Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: (Oslo og Trondheim) Telefaks: (Oslo) (Trondheim) Foretaksregisteret: NO MVA Sluttrapport Framskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern. FORFATTER(E) Silja Rønningsen, Asmund Myrbostad og Knut Bergsland OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SINTEF A3249 Åpen Torstein Pålsrud GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen S inkl. vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Silja Rønningsen Marte Lauvsnes ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E Trude Mathisen, Forskningsjef SAMMENDRAG Framskrivingsmodellen viser at aktiviteten innenfor heldøgnsopphold går ned med 9 % frem til Nedgangen er minst i hovedstadsområdet, noe som bl.a. skyldes større andel eldre i dette området. Det er en økning i antall dagopphold på 62 % i samme periode. I perioden hadde man en sterk økning både i heldøgnsopphold og dagopphold, noe som indikerer at framskrivingsmodellen gir et konservativt anslag for heldøgnsopphold. For perioden 2015 til 2025 viser beregningene en betydelig økning i både antall opphold og liggedager som en konsekvens av eldrebølgen. Modellen viser også en betydelig økning i gjennomsnittlig liggetid. Aktivitet på poliklinikken er fremskrevet i henhold til demografiske endringer og utgjør 9 % for perioden 2006 til 2015 og 11 % fra 2015 til Veksten fra 2002 til 2006 indikerer at dette er en lav vekstrate. Framtidig kapasitetsbehov for heldøgnsplasser sammenlignet med beregnet behov i 2006 viser en svak økning. Erfaringstall viser at det i dag er en liten overkapasitet i noen sykehus. Økningen i kapasitetsbehovet fram til 2025 viser en fremtidig underkapasitet for hele området på ca 1900 plasser og underdekningen er størst i hovedstadsområdet hvis RR holdes utenfor. Gitt en redusert gjennomsnittlig liggetid til 4 dager vil dagens kapasitet dekke det fremtidige kapasitetsbehovet også i RR vil i et slikt scenario ha en betydelig overkapasitet. Aktivitet, kapasitet og for døgnbasert og poliklinisk/ ambulant virksomhet innen psykisk helsevern for voksne i er omstrukturert ut fra PiV HFs tilbudsstruktur og aktivitet for Hovedstadsområdet og to øvrige områder i Helse Sør- Øst. PiV HFs struktur er et mål for omstruktureringen. Beregningene er gjort ut fra 100 % og 50 % oppfyllelse av omstruktureringsmålene. Resultatene er framskrevet til 2015 og Forskjellene er dramatiske. Gitt våre forutsetninger er det med 50 % oppfyllelse en teoretisk overkapasitet i på 450 døgnplasser, hvorav 75 % i sykehusavdelinger. Det mulig å frigjøre drøye årsverk fra døgnbehandling til annen virksomhet i Helse Sør-Øst, mest fra sykehusavdelinger i Hovedstadsområdet. For 2015 og 2025 er overkapasiteten beregnet til ca og årsverk. Det er beregnet et behov for ca polikliniske og ambulante konsultasjoner i 2025, men antallet er trolig underestimert. Framskrivingsmodellen og kapasitetsanalysene vil kunne fungere som et hensiktsmessig verktøy for strategisk planlegging, under bestemte forutsetninger som det er redegjort for. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Spesialisthelsetjeneste Secondary health care services GRUPPE 2 Kapasitet Capacity Framskrivinger Forecasting EGENVALGTE

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Mål Innholdet i rapporten Datagrunnlag og metode Gruppering av helseforetak i Helse Sør-Øst RHF Hovedstadsområdet Gruppering av de øvrige helseforetakene Somatikk Utviklingstrekk somatikk Endringer i Framskrevet aktivitet somatikk Befolkningsutvikling Heldøgnsopphold Liggedager Gjennomsnittlig liggetid Sykehusenes rolle, funksjoner og pasientsammensetning Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Kapasitet somatikk Senger Dagplasser Poliklinikkrom Psykisk helsevern Spesielle forhold i hovedstadsområdet Regionale funksjoner Avtalespesialister Aktivitet Psykisk helsevern Døgnbasert virksomhet Poliklinisk virksomhet Kapasitetsberegninger psykisk helsevern Døgnplasser Personell Personell i poliklinikker Personell psykisk helsevern for voksne samlet Konklusjon kapasitet Framskrivinger Døgnplasser 2015 og Kapasitet for poliklinisk virksomhet 2015 og Personell 2015 og Konklusjon Framskrivinger... 46

3 3 5 Framskrivingsmodellen og kapasitetsanalysene som styringsverktøy Oppbygging av modellen for framskriving av aktivitet somatikk Behov for og bruk av framskrivingsmodeller somatikk Forhold som påvirker aktiviteten i sykehusene Framskriving av kapasitet somatikk Oppbygging av modellen for framskriving innen psykisk helsevern Framskriving psykisk helsevern for voksne Forhold som påvirker aktivitet og kapasitet i psykisk helsevern for voksne Styringsindikatorer Referanser Vedlegg 1 Delrapport Vedlegg 2 Tabellverk

4 4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten dokumenterer resultatene av et oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, oppdragsgivers kontaktperson har vært avdelingsdirektør Torstein Pålsrud. Vedlegg 1, Delrapport 1 Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitetsbehov for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern, ble fremlagt på et møte med oppdragsgiver den 3. september. Denne rapporten bygger på vedlegg 1 og de kommentarer og korrigeringer som kom frem i forbindelse med gjennomgangen av vedlegget. Arbeidet i denne rapporten bygger også på tidligere rapporter og dokumenter som SINTEF Helse avdeling for sykehusplanlegging har utført for Helse Øst RHF. 1.2 Mål Målet med oppdraget er å skaffe til veie oppdaterte aktivitetstall for somatikk og psykisk helsevern for voksne for sykehusene i Helse Sør-Øst RHF for 2006 ( for psykisk helsevern) og framskrevet til 2015 og Aktivitet i 2006 og den beregnede, forventede aktiviteten legges til grunn for beregning av kapasitetsbehov for de sammen tidspunktene (2006, 2015 og 2025). Kapasitetsbehovet uttrykkes i antall senger, dagplasser og poliklinikkrom. For psykisk helsevern uttrykkes behovet i døgnplasser, og poliklinisk aktivitet. Kapasitet i 2006 uttrykkes i beregnet kapasitetsbehov. Det er ikke samlet inn data om reell, fysisk kapasitet i 2006 fra sykehusene. Det har vært et mål å vise kapasitetsmessige konsekvenser av forskjellige scenarier for utvikling av aktiviteten og for valgte variable for utnyttelsesgrad. Det har i tillegg vært et mål å beregne den kapasitetsmessige konsekvensen for somatiske senger av et definert krav til gjennomsnittlig liggetid på 4 døgn i gjennomsnitt for alle sykehus. Til slutt har det vært et mål å drøfte om framskrivingsmodellen og kapasitetsanalysene vil fungere som et hensiktsmessig verktøy for strategisk planlegging. 1.3 Innholdet i rapporten Sluttrapport: Framskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern for voksne består av: Kapittel 1: Innledning og bakgrunn for prosjektet Kapittel 2: Gruppering av helseforetak i Helse Sør-Øst RHF Kapittel 3: Utviklingstrekk innenfor somatikk og framskriving av aktivitet og kapasitet somatikk Kapittel 4: Omstrukturering og framskriving av aktivitet og kapasitet psykeisk helsevern Kapittel 5: Gjennomgang og drøfting av framskrivingsmodeller for somatikk og psykisk helsevern

5 5 Vedlegg 1: Gjengivelse av Delrapport 1: Framskriving av aktivitet og beregning av kapasitetsbehov for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern. Vedlegg 2: Viser oversiktstabeller for aktivitet og kapasitet for 2006 ( for psykisk helsevern) og framskrevet til 2015 og Datagrunnlag og metode Utredningen for somatikk er basert på uttrekk av data fra NPR-databasen for Utredningen for psykisk helsevern er basert på SAMDATA. I vedlegg 1 er datagrunnlaget og metode for framskriving beskrevet. Vedlegg 1 omfatter i tillegg alt relevant tabellverk som de drøftinger og analyser som denne rapporten bygger på. 2 Gruppering av helseforetak i Helse Sør-Øst RHF Ut fra målsettingen for prosjektet, og i samråd med oppdragsgiver, er sykehusene helseregionen inndelt i tre områder: Hovedstadsområdet Øst for hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Denne inndelingen er begrunnet med at datamaterialet og analysene skal vise mulige endringer og konsekvenser på et overordnet nivå for hele regionen, men inndelt i områder hvor det antas å være avhengigheter på et strategisk nivå. I praksis innebærer det at fokus for strategisk utvikling er på hovedstadsområdet, og de HF og befolkningsområder som inkluderes i dette området. De to øvrige områdene er relativt sett mer homogene og det forventes ikke endringer av samme strategiske betydning for disse områdene. 2.1 Hovedstadsområdet Hovedstadsområdet har ressurs- og kompetansemessige den viktigste sykehuskapasiteten i landet. Tilrettelegging for god kapasitetsutnyttelse og hensiktsmessig faglig utvikling har stor betydning for det samlede sykehustilbudet. Dette er noe av bakgrunnen for sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst til et regionalt helseforetak. For å kunne beskrive aktivitet og kapasitetsbehov og vurdere mulige utviklingsløp er det nødvendig å avgrense Hovedstadsområdet. I denne utredningen omfatter Hovedstadsområdet følgende sykehus med tilhørende opptaksområder: Sykehusene i Oslo o Ullevål universitetssykehus HF o Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF o Aker universitetssykehus HF o Lovisenberg sykehus o Diakonhjemmet sykehus Sykehusene i Akershus o Akershus universitetssykehus HF o Sykehuset Asker og Bærum HF Sykehus Østfold HF

6 6 Buskerud o Ringerike sykehus HF o Sykehuset Buskerud HF Utgangspunktet for denne inndelingen er utkast til kommuneplan for Oslo kommune som viser til at når det gjelder arbeidsmarked, kultur og fritid, utdanning, bosetting og kommunikasjoner tilhører store deler av områdene rundt Oslo og Akershus et felles nedslagfelt. Det kan derfor antas at søkning til og forbruk av sykehus- og andre spesialisthelsetjenester vil være påvirket av at store grupper i Buskerud og Østfold har Oslo-området som sitt nærområde for slike aktiviteter og tjenester. I noen av tabellene og analysene er Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF (RR HF) skilt ut fra Hovedstadsområdet. Dette gjelder spesielt problemstillinger hvor RR HFs spesielle pasientsammensetning innebærer svært avvikende aktivitetsstatistikk og hvor en aggregering av tall innenfor Hovedstadsområdet vil gi en skjev framstilling. Dette gjelder spesielt spørsmål knyttet til gjennomsnittlig liggetid og fordeling av pasienter på elektiv og øyeblikkelig hjelp, men det vil også gjelde for den somatiske framskrivingsmodellen generelt. 2.2 Gruppering av de øvrige helseforetakene Områdene Øst for Hovedstadsområdet og Vest for Hovedstadsområdet kalles i det følgende for Øst og Vest. Områdene øst for Hovedstadsområdet omfatter dermed Sykehuset Innlandet HF, mens området vest omfatter sykehusene Blefjell sykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF og Sykehuset Sørlandet HF. For psykisk helsevern gjelder Psykiatrien i Vestfold HF.

7 7 3 Somatikk 3.1 Utviklingstrekk somatikk Vi har valgt å vise utviklingen av aktivitet i sykehusene for hele landet for perioden 2002 til 2006 for å vise noen viktige utviklingstrekk i forbruket av sykehustjenester. Tallene er vist på overordnet nivå og gir ikke grunnlag for å drøfte spesifikke årsaker som kan forklare de endringer som er registrert. Tallene gir imidlertid grunnlag for å sette resultatene fra framskrivingsmodellen inn i en sammenheng og dermed muligheter til å drøfte rimeligheten av de framskrivinger som er gjort. Figur 1 Utvikling i antall heldøgnsopphold somatikk fra 2002 til 2006 Heldøgnsopphold antall år I perioden 2002 til 2006 hadde man for landet totalt en økning i antall heldøgnsopphold på over opphold, eller 12 %: Ca halvparten av økningen eller opphold kom mellom 2002 og 2003, mens den var en mer jevn og moderat økning på ca 1,5 % per år for de øvrige årene. I samme periode hadde man en absolutt nedgang i antall personer innenfor gruppen 70+ på ca 5 %, ref tabell 2, og man kan utelukke at epidemiologiske endringer har så store utslag over kort tid. En viktig forklaringsvariabel kan være etableringen av foretaksmodellen fra 1. januar 2002 og det sterke fokuset på ventelister i kjølevannet av denne reformen. Dette kan forklare spranget mellom 2002 og I tillegg kan en endring i registreringspraksis ha bidratt til noe av økningen.

8 8 Tabell 1 Befolkningsutvikling 2002 til 2006 for personer over og under 70 år år år Figur 2 Utvikling i antall liggedager somatikk fra 2002 til 2006 Liggedager antall år Det absolutte antallet liggedager har gått ned i samme periode. Med en beleggsprosent på 85 % innebærer nedgangen i liggedager på en reduksjon i behovet for senger på 185 for hele landet. Dette kan trolig forklares med at det har vært en omfattende overgang til dagbehandling og en generell effektivisering av pasientbehandlingen. Økning i antall opphold antas først og fremst å være stor blant pasienter med kort liggetid. At det samtidig skjer en overføring av pasienter til dagbehandling samtidig som antallet korttidsliggere øker kan være grunnlag for videre undersøkelser.

9 9 Figur 3 Utvikling i gjennomsnittlig liggetid somatikk fra 2002 til 2006 Gjennomsnittlg liggetid dager år år 90+ år 70+ år Sum alle aldre Det har vært en reduksjon i gjennomsnittlig liggetid for alle aldersgrupper. Kombinert med nedgang i antall heldøgnsopphold bidrar dette til nedgangen i antall liggedager. Figur 4 Utvikling i antall dagopphold somatikk fra 2002 til 2006 Dagopphold antall år

10 10 Når sykehusenes samlede behandlingsaktivitet skal vurderes må dagopphold og poliklinikk trekkes inn. I varierende grad er pasienter overført fra heldøgnsopphold til dagopphold ved alle sykehus, og det er i tillegg sterk reell økning for noen typiske dagoppholdsgrupper som dialyse og infusjonsbehandling (cytostatika oa). Figur 5 viser en økning på ca dagopphold fra 2002 til 2006, eller ca 53%. Datakvaliteten for registrerte dagopphold er usikker, men ser man dagopphold og heldøgnsopphold samlet kompenserer dette for noe av usikkerheten. I tillegg vil en del dagopphold være registrert som poliklinikk ved noen sykehus, men det omvendte er også tilfelle. Samlet har altså sykehusene økt sin aktivitet innen diagnostikk og behandling med pasienter. Dette tilsvarer en økning på 21 % over en 5-års periode. Med forbehold om usikkerhet i registreringspraksis spesielt for dagopphold, er det verd å legge merke til at dette har skjedd i en periode hvor det ikke er tilført nye ressurser innenfor bygg og anlegg av betydning. Man kjenner ikke grunnlaget for denne veksten og den kan ikke skyldes demografiske eller epidemiologiske endringer. Kartlegging av endringer i pasientsammensetning og aktivitet for spesielle pasientgrupper vil kunne gi mer informasjon. Det kan antas at noen av de faktorer som påvirker økningen i aktivitet ligger innenfor det faglige og administrative styringsrommet som helseforetakene og sykehuseieren har. Mer kunnskap om disse forholdene ville være nyttig, ikke minst for å kunne forstå potensialet for endringer i framtiden bedre, herunder sammenhengen mellom innleggelse og dagbehandling og mellom poliklinikk og dagbehandling. Figur 5 Utvikling i antall polikliniske konsultasjoner somatikk fra 2002 til 2006 Polikliniske konsultasjoner antall år

11 11 Den polikliniske aktiviteten utgjør også en stor kapasitet innen diagnostikk og behandling. Økningen har vært ca konsultasjoner eller ca 16 % fra 2002 til 2006 på landsbasis. Det er som regel knyttet polikliniske konsultasjoner til behandling ved innleggelse eller dagopphold. Økningen i antall polikliniske konsultasjoner er ca dobbelt så stor som den samlede økningen i antall opphold (heldøgns- og dagopphold). Dette er rimelig hvis man forutsetter at ett opphold genererer to polikliniske konsultasjoner. Dette antallet vil variere med type behandling og for dagbehandling. 3.2 Endringer i Oversikter over antall årsverk for viktige personalgrupper i SAMDATA for 2002 og 2006 viser en økning i antall årsverk for leger på 15 % og for sykepleiere på 7 %. Innleie av er ikke med i disse tallene. Antall opphold (både heldøgns- og dagopphold) øker med 21 % mens poliklinikken øker med 16 %. Økningen i aktivitet er sterkere enn økningen i kapasitet målt i årsverk for leger og sykepleiere. Hvor stor reell produktivitetsøkning man har hatt er vanskelig å beregne etter som innsats av for forskjellige tjenester ikke er kjent. 3.3 Framskrevet aktivitet somatikk For framskriving av heldøgnsopphold, liggedager, gjennomsnittlig liggetid og dagopphold er det valgt et scenario med forutsetninger om at omstilling av pasientbehandlingen inntreffer i 75 % av tilfellene både for 2015 og Framskriving av den polikliniske virksomheten bygger kun på demografiske endringer. Det vises til vedlegg 1, kapittel Befolkningsutvikling Tabell 2 viser at trenden med en stabil andel eldre i befolkningen (70+) holder seg i perioden fra til En liten nedgang frem mot 2006 avløses av en mindre oppgang for denne aldersgruppen frem mot Det vil selvsagt også være endringer i andre aldersgrupper som har betydning for utvikling i behandlingsbehovet, for eksempel endringen i antall nyfødte. Erfaringstall viser imidlertid at gruppe 70+ har et forbruk av sykehustjenester som er ca 6 ganger høyere enn den øvrige befolkningen i gjennomsnitt målt i antall liggedager. Det er mindre forskjeller mellom områdene. Øst ligger uendret, mens Hovedstadsområdet og området vest for hovedstaden har en økning for gruppen 70+ på henholdsvis 7 % og 6 %. Sammenholdt med perioden 2002 til 2006, hvor man hadde en reell nedgang for denne aldersgruppen i landet som helhet, vil dette kunne gi grunnlag for en økning i aktiviteten, alle andre forhold like. Fra 2015 ser man en dramatisk økning i aldersgruppen 70+, noe som gir den sterke økningen i forventet aktivitet og kapasitetsbehov for sykehusene. For Hovedstadsområdet slik det er avgrenset her, vil økningen være på hele 34 % fra 2015 til 2025, altså 5-6 ganger høyere enn i foregående 10-års periode. Tabell 2 Utvikling i befolkningens alderssammensetning, 2015 og 2025 Befolkning 0-69 år Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF

12 12 Befolkning 70+ år Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Befolkning totalt Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Heldøgnsopphold Tabell 3 Sykehusopphold somatikk i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025 Sykehusopphold for heldøgnspasienter Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Tabell 3 viser at antall heldøgnsopphold for hele regionen går ned med ca opphold drøyt 9 % fra 2006 til Dette skjer til tross for at man har en lavere vekst i gruppen 70+. En forklaring kan være at forutsetninger om omstilling fra innleggelse til dagbehandling mer enn kompenserer for realveksten som ligger inne i modellen. Realismen i denne beregnede utviklingen kan ikke underbygges med tall for utviklingen fra 2002 til 2006 for hele landet. Den viser en svak økning i antall opphold (ca 1,5 % per år) når man ser bort fra den ekstraordinære utviklingen fra 2002 til 2003, i en periode med reell nedgang i antall eldre. Hvis tall for 2002 til 2006 legges til grunn for vurdering av utviklingen i Helse Sør-Øst for perioden 2006 til 2015, kunne man forvente en sterk økning i antall heldøgnsopphold (ca 13,5 % eller ca opphold). Betydningen av økningen fra 2002 til 2006 for den videre aktivitetsutviklingen kan ikke drøftes nærmere innenfor rammen av dette prosjektet, men viser usikkerheten i tallmaterialet. Vi gjør oppmerksom på at de historiske tallene er for hele landet mens framskrivingen gjelder Helse Sør-Øst RHF. Dette øker usikkerheten i sammenligningene. Nedgangen i antall heldøgnsopphold fra 2006 til 2015 varierer fra 10 % for Øst til 9 % for sykehusene i hovedstadsområdet. Denne forskjellen kan forklares med utgangspunkt i befolkningsutviklingen. Med den store usikkerheten i tallene kan ikke denne forskjellen tillegges betydning. Fra 2015 til 2025 øker antall heldøgnsopphold for hele regionen med over opphold eller ca 28 %. Økningen utgjør pasienter eller i underkant av 3 % per år. Beregningen gir en forventet aktivitetsvekst som tilsvarer veksten i antall eldre (70+). I denne betraktningen er det ikke tatt hensyn til aktivitetsendringer som følger av endringer i andre befolkningsgrupper, for eksempel endringer i fødselstall.

13 13 Det er sannsynlig at potensialet for omstilling fra innleggelse til dagbehandling etter hvert vil være hentet ut, og at økningen i dagbehandling skjer ved økt aktivitet innenfor dagpasientgruppene. Hvis man forutsetter at omstilling til dagbehandling ikke kan skje i større omfang i perioden 2015 til 2025 enn det man har registrert fra 2002 til 2006, vil den beregnede aktivitetsøkningen ikke i tilstrekkelig grad fange opp realveksten. I en slik situasjon vil scenariet med 75 % omstilling være for optimistisk og konsekvensen vil være at effekten av eldrebølgen og en mulig realvekst i behovet slår ut i en sterkere økning i aktiviteten enn modellen viser. Trekker man inn erfaringene fra 2002 til 2006 forsterkes argumentet for at den beregnede økningen i antall heldøgnsopphold snarere er for lav enn for høy og at det vil komme et økt press på heldøgnsplasser i perioden. Økningen i heldøgnsopphold for de forskjellige sykehusområdene varierer fra 25 % for Øst til 28 % for Hovedstadsområdet og Vest. Forskjellene er små, men kan forklares med forskjeller i befolkningsutvikling Liggedager Tabell 4 Liggedager somatikk i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025 Liggedager Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Antall liggedager går ned med eller drøyt 2 % fra 2006 til Nedgangen i liggedager er vesentlig lavere enn nedgangen i antall opphold, noe som gir en betydelig økt gjennomsnittlig liggetid i perioden, ref. tabell 5. Denne økning skyldes også at en stor del av nedgangen i heldøgnsopphold skyldes økt overgang til dagbehandling, noe som bidrar ekstra til økningen i den gjennomsnittlige liggetiden. Økning i antall liggedager fra 2015 til 2025 for hele regionen er på ca eller ca 30 %, og noe høyere enn økningen i antall heldøgnsopphold. Som en konsekvens gir dette en ytterligere økning i gjennomsnittlig liggetid både i 2015 og 2025 i forhold til Ser man på endringer fra 2006 til 2015 for de valgte sykehusområdene, så er nedgangen i liggedager størst for Øst (4,6 %) og lavest for Hovedstadsområdet (1,7 %). Dette samsvarer med utviklingen i antall heldøgnsopphold og kan forklares med forskjeller i befolkningsutvikling. Økningen i perioden fra 2015 til 2025 er størst for Hovedstadsområdet og Vest. Dette samsvarer med utviklingen i den eldste delen av befolkningen.

14 Gjennomsnittlig liggetid Tabell 5 Gjennomsnittlig liggetid somatikk i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025 Gjennomsnittlig liggetid Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Hovedstadsområdet ekskl. Rikshospitalet Radiumhospitalet HF Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Gjennomsnittlig liggetid øker med 0,37 døgn fra 2006 til 2015 og med 0,10 døgn fra 2015 til Denne økningen i gjennomsnittlig liggetid fra 2006 til 2015 og 2025 som framskrivingsmodellen gir, skyldes to faktorer som virker i samme retning: Andelen eldre øker og etter som dette er en pasientgruppe med relativt sett lengre liggetid, vil det trekke gjennomsnittet opp. Dette skjer til tross for at modellen har en generell forutsetning om nedgang i gjennomsnittlig liggetid for alle pasientgrupper. Scenariet forutsetter at en relativt stor andel pasienter overføres fra heldøgnsopphold i 2006 til dagopphold i 2015 og Dette endrer pasientsammensetningen etter som det er pasientgrupper med kort liggetid som forutsettes overført til dagbehandling. Økningen er størst for Hovedstadsområdet eks RR med 0,46 døgn for perioden til For alle områdene er økningen i gjennomsnittlig liggetid størst i perioden fra 2006 til Dette skyldes at sterkere nedgang i antall opphold enn i antall liggedager og forutsetninger om en sterk omstilling til dagbehandling. Vi har i tabellen valgt å trekke ut RR HF, etter som de har en pasientsammensetning som vil gi avvikende tall. Økningen i gjennomsnittlig liggetid er sterkest i de områder med den sterkeste økning i antall eldre. Vi har vist at Hovedstadsområdet uten RR HF, etter som dette sykehuset har en avvikende pasientsammensetning som tydelig påvirker den gjennomsnittlige liggetiden. Når RR HF inkluderes i materialet, slår endringene i alderssammensetningen mindre ut. At man får en økning i den gjennomsnittlige liggetiden er et brudd i en utviklingstrend som har vært sterk og tydelig helt siden man hadde pålitelig statistikk for sykehusene. Tabell 6 viser utviklingen i gjennomsnittlig liggetid fra 1975 til 2003 for noen utvalgte land i Europa (OECD Health ). Selv om Norge ligger lavt i gjennomsnittlig liggetid, har den vært høyere enn i våre naboland Danmark og Finland (2003) og Sverige (kun tall for 2000). Forutsetter vi at gjennomsnittlig liggetid måles likt mellom disse landene indikerer dette at det er et potensiale for ytterligere reduksjon i Norge. Dette underbygges hvis man sammenligner sykehus i Norge med antatt samme pasientsammensetning. En analyse som SINTEF Helse gjorde for tidligere Helse Sør i 2006

15 15 1 viser en spredning i den gjennomsnittlige liggetiden mellom sykehusene i Helse Sør fra 4.3 ved Sykehuset Sørlandet HF til 5.4 ved Sykehuset Telemark HF. En sammenlikning av DRG-indeks for de samme sykehusene viser ingen klar sammenheng mellom høy DRG-indeks og lang gjennomsnittlig liggetid. Sykehuset Telemark HF med den lengste gjennomsnittlige liggetiden hadde den laveste DRG-indeksen, mens den høyeste DRG-indeksen fant man ved Blefjell sykehus HF og Sykehuset Buskerud HF som hadde midlere verdier for gjennomsnittlig liggetid. Tabell 6 Utvikling av liggetid i noen OECD-land (OECD Health ) Danmark 10,8 8,5 7,8 6,4 4,1 3,8 3,6 Finland 11,4 8, ,5 4,4 4,3 Sverige 9,5 8,5 7,5 6,5 5,2 5.0 Frankrike 11,9 10,2 8, ,2 5,6 5,6 Norge 12,2 10,9 9,6 7,8 6, ,4 USA 7,7 7,6 7,1 7,3 6,5 5,8 5,7 Storbritannia 11,5 8,7 8,1 5, ,9 6, Sykehusenes rolle, funksjoner og pasientsammensetning Man har i denne utredningen valgt å gruppere HF-ene i sykehusområder. Datagrunnlaget som presenteres er på et overordnet nivå, altså per HF og aggregert til sykehusområde. Det er ikke hentet frem data om pasientsammensetning, pasientbevegelser, forbruksindekser og lignende. Muligheter for drøftinger og analyser er derfor begrenset til utvikling i aktivitet og kapasitetsbehov for det enkelte HF og samlet for de definerte områdene. Utviklingen i kapasitetsbehovet for et definert HF eller sykehus vil i stor grad være påvirket av sykehusets rolle og pasientsammensetning og hvordan dette vil utvikle seg i framtiden. Selv om omfordeling av oppgaver innenfor et område eller RHF ikke påvirker den samlede aktiviteten eller kapasitetsbehovet, vil det strategiske handlingsrommet for det regionale helseforetaket i noen grad ligge innenfor de muligheter man har til å samordne og endre oppgaver og funksjoner for sykehusene. Fordeling av aktivitet på elektiv virksomhet og øyeblikkelig hjelp er et forhold som i hovedsak påvirkes av helseforetakenes faglige ambisjoner og overordnede strategiske beslutninger, i tillegg til utvikling i befolkningens behov og preferanser, finansieringsordninger, fagutvikling oa. Nasjonal helseplan 2 og Utredningen om lokalsykehusenes akuttfunksjoner 3 vektlegger at lokalsykehusene og lokalsykehusfunksjonene i de større sykehusene styrkes for å møte det økende behandlingsbehovet for store grupper av kronisk syke og eldre pasienter. Likt tilbud og likhet i tilgjengelighet vektlegges. I den sammenhengen vil det i økende grad bli viktig å utvikle samhandlingsmønster mot kommunehelsetjenesten og rasjonell og faglig velbegrunnet 1 Utredning av grunnlag for Strategisk plan for Investeringer i Helse Sør analyse av aktivitet, kapasitet og arealbruk nov Nasjonal helseplan , St.prp.nr. 1 ( ) kapittel 6 3 Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede, Sluttrapport fra arbeidsgruppe datert 19. mars 2007

16 16 arbeidsdeling mellom lokalsykehus og de mer spesialiserte sykehusene. En avklaring av fordeling av elektiv og ØH-virksomhet innenfor det enkelte HF og mellom HF-ene i regionen eller i det avgrensete område vil være sentrale spørsmål som vil påvirke kvalitet, kostnader og tilbud til befolkningen. For å kunne analysere og begrunne alternative utviklingsmuligheter vil det være nødvendig å presentere mer detaljert informasjon om pasientsammensetning, pasientstrømmer og tjenesteproduksjon enn de data som ligger til grunn for analysene i denne rapporten, Tabell 7 Fordeling av heldøgnsopphold på elektiv og ØH for alle helseforetak i Helse Sør-Øst RHF, 2006, 2015 og 2025 Andel Ø-hjelp og elektiv Demografisk fremskrevet Elektiv Ø-hjelp Elektiv Ø-hjelp Elektiv Ø-hjelp Blefjell sykehus HF 29.9% 70.1% 30.2% 69.8% 29.9% 70.1% Sykehuset Buskerud HF 35.6% 64.4% 35.2% 64.8% 34.9% 65.1% Akershus universitetssykehus HF 30.6% 69.4% 30.1% 69.9% 29.4% 70.6% Aker universitetssykehus HF 20.1% 79.9% 20.4% 79.6% 20.6% 79.4% Sykehuset Asker og Bærum HF 24.4% 75.6% 23.8% 76.2% 23.3% 76.7% Sykehuset Innlandet HF 25.1% 74.9% 25.4% 74.6% 25.3% 74.7% Sykehuset Østfold HF 18.4% 81.6% 18.6% 81.4% 18.6% 81.4% Ullevål universitetssykehus HF 35.0% 65.0% 35.6% 64.4% 35.5% 64.5% Sørlandet sykehus HF 24.4% 75.6% 24.9% 75.1% 24.9% 75.1% Sykehuset i Vestfold HF 23.0% 77.0% 23.4% 76.6% 23.3% 76.7% Sykehuset Telemark HF 32.8% 67.2% 33.2% 66.8% 33.4% 66.6% Ringerike sykehus HF 28.4% 71.6% 28.2% 71.8% 27.9% 72.1% Rikshospitalet Radiumhospitalet HF 83.4% 16.6% 83.6% 16.4% 83.6% 16.4% Helse SørØst RHF 33.6% 66.4% 33.8% 66.2% 33.5% 66.5% Tabell 8 Fordeling av heldøgnsopphold på elektiv og ØH for grupper av helseforetak i Helse Sør-Øst RHF, 2006, 2015 og 2025 Andel Ø-hjelp og elektiv Demografisk fremskrevet Elektiv Ø-hjelp Elektiv Ø-hjelp Elektiv Ø-hjelp Øst for hovedstadsområdet 25.1% 74.9% 25.4% 74.6% 25.3% 74.7% Hovedstadsområdet 38.8% 61.2% 38.8% 61.2% 38.3% 61.7% Hovedstadsområdet ekskl. Rikshospitalet Radiumhospitalet HF 28.3% 71.7% 28.2% 71.8% 27.9% 72.1% Vest for hovedstadsområdet 26.6% 73.4% 26.9% 73.1% 26.8% 73.2% Helse Sør Øst RHF 33.6% 66.4% 33.8% 66.2% 33.5% 66.5% Tabell 7 viser at andelen elektiv virksomhet varierer en del mellom HF-ene. Ser man bort fra de store og høyt spesialiserte sykehusene som UUS og RR, skiller Sykehuset Buskerud HF og Sykehuset Telemark HF seg ut med en relativt høyere andel elektive pasienter. Ut fra befolkningsgrunnlag og dermed pasientsammensetning, skulle man ikke forvente vesentlige forskjeller mellom for eksempel Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Sørlandet HF og Sykehuset i Vestfold HF. En framskriving av aktiviteten gir ingen vesentlig endringer i fordelingen. Årsaken til skjevfordelingen er usikker, men den kan trolig forklares med forskjeller i faglig innhold, forskjeller i forbruksrater og i pasientstrømmer mellom HF-områder. Tabell 8 viser fordelingen mellom elektiv og ØH innenfor de valgte områdene. Vest, hvor det er registrert de

17 17 største forskjellene mellom foretakene, er her lik Øst, i praksis sykehuset Innlandet. Tilsvarende ser man at ved å trekke ut RR HF fra Hovedstadsområdet blir fordelingen elektiv-øh også for dette området sammenlignbar med de to andre områdene, spesielt når man tar i betraktning UUS HFs rolle som et høyspesialisert sykehus. Dette viser at innefor et større geografisk område fordeler pasientaktiviteten seg mellom HF-ene slik at forskjeller i driftsmodell i noen grad utlignes. Det er også en indikasjon på at sykehusene i noen grad opererer innenfor et nettverk med en viss arbeidsdeling. Om denne arbeidsdelingen er planlagt og styrt eller om den skyldes kapasitetsforskjeller, faglige tradisjoner eller befolkningens preferanser er ikke kjent Dagopphold Utviklingen i antall dagopphold er bygget inn i scenariene i framskrivingsmodellen og det er valgt en høy sannsynlighet (75 %) for at forutsetningene i scenariene skal slå til, ref vedlegg 1. Tabell 9 Dagopphold somatikk i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025 Dagopphold Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Tabell 9 viser en dobling i antall dagopphold fra 2006 til Økningen skyldes både en omstilling fra innleggelse til dagbehandling, men også en økning i dagbehandling som en konsekvens av økning i antall eldre. Dette er pasienter med stor forbruk av dagbehandlingstilbud som dialyse, cytostatikabehandling og rehabilitering. Ser man dagbehandling og heldøgnsopphold under ett, viser framskrivingen en aktivitetsøkning på ca 20 % fra 2006 til Samlet for hele perioden ( ) er det en økning på ca 50 % målt i summen av antall heldøgnsopphold og dagopphold. Den akselererende økning skyldes effekten av flere eldre i befolkningen. Dette innebærer at antall dagopphold i 2025 utgjør ca 55 % av det samlede antall opphold, mens dagopphold i 2006 utgjorde 33 % av totalen. Det vil være behov for en tilsvarende utvikling av arealfordelingen mellom senger og dagplasser. Dreiningen fra heldøgns- til dagopphold vil også påvirke sykehusenes inntektsstrømmer og vil måtte få betydning for oppbyggingen av den innsatsstyrte finansieringen. Økningen i dagopphold er sterkest i Hovedstadsområdet og i Vest. Vi kjenner ikke de reelle forskjellene mellom HF og områder for perioden fra 2002 til En bredere analyse av dette og av hvilke pasientgrupper som inngår i gruppen dagopphold vil bidra til å forstå forskjeller i utviklingspotensiale mellom områdene. Det var en jevn økning i antall dagopphold fra 2002 til 2006 på til sammen 53 % eller i overkant av 10 % i året for hele landet, ref fig 4. Framskrivingen for Helse Sør-Øst gir en betydelig lavere økningstakt, ca 2,6 % i gjennomsnitt per år for perioden 2006 til Selv med en høy

18 18 forventning om omstilling fra innleggelse til dagbehandling (75 % -scenariet) er den beregnede veksten i dagbehandling for Helse Sør-Øst markert lavere enn den realiserte veksten for hele landet i perioden 2002 til Ut fra befolkningssammensetning og sykehustilbudet er det ingen grunn til å anta at Helse Sør-Øst vil ha en mindre vekst i dagbehandling enn resten av landet. Som for heldøgnsopphold ser vi at den forventede aktiviteten som modellen gir, ikke kan underbygges av erfaringstallene for perioden 2002 til Som kommentert under kapittel er sammenhengen mellom antall heldøgnsopphold og dagopphold i fremtiden usikker, etter som potensialet for omstilling fra innleggelse til dagbehandling er usikkert. I alle tilfeller viser tallene at det er behov for en omfattende økning i kapasitet og arealer for dagbehandling. Det hadde væt nyttig å vite mer om hvordan økningen i dagbehandling fordeler seg mellom omstilling fra heldøgnsopphold og økning innenfor gruppen dagpasienter. Andel dagbehandlinger i forhold til andel behandlinger ved heldøgnsopphold for forskjellige HF og pasientgrupper kan dessuten si noe om potensiale for ytterligere omstilling. Dette ville gi grunnlag for å etablere styringsmål og påvirke endringene Polikliniske konsultasjoner Tabell 10 Polikliniske konsultasjoner somatikk i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025 Polikliniske konsultasjoner Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Framskriving av poliklinisk aktivitet er kun basert på demografiske endringer. Beregningene viser en samlet vekst på 21 % fra 2006 til Det er ikke lagt inn realvekst i beregningene og det er heller ikke forutsatt scenarier for overgang fra innleggelse til poliklinisk behandling. Vekst i poliklinisk aktivitet kan knyttets til vekst i opphold i tillegg til en generell økning i bruk av spesialisthelsetjenestene som følge av blant annet endringer i alderssammensetningen. Utviklingen fra 2002 til 2006, ref fig 5, viser en betydelig vekst i polikliniske konsultasjoner som går ut over veksten som kan knyttes til endring i antall opphold. Mens framskrivingsmodellen gir en beregnet vekst for Helse Sør-Øst på ca 1 % per år i snitt for perioden 2006 til 2025, hadde man i perioden 2002 til 2006 en vekst for hele landet på ca 3 % per år i snitt (varierende fra 6 % fra 2002/2003 og 2,5 % fra 2004/). Den beregnede veksten i antall opphold er også vesentlig lavere enn den registrerte veksten fra 2002 til 2006, noe som gir lavere vekst i den polikliniske aktiviteten. Samlet økning i antall opphold (heldøgns- og dagopphold) er beregnet til ca fra 2006 til 2025, mens antall polikliniske konsultasjoner øker med i overkant av Hvis man forutsetter i gjennomsnitt 1 poliklinisk konsultasjon per opphold (noe som trolig er lavt), gir framskrivingen ingen rom for økt poliklinisk aktivitet ut over veksten som skyldes økning i antall opphold. Dette gir et for lavt anslag for en realistisk vekst i poliklinikken hvis trenden fra foregående år holder seg.

19 19 Erfaringstall viser at fordeling av polikliniske konsultasjoner mellom førstegangskonsultasjoner og kontroller varierer vesentlig mellom sykehusene. Det er derfor mulig å påvirke den polikliniske aktiviteten i sykehusene gjennom samhandlingstiltak som fører til at kontroller i større grad overføres til primærlegene. Økningen i poliklinisk aktivitet er som forventet ut fra befolkningsutviklingen størst i Hovedstadsområdet og i Vest og lavest i Øst. 3.4 Kapasitet somatikk Kapasitetsbehovet er en direkte konsekvens av aktiviteten og den utnyttelsesgraden som forutsettes. Vi har i denne utredningen valgt å beregne kapasitetsbehovet også for dagens aktivitet, etter som pålitelige tall for reell kapasitet samlet for sykehusene i Helse Sør-Øst ikke er tilgjengelige. Tall for 2006 uttrykker således den nødvendige kapasiteten i forhold til den aktiviteten som er registrert i NPR, forutsatt gitte krav til utnyttelse. Vi vil trekke inn betraktninger om dagens reelle kapasitet i forhold til beregnet kapasitetsbehov basert på utredninger som er gjort for tidligere Helse Sør RHF i I kapasitetsbetraktningene har vi valgt å vise tall for Hovedstadsområdet eksklusiv RR HF, etter som dette er et sykehus med spesiell pasientsammensetning og dermed avvikende kapasitetsbehov Senger Tabell 11 Beregnet kapasitetsbehov for senger i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025, 85 % belegg Beregnet sengetall (85 % belegg) Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Hovedstadsområdet ekskl. Rikshospitalet Radiumhospitalet HF Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Tabell 11 viser at framskrivingsmodellen gir en ubetydelig økning i behovet for senger fra 2006 til Mens det er en nedgang i behovet for Øst og Vest, er det kun en liten nedgang for Hovedstadsområdet eks RR HF. Fra 2015 til 2025 slår økningen i antall heldøgnsopphold og liggedager ut i en økning i behovet for senger på 2086 plasser eller 30 % i forhold til 2015 og plasser og 27 % fra 2006 til For Hovedstadområdet eks RR HF er det en økning på plasser eller 32 % fra 2006 til 4 Utredning av grunnlag for Strategisk plan for Investeringer i Helse Sør analyse av aktivitet, kapasitet og arealbruk nov. 2006

20 , for området vest 447 plasser eller 27 % og for området øst 209 plasser eller 22 %. For RR HF øker behovet med 140 plasser eller 16 %. Vi har ikke oversikt over den reelle kapasiteten for hele Helse Sør-Øst. For tidligere Helse Sør foreligger det registrert kapasitet fra 5. Den viser at for området vest for Hovedstadsområdet hadde man i en reell kapasitet på senger. Dette er 479 plasser mer enn det beregnede behovet i 2006 ved 85 % belegg. Tilsvarende var det registrert 965 plasser ved RR HF som har et beregnet behov på 903 plasser i I forhold til beregnet behov i 2015 har overkapasiteten i område vest økt, mens RR HF vil ha et underskudd på 52 plasser. Det kan ikke forutsettes tilsvarende overkapasitet for sykehusene i tidligere Helse Øst, men erfaringer fra mange sykehus viser at kapasiteten for senger ikke er fullt utnyttet. Det kan anføres at 85 % belegg er høyt for avdelinger med stor andel elektiv virksomhet eller spesielle pasientgrupper for eksempel barn. En nærmere fordeling av kapasiteten på HF og fagområder vil trolig vise overkapasitet på små enheter og enheter med kirurgiske pasienter, mens det er høy utnyttelse og i noen tilfeller underkapasitet på medisinske avdelinger. Til tross for dette viser avviket at det er en viss overkapasitet på senger i dagens sykehus og at det vil være tilstrekkelig kapasitet i deler av regionen frem til 2015 hvis framskrivingsmodellens beregninger legges til grunn. I 2025 vil alle områder ha en underkapasitet i forhold til reell og beregnet kapasitet i /2006. For området vest vil underkapasiteten være på 216 plasser i forhold til registrert kapasitet i. Framskrivingsmodellen gir en økt gjennomsnittlig liggetid både i 2015 og 2025 i forhold til den aktuelle i Hvis man forutsetter at det settes inn tiltak som medfører en nedgang i gjennomsnittlig liggetid, til tross for økt antall eldre og omfattende omstilling til dagbehandling, vil dette ha stor effekt på kapasitetsbehovet for senger. Tabell 12 viser effekten av en forutsetning om 4 dager gjennomsnittlig liggetid for alle HF. Tabell 12 Beregnet kapasitetsbehov for senger i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025, 85 % belegg, gjennomsnittlig liggetid 4 dager. Tall i parentes i tabellen viser beregnede senger i 2006 ved 4 dagers gjennomsnittlig liggetid og 85 % belegg. Beregnet sengetall (85 % belegg), gjennsomsnittlig liggetid redusert i og 2025 Øst for hovedstadsområdet 930 (781) Hovedstadsområdet 4410 ( Hovedstadsområdet ekskl. Rikshospitalet Radiumhospitalet HF 3507 (2820) Vest for hovedstadsområdet 1672 (1433) Helse Sør Øst RHF 7012 (5647) Det samlede behovet for senger vil være betydelig lavere enn det beregnede behovet i 2006 både i 2015 (1 269 plasser) og i 2025 (454 plasser). 5 Utredning av grunnlag for Strategisk plan for Investeringer i Helse Sør analyse av aktivitet, kapasitet og arealbruk nov. 2006

21 21 Området vest vil med disse forutsetningene være kapasitetsmessig i balanse i 2025 i forhold til beregnet behov i I forhold til reell kapasitet i vil område vest ha en overkapasitet på 496 plasser og i 2015 på 237 plasser i Hovedstadsområdet eks RR HF vil ha omtrent samme kapasitetsbehov i 2025 som i 2006, mens RR HF vil en betydelig nedgang (219 plasser) fra 2006 til Dette skyldes den relativt høye gjennomsnittlige liggetiden som er registrert for RR HF i Også for området øst vil det være en betydelig nedgang i kapasitetsbehovet (51 plasser). Både område øst og vest vil ha en liten overkapasitet i forhold til beregnet kapasitetsbehov i Den største kapasitetsreserven synes med disse forutsetningene å ligge i RR HF. Med de kapasitetsbehov som beregnet aktivitet i 2015 gir grunnlag for, synes det realistisk å kunne tilpasse behovet for senger innenfor den kapasiteten man har i dag. Det må tas forbehold om usikkerhetene i framskrivingsmodellen som er påpekt foran og manglende oversikt over den reelle kapasiteten i /2006 for hele regionen Dagplasser Dagopphold krever som regel en oppholdsplass som benyttes under behandlingen (dialyseplass/stol, plass/seng for gjennomføring av infusjonsbehandling) og i noen tilfeller en oppholdsplass før og/eller etter at behandlingen er gjennomført eller mellom flere behandlinger som strekker seg over store deler av dagen (observasjonsplass ved operasjoner, hvileplass ved større undersøkelser, oppholdsplass mellom behandlinger). Det finnes liten systematisk kunnskap om hvilke behandlingsformer som krever hvilke romressurser. I de fleste sykehus finnes organiserte dagenheter for spesielle behandlingstiltak, men mye dagbehandling foregår på ledige rom i sengeenheter eller i poliklinikker. Dette har fungert uten større ombygginger eller nybygg ved de fleste sykehus fram til i dag, og det er overraskende hvor sterk økning i dagbehandling man har gjennomført de siste årene uten at den samlede kapasiteten i sykehusanleggene er økt. Unntaket er utvidelse av dagkirurgiske enheter og dialyseenheter som er foretatt ved noen sykehus. Ved planlegging av nye sykehus forutsettes det at det settes av spesielle rom og arealer til dagbehandling. Dette omfatter både rom hvor behandlingen skal foregå og for noen pasientgrupper rom og arealer for spesielle hvile- og oppholdsplasser. For å kunne beregne det eksakte kapasitetsbehovet for dagplasser må man kjenne fordelingen av aktivitet på hovedgrupper av pasienter (dagkirurgi, dialyse, infusjonsbehandlinger, rehabilitering, andre byrdefulle undersøkelser eller behandlinger). Når alle dagpasienter legges til grunn for kapasitetsberegningene, vil det skje en overestimering av kapasiteten fordi noen dagpasienter ikke har behov for opphold eller hvile og fordi selve behandlingen skjer i spesialrom/laboratorier knyttet til poliklinikker eller operasjonsavdelinger. Det er ikke korrigert for en slik overestimering i denne rapporten etter som vi ikke kjenner fordeling av aktivitet på pasientgrupper.

22 22 Tabell 13 Beregnet kapasitetsbehov for dagplasser i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025, 220 driftsdager i året, 1 dagbehandling per dag Dagplasser beregnet, 220 dager i året 1 dagbehandling per dag Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF I henhold til tabell 13 viser beregningene at det skjer en dobling i kapasitetsbehovet fra 2006 til 2025 med en gitt kapasitetsutnyttelse. Økes kapasitetsutnyttelsen som vist i tabell 14 faller det samlede behovet med 1136 plasser eller 41 %. Tabell 14 Beregnet kapasitetsbehov for dagplasser i Helse Sør-Øst for 2006 og framskrevet til 2015 og 2025, 240 driftsdager i året, 1,5 dagbehandlinger per dag Dagplasser beregnet, 240 dager i året 1.5 dagbehandling per dag Øst for hovedstadsområdet Hovedstadsområdet Vest for hovedstadsområdet Helse Sør Øst RHF Øst har den minste økningen på 91 %, hovedstadsområdet øker med 102 % og Vest med 95 % fra 2006 til Økningen fra 2006 til 2015 er på 65 % for Øst, 63 % for Hovedstadsområdet og 56 % for Vest. Sammenlignet med registrert kapasitet (antall dagplasser) i for sykehusene i Vest 6, hadde man i 2006 en underkapasitet på 221 plasser (220 dager/1 behandling per dag) eller 66 plasser (240 dager/1,5 behandlinger per dag). Dette viser at det foregår dagbehandling i arealer som ikke er registrert som dagplasser. I tillegg kan det tyde på at en del pasienter mottar dagbehandling uten at det er et behov for en tilrettelagt dagplass. I alle tilfeller er det en stor underdekning på rom og arealer til dagbehandling allerede i dagens sykehus, og denne underdekningen vil øke med 113 % fra 2006 til 2015 og med 168 % frem til 2025, hvis tall fra Vest legges til grunn. Dette vil måtte kreve endringer i arealfordelingen i sykehusene. Generelt vil en omstilling fra innleggelse til dagbehanding gi økt produktivitet og reduserte driftskostnader per behandlet pasient. Den økte dagbehandlingen som kommer fra omstilling fra heldøgnsopphold representerer således høyere utnyttelse av arealer og. I den utstrekning økt dagbehandling representerer en realvekst i aktiviteten vil den kreve økte ressurser. 6 Utredning av grunnlag for Strategisk plan for Investeringer i Helse Sør analyse av aktivitet, kapasitet og arealbruk nov. 2006

Sluttrapport. Framskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern SINTEF A3249 RAPPORT

Sluttrapport. Framskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern SINTEF A3249 RAPPORT SINTEF A3249 RAPPORT Sluttrapport Framskriving og kapasitetsanalyse for Helse Sør-Øst RHF, somatikk og psykisk helsevern Silja Rønningsen, Asmund Myrbostad og Knut Bergsland SINTEF Helse November 2007

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG.

FORFATTER(E) Stein Østerlund Petersen OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: Pb 124, Blindern, 0314 Oslo/ 7465 Trondheim Telefon: 22 06 73 00 (Oslo) 40 00 25 90 (Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 73 59 63 61 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Foreløpig tilbakemelding på SINTEF-rapport, delleveranse aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst

Foreløpig tilbakemelding på SINTEF-rapport, delleveranse aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF PB 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Telefon: 991 51 874 Dato: 12/00450-4 11/08513-12 Helle D. Gjetrang e-post: helle.gjetrang@ahus.no 19.8.2014 Foreløpig tilbakemelding

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Innsatsstyrt finansiering, statlig eierskap, færre senger og institusjoner Stein Østerlund Petersen SINTEF Helse 1 Viktige endringer: 1 juli 1997:

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Sør-Øst RHF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: 22 06 79 09 (Oslo) 930 70 500 (Trondheim) Foretaksregisteret:

Detaljer

Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene)

Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene) Bygninger for psykisk helsevern (Det sitter i veggene) Knut Bergsland, SINTEF, NSH/ Arkitektforums konferanse 3.-4.april 2008, Oslo 1 Psykisk helsevern i endring 8000 7000 Døgnplasser 1991-2006 Landet

Detaljer

FORFAlTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF. Hans K. Stenby PROSJEKTNR. 60H073.30 PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asmund Myrbostad

FORFAlTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF. Hans K. Stenby PROSJEKTNR. 60H073.30 PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asmund Myrbostad SINTEF Tirra SINTEF RAPPORT Kartlegging av sengekapasitet og driftsmonster i Helse Vest RI-IF FORFAlTER(E) Asmund Myrbostad, Hilde Tradin, Stein Petersen, Tarald Rohde OPPDRAGSGIVER(E) Helse Vest RHF RAPPORTNR.

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Er det samsvar mellom bestilling og ressurser? Viseadm.direktør Anne Sissel Faugstad Helse Bergen HF

Er det samsvar mellom bestilling og ressurser? Viseadm.direktør Anne Sissel Faugstad Helse Bergen HF Er det samsvar mellom bestilling og ressurser? Viseadm.direktør Anne Sissel Faugstad Helse Bergen HF Noen overskrifter De store bildene Ressursbruk Aktivitet Forbruksprofil Utfordring tilnærming Gjøre

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK. 1 Oppsummering og nøkkeltall

KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK. 1 Oppsummering og nøkkeltall SAMDATA 2012 SPESIALISTHELSETJENESTEN KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET DEL 1 NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK 1 Oppsummering og nøkkeltall kost 11-12 er +3,9%,noe over lønns/prisvekst,

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30.03.2009 SAK NR 019-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25-26.02.2009 SAK NR 004-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2008 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober)

Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober) Aktivitets analyse 2010 somatikk SUS (pr oktober) Totale heldøgnopphold somatikk SUS: 35 601 Antall pasienter heldøgnopphold har en rimelig lik fordeling mellom divisjonene. Totale DRG poeng heldøgnopphold

Detaljer

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09.

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09. ERRATUM Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09. Endringer (tallene som er endret er uthevet) Side 7, avsnitt

Detaljer

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf Journalført i Public 360 Fra: Ruth Torill Kongtorp Sendt: 6. april 2016 15:35 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Akershus universitetssykehus HF vedrørende kapasitetstilpasninger

Detaljer

Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak

Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak Utfordringer i inntektsforutsetningene for et helseforetak 05.03.2007 Erik Kreyberg Normann Adm. direktør, Akershus universitetssykehus Akershus universitetssykehus, 2006 Ansvaret for 280.000 innbyggere

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2016 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 15/634 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte 10.03.2016 Forslag

Detaljer

Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF

Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF NOTAT Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Fra: Helse Nord RHF Variasjon i helsetjenesteforbruk orientering om Helseatlas.no, et pilotprosjekt fra Helse Nord RHF

Detaljer

Trine Olsen <trine.olsen@lds.no> Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Trine Olsen <trine.olsen@lds.no> Sendt: 4. mars 2016 13:24 HSORHF PB Postmottak Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Fra: Trine Olsen Sendt: 4. mars 2016 13:24 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høring - Kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder Vedlegg: Høring - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Oppsummering av framskrevet aktivitet og beregnings av kapasitetsbehov innen somatikk og psykisk helsevern ved Helse Førde HF EVIDERT

Oppsummering av framskrevet aktivitet og beregnings av kapasitetsbehov innen somatikk og psykisk helsevern ved Helse Førde HF EVIDERT EVIDERT Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter Oppsummering av framskrevet aktivitet og beregnings av kapasitetsbehov innen somatikk og psykisk helsevern ved Helse Førde HF Side 2 Innhold

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

Utvikling av sykehus i Norge

Utvikling av sykehus i Norge Utvikling av sykehus i Norge Politiske og økonomiske føringer Statssekretær Arvid Libak Regionrådet for Sør-Østederdal, Elverum den 2.2.07 Soria Moria-erklæringen: Regjeringen vil Styrke sykehusenes økonomi,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Forslag til vedtak:

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

SINTEF A1114 RAPPORT. Strukturutvikling i Helse Øst 2015 og Asmund Myrbostad, Knut Bergsland, Silja Rønningsen

SINTEF A1114 RAPPORT. Strukturutvikling i Helse Øst 2015 og Asmund Myrbostad, Knut Bergsland, Silja Rønningsen SINTEF A1114 RAPPORT Strukturutvikling i Helse Øst 2015 og 2025 Asmund Myrbostad, Knut Bergsland, Silja Rønningsen SINTEF Helse Februar 2007 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning, beskrivelse av oppdraget...4

Detaljer

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Som et ledd i arbeidet med å se på ulike alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus, vurderes det nå om det er behov for å etablere et nytt lokalsykehus

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 084-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

1 Sammendrag... 4. 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9

1 Sammendrag... 4. 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2 Mål... 9 2.3 Forutsetninger... 9 3 Metode... 10 3.1 Møter og kontakter... 10 3.1.1 Modell for fremskriving av forventet aktivitet

Detaljer

Sykehuset Telemark HF. Pressekonferanse om 2010

Sykehuset Telemark HF. Pressekonferanse om 2010 Sykehuset Telemark HF Pressekonferanse om 2010 1 2010 Sett fra sykehusledelsen : Et år preget av stabil drift og stø kurs. Ventetiden Stabil og lav (både i somatikk og psykiatri) sammenlignet med andre

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato dok: 14. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: 1. Hovedtall aktivitet,

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Samdata 2016 og utvikling

Samdata 2016 og utvikling Samdata 2016 og utvikling 2012-2016 Presentasjon styremøtet 16.11.2017 Per B Qvarnstrøm Somatikk Kost pr DRG Kost pr liggedøgn Indekser døgn/dag/poliklinikk Liggetider Senger Forbruk tjenester døgn/dag/pol

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Kortversjon Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner.

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 8 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07211 Mål og budsjett 2015 Sammendrag: Budsjett for 2015 legger opp til et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. Underskuddet

Detaljer

Tilbakemeldinger fra helseforetakene, Diakonhjemmet sykehus AS (DHS) og Lovisenberg diakonale sykehus AS (LDS)

Tilbakemeldinger fra helseforetakene, Diakonhjemmet sykehus AS (DHS) og Lovisenberg diakonale sykehus AS (LDS) Tilbakemeldinger fra helseforetakene, Diakonhjemmet sykehus AS (DHS) og Lovisenberg diakonale sykehus AS (LDS) Generelt Oslo universitetssykehus HF (OUS) uttrykker sterk bekymring for lands- og regionfunksjonene,

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1 Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Rapport IS- Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011. Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd.

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011. Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd. Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 7.11.2011 Saksbehandler: Bjørn Tungland Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 Forslag til vedtak: Styret

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016

Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016 Nr. 02/2017 Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016 Analysenotat 02/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 30. november 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 90-09: Månedsrapport per november 2009 Side 1 av 6 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 30. november 2009 ØKONOMI

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6.02.2008 SAK NR 005-2008 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT. FORELØPIGE TALL, DESEMBER 2007 Forslag til vedtak: 1. Styret tar foreløpig

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger Sendt: 4. april 2016 10:54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Fremtidig aktivitets og

Fremtidig aktivitets og Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fremtidig aktivitets og kapasitetsbehov

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år

Samhandlingsreformen virkemiddel og erfaringer etter et år Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Samhandlingsreformen virkemiddel og

Detaljer

Ledelsesrapport. Juli 2017

Ledelsesrapport. Juli 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 03.03.14 Sak nr: 004/2014 Sakstype: Beslutningssak Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2014 2016 for Sykehuset Telemark HF Trykte vedlegg: Utviklingsplan for Sykehuset

Detaljer

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Oddvar Sæther Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter

Detaljer

Delleveranse. Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst. Delleveranse juni 2014. Forfatter(e) Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes Rita Konstante

Delleveranse. Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst. Delleveranse juni 2014. Forfatter(e) Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes Rita Konstante - Åpen Delleveranse Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst Delleveranse juni 2014 Forfatter(e) Asmund Myrbostad Marte Lauvsnes Rita Konstante SINTEF Teknologi og samfunn Avdeling Helse, gruppe

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

1. Innledning. Dato: Januar 2014

1. Innledning. Dato: Januar 2014 Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av

Detaljer

Økonomisk langtidsplan (2037) - Oppdatert med Vestby

Økonomisk langtidsplan (2037) - Oppdatert med Vestby STYREMØTE 19. juni 2017 Side 1 av 7 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 17/01674 Økonomisk langtidsplan 2018-2021 (2037) - Oppdatert med Vestby Sammendrag: Inkludering av Vestby kommune i Sykehuset

Detaljer

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF A1369 RAPPORT Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005 Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF Helse Januar 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer