Oslo Kommune Bydel 12 Alna. Støy og luftkvalitet Lindeberglia. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støy og luftkvalitet Lindeberglia Utgave: 1 Dato:

2 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støy og luftkvalitet Lindeberglia Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Lindeberglia, Forprosjekt Oppdragsbeskrivelse: Forstudie Kartlegging og analyse av området med særlig vekt på støy og forurensing. Forprosjekt Helhetlig plan for oppgradering av området inkl. kostnadskalkyle. Medvirkning med borettslag, sameier, beboere, frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlige tjenester. Oppdragsleder: Gjermo Christine Fag: Analyse Tema Forurensning Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud Janani Mylvaganam

3 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Oslo Kommune bydel Alna for å gjøre en kartlegging og analyse av området Lindeberglia med særlig fokus på støy og luftforurensning. Sturle Stenerud har utført beregninger og vurderinger innen fagtema støy og forurensning. Christine Gjermo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Christine Gjermo Oppdragsleder Janani Mylvaganam Kvalitetssikrer

4 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Støy Regelverk Forutsetninger og metode Beregningsresultater Luftkvalitet Generelt Svevestøv (PM 10 ) Nitrogendioksid (NO 2 ) Grenseverdier og mål for luftkvalitet Forutsetninger og metode Beregningsresultater Måling av luftkvaliteten i Oslo Kilder...24

5 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 4 1 INNLEDNING Det aktuelle området som vurderes, Lindeberglia i Oslo, ligger i nær avstand fra E6 og er følgelig svært utsatt for støy og luftforurensning. Forbi området passerer det i dag i gjennomsnitt ca kjøretøy på E6 hvert døgn. Hensikten med denne rapporten er å kartlegge og redegjøre for støy og luftforurensning innenfor det aktuelle området på Lindeberglia. Disse beregningene og vurderingene danner grunnlag for videre planlegging og tilrettelegging av optimaliserte løsninger innenfor området. Prosjektets formål er å bedre bokvaliteten med hovedfokus på utomhusplan. Det er viktig å tilrettelegge nye avsatte uteplasser for eksempelvis lek/opphold/ballspill osv. slik at brukerne av disse eksponeres for så lite støy og luftforurensning som mulig. Utarbeidelse av støysonekart danner et viktig utgangspunkt for å se dagens støysituasjon lokalt og videre vurdere hvilke muligheter som finnes. Rapporten er delt inn i to deler; Kapittel 2: Støy Kapittel 3: Luftkvalitet 2 STØY 2.1 Regelverk T-1442 Gjeldende støyregelverk er retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: som I kap. 6, Definisjoner, står det videre: avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør

6 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 5 således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. NS 8175 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i nye boliger, kontorer, overnattingssteder, barnehager og bygninger til undervisningsformål finnes i NS 8175 («Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper»). Lydkravene til TEK (tekniske forskrifter i plan- og bygningsloven) anses å være oppfylt når grenseverdier i lydklasse C i NS 8175 tilfredsstilles. Tabell 2-2 viser grenseverdiene for boliger. Tabell 2-2: Utdrag av NS 8175, tabell 4. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,aeq24h, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24h (db) 30 L p,afmax (db) Natt, kl Forurensningsforskriften Forurensningsforskriften (FOR nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning) angir i 5-4 at det skal gjennomføres tiltak når innendørs døgnekvivalent støynivå er over grenseverdien L p,aeq,24h = 42 db. Denne tiltaksgrensen gjelder rom som er godkjent til varig opphold, eksempelvis soverom, stue, osv. Tiltak skal gjennomføres etter 5-9, anleggseier har tiltaksplikt.

7 Støy og luftkvalitet Lindeberglia Forutsetninger og metode Generelt Vanlige støyutrykk og betegnelser knyttet til støy er vist i vedlegg A. Støy er beregnet ved hjelp av programmet CadnaA versjon Beregningsmetoden som benyttes, Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy, har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. Erfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 10 x 10 meter mellom beregningspunktene. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte mindre av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodell er det tatt utgangspunkt i mottatt digital terrengmodell. Skjermen forbi planområdet er manuelt lagt inn i beregningsmodellen da den lå inne med feil høyder og plassering i kartgrunnlag/terrengmodell. Skjermen ble oppført i 2002 i forbindelse med ny E6 til Gardermoen. Snittegninger og skisser er innhentet og videre benyttet for å manuelt legge inn den bueformede skjermen med riktig høyde og plassering i støyberegningsmodellen. Alle beregnede støysoner er eksportert fra CadnaA som dxf-filer og danner grunnlag for å produsere eventuelle tegninger der støysonene inkluderes. Trafikktall Tabell 2-3 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442). Tabell 2-3: Døgnfordeling av veitrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % Benyttede trafikktall er vist i tabell 2-4. Underlagsdata for trafikkmengde, tungtrafikkandel og fartsgrenser er hentet fra NVDB 1. 1 Nasjonal Vegdatabank

8 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 7 Tabell 2-4: Underlagsdata for veitrafikk. Dagens situasjon Vei ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] E Påkjøringsrampe E Tevlingveien Lindeberglia Hockeyveien Lindebergåsen Lindebergveien Figur 2-1 viser sammenhengen mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert veitrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning. Videre viser figur 2-2 sammenhengen mellom endring i støynivå ved forskjellige fartsgrenser for en gitt ÅDT. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 2-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db

9 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 8 Figur 2-2: Sammenheng mellom endring av fartsgrense og økt støynivå for en gitt ÅDT. Støynivåøkning fra 70 til 80 km/t: 6,8 5,2 = 1,6 db. For andre trafikkmengder vil verdiene være noe annerledes, men grafen vil tendere mot å ha samme form. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se tabell 2-5 for oversikt. Tabell 2-5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

10 Støy og luftkvalitet Lindeberglia Beregningsresultater Støysonekart i 4 og 1,5 meter beregningshøyde er presentert i henholdsvis vedlegg B og C. Det fremgår av de beregnede støysonekartene at stort sett hele området blir liggende innenfor gul støysone, dvs. L DEN > 55 db. Lys gul farge representerer støyintervallet L DEN = db og mørk gul farge representerer støyintervallet L DEN = db. Støysonekartet som er presentert i vedlegg C er representativt for støy ved utendørs opphold (1,5 meter beregningshøyde). Det fremgår av støyberegningen at det finnes enkelte «hvite lommer» bak eksisterende bygningsmasse, men størsteparten av området har beregnet støynivå tilsvarende gul sone (L DEN = db). Ved planlegging av nye og evt. oppgradering av eksisterende uteplasser i området, bør målet være å oppnå støynivå L DEN < 55 db eller så nært ned mot L DEN = 55 db som praktisk mulig. Det bemerkes at støyskjermen som i dag står oppført mellom det aktuelle området og den dominerende støykilden (E6) er svært høy og gir en vesentlig støyreduksjon. I enkelte områder er det begrenset hvor mye ytterligere støyreduksjon det er mulig å oppnå ved oppføring av supplerende skjermer. 3 LUFTKVALITET 3.1 Generelt Biltrafikken er som oftest den viktigste kilden til luftforurensninger. De største lokale forurensningsproblemene knyttet til biltrafikk, er risikoene for helseskade ved høye konsentrasjoner av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Veitrafikken medfører også utslipp av blant annet karbonmonoksid (CO), karbondioksid (CO 2 ), benzen, bly og svoveldioksid. Utslippet av nitrogenoksider (NO X ) kan bidra til dannelsen av bakkenært ozon. Utslipp av karbonmonoksid (CO) påvirker ikke den lokale luftkvaliteten, men har negativ virkning på klimaet globalt. 3.2 Svevestøv (PM 10 ) PM 10 er en betegnelse for svevestøv, dvs. støv som oppholder seg i lufta over en viss 10 På årsbasis utgjør forbrenningspartikler som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff den desidert største andelen av svevestøvet. Utslippsmengden per kjørte kilometer varierer sterkt med type kjøretøy, motorteknologi og drivstofftype. Gamle biler uten katalysator og dieselbiler uten filter slipper ut vesentlig mer partikler enn nye biler. Dieselbiler slipper generelt ut langt mer partikler enn bensinbiler. Spesielt ved bruk av piggdekk utgjør slitasjepartikler som dannes ved friksjon mellom vei og bildekk en vesentlig del av den totale mengden svevestøv. Slitasje som følge av mekanisk bevegelige deler i kjøretøy utgjør et mindre bidrag til dannelsen av svevestøv, da hovedsakelig jernpartikler. Svevestøvkonsentrasjonen i lufta er avhengig av meteorologiske forhold og topografien for området. Om vinteren kan svevestøvkonsentrasjonen øke betraktelig som følge av for eksempel økt slitasje av veidekket eller temperaturinversjon. Ved inversjon hindres luften i å sirkulere og svevestøvkonsentrasjonen blir følgelig høyere enn ved normale værforhold. Nedbør og vind har motsatt effekt og fører til mindre konsentrert forurensning.

11 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 10 Svevestøveksponering kan bidra til å forverre en rekke luftveissykdommer som KOLS, astma og lungekreft. Svevestøv, spesielt dieseleksospartikler, kan forsterke allergiske reaksjoner. Spesielt er eldre og personer med hjerte/karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer følsomme for svevestøv. Barn og unge er også sårbare. 3.1 Nitrogendioksid (NO 2 ) NO 2 er betegnelsen på nitrogendioksid. I byområder er konsentrasjonen først og fremst avhengig av meteorologiske forhold og tilførsel av ozon, dernest trafikkmengden i byen. På kalde dager, med lite vind, kan konsentrasjonen bli spesielt høy. Hos sårbare grupper kan innånding av NO 2 gi økt hoste og bronkitt, gi mindre motstand for infeksjoner og økt sykelighet. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -eksponering uten at det gir noen helseeffekt (Kilde: Nitrogenoksider (NO X ) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser der det er tilstrekkelig høy temperatur. Forbrenning av drivstoff fører til produksjon av både nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Disse betegnes ofte samlet som nitrogenoksider, NO X. Forskning har vist at astmatikere kan få nedsatt lungefunksjon ved eksponering fra ca nitrogendioksid eller høyere, mens friske personer får redusert sin lungefunksjon først 3. Allergikere synes å reagere sterkere på allergener når de eksponeres eller har vært eksponert for nitrogendioksid (Kilde: Folkehelseinsituttet, Til sammenligning registreres nivåer på i forurensningsperioder i Oslo. Ved langtidseksponering av NO 2 kan økt forekomst av sykdom og død fra hjerte/kar- og luftveissykdommer forekomme. Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med slike studier, siden det er vanskelig å ta høyde for andre luftforurensningskomponenter. 3.2 Grenseverdier og mål for luftkvalitet Forurensningsforskriften, nasjonale mål og KLIF sine luftkvalitetskriterier Under nr. 931: Forskrift om, angis grenseverdiene for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) i utendørs luft. Med utendørs luft menes utenfor fasader, på utendørs oppholdsareal, osv. Se tabell 1 for oversikt over de nasjonale grenseverdiene gitt av forurensningsforskriften, KLIF (klima og forurensningsdirektoratet) sine luftkvalitetskriterier og nasjonale mål. For øvrig er de nasjonale grenseverdiene lik EUs grenseverdier for luftkvalitet for de to aktuelle parameterne. Mål og grenseverdier for luftkvalitet er innskjerpet over tid, i takt med at bedre kunnskaper om virkninger og mulige tiltak for å bedre luftkvaliteten er utviklet. Særlig er kravene til PM 10 (svevestøv) blitt strengere. Ambisjonsnivå ved planlegging av nye veier er at nasjonale mål skal overholdes. Som det framgår av tabell 3-1 er nasjonale mål for luftkvalitet strengere enn grenseverdiene i forurensningsforskriften. Når nasjonale mål er tilfredsstilt, er dermed også forurensningsforskriftens krav overholdt. Luftkvalitetskriterier gitt av KLIF er ikke juridisk bindende, men angir eksponeringsnivåer som man ut fra nåværende viten antar ikke vil gi alvorlige helsevirkninger for befolkningen.

12 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 11 Tabell 3-1: Aktuelle grenseverdier og mål for luftkvalitet. Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 3 ] PM 10 3 ] Midlingstid time døgn Gjeldende grenseverdi 1 Antall tillatte overskridelser årlig ganger 2 35 ganger 3 Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig timer 50 7 døgn KLIF og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar Dato for oppnåelse av grenseverdi: 1. januar T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, ble oversendt fra KLIF til Miljøverndepartementet som forslag i juli Forslaget har vært ute på høring og den foreslåtte retningslinjen trådte i kraft På Miljøverndepartementets hjemmesider ble det publisert en artikkel (datert ) som tar opp relevante konsekvenser retningslinjen medfører; blant annet tiltenkt bruk, hensikt, konflikt med eksisterende beregningsverktøy, behov for fremtidige endringer og justeringer i retningslinjen, osv. Nedenfor finnes noen viktige punkter Asplan Viak mener bør påpekes ovenfor oppdragsgiver i forbindelse med innføring av denne nye retningslinjen: Innføringen av gul og rød sone er ny sammenlignet med eksisterende regelverk, i tillegg defineres nye grenseverdier. Samlet medfører dette at eksisterende beregningsverktøy ikke er egnet til å utføre beregningene slik det er i dag. VLuft er i utgangspunktet et utdatert beregningsprogram som kun beregner luftkvalitet i enkeltpunkter uten mulighet for å utføre beregninger iht. intensjonene i den nye retningslinjen. Utdrag fra artikkel på Miljøverndepartementets hjemmesider: «Det er første gang det utarbeides statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i arealplanleggingen. Erfaringer og tilbakemeldinger rundt praktisk bruk av retningslinjen vil danne grunnlag for fremtidige justeringer og endringer av retningslinjen. Det vil også kunne være behov for forbedrede beregningsverktøy til å utarbeide sonekart for luftforurensnings og mulig veiledningsmateriell.» Etter kontakt med blant annet KLIF og øvrige instanser tilknyttet luftkvalitet er tilbakemeldingen at de er fullt klar over situasjonen og utfordringene den nye retningslinjen byr på da det pr. i dag ikke finnes egnet beregningsprogram for å kunne utføre beregningene. Videre opplyses det om at det jobbes med å opprette en hjemmeside med mer informasjon om beregningsprogram og metode for beregning iht. den nye retningslinjen og hvordan tilnærminger ved bruk av beregningsprogrammet VLuft skal benyttes inntil videre. Hjemmesiden er imidlertid forsinket og forventes ikke publisert før mot høsten Nytt beregningsprogram tilpasset for beregning av luftkvalitet iht. den nye retningslinjen forventes ikke å være tilgjengelig før i år 2013, ifølge opplysninger Asplan Viak har fått. De nye anbefalte grensene for luftforurensning og kriteriene for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse er presentert i tabell 3-2.

13 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 12 Tabell 3-2: Anbefalte grenseverdier og kriterier for soneinndeling for luftforurensning ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse, hentet fra retningslinje T I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone 2 Rød sone PM g/m 3 7 døgn per år 70 g/m 3 7 døgn per år NO 2 40 g/m 3 vintermiddel 3 40 g/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 3 Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april. Utdypende om sonene: Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. KLIFs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier er lagt til grunn for nedre grense i gul sone. Det bør vises størst varsomhet i områder som ligger nær rød sone. Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Forhold som bør oppfylles ved avvik fra anbefalingene Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, det vil generelt bety så langt unna hovedkilden(e) som mulig. Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen Det kan være samspilleffekter mellom støy og luftforurensning som øker plagen/helserisikoen Dersom området er utsatt for støynivåer over grensene i støyretningslinjen T-1442, bør det derfor tas ekstra hensyn i planleggingen dersom området er i gul eller rød sone for både støy og lokal luftforurensing. 3.3 Forutsetninger og metode Beregningsprogram Beregningsprogrammet VLuft 6.0 er benyttet til punktberegning av luftforurensning. Programmet beregner maksimalkonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. I tillegg estimerer programmet forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og forventet 25. og 7. høyeste verdi av PM 10, i samsvar med grenseverdier og mål for luftkvalitet, gitt i tabell 3-1.

14 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 13 Metoden som benyttes er en forenklet beregning. Beregningsmodellen tar i liten grad hensyn til terrengvariasjoner, faktisk meteorologi og bygningsutforming. Avvik i kjøremønster og utslippsmengder er også faktorer som kan ha stor betydning for avgitt luftforurensning fra veitrafikk. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til beregningene. I VLuft ligger det inne en forhåndsdefinert generell reduksjon i utslippsfaktorene fram til år Beregninger utført for situasjoner etter år 2017 beregnes med samme utslippsfaktorer som i år Da de kommende teknologiske forbedringer, som stadig fører til reduserte utslipp fra personbiler, følgelig ikke blir hensynstatt kan det sies at forutsetningene mht. utslippsmengder som ligger til grunn for beregningene er konservative. Det bemerkes at beregninger utført med VLuft slik programmet er i dag blir ikke riktig i forhold til den nye retningslinjen. Det bemerkes videre at dette oppdraget burde vært beregnet med et mer moderne og tilpasset beregningsverktøy der alle viktige faktorer for luftforurensningens utbredelse inngikk som forutsetninger og resultatene kunne presenteres som sonekart som representerte konsentrasjonsintervallene for forurensningskomponentene langs kilden. Problemet er at det pr. i dag ikke finnes et slikt tilpasset beregningsverktøy som gir et riktig bilde av luftforurensningen. Følgelig er den valgte løsningen å bruke beregningsverktøyet VLuft da beregningene/vurderingene ikke kunne vente til en slik løsning er på plass. Bakgrunnskonsentrasjon og øvrige forutsetninger Forurensning langs en gitt vei er summen av forurensning fra biltrafikken langs denne veien og forurensning fra andre kilder, også kalt bakgrunnsbidrag av forurensning. Bakgrunnsbidraget kan bestå av bidrag fra trafikk i nærliggende gater og veier, industriutslipp, utslipp fra fyring med olje, kull og ved til arealoppvarming, samt langtransportert forurensning. VLuft henter bakgrunnsverdier av NO 2 og PM 10 for området ut fra et forhåndsdefinert bakgrunnsatlas og legger til bidraget fra veien. Det er benyttet verdier for fylke 3, Oslo. Det er videre lagt til grunn en konservativ piggfriandel på 80 % (basert på tellinger fra Statens vegvesen) og tett bebygd område (sone 3, områdetype 3, gateklasse 1 og kaldstartsone 1). Det er ikke mulighet for å ta hensyn til vindforholdene i beregningene. Vind fører til mindre konsentrert forurensning og større spredning av forurensningen. Meteorologiske forhold som i særlig grad vil kunne forverre luftkvaliteten er temperaturinversjoner. Dette inntreffer periodevis nesten hver vinter og bidrar til oppkonsentrering av luftforurensning som følge av liten vertikal sirkulasjon av luft langs bakken. Metodikk og forutsetninger for beregninger i VLuft finnes i programdokumentasjonen, [8]. Notatet er tilgjengelig på NILU sine hjemmesider. Trafikktall Det er benyttet samme trafikktall for vurdering av luftkvalitet som for støy, tabell 2-4. Det forutsettes at bidrag fra veitrafikken til området i all hovedsak skyldes trafikken på E6. Bidraget fra de øvrige mindre veiene rundt og i området sees bort fra og inngår i beregningene kun som bakgrunnsbidrag. ÅDT = 96700, tungtrafikkandel = 12 % og hastighet 80 km/t er benyttet for E6 forbi området som vurderes.

15 Støy og luftkvalitet Lindeberglia Beregningsresultater Det er beregnet konsentrasjoner av NO 2 og PM 10 i utvalgte beregningspunkter. Maksimalkonsentrasjoner, forventet 8. høyeste verdi av NO 2 og forventet 25. og 7. høyeste verdi av PM 10, inngår i beregningen. Beregningspunktene er plassert i 20, 40, 60 og 80 meter fra veiskulder. Se figur 3-1 for plassering av beregningspunktene. E6 P1 P2 P3 P4 Figur 3-1: Plassering av beregningspunktene (P1, P2, P3 og P4) for beregning av luftkvalitet. Beregnet luftkvalitet i beregningspunktene er vist i tabell 3-3 og 3-4. Tabell 3-3: Resultat av beregningene for NO 2. Beregningspunkt Dagens trafikktall år 2012 NO 2 [ g/m 3 ] Maksimalverdi 8. høyeste verdi P1 171,9 158,6 P2 152,4 143,6 P3 142,5 136 P4 137,2 131,9

16 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 15 Tabell 3-4: Resultat av beregningene for PM 10. Beregningspunkt Dagens trafikktall år 2012 PM 10 3 ] Maksimalverdi 25. høyeste verdi 7. høyeste verdi P1 112,8 56,4 70,5 P2 90,3 45,2 56,5 P3 78,9 39,4 49,3 P4 72,8 36,4 45,5 Beregning av luftkvalitet innenfor det aktuelle området viser at konsentrasjonsnivået er av betydning ved vurdering og tilrettelegging av uteområder. Det er konsentrasjonen av svevestøv som er av størst betydning ved vurdering av hvor egnet et område er som boområde. Konsentrasjonen av nitrogendioksid skal til sammenligning være svært høy før den representerer samme helserisiko som når svevestøv forekommer i konsentrasjoner over forskriftskrav/anbefalt grenseverdi. Nitrogendioksid, NO 2 Beregnet maksimalkonsentrasjon i beregningspunkt P1 (20 meter inn på området fra vegkant E6) med dagens trafikktall i år 2012 er 171,9. Den 8. høyeste verdien for NO2 er 158,6 i beregningspunktet. Til sammenligning er grenseverdien for nasjonale mål 150. Fra mellom punktet P2 og P3 (henholdsvis 20 og 40 meter fra vegskulder E6) er grenseverdien for nasjonalt mål tilfredsstilt. Kompletterende VLuft-beregninger i 1-meter step viser at avstanden der grenseverdien for nasjonalt mål for NO 2 er tilfredsstilt er ca. 29 meter fra vegkanten. Linjen er tegnet med rosa i figur 3-2. Figur 3-2: Rosa linje viser avstand fra vegen til der grenseverdien for nasjonalt mål for NO 2 er tilfredsstilt.

17 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 16 Svevestøv, PM 10 Beregnet maksimalkonsentrasjon i beregningspunkt P1 (20 meter inn på området fra vegkant Den 7. høyeste verdien for PM10 er 70,5 i beregningspunktet. Til sammenligning er grenseverdien for nasjonale mål 50. Beregnet nivå i punktet tilsvarer rød sone iht. soneinndelingen i T Fra punktet P3 (60 meter fra vegskulder E6) er grenseverdien for nasjonale mål tilfredsstilt. Linjen er tegnet med rosa i figur 3-3. Beregnet nivå i punktet P3 tilsvarer nedre del av gul sone iht. soneinndelingen i T Beregnet konsentrasjonsnivå i punktene P2 og P4 tilsvarer også gul sone. Kompletterende VLuft-beregninger i 1-meter step viser at avstanden fra vegkant til grenseverdien for før forurensningssone for PM 10 er ca. 21. Linjen er tegnet med rødt i figur 3-4. Området utenfor denne linjen har beregnet nivå for PM 10 tilsvarende gul forurensningssone. Figur 3-3: Rosa linje viser avstand fra vegen til der grenseverdien for nasjonalt mål for PM 10 er tilfredsstilt.

18 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 17 Figur 3-4: Rød linje viser avstand fra vegen der grenseverdien for rød sone for parameteren PM 10 beregnes. Området fra denne linjen mot veien har beregnet nivå for PM 10 tilsvarende rød forurensningssone. Området utenfor denne linjen har beregnet nivå for PM 10 tilsvarende gul forurensningssone. Gul sone indikerer en vurderingssone, mer detaljerte utdypninger om hva det betyr at luftforurensningskonsentrasjonen tilsvarer gul sone er beskrevet i kap. 3.2 i denne rapporten. Gul sone for PM 10 har et stort konsentrasjonsspenn. Det er derfor store forskjeller i helsekonsekvenser innad sonen. Ved arealplanlegging i områder der beregnet konsentrasjon tilsvarer gul sone bør en tilrettelegge for at områder med bruksformål som er følsomt for luftforurensning fortrinnsvis plasseres der forurensningskonsentrasjonen tilsvarer nivå så langt ned mot grenseverdien for gul sone som mulig. Samlet vurdering av de overordnede beregningsresultatene for PM 10 og NO 2 Basert på de overordnede VLuft-beregningene kan det sies at området grovt kan deles i to; en del der tilrettelegging av områder med bruksformål som er følsomt for luftforurensning er mindre egnet og en del som er bedre egnet. Inndelingen er satt ved 60 meter avstand fra E6 der områdene med større avstand enn 60 meter unna E6 er bedre egnet til slikt formål mht. lokal luftkvalitet. Området 21 meter fra vegskulder E6 og nærmere har beregnet konsentrasjonsnivå tilsvarende rød forurensningssone for parameteren svevestøv og vurderes som uegnet for tilrettelegging av områder med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. 3.5 Måling av luftkvaliteten i Oslo Luftkvaliteten i Oslo blir målt og registrert fortløpende i et nettverk av målestasjoner som er lokalisert fra Smestad i vest til Alnabru i øst. Pr. i dag inneholder dette nettverket totalt 12 målestasjoner. Figur 3-5 viser lokasjonen til de ulike målestasjonene. Målestasjonen som ligger nærmest området som vurderes på Lindeberglia er målestasjonen ved Tittutgrenda på Alnabru. Dette er en veinær målestasjon som registrerer både svevestøv og nitrogendioksid på helårsbasis. Stasjonen eies av Oslo kommune. Enkle presentasjoner

19 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 18 av måleresultatene i form av tabeller og grafer er tilgjengelig som allmenn informasjon på Etter samtale med aktuelle kontaktpersoner i NILU og Oslo kommune avd. Bymiljøetaten i forbindelse med et tidligere utført prosjekt ble årsrapporten for luftkvaliteten i Oslo år 2010, inkludert detaljert måledata og statistikk, gjort tilgjengelig for Asplan Viak. Resultatene presentert for målestasjonen på Alnabru er relevant for vurdering av luftkvalitet i dette prosjektet. Figur 3-5: Plassering av Oslo kommune sine målestasjoner i Oslo. Svevestøv, PM 10 I de senere årene har det i Oslo blitt iverksatt en rekke avbøtende tiltak for å begrense svevestøvforurensningen, blant annet piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid. Tiltakene begrenser dannelse og oppvirvling av veistøv. Andelen kjøretøy med piggfri degg har økt fra ca. 50 % til % i løpet av relativt kort tid. En tilskuddsordning for å framskynde overgangen til rentbrennende ovner for å begrense forurensningen fra vedfyring har også blitt iverksatt. Samlet sett har tiltakene ført til at man de siste årene har klart å holde forskriftskravene for døgnmiddel og årsmiddel av PM10 ved målestasjonene i Oslo. Figur 3-6 og 3-7 viser måledata.

20 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 19 Figur 3-6: Antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel av PM10 i perioden Vertikale burgunderrøde stolper gjelder for målestasjonen på Alnabru. Horisontal rød linje viser grenseverdien som har vært gjeldende siden Figuren er hentet fra [2]. Figur 3-7: Årsmiddel for PM10 i perioden Vertikale burgunderrøde stolper gjelder for målestasjonen på Alnabru. Horisontal rød linje viser grenseverdien som har vært gjeldende siden Figuren er hentet fra [2]. Figur 3-8 viser sonekart for 8. høyeste døgnverdi av PM10 for hele Oslo med utslippsdata tilsvarende år Beregningen er utført av NILU og er hentet fra rapport [1]. Grønn sirkel viser området på Lindeberglia.

21 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 20 Figur 3-8: Sonekart for 8. høyeste døgnverdi av PM10 for Oslo, utslippsdata tilsvarende år Området som vurderes på Lindeberglia er merket med grønn sirkel. Svarte punkter markerer områder der overskridelser av nasjonalt mål ved veinære bygninger forekommer. Figuren er hentet fra [1]. Ved sammenligning av de utførte VLuft beregningene (tabell 3-4) med sonekartet i figur 3-8 viser resultatene god overenstemmelse. Sonekartet viser at området som vurderes på Lindeberglia ligger i et område som hovedsakelig har konsentrasjoner mellom 50 og 70 som 8. høyeste døgnverdi og at overskridelser av nasjonalt mål kan forekomme ved veinære bygninger/på uteområder nært veien. Nitrogendioksid, NO 2 overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, mens nasjonale mål for luftkvalitet har en ra år 2010). I tillegg trådte retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, i kraft og her Endringer i anbefalte grenseverdier, regelverk og midlingsperiode har ført til at det kan oppfattes noe komplekst å vite hvilken grenseverdi man skal forholde seg til ved vurdering av luftkvalitet og følgelig hva som er for høye verdier og hva som er tilfredsstillende verdier. Det bør nevnes at en fortsatt ikke har alle detaljkunnskaper om temaet luftkvalitet og forskningen har ikke en entydig konklusjon om hvilke konsentrasjoner mennesket kan eksponeres for uten at dette gir negative helsemessige effekter. Dette kan være noe av grunnen til at en del nye grenseverdier, retningslinje og regelverk har blitt innført de siste årene. Figur 3-9 viser sonekart for 9. høyeste timeverdi av NO2 for hele Oslo med utslippsdata tilsvarende år Beregningen er utført av NILU og er hentet fra rapport [1]. Grønn sirkel viser området på Lindeberglia.

22 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 21 Figur 3-9: Sonekart for 9. høyeste timeverdi av NO2 for Oslo, utslippsdata tilsvarende år Området som vurderes på Lindeberglia er merket med grønn sirkel. Svarte punkter markerer områder der overskridelser av nasjonalt mål ved veinære bygninger forekommer. Figuren er hentet fra [1]. Ved sammenligning av de utførte VLuft beregningene (tabell 3-3) med sonekartet i figur 3-9 samsvarer resultatene. Sonekartet viser at området som vurderes på Lindeberglia ligger i et område som hovedsakelig har konsentrasjoner mellom 110 og 130 som 9. høyeste timeverdi og at overskridelser av nasjonalt mål kan forekomme ved veinære bygninger/på uteområder nært veien. NO2-nivåene i Oslo har stabilisert seg og ikke blitt redusert de senere årene. Vinteren 2010/2011 hadde man betydelige problemer med å overholde grenseverdiene på grunn av langvarige kuldeperioder med temperaturinversjon. Stadig flere dieselbiler og generelt økende trafikkmengder er også viktige faktorer. Slik situasjonen har vært de siste årene har grenseverdiene i forskriften ikke vært tilfredsstilt ved alle målestasjonene. Målestasjonen ved Alnabru viser overskridelse både i forhold til antall timer over, og i forhold til årsmiddelkravet. Nasjonalt mål i forhold til overskrides i betydelig grad ved målestasjonen. Årsmiddelkonsentrasjonen som registreres ved målestasjonen på Alnabru de siste årene er ca. 10 over grenseverdien for rød sone gitt i T Vintermiddelverdien har variert mellom 50 og 70 de siste årene. Figur 3-10, 3-11, 3-12 og 3-13 viser måledataene.

23 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 22 Figur 3-10: Antall overskridelser av grenseverdien for timesmiddel av NO2 i perioden Vertikale burgunderrøde stolper gjelder for målestasjonen på Alnabru. Horisontal rød linje viser grenseverdien som har vært gjeldende siden Figuren er hentet fra [2]. Figur 3-11: Årsmiddel for NO2 i perioden Vertikale burgunderrøde stolper gjelder for målestasjonen på Alnabru. Horisontal rød linje viser grenseverdien som har vært gjeldende siden Figuren er hentet fra [2].

24 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 23 Figur 3-12: Vintermiddel for NO2 i perioden Vertikale burgunderrøde stolper gjelder for målestasjonen på Alnabru. Figuren er hentet fra [2]. Figur 3-13: Maksimalkonsentrasjon timesmiddel for NO2 i perioden Vertikale burgunderrøde stolper gjelder for målestasjonen på Alnabru. Figuren er hentet fra [2]. Samlet vurdering av de innhentede måleresultatene for PM 10 og NO 2 Basert på de innhentede måleresultatene, med spesielt fokus på statistikk fra målestasjonen på Alnabru, understøtter måleresultatene at området helt nærmest veien på Lindeberglia er mindre egnet til bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Måleresultatene viser overenstemmelse med VLuft-beregningene og supplerer med måleresultater for midlingsperiodene som ikke er beregnet i VLuft.

25 Støy og luftkvalitet Lindeberglia Kilder [1] NILU: OR 9/2009 Dispersion and Exposure Calculations of PM10, NO2 and Benzene in Oslo and Trondheim for [2] Oslo Kommune Bymiljøetaten: Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo, med vedlegg Statistikk og bakgrunnsinformasjon. [3] Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF): (Tema: luft) [4] (Måledata) [5] Folkehelseinstituttet: [6] Miljøverndepartementet FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). [7] Veiledning til forskrift om lokal luftkvalitet. Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens vegvesen. TA-1940/2003 [8] NILU: Programdokumentasjon TR 7/2000. [9] Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T [10] Veiledning om gjennomføring av tiltak rettet mot luftforurensning, TA2842.

26 Støy og luftkvalitet Lindeberglia 25 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF L 5AF er det A- ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller L 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A,ekv,T A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

27

28