehusene. Det vil derfor være relevant for Helse Sør-Øst å utrede om forsøksordninger skal etableres. En målsetting med dette er å få kunnskap og erfaring om raskere avklaring ved et diagnostisk senter kan være bedre egnet for disse pasientgruppene enn dagens ordninger. En aktuell hypotese er for eksempel at tilbudet kan forebygge unødige sykehus. Det anbefales at det gjennomføres en mulighetsstudie for etablering av diagnostiske sentre i Helse Sør-Øst Aktivitet og kapasitetsbehov medisinske støttefunksjoner Det er ikke analysert aktivitet og kapasitetsbehov for radiologiske funksjoner. SINTEF forklarer dette med at det nye kodeverket for radiologiske undersøkelser (NRCP) har vært i drift i kort tid. Data er ikke lett tilgjengelig og det er ikke erfaring med å bruke slike aktivitetsdata til kapasitetsanalyser. SINTEF anbefaler at dette bør avklares og det bør etableres en felles norm for hvordan slik aktivitet og kapasitetsanalyser kan gjennomføres. Helse Sør-Øst RHF vil følge opp dette, bl.a. ved å vurdere nærmere alternative løsninger for regional organisering av billedgransking/-tolkning, andre rutineoppgaver og vaktberedskap innen radiologi. Side 20 av 25