Osloregionen. Forbereder stor befolkningsvekst InterCity binder byene sammen Halve verdiskapningen i Norge. side 12 13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Osloregionen. Forbereder stor befolkningsvekst InterCity binder byene sammen Halve verdiskapningen i Norge. side 12 13"

Transkript

1 Osloregionen Sammen for en konkurransedyktig Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Dagens Næringsliv februar og mangfoldig region Osloregionen er et kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Samarbeid på tvers av bransjer gir innovasjon i form av ny teknologi, nye produkter og nye tjenester, sier Preben Strøm, leder for Subsea Valley. side Forbereder stor befolkningsvekst InterCity binder byene sammen Halve verdiskapningen i Norge

2 Attraktiv Osloregion! Osloregionen vokser raskest i Europa. Veksten skaper utfordringer med å bygge nok boliger, skoler og barnehager og et effektivt transportsystem, men først og fremst gir veksten muligheter. Veksten stimulerer til nye løsninger og bedrifter og skaper liv og aktivitet. Vi vokser fordi vi er attraktive, ikke minst for mange som søker arbeid her i mangel av muligheter i det landet de kommer fra. Dette er verdifull arbeidskraft, som Osloregionen ikke ville klare seg uten. Men kanskje er vi ikke bevisste nok på å være attraktive for de som kan velge på øverste hylle? Disse er både Osloregionen og Norge avhengige av om vi skal klare å videreutvikle de områdene vårt næringsliv i dag er sterkt på, i møte med stadig tøffere internasjonal konkurranse. I denne avisen får du lese om næringslivet i Osloregionen om hvordan Osloregionen er hjemsted for bedrifter innen undervannsteknologi som til sammen har 70 prosent av verdensmarkedet, om hvordan bedrifter og forskning arbeider helt i front internasjonalt innenfor kreftmedisin, om hvordan det arbeides med alternativ energi og klimateknologi, og om hvordan nye ideer blir til bedrifter gjennom tilrettelegging for unge gründere. Og du får lese om hvordan det er gode steder å bo og leve i hele regionen. Vi må samarbeide. Skal vi hevde oss i konkurransen med andre regioner, må også vi erkjenne at vi er én region. Vi må være stolte av det vi får til på tvers av kommunegrensene. Kanskje er tiden inne for å være stolt av Osloregionen og samarbeide enda tettere? Vi har gode grunner til det. Sammen for en konkurransedyktig og bærekraftig region Samarbeidsalliansen Osloregionen består av 79 medlemmer, hvorav 75 kommuner og 4 fylkeskommuner. Disse er Oslo kommune, Akershus, Buskerud, Østfold og Hedmark fylkeskommuner, samtlige kommuner i Akershus og Østfold samt 13 kommuner i Buskerud, 8 i Vestfold, 3 i Telemark, 3 i Oppland og 7 i Hedmark. Osloregionen er lokaliseringssted for internasjonalt, kunnskapsbasert og konkurranseutsatt næringsliv. Samarbeidsalliansens mål er å styrke regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Dette arbeidet gjøres blant annet gjennom å: styrke den internasjonale profileringen av regionen styrke kompetanse og verdiskapning utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon (areal/transport) styrke samarbeidet for å redusere regionens klimautslipp Flere møteplasser: I Osloregionen har vi flere møteplasser for å koble interkulturell kompetanse med norsk næringsliv. Vaishali Lara Kathuria (f. v.) og Tarnjit Singh Shergill er begge tidligere stipendiater hos Alarga. Vaishali Lara Kathuria er i dag ansatt hos Gambit Hill & Knowlton. Tarnjit Singh Shergill er student og tilknyttet advokatfirmaet Thommessen og advokatfirmaet Selmer. Foto: Sunniva A. Halvorsen, Alarga Foto: nyebilder.no Av Stian Berger Røsland, byrådsleder i Oslo Utfordringer Osloregionen er preget av en sterk befolkningsvekst. En rekke trender peker mot ytterligere sentralisering og konsentrasjon til regionen i fremtiden. Dette skaper utfordringer og muligheter som alliansen søker å møte med et strukturert og målrettet regionalt samarbeid. Regionen er landets viktigste innfallsport for det internasjonale samfunnet og næringslivet. Men regionen møter også konkurranse fra andre europeiske storbyregioner. Det er derfor viktig for alliansen å bidra til at Osloregionen får styrket og synliggjort sin attraktivitet. Samarbeidsalliansen Osloregionen ble stiftet 17. desember 2004 Hele dette bilaget er en annonse utgitt av samarbeidsalliansen Osloregionen. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv februar Svarer på spørsmål om innholdet: Øyvind Såtvedt, direktør E-post: - makes you visible prosjektleder: Bent Omdal Tlf.: salg: Torgeir Dahl, Øyvind Dutheil Les mer om samarbeidsalliansen Osloregionen og hvilke kommuner og fylkeskommuner som deltar på Wellhavens gate 6A 1530 Moss tekst: Lill-Torunn Kilde grafisk form: Johnny Thoresen forsidebilde: Kristin Svorte trykk: Stibo Graphic A/S repro: JMS, Sverige For informasjon om bilag, kontakt Bent Omdal i Markedsmedia. Tlf.: MILJØMERKET TRYKKSAK Kobler talenter med norsk næringsliv Global Mobility Forum tiltrekker seg stadig flere deltakere. Men store deler av norsk næringsliv henger fortsatt etter i svingene. Spesielt norske humanister må skjerpe seg, sier daglig leder Bjørn Christian Nørbech. Mangfold: Bjørn Christian Nørbech har bygget opp møteplasser for norsk næringsliv og internasjonale talenter. Eksportrettet næringsliv bør investere i globale talenter som både har kompetanse og kulturell forståelse. De tilfører arbeidsplassen noe ekstra, og bedriften har større sjanse for å lykkes med salget internasjonalt, sier han. Global Mobility Forum setter fokus på hvordan norske myndigheter, virksomheter og organisasjoner skal nå ut og delta i en stadig mer multikulturell og globalisert virkelighet. Konkurransen om etterspurt kompetanse øker. Grunnleggeren av konferansen, Bjørn Christian Nørbech, jobber selv som kulturtolk etter å ha tilbragt det meste av oppveksten og studietiden i internasjonale miljøer. I 2013 kunne Global Talent Week, som består av Global Talent Career Fair og Global Mobility Forum, skilte med 2000 deltakere, 70 utstillere, og 80 foredragsholdere. Trygt og godt Unge talenter i 20-årene kommer ofte til Norge hånd i hånd med kjærligheten. Innovasjon Norge markedsfører Norge som en turistdestinasjon, ikke et arbeidsmarked. Derfor vet folk lite om hvordan det er å jobbe her. Vi tar de for gitt at folk forstår kulturen vår, sier Nørbech. Han mener muligheten til å kombinere jobb og familie er unikt for Norge. Et trygt samfunn veier også tungt for de som skal etablere en familie. Mange setter også pris på likestillingen, spesielt når både mor og far har høy utdannelse de ønsker å bruke, sier han. Overser talentene Nørbech mener Norge er et av de beste landene å jobbe i. Men ikke for alle. Enerne blir ikke verdsatt i Norge, men undertrykt. Vi har lært å gå på idealtid og har janteloven. Både i skisporet og på jobben, og er ikke imøtekommende for de mest begavede talentene. Hvis du da ikke skal på toppidrettsgymnaset, sier Nørbech. Han mener norsk næringsliv går glipp av mange utenlandske talenter. Bortsett fra olje-, gass-, IT-, og maritime næringer, er næringslivet konservativt. Vi vil helst ha kolleger som er som oss selv og har gått på de samme skolene. Men de som ser den globale konkurransen forstår at dette ikke holder på lengre sikt, sier Nørbech. - Det paradoksale er at det er økonomene og ikke humanistene som er mest åpne. Norske humanister må gå litt i seg selv og se hvorfor de ikke er mer inkluderende, sier han. 3

3 Må samarbeide for å lykkes Hurra, vi vokser! Osloregionen kan ønske nesten en million nye innbyggere velkommen innen Hvordan bør vi planlegge for dette? Illustrasjon: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter. Osloregionen kan vokse fra to millioner til tre millioner innen 2040 Dere må slutte å konkurrere og begynne å samarbeide, sier Greg Clark i The Business of Cities Ltd. Dere trenger økt selvtillit og en plan, og dere må skape en felles identitet. Tenk på Singapore. Den byen var ikke større enn Oslo da den startet sitt arbeid mot toppen, sier han. Dette må til for å tiltrekke seg investorer, store arrangementer og kompetent arbeidskraft, mener Clark. Han er en av foredragsholderne under Osloregionens BEST-konferanse 13. februar. Clark er hentet inn for å ta Osloregionen nærmere i øyesyn og gi gode råd til en region i vekst. The Business of Cities har vært involvert i mulighetsstudier i over 100 byer over hele verden. Tenk større Kommunene i Osloregionen har alle de samme interessene. De ønsker å tiltrekke seg den samme arbeidskraften, de samme talentene. Derfor tror man også at man er konkurrenter, sier han. Han mener samarbeid er helt nødvendig for å lykkes. Ingen by kan lykkes med sin utvikling om man ikke samarbeider med kommunene rundt. Forskjellen mellom de som lykkes, og de som ikke lykkes, er om veksten er organisert eller uorganisert. Man må planlegge sammen hvor Greg Clark ekspert på utvikling av byregioner er hentet inn for å ta Osloregionen nærmere i øyesyn. Foto: The Business of Cities Ltd folk skal bo, hvor de skal jobbe, og hvor ny infrastruktur bør komme. Man må også huske på at folk har ulike behov. Folk må få flere valg for eksempel med hensyn til bolig og livsstil, sier han. Må kjenne næringslivets økosystem Når man bygger ut en byregion, må man også ta hensyn til de ulike behovene til de ulike næringene. Hvilke sektorer ønsker man skal vokse i sin region, spør Clark. Og svarer selv. Noen næringer ønsker kontorer i byen, mens forskere og teknologisk industri ønsker seg campusområder. Planleggerne må sette seg inn i økosystemene til de ulike næringene. Hva slags folk trenger de, hva slags næringsliv samarbeider de med? Dette må synkroniseres, ikke i hver kommune, men i hele regionen, sier Clark. Planleggerne må også ta hensyn til de ansattes liv etter jobben. For å beholde en attraktiv arbeidsstokk må man kunne tilby dem et godt liv, bestående av kultur, kunst, sport, underholdning og nok plass i det offentlige rom. Innenfor én enkelt by er det ikke enkelt å tilfredsstille alle, men tenker man regionen som helhet, er det lettere å lykkes også med dette, sier han. Attraktive klynger Osloregionen kan bli mer attraktiv også for unge utenlandske arbeidstakere. Før folk flytter på seg, vil de vurdere hvor lett det er å få seg ny, interessant jobb dersom de ikke trives i den første jobben de får. Man må derfor kunne tilby flere, liknende arbeidsplasser innenfor samme bransje. Unge mennesker ønsker å kunne videreutvikle seg, de må kunne se for seg en karriere i din region. Derfor bør man også ha minst ett selskap som rangerer i toppen av sin bransje i regionen. Clark mener dette også er viktig for å beholde unge, norske, mobile arbeidstakere. Nordmenn snakker godt engelsk. De jobber gjerne andre steder i verden. Derfor må man planlegge for å beholde sine egne talenter også. Dere må ikke bli for sedate og oljemette, sier Clark. Litt sulten murring i magen gir bedre resultater, mener han. I dag bor det om lag to millioner mennesker i Osloregionen. I 2040 kan det bo mellom 2,4 og 3,2 millioner mennesker her, ifølge tall fra Osloregionen som bygger på Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivinger. Disse fremskrivingene har både et høyt alternativ, et lavt alternativ og et mellomalternativ. I mellomalternativet blir befolkningsveksten i regionen på over nye innbyggere. Dersom det høyeste alternativet slår til, får vi 1,2 millioner nye innbyggere i regionen innen En del av verden Erling Fossen er daglig leder i Oslo Metropolitan Area en privat forening som organiserer alle de største eiendomsaktørene i regionen. Han mener vi bør være takknemlige for at stadig flere vil bo, arbeide og leve det gode liv i byregionen, og at Osloregionen trenger flere folk for å overleve i en stadig sterkere global konkurranse. Vi ser allerede konturene av en helt ny region som er i ferd med å vokse seg ut av sin ham og fremstår i en helt annen skala. Oslo har i mange år tenkt og oppført seg som den stygge andungen i H. C. Andersens eventyr, men når vi ser vårt speilbilde i vannet, går det opp for oss at vi har blitt en vakker svane, sier han. Fossen mener det er på tide å se på regionen i et større perspektiv. Den lille regionen er Osloregionen, men den store regionen er 8-millionersbyen mellom Oslo og København. Oslo Lufthavn har også et potensial til å bli hele nordens nav. Vårt verdensbilde bør egentlig bestå av en akse der Osloregionen er i midten, og Amerika og Asia på hver side, sier han. Bo og leve ved kollektivnettet Men hvor skal alle de nye menneskene bo? Erling Fossen er opptatt av å bygge tettere, i nærheten av kollektivknutepunkt. Han får støtte av administrerende direktør Martin Mæland i OBOS. Du trenger ikke fantasi for å finne plass til de nye innbyggerne. Spørsmålet er om vi vil bygge smarte boliger, gode arbeidsplasser samt skoler og sykehus for å ta unna for en sånn befolkning, sier han. På 20 år vil bare byen Oslo vokse med 50 prosent. Fra og med 2006 har byen vokst med over personer per år. Politikerne må begynne å planlegge for denne veksten og bygge tett med boliger og arbeidsplasser rundt kollektivknutepunktene, sier Mæland. For det er kollektivtrafikken som er nøkkelen. I tillegg til dobbeltspor for togene må vi ruste opp hele T-banenettet, Fornebubanen må komme, og det må bygges ut kollektivfelt, sier han. Får vi en befolkningsvekst på 50 prosent, kan vi ikke bygge ut 50 prosent mer vei. Vi trenger 80 kollektivmilliarder i Oslo og Akershus, sier han. Martin Mæland Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Erling Fossen Foto: Ida Næss Wangen Et kunnskaps BASERT næringsliv Menon Business Economics utarbeidet i mai 2013 en rapport om næringslivet i Osloregionen. Den viser at samarbeidsalliansens medlemmer står for 51 prosent av verdiskapningen i Norge. Regionen er lokaliseringssted for internasjonalt, kunnskapsbasert og konkurranseutsatt næringsliv. Osloregionen har en spesielt sterk posisjon innenfor disse næringene: Olje og gass er Norges sterkeste næringsklynge. Næringen i Osloregionen kjennetegnes av et sterkt miljø innen finansielle og tekniske tjenester og et betydelig miljø innen offshore leverandørindustri. Maritim næring er Norges nest sterkeste globale kunnskapsnav. Menon har rangert Oslo som det nest største maritime navet globalt, etter Singapore. Dette er særlig på grunn av et sterkt maritimt tjenestemiljø i Oslo. Oslo har også noen av verdens fremste rederier innen deepsea shipping. Finansnæringen er sterkt konsentrert i Oslo og avgjørende for all næringsvirksomhet i Norge. Oslo er det suverent viktigste finansielle navet i Norge og er også den eneste regionen hvor næringen kan få noen internasjonal betydning. IT-og software-næringen er sterkt konsentrert i Osloregionen. Næringen er forholdsvis lite eksportrettet, men næringen har stor betydning for verdiskaping i andre næringer og i offentlig sektor. Fornybar energi og miljø er en sammensatt næring. Sterkt fokus på utnyttelse av fornybare ressurser og bærekraftig utvikling har ført til sterk fremvekst av næringen både i Norge og internasjonalt. KIFT (Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) er plassert i og rundt de største byene i Norge og der det er etablerte kunnskapsmiljøer. Tjenestene har et tett forhold til andre næringer, og i Osloregionen er denne næringen sterkt knyttet opp mot blant annet olje og gass, martim næring og fornybar energi. (Kilde: Menon Business Economics / Anne Espelien og Leo A. Grünfeld.) 4 5 Foto: CH Visitnorway.com

4 InterCity gjør Osloregionen til ett arbeidsmarked Utbyggingen av togforbindelsene i InterCitytriangelet skal gjøre Osloregionen til et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Strekningene ligger langs det vi i dag kjenner som Dovrebanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Ifølge Jernbaneverket er hele prosjektet beregnet til å koste 130 milliarder kroner, og kan raskest fullføres på ti år, med fem års planprosess og fem års byggetid. Jernbaneverket vil legge til rette for et tilbud som møter etterspørselen etter transport i takt med befolkningsveksten og gir korte reisetider, flere avganger og høyere pålitelighet. InterCity skal også sørge for å avlaste Oslo som pressområde og bidra til at mer gods blir fraktet med tog. Vestfoldbanen går under jorden Ordfører Petter Berg i Tønsberg gleder seg til den dagen han kan se utover en helt ny bydel fra kontorvinduet sitt. I stedet for den noe triste jernbanestasjonen som ligger der i dag. Vi ønsker oss en moderne bydel med urbane boliger og kunnskapsarbeidsplasser, sier ordfører Petter Berg (H) i Tønsberg. I dag dekker jernbanetomten cirka 40 mål midt i byen. Det er vel og bra å ha jernbanen sentralt, men ordføreren vil ha den under jorden. På toppen vil han ha urbane boliger og moderne næringsliv. Tønsberg står for halvparten av den totale passasjertrafikken på Vestfoldbanen. Det er også her man ser for seg den største veksten i antallet togpassasjerer. Det kan forsvare investeringene med å bygge jernbanen og stasjonen under jorden, sier han. Gjør som naboene Holmestrand har allerede begynt å grave. På strekningen Holm Nykirke er man snart ferdig med å sprenge ut meter med tunnel. I Holmestrand får man jernbanestasjon og heis i Holmestrandsfjellet. Det er staten (Jernbaneverket), Holmestrand kommune og Vestfold fylkeskommune som har gått sammen om å sikre byggingen av nye Holmestrand stasjon og Holmestrandsplatået. Heisen skal øke tilgjengeligheten både til kollektivtilbudet og til sentrum samt bidra til en god byutvikling. Med toget under jorden frigis også arealer til gang- og sykkelveier. Miljøvennlig tiltak Holmestrand får et virkelig løft etter å ha flyttet jernbanen og fått to spor. Det løftet vil vi også ha, sier ordføreren i Tønsberg. Han legger også vekt på at en oppgradering av jernbanen vil gi samme reisetid for tog og bil og flytte mer gods over på jernbane. I dag tar det en time med bil og halvannen time med tog fra Oslo til Tønsberg. Raskere togforbindelse vil også gi konkurransefortrinn for næringsetableringer og flytting av flere kloke hoder til byen, mener han. Samarbeid ga resultater Plattform Vestfold er et tett samarbeid mellom kommuner, fylket, arbeidslivsorganisasjoner og næringsliv. De jobber for at Vestfoldbanen skal bli prioritert over statsbudsjettet, og for å øke kollektivandelen og nytten av statlige investeringer i jernbane. Det er Vestfold fylkeskommune som ivaretar ledelse og sekretariat for samarbeidet. Resultatet er at Vestfoldbanen går av med størst pott i jernbanebudsjettet, sier ordføreren i Tønsberg, Petter Berg. Det skyldes at vi har stått sammen fra nord til sør og talt med én stemme fra hele fylket vårt, sier han. På trappene Nasjonal Transportplan legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen Utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i :23 (2:14) Oslo Lillehammer 1:00 (1:28) Oslo Tønsberg Skien Porsgrunn 1:36 (2:45) Oslo Porsgrunn Drammen Sande Holmestrand Sandvika Asker Skoppum Tønsberg Larvik Stokke Torp Lysaker Sandefjord Lillehammer Moss Moelv OSLO S Ski Fredrikstad Brumunddal Rygge Råde Gardermoen Lillestrøm Hamar Stange Tangen Eidsvoll Sarpsborg Halden 0:55 (1:23) Oslo Hamar 0:47 (1:08) Oslo Fredrikstad 1:08 (1:45) Oslo Halden Tegninger: kart: Jernbaneverket, layout: Johnny Thoresen. Utredningene om InterCity-strekningene legger opp til en hastighet på 250 km/t. Det skal være mulighet for fire Intercity-tog i timen i hver retning. Utbyggingen vil knytte byene tettere sammen og gjøre det lettere å dagpendle mellom dem. Illustrasjonen viser ny reisetid på togstrekningene, med dagens reisetid i parentes. Et av alternativene som utredes videre er «Broen3» over fjorden fra Vestby til Filtvet i Hurum. Broen ligger naturlig i terrenget med god seilingshøyde for båter inn og ut Oslofjorden. Se mer på I illustrasjon: Bennet Marketing AS Ny kryssing over Oslofjorden Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket har besluttet å gå videre med fire konsepter for kryssing av Oslofjorden. De fire konseptene er ny, fast forbindelse over Hurumlandet, forbedret fergetilbud og bro eller tunnel mellom Moss og Horten. I tillegg utredes det en løsning med bro for riksvei 23 over Oslofjorden. Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D Slik blir nye Ski stasjon. Illustrasjon: LPO arkitekter / Jernbaneverket Sterk befolkningsvekst Målet for konseptvalgutredningen er å redusere Oslofjorden som trafikal barriere, spesielt for næringslivet, og å knytte det regionale bolig- og arbeidsmarkedet tettere sammen. Transportsystemet skal være miljøvennlig og effektivt og ha forutsigbar reisetid. I dag er det Oslofjordtunnelen og fergestrekningen Moss Horten som sørger for transporten over fjorden. Løsningene er lite tilfredsstillende. Kan påvirke arbeidsmarked og reisemønster Utredningen skal også se nærmere på hvilke regionale virkninger en ny kryssing kan få. Dette er virkninger på for eksempel arealbruk, arbeidsmarked og handlemønster. Videre kan også et endret reisemønster med en eventuell ny kryssing påvirke konkurranseforholdet mellom flyplassene Torp og Rygge. Konseptvalgutredningen skal være ferdig sommeren Arbeidet berører kommuner i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. 35 E18 En broløsning som inkluderer bil og tog, er noe Bergen-firmaet LMG Marine ser for seg som en mulig fremtidig løsning over Oslofjorden. Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D Sande Drammen 313 Holmestrand E Røyken Svelvik Horten 311 Tønsberg 23 Hurum Kartet viser de fire alternativene som Statens vegvesen utreder i forbindelse med ny krysning for Oslofjorden. I illustrasjon: Grafisk senter, Statens vegvesen Ski kommune Sætre 281 Drøbak E6 Rygge Moss 152 E6 116 Jernbane bru Ferje E6 Vestby 120 E18 Karlshus Veg bru over fjorden Veg undersjøisk tunnel Blant de høyeste i Europa Regionsenteret Ski vil vokse Befolkningsveksten i Norge de siste fem årene har vært blant de høyeste i Europa. I EU-området er det bare Luxembourg og Kypros som har hatt en større prosentvis økning i folketallet enn Norge (Eurostat 2012). Den raske veksten medførte at vi passerte 5 millioner i mars 2012, 37 år etter at vi passerte 4 millioner. Neste million kan bli passert enda raskere. Ifølge SSB vil Norge kunne ha 6 millioner innbyggere allerede i Frem til 2040 vil veksten bli sterkest i Akershus, Rogaland og Agder-fylkene og Oslo. Mye avhenger av innvandringen, som igjen henger sammen med utviklingen av norsk økonomi, sier demograf Marianne Tønnessen i SSB. Innvandringen vil variere med hvor lett det er å få seg jobb her, og hvor mye man kan tjene, sier hun. (Kilde: SSB, Økonomiske analyser 4/2012.) Allerede i dag er Ski et av de største kollektivknutepunktene i Akershus. Når Follobanen åpner i 2021, blir reisetiden mellom Oslo og Ski tolv minutter. Follobanen og resten av InterCity-utbyggingen vil bringe Ski nærmere hovedstaden og et stort regionalt arbeidsmarked. Dette gjør Ski til et attraktivt sted å bo og jobbe. Høy vekst er bra hvis den styres. Gjennom langsiktig byplanlegging klargjøres det for en mangfoldig og kompakt by med et variert boligtilbud og nye arbeidsplasser i kort gangavstand fra nye Ski stasjon. Store arealer på begge sider av stasjonen vil bli klargjort til arbeidsplasser med mange ansatte. I og rundt sentrum gis det plass til mange nye boliger. I Ski planlegges det for en «gangbar by», med nærhet til alle dagliglivets funksjoner, inkludert skoler og barnehager. 6 Følg med på utviklingen i Ski vi vil gjerne bli flere! www: ski.kommune.no

5 Målet er å skape en skandinavisk arbeidsmarkeds region ved å bygge en moderne jernbane både for passasjerer og gods. Prosjektet ledes av Oslo kom mune i samarbeid med Business Region Göteborg. TRONDHEIM 4,4 mill Oslo-Trondheim 4,5 mill BERGEN Oslo-Bergen OSLO 4,2 mill Oslo-Stockholm STOCKHOLM STAVANGER 5,6 mill 13,1 mill Oslo-Kristiansand-Stavanger Oslo-Göteborg-Stockholm Reisetid: 3:15 4,7 mill Oslo-Göteborg GÖTEBORG Den skandinaviske 8-millionersbyen er populærbetegnelsen på EU-prosjektet COINCO, der bokstavene står for (Corridor of Innovation and Cooperation). Prosjektet er et samarbeid mellom 14 kommuner og fylker på strekningen Oslo Göteborg København. REDINK Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen The Scandinavian 8 million city 18,3mill Stockholm-Göteborg-København Reisetid: 3:15 9,4 mill Oslo-Göteborg-København Reisetid: 2:30 KØBENHAVN Felles masterplan Ved prosjektets slutt i 2014 håper vi å ha på plass en intensjonsavtale mellom de skandinaviske transportministrene ved feiringen av 200 års fred i Kungälv, sier prosjektleder Floire Nathanael Daub. Vi ønsker oss en felles masterplan for transport i Skandinavia, med skisser til trinnvis utvikling av infrastrukturen, med InterCity-, gods- og høyhastighetstog, sier han. Viktige utfordringer er blant andre ulike nasjonale regler, for eksempel for jernbanetilsyn, gammel infrastruktur og prioriteringer mellom langdistanse- og lokaltog. Fremtidens arbeidsmarked Tenk deg at du som student setter deg på toget i Oslo for å tilbringe dagen ved Chalmers tekniska högskola, for så å dra hjem igjen samme kveld. Oljebransjen trenger flere ingeniører. De finnes i Lund og Chalmers i Sverige. Hver by kan ikke sitte på sin tue og bygge opp forsknings- og innovasjonssentre. For å bli konkurransedyktige mot Asia må vi slå oss sammen, sier Daub. Prosjektet er inspirert av effekten av EUROPA Floire Nathanael Daub er prosjektleder for The Scandinavian 8 million city-prosjektet. Kunnskapssamfunnet er avhengig av mobilitet. Derfor ønsker vi å forbedre kontakten mellom de nordiske hovedstedene, sier han. 8 av Skandinavias 19 millioner innbyggere bor langs strekningen Oslo Göteborg Malmö København. Derav navnet The Scandinavian 8 million city. Øresundbroen mellom Malmö og København. Opprinnelig en godskorridor, men i dag hovedsamarbeidsåren for arbeidskraft og næringsliv mellom SørSverige og Danmark. Det er forståelig at politikerne først må ta investeringene rundt egne hovedsteder, men samtidig må vi holde blikket på helheten og samarbeide med våre naboer, slik at systemene vi utvikler, er kompatible til å kobles sammen over grensene, sier Daub. ten, men også innbyggernes helse. Oslo er Norges knutepunkt for eksport og import lastebiler passerer grensen mellom Norge og Sverige hver dag. 90 prosent av godstransporten i Skandinavia går på vei og står for 36 prosent av karbonutslippene. Det er kun tog som kan levere den kapasiteten vi trenger, på en miljøvennlig måte, sier Daub. I tillegg har vi trafikkfaren ved at syd- og østeuropeiske trailere i dårlig forfatning kjører rundt på norske veier. Denne godstrafikken må over på bane, sier han. Nødvendig miljøtiltak Dagens godstransport gjennom hovedstaden påvirker ikke bare veikapasite- Lager - Logistikk Industri Handel Del av Stor-Oslo OSLO KARLSTAD INDRE ØSTFOLD 8 Klar for å gjøre en større forskjell? STOCKHOLM En region i vekst E18-korridoren Oslo - Stockholm Markedspotesial for høyhastighetstog i Skandinavia. Millioner passasjerer per år. Kilde: Atkins, Høyhastighets-utredningen og The Scandinavian 8 Million City, COINCO Torbjørn Labråten var mattelærer i ti år før han tok videreutdanning på HiOA. THE EUROPEAN UNION The European Regional Development Fund Vekst i skandinaviske hovedsteder Ifølge en undersøkelse fra den ame rikanske tenketanken Brookings In stitute ligger Stockholm og Oslo over København/Malmö på en liste over de 300 største storbyene når det gjel der å skape vekst og arbeidsplasser. Rangeringen er basert på tall fra Ox ford Economics og Moody s Analytics. Oslo ligger som nr. 65, Stockholm som nr. 127 og København/Malmö som nr (Kilde: Vekst i skandinaviske hovedsteder , Berlingske Tidende.) For mer informasjon om næringsarealer og regionens fortrinn: INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS Kontaktperson: Bjørn Winther Johansen Tlf: E-post: Webside: Velg blant mer enn 30 masterstudier. Etter noen år i arbeidslivet begynner man å bli god på det man jobber med. Og klar over hva man godt kan lære mer om. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Med videre-utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker mer ansvar eller dypere spesialisering. Se hvordan du tar det neste steget på hioa.no DU KAN HA RETT TIL UTDANNINGSPERMISJON HVIS: Du har vært yrkesaktiv i minst tre år. Du har jobbet samme sted i minst to år. Utdanningen er yrkesrelatert. Det er et organisert utdanningstilbud. Husk at det lønner seg å søke om permisjon i god tid. 9

6 Illustrasjon: Dark Arkitekter Fra idé til industri 15 års hardt arbeid og minst en milliard kroner har endelig gitt resultater. Algetas kreftmedisin er nå godkjent i Europa. Medisinen er allerede godkjent og i bruk i USA. Suksessen er et resultat av samarbeid mellom forskning, investorer og privat næringsliv. For Algetas suksess er ikke ene og alene historien om én person og én idé. Det er historien om 15 års møysommelig arbeid der flere miljøer har bidratt. Medisinen de har utviklet, forlenger livet og øker livskvaliteten til mennesker som er rammet av prostatakreft med spredning til skjelettet. Trenger fagmiljøer Mange tror det er gründerne alene det kommer an på. Slik er det ikke, sier operasjonell direktør Thomas Ramdahl i Algeta. Den farmasøytiske utviklingsjobben er et krevende fagfelt i seg selv. Å få et produkt fra idé til legemiddel er en egen industri, som krever systematisk arbeid gjennom mange år, sier han. Algeta har dratt nytte av kompetanse både i kliniske forskningsmiljøer og farmasøytisk industri. Tidlig ute blant disse var Radiumhospitalet og Universitetssykehuset i Tromsø, og Nycomed Amersham, som ble kjøpt opp av GE Healthcare. GE har bygget ned mye av sin virksomhet over tid, og det har vært en god kilde til dyktige medarbeidere, sier Ramdahl. Produksjonen av selve preparatet foregår ved IFE (Institutt for energiteknikk) på Kjeller, som Algeta har samarbeidet med i over ti år. Her har det vært et sterkt fagmiljø for radioaktive legemidler i mange tiår. Idé fra forskningsmiljøet Utgangspunktet for kreftmedisinen var en idé om å få til et behandlingsprinsipp for kreft som hadde spredt seg til skjelettet. Det startet i hodene til Roy Larsen og Øyvind Bruland, i samarbeid med miljøer ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, sier Ramdahl. De jobbet med alfaemittere, som sender ut alfastråling, som hadde vært brukt som prinsipp for å drepe kreftceller tidligere. Men ingen hadde klart å lage noe kommersielt produkt ut av det, forklarer han. Helt til Larsen kom på ideen om å bruke en alfaemitter kalt radium 223. Radium likner på kalsium og kan bli tatt opp i skjelettet. Det er en enkel idé når man ser det i etterkant, men det er det å komme på ideen, da. Radium brukt på denne måten er et columbi egg. Medisinen injiseres og Samarbeid: Algetas kreftmedisin startet som en idé i hodene på Roy Larsen (i midten) og Øyvind Bruland (t. v.), i samarbeid med miljøer ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. Produksjonen av medisinen foregår ved Institutt for energiteknikk på Kjeller. Nylig har Bayer lagt inn et bud på 17,6 milliarder kroner for å kjøpe Algeta, opplyser operasjonell direktør Thomas Ramdahl (t. h) i Algeta. Foto: Jon Hauge / Aftenposten / NTB scanpix finner veien til kreften selv, sier Ramdahl. Lite offentlig støtte For å lykkes med produktet var det viktig å kunne produsere det i store mengder, og også her er radium 223 en ideell isotop. Bruken av radium 223 ble tidlig patentert. For uten patentet ingen investorer. Da patentet var sikret, startet jobben med å skaffe investormidler. Larsen startet hos familie og venner samt med egne sparepenger. Det er lite penger å hente offentlig for vår type utvikling, sier Ramdahl. SkatteFUNN-ordningen kan være et lite bidrag i starten, men det er ikke nok for å komme seg videre. Derfor er det også svært mange selskaper som forsvinner, og få som lykkes. Jaktet på investorer Ramdahl kan fortelle om en hektisk periode med jakt på investorer gjennom alle år. De første midlene kom fra en såkalt business angel, Fredrik Schreuder, som også var selskapets første styreleder. Sin første store investering 12 millioner kroner fikk selskapet inn i Det var en fulltidsjobb å skaffe investorer. De fleste sier jo nei, sier Ramdahl. Men noen hadde troen. I 2002 hentet selskapet inn 37 millioner kroner fra norske investorer. I 2005 kom de første utenlandske investorene inn med 185 millioner. Parallelt gikk forskningen over fra en lovende fase 1-studie til enda mer vellykkede fase 2-resultater. Nå fikk vi også resultater som viste at det var mulig å forlenge livet til de menneskene som var rammet, sier Ramdahl. Algeta ble børsnotert i 2007, da fase 3-studiene sto på trappene. Kostnadene steg til flere hundre millioner kroner. Selskapet fikk tidlig i 2009 inn Andrew Kay som ny leder med tung bakgrunn fra internasjonal farmasøytisk industri og inngikk senere på året en avtale med tyske Bayer, som har dekket hoveddelen av utviklingskostnadene siden. Algeta har i dag 100 ansatte i Norge og 80 i USA i tillegg til at om lag 50 ansatte i IFE er involvert i produksjonen. Algeta vant NHO Oslo og Akershus sin nyskapningspris i 2010 og Oslo Innovation Award i 2013 og har også mottatt flere europeiske priser. Kraftsenter for ny kreftbehandling Oslo Cancer Cluster er i gang med byggingen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, ved Radiumhospitalet i Oslo. Innovasjonsparken skal samle hele verdikjeden innen kreftforskning og -utvikling i Osloregionen og vil stå ferdig i mai Oslo Cancer Cluster er en forsknings- og industriklynge som jobber for å akselerere utviklingen av ny kreftbehandling og kreftdiagnostikk. Klyngen har i dag over 70 medlemmer innen forskning og industri. Oslo Cancer Cluster ble etablert i 2006 og er Norges eneste NCE (Norwegian Centre of Expertise) innen helse. Målet med innovasjonsparken er å skape et miljø for utdanning, forskning og industri innen onkologi og korte ned tiden for utvikling av ny kreftbehandling. Både Kreftregisteret, Institutt for medisinsk informatikk og Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus skal inn i parken, sammen med Ullern videregående skole, Oslo Cancer Cluster Inkubator samt gründere. Innovasjonsparken eies av Oslo Cancer Cluster, Radiumhospitalets legater, Utstillingsplassen Eiendom, Industrifinans, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS, OBOS og SIVA Eiendom. Med elven som bindeledd Elveløpene som skjærer gjennom Fredrikstad, er igjen det viktigste elementet i utviklingen av byen. Gratis ferge har blitt byens trikk og skaper nytt liv i byområdene. Elvemetroen ligger i rimelig sykkelavstand for de fleste som bor i Fredrikstad. Fergen tar deg videre til buss og tog dersom du ønsker det, sier Terje Tjærnås. Foto: Fredrikstad kommune Historisk sett ble byen Fredrikstad lagt ved utløpet av Glomma for å skape en by i vekst. Folk og varer ble skysset på kryss og tvers av elveløpene, og de store skutene knyttet Fredrikstad til resten av verden. Byutvikling langs elva Også i dag er elva helt vesentlig for utviklingen av byen. Vi bruker elva for å binde de ulike bydelene, som representerer ulike epoker og kvaliteter, sammen, sier byplanlegger Terje Tjærnås. Gamle Fredrikstad er Nordens best bevarte festningsby og er attraktiv både for innbyggere og turister. I sentrum benyttes elvebreddene aktivt i byplanleggingen til å forsterke byrommet med åpne plasser og dagens fellesområder. Her er det kafeer, butikker og restauranter og publikumstilbud som Litteraturhuset. Den tredje bydelen er det gamle industriområdet Værste. Her ligger mye av fremtidens satsing, med blant annet det nye helsehuset, høyskolen og stadionområdet, sier han. Fergen er Fredrikstads trikk Gratis ferger i skytteltrafikk mellom bydelene har vært svært vellykket og er i praksis blitt byens trikk. Det har vært en økning i antall reisende fra i 2012 til over i Kombinert med sykkel representerer fergen et alternativt transporttilbud som flesteparten Værste er navnet på et tidligere industriområde i Fredrikstad. På det meste jobbet det 2500 mennesker på gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted. I 2013 er det ca mennesker som har sitt virke på området. Her er det utviklet ca m 2 ferdig bygningsmasse. I perioden ble det investert ca. 1,3 milliarder kroner i området. av innbyggerne kan benytte. Målet er at innbyggerne skal slippe å tenke på rutetider. Derfor jobber vi med å utvide dette tilbudet med flere og raskere ferger, slik at elvemetroen kan bli et ikon for Fredrikstad, fastslår Tjærnås. Flere gamle industritomter i Osloregionen er i ferd med å transformeres til moderne bydeler. Værste på 750 mål i Fredrikstad er et av dem. Fredrikstad er Norges 6. største by og har et kjempestort potensial, der kultur, merkevarebygging og næringsutvikling står sentralt, sier Trond Delbekk, administrerende direktør i Værste AS. Knyttes til InterCity Utbyggingen av InterCity-triangelet vil gi fire avganger i timen og rundt 40 minutters reisetid til Oslo. Utbyggingen omfatter ny stasjonslokalisering med bedre kontakt med sentrum, rundt 500 meter fra elven og med gangbro til Værste. Det nye stasjonsområdet blir et knutepunkt for buss og tog og må utvikles med funksjoner som bygger opp under kollektivknutepunktet. Med hyppig og effektiv togforbindelse til Oslo vil Fredrikstad kunne utvikles til et alternativ til hovedstadsregionen for etablering og bosetting. Dette forutsetter en utvikling og styrking av byens urbane kvaliteter, der også fergen vil være et viktig element. Det vil utvilsomt sørge for at Fredrikstad blir et attraktivt sted å bo og jobbe, sier Terje Tjærnås. Konsentrert byutvikling Fredrikstad kommune har i dag rundt innbyggere, og det forventes en økning til innbyggere i Med 1,3 prosent netto tilvekst i året er det blant Norges høyeste. Kommunen har vedtatt at minst halvparten av boligbyggingen for fremtiden skal legges til byområdet. Værste blir sett på som en av byens viktigste ressurser for konsentrert byvekst. I fremtiden må bedriftene lokalisere seg der de kan få tak i kunnskapsarbeidere. Derfor ønsker vi å skape et attraktivt område å bo i, sier han. Mange muligheter Både høyskole, moderne helsehus og flere kompetanseselskaper er allerede etablert på Værste. Vi har flere klyngesamarbeid her, spesielt innenfor teknologi og helse, der det samarbeides godt,ß og bedriftene får synergieffekter på tvers av bransjene, sier Delbekk. Han mener at veksten i Oslo åpner for avlastning og utflytting til nærliggende byer som kan tilby spennende kompetanse og urbane kvaliteter. De nye kollektivtilbudene gjør det også enkelt å reise eller pendle inn til hovedstaden. Det gjør at du kan bo ved sjøen i flotte omgivelser, og da til en vesentlig billigere pris, avslutter han Foto: Fredrikstad kommune Tekst: Silje Rønne Fra verksted til Værste en bærekraftig bydel Tekst: Silje Rønne Foto: Fredrikstad kommune

7 Klynger en suksessfaktor i Vestregionen Vestregionen består av 16 kommuner beliggende vest for Oslo. Her har bruken av næringsklynger ledet til høyere sysselsetting, større økonomisk vekst, bedre produktivitet og flere nystartede bedrifter. Tekst: Silje Rønne 12 Felles for alle kommunene i regionen er et erkjent behov for sosial, kulturell og økonomisk bærekraftig regional utvikling, sier Nina Solberg, daglig leder i Vestregionen. Foto: Vestregionen Vi er så heldige å ha mange kompetansebedrifter og -miljøer i Vestregionen, som blant annet omfatter olje og gass, energi- og miljøteknologi, helseteknologi, maritime næringer, materialteknologi og kulturnæringer. Og ikke minst har vi en svært kompetent befolkning, forteller Nina Solberg, daglig leder i Vestregionen. Felles for alle kommunene i regionen er et erkjent behov for sosial, kulturell og økonomisk bærekraftig regional utvikling. En utvikling som inkluderer muligheten for variert bosetting, levende lokalsamfunn og et robust og fremtidsrettet næringsliv. Ved å dele erfaringer, iverksette utviklingsprosjekter og opptre samstemt har Vestregionen mulighet til å utvikle regionen slik at den lever opp til slagordet om å være attraktiv, bærekraftig og dynamisk, sier Solberg. Ledende på subsea I et klyngesamarbeid unngår du at hver enkelt bedrift må gjøre alt selv virksomhetene bidrar i fellesskap. Det gir økt effektivitet, tidsbesparelser og kvalitetssikring av prosjektet, noe som kommer alle til gode, sier Preben Strøm, daglig Hensikten med subsea-konstruksjoner er å få ned utbyggings- og driftskostnadene og gjøre utbygging av offshorefelt tilgjengelig på «utenkelige» steder. Foto: FMC Technologies. leder i Subsea Valley (SSV). SSV er et kraftsenter i utvikling med engineering og produksjon av subsealøsninger. Et ledende teknologisk miljø hvor systemløsningene, produktene og tjenestene setter sitt preg på subsea-utbyggingen over hele verden. Vi har i løpet av kort tid blitt en sterk nasjonal og internasjonal merkevare, og det skal vi fortsette å være. Klyngen skal jobbe aktivt med å bedre både nasjonale, og internasjonale relasjoner, forteller Strøm. Klyngen består av bedrifter som retter seg mot olje- og gassmarkedet. Den er Norges største næringsklynge og har 210 medlemmer, med en samlet omsetning på 111 milliarder, hvorav 57 milliarder er i og fra Norge. SSV er i hovedsak lokalisert fra Kongsberg til Fornebu. Kunnskapsdeling SSV samarbeider allerede godt med andre klynger i Norge innen engineering og subsea, sier Preben Strøm. I tillegg er det etablert dialog med andre klynger som har fokus på teknologioverføringsmuligheter mellom f.eks. luftfart/romfart og energibransjen. Dette er et meget spennende felt, hvor man både kan lære av klynger i andre land også lære om teknologi fra andre industrier som kanskje kan brukes i subsea, sier Strøm. Avslutningsvis understreker Strøm at samarbeid på tvers av bransjer gir innovasjon i form av ny teknologi, nye produkter og nye tjenester. Satser på teknologi, helse og omsorg Klynger kan settes sammen på ulike måter. Arena Helse Forskning og Innovasjon er en «kunstig» skapt klynge for teknologi, helse og omsorgssektoren. De har produkter og tjenester som retter seg primært mot offentlig sektor. Vanligvis oppstår en klynge ved at flere homogene bedrifter ligger innenfor et geografisk område, og at de ser fordelene ved å samarbeide, sier Hilde Holm, daglig leder i Arena Helse Forskning og Innovasjon. De har snudd klyngeteorien på hodet. Fremfor å ha én eller to store bedrifter i sentrum og flere underleverandører rundt, har de små bedrifter i sentrum og store og små bedrifter rundt som underleverandører. Det at ingen store aktører dominerte markedet, åpnet døren for de små bedriftene. Det er også et tett samarbeid med forskningsmiljøer, som Høgskolen i Buskerud og Vitensenteret helse og teknologi. Fremtiden ligger under vann De kaller det all subsea og jobber for å flytte all oljeog gassproduksjon ned på havbunnen. Subsea-klyngen i Osloregionen er verdens beste på akkurat det. Siden 1990-tallet har det blitt mer og mer vanlig å plassere olje- og gassbrønner på havbunnen i stedet for på plattformer. FMC Technologies er et av verdens ledende selskaper innen undervanns produksjonssystemer. Vi flytter flere og flere plattformfunksjoner ned på havbunnen, slik at vi til slutt kan bygge ut komplette offshorefelt med komplette anlegg på havbunnen, forklarer Tore Halvorsen, senior vice president i FMC Subsea Technologies. Verdensrekord FMC Technologies opererer over hele verden og har allerede satt verdensrekord med fjernstyring på dypt vann, 2970 meter. Preben Strøm (bildet t. h.) er daglig leder i Subsea Valley. Siden oppstarten i 2010 har over 200 bedrifter blitt medlemmer i organisasjonen, som nå er den største næringsklyngen i Norge. SSV ble i 2013 tildelt Arena-status for å videreutvikle klyngen mot å bli en verdensledende teknologiklynge med hovedsete på Østlandet. Foto: Kristin Svorte Tore Halvorsen, senior vice president i FMC Subsea Technologies, regner med å ha fullført visjonen «all subsea» innen FMC Technologies er et av verdens ledende selskaper innen undervanns produksjonssystemer. Hovedkontoret ligger i Asker. Foto: FMC Technologies. Vestregionsamarbeidet... er et frivillig samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo og de to fylkeskommunene Akershus og Buskerud. Har i overkant av innbyggere og er den mest folkerike regionen i Norge. Er et frivillig samarbeid mellom kommunene Asker, Bærum, Drammen, Hole, Hurum, Jevnaker, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Ringerike, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik og Øvre Eiker. Det går ikke an å ha en morsommere jobb, sier Tore Halvorsen. Da jeg begynte i subsea-bransjen i 1980, holdt vi på med verdens første dykkerløse subsea-brønner, Gullfaks A, på 137 meters dybde. For en ung ingeniør var dette en månelanding, sier han. Mer miljøvennlig produksjon I dag er Halvorsen med på å fjerne plattformene fra offshoreutviklingen. Det er mer spennende i dag og enda flere blanke ark å fylle ut nå, påstår han. Og regner med å ha fullført visjonen «all subsea» innen Hensikten med subsea-konstruksjoner er å få ned utbyggings- og driftskostnadene og gjøre utbygging av offshorefelt tilgjengelig på «utenkelige» steder. Eksempelvis på klimatisk vanskelige steder, som under isen i Arktis. Den dagen man begynner å skattlegge karbonfotavtrykket, vil subsea bli den soleklare vinneren, sier Halvorsen. Bedriftene tilknyttet Subsea Valley hadde per 2012 en markedsandel på 73 prosent av hele verdens subsea-installasjoner. FMC Technologies alene hadde en markedsandel på 47 prosent. Bedriftene i subsea-klyngen befinner seg et område som omfatter Oslo, Fornebu, Sandvika, Asker, Tranby, Drammen, Mjøndalen, Hokksund, Kongsberg og Notodden. I Vestfold har klyngen medlemmer blant annet i Horten, Tønsberg og Sandefjord. Klyngen representerer til sammen arbeidsplasser. (Kilde: Subsea Valley og Dagens Næringsliv 15. august 2012.) Nytt næringsselskap Osloregionen skal tiltrekke seg talenter være et åpent, inkluderende og attraktivt sted å leve, arbeide og etablere seg. Vi skal bli blant de mest innovative og konkurransedyktige regionene i Europa, og vår internasjonale profil må bli tydeligere. Med etableringen av Oslo Business Region vil byrådet styrke Oslos internasjonale attraktivitet og øke kjennskapen til Osloregionen som konkurransedyktig etablerings- og investeringsområde. Talent, teknologi og toleranse Osloregionen ligger i verdenstoppen når det gjelder økonomisk velstand og verdiskapning per innbygger og scorer høyt på andre næringslivsindikatorer. Osloregionen konkurrerer med bedre kjente europeiske storbyregioner om å tiltrekke seg kunnskapsarbeidere, selskapsetableringer og investeringer i forskning, utvikling og kompetanse. Økt næringspolitisk satsing er avgjørende for om regionen skal kunne løse utfordringer med blant annet økende befolkningsvekst, lengre levealder og opprettholdelse av velferdsnivået. Det er behov for et næringsutviklingsselskap som tilrettelegger for at Osloregionen er et naturlig valg for å etablere, utvikle og drive næringsvirksomhet. Dette må skje i tett samarbeid med næringslivet, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre offentlige aktører. Hovedmål: Øke kjennskapen til Osloregionens fortrinn som investerings- og etableringsregion Øke rekrutteringen av kunnskapsarbeidere, talenter, selskapsetableringer og investeringer Øke etableringsfrekvensen av kunnskapsbaserte selskaper Øke innovasjonsevnen i Osloregionens næringsmiljøer Styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget for politikk- og strategi utforming Oslo Business Region ble etablert 1. januar 2014 Hallstein Bjercke Byråd for kultur og næring. oslobusinessregion Kontakt: Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region Mobil Mail: Fridtjof Nansens plass 3, Oslo Web: Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB scanpix. Foto: CH - Visitnorway.com 13

8 Enata_2sider_540x345.indd :01 LOGO - Enata Eiendom Farger Pantone: Pantone 633 Pantone Black Farger CMYK: 100% cyan, 10% yellow, 25% black 100% Black Moss nærmer seg... Med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og nytt Intercitytog med 27 min til Oslo S fra 2022, blir Moss en del av Stor-Oslo. Mosselukta er historie. Tradisjonell industri erstattes av moderne teknologi og næringsliv. Byens kulturliv og naturperler er på vei frem i lyset. Aktører som Høegh Eiendom, Rom Eiendom og Enata Eiendom satser stort. Moss er på offensiven. Moss er Oslofjordens mest sentrale by, med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og tog. Kommunikasjonen, naturperlene og kulturlivet vil gjøre Moss til en av Oslofjordens mest ekspansive bo- og næringsområder i de neste år Espen Klevmark eiendomsutvikler Enata Eiendom AS Sjøbadet Kanalen Kyststien Vansjø Galleri F15 Seilmiljø Oslofjorden Parkteatret Møllebyen Kunstmiljø Enata Eiendom AS bygger ny bydel i Moss/Rygge for bolig, handel, arbeid og helse: MOSS - et knutepunkt 10 min til Moss Rygge Lufthavn 40 min med bil fra Oslo 30 min til Vestfold - Bastøfergen 42 min til Oslo med toget, (27 min fra 2022) 15 min til Sentralsykehuset i Østfold Rett ved E6-4 felts motorvei ØSTFOLDS STØRSTE HELSEPARK Lilleeng Helsepark Opp til m2 innendørs helsepark med et komplett tilbud av offentlige, private og ideelle helse-, pleie- og omsorgstilbud i tillegg til trening, spa, velvære og ernæring. Interessenter kan lese mer på Legevakt og helse Trening og spa Pleie og omsorg MOSS VAKRESTE BOLIGPARK? Rosenvinge Park Skjermet for offentligheten i 50 år står Logo FORUM moss business center - Enata Eiendom nå TrioVings ærverdige industriområde foran endring. Beliggende i en nydelig park preget av store eiketrær, gamle teglfasader og et mangfold av blomster skal det nå vokse frem en lekker haveby med moderne leiligheter. Hageby Helsesenter Storsenter Moss nye bydel MOSS NYESTE KONTORMILJØ Forum Moss Business Center Her bygges et nytt og moderne næringsklynge i Moss på m2. Forum vil ha plass til både store og små aktører til næringslivet i Moss. Effektiv beliggenhet for kunder og ansatte med 2 min til flybuss, E6 og Rygge Storsenter. Inspirasjon Arbeidsmiljø Profilering - Innovasjon ENATA EIENDOM AS TRIO-PARKEN LU Fremtidsrettede helseaktører søkes Her kan du bo fra 2015/2016 Eget bygg eller bare en etasje?

9 Møteplasser: Gatene går ikke bare forbi «Kvartal 8», men også gjennom, rundt og oppover. Bygget skal stimulere til interaksjon, sier administrerende direktør Aarstein Rebne i Lillestrøm Delta. Illustrasjon: Snøhetta Kvartal 8 blir liggende i enden av det nye torvet, som fremstår som en uformell tumleplass og omfatter scene for Byfesten. Illustrasjon: Snøhetta Bylivsundersøkelse For å få mer kunnskap om bylivet i Oslo sentrum har Levende Oslo gjennomført en kartlegging av bylivet. I tre år samarbeidet Lillestrøm og Aalborg om utvikling av moderne bykvaliteter. I dag er et ektefødt barn av prosjektet i ferd med å realiseres. En pilot i moderne byutvikling Skedsmo kommune tok med seg by- og næringsutviklingsorganisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm, det private næringslivet og tomteeierne i utviklingen av det EU-finansierte STRAKKS-prosjektet. Dette skapte et felles tankegods og felles mål for den videre byutviklingen i Lillestrøm. Teorien satt ut i praksis I dag er eiendomsselskapet Lillestrøm Delta i ferd med å realisere et byggeprosjekt i tråd med STRAKKS-tankegangen. Byens nye signalbygg, Kvartal 8, er designet av Snøhetta og skal bli byens hjerte. Gateplanet må kunne brukes av alle, forklarer administrerende direktør Aarstein Rebne. Som leder i byens største eiendomsselskap var han en selvfølgelig deltaker i STRAKKS-prosjektet og har fått moderne byutviklingsteorier under huden. Folk jobber annerledes nå enn før. Man sitter kanskje på kafé mens man jobber man har andre kontaktflater. Det er i grensesnittet mellom disse at nye Et signalbygg har påvirkning på området rundt, sier administrerende direktør Aarstein Rebne i Lillestrøm Delta. Vi trenger utveksling og kulturell handel, et osmotisk trykk om du vil. Vi gir noe til samfunnet, som gir noe tilbake. Vi må dra nytte av hverandre, sier han. Foto: Lillestrøm Delta ideer og innovasjon finner sted. I felleskantiner og byrom. Folk skal ikke gå inn i kassa si om morgenen, og ut om kvelden, sier han. Økt attraktivitet Rebne viser skisser av Kvartal 8. Det er et 10-etasjes bygg med kontorfløyer, handel og 70 leiligheter. En åpen gate strekker seg fra gateplan, forbi 2. etasje og opp til takparken i 3. etasje. Nesten som et operatak. Ved å flytte gateplanet opp tre etasjer blir bygget mindre ruvende. Vi tror bygningen vil få en design som virker attraktiv på større bedrifter, og bli noe de kan ønske å sette logoen sin på. Med de befolkningsfremskrivningene vi har foran oss, må vi også ha byrom som tåler veksten, sier Rebne. Han forventer at Lillestrøms infrastruktur vil bidra til at byen får flere større hovedkontorer. Tog- og bussterminalen midt i byen tar deg til Oslo og Gardermoen på tolv minutter. Liv mellom husene Lillestrøm fikk bystatus i Ny kino ble åpnet i 2005, nytt kultursenter i I dag har byen mer enn 30 restauranter. Kinoen og kulturhuset var en stor gave til byutviklingen, sier Aarstein Rebne. Nøkkelen ligger i å sysselsette folk utenom arbeidstid. Kultur og servering sørger for at byen lever om kvelden. Det er det som skiller en by fra et sted, sier han. Byidentiteten er også forsterket med ivaretakelse av verneverdige gamle trehus, bruk av minneplaketter, kåring av årets romeriking og en årlig byfest med gratis utekonserter. Dette skaper identitet og opplevelse og skiller oss fra et kjøpesenter, sier Rebne. Man kan gå ut av bygningene og oppleve noe positivt på utsiden, sier han. Rebne roser den kommunale planleggingen. Skedsmo kommune har en god vilje til å tenke nytt. Den har satt seg inn i hva moderne byutvikling går ut på, og har kommet mye lengre enn mange andre, sier han. Framtidens byer STRAKKS var et treårig nærings- og byutviklingsprosjekt som et samarbeid mellom Lillestrøm og Aalborg, finansiert av EU. Målet var å utvikle strategier for utvikling av kunnskapsbyer i Kattegat/Skagerrakregionen. Den moderne kunnskapsbyen skal tiltrekke seg mennesker med høyere utdanning og inneholde både næring, boliger og opplevelser. Lillestrøm og Aalborg har samarbeidet med andre nordiske byer, universiteter og næringsliv, tenketanken Nordic City Network og Gehl Arcitects (Jan Gehl er forfatter av «Livet mellem husene»). Prosjektperioden var fra 2009 til Begrepet det fjerde byrommet er sentralt i moderne byutvikling. Det viser til at bystrukturen, med hus og gater, danner viktige fysiske rammer for hvordan bylivet vil utvikle seg, hvordan folk vil møtes, og hvilke relasjoner som oppstår. Før så man for seg boligen som det første byrommet, arbeidsplassen som det andre og det offentlige rom som det tredje. Det fjerde byrommet skal være en hybrid av alle disse. Overgangssoner skal stimulere til dannelse av nettverk på tvers av gamle barrierer. For å lykkes med dette må gateplanet brukes til for eksempel handel, biblioteker og kafeer, og mer lukkede arenaer, som næring og boliger, må ligge lenger opp i bygget. En bylivsundersøkelse vil finne ut hvordan byens uteområder blir brukt, hvilke utfordringer man har, og hvilke potensialer som ligger ubrukt. Målet er å skape et mer levende, attraktivt og tilgjengelig Oslo sentrum. Resultatene av undersøkelsen vil foreligge i slutten av februar Undersøkelsen er utformet av det københavnbaserte arkitektfirmaet Gehl Architects. Andre samarbeidspartnere er Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten samt gårdeierne i Oslo sentrum, representert ved Foreningen Byfolk Oslo sentrum, Oslo Handelsstands Forening og NHO Reiseliv. Akershus viser vei Akershus har et mål om å redusere klimautslippene med 50 prosent innen Forskningsinstituttene i Akershus bidrar til å nå ambisjonen om å bli et miljøpolitisk foregangsfylke. Foto: CH Visitnorway.com By og region i samarbeid 16 Foto: CH Visitnorway.com Mange byer i Osloregionen jobber målrettet med moderne byutvikling. I overgangen fra industriby til kunnskapsby møter byen mange utfordringer, sier direktør Øyvind Såtvedt i samarbeidsalliansen Osloregionen. Tidligere hadde byen tydelige skiller mellom de ulike funksjonene byen skulle dekke. Administrasjon, handel og fritidsarenaer befant seg for eksempel på ulike steder. Når behovene nå endrer seg, må vi endre vår planlegging tilsvarende, sier han. Osloregionen er opptatt av å se by og region i sammenheng. En attraktiv by vil bidra til at omlandet rundt byen også blir attraktivt. For en region er byen ansiktet utad. Økt mobilitet har for eksempel formet ett felles arbeidsmarked i vår region. Økt internasjonal konkurranse krever også at byen og regionen står sammen for å utnytte felles ressurser og muligheter, sier han. By og region er avhengige av hverandre, sier Øyvind Såtvedt. Akershus har ledende forskningsmiljøer innen hydrogen og bioenergi: På Kjeller og Ås utvikles det fremtidsrettede løsninger for produksjon av hydrogen- og biodrivstoff. Miljøvennlig transport: Fra 2007 til 2012 har kollektivtrafi kken i Oslo og Akershus økt med over 30 prosent. Målet er at kollektivtrafi kken i 2020 kun bruker fornybar energi. Akershus har det høyeste antallet elbiler i Europa og fl est hurtigladestasjoner i Norge. Norsk senter for bioenergiforskning ved NMBU på Ås. Foto: C Media Styrker innovasjon og næringsutvikling i vårt fylke: Vi samarbeider med lokale bedrifter, entreprenører, kommuner, forskningsmiljøer og andre aktører for å skape en sterk og miljøbevisst storbyregion. Les mer på Norges beste kommunale og fylkeskommunale nettside (DIFI, 2013) 17

10 Nedre Romerike - regionen som har alt! Urbane Lillestrøm, Lørenskog med et av landets største sykehus, Skibygda Nittedal, de dype skoger i Aurskog-Høland, Fetsund Lenser og ikke minst Sørumsand med Tertitten og Stomperud ja vi snakker om Nedre Romerike. Få regioner vokser raskere enn Nedre Romerike. I 2012 hadde regionen innbyggere, og frem mot 2040 forventes det til. Kommunene har tatt gode grep om veksten og kan derfor ønske både mer næringsliv og flere folk velkommen. Nedre Romerike har et mål om at regionens innbyggere kan bo og leve i nærhet av arbeidsplassen, og satser både på nye boligprosjekter og næringsutvikling. Regionen har også tunge forskningsmiljøer og god handel og rommer alle typer næringer. Byen Lillestrøm, med fokus på urban vekst, ligger som naturlig midtpunkt. De vokser - og de vil vokse - på en måte som tar vare på verdiene sine. Nedre Romerike er opptatt av natur og kultur og av å skape det gode liv for de innbyggerne de har i dag, og dem de vil få i fremtiden. Regionen ligger perfekt til mellom hovedflyplass og hovedstad. Det gjør Nedre Romerike til det naturlige midtpunktet i en begivenhetsrik tid! Foto: Stig Ervland Nydalen skal vokse og bli enda større! Foto: Marte Garmann Nittedal Sørum Lørenskog Foto: Kai Jensen Hilde Thorkildsen Ordfører i Nittedal Kommune Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Nittedal er kommunen der storby og marka møtes der du kan leve det gode liv! Arbeidslivet i kommunen: Fra store nasjonale og internasjonale merkevarer til lokale og tradisjonsrike bedrifter. Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi har tatt vare på den grønne bygda, med gode møteplasser for mennesker og sterk Nittedalsidentitet. Her kan du jobbe, bo og leve det glade liv. Fet John Harry Skoglund Ordfører i Fet Foto: Synnøve Sorthe Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Fet er en landlig kommune med Glomma og Øyeren som naturlig ramme og et fantastisk utgangspunkt for unike rekreasjonsmuligheter og et godt sted å vokse opp. Arbeidslivet i kommunen: De viktigste næringsveiene i Fet er jordbruk, skogbruk og industri. Hvordan er kommunen din om 20 år? Et attraktivt sted å leve og bo, mellom by og land, med gode oppvekstvilkår og hvor vi har tatt vare på og videreutviklet våre idylliske omgivelser med naturopplevelser, rekreasjon og med et koselig Fetsund sentrum. Foto: Christian Wangberg Mona Granbakken Mangen Ordfører i Sørum Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Sentralt plassert på Romerike, men likevel i landlige og harmoniske omgivelser perfekt for både jobb og fritid. Sørum kommune er en kommune preget av tilflytting og optimisme. Arbeidslivet i kommunen: Sørum er et godt sted å være innbygger og drive næring og et utmerket sted for frivilligheten. Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi vil ha livskraftige tettsteder, der folk trives og handelen blomstrer. Aurskog- Hørland Foto: Aurskog-Høland Kommune Foto: Synnøve Sorthe Aurskog-Høland Jan Mærli Ordfører i Aurskog-Høland Foto: Indre Akershus Blad Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Den romslige kommunen har alt! Trygge og gode arbeidsplasser, fantastisk natur, og rivende utvikling. Arbeidslivet i kommunen: Arbeidslivet i Aurskog-Høland er i full fart fremover. Vi har de store sterke bedriftene, mangfoldet og vi legger til rette for handel og næring i kommunen vår. Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi har god vekst, men har fortsatt det landlige og unike preget som kommunen vår er kjent for. Vi er blant de beste på det å legge til rette for både bolig og næring. Foto: Samfoto, Øystein Søbye Åge Tovan Ordfører i Lørenskog Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Lørenskog er en kommune med mangfold og mot nær menneskene, marka og hovedstaden. Arbeidslivet i kommunen: Lørenskog er hjemstedet for Romerikes største og mest lønnsomme bedrifter og virksomheter. Vi har mangfold, størrelse og styrke! Hvordan er kommunen din om 20 år? Fremtidens Lørenskog vil ha samhold, styrke og selvstendighet. Skedsmo Foto: Stig Ervland Ole Jacob Flæten Ordfører i Skedsmo Foto: Anne M. H. Rodem Foto: Studio Oscar Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo? Skedsmo og Lillestrøm byr på det meste og har et variert tilbud innen shopping, kunst, kultur, uteliv, sport, og gode fritidsmuligheter. Arbeidslivet i kommunen: Her finnes arbeidsplasser for enhver, enten du ønsker å arbeide innen handel og tjenesteyting, offentlig sektor, eller med teknologi og forskning. Hvordan er kommunen din om 20 år? Skedsmo, med by- og regionsenteret Lillestrøm, er i en spennende utvikling og kanskje du er en av de , som enten skal flytte hit eller etablere næringsvirksomhet her innen Avantor har klart å gjøre Nydalen til et attraktivt sted for beboere og bedrifter, men setter seg stadig nye mål for videreutvikling av Nydalen frem mot Foto: Marte Garmann Det er i dag mennesker som bor, jobber og studerer i Nydalen, og innen 2020 forventer man at dette tallet vil øke til Avantor har derfor store planer for videreutvikling av området, og første steg på veien er neste byggetrinn av suksessprosjektet Spikerverket, med flere nye leiligheter og næringsbygg. Ønsker du å bo eller jobbe sentralt i hovedstaden, med kort vei til sentrum, Maridalen og Oslomarka ja, da er Spikerverket utmerket, mener Terje Løvold, prosjektdirektør i Avantor AS. Tiden er forbi for arealkrevende industri og lagervirksomhet i Nydalen. Inn har det kommet nye og moderne bygg som huser teknologibedrifter, mediehus og selskaper i kreative bransjer. Siste nykommer er Spikerverket. Det er eiendomsutvikleren Avantor som står bak prosjektet. Selskapet, som har utviklet Nydalen fra den spede begynnelse til i dag, har et solid eierskap og lang erfaring med utvikling av både bolig og næringsbygg i Nydalen. Der smelteovnene til det gamle Spikerverket en gang lå, finner du nå en kombinasjon av næringsbygg og boliger, sier Løvold. Næringsbyggene reiser seg mot den urbane siden i øst og boligbebyggelsen mot de grønne, småhusbebygde områdene mot vest. Utbyggingen består av til sammen tre næringsbygg og fem lavblokker for boliger. Første del, med ett næringsbygg og to boligbygg, ble innflyttet vinteren Næringsbygget er hovedkontor for Egmont i Norge, med ca. 650 medarbeidere, og for Metronet, med ca. 40 medarbeidere. Vi har også opparbeidet to åpne og innbydende torg samt et flott parkområde i vest, til glede for alle som bor og jobber i nærheten, forteller en fornøyd prosjektdirektør. Hele utbyggingen vil tidligst stå ferdig i Da vil ca personer ha sitt daglige virke på Spikerverket, og 160 leiligheter vil være bebodd. Fra grått til grønt Boligene får en spennende utforming som viderefører kvaliteter og uttrykket fra første byggetrinn. Flere av toppleilighetene får direkte utgang til private takterrasser med utsyn til taket, som er formet som en dal og sådd med planter. Alle boliger får gode uterom og en orientering mot sør/vest og det grønne. Utvendig får boligene en myk fremtoning med trekledning, forklarer han. Det blir et tydelig skille mellom hva som er næring, og hva som er bolig. Fasadene blir veldig ulike hverandre, men totalen vil allikevel fremstå som en helhet. Det blir også hyggelige torg og møteplasser som åpner opp mot Akerselva. Avantor tilrettelegger for liv både dag og kveld. Sambruk av utearealene har prioritet, her blir det arbeidspauser på dagtid og hagekos på kvelden. Servicetilbudet utvides stadig til glede for den økende befolkningen i Nydalen. Siste tilskudd er Nydalen Bryggeri & Spiseri, som nylig er blitt kåret til Oslos beste gastropub. Langsiktig tenkning Avantor har stått ansvarlig for all utbygging av Nydalen de siste 20 årene og har til sammen utviklet mer enn m 2 i nybyggprosjekter og større ombygginger. Avantors fokus har hele tiden vært å tenke helhetlig og langt frem. Vi vet at de valgene vi gjør i forbindelse med eiendom og bydelsutvikling i dag, har konsekvenser for kommende generasjoner. Utviklingen i Nydalen går nå inn i en ny fase. Avantor vil med bakgrunn i Oslo kommunes fremtidsplaner mot 2030 videreutvikle Nydalen som et regionalt knutepunkt. Fokuset vil fortsatt være på miljø og energi, samt bygg og uteområder med arkitektoniske og estetiske kvaliteter, som bidrar til at Nydalen fortsatt vil være en spennende bydel. Større innslag av boliger er ønskelig, og servicetilbudet til de som bor, jobber og studerer i Nydalen, skal forbedres. Avantor er langt fra ferdig med utviklingen av Nydalen. Blant annet er reguleringsplanarbeidet for et stort studentboligkompleks igangsatt helt nord i området. Vi har planer om å bygge ca studenthybler og ser for oss gjennomsnittlige størrelser i underkant av 30 kvadratmeter per hybel, avslutter Løvold. For mer informasjon: 18

11 ENDA BEDRE TILBUD PÅ OSL Norges store trafikknutepunkt Med sitt unike reisetilbud er Oslo Lufthavn uten sammenligning det viktigste knutepunktet for samferdselen i Norge: Herfra kan du i 2014 fly til 154 destinasjoner med 30 ruteflyselskap og til 63 destinasjoner med charterfly. Men det er ikke bare mennesker som fraktes over flyplassen tonn gods fraktes årlig gjennom terminalene på OSL alt fra post og småpakker til blomster og store skipsdeler. Og hver eneste uke letter ni store fraktfly med fersk laks til Asia. Vi på OSL vil være en motor i næringsutviklingen på hele Østlandet, sier Stabæk, og vi samarbeider nært med Innovasjon Norge og NHO og næringslivet lokal og regionalt. stor på konferanser og møter Ikke alle som reiser til Oslo Lufthavn forlater flyplassen. To store konferansehoteller gir reisende og næringsliv ypperlige muligheter til å avholde møter og konferanser særlig når deltakerne i utgangspunktet kommer fra forskjellige steder. Radisson Blu Airport Hotel har 500 hotellrom, 31 møterom og kan motta 1200 konferansedeltakere samtidig. Park Inn by Radisson har 300 hotellrom, 46 møterom og kan motta 1300 konferansedeltakere samtidig. Totalt er således kapasiteten 800 hotellrom og 77 møterom, som kan motta 2500 konferansedeltakere samtidig. Hotellene drives av Rezidor Hotel Group og eies av Oslo Lufthavn. Direkte langruter fra oslo lufthavn i 2014 Destinasjon Flyselskap Ukentlige avganger* Bangkok Norwegian 3 Thai Airways 7 Doha Qatar Airways 7 Dubai Norwegian 3 Islamabad Pakistan International Airlines 1 Fort Lauderdale Norwegian 2 Los Angeles Norwegian 1 New York John F. Kennedy Norwegian 4 New York Newark SAS 7 United Airlines 7 Orlando Norwegian 2 San Francisco (Oakland) Norwegian 3 *Antall ukentlige avganger kan variere med sesong. Vi reiser som aldri før. I 2013 reiste 23 millioner passasjerer over Oslo Lufthavn (OSL). Flyplassen er nest størst i Skandinavia og den raskest voksende hovedflyplassen i de seinere år. Og prognosene viser at etterspørselen øker og at det blir enda flere passasjerer i fremtiden. Veksten i fjor var på 4 prosent. Det er vi er fornøyde med, sier Knut Stabæk, markedssjef for trafikkutvikling. og særlig fornøyd er vi med at vi hadde Europas beste punktlighet i flere måneder samtidig som trafikken vokste og vi er midt i en stor og krevende utbygging. Vi syns også det var stort å være største lufthavn i Skandinavia i to måneder i fjor. I februar og november 2013 hadde OSL flere passasjerer enn Kastrup i København. Men vi hviler ikke på våre laurbær. Vi ser at det fremdeles finnes mye vi kan bli bedre på. Flere langruter Det Stabæk sikter til er de virkelig lange flyrutene. For mens OSL har et svært godt tilbud både innen Norge og Europa, finnes det et udekket behov for de som reiser virkelig langt. - Vi jobber hardt for å utvide langdistansetilbudet, konstaterer Stabæk. I flere år har det vært vår oppgave å overbevise norske og internasjonale flyselskaper om at OSL er et godt utgangspunkt for langruter, og nå begynner vi å se resultatet av dette arbeidet. I 2014 kan man fly direkte til fire byer i USA, Bangkok i Thailand, Doha i Qatar, Dubai i Forente arabiske emirater og Islamabad i Pakistan. Og det jobbes med flere ruter til destinasjoner i fjerne himmelstrøk. I tillegg til å gi norsk næringsliv og norske turister bedre tilbud, er målet også flere utenlandske besøkende. Sammen med Innovasjon Norge jobber Oslo Lufthavn og Avinor for å få flere utenlandske besøkende til Norge. Målsettingen er å få titusener av flere amerikanske og asiatiske turister med nye langruter til Norge hvert år framover. Langsiktige planer Veksten i flytrafikken krever mer plass, og Oslo Lufthavn er nå halvveis i arbeidet med å øke kapasiteten. Til sommersesongen 2017 vil OSL ha flere flyoppstillingsplasser og en terminal med plass til minst 28 millioner passasjerer. I alt vil utbyggingen koste 14 milliarder kroner. Og når trafikken øker ytterligere vil et byggetrinn 2 gi terminalen en kapasitet på mer enn 35 millioner passasjerer årlig. Prognosene indikerer at det kan bli behov for dette etter Og da er vi blitt en virkelig stor flyplass, på størrelse med London Gatwick og Barcelona i dag, sier Stabæk, og forteller at når OSL vokser utover 35 millioner passasjerer vil det også bli nødvendig å utvide med en tredje rullebane. Flyplassbransjen er uten tvil noe for de som liker å tenke mange år fremover.

12 Norges største møteplass for subsea-næringen Subsea Valley Conference april Telenor Arena, Fornebu Jorden rundt for å lykkes Australsk-britiske dr. Fred Prata har i 20 år forsket på en kameraløsning som ser askeskyer, turbulens og iskrystaller foran fly. Da han kom til Norsk institutt for luftforskning (NILU) i 2006, og senere fikk kontakt med Kjeller Innovasjon, ble forskningen endelig satt pris på AKER SOLUTIONS Askekameraet og selskapet Nicarnica Aviation ble en realitet. Kone og datter fulgte med, og familien etablerte seg i landlige omgivelser på Leirsund. Fem minutter fra jobben på Kjeller. Gode dager Men det tok litt tid å venne seg til norsk arbeidsliv. Her er det en balanse mellom jobb og familieliv som ville vært utenkelig andre steder, sier Fred Prata, som har mer enn 100 publiserte artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrift bak seg. Nordmenn går glipp av mye penger og ekspertise ved ikke å synliggjøre sin kompetanse godt nok. Man er redd for å stikke hodet frem, sier han. I dag, med jobb i et kommersielt selskap, har arbeidstiden endret seg. Nå blir det mye reising og samtaler med folk over hele verden, så arbeidstiden må være litt mer fleksibel, sier han. Utenlandsk arbeidskraft Nicarnica Aviation har i dag kun én norsk ansatt, daglig leder Ove Bratsberg. Ellers har selskapet knyttet til seg en spansk systemingeniør, en engelsk geolog, og en finsk sivilingeniør som er på vei inn. Det er for tidlig å si om våre ansatte velger å bli i Norge. Kjærestene deres må også like seg her. De må få seg norske venner og bli en del av et miljø, sier Prata. Selv fant han redningen i den lokale fotballklubben. Han spiller fortsatt fotball to dager i uken. Unikt samarbeid Det er dyrt å leve i Norge, men vi har gode fasiliteter her, sier Prata. Når dr. Fred Pratas askekamera er montert på flyet, kan det se vulkansk aske på 100 kilometers avstand innenfor et høydeområde på fot. Målet er at fremtidige askeskyer ikke lenger skal kunne lamme verdens luftfart. Sammen med EasyJet og Airbus har Nicarnica gjort svært lovende tester av teknologien, med bruk av kunstige askeskyer. Foto: Bård Amundsen Nicarnica nyter godt av å ha flere samarbeidspartnere i gangavstand i Forskningsparken på Kjeller. Utviklingen av AVOID-teknologien har foregått ved bruk av fasiliteter ved både Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk, NILU, Universitetssenteret på Kjeller og Justervesenet. Konsentrasjonen av kompetanse er unik, sier Prata. Derfor ønsker jeg meg flere små selskaper hit. Det er bare 20 minutter å kjøre til Gardermoen og 12 minutter med toget til Oslo. Det eneste vi trenger, er flere hoteller, sier han. Selv har Fred og kona ingen planer om å flytte, men datteren er tilbake i Australia for å studere. TEKNOLOGI KOMPETANSE KONKURRANSEKRAFT Hvordan skal Norge utvikle og forsterke sin posisjon som verdensledende på teknologi i fremtiden? Kan vi bedre vår konkurransekraft ved å lære fra luft- og romfartsindustrien? Hvis kunnskap skal erstatte oljen, betyr det at vår næring ikke er en kunnskapsindustri? Hvordan skal norsk leverandørindustri tilpasse seg et globalt konkurransebilde? Anerkjente norske og internasjonale foredragsholdere vil belyse disse temaene på årets konferanse. På vårt messeområde vil et mangfold av selskaper vise frem sine produkter og tjenester, og vi kan love et innholdsrikt sosialt program. Meld deg på som konferansedeltaker eller utstiller på SUBSEAVALLEY.COM subseavalley.com Mariann Ødegård er administrerende direktør i Kjeller Innovasjon, som er en av de største FoU-inkubatorene i landet. I løpet av 15 år har selskapet vært fødselshjelper for 50 gründerbedrifter som i dag har en samlet årsomsetning på mer enn 1,6 milliarder kroner. Foto: Lillian Andersen Suksess med nyskapning Å være tett på både industrien og forskningen har gjort Kjeller Innovasjon til en av landets beste på inkubatorvirksomhet. Det hjelper selvsagt også med et par investeringsfond. Forskningsmiljøene på Kjeller er knyttet til noen av Norges fremste innovasjoner. Blant annet ble flerfaseteknologien fra Institutt for energiteknikk kåret til tidenes norske oppfinnelse av Aftenposten i fjor. Vi samarbeider med miljøer som har forskning i verdensklasse innenfor sine nisjer, sier administrerende direktør Mariann Ødegård i Kjeller Innovasjon. Dette gir en helt unik mulighet til å skape globale innovasjoner. Vår daglige utfordring er å bidra til kommersialisering av disse forskningsresultatene og disse gode ideene, sier hun. Bygger fond Kjeller Innovasjon samarbeider med forskere og gründere tilknyttet forskningsinstituttene på Kjeller, Ås og Fornebu. I tillegg har selskapet prosjektsamarbeid med et av Europas mest moderne sykehus, Akershus universitetssykehus. I løpet av året skal Kjeller Innovasjon også etablere en egen inkubator på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. For å lykkes med innovasjon og skape nye arbeidsplasser er det nødvendig med en komplett innovasjonskjede, sier Ødegård. Finansiering må på plass, sier hun. Kjeller Innovasjon tok i 2008 initiativ til etablering av en ny fondsstruktur for finansiering av oppstartselskaper. Akershus Teknologifond ble etablert i samarbeid med Akershus fylkeskommune, og med Televenture Management som forvaltningsselskap. I ble tre nye fond etablert i samarbeid med Bergen teknologioverføring, NTNU Technology Transfer og IFE Venture. Mer til grunnforskning Til tross for etablering og samarbeid med teknologifondene mener Ødegård forskningen også må få tilført nye midler for å kunne styre forskningen mot innovasjon. Forskningsmiljøene er nødt til å jakte på kroner hele tiden. Forskerne må ofte gå inn i prosjekter i industrien, som eies av industrien. Når forskerne likevel får ideer å jobbe videre med, havner disse ofte i skuffen på grunn av manglende finansiering. Derfor er finansieringen av forskningen viktigst, så de gode ideene får en sjanse til å vokse, sier hun. Ødegård viser til tidligere gode ideer, som Algetas kreftmedisin, GSM-nettet og OLGA (flerfaseteknologi). Dette er innovasjoner fra grunnforskning der forskerne fikk lov til å forske bredt. Og vår region er satt opp til å klare dette om igjen. Vi har høy kunnskap og verdenskjente kloke hoder, sier hun. 23

13 Én time fra Oslo, to timer fra Göteborg ET HAV AV MULIGHETER Den tidligere Dampsaga på Jessheim transformeres til en ny bydel, med en miks av boliger, næringsliv og møteplasser. Industritomten som gjorde nytte i industrisamfunnet, skal transformeres for å møte behov i kunnskapssamfunnet. Saga Atrium sett fra Dampsaga Allè. Illustrasjon: Linje Arkitektur. Storstilt utbygging av sentrum på Jessheim Totalprosjektet Dampsaga består av 57 mål. Her skal det bli nye boliger, butikker, kontorer, barnehage og offentlige uterom. Det attraktive området på østsiden av jernbanestasjonen skal utvikles til en helt ny bydel med høye bo- og miljøkvaliteter. Første utbyggingstrinn, Saga Senter, stod ferdig i 2013, med 120 leiligheter og 7000 m 2 forretninger. Nå står Saga Atrium med 54 leiligheter for tur. Salget starter til våren. Saga Senter uteområde og Saga Senter sett fra Algarheimvegen. Ny bydel i den nye byen Dampsaga var tidligere en viktig industritomt på Jessheim, med sagbruk og et stort omlastings- og sporområde. Det er ikke lenger behov for disse funksjonene nær sentrum, så arealene kan transformeres til andre formål og inngå i utviklingen av sentrum og kollektivknutepunktet. Jessheim fikk bystatus i 2012, og Ullensaker kommune er en av landets raskest voksende kommuner. Kommunen er i ferd med å vedta en byplan for sentrum, der Dampsaga inngår som sentrumsområde. Knutepunkt Området som skal bygges ut, ligger tett inntil jernbanestasjonen og bussterminalen. Her er det gode forbindelser regionalt og til Oslo, med to tog til hovedstaden hver time. Grunnen eies i dag av Jessheim Byutvikling AS, som eies av Rom Eiendom og Ø. M. Fjeld Utvikling. Den unike beliggenheten i kollektivknutepunktet og nærheten til sentrum står i fokus for utviklingen. Foto: Rom Eiendom Morten Austestad er utviklingsdirektør i Rom Eiendom. Foto: Rom Eiendom Neste utbyggingstrinn utgjøres av Saga Atrium, som vil bestå av 54 urbane leiligheter av varierende størrelse. Her blir det flest mindre leiligheter, mens 1. etasje blir utadrettet handels- og næringsvirksomhet. Dampsaga, med Saga Senter, Saga Atrium, Saga Terrasse og Saga Nord, vil bli byens flotteste område, med unike bokvaliteter, variasjon i bebyggelse og gode solforhold, sier Morten Austestad, utviklingsdirektør i Rom Eiendom. Hans visjon er å skape en bydel som er lett tilgjengelig, med nærhet til kollektivtrafikk, sentrum og friområdene rundt byen. Man legger også vekt på å skape sosiale plasser og ulike uterom som torg og lekeområder. For å redusere behovet for transport legger utbyggerne vekt på at man skal finne det man trenger i det daglige, som ulike servicefunksjoner og handel, i nærheten. Miljøvennlig utbygging Rom Eiendom er en del av NSB-konsernet og eier 2200 eiendommer med ca. 990 bygg, hvorav 350 er jernbanestasjoner. Eiendomsselskapet er opptatt av å bygge tett rundt kollektivknutepunkt. Det gir store miljøfordeler, som lavere utslipp av klimagasser, sier Morten Austestad. En rapport fra Transportøkonomisk institutt om utbyggingen av arbeidsplasser i Bjørvika viser at utslipp av klimagasser relatert til jobbreiser halveres sammenliknet med om arbeidsplassene hadde vært spredt over hele Oslo. Vår visjon er å gjennomføre en fortetting på og rundt eksisterende kollektivknutepunkt for å understøtte knutepunktene og skape gode og varige miljømessige løsninger for samfunnet, avslutter Austestad. Reguleringsplanen for hele dampsagområdet ble vedtatt i 2007, mens det lages detaljreguleringer for enkeltområder. Reguleringsplanen for Saga Atrium ligger nå ute til offentlig ettersyn og forventes å være klar i løpet av våren Totalt utviklingsareal er på over kvadratmeter. Men det tar tid å bygge en by. Rom Eiendom ser for seg en trinnvis utbygging på ti år før alt står ferdig. Foto: Richard Hauglin God tilgang på kompetanse og arbeidskraft Sentrumsnære lokaler og byggeklare tomter Rik underleverandørindustri Høgskolen i Østfold med ingeniørfag og helse- og sosialfag Borg Havn en av Norges største havner Lave kostnader Velkommen til Fredrikstad! Norges 3. mest populære by å flytte til (SSB 2013) 7. plass i Kapitals kåring av norske næringsbyer i 2013 Vi setter Fredrikstad på kartet: Pms 200 CMYK av Pms 200 Visningstur besøk utfyllende informasjon? Kontakt Per-Steinar Krogstad, eller Jon-Ivar Nygård, ordfører Terje Høili Kjell Arne Græsdal, daglig leder i Fredrikstad Næringsforening VINN weekendtur for to til Fredrikstad inkludert valgfri omvisning av ordfører, leder av næringsforeningen eller reiselivssjefen! Delta i undersøkelse om din bedrift, og om du vurderer å flytte hele eller deler av virksomheten. Undersøkelsen tar ca. ett minutt, og vi trekker ut én heldig vinner som enten får et weekendopphold i Fredrikstad eller en Ipad. Per-Steinar Krogstad, prosjektleder for «Fredrikstad på kartet»

14 Rivende utvikling av energiproduksjon EU har som mål å øke den totale fornybara ndelen i energiforbruket fra 8 til 20 prosent innen Det betyr at Norge må øke sin produksjon av kraft fra fornybare kilder. Foto: Arntzen de Besche Kraftproduksjonen vil bli større, ettersom an delen fornybar kraft av det totale primærenergi forbruket vil måtte økes fra 13,7 prosent til prosent i 2050 om lavutslippsmålet skal nås, sier Dag Erlend Henriksen, partner i Arntzen de Besche. Den dramatiske økningen av fornybar kraft som dette vil kreve, fører med seg betydelige omstill inger i kraftproduksjon og et sterkt behov for ny overføringskapasitet. Dette vil også ha betydning for Osloregionen. Strengere krav til forsyningssikkerhet, mål om økt fornybar kraftproduksjon samt omfattende industri- og petroleumsprosjekter gir omfattende behov for nettutbygging over hele landet i tiårene som kommer, Statnett vil også legge nye kraftk abler til utlandet, forklarer spesialisten. Dag Erlend Henriksen Osloregionen kan bli rammet! Bakgrunnen for at aktører ser på vindprosjekter i innlandet, er blant annet ønsket om å minske kraft tap. Ny kraftproduksjon er mer effektiv når den legges nær regioner med høy befolkningstetthet eller store industriforbrukere. Dette reduserer også behovet for nettutbygging, forteller advokaten. Oslo og de sentrale delene av Akershus er blant de tettest befolkede områdene i Norge, og 20 % av Norges befolkning bor her. Befolkningsprognosene viser også en betydelig vekst i årene fremover. Dette gir et behov for økt tilførsel av kraft inn i regionen og gjør at arealknappheten vil bli enda større i årene fremover, noe som krever langsiktig planlegging og oppgradering av kraftnettet. I Osloregionen har vi i liten grad følt på krop pen disse virkningene av økt kraftbehov og den resulterende nettutbyggingen. Utbygging av store energianlegg og kraftlinjer, nedbygging av fosser og lignende har i hovedsak skjedd på Vestlandet. I tiden fremover kommer folk i Osloregionen til å merke dette i langt større grad, tror Henriksen. Arntzen de Besche har lang erfaring innen kraft sektoren og kan blant annet bistå klienter med finansiering av fornybar energiproduksjon, samt regulatoriske og kontraktsmessige forhold knyttet til etablering av kraftproduksjon, herunder turbin leveranser, utbyggingsavtaler, gjennomføringen av fornybardirektivet og EUs tredje energimarked spakke. Lundin Norway 10 år på norsk sokkel De finner olje der andre har gitt opp, og det sies å være Norges mest spennende og ekspansive oljeselskap Lundin Norway AS er nå på jakt etter nye medarbeidere. Jeg mener nøkkelen til suksess er å etablere og beholde et godt sammensveiset team i en liten organisasjon med stor respekt for kunnskap, utvikling av nye metoder og utprøving av ny teknologi, sier administrerende direktør for Lundin Norway, Torstein Sanness. I Juni 2004 bestod Lundin Norway av åtte karer, ei dame og en hund. Mye har 2 30'E 2 40'E 59 N N Norge 59 45'N Johan Sverdrup Utsirahøyden Edvard Grieg Lundin Norway Licenses 0 12 km Illustrasjon: Lundin Norway 26 Partner Operator Oil field skjedd siden oppstart, og selskapet har nå omkring 300 ansatte. I dag er Lundin Norway operatør på både Brynhild- og Edvard Grieg-feltet og operatør i lisens 501 i det store Johan Sverdrup-feltet, som ble påvist av Lundin Norway i Bedriften har tatt et strategisk valg og lagt hovedkontoret på Lysaker. Det er mer praktisk å være på Østlandet. Det blir en mer rasjonell måte å jobbe på, der alle sitter sammen, forteller Sanness. Og dette gir resultater: Lundin er verdens beste på leting etter olje og er kjent for å finne den der ingen andre kan. Vinneroppskriften vil gi en doblet oljeproduksjon i 2015 og en dobling igjen i 2020, opp mot fat per dag, som kommer alle til gode. Skal du skape butikk på så kort tid, må du opp tidlig om morgenen og være raskere enn andre, ha de rette folkene og ha tilgang til kapital. Vi er et lite selskap uten byråkrati, og de ansatte får være med og ta beslutninger. Det setter folk pris på, og det er et opplagt konkurransefortrinn i jakten på nye mennesker. I løpet av ti år har kun to ansatte sluttet, bedriften har så å si ikke sykefravær, og vi har en høy snittalder. Mye av grunnen er den gode teamfølelsen, sier Sanness. «Creating green business together» KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM - EN AKTIV PARTNER FOR BY- OG NÆRINGSUTVIKLING! Kunnskapsbyen Lillestrøm består av 124 medlemsvirksomheter som samarbeider om næringsutvikling og en kunnskapsdrevet byutvikling. Mange av våre medlemsvirksomheter er internasjonalt ledende på sine fagområder. Med ansatte og studenter I en av landets sterkeste vekstregioner Med mange av landets mest attraktive arbeidsplasser I et av landets mest attraktive områder for unge mennesker Våre satsingsområder: Byutvikling Ungdom og teknologi Fornybar energi og miljø It og sikkerhet Forskningsparkutvikling FORSKNINGSPARKEN KJELLER Et sted hvor talent, teknologi og toleranse vokser og trives. Foto: Lundin Norway Vi satser kontinuerlig på flinke mennesker og har klart å skape en kultur der folk blir værende. Med Johan Sverdrup i produksjon i år er dette en sikker og langsiktig arbeidsplass. Vi kommer til å være her i morgen, vi lever ikke fra kvartal fra kvartal. Og ingen kan kjøpe denne butikken. Et av landets største teknologi- og forskningsmiljøer som omfatter 65 virksomheter innen forskning, konsulenttjenester og utdanning. Her finner du bl.a. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Energiteknikk (IFE), Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), Norsar, Kongsberg Aerospace & Defence, Justervesenet, Kjeller Innovasjon og Høgskolen i Oslo og Akershus. Her er også flere bedrifter som er spunnet ut av forsknings- og innovasjonsmiljøet. To av disse, SPT Group og Scanpower, er i dag fusjonert inn i multinasjonale selskaper som Schlumberger og Lloyd s Register Consulting. Kontakt Kunnskapsbyen: OREEC Et nettverk av virksomheter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen cleantech i Osloregionen. Faglige satsningområder: solenergi hydrogen i transport urbane energiløsninger energi fra avfall Cleanthuesday arrangeres en tirsdag i måneden på Mesh i Oslo kobler de rette investorene med levedyktige ideer. Se program på Oreec.no Ved å bli partner i Oreec vil din bedrift kunne utvikle sitt forhold til industrien, investorene, forskning og utdanning innen den fornybare energisektoren i Osloregionen. Ta gjerne kontakt: «Creating green business together»

15 Skal stimulere til nyskapning Nasjonalt program for leverandørutvikling er et samarbeid mellom NHO og KS som skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og nyskapning. Programmet har seks regionale kontorer. Regionalt program i hovedstadsregionen ledes av NHO Oslo og Akershus. Det offentlige kjøper varer og tjenester for 400 milliarder kroner i året. I hovedstadsregionen utgjør dette 110 milliarder kroner. Som «krevende» kunde kan stat og kommuner stimulere til utvikling av nye, fremtidsrettede produkter og tjenester. Dersom disse innkjøpene rettes slik at de i større grad resulterer i innovative løsninger, vil det gi bedre tjenester til innbyggerne og effektivisering av det offentlige, og vi vil få et mer lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv, sier Gørill Horrigmoe, prosjektleder i leverandørutviklingsprogrammet. Hovedstadsregionen er et kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten halvparten av landets forsknings- og utdanningsaktiviteter foregår i Oslo og Akershus. Innovasjonspotensialet er betydelig. Vi har behov for nyskapning innenfor flere områder, blant andre infrastruktur, helse og omsorg, skole og by- og regionsutvikling, forklarer Horrigmoe. Leverandørutvikling er et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørmarkedet. Innkjøpere i stat og kommune melder om gevinster i form av bedre løsninger, økt konkurranse og bedre priser når de går tidlig i dialog med markedet Flere kommuner og fylker i Osloregionen jobber aktivt med leverandørutvikling. Horrigmoe trekker spesielt frem Oslo kommune, som er partner i programmet. Oslo er en foregangskommune i dette arbeidet, sier Gørill Horrigmoe. Kommunen har tatt i bruk gode modeller for markedsdialog i anskaffelsesprosessene, sier hun. Oslo kommune har i sin anskaffelsesstrategi nedfelt en målsetting om at deres anskaffelser skal være innovative, og at de skal utfordre og stimulere til nytenkning både internt og i leverandørmarkedet. Senioringeniør Morten Skaugen ved IMT NMBU ved instrumentet Orbitrap massespektrometer LC-MS/MS. Foto: Håkon Sparre Forsker på fremtidens drivstoff Norske forskere er langt fremme i verden på produksjon av biodrivstoff fra skog. Tekst: Silje Rønne Biodrivstoff er et tilnærmet klimanøytralt og fornybart alternativ til fossilt drivstoff og kan benyttes direkte i de fleste diesel- og bensinmotorer, sier Odd Jarle Skjelhaugen, direktør for Norsk senter for bioenergiforskning. Innfasing av biodrivstoff er en effektiv metode å redusere CO 2 -utslippene i trafikksektoren på. Myndighetene har derfor pålagt oljeselskapene å blande inn 3,5 prosent biodrivstoff, sier han. Bioetanol og biogass Drivstoffet bioetanol, som blandes i bensin, kan vi produsere selv i Norge. Likevel kjøper vi mesteparten fra utlandet fordi det er billigere. Forskningen dreier seg derfor om å kutte kostnader og utnytte råvarene mer effektivt, forklarer Skjelhaugen. Drivstoffet biogass lages i økende omfang i Norge og brukes ublandet i flåtekjøretøyer som busser og drosjer, slik Modell av enzym som bryter ned cellulose til byggeklosser for nye, verdifulle produkter. Utfordringen er å finne de enzymene som gjør jobben mest effektivt, slik at produksjonskostnadene blir lave, sier Odd Jarle Skjelhaugen. Foto: Håkon Sparre som i Oslo, Sarpsborg og Fredrikstad. Biogass har en spesielt ren forbrenning som gir svært lave NOx- og partikkelutslipp, så her får vi lokal helsegevinst på kjøpet, sier Skjelhaugen. Fra skog til fly Norge har mye skog, og vi høster bare halvparten av tilveksten. Noe kan vi lage biodrivstoff av, og markedet er der allerede. Avinor, for eksempel, som drifter alle flyplassene i Norge, er en ivrig pådriver for å utvikle produksjon av flybensin fra norske trær. Problemet er prisen. Kanskje en løsning kan være å kombinere produksjon av lavt betalt drivstoff med høyt betalte andre produkter, slik at samlet lønnsomhet blir god, sier Skjelhaugen. Da snakker vi om et bioraffineri som bruker de verdifulle bestanddelene i trevirket til å lage kjemikalier, plaststoffer, tekstiler og mye annet i tillegg til drivstoff. Slik som den norske bedriften Borregaard. Den lager imidlertid bare moderate mengder drivstoff, siden lønnsomheten foreløpig er lav, fortsetter han. Naturens egne hjelpere For å kunne lage drivstoff av trær, som er solid bygget fra naturens side, må de brytes ned til nyttbare komponenter. Vi ligger helt i front i verden på å bruke enzymer, naturens egne katalysatorer, til å hjelpe oss med å omdanne tungt nedbrytbar cellulose i trevirke til drivstoff, forteller Skjelhaugen. Cellulose er det stoffet det finnes mest av i verden; det utgjør hovedbestanddelen i alle planters cellevegger. Enzymatiske prosesser erstatter bruk av kjemikalier og er mindre energikrevende enn trykk- og varmeprosesser i omdanningen av cellulosen. På laboratoriet arbeider forskerne med å finne de beste enzymene til jobben og utvikle billigere metoder for å produsere og bruke enzymer. Norge har svært god tilgang på bioressurser, både fra skogbruk, jordbruk, næringsmiddelindustri og husholdninger, til å lage klima- og miljøvennlig biodrivstoff av. Norske forskere og bedrifter har kommet langt internasjonalt i å utvikle kunnskap og teknologi for å få det til, selv om priskonkurransen med fossilt drivstoff er hard. Jeg vil særlig berømme professor Vincent Eijsink og hans team ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), avslutter Skjelhaugen. Leverandørutviklingsprosessen bidro til både innovasjon og et bedre miljø. Resultatet ble 100 biogassbusser som tilbakelegger 4,5 millioner kilometer i året. Foto: Østfold kollektivtrafikk Stakk hodene sammen Halvparten av bussene i Østfold går i dag på miljøvennlig biogass, mye takket være deltakelse i leverandørutviklingsprogrammet. Østfold kollektivtrafikk gikk i dialog med markedet før anbudskonkurransen for å skape grønn regional utvikling. Østfold vil utvikle miljøvennlige transportløsninger og skape økonomi i avfallshåndteringen. Da hoveddelen av Østfold kollektivtrafikks transport skulle ut på anbud, var hovedmålet å øke markedsgrunnlaget for biogassproduksjon i Nedre Glomma og få en bedre økonomi i håndteringen av avfall fra private husholdninger, landbruk og lokalt næringsliv. Leverandørutviklingsprogrammet er en aktiv pådriver for at offentlige innkjøpere skal gå i dialog med markedet før anbudet lyses ut. Østfold fylkeskommune, som partner i programmet, ønsket at dette innkjøpet skulle bli et pilotprosjekt, med læring om hvordan man gjennomfører en innovativ offentlig anskaffelse. Sammen med programmet arrangerte Østfold kollektivtrafikk en dialogkonferanse. For oss var det viktig å få mer kunnskap om konsekvensene av alternativt drivstoff, fremme de politiske vedtakene og diskutere løsninger, forteller markedssjef Kjetil Gaulen i Østfold Kollektivtrafikk. Pilotprosjektet fikk bred deltakelse fra gassleverandører, busselskaper og tillitsvalgte. I prosessen fikk man vurdert både biogass, biodiesel og hybridløsninger. 100 nye biogassbusser er nå på veiene, og dette vil øke ytterligere i TRANSPORT AND LOGISTIC CENTER Nytt næringsområde v/ E m 2 Byggeklart Lager,logistikk,industri Tomtesalg/sale-leaseback Inntil 30 m byggehøyde Direkte avkjøring Del av Stor Oslo 35 min fra Oslo S 28 29

16 Borregaard utvikler og produserer miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Konsernet har 1050 ansatte fordelt på fabrikker og salgskontorer i 16 land i Europa, Amerika, Asia og Afrika. Foto: Borregaard. Må utnytte skogen Glåmdalsregionen satser på økt produksjon av fornybar energi for å kunne møte fremtidens energiog klimautfordringer. Tekst: Silje Rønne I illustrasjonsfoto: Johan Berge Visitnorway.com Det er et stort potensial for produksjon av fornybar energi i innlandet. Dette kommer i form av biovarme, biogass og avfall samt vindkraft og ny vannkraftproduksjon, sier Halvor W. Egeberg, prosjektleder for K+, Hedmark Kunnskapspark. Glåmdalen har store uutnyttede ressurser i form av biomasse fra skog for produksjon av biovarme og biogass, utnyttelse av halm og kornavrens til produksjon av biodiesel og produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. I tillegg finnes det store mengder avfallsressurser som kan utnyttes til produksjon av fjernvarme. Regionen har viktige bedrifter innen feltet, som Solør Bioenergi, Eidsiva og Spetals Verk samt Eco-1 Bioenergi AS, som har vokst seg til å bli Norges største leverandør av biodiesel og biofyringsolje, sier Egeberg. Eco-1 ble også kåret til årets gasellebedrift i Norge av Dagens Næringsliv, forteller han. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges Veterinærhøgskole (NVH) slås sammen. Fra 1. januar 2014 ble vi NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet. Ett universitet - to campuser, Ås og Adamstuen i Oslo. Besøksadresser Campus Adamstuen Ullevålsveien Oslo Campus Ås Universitetstunet Ås Postadresse NMBU Postboks 5003 NO-1432 Ås Tlf Org.nr Verdens mest avanserte bioraffineri Innovasjonskraft og gode vekstvilkår er selve fundamentet i Borregaard. I dag har konsernet et av Norges største forskningsmiljøer innen organisk kjemi og trekjemi. Tekst: Silje Rønne Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Konsernet har også sterke posisjoner innen tilsetningsstoffer og finkjemikalier. Sentralt i vår strategi og forretningsmodell ligger satsing på innovasjon og spesialisering samt produktivitetsforbedringer, forteller Tone Horvei Bredal, kommunikasjonssjef i Borregaard. Borregaards hovedprodukter er spesialcellulose, lignin, bioetanol og vanillin alle basert på tømmer som råstoff. Bioraffineriet arbeider også aktivt med å utvikle et spekter av nye produkter fra alternative, fornybare råstoffer. Vi utnytter i overkant av 85 prosent av tømmerstokken til ulike produkter. Det som blir igjen av tømmerstokken, utnytter vi til bioenergi, forklarer Bredal. Tone Horvei Bredal er kommunikasjonssjef i Borregaard. Foto: Borregaard. Miljøeffektivitet i eget arbeid Borregaard har i tillegg arbeidet mye med å redusere klimagassutslippene i egne prosesser, blant annet gjennom å eliminere bruk av tungolje og øke energiforsyningen fra mer miljøvennlige energikilder. Borregaard dekker i dag sitt konstante energibehov med fornybare kilder som energigjenvinning fra avfall og bioenergi, sier Bredal. I 2013 igangsatte Borregaard et nytt biologisk renseanlegg, Miljøfabrikken, som i tillegg til å gi en vesentlig reduksjon av utslipp til vann, gir grønn energi i form av biogass som erstatter tungolje for tørking av lignin. Det alene gir en CO 2 - reduksjon på over 8000 tonn. Hovedmålet til Borregaard har vært å bli uavhengig av tungolje til energiformål. Det målet nådde vi i år. 70 % av våre energikilder er nå fra fornybare kilder, mens det resterende utgjøres av naturgass og elektrisitet. Vi jobber nå videre med å redusere fossilt brensel med enda flere miljøvennlige kilder, sier Bredal. Forprosjekt Det arbeides blant annet med å utvikle et nytt enøkprogram ved virksomheten i Sarpsborg som primært vil bidra til lavere varmeproduksjon og dermed lavere utslipp til luft. Prosjektet går ut på bedre utnyttelse av overskuddsvarme og spillvarme for å kunne redusere bruk av naturgass og elkraft. Forprosjektet støttes av ENOVA med inntil én million kroner og avsluttes i februar Det vil da foreligge underlag til konkrete prosjekter som vil kunne redusere energiforbruket ved Borregaard Sarpsborg med inntil 60 GWh i løpet av fire år, sier Bredal. Hva kan man bruke en trestokk til? Fibrene i tømmeret blir til ingredienser i mat, kosmetikk, maling og mye mer. Sukkeret i tømmeret blir blant annet drivstoff til miljøvennlige busser. Bioetanolen anvendes også til tekniske formål innen farmasøytisk industri, maling, lakk og bilpleiemidler. Tømmerets bindemidler blir til tilsetningsstoffer i alt fra betong til landbruksprodukter. Bindemidlene i tømmeret gir også vaniljesmak. Lignin er råvare til aromastoffet vanillin. Vanillin benyttes primært innen næringsmidler, men også i parfyme og som råstoff i farmasøytisk industri. Foto: Elin Nordlien. Ja takk, begge deler! I Sør-Odal kommune får du mer for pengene, mer tid, kort vei til Oslo og verden ja, mer av alt! Her kan du kombinere karriere og den urbane biten, samtidig som du bor trygt og godt i en liten, landlig by, sier Anne-Mette Øvrum, ordfører i Sør-Odal kommune. For her er vekst og utvikling en viktig faktor for optimisme og fremtidstro. Der både kommune, næringsliv og beboere står sammen for å utvikle Sør-Odal til et attraktivt sted. Vi arbeider aktivt for å legge til rette for god infrastruktur og kollektivtransport, og vi er en time unna Oslo eller, det vil si, de i Oslo er en time unna drømmen om det gode liv, med gress under føttene og mer for pengene. Det er viktige grep for å stimulere til bosetting og verdiskapning. Attraktive steder trekker ofte til seg både den beste arbeidskraften og små og store bedrifter, forklarer ordføreren. Utviklingen av Skarnes sentrum som et levende og velfungerende kommunesenter er et viktig punkt i kommunens utviklingsstrategi. Derfor jobber de aktivt for sentrumsutvikling. Vi ønsker å tilrettelegge for nye, universelt utformede møteplasser og nærfriluftsområder, forteller Øvrum. Vi har også stort fokus på å utvikle gjennomgående gang- og sykkelveier, blant annet for å sikre skoleveien for alle barn og unge. Kommunen har en målsetning om å ha en godt tilrettelagt infrastruktur i form av vei og jernbane. Utbygging av ny 4-felts motorvei gjennom kommunen er påbegynt. Jernbaneverket er også i ferd med å ruste opp Kongsvingerbanen, og togtilbudet fra Skarnes skal forbedres ytterligere nå går det tog hver time, påpeker hun. Med kort vei til Oslo lufthavn gjør dette også kommunen til et attraktivt sted for internasjonale bedrifter. Livet på tunet Eplehagen Dette er en boligstrategi for Odalen for å tiltrekke seg nye innbyggere ved å tilby nye, attraktive boformer i Sør-Odal. Målgruppen er relativt kjøpekraftige unge voksne fra Osloområdet som ønsker å bo i landlige omgivelser. Det er tomtene og tunløsningen som skal lokke nye innbyggere hit. Vi ønsker å tilby en unik bokvalitet, sier en fornøyd ordfører, som gleder seg til å se det ferdigstilte produktet. Det er en trend i tiden at barnefamilier i Oslo-området ønsker seg en mindre urban tilværelse og er på leting etter gode boligalternativer i utkantene av Oslo by. I de områdene som ligger nærmest Oslo, er prisene i dag så høye at en etablering der er en umulighet for mange. Forbedringer i togtilbudet og planlagt utbygging av E16 gjør Odal mer attraktivt for innbyggere med jobb i Oslo og ønske om å bo på landet, avslutter Øvrum. Foto: Gunnar Nygård, 30 Anne-Mette Øvrum, ordfører (H) 31

17 Annonse Annonse Viste du at Kongsvinger Golfklubb er kåret til Norges tredje beste bane. Finnskogen ligger både i Norge og i Sverige. Den sørlige delen av Finnskogen ligger kun 90 minutters biltur fra Oslo. Skandinaviakrysset kort vei både til Oslo og EU Glåmdalsregionen er grenseregionen som utgjør den sørlige delen av Hedmark. I Glåmdal er det flere viktige vei- og jernbaneforbindelser. Vei og jernbane løper i stor grad parallelt, der Kongsvinger utgjør et knutepunkt Kongsvinger «Norges skoghovedstad» Vi snakker volum. Helt enorme volum. Hele trailerlass ville det ha krevd om man skulle transportert to millioner kubikkmeter tømmer på lastebiler. Da er det ikke rart at man omtaler Kongsvinger som «Norges skoghovedstad» Glåmdalsregionen har i det Sør- Skandinaviske transportbildet en viktig posisjon i øst vest-forbindelsen i ytterste konsekvens fra kyst til kyst mellom de to landene, sier Øystein Østgaard, leder i Glåmdal regionråd. Samtidig utgjør infrastrukturen i regionen en forbindelse nord sør/ øst, der det blant annet transporteres personer og gods mellom Trøndelag/Nord-Norge og Sverige. Begrepet Skandinaviakrysset er lansert for å få frem dette, understreker regionrådslederen Avlaster Transportmessig avlaster regionen Oslo-området ved at en unngår å bruke de overbelastede vei- og jernbanesystemene i og rundt hovedstaden, forklarer han. Pendlingen mot Osloregionen har stort omfang og stor betydning, og regionen har et stort vareproduserende næringsliv som er avhengig av konkurransedyktige transportkostnader og tider, sier Østgaard Grenseovergangen ved Eidskog/ Eda, Morokulien, er Norges nest viktigste grenseovergang når det gjelder antall kjøretøy. Rett ved EU Jernbanenettet i Glåmdalsregionen inngår i nærtrafikkområdet til Stor- Oslo og i godstrafikkavviklingen innenlands. Jernbanenettet har og en viktig funksjon i trafikkavviklingen mot utlandet og er en av landets fire utenlandskorridorer på bane, fortsetter han. I transportsammenheng, og ikke minst i relasjon til utlandet, har Glåmdal en spesiell regional stilling fordi gods videre til Midt-Norge og andre steder på Østlandet ikke trenger å være innom Oslo og flaskehalsen Alnabru. Stor satsing på infrastruktur I Nasjonal transportplan er det lagt opp til utredning av elektrifisering av Solør/Røros-banen og betydelige kapasitetsøkende tiltak på Kongsvingerbanen, med krysningsspor m.m. Disse tiltakene vil medføre reisetid på under én time mellom Oslo og Kongsvinger og en betydelig økning Næringslivet klatrer Avstander fra Kongsvinger: Oslo: 9 mil Gardermoen: 7 mil Riksgrensen (EU): 3,5 mil Karlstad: 14 mil av kapasiteten for frakt av gods. En stadig større andel av gods som kommer over grensen til Norge, kommer østfra, og her har Glåmdalsregionen en unik beliggenhet. Firefelts motorvei til Oslo er under bygging, noe som vil medføre at regionen er godt under en times kjøretur fra hovedstaden. Glåmdal og Kongsvinger vil dermed være et svært attraktivt område for etablering av næringsvirksomhet og for bosetting. Kort vei til Gardermoen er selvfølgelig også et fortrinn. Glåmdalsregionen har: 7 % av landets produktive skogareal og er det eneste området i Norge som har tilnærmet samme avvirkningsaktivitet som Sverige og Finland målt i årlig avvirkning per areal. 14 % av landets avvirkning for salg, og alle glåmdalskommunene er blant de 20 kommunene i Norge med størst avvirkning. 21 % av landets produksjon av skurlast. 28 % av landets produksjon av overflatebehandlet trelast (beiset, malt osv.). 35 % av landets produksjon av foredlet biobrensel. det meste av Norges produksjon av sponplater. Viste du at i 2013 åpnet et nytt historisk hotell i Kongsvinger festning, med høy standard og stemningsfulle rom. For tømmerdistribusjonen er Kongsvinger helt sentral. Her ligger landets største tømmerterminal, i krysset mellom Solør/Røros-banen og Kongsvingerbanen. Over Kongsvinger transporteres det årlig opp mot to millioner kubikkmeter tømmer, det meste på jernbane. Skulle alt vært fraktet på lastebiler, ville det vært omkring trailerlass. Det forteller litt om det enorme volumet det her er snakk om. Glåmdal har landets største sagbruk og betydelig treforedlingsindustri for øvrig. Det arbeides også for ytterligere videreproduksjon av tre som råstoff, og her er kommunene interessert i både etablerere og eksisterende foredlere. Foregangsregion på bioenergi Glåmdalsregionen er bioenergiregion nr. 1 i landet, med utbygde fjern- og nærvarmeanlegg i alle større tettsteder. Regionen har samlet sett ca. 40 % av all stasjonær energi fra bioenergi. En av de viktigste investeringene i skogbruket er å sørge for at det kommer opp ny skog så raskt som mulig etter hogst. Tømmermengden i skogene er mer enn fordoblet gjennom de siste 80 årene. I dag hogges det 2,3 millioner kubikkmeter årlig, mens den totale tilveksten er 4,8 millioner kubikkmeter. Skogbruket har vært gjenstand for en teknologisk revolusjon. Tømmeret gir mange muligheter: trelast, fiberplater, papir, stolper, flis, laft, møbler m.m. Hedmark er også et foregangsfylke når det gjelder satsing på bioenergi. Det er i alt 260 bedrifter i Hedmark som arbeider med tre som råstoff. Det foredles mer tømmer enn det hogges i fylket. Et aktivt skogbruk er viktig for at industrien og andre bedrifter skal få råstoffet de trenger, sier regionleder og ordfører i Kongsvinger, Øystein Østgaard Det er om lag 3200 arbeidsplasser innen tremekanisk industri og andre trebedrifter, med en total omsetning på nær 4 milliarder kroner. Lønnsomme bedrifter har gitt Glåmdal-regionen vind i seilene. Kongsvinger topper listen (NHOs Nærings NM) i Hedmark over antall nyetableringer, og kommunen er også i toppsjiktet nasjonalt. Blant annet har flere store og kjente bedrifter valgt å etablere seg her. Vi merker at det er en helt annen interesse for å etablere seg i Kongsvinger nå enn det var for et par år siden, sier regionrådsleder og kongsvingerordfører Øystein Østgaard. Vi har også et godt apparat til å ta imot bedrifter og etablerere gjennom et nettverk av næringshager i kommunene, Hedmark Kunnskapspark og vekstselskapet 10 Nye, sier han. En av bedriftene som har valgt å etablere seg i regionen, er tilhenger- Ordfører Øystein Østgaard produsenten Lobster Trailers. Vi ble møtt med stor entusiasme både fra Hedmark Kunnskapspark og 10 Nye. I vårt samarbeid med 10 Nye opplever vi at de til enhver tid viser interesse, setter seg inn i våre utfordringer og kommer med ideer og forslag til løsninger. Vi har fått god bistand til å løse utfordringer i produksjonen, med vår logistikk, med sertifiseringprosessen og ikke minst administrativt. De skaper også mye lokal entusiasme rundt vår satsing ved å spre våre budskap i lokalpressen og gjennom sitt nettverk. Det er mye kompetanse i nettverket rundt 10 Nye som har vært til stor nytte i etableringsfasen. Dette gir verdifull drahjelp til et nyoppstartet selskap, avslutter han. Merkevarebedrifter i regionen Bergene Holm AS, Hydro Aluminium Profiler Magnor AS, Ibas AS, Jordan AS, KB Gruppen (Contiga AS, Spennteknikk AS, Betong Øst m.fl.), Maarud AS, Magnor Glassverk AS, Solør Bioenergi Holding AS, Spetals Verk AS, Berggren AS, ØM Fjeld, Forestia.

18 Foto: Harald M. Valderhaug Bokvalitet handler ikke minst om hvordan miljøet er, med barnehager, skoler og fritidstilbud, sier prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland. Her er det nok av tumleplass for sønnene Isak (7) og Jonas (5). Trygt og trivelig på landet Bo og leve ved sjøen Hvem skulle tro at det fantes en så vakker by, et så levende sted, bare tretti minutter fra hovedstaden, spør Yngvar Trandem, daglig leder i Mosseregionens Næringsutvikling AS. Med landlige boligtomter, et bredt kulturtilbud og allsidig næringsliv er Hadeland klar til å ta imot en stor del av befolkningsveksten i Oslo-området de neste årene. Tekst og foto: Bjørn H. Stuedal Hadeland har en tusenårig historie som attraktivt nærings- og boområde og har vært åsted for mange av landets historiske begivenheter. De senere årene har de tradisjonelle jordbrukskommunene som utgjør regionen, utviklet seg med moderne næringsvirksomhet, handel og ikke minst et rikt kulturliv. Beliggende i kort pendleravstand fra Oslo er området i ferd med å bli oppdaget av stadig flere. Prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland er selv innflytter og kom hit med mann og barn for tre år siden, uten å ha hatt noen tidligere tilknytning til regionen. Vi bodde tidligere i Bærum, men jeg er opprinnelig fra Romerike og har en mann fra Sørlandet, forteller hun. Pendleravstand Familien gjorde som så mange andre på boligjakt. De satte en sirkel rundt Oslo på kartet og så hvilke områder som lå innenfor en akseptabel pendleravstand i forhold til jobb, og hvilke kvaliteter de Hadelandsregionen har gode kommunikasjonsmuligheter og pendleravstand til Oslo. Det gjør at området er i ferd med å bli oppdaget av stadig flere som søker seg ut til mer landlige omgivelser, forteller prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland. ulike områdene hadde å by på. Jeg har helt siden jeg var liten, forbundet Hadeland med «trivelig». Ting går litt saktere her, på godt og vondt. Men mest på godt. Det er nok litt mindre mas og lavere skuldre. Bokvalitet er jo ikke bare tomt og hus, men også folkene som bor her, og ikke minst hvordan miljøet er, med barnehager, skoler og fritidstilbud, sier Buraas Dyrnes. Harestua Familien flyttet inn i nybygget enebolig i 2011, i gangavstand til Harestua sentrum. Her har de friområder ved dørstokken og trygg, bilfri vei til barnehage og skoler. Rett ved er også nybygde Harestua holdeplass på Gjøvikbanen, som gjør at avstanden til Nydalen og Oslo er bare drøye halvtimen. På andre siden av Harestuavannet går riksvei 4, og vestover bruker man bare 30 minutter med bil til Gardermoen. Her bor de med andre ord på landet, men har samtidig kort vei til både storby og hovedflyplass. Sagparken Rett nedenfor togstasjonen, på tomten etter det tidligere sagbruket, kommer nå et nytt, grønt bolig- og næringsområde. Feltet er et av syv pilotprosjekter i den nasjonale satsingen Framtidens Bygder og har fått navnet Sagparken. Det ligger i gangavstand fra togstasjonen, eksisterende boligområder og sentrumskjernen og har skole, barnehage, idrettsanlegg med kunstgressbane og ny idrettshall. Totalt skal det bygges mellom 800 og 1100 boliger frem til Arealene skal utnyttes godt, med klimavennlige løsninger, passivhusstandard og høy andel av tre i bygningsmassen. Området tilrettelegges for å ta seg enkelt frem til fots, på ski og med sykkel. Gran Mens mannen pendler til skole på Hønefoss, reiser Vibeke nordover til Gran, til sin arbeidsplass der. Gran er region- senter og har gjennomgått store endringer de siste årene, med mange nye forretninger, handelsbedrifter og ny videregående skole med 800 elever. Det nye biblioteket har blitt en sentral møteplass i tillegg til de mange kafeene og spisestedene flere med lokalmat på menyen. Gjøvikbanen Gjøvikbanen bringer deg fra Hadeland til Oslo på én time. På Harestua er det bygd ny, moderne holdeplass, og herfra tar togturen bare 45 minutter til Oslo S og 35 minutter til Nydalen. Banestrekningen har god regularitet og mindre forsinkelser enn andre strekninger på Østlandet. I rushtiden, morgen og kveld, trafikkeres banen med to avganger i timen. Her får du en enebolig til prisen av en 2-roms på Majorstua. I tillegg får du landets beste skoler og barnehager, natur, kultur og gode naboer, forteller Trandem. Mosseregionen består av de fire kommunene Moss, Råde, Rygge og Våler. Kobler seg til Oslo Trandem mener at nærheten til hovedstaden er en svært positiv faktor for fremtidig vekst i Mosseregionen. Osloregionen er Norges mest attraktive region for bosetting og arbeid kombinert, sier Trandem. Ski og Lillestrøm er allerede blitt forsteder, og med moderne jernbane på plass med InterCity vil også Mosseregionen få økte priser og flere næringsetableringer. Når Follo-tunnelen står ferdig i 2019, kommer toget mellom Moss og Oslo til å ta 27 minutter, mot 40 minutter i dag. I tillegg til toget nyter Mosseregionen godt av Moss Lufthavn Rygge, E6, havn og Norges travleste fergesamband. Vi venter også på en avgjørelse på hvor Oslofjordens neste krysningsforbindelse blir, sier Trandem. Det er tre ganger så langt mellom E6 og E18 over Hurum sammenliknet med Moss Horten-området. Jernbane må med for å få gods fra vei til bane mellom sørvest- Norge og kontinentet og dermed unngå Oslo som «propp», mener Trandem. Konseptutvalgsutredningen skal være klar sommeren I startgropa I dag er Moss kanskje mest kjent for Jeløy med Galleri F15, Yngvar Trandem et utpreget herregårdslandskap og det sterke seilermiljøet i Moss og Son. Moss er kanskje mindre kjent for Vansjø, der du kan nå halve Østfold med båt. Trandem er opptatt av å bevare Mosseregionens kulturperler, men ser også for seg en storstilt utbygging. Per i dag foreligger det utbyggingsplaner for ca. 100 milliarder kroner bare i Moss, herunder de to nye bydelene Sjøsiden i syd og Peterson-området i nord, forklarer Trandem. Antallet innbyggere i Mosseregionen nærmer seg nå og forventes å øke med om lag 30 prosent de neste 30 årene. Bystranden i Moss. Moss Rygge Lufthavn. Alby gård galleri F15 Jeløy. Foto: Y. Trandem Foto: Harald M. Valderhaug Foto: Y. Trandem 34 35

19 Den som intet våger, intet vinner Sitatet fra Geoffrey Chauser (1374) ser ut til å leve evig. Forfatter og coach Ellen Vahr har valgt det som inngang til sin nye bok «Våg livet». Veksthus for gründere Med 3000 kvadratmeter og tre bordtennisbord har 60 håpefulle gründerselskaper fått plass i inkubatoren StartupLab i Oslo. Rimelige og fleksible lokaler, kompetent miljø og et sterkt internasjonalt nettverk danner et av nordens viktigste økosystem for teknologigründere. En av initiativtakerne og partner Tor Bækkelund bidrar selv med erfaring fra internasjonale suksesser. Blant annet som CEO i Hugin Group. Vår ambisjon er å knytte suksessfulle teknologientreprenører til de som er på første reise. Dette er en spennende dynamikk som oppleves positiv for begge, sier Tor Bækkelund. Vi har med oss grunnleggere av selskaper som Opera Technology, Point Carbon, Funcom, Hugin og Confirmit. Vi tror at etablert næringsliv har best forutsetning for å fostre nytt næringsliv, men at kontaktflatene mellom det etablerte og det nye ikke er optimale. Her bidrar vi til å skape en arena hvor erfaring og nettverk deles med de som har en ambisjon, en idé og arbeidskapasitet, sier han. Founders Fund StartupLab har etablert Founders Fund, som går inn med kapital i utvalgte tidligfase teknologiselskaper. Vi tok kontakt med de mest suksessrike gründerne i Norge, forteller Bækkelund. Vi var overveldet over interessen 36 og ønsket om å gi tilbake, men det viser nok også at det finnes et savn etter pulsen og dynamikken, sier Bækkelund. StartupLab skal gi gründeren gode referansepunkter for sine veivalg, ikke overta styringen. Gründerne er ofte i en søkende og utsatt posisjon og kan bli et lett offer for mange hjelpere som skal ha et hjørne av selskapet. Vi ønsket å lage et alternativ som kan bidra med et samlet og sterkt nettverk, bred erfaringsbase og litt penger. Derfor startet vi Founders Fund, sier han. Internasjonalt nettverk I følge Bækkelund har 20 av dagens 50 største teknologiselskaper i verden blitt startet etter Vi har hatt en hundre prosents økning av startups i Norge de to siste årene. Halvparten av disse bare her i Oslo, sier han. IT-gründerne i Oslo ser hele verden som sitt marked. StartupLab har etablert et kontor i Silicon Valley og samarbeider med en inkubator i Berlin. De jobber også tett med de ledende nordiske teknologimiljøene. StartupLab ønsker gründere fra hele landet velkommen, men har et spesielt godt samarbeid med Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Informatikkstudent og gründer Karen Dolva fikk kontakt med StartupLab gjennom en sommerjobb og jobbet i StartupLab inntil hun ble inspirert til å starte sitt eget selskap. I dag er hun partner i UX Lab sammen med tre andre studenter. De er eksperter på interaksjonsdesign for web. Da er du plutselig én av fire i et selskap, det vil si du er én av de fire viktigste. Ikke en student nederst i næringskjeden i en stor organisasjon, sier Karen Dolva. Vi jobber med brukbarhet, hvordan den som bruker et dataverktøy, opplever den interaktive løsningen, forklarer hun. Sommerjobben i StartupLab ga de fire studentene erfaring med gründervirksomhet, og de ble bitt av basillen. Vi tenkte: «All denne innovasjonen, og så snakker de ikke med brukerne!» Folk begynte å spørre oss om hjelp, og så var vi i gang, sier hun. Alt eller ingenting UX Lab er i gang med de første store kundene utenfor Forskningsparken. En av jobbene er å designe en nødhjelpsapp for Redningsselskapet. Samtidig løper studentene til og fra forelesninger på Blindern. UX Lab har mottatt kroner fra Founders Fund, men Karen Dolva bor fortsatt hjemme hos mor og far. Noen kommer hit med drømmer og kun det, sier Bækkelund. Men dette er ingen drømmeverden, bare hardt arbeid. Men det hjelper at ideen er god, sier han. StartupLab ble startet i 2012 og ligger i Forskningsparken i Oslo, i Norges mest kunnskapstette område, mellom Blindern og Gaustad. Karen Dolva er gründer innen interaksjonsdesign. UX Lab kartlegger hvordan mennesker opplever en digital tjeneste eller et produkt. Tor Bækkelund i StartupLab bidrar til at hun lykkes med planene. Foto: Lill-Torunn Kilde Hva får så en 23-åring til å glemme alt annet i livet og jobbe døgnet rundt? Jeg bare måtte, sier Karen Dolva. StartupLab har fulgt oss hele veien. Det er grunnen til at vi har den selvtilliten vi har i dag. UX Lab er ikke bare noe vi tror på selv, men folk som har vært der ute før, sier at dette er bra. Om fem år er jeg enten i San Fransisco eller Berlin og omsetter for millioner dollar. Eller jeg er tilbake i Norge og starter opp noe nytt. For går det ikke bra nå, så går det bra neste gang, sier hun. Høyt utdannet befolkning Osloregionen har ca studenter i høyere utdanning. Regionen har 37 universiteter, høyskoler og andre institusjoner med godkjente tilbud innen høyere utdanning. 32 prosent av de sysselsatte i Osloregionen har høyere utdanning. Oslo og Akershus er på hhv. femte og sjette plass blant de 30 mest FoU-intensive regionene i Europa (målt i forskningsutgifter per innbygger). (Kilder: SSB/ Menon Business Economics.) Foto: Guro Linskov I en villa i Asker har hun skapt et fristed for dem som gjerne midt i karrieren finner ut at de ikke lever ut sitt fulle potensial. I løpet av kort tid har hun, gjennom bøker, foredrag og kurs, hjulpet hundrevis av kvinner og menn til å satse på sine drømmer. I Osloregionen har hele 32 prosent av befolkningen høyere utdanning. Oslo og Akershus ligger også i toppsjiktet i Europa når det gjelder forskning og utvikling (FoU). Det er en fordel å bygge seg opp i en region der folk er så opptatt av nyskapning, sier Vahr. Næringslivet i regionen er svært aktivt, også gjennom næringsråd og næringsnettverk, sier hun. Turte å hoppe Ellen Vahr tok selv steget ut fra en trygg jobb i finansbransjen for å hjelpe andre til å lykkes. En av hennes egne drømmer var å samle 20 års erfaring fra næringslivet og coaching i bokform. Men selv om hennes først bok het Drømmekraft (Gyldendal, 2011), handlet den ikke om ulne drømmer på bomullsskyer. Den handlet om hvordan man skulle omsette egne drømmer til virkelige handlinger. Målet var å lose leseren gjennom prosessen med å realisere og leve i pakt med sine verdier og evner. Det handler om å leve sant, for drømmer tar aldri feil, mener Vahr. Det gjorde ikke Ellens egen drøm heller. Drømmekraft ble en såpass stor suksess at hun raskt ble bedt om å skrive oppfølgeren. Våg livet kom ut høsten Frykt som veiviser Hvorfor er det så vanskelig å følge egne drømmer og å satse på seg selv? Mange sliter med frykt for å hoppe fra stupebrettet, fordi vi har sluttet å stole på oss selv, sier Ellen Vahr. Og så skal du ikke nødvendigvis bli kvitt frykten, men bli venn med den, sier hun. Vahr skiller mellom to former for frykt: den som hjelper oss å reagere når vi er utsatt for reell fare, og den som sitter i hodet og forteller oss at vi ikke er gode nok, og at vi ikke kommer til å lykkes. Det er den frykten du skal ta tak i og bruke som veiviser. Frykten er der drømmen din er, fordi det betyr så mye for deg, sier hun. Frykten legger seg foran deg og viser deg hvor du skal gå. Også når du skal ta neste skritt, vil frykten legge seg foran deg og vise vei. Går det ikke som planlagt, er det ingenting å være redd for fordi vi kan ta nye valg. Vi tar det så mye mer alvorlig enn det er. Det aller verste er å bli stående i et energitappende vakuum og lengte, sier hun. Tre ting som hindrer hoppet Vahr har gjort seg tanker om hvorfor vi ikke tør å hoppe. Du tror ikke at du vil klare å stå i resultatet, du tror at den smertefulle overgangen ved endring varer evig, og du får noe ut av å ikke gjøre det, sier hun. Denne siste grunnen krever utvidet forklaring, men Vahr svarer med et spørsmål. Hva må du legge igjen på kanten før du hopper, spør hun. For mange ligger statusen i visittkortet. Du bør derfor tenke over hva du må legge igjen, og hva du får etterpå. Da først blir det et reelt valg, sier hun. Derfor er også bøkene hennes fulle av konkretiseringer og oppgaver som tvinger deg til å tenke og fortea valg. Det blir fort for mye «støy i hodet». Man må få valgene ned på papiret. Det gir ro, sier hun. Kvinnelige og mannlige gründere Under foredrag i næringsnettverk og næringsråd møter Vahr ofte ulike typer gründere. Velger du å realisere drømmene dine, må du legge inn de timene det krever, sier hun. Du må holde fokus, ha en reell arbeidstid hver dag, være sulten, ville noe og ha stayerevne. Der har vi mye å lære av gutta. De er ofte raske til å våge og til å ta sjanser. De investerer i lokaler og markedsføring, mens vi kvinner har en tendens til å bygge stein på stein på stein på stein til vi sliter oss ut. Der gutta går rett på, venter vi ofte til vi føler at vi kan nok eller har det nødvendige støtteapparatet rundt oss. Det er ikke noe å vente på. Du har det du trenger i deg for å ta det første skrittet, sier hun. 37

20 Illustrasjon: Niels Torp Arkitekter Utvikler Hedmark med bioøkonomi Bioøkonomi er den nye oljen, hvor Hedmark og Innlandet har store ressurser og muligheter. Landbruk og skogbruk med tilhørende næringsmiddelindustri og treindustri er tradisjonelle næringer i dette området. Hedmark Kunnskapspark (HKP) er et kompetansemiljø som arbeider for kunnskapsbasert næringsutvikling. Vi satser tungt på bioøkonomi og mener Hedmark kommer til å ha sterk vekst innen nettopp dette de kommende årene, sier Frank Larsen, administrerende direktør i HKP. Hedmark har allerede en sterk posisjon, og kunnskapsparken er administrasjon for næringsklyngen Arena Heidner. Denne klyngen av 27 bedrifter og institusjoner har avl, foredling og reproduksjon av dyr, planter og fisk som sitt kjerneområde. Deltagerne har tatt i bruk ny teknologi og kunnskap slik at norsk ku, gris og laks er konkurransedyktig på det internasjonale markedet. Norsk genetikk selges nå i stort omfang internasjonalt, og dette er en sterk vekstnæring. Det kommer stadig nye gründere og bedrifter innen bioøkonomi som vi hjelper i Kunnskapsparkens inkubator, sier Larsen. Vi er spesielt stolte av gasellebedriften Eco-1 Bioenergi, som siden oppstarten i 2007 har satset på biofyringsolje renset fra avfall fra næringsmiddelindustrien. Selskapet omsatte i 2012 for 218 millioner kroner, fortsetter han. Stimulert næringsutvikling Hedmark fylkeskommune eier 1/3 av aksjene i det fylkesdekkende innovasjonsselskapet. Selskapet arbeider med ideer som kan gi nye vekstbedrifter og økt vekst i eksisterende bedrifter. «I tillegg bidrar de store investeringene på de sentrale veiene til at Hedmark natur - lig blir inkludert i Osloregionen». Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune ser på kunnskapsparken som et strategisk virkemiddel for næringsutvikling. Det handler mye om å kunne utvikle virksomhet og nye arbeidsplasser med utgangspunkt i de sterke miljøene vi har i fylket. Kunnskapsparken mener vi er et godt grep for å lykkes i dette, sier Per-Gunnar Sveen, leder i fylkesrådet i Hedmark. Fylket har sterke miljøer med tanke på fremtidig virksomhet og utvikling med utgangspunkt i skogen. Det å satse på bioøkonomi handler om å utvikle virksomhet ut fra våre naturgitte fortrinn og sterke miljøer. Det å bringe disse miljøene sammen og skape gode koblinger mot forskning og høyere utdanningsinstitusjoner blir enda viktigere fremover for Hedmark, mener Per-Gunnar Sveen. Vil du skape en suksessbedrift? Hedmark Kunnskapspark har eksistert i 12 år og har kontorer i Hamar og Kongsvinger. Kunnskapsparken satser i tillegg til bioøkonomi på IKT samt kunnskapsintensive tjenester, men vi ønsker alle med ambisjoner velkommen, sier Frank Larsen. På Hamar er det et sterkt miljø in nen IKT og utvikling av dataspill. Krillbite Studio er et eksempel på et slikt dataspillselskap som satser internasjonalt. Nylig samlet de inn dollar blant sine fans på Internett for ferdigutvikling av sitt første spill, Among the sleep. Balansert utvikling Satsingen på dobbeltsporet jernbane og Intercity mellom Oslo, Hamar og Lillehammer representerer en svært viktig samferdselssatsing for Innlandet. Samtidig håper vi på at elektrifiseringen av Solør- og Rørosbanen samt krysningsspor og godsterminal langs Kongsvingerbanen vil bidra til fremtidsrettede tilbud for godshåndtering. I tillegg bidrar de store investeringene på de sentrale veiene til at Hedmark naturlig blir inkludert i Osloregionen, sier Per-Gunnar Sveen. Dette vil legge forholdene til rette for økt næringsutvikling og bosetting i fylket. I Hamarregionen bruker offentlig og privat næringsliv for tiden mange milliarder kroner på boliger, forretningsbygg og kultur- og idrettsanlegg. Firefelts E6 mellom Oslo og Hamar, firefelts E16 til Kongsvinger og firefelts mot Elverum vil stå ferdig om få år. Dette representerer nærmest en revolusjon når det gjelder bedre veiforbindelser. Satsingen i Innlandet handler om en god og balansert utvikling av østlandsområdet, avslutter Per-Gunnar Sveen. Foto: Jens Haugen Per-Gunnar Sveen Frank Larsen Foto: Per Erik Holland Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for de seks kommunene på Øvre Romerike: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommune. Bildet viser en framtidsvisjon for næringsarealet ved flyplassen og Jessheim sentrum. Hovedflyplassen på Gardermoen trekker stadig til seg innflyttere og næringsdrivende. Folk vil bo og virke i en av Norges mest attraktive regioner. Magneten på Øvre Romerike I 2008 ble Øvre Romerike kåret til den mest attraktive regionen i landet på Telemarksforsknings Attraktivitetsbarometer. Regionen hadde også landets høyeste tilflytning. Området er fortsatt blant Norges mest attraktive regioner å bo i, sier Knut Vareide. Han er fagkoordinator for faggruppen Regional utvikling ved Telemarksforskning og står bak Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret. Nærings-NM deler landet inn i 83 regioner og måler bedriftenes lønnsomhet, omsetningsvekst, nyetableringer med mer. Øvre Romerike er også blant de ti beste regionene i Nærings-NM og har vært det de tre siste årene, opplyser Vareide. Utvider næringsarealer Ullensaker, som er vertskommunen for Oslo Lufthavn, nyter spesielt godt av attraktiviteten. Flyplassen er den klart drivende kraften, med ansatte, sier Kurt-Gøran Adriansen, direktør i Øvre Romerike Utvikling. Oslo Lufthavn ble i 2013 trafikkert av over 22,9 millioner passasjerer, noe som gjør den til Nordens nest største lufthavn, etter København. Ved flyplassen er det 5000 mål med effektivt næringsareal, med gode logistikkforbindelser, konferansemuligheter og hoteller, Eidsvoll kommune hvor det planlegges utviklet nye kvadratmeter næringsbygg. COOP har etablert sitt nye sentrallager for Østlandet i næringsparken, og på Jessheim planlegger LHL et nytt sykehus. Kort vei til flyplassen gir muligheter for ny pasientlogistikk, forklarer Adriansen. Her kan man fly inn pasienter og spesialister om morgenen og fly dem hjem om kvelden, sier han. Øvre Romerike satser også på grønn næringsutvikling. I Nes kommune ligger Esval Miljøpark med Europas mest moderne biogassanlegg. Kombinerer by og land Men det er ikke bare næringslivet som nyter godt av flyplassen og E6. Spesielt barnefamiliene har sett verdien av en halvtimes biltur til Oslo, kombinert med skiterreng i Romeriksåsen, kanopadling i Vorma og Glomma og byfasiliteter på Jessheim. I Nes ser man for seg å bygge en større friidretts- og flerbrukshall. I Hurdal har man nettopp åpnet ny skole, kultursenter og idrettshall, og Norges første økolandsby, med utsikt utover Hurdalssjøen, er under oppføring. Gjerdrum er også svært attraktivt som bosted, med korte avstander til Marka, Oslo og flyplassen. Gjerdrum kommune Hurdal kommune Nannestad kommune Nes kommune Øvre Romerike Utvikling samarbeider med: Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (www.sfnr.no) Visit Romerike (www.visitromerike.no) Eidsvoll 1814 (www.eidsvoll1814.no) Innovasjon Gardermoen (www.innovasjon-gardermoen.no) Etablerertjenesten i Akershus (www.etablerer-akershus.no) Ullensaker kommune 39

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Øyvind Såtvedt, Direktør Sekretariatet for Osloregionen Hvorfor profilere Osloregionen? 2 Hva er det som forbinder oss? Integrert

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Profileringsprosjektet i Osloregionen Sekretariatet for Osloregionen

Profileringsprosjektet i Osloregionen Sekretariatet for Osloregionen Profileringsprosjektet i Osloregionen Sekretariatet for Osloregionen Osloregionen Omfatter 72 (75) kommuner (inkl. Oslo), 3 (4) fylkeskommuner totalt nesten 2 millioner innbyggere. Etablert 1. januar 2005.

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Sørvestbanen Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Litt historie Vestfoldbanen er navnet på den 148 km

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

MOSSEREGION- KONFERANSEN 2013. ENATA EIENDOM AS Espen Klevmark 23.10.2013

MOSSEREGION- KONFERANSEN 2013. ENATA EIENDOM AS Espen Klevmark 23.10.2013 MOSSEREGION- KONFERANSEN 2013 ENATA EIENDOM AS Espen Klevmark 23.10.2013 MOSSEREGIONENS SENTRALE BYOMRÅDE VANSJØ MOSSEPORTEN SOLGÅRD SKOG ÅRVOLL SKOG VANSJØ BYDEL HØYDEN VANSJØ RYGGE STORSENTER ØREJORDET

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

"Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål

Lillehammer en forstad til Oslo? og andre relevante InterCity-spørsmål Konferanse Transportforsking 2012 Oslo 03.09.12 "Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål Anne Siri Haugen Jernbaneverket Prosjektleder KVU InterCity-strekningene 1 "Lillehammer

Detaljer

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Bakgrunn KVU for kryssing av Oslofjorden Politiske vedtak

Detaljer

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold Buskeruds fortrinn Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold En internasjonal organisasjon Distriktskontor Lokalkontor

Detaljer

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Fredrik Winther Daglig leder Oslo Teknopol Samarbeidsrådet 28.mai 2013 Foto: SEA Osloregionen

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

InterCity. Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked

InterCity. Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked InterCity Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked Utbyggingen av InterCity-området vil binde sammen byene på Østlandet, og gjøre det enda mer attraktivt å bo og jobbe

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY KAMMERHERRELØKKA 3 Innhold: Om oss s. 3 Beliggenhet s. 4 Kommunikasjon s. 5 Miljø og energi s. 6 Fasiliteter s. 7 Plantegning 2.etg s. 8 Plantegning

Detaljer

Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Kommuneplan Oslo mot 2030 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans postmottak@byr.oslo.kommune.no Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak 1013.1/14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia

Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia Tore Olsen Pran Utviklingsdirektør, Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Fellesorganisasjon for Kunnskapsbedrifter

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

7. april 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen

7. april 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen Oslo Brand Alliance 7. april 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen Osloregionen Stiftet desember 2004 Allianse mellom kommuner og fylkeskommuner som selv definerer seg som en del av Osloregionen.

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Sigbjørn Moe, Utviklingsdirektør HVALER -ØYENE KRÅKERØY SKJÆRGÅRDEN GAMLEBYEN VÆRSTE / FMV SENTRUM 1 FMV-OMRÅDET FORSTADEN 1740-1837

Detaljer

MODERNE OG FLEKSIBLE NÆRINGSLOKALER I KONGSBERGS NYE BYDEL.

MODERNE OG FLEKSIBLE NÆRINGSLOKALER I KONGSBERGS NYE BYDEL. MODERNE OG FLEKSIBLE NÆRINGSLOKALER I KONGSBERGS NYE BYDEL. HELLEBÆK BLIR EN HELT NY BYDEL I KONGSBERG SENTRUM. 2 TEKNOLOGIBYEN KONGSBERG SATSER OFFENSIVT PÅ BRED NÆRINGSUTVIKLING Kongsberg kommune ønsker

Detaljer

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden?

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden? KVU for kryssing av Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst +: Hele Østfold, Akershus og Vestfold Grenland KVU for kryssing

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

InterCity- prosjektet

InterCity- prosjektet Leverandørmøte 2015-02-03 InterCity- prosjektet Johan Seljås fagansvarlig elkraft 1 Organisering av IC-prosjektet Prosjekteier Prosjektdirektør Kommunikasjon Stab Prosjektstyring, fremdrifstplanlegging,

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling? Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene - har konseptvalg betydning for byutvikling? Prosjektleder Anne Siri Haugen OSLO BOLIG- OG BYPLANFORENING 01.02.11 NORSK BOLIG- OG BYPLANFORENING

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås Stavanger kommune, 3. februar 2015 Sentrale spørsmål Hvor befinner Stavanger regionen seg når det gjelder inntekt (=lønnskostnader)

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen?

Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen? Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen? Fylkesrådmann Egil Johansen, Vestfold fylkeskommune Kort fortalt Begrunne valget av tema for konferansen;

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015

Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015 Intercity-triangelet en uheldig satsing? Harald Minken Transportøkonomisk institutt Foredrag, Arctic Entrepreneur 20. januar 2015 Intercity-utbyggingen Regiontogtilbudet mellom Oslo og Skien (Vestfoldbanen),

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer