Kommuneplan "Oslo mot 2030"

Transkript

1 Til: Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans Kommuneplan "Oslo mot 2030" Viser til Byrådssak /14 Kommuneplan "Oslo mot 2030" Utleggelse til offentlig ettersyn. NHO Oslo og Akershus, Norsk Eiendom og Entreprenørforeningen Oslo, Akershus og Østfold (heretter næringsorganisasjonene) oversender med dette en felles uttalelse til kommuneplan "Oslo mot 2030". Økt befolkningsvekst er den viktigste forutsetningen for de målsetninger og strategier som kommuneplanen skisserer. Næringsorganisasjonene er enig i de målsetningene som kommunen har satt, men ønsker et tydeligere næringsperspektiv i de satsninger som beskrives. Det er private aktører som i stor grad skal gjennomføre og realisere planens satsninger og mål. Næringsorganisasjonene ønsker å uttrykke tilslutning til hovedlinjene i utkast til kommuneplan. Det erkjennes at store investeringer i infrastruktur må gjøres for at utvikling av bolig og næring skal finne sted, og nødvendigheten av at samferdsel, bolig og næring må ses i sammenheng. At det ønskes fortetting i knutepunkter og at utviklingen bør skje "innenfra og ut", er viktige grep og nødvendige forutsetninger for å oppnå god utvikling av byen, både for næringslivet og innbyggerne. God byutvikling forutsetter et meget godt samarbeid mellom kommunen, som arealplanmyndighet, og utbyggere/grunneiere, som eiendomsutviklere og byutviklere i praksis. Tilgang på rett kompetanse Næringslivet vil bli mer spesialisert og kunnskapsbasert i fremtiden, derfor må kommunen ha et sterkt fokus på skole og utdanning. Et tett samarbeid mellom skole og næringsliv bidrar til at barn og unge får mer kjennskap til arbeidslivet og kan velge riktig utdannelse for fremtiden. Gjennom et slikt samarbeid blir også skolene ber bevisst på hva som er næringslivets kompetansebehov. Næringsorganisasjonene vil understreke at utviklingen mot mer spesialisering og kunnskapsintensiv virksomhet skjer på tvers av bransjer, også de bransjer som tradisjonelt har vært arbeidsintensive eksempelvis renhold og servering. Behovet for spesialisert kompetanse øker i alle typer næringer og kommunen må ta hensyn til dette i planlegging av skole- og utdanningstilbudet, så vel som i sine prioriteringer i næringspolitikken. I tillegg er det viktig med gode vei- og kollektivforbindelser utover kommunegrensen. Dette gir et større bo- og arbeidsmarked der næringslivet finner riktig kompetanse og arbeidstakere kan bruke sin spesialkunnskap. Næringsorganisasjonene mener Osloregionen har et potensiale til å hevde seg internasjonalt. Regionens arbeidsmarked kan bli stort nok til å etablere tunge fagmiljøer i en rekke bransjer som virker tiltrekkende på kunnskapsarbeidere og talenter fra hele verden. En vellykket internasjonal

2 profilering forutsetter imidlertid en samordnet, konsistent og varig innsats fra regionens kommuner, fylke og andre offentlige og private virksomheter. Næringsorganisasjonene mener Oslo kommune må ta et lederansvar i dette arbeidet og bidra til at hele regionen trekker i samme retning. Samtidig må det være et næringsklima i regionen der forskningsmidler, kapital og areal må være lettere tilgjengelig enn i dag. Næringsutvikling og verdiskaping Oslo kommune er et viktig marked og må bruke sin kjøpemakt til å bidra til ny næringsetablering og verdiskaping i regionen. Gjennom å være en stor offentlig kunde har kommunen bidratt til at en rekke bedrifter har vokst seg store og kan eksportere varer og tjenester internasjonalt. Næringsorganisasjonene mener offentlige innkjøp er kommunens sterkeste næringspolitiske virkemiddel og må benyttes mer strategisk i fremtiden for å fremme næringsetablering og verdiskaping i regionen. For å få til dette må kommunens virksomheter være mer åpne for dialog med leverandører. Innovative og gode løsninger oppstår der det uttrykkes et behov og ulike aktører inviteres til å komme med løsninger. Næringslivet er en aktør som kommunen er avhengig av at bidrar med å løse fremtidige utfordringer i regionen. Lite dialog med næringslivet, for detaljerte krav og spesifikasjoner fra kommunens side hindrer innovasjon og de nødvendige løsningene. Næringsorganisasjonene erfarer at mange av kommunens virksomheter er lite tilgjengelige og avvisende for nye løsninger. Det er nødvendig med flere insentiver for at kommunale virksomheter skal være i dialog med næringslivet. Det er et stort mulighetsrom for kontakt mellom leverandører og innkjøpere innenfor dagens regelverk for offentlige anskaffelser, dette utnyttes ikke godt nok i dag. Transport og areal Høye transportkostnader for varer og mennesker kommer i tillegg til det allerede høye kostnadsnivået som norske bedrifter sliter med. Transportsituasjonen i hovedstadsregionen er kritisk i form av trengsel og kø på veiene og i kollektivtilbudet. Det er urovekkende at planleggingstid og bygging av nødvendige vei- og kollektivprosjekter i mange sammenhenger tar år. Planene for å øke kollektiv- og veikapasiteten inn til Oslo er kommet lengre enn planene for å øke kapasiteten gjennom Oslo. Næringsorganisasjonene mener at ett stort sammenhengende bo- og arbeidsmarked i hovedstadsregionen ikke vil få full effekt dersom kapasiteten gjennom Oslo er utilstrekkelig. Det må bli fortgang i planene for ny t-bane- og togtunell gjennom byen. Ny tunnel (er) må på plass samtidig som nærtog, intercity, Ahus-og Fornebubane bygges ut. Vår erfaring er at det skapes barrierer i arbeidsmarkedet når for eksempel ruteomlegginger på tog, buss og bane ikke er gjennomgående i regionen. Næringsorganisasjonene mener investeringene i infrastruktur er så store og viktige for hovedstadsregionene at staten må ta sin del av ansvaret for tilstrekkelig planlegging, finansiering og gjennomføring.

3 En forutsetning for å lykkes med å utvikle Oslo, er at prosessene med å sette planene ut i livet er gode. Det innebærer effektive og gode plan- og reguleringsprosesser, samt forutsigbarhet for investeringer i infrastruktur og sosial infrastruktur. Dette er viktig for å utløse investeringer og for at markedet skal respondere på føringene i planen, samt at den totale byggetiden med de ulempene denne medfører vil gå ned. Det er også viktig at områder utvikles i sammenheng. Samferdsel, bolig og næring må ses under ett, og Oslo må sees i en større regional sammenheng. Statlige forpliktelser knyttet til investeringer i infrastruktur, samt planlegging og gjennomføring av denne, er en nødvendighet. Det er også nødvendig med et perspektiv ut over 2030, og tett samspill med andre kommuner. I Oslo-regionen er felles ansvar og felles utfordringer knyttet til demografisk utvikling, næringsutvikling og infrastruktur. Føringer lagt av Plansamarbeidet for Oslo og Akershus bør derfor følges opp i arealdelen. Det er viktig med tett og god dialog i alle faser av gjennomføringen, både med utviklere, utbyggere og brukere, og med andre kommuner, også utenfor Oslo og Akershus. Mens en juridisk bindende arealdel vil gi forutsigbarhet, er det viktig at detaljeringsgraden ikke er for stor. Det er derfor viktig at kommuneplanen er robust og gir en god ramme for de mange små og store prosjekter, som skal realisere målene i kommuneplanen. Den må både gi forutsigbarhet i de store linjene, og være fleksibel nok til å møte endringer i behov og prioriteringer. For å oppnå en levende by, er det videre viktig at det legges til rette for utadrettet aktivitet på gateplan og i tilknytning til knutepunktene og i områder der dette er ønsket og naturlig for å skape gode byrom og møteplasser. Det er viktig med høyere utnyttelse, både for å skape intimitet og for å vekke investeringsvilje i næringslivet. Videre har fortetting en positiv effekt på reduserte klimagassutslipp (ref. Rapport fra Transportøkonomisk Institutt: "Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling"). Skal Oslo kommune nå målene i kommuneplanen og lykkes med vekstambisjonene fremover, må det åpnes opp for å bygge i høyden. Dette gjelder spesielt i tilknytning til knutepunkter. Føringene til arealkrav for nye boliger (et eller toroms) må også mykes opp og vurderes på nytt. Dette bør gjøres i dialog med næringslivet for å finne de mest hensiktsmessige normene. Videre bør også parkeringsnormene vurderes på nytt, og nye løsninger for parkering vurderes. Som eksempel kan nevnes parkeringspooler som lett kan nås fra et knutepunkt, og som vil lette behovet for parkering i området. Over 75 % av byggene som står i 2030 er allerede bygget. Det betyr at kommuneplanen må ta hensyn til dette og legge til rette for at eksisterende bygg i stor grad er med i videre byutvikling. Det gjelder i forhold til fortetting, transformasjon, videreutvikling, miljø og vernehensyn Med en slik vekst kommuneplan forutsetter, må det tilrettelegges for at den praktiske gjennomføringen av utbyggingen kan gå godt for seg. Med så høy aktivitet stiller det krav til god logistikk på og utenfor byggeplass, og det må tas hensyn både til bedrifter og omkringliggende miljø. Utviklingen av et område må derfor ses i sammenheng med selve byggeperioden, behovet for person- og nyttetransport og riggkapasitet. Dette er hensyn det må tas høyde for allerede i planfasen.

4 Levende by En attraktiv og levende by med urbane kvaliteter er noe mange verdsetter høyt i dag. For næringslivet innebærer en attraktiv by mange forretningsmessige muligheter. Nye og komplementære virksomheter etablerer seg i nærheten av eksisterende og attraktive områder i byen. Kulturnæring og reiselivsnæringen er en sentral premissleverandør for en levende og attraktiv by. Trender innen reiseliv viser at tilgangen til opplevelser blir viktigere og viktigere for både innbyggere og tilreisende. Oslo har sine naturlige fortrinn gjennom nær tilgang til Marka og fjorden og kommunen må tilrettelegge for et mangfold av aktiviteter og opplevelser nær disse. Markas randsone og fjordlinjen må invitere til aktivitet på flere nivåer som appellerer til alle aldersgrupper. Det må bli enklere å etablere opplevelsesvirksomhet i tilknytning til marka og fjorden som for eksempel sykkel- og kajakkutleie. Større attraksjoner som det planlagte Munch-museet er grunn nok alene til å besøke Oslo, derfor er det desto viktigere at byen har et bredt utvalg av aktiviteter og opplevelser når besøket til museet er avlagt. Oslo er et attraktivt alternativ for internasjonale kongresser og arrangementer på grunn av relativt lave overnattingspriser og lite kriminalitet. Kapasiteten for kongresser og arrangementer er imidlertid lav. Kommune må i større grad tilrettelegge og tillate utvidelse av hoteller, møtesaler, arrangementarenaer for å tiltrekke seg flere reisende. Oppsummert: Oslo kommune må gi skolene incentiver til å delta i nært samarbeid med næringslivet fordi det bidrar til at barn og unge får mer kjennskap til arbeidslivet og kan velge riktig utdannelse for fremtiden. Gjennom et slikt samarbeid blir også skolene mer bevisst på hva som er næringslivets kompetansebehov. En vellykket internasjonal profilering av regionen forutsetter en samordnet, konsistent og varig innsats fra regionens kommuner, fylke og andre offentlige og private virksomheter. Offentlige innkjøp er kommunens sterkeste næringspolitiske virkemiddel og må benyttes mer strategisk i fremtiden. Kommunale virksomheter må bruke sine insentiver til å være i dialog med næringslivet i anskaffelsesprosesser Det er et stort mulighetsrom for kontakt mellom leverandører og innkjøpere innenfor dagens regelverk for offentlige anskaffelser, dette utnyttes ikke godt nok i dag. Kommuneplanen må være robust gi forutsigbarhet i de store linjer og fleksibilitet i den konkrete arealbruken i enkeltprosjektene. Kommuneplanen må legge føringer for en helhetlig utbygging av samferdsel, bolig og næring i Oslo og i en større regional sammenheng. Ett større bo og arbeidsmarked krever at Oslo kommune planlegger for mer gjennomgående kollektivtrafikk i hovedstadsregionen og ikke bare inn til sentrum. Dette krever fortgang i planene for ny T-bane og togtunell gjennom byen, samtidig som nærtog, intercity, Ahus- og Fornebubane bygges ut.

5 Kommune må i større grad tilrettelegge for og tillate utvidelse av hoteller, møtesaler, arrangementarenaer for å tiltrekke seg flere reisende og større internasjonale kongresser og arrangementer. Eksisterende bygg må inkluderes på en god måte, gjennom avveining mellom bevaring, videreutvikling og fornyelse. Skal Oslo kommune nå målene i kommuneplanen og lykkes med vekstambisjonene fremover må det åpnes opp for å bygge i høyden. Føringene til arealkrav for nye boliger (et eller toroms) må mykes opp og vurderes på nytt. Nina Solli Thor Olaf Askjer Ole Henrik Ystehede Regiondirektør Administrerende direktør Daglig leder NHO Oslo og Akershus Norsk Eiendom EBAO