Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 mål, strategier, overordnede rammebetingelser, investeringer

Transkript

1 Saknr. 13/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 mål, strategier, overordnede rammebetingelser, investeringer Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget legger til grunn at det foreløpige økonomiske opplegget som beskrives i saken brukes som grunnlag for strategier, satsingsområder og investeringsopplegg for det videre arbeidet med for Økonomiplan /Årsbudsjett ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Tidsplanen for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, rev pr Utrykte vedlegg: - Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 mål, strategier, overordnede rammebetingelser, investeringer Fylkesrådet legger her fram sine foreløpige vurderinger av en del sentrale forhold knyttet til utarbeidelsen av Økonomiplan /Årsbudsjett Utgangspunktet for vurderingene er basert på fylkesrådets tiltredelseserklæring, hvor ett av hovedmålene er å føre en politikk som fører til at vi har innbyggere i Som fylkesrådet har redegjort for tidligere, er ett av hovedvirkemidlene her samarbeid. Fylkesrådet har i den forbindelse spesielt pekt på kommunene, som gjennom regionrådene, vil ha en sentral rolle i utformingen av politikken for å nå innbyggere i Fylkesrådet konstaterer med stor tilfredshet at regionrådene har tatt utfordringen i forhold til målet om økt befolkningsvekst i Hedmark. Regionrådene har i sine strategi- og handlingsplaner satt seg mål å øke antall innbyggere som sammen nærmer seg fylkesrådets mål. For flere av de satsningsområder regionrådene har spesifisert, vil det være naturlig og nødvendig å samarbeide med fylkeskommunen, både politisk, faglig og økonomisk. Fylkesrådet vil i arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 jobbe videre med å få fram konkrete samarbeidsprosjekter innenfor de områder hvor det er naturlig med fylkeskommunal deltakelse. I den regionale planstrategien er det definert fire prioriterte satsingsområder som det skal samarbeides om i kommende fireårsperiode: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Attraktivitet Klima, energi og naturressurser I regjeringens framlegg til Kommuneproposisjonen 2014 er det bl.a. bebudet en betydelig satsning til fornying og opprustning av fylkesvegene. Dette er innfasing av midler som er satt av i Nasjonal Transportplan Fordelingen av disse midlene legges fram i statsbudsjettet for Det samme gjelder også fordeling av investeringsmidler, som i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble gitt en særskilt fordeling for perioden , bl.a. med bakgrunn i bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter for denne perioden. Det ble lagt opp til at midlene f.o.m skulle fordeles etter objektive kriterier. En realvekst i midlene fylkeskommunene disponerer til vegformål vil kunne gjøre det mulig å forsere de prosjekter som nå ligger inne i framlegget til handlingsprogram for fylkesveger for perioden Det er i Kommuneproposisjonen 2014 ikke foretatt noen beregninger av de økonomiske utslag dette vil gi for den enkelte fylkeskommune. Dette vil komme når statsbudsjettet 2014 legges fram. Fylkesrådet vil derfor komme tilbake til dette i opplegget til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014.

3 K O R T U T G A V E Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 mål, strategier, overordnede rammebetingelser, investeringer Av tidsplanen for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, som ble delt ut til fylkestinget i deres møte i mars 2013, fremgår det at det skal utarbeides en strategi- /rammesak til juni-tinget. Dette skal så legges til grunn og være førende for det videre arbeidet med økonomiplanen og årsbudsjettet til høsten. Det er forutsatt at man legger inntektsforutsetningene i kommuneproposisjonen til grunn i en slik strategi-/rammesak. Regjeringen la frem Kommuneproposisjonen 2014 den 7. mai 2013.

4 S A K S U T R E D N I N G: Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 mål, strategier, overordnede rammebetingelser, investeringer 1. Innledning Av tidsplanen for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, som ble delt ut til fylkestinget i deres møte i mars 2013, fremgår det at det skal utarbeides en strategi- /rammesak til juni-tinget. Denne saken legges til grunn og er førende for det videre arbeidet med økonomiplanen og årsbudsjettet til høsten. Det er forutsatt at man legger inntektsforutsetningene i kommuneproposisjonen til grunn i en slik strategi-/rammesak. Regjeringen la frem Kommuneproposisjonen 2014 den 7. mai Oppdatert tidsplan for økonomiplan/årsbudsjettprosessen følger som eget vedlegg til denne saken. 2. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Fylkeskommunen har to sentrale oppgaver å ivareta som tjenesteprodusent og som samfunnsutvikler. Det innebærer at fylkeskommunen har en sentral rolle i utøvelsen av regional politikk. Som tjenesteprodusent har fylkeskommunen ansvaret for videregående opplæring, fylkesveger, kollektivtransport og tannhelsetjenesten. Dette er viktige tilbud som også er med på å legge grunnlag for at Hedmark kan ha et desentralisert bosettingsmønster. Fylkesrådet ser det derfor som viktig, spesielt innenfor disse områdene, å føre en politikk som støtter opp om målsettingen om en god utvikling for alle i Hedmark. Fylkeskommunen er også gitt en sentral rolle som samfunnsplanlegger og planforvalter i henhold til plan- og bygningsloven. Fylkesrådet er opptatt av å utvikle fylkeskommunen som en viktig aktør i det regionalpolitiske samarbeidet og derigjennom fremstå som en sentral utviklingsaktør. Dette kan skje ved å delta i ulike prosesser og nettverk sammen med kommunene, næringslivet og andre aktører. Regional utvikling stimuleres gjennom samordning og samarbeid på tvers av institusjonsgrenser, blant annet gjennom samarbeid med privat sektor. En slik form for regionalt samarbeid vil kunne gi gode muligheter for å sikre økt vekst og gode levekår for de som skal arbeide og bo i Hedmark. Fylkesrådet mener fylkeskommunen har utviklet god kompetanse når det gjelder å koordinere samarbeidet på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivåer. De regionale planene er eksempler på styringsverktøy som er grunnlaget for koordinering av kommunenes og andre samarbeidsaktørers planlegging og gjennomføring av tiltak for regional samfunnsutvikling.

5 Fylkesrådet vil understreke at det må legges til rette for god dialog i planprosesser ved utarbeidelsen av planene, for å sikre at de aksepteres av samarbeidsaktørene og at den ønskede samhandlingsgevinsten oppnås. Fylkesrådet mener at fylkeskommunen kan medvirke til å oppnå en balanse i samfunnsutviklingen gjennom de virkemidlene som fylkeskommunen rår over som regional utviklingsaktør og gjennom en mer direkte politisk styring i rollene som eier, forvalter og myndighetsutøver. Saker/prosesser som det for fylkesrådet vil være strategisk viktig politisk sett å jobbe med fremover i forhold til arbeidet med regional utvikling er bl.a. knyttet til: Forsvaret, videreutvikling og strukturendringer muligheter og konsekvenser for Hedmark. Her vil bl.a. oppfølging av stortingsmeldingen Kompetanse for en ny tid som ble lagt frem i mars 2013 bli viktig. Innlandsoffensiven - videre arbeid og oppfølging. Her vil fylkesrådet arbeide videre med konkretisering og hvordan den skal følges opp, herunder se på om det også er andre områder enn skog og tre som man kan enes om.. Utvikling av høyskole/universitet, herunder bl.a. oppfølging av FT-sak 18/13 om etablering av og avsetning av midler til et høgskole/universitetsfond i Hedmark. Sykehusstruktur og oppfølging av prosessen rundt det. Attraktivitet. Fylkesrådet vil konkretisere hvordan en vil bruke de 4,5 mill. kroner som ble avsatt i årsbudsjett 2013 knyttet til attraktivitet. Næringsutvikling økt fokus på utvikling der vi har naturgitte fortrinn satsing på sterke klynger og fagmiljøer som motorer. 3. Befolkningsmålet om innbyggere i 2020 Fylkesrådet har som ett av hovedmålene i sin politiske plattform å føre en politikk som fører til at vi i 2020 har innbyggere i Hedmark. Dette er en ambisiøs målsetting, spesielt ut i fra at mange av de virkemidler som er aktuelle disponeres av andre enn fylkeskommunen (kommuner, stat, andre fylkeskommuner, næringsliv, mv.). Noe av nøkkelen for å få økt bosetting i fylket, er derfor samarbeid. I den regionale planstrategien er det med bakgrunn i regionale utviklingstrekk og utfordringer definert følgende prioriterte satsingsområder som det skal samarbeides om i kommende fireårsperiode: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Attraktivitet Klima, energi og naturressurser Planstrategien legger det overordnede strategiske grunnlaget for fylket. Som styringsdokument skal den danne grunnlaget for arbeidet med vekst og utvikling i Hedmark de kommende år. Gjennom

6 samarbeid, spesielt på de fire definerte satsingsområdene, skal vi oppnå bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket. I løpet av prosessen med å utvikle regional planstrategi ble arbeidet med tre regionale planer igangsatt, regional plan for opplevelsesnæringer, regional samferdselsplan og regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg er det igangsatt et arbeid for å utvikle en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Dette er planer som skal bygge opp under utvikling i Hedmark og Innlandet. 3.1 Fylkeskommunens overordnede mål I Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 ble det forelagt en målstruktur bestående av overordnede mål og hovedmål samt delmål og resultatindikatorer innenfor hvert hovedmål. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og tjenesteutøver, fylkesrådets tiltredelseserklæring, nasjonale føringer og regional planstrategi var utgangspunktet for videreutviklingsarbeidet. I gjeldende økonomiplan er det definert følgende overordnede mål (A-F) - sortert under hver av de fire satsingsområdene i den regionale planstrategien, og der befolkningsmålet om innbyggere i 2020 ligger som en overbygning: De overordnede målene skal bidra til at Hedmark fylkeskommune kan fylle sin rolle som regional utviklingsaktør. Kjernen i det regionale utviklingsansvaret er å skape en helhetlig og villet samfunnsutvikling i Hedmark fylkeskommune. Satsingsområde kompetanse og næringsutvikling A. Bidra til å høyne utdanningsnivået blant Hedmarks befolkning B. Bidra til å utvikle kompetanse som etterspørres av næringslivet i Hedmark og bidra til innovasjon og nyskaping som gir arbeidsplasser C. Bidra til internasjonalt samarbeid som styrker utvikling og innovasjon og tilfører Hedmarksamfunnet impulser og vekstkraft fra utlandet. Satsingsområde attraktivitet D. Gjennom høy attraktivitet og et godt omdømme, bidra til at en større andel av befolkningsveksten på Østlandet skjer i Hedmark. Satsingsområde infrastruktur E. Bidra til en sikker og fremdriftsrettet infrastruktur med god framkommelighet på veg, gode kollektivløsninger og sikkerhet for alle grupper. Satsingsområde klima, energi og naturressurser F. Bidra til at det regionale utviklingsarbeidet og tjenesteutviklingen skal være bærekraftig og tilpasset fremtidige klimautfordringer. Disse satsingsområder og mål vil gi føringer for fylkesrådets forslag til prioriteringer og satsinger som skal innarbeides i Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesrådet vil også følge opp

7 gjeldende økonomiplan, der det er lagt inn flere nye tiltak og satsninger knyttet opp mot de fire satsingsområdene i den regionale planstrategien. 4. Samarbeid som hovedvirkemiddel Hedmark har lange tradisjoner for å samarbeide med andre fylker. Oppland har vært den naturlige hovedpartneren i mange sammenhenger, slik som innen høyere utdanning, sykehusstruktur og samferdsel. Det er viktig at man fortsetter og videreutvikler samarbeidet på de arenaer der disse to fylkene kan stå sammen i samfunnsutviklingen. Sør-Trøndelag og Hedmark har også lange tradisjoner for samarbeid i fjelltraktene de to fylkene har felles, for eksempel gjennom regionrådet for Fjellregionen. Hedmark har også etablert et godt samarbeid med Värmland og Dalarne siden det første Interregprogrammet startet i Videre har vi et godt samarbeid med de fire regionrådene i fylket. Befolkningsveksten på det sentrale Østlandet gjør at forbindelsen sørover mot Oslo og Akershus fremstår som særlig viktig å fokusere på i tiden fremover. Med tanke på regionforstørring og befolkningsvekst vil det være fordelaktig at Hedmark i større grad i tiden fremover samarbeider med Oslo og Akershus. I den sammenheng er fylkestingets tilslutning gjennom FT-sak 20/13 om søknad om medlemskap i Osloregionen viktig. 4.1 Regionene I Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 ble det skrevet at fylkesrådet ville komme tilbake til fylkestinget med en skisse for hvorledes måltallet om innbyggere vil kunne brytes ned på regionnivå. De ulike regionrådene har i sine strategi- og handlingsplaner fulgt opp ambisjonen og målet om befolkningsvekst, og der alle har tallfestet sine egne måltall: Hamarregionen: «Hamarregionen » Glåmdalsregionen: « i 2020» Sør-Østerdalsregionen: « i 2020» Fjellregionen: « i 2020 klart vi kan» Videre har regionrådene i sine strategi- og handlingsplaner frem mot 2015 og 2016 definert sine hovedsatsingsområder man ønsker å fokusere det politiske samarbeidet i regionen på som skal bygge opp under den regionale planstrategien og målet om befolkningsvekst i Hedmark. Disse er: Hamarregionen: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Profilering/Markedsføring Glåmdalsregionen: Kompetanse Samferdsel Innbyggerrekruttering og næringsutvikling

8 Sør-Østerdalsregionen: Kompetanse Næringsutvikling Infrastruktur Folkehelse Fjellregionen: Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Kultur og idrett Infrastruktur Helse Basert på regionrådenes mål om befolkningsvekst fram til 2020, viser disse følgende tall (for Fjellregionen er veksten anslått forholdsmessig for Hedmarks-kommunene): SSB's middels nasjonal vekst %-vekst fra 2012 Antall % Glåmdal ,4 % ,5 % Hedmarken ,7 % ,6 % Nord-Østerdal ,1 % ,9 % 572 Sør-Østerdal ,6 % ,9 % Sum, Hedmark ,3 % 13,5 % ,8 % )Utgangen av ) Endring 2012/20 Vekst for å nå i 2020 Regionenes planer 2020 Avvik - SSB's prognose Som det fremgår, summerer måltallene for regionene seg til , dvs lavere enn målet på Overordnede økonomiske rammebetingelser Foreløpige økonomiske rammebetingelser for planperioden vil bygge på: Anslagene i regjeringens forslag til Kommuneproposisjon 2014 om vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i Anslått vekst for resten av planperioden ut i fra bl.a. framskrivinger av befolkningen i Hedmark, både for totalbefolkningen og for aldersgruppen år. Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett som kommer til høsten (14. oktober). 5.1 Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneproposisjon for 2014 Regjeringen la 7. mai 2013 fram Kommuneproposisjonen 2014 og Revidert nasjonalbudsjett 2013, jf hhv Prop. 146 S ( ) og Meld.St.2 ( ). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni Som følge av den korte tiden siden fremleggelsen av kommuneproposisjonen, har fylkesrådet hatt begrensede muligheter til å gå særlig detaljert inn i saken. Det som vi har hatt fokus på for Hedmark fylkeskommune er i første rekke knyttet til:

9 Endringer i det økonomiske opplegget for Det økonomiske opplegget for 2014, spesielt med utgangspunkt i bebudede økte ressurser til fylkesveger samt endrede fordelingsnøkler. Endringer i det økonomiske opplegget for 2013 I Nasjonalbudsjettet 2013 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslått til 4,1 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2012, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2012 var oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet Etter at Nasjonalbudsjettet 2013 ble lagt fram har det kommet ny informasjon av betydning for anslaget for kommunesektorens inntekter i Dette er blant annet følgende: Regnskapstall for 2012 viser at inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren ble drøyt 0,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Isolert sett tilsier dette høyere skatteinntekter i 2013 enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Anslaget på lønnsvekst i 2013 er nedjustert fra 4 pst. til 3½ pst. i Revidert nasjonalbudsjett Nedjusteringen av lønnsveksten bidrar til å trekke ned veksten i skatteinntektene. Etter en samlet vurdering er anslaget i Nasjonalbudsjettet 2013 på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren ikke endret. Kostnadsdeflatoren er som følge av lavere anslått lønnsvekst nedjustert med 0,3 prosentenheter til 3,0 pst. Denne nedjusteringen bidrar til å trekke opp kommunesektorens reelle inntektsvekst fra 2012 til 2013 med drøyt 1 mrd. kroner. Inntektene fra eiendomsskatt i 2012 ble 0,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Det høyere nivået på eiendomsskatten er videreført i anslagene for Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 til 4,9 mrd. kroner, som er 0,8 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet Realveksten i frie inntekter i 2013 anslås til 2,4 mrd. kroner. Det er 0,1 mrd. kroner mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslo høsten 2012 at kommunesektoren i 2013 ville få merutgifter på 3,4 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. TBU har våren 2013 nedjustert anslaget for 2013 med 0,6 mrd. kroner. De budsjettmessige konsekvensene for Hedmark fylkeskommune for 2013 av de endringer som er beskrevet i Kommuneproposisjonen 2014, vil fylkesrådet komme tilbake til i egen budsjettjusteringssak i fylkestingets septembermøte.

10 Det økonomiske opplegget for 2014 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6½ mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 5 og 5½ mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,6 og 1,8 pst. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er gitt disse forutsetningene et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det understrekes at anslagene er usikre. Det heter videre i proposisjonen at den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Eventuelle effektiviseringsgevinster som kommuner og fylkeskommuner oppnår, vil de i sin helhet beholde. Det vil kunne bidra til ytterligere styrking av tjenestetilbudet. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får 1 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. I Nasjonal transportplan er det satt av 10 mrd. kroner i planperioden til fornying og opprusting av fylkesveiene. ½ mrd. kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er innfasing av disse midlene i Midlene gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling i inntektssystemet. Inntektsveksten for 2014 som varsles i Kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013 (kap. 3). Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå på kommunesektorens inntekter i Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2013 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil derfor inntektsveksten for 2014 som nå varsles kunne bli endret. I statsbudsjettet 2014 vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene og oppgavene for kommunesektoren i På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2014 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet Skattøren fastsettes blant annet på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. I 2013 forventes det at pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene fortsatt vil ligge på et høyt nivå. Finanstilsynet har besluttet at pensjonsordningene med virkning fra 2014 må beregne pensjonspremier og avsetningsbehov ut fra et nytt dødelighetsgrunnlag som tar høyde for økt levealder. Dette øker kravene til pensjonspremier og pensjonsavsetninger fra Departementet vil senere i år fastsette forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene for 2014.

11 5.2 Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune I Kommuneproposisjonen 2014 er det ikke gjort beregninger tilsvarende i Kommuneproposisjonen 2013, hvor det ble gitt anslag for inntektsveksten for den enkelte fylkeskommune. I beregninger som KS har kommet med i mail av 13. mai 2013, framgår det at Hedmark fylkeskommune under bestemte forutsetninger vil få en realvekst i de frie inntekter for 2014 på nærmere 100 mill. kroner. Vel halvparten av realveksten kommer fra styrkingen og omfordelingen av midler til fylkesveger. For 2014 foreslås fylkeskommunenes midler til fylkesveiene styrket med 0,5 mrd. kroner, og er begrunnet ut i fra et ønske om fornying og opprustning. Dette er starten på innfasing av 10 mrd. som er avsatt i Nasjonal transportplan Det vil videre bli endring i fordelingen mellom fylkeskommunene av samferdselsmidlene. Dette har sin bakgrunn i forvaltningsreformen i 2010 hvor ansvaret for bl.a. «øvrige riksveger» ble overført fylkeskommunene. Disse midlene ble gitt en særskilt fordeling i perioden , blant annet med bakgrunn i bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter i denne perioden. Det ble sagt at midlene fra og med 2014 skal fordeles etter objektive kriterier. I lys av at regjeringen har bestemt at framleggelsen av nytt inntektssystem for fylkeskommunene utsettes til kommuneproposisjonen 2015, vil regjeringen foreta en ny vurdering av fordelingen av midlene. Investeringsmidlene og styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kroner i 2010 er fordelt på grunnlag av vegstandard (forfall), veglengde, innbyggertall og bindinger knyttet til investeringsprosjekter som allerede var igangsatt på tidspunktet da ansvaret for de nye vegene ble overført til fylkeskommunene. I tillegg er om lag 200 mill. kroner av rammen til investeringer fordelt skjønnsmessig. Bindingene på de igangsatte investeringsprosjektene utløper i Siden bindingene på investeringsprosjektene nå er utløpt, foreslås det å fordele midlene i 2014 etter veglengde vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Beregningene fra KS er gjort ut i fra at midlene fordeles 100 pst etter disse kriteriene. Det er også benyttet befolkningstall per og for beregning av rammetilskuddet. Erfaringsmessig har Hedmark fylkeskommune en svakere befolkningsvekst en landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet blir noe lavere enn beregningene fra KS viser. 5.3 Forutsetninger om vekst i frie inntekter Ser en på befolkningsutviklingen i Hedmark, har denne i likhet med landets øvrige fylker vært positiv i de senere år. Følgende tabell viser befolkningsutviklingen i ettårs-perioden for riket som helhet og fordelt på fylker (kilde: SSB):

12 Befolkning Endring Antall % Riket ,2 % Østfold ,3 % Akershus ,6 % Oslo ,6 % Hedmark ,4 % Oppland ,0 % Buskerud ,3 % Vestfold ,9 % Telemark ,4 % Aust-Agder ,1 % Vest-Agder ,1 % Rogaland ,9 % Hordaland ,5 % Sogn og Fjordane ,4 % Møre og Romsdal ,0 % Sør-Trøndelag ,5 % Nord-Trøndelag ,7 % Nordland ,5 % Troms ,1 % Finnmark ,0 % Som det fremgår har Hedmark i denne perioden en befolkningsvekst, målt i prosent, på om lag 1/3 av veksten for riket. Med en tilsvarende befolkningsvekst i 2014, indikerer dette at Hedmarks del av veksten i rammetilskuddet for 2014 vil kunne bli på om lag tredjeparten av landsveksten. Dette vil i 2014 kunne gi en vekst i fylkeskommunens frie inntekter utenom overføringene til fylkesveger på om lag 15 mill. kroner. Etter fylkesrådets vurderinger, viser tallene for fylkets befolkningsutvikling at man i utgangspunktet bør ha en nøktern tilnærming til hva man skal basere seg på for frie inntekter som planleggingsgrunnlag for det kommende budsjettår og 4-årsperioden Foreløpige planleggingsrammer/drift for Hedmark fylkeskommune Med basis i foreliggende tall for framskrivning av befolkningen i Hedmark, både for totalbefolkningen og for aldersgruppen år, ble det i vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 lagt til grunn en årlig vekst i de frie inntekter på ¼ % for perioden Dette tilsvarer et beløp på ca. 6,0 mill. kroner årlig.

13 En slik vekst gjorde det mulig å legge inn nye tiltak/satsinger utover i perioden, og i vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 ble det lagt inn følgende hovedsatsinger/nye tiltak: o « tiltak» (bl.a. utvikle attraktivitet v/stedsutvikling, markedsføring) o Flere elever fra skoleåret 2012/13, dekning o Styrking av minoritetsspråklig opplæring (fra 2014) o Vg4 Påbygg/generell studiekompetanse gradvis opptrapping fra 2013 og 2014 o Styrket kollektivsatsning (fra 2013) o Økt tilskudd til Hedmarken symfoniorkester (fra 2014) o Ungdoms OL 2016, gradvis opptrapping fra 2013 og hvert år i planperioden o Turneorganisasjonen, økt tilskudd fra 2013 med ytterligere styrking fra 2014 o Plan for opplevelsesnæringer - gradvis opptrapping fra 2013 og 2014 o Økning av ordinær drift/vedlikehold av skolebygg fra 2013, med ytterligere styrking i 2014 og 2015 o Styrking av ekstraordinært vedlikehold/fylkeskommunal bygningsmasse i 2013 og 2014 o Videreføring av grensetrafikken, togforbindelse Oslo-Stockholm over Kongsvinger/Charlottenberg (fra 2013) o Økt investeringssatsing, både i skolebygg og fylkesveger Grunnlaget for tilpasninger av driftsnivået og mulighetene for å skaffe økt handlingsrom til eventuelle nye tiltak/satsinger for neste planperiode vil i vesentlig grad måtte være avhengig av å se på/gjøre vurderinger av: oppgaver/tiltak som kan reduseres, fases ut innsparinger/kostnadsreduksjoner strukturelle tiltak/endringer organisatoriske tiltak/endringer Fylkesrådet legger i utgangspunktet opp til en videreføring av eksisterende driftsrammer iht vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2013, og at eventuelt nye tiltak/satsinger prioriteres innenfor gjeldende rammer. Med bakgrunn i de signaler som er gitt i Kommuneproposisjonen 2014 om realvekst, må en forvente at Hedmark fylkeskommune vil få en vekst i de frie inntekter i 2014 ut over det som er lagt opp til i vedtatt økonomiplan. Denne veksten vil i utgangspunktet være knyttet til satsning innenfor samferdsel. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette når den endelige fordeling er klar i forbindelse med statsbudsjettet for Da vil en også ha klart handlingsprogrammet for fylkesveger som vil være rettesnor for fylkeskommunens veiprioriteringer i de nærmeste år. 6. Investeringer Fylkesrådet legger i utgangspunktet opp til å videreføre investeringsopplegget som er skissert i vedtatt økonomiplan Dette betyr at det i økonomiplanperioden legges opp til:

14 Videreføring av midler til prosjektering, div. oppgraderinger i fylkeshuset, energiøkonomisering, universell utforming, brannforebyggende tiltak og fylkesveger. Sluttføring av prosjektene for Nord-Østerdal videregående skole og Storhamar videregående skole. Oppstart og sluttføring for prosjekt knyttet til Skarnes videregående skole, Trysil videregående skole og Ringsaker videregående skole. Oppstart av prosjektet for rehabilitering av Elverum videregående skole. Følgende oversikt viser investeringene i økonomiplanperioden basert på en ren framskrivning i forhold til vedtatt økonomiplan Som det fremgår, gir dette et samlet investeringsvolum i perioden på nærmere 1,6 mrd. kroner. Dette er ca. 100 mill. kroner lavere enn rammen i forrige økonomiplan og skyldes at et år med høyt investeringsvolum (2013) erstattes med et år med et noe lavere investeringsvolum (2017). INVESTERINGER P rosjektets Bev. før BUDSJ. Tall i mill kroner to t.ko stn /17 FELLESTILTAK - Prosjekteringsmidler 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 - Fylkeshuset, oppgraderinger, sikring 5,0 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 - Energiøkonomisering 9,5 1,5 1,5 1,5 1,5 0,5 5,0 SUM FELLESTILTAK 14,5 4,5 3,5 3,5 3,5 2,5 13,0 UTDANNING - Ny Nord-Østerdal videregående skole 420,9 240,0 180,9 0,0 0,0 0,0 - Elverum v.g., rehab. 435,0 0,0 3,0 100,0 100,0 100,0 303,0 - Trysil v.g., ventilasjonsanlegg, div. oppgraderinger 3,0 3,0 8,0 0,0 0,0 0,0 8,0 - Skarnes v.g., tilbygg 25,0 5,0 20,0 25,0 - Skoleinvesteringer, Region 3, forprosj. 10,0 0,0 Storhamar v.g. skole 126,0 25,0 15,0 51,0 35,0 86,0 Jønsberg v.g. skole, nytt verkstedbygg 35,0 35,0 0,0 0,0 Stange v.g. skole 14,0 14,0 0,0 0,0 Ringsaker v.g. skole 278,0 5,0 5,0 55,0 100,0 113,0 268,0 - Videregående skoler, oppgradering og univ. utform. 10,1 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 6,0 - Brannforebyggende tiltak 40,0 18,0 5,0 5,0 5,0 5,0 2,0 17,0 SUM UTDANNING 360,1 207,9 124,0 247,0 240,0 102,0 713,0 FYLKESVEGER ØKONOMIPLAN - Strekningsvise investeringer 36,7 - - Mindre utbedringer 91,5 - - Gang- og sykkelveger 50,6 - - Trafikksikkerhetstiltak 15,2 - - Miljøtiltak 5,0 - - Kollektivtrafikktiltak 1,7 - - Til disposisjon 3,0 - - Planlegging 10,3 - SUM FYLKESVEGER 214,0 214,0 214,0 214,0 214,0 856,0 SUM INVESTERINGSPROSJEKTER 426,4 341,5 464,5 457,5 318, ,0 Fylkesrådet påpeker at det knytter seg stor usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Spesielt for de to større skoleprosjektene i Elverum og Ringsaker vil bygging/anbud kunne gi vesentlige beløpsmessige utslag, avhengig av markedsituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen. Videre bygger de overslag og vurderinger som gjøres i den innledende fase på forutsetninger, som kan endres i forprosjektfasen. Spesielt gjelder dette i de tilfeller man skal gå inn å oppgradere/tilpasse eksisterende bygningsmasse. Fylkesrådet vil derfor understreke at noenlunde sikre utgiftsanslag, har en bare for de prosjektene hvor man har innhentet anbud.

15 Av investeringsforhold for øvrig som fylkesrådet vil komme tilbake med en vurdering av i økonomiplanperioden er: - Universell utforming tidsperspektiv for gjennomføring. Fylkestinget har i sak 25/13 behandlet en sak hvor behovet for bygningsmessige tilpasninger er kartlagt. Beløpsmessig er det anslått et behov på 55 mill. kroner (2012-kroner) - Ajerhallen, avklaring av perspektivet for videre bruk. - Fylkeshuset, bygningsmessige tilpasninger etter at Statens vegvesen flytter ut. - Fylkesveginvesteringer avventer fordeling av ekstra midler i statsbudsjett 2014 samt forslag til prioriteringer i Handlingsprogram for fylkesveger Fylkeskommunen har de senere år investert betydelige beløp i flere skoleprosjekter, både store og små. Man er og skal i gang med flere nye prosjekter. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til enkeltskoler. Fylkesrådet vil i økonomiplanperioden starte opp forprosjekter ved Solør og Trysil videregående skoler. Med utgangspunkt i det finansieringsopplegg som det er lagt opp til i vedtatt økonomiplan , er snaue 900 mill. kroner av investeringene forutsatt finansiert ved låneopptak. En videreføring av en investeringsskisse fram til 2022, som vist i Økonomiplan /Årsbudsjett 2013, gir følgende resultat for de større investeringsprosjektene: INVESTERINGSSKISSE Tall i mill kroner /22 FELLESTILTAK - Prosjekteringsmidler 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 9,0 - Fylkeshuset, div. oppgraderinger 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 9,0 - Energiøkonomisering 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 13,5 SUM FELLESTILTAK 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 31,5 UTDANNING 0,0 - Ny Nord-Østerdal videregående skole 0,0 - Elverum v.g., rehab. 100,0 32,0 0,0 435,0 - Trysil v.g., ventilasjonsanlegg, div. oppgraderinger 8,0 - Skarnes v.g., tilbygg 25,0 - Skoleinvesteringer, Region 3, forprosjekt 0,0 Storhamar v.g. skole 20,0 100,0 206,0 Jønsberg v.g. skole 10,0 40,0 45,0 0,0 0,0 95,0 Stange v.g. skole 10,0 30,0 30,0 0,0 0,0 70,0 Ringsaker v.g skole 268,0 - Universell utforming 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 18,0 - Brannforebyggende tiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 17,0 SUM UTDANNING 122,0 104,0 97,0 102,0 2,0 1142,0 SUM FYLKESVEGER 214,0 214,0 214,0 214,0 214,0 1926,0 SUM INVESTERINGSPROSJEKTER 339,5 321,5 314,5 319,5 219,5 3099,5 Rehabiliteringsarbeidene ved Elverum videregående skole avsluttes i I Hamar-regionen påbegynnes og ferdigstilles prosjekter knyttet til Storhamar, Jønsberg og Stange videregående skoler. Etter som byggearbeidene i 1. etappe i prosjektet for Storhamar videregående

16 skole ble noe større enn lagt opp til i forrige økonomiplan, vil dette ha følger for en etappe 2. Dette vil fylkesrådet komme tilbake til. Det årlige investeringsnivået for fylkesveger er i oppstillingen videreført på samme nivå som i vedtatt økonomiplan Som tidligere nevnt legges det opp til en vesentlig økning i de statlige rammeoverføringene knyttet til fylkesveger. Dette skyldes både en realvekst i de samlede overføringer, men også at tidligere overføringer som har blitt gitt etter forvaltningsreformen nå skal overføres etter objektive kriterier. De endelige tall vil først være klare når statsbudsjettet for 2014 foreligger, men ut i fra de beregninger KS har foretatt, og med en justering for befolkningsutvikling samt at någjeldende rentekompensasjonsordning ikke videreføres etter 2013, vil det kunne bety en ekstra rammeøkning på i størrelsesorden 45 mill. kroner. Et finansieringsopplegg hvor snaut ½-parten av investeringene i skissen lånefinansieres, gir følgende utvikling i fylkeskommunens gjeldsnivå i perioden : Med et opplegg som skissert vil fylkeskommunens totale lånegjeld ved utgangen av økonomiplanperioden nærme seg 2 mrd. kroner, målt i faste 2013-kroner, og utgjøre ca. 75 pst av fylkeskommunens driftsinntekter. Hedmark fylkeskommunes lånegjeld var ved utgangen av 2012 på 1 491,8 mill. kroner. Dette utgjør 55 pst av fylkeskommunens driftsinntekter. Sammenlignet med de andre fylkeskommunene har Hedmark også i 2012 en noe lavere gjeldsbelastning enn landsgjennomsnittet (64 pst). Følgende figur viser gjeldssituasjonen i landets fylkeskommuner slik den fremkommer med utgangspunkt i foreløpige KOSTRA-tall for 2012:

17 Som det framgår av oversikten for 2012, er det 5 fylkeskommuner som har en gjeldsbelastning på 75 pst eller mer. Det er etter fylkesrådets syn vanskelig å skulle peke på noen absolutt grense knyttet til fylkeskommunens gjeldsnivå. I dagens situasjon med et lavt rentenivå, vil den økonomiske belastning av et gjeldsnivå på 75 pst kunne innpasses uten vesentlige konsekvenser for fylkeskommunens drift. Et høyt gjeldsnivå vil gjøre fylkeskommunen sårbar overfor økte lånerenter. På den annen side vil fylkeskommunen gjennom de etablerte rentekompensasjonsordninger for skolebygg og veginvesteringer (avsluttes i 2013), få en form for automatisk kompensasjon ved at renteinntektene fra disse ordningene også vil øke som følge av en generell økning i rentenivået. Det samme gjelder for avkastningen av den tilbakeholdte kapitalen i Hedmark Fylkeskraft AS. Selv om et investeringsopplegg med et låneopptak som skissert er ambisiøst, vurderer fylkesrådet at det kan forsvares. Fylkeskommunens totale økonomiske stilling er god og det utvises budsjettdisiplin i alle ledd. 6.2 Aksjeutbytte For å stå sterkere rustet mot bl.a. svingninger i rentenivået og usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene for investeringsprosjektene, ble det i Økonomiplan lagt opp til et nivå på det tilbakeholdte utbyttet på rundt 15 mill. kroner, etter at Årsbudsjett 2013 ble saldert med 15 mill. kroner i ekstra bruk av utbyttemidler. I fylkestingsak 22/13 Årsbudsjett 2013 disponering av fylkeskommunens mindreforbruk (overskudd) for 2012, er i samsvar med forutsetningene i opprinnelig vedtatt Årsbudsjett 2013, disse midlene tilbakeført Hedmark fylkeskraft. Etter dette vil nivået på det tilbakeholdte utbytte ligge på ca. 30 mill. kroner når en tar utgangspunkt i det vedtatte økonomiplanopplegget for perioden Fylkesrådet vil i årsbudsjett- og økonomiplanopplegget for foreta en ny vurdering for bruken av tilbakeholdte utbyttemidler fra Hedmark fylkeskraft AS sammenholdt med behovet for å ha en buffer bl.a. som sikring mot svingninger i rentenivået og usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene for nye investeringsprosjekter.

18 7. Utfordringer og satsingsområder i kommende planperiode Satsingsområde attraktivitet Attraktivitet handler om å påvirke flyttestrømmer, herunder kommuners og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere. Steder kan være attraktive på tre måter; -bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet. Det er stedets omdømme for de ulike målgruppene som bidrar til stedets samlede attraktivitet, dvs hvordan stedets omdømme vurderes av hhv bedrifter, innflyttere og besøkende. Forskning viser at attraktive kommuner gjør/har gjort noen felles grep. Disse er: De legger til rette for nytenkning Det er lett å etablere nye virksomheter der De yter god service De har gode tjenester De skaper god variasjon i arbeid, kultur og fritid De inkluderer tilflyttere Det er viktig at arbeidet med å påvirke flyttestrømmene konkretiseres. Oppstart av nye attraktivitets-prosjekter bør derfor være tydelige med henblikk på formål og hva man vil oppnå. Regionsentrene er motorer i regionen og fylket, og det er viktig å bidra i prosesser for ytterligere å styrke disse. I regionen Hedemarken vil også andre byer og tettsteder være spesielt viktige vekstområder for utvikling og bosetting. Fylkesrådet mener vi må øke bedriftsattraktiviteten gjennomvekst i næringsutviklingen. Det er et arbeid som bl.a. omfatter avklaring av behovet for kompetanse og samarbeid med kompetansemiljøer og innovasjon. Dette er erfaringsvis krevende for den enkelte kommune å få til, slik at dette primært bør være et fylkeskommunalt anliggende. Hedmarks kulturarv utgjør en betydelig ressurs som Hedmark fylkeskommune i samarbeid med andre legger til rette for at skal tas vare på gjennom aktiv bruk og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Fylkesrådet er av den oppfatning at kulturarvsbasert næringsutvikling har blitt en viktig satsing i fylket vårt som bidrar til attraktive steder og nye arbeidsplasser. Fylkesrådet vil spesielt peke på vellykkede satsinger som utviklingen av Atlungstad brenneri, verdensarven i Nord-Østerdalen og kulturmiljøer på Finnskogen. Det nye fokuset på kommunedelplaner for kulturminner bidrar dessuten til å styrke kommunenes kompetansegrunnlag og gi gode rammer og premisser for planlegging, næringsutvikling og øvrige tiltak. Fylkesrådet legger vekt på planlegging etter plan- og bygningsloven som premiss for utvikling, både på overordnet nivå gjennom samfunnsplanleggingen og mer detaljert gjennom arealplanlegging. Fylkeskommunen har oppgaver både som planfaglig veileder og planmyndighet. Gjennom utvikling av planfaglige nettverk i Hedmark vil fylkeskommunen, sammen med andre regionale aktører og kommunene, bidra til at planleggingen på best mulig måte legger til rette for å utvikle attraktive lokalsamfunn og byområder, gode bygde omgivelser og framtidsrettet infrastruktur. Planleggingen er også et viktig verktøy for å ivareta Hedmarks naturgitte kvaliteter og kulturarv.

19 Kunst, kultur, bibliotek, fysisk aktivitet og friluftsliv Kultur er en suksessfaktor for utvikling av attraktive byer og steder. Folk ønsker muligheter for å oppleve kunst og kultur i nærområdet, og kulturnæringene er ofte attraktive arbeidsplasser for unge mennesker. Stadig flere regioner og kommuner satser aktivt på kunst og kultur i sine strategier for å tiltrekke seg arbeidskraft og bedrifter. I skjæringspunktet mellom kultur og næring ligger et interessant potensial som fylkesrådet ønsker å utvikle videre. Et godt og mangfoldig kunst- og kulturliv har betydning både for attraktivitet og tilflytting og for å hindre fraflytting. Kulturen vil alltid ha en egenverdi som det er viktig å bygge opp under og ivareta, men for Hedmark fylkeskommune vil det også være viktig å se kultursatsing som en avgjørende del av attraktivitetsbyggingen. Frivillig sektor står sterkere i Hedmark enn i resten av landet, både når det gjelder engasjement i frivillige organisasjoner og mer tidsavgrenset frivillig engasjement. Dette representerer den sosiale kapitalen i dagens samfunn og virker inn på både tilhørighet og identitet. Fylkesrådet vil stimulere til størst mulig mangfold og bredde i frivillig sektor i Hedmark bl. a. gjennom oppfølging av frivilligmeldingen. Hedmark fylkeskommune gjorde på 90-tallet et strategisk valg ved etableringen av kunst- og kulturinstitusjonene. Dette var et riktig grep for å bygge opp den kulturelle infrastruktur vi har i dag og var viktig for å profesjonalisere kunst- og kulturformidlingen i fylket. Satsingen var unik og fylkesrådet er stolt av de fyrtårnene som institusjonene har utviklet seg til å bli. Gode rammebetingelser som gjør det mulig å videreutvikle seg i takt med samfunnsutviklingen og de endringer som skjer innen kunst- og kulturfeltet er nødvendig. Nye kulturbygg gir også nye utfordringer både for institusjonene og andre samarbeidspartnere. Hedmark fylkeskommunes svar på disse utfordringene må følges opp i budsjett og økonomiplan. Museumsfeltet har vært gjennom en stor endring i forbindelse med den konsolideringsprosessen som er gjennomført. Fylkeskommunens viktigste rolle nå vil være å gi museene de rammebetingelsene som er forutsetning for at samfunnsoppdraget kan utøves på en god måte. Fylkesrådet ser også at den nye organiseringen innebærer nye utfordringer som det må arbeides videre med. Fylkesbiblioteket har i løpet av de siste årene gått fra rollen som samlingsforvalter til regional utviklingsaktør. Fylkesbiblioteket samspiller med de øvrige bibliotekene og har gjennom dette en viktig samfunnsrolle. Folkebibliotekene er på mange måter kommunenes litteraturhus og er samtidig viktige møteplasser. Fylkesrådet mener det er av avgjørende betydning at bibliotekenes samfunnsrolle utøves av miljøer med høy kompetanse. Det er fylkesbibliotekets oppgave å bidra til denne kompetansebyggingen. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en viktig del av folks av hverdag. For å aktivere flest mulig vil fylkesrådet ha fokus på kompetansebygging og lavterskeltilbud. Samtidig vil fylkeskommunens involvering i bl.a. Ungdoms-OL, Olympiatoppen Innlandet mm være med på å bygge kompetanse som gjør området attraktivt for å bosette seg.

20 Satsingsområde kompetanse og næringsutvikling Forskning og høyere utdanning Norsk næringsliv er omstillingsdyktig i et marked med økende konkurranse, økt globalisering og sterk internasjonal konkurranse. Satsing på utdanning og næringsrelevant forskning og innovasjon er en forutsetning for denne omstillingsevnen. Hedmark fylkeskommune har gjennom en årrekke bidratt til faglig utvikling i Innlandets høgskoler. Fylkesrådet vil gjennom Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark videreføre støtten til faglig utviklingsarbeid på vei mot etablering av et universitet i Innlandet, for å bygge opp om regionens behov for kompetanse. Videregående opplæring Videregående opplæring, enten det er opplæring i skole eller i bedrift, er en meget viktig aktivitet sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå både blant ungdom og voksne er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. I 2012 gikk ca. 48 % av fylkeskommunens samlede driftsutgifter til utdanningsformål. Det etablerte inntektssystemet for fylkeskommunene er derfor bygd opp på en måte som gjør at de økonomiske overføringene er tett knyttet opp mot aldersgruppen år som er den primære målgruppen for videregående opplæring. Befolkningsutvikling og tilbudsstruktur Følgende oversikt viser utviklingen i antall åringer i Hedmark, totalt og fordelt på region, basert på Statistisk Sentralbyrå sin framskrivning: Oversikt over åringer pr. region i Hedmark. Antall personer Vekst Vekst Antall % Antall % Region 1 N-Østerdal , ,6 Region 2 S-Østerdal , ,3 Region 3 Hamar/Hedmarken , ,1 Region 4 Glåmdal , ,1 SUM , ,0 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Utgangspunkt i registrerte tall pr Framskrivningen for aldersgruppen (jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2013) viser en nedgang i antall åringer i økonomiplanperioden og fram mot Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå i hele fylket. Dersom elevgrunnlaget utvikler seg slik prognosen fra SSB indikerer, vil en etter hvert måtte vurdere den fremtidige skolestrukturen og tilbudsomfanget i de ulike regionene. Dette både av hensynet til å opprettholde et godt og fungerende tilbud ved skolene, men også ut i fra at de økonomiske overføringene til fylkeskommunen vil bli sterkt påvirket av en nedgang i elevgrunnlaget. Fylkesrådet vil komme nærmere tilbake til dette i kommende planrulleringer.

21 Hovedutfordringer Hovedoppgaven for Hedmark fylkeskommune innen videregående opplæring er å få flere til å fullføre og bestå sin videregående opplæring. Lykkes vi med dette, vil flere unge kunne bidra i verdiskapningen i Hedmark og fylket vil fremstå som mer attraktivt å bosette seg i. Utfordringene er i første rekke innenfor yrkesfag, spesielt overgangen fra Vg2 til Vg3 opplæring i bedrift. Det er en lav andel av Vg2-kullet som får læreplass og fullfører opplæringen med bestått fagprøve. Et godt samarbeid med lokalt næringsliv og offentlig sektor, både for å etablere flere læreplasser og for å skaffe lærlinger innenfor fag som har et stort behov for rekruttering, er avgjørende for å få til en ønsket utvikling. Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene skrev i april 2012 under en samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Et felles ansvar for partene i samfunnskontrakten er å bidra til 20 prosent økning i antall godkjente lærekontrakter fra utgangen av 2011 til Partene ønsker også en økning i antallet voksne som tar fag- eller svennebrev, og en økning i antall lærlinger som fullfører og består med fag-/svennebrev. Dette innebærer en økning i antall lærekontrakter i Hedmark fra 1180 til 1420 lærekontrakter i perioden Fylkeskommunenes ansvar i forbindelse med samfunnskontrakten er: o Oppfylle elevenes rett til videregående opplæring o Dimensjonering som balanserer samfunnets behov og elevers rettigheter o Kvalitet i yrkesfagopplæringen o Diskutere målsetninger på fylkesnivå med partene i samfunnskontrakten o Sørge for tidlig formidling o Y-nemnda tidlig inn i arbeidet med dimensjonering av utdanningstilbudet o Intensjonsavtaler mellom skoler, opplæringskontor og lærebedrifter o Skolekonkurranser i yrkesfag o Styrke rådgivning til elevene i søkefasen før læreplass I Hedmark har guttene på yrkesfag svake resultater og dårlig gjennomstrømning sammenlignet med landet for øvrig. Det arbeides langsiktig og systematisk for å bedre denne situasjonen. I følge forskere vil alle tiltak som settes inn for å bedre gjennomføring, også gi positive resultater for denne elevgruppen. Satsing på klasseledelse og yrkesretting av fellesfag er to tiltak som fylkesrådet mener er særdeles viktige for å motivere gutter til å gjøre en bedre innsats på skolen. Skal de videregående skolene i Hedmark fremstå som mer attraktive, er det viktig at det også opprettes tilbud til faglig sterke elever på høyere nivå. Fylkestinget har tidligere bevilget penger for at Elverum videregående skole skal søke om å få starte International Baccalaureate (IB) ved skolen. Skolen er nå midt i søknadsprosessen for å bli godkjent. IB er en internasjonalt anerkjent utdannelse på videregående trinn og et alternativ til den norske skolen. Fylkesrådet mener dette er et viktig tilbud til flinke elever som ønsker store utfordringer. Fylkesrådet ønsker å bidra til at høyt presterende elever på 10.trinn kan gjennomføre matematikk på videregående skoles nivå i en forsøksperiode. Dette vil kunne motivere elever som presterer godt