Onsdag 11. februar fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 11. februar fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N StuHF-sak 1/15: StuHF-sak 2/15: Meldinger a) Møtebok fra møte Orienteringssaker a) Utsatt fra forrige møte: Fagdidaktisk kurs b) Utsatt fra forrige møte: Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene c) Ekspertgruppe for felles innholdsdel i de helse- og sosialfaglige bachelorstudiene d) Tildelte e-campusmidler, fakultetets planer for koordinering av prosjekter e) HF-møte/seminar våren 2015 om bruk av karakterskala f) Utvikling av 10 sp-emne på masternivå innen krise- og sorgstøttearbeid i praksis. StuHF-sak 3/15: StuHF-sak 4/14: VEDTAKSSAK: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Pilestredet, 60 sp (saksnr ) DISKUSJONSSAK: Ressursbruk i forbindelse med veiledning på masteroppgaver ved HF (saksnr ) Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til monica.melhus@hioa.no Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Sigrun Berge

2 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 10. desember 2014 kl Til stede: Britt Andersen (ledet møtet) Hilde Haugen Anne Sofie Falck-Ytter Bjørg Fallang Dorte Lybye Norenberg Jan Inge Herseth Eva Denison Jorunn Beck Edvardsen Inst. for atferdsvitenskap Inst. for radiografi og tannteknikk* Tekn.-adm. representant Inst. for fysioterapi Inst. for ergoterapi og ortopediingeniørfag Inst. for farmasi og bioingeniørfag* Ekstern representant Studentrepresentant Fra administrasjonen: Monica Melhus Stud.adm. (referent) Sigrun Berge Stud.adm Lars Mesna Helliksen Stud.adm Inger Langeggen Stud.adm Forfall: Ingrid Narum Prodekan Finn Nordtvedt Inst. for sykepleie Anne Reidun Dahl Inst. for helse, ernæring og ledelse *Nå institutt for naturvitenskapelige helsefag. Se for øvrig StuHF-sak 25/14 e). DAGSORDEN Sak 37/14 og sak 38/14 ble behandlet før sak 36/14. StuHF-sak 33/14: Meldinger a) Møtebok fra møte StuHF-sak 34/14: Orienteringssaker a) Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene. Orientering v/ Ingrid Narum b) Fastsetting av plan for ekstern evaluering av studier ved HiOA. Orientering v/ingrid Narum c) Fagdidaktisk kurs. Orientering v/ingrid Narum StuHF-sak 35/14: VEDTAKSSAK: Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret NB Fortsettelse av StuHF-sak 31/14 fra møtet StuHF-sak 36/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i helse og empowerment, 120 sp StuHF-sak 37/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, 120 sp StuHF-sak 38/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid, 120 sp Evt. 1

3 StuHF-sak 33/14: Meldinger a) Møtebok fra møte : Møteboka ble godkjent. StuHF-sak 34/14: Orienteringssaker a) Fremdrift UHR-prosjektgruppe: Kvalitet i praksisstudiene. Orientering v/ Ingrid Narum. UTGIKK settes opp på neste møte b) Fastsetting av plan for ekstern evaluering av studier ved HiOA Monica Melhus orienterte. Studieutvalget HiOA ga i møte sin tilslutning til utarbeidelse av en tidsplan for ekstern evaluering av alle gradsstudier ved høgskolen, som en del av høgskolens kvalitetssikringssystem. Evalueringene vil gjennomføres i en periodisk evalueringssyklus på seks år. Evalueringene vil måtte gjøres mindre omfattende enn de relativt omfattende og ressurskrevende eksterne evalueringene HiOA gjennomfører i dag. Fakultetene vil bli gitt anledning til å gi innspill til justeringer. c) Fagdidaktisk kurs. Orientering v/ingrid Narum. UTGIKK settes opp på neste møte StuHF-sak 35/14: VEDTAKSSAK: Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret NB Fortsettelse av StuHF-sak 31/14 fra møtet Studieutvalget hadde i forrige møte ( ) flere merknader til instituttrapporten fra institutt for sykepleie (SP), herunder at rapporten fremsto som noe ufullstendig og at det var vanskelig å se sammenhengen mellom instituttrapportens tiltak og det programrapportene har foreslått. På grunnlag av dette leverte instituttet en bearbeidet instituttrapport i tråd med studieutvalgets merknader. Utvalget startet med en gjennomgang av den bearbeidede rapporten. Følgende momenter fremkom til institutt SPs rapport: INSTITUTT FOR SYKEPLEIE Generelt til instituttrapporten: Utvalget ser stor forbedring fra forrige rapport. Til Oppsummering av emneevalueringene: Sett i lys av hvilken tyngde studiet har, fremstår beskrivelsen av hva bachelorstudentene i sykepleie trekker frem som forbedringsområder som noe tynn, selv om malen anmoder om stikkord. Til Inntakskvalitet: Instituttrapporten angir et ønske om å vurdere C-kravet for opptak til master, med følgende begrunnelse: «særlig der det gjøres realkompetansevurderinger ifm opptak; vi ønsker ikke å miste gode kandidater med relevant klinisk erfaring med stort potensiale for å gjennomføre et masterstudium, som ekskluderes pga en «stram» praktisering av et C-krav.» Utvalget stilte spørsmål om hva en «stram praktisering av C-krav» i realiteten betyr. Representant fra studieadministrasjonen ga følgende eksempel på hva det kan være: En søker 2

4 kan den gang han/hun gjennomførte sitt grunnstudium, ha fått èn svak karakter på èn eksamen, som medførte at søker akkurat ikke oppnådde et karaktersnitt tilsvarende C. Hvis søker ved daværende tidspunkt for gjennomføring av grunnstudiet ikke kjente til eller var bevisst et senere potensielt C-krav for opptak til master, har han/hun ikke tatt seg bryet med å forbedre den dårlige karakteren. En slik søker vil ved dagens praktisering av C-kravet ikke være kvalifisert for opptak til masterstudier ved høgskolen, med mindre søker har annen relevant tilleggsutdanning med god karakter som kan regnes inn i karaktergrunnlaget. For søkere med eldre utdanning vil det heller ikke være mulig å forbedre karakter i etterkant. Spørsmålet er om høgskolen taper på å miste denne typen søkere, som i realiteten vil kunne anses som studiemessig sterke nok til å gjennomføre et masterstudium, men som ligger rett under c- kravet, ikke visste om det og derfor ikke forbedret karakter. Utvalget syntes dette var et viktig eksempel å få frem. Til Programkvalitet: Sett i lys av de hovedfunn instituttet selv angir under Programkvalitet for bachelorutdanningen, savner studieutvalget et tiltak som omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene. Til tre planlagte hovedtiltak innenfor og utenfor nåværende budsjettramme: Et forslag til hovedtiltak skissert i instituttrapporten er et eksternt finansiert prosjekt, som blant annet skal «ha et blikk på studenters og UF personale sine forventinger til det å utdanne sykepleiere». Utvalget savner i den forbindelse avtakers blikk for blant annet å få tilbakemelding på relevans, og anbefaler instituttet å innarbeide dette i det skisserte prosjektet. STUDIEUTVALGETS FORSLAG TIL TILTAK: Utvalget anbefaler instituttet å innarbeide et tiltak knyttet til Programkvalitet som omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene Utover dette tas rapporten til etterretning. KVALITETSRAPPORT FOR FAKULTET HF STUDIEÅRET Følgende momenter fremkom til fakultetsrapporten: Generelt til fakultetsrapporten: Utkastet fremstår som et grundig gjennomarbeidet dokument, og reflekterer godt de momenter som fremkom i forrige møte. Det bør foretas en språkvask av dokumentet for å korrigere forkortelser osv. Språklige feil/korrigeringer til dokumentet ble imidlertid ikke tatt i møtet, men er ønskelig å få tilsendt snarest på epost til lars.helliksen@hioa.no. Til kap 1 Oppsummering av emneevalueringene: Til. 1.1 Andel innleverte emneevalueringsrapporter: Det må tydeliggjøres om den angitte prosenten innleverte emneevalueringsrapporter er i forhold til samtlige emner tilhørende de berørte programmene, eller om det er i forhold til de emner som ble gjennomført det aktuelle studieåret. Flere studieprogrammer har for eksempel valgemner som ikke blir tilbudt hvert år. Til 1.5.Hvilke hovedområder trekker studentene frem som forbedringsområder: 3

5 o o Det bør sjekkes om studentenes tilbakemelding på uklar HPG-undervisning (Helseprofesjonenes grunnlag) er tydeliggjort godt nok i de foreslåtte tiltak som fremgår i fakultetsrapporten. Det bør vurderes om tekst av typen «ønsker at powerpoints gjøres tilgjengelig i forkant av forelesning» er på et detaljeringsnivå utover hva som er hensiktsmessig i fakultetsrapporten Til 1.6. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene har instituttene valgt ikke å ta til følge: Det henvises i rapporten til «overordnende føringer» vedrørende fellesundervisning. Det bør spesifiseres hvem «overordnet» er i dette tilfellet (fakultet, høgskolen, KD etc). Til kap 2 Inntakskvalitet: Studieutvalget drøftet problemstillinger knyttet til inntakskvalitet på masterstudier. Utvalget sammenliknet opptak til masterprogrammene med opptak til de større videreutdanningene. Til videreutdanningene er det nesten ikke frafall av studenter frem til oppstart, mens masterprogrammene opplever stort frafall. Fra søknadstidspunkt frem til studenten møter på masterstudier så skjer det noe, men vi vet ikke så mye om hva. Det ble i møtet nevnt at det er skjedd en fremmedgjøring av opptaket det går lang tid fra man søker til man får studieplass, søkerne har mange spørsmål, men synes det er vanskelig å vite hvor de skal rette dem etc. Den tidlige søknadsfristen 1. mars, tidligere enn ved flere utdanningsinstitusjoner HiOA konkurrerer med, ble nevnt som en mulig årsak til nedgang i antall søkere. Inntakskvalitet på masterstudiene kommenteres i det forelagte utkast til fakultetsrapport, men uten forslag til tiltak. Utvalget foreslår at følgende tiltak legges til i fakultetsrapporten: o Vurdere endring av søknadsfrist for masterstudiet fra 1. mars til 15. april o Gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på masterprogram Til kap 3 Rammekvalitet: Utvalget bemerker at det er viktig og riktig at rammekvalitet har fått stor plass i fakultetsrapporten. De viktige momentene som har kommet frem så langt er godt ivaretatt i rapporten. Til kap 4 Programkvalitet: Tredje avsnitt i kap Studieutvalgets generelle merknader ble justert til «Generelt bør HiOA fremover vurdere å vektlegge pedagogisk kompetanse sterkere ved tilsettinger for å styrke kvaliteten i undervisningen.» Studieutvalget drøftet i forrige møte utfordringer knyttet til fellesemner på masternivå, hvor det ikke ble avklart om utvalget ønsket å løfte problemstillingen videre. Det ble i møtet enighet om ikke å foreslå noen tiltak på dette nå, men ha et kontinuerlig blikk på gjennomføringen av fellesemner og se på trender ved neste gangs rapportering. Drøftingen medførte generelle betraktninger knyttet til «hvor fort skal man hoppe» og initiere tiltak basert på resultater som fremkommer i KSS-rapporteringen. Nødvendigheten av å se ting over tid ble understreket. Samtidig ble det påpekt at engasjementet til studentene kan dale når de opplever at sine evalueringer ikke medfører noen tiltak. Det er viktig at studentene erfarer konsekvenser, og høgskolen må passe på hva oppfølging/manglende oppfølging kan medføre. Hvilke konsekvenser har for eksempel resultatene av de ulike evalueringene i forhold til rekruttering til høgskolens studier? 4

6 HFs lave score på spørsmålet «har alle eksamensformene gitt deg god anledning til å vise hva du har lært på studieprogrammet» ble diskutert, sammen med studentenes opplevelse (på enkelte studier) av urettferdighet ved karakterfastsetting. At læringsutbyttene tas helt ned i eksamensoppgaveteksten burde være en selvfølge, men varierer åpenbart. Sammenhengen mellom læringsutbytter, undervisningsformer, pensum og eksamen må vektlegges sterkere. Det ble bl.a. diskutert muligheten for forskjell på sensors spørsmålsstillinger ved muntlig høring. Bruken av Blooms taksonomi er sannsynligvis varierende. Generelt bør det jobbes mer med kalibrering av sensorer ikke bare når det gjelder vurderingskriterier, men også vedrørende spørsmålsformuleringene. Utvalget ønsket ikke å initiere noen konkrete tiltak på problemstillingen i denne rapporteringsrunden, men anmoder instituttene/programmene som har lave score på dette å ha et særskilt blikk på dette fremover. Til kap 5 Læringskvalitet: Studieutvalget drøftet i forrige møte fremlegg for medstudenter/muntlig høring på avsluttende oppgave, hvor det ikke ble avklart om utvalget ønsket å løfte problemstillingen videre. Det ble i møtet enighet om ikke å foreslå noen tiltak på dette nå. Den drøftende teksten på s 40 i utkast til rapport kan fortsatt stå. Til kap 9 Studieutvalgets anbefalinger: I det tredje tiltaket på Rammekvalitet må det spesifiseres at tiltaket gjelder overbooking ved studiestart. Til kap 10 Studieutvalgets merknader til KSS: Utvalget ønsker å legge til en kommentar knyttet til resultatene som fremkommer i de store, årlige spørreundersøkelsene. Det er nærliggende å påberegne at studentene som oftest svarer ut i fra sin der- og-da opplevelse. Hvis undersøkelsene gjennomføres på samme tid hvert år, vil man få en skjevhet i forhold til resultatene. For noen studier vil undersøkelsene for eksempel alltid skje i en praksisperiode. Hvilken gyldighet har svarene da? Dette bør tas i betraktning ved fortolkning av resultatene, for eksempel ved resultater som viser lav arbeidsmengde. Utvalget ber om at kommentaren innarbeides som eget punkt i kapittel 10. Setninger av åpenbar muntlig art fjernes i kapittelet. STUDIEUTVALGETS YTTERLIGERE FORSLAG TIL TILTAK UTOVER ALLEREDE ANGITTE TILTAK: Utvalget foreslår følgende to tiltak knyttet til Inntakskvalitet: o Høgskolen bes vurdere endring av søknadsfrist for masterstudier fra 1. mars til 15. april o Høgskolen eller fakultetet bør gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på masterprogram Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget gir sin tilslutning til forslaget til kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret , med de merknader som fremkom i møtet. Studieutvalget anmoder team programplaner, i samråd med prodekan, å foreta eventuelle justeringer og ferdigstille rapporten» 5

7 StuHF-sak 36/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i helse og empowerment, 120 sp Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt til programplanen: Utvalget registrer at det argumenteres med at veiledning inngår som en vesentlig del av studiet og derfor bør synliggjøres i studiets navn. Utvalgets opplevelse av den forelagte programplanen er imidlertid at den ikke synligjør hva veiledning er, veiledning som metode, hvilke veiledningsmetoder det er snakk om, beskrivelse av ulike faser etc. Dette må gjennomgående synliggjøres i programplanen både på overordnet- og emnenivå. I lys av hvilke utdanninger høgskolen skal levere, mener studieutvalget at folkehelseperspektivet er viktig å løfte. I denne programplanen oppleves det imidlertid som problematisk at det snakkes om folkehelsebegrepet, men så er det egentlig på individnivå læringen skjer. Sammenliknet med folkehelsemasteren ved UMB fremstår folkehelseperspektivet som uklart, og må tydeliggjøres i programplanen. Læringsutbyttene på program- og emnenivå fremstår ikke samlet på masternivå, og har svakt presisjonsnivå. Det må foretas en gjennomgang av taksonomi på læringsutbyttene for å synliggjøre riktig nivå, og læringsutbyttene må konkretiseres ytterligere. Formuleringene «relatert til» og «i forhold til» brukes mye i dokumentet, og bør vaskes bort. Til kap. 1 Innledning: Jf merknadene ovenfor vedrørende veiledning og folkehelse. Veiledning blir eksempelvis kun nevnt i innledningen som et «middel i empowermentprosessen», og ikke synliggjort som metode. Til Relevans for arbeidsliv: Hvem som søker på dette studiet og hvor de jobber etterpå er litt uklart, og utvalget foreslår å vurdere også politi, fengsel og kriminalomsorg som nedslagsfelt. Til kap. 3 Målgruppe: Målgruppe er litt tynt formulert. Hvis det er utfordrende å rekruttere til studiet, bør fagmiljøet spisse dette kapittelet. Til kap. 4 Læringsutbytte: Taksonomien på læringsutbyttene må løftes for å synliggjøre masternivå. Veiledning som metode må fremgå av læringsutbyttene i tillegg til et læringsutbytte som omhandler å beskrive ulike faser, jf merknad ovenfor Utvalget foreslår i tillegg følgende læringsutbytte (e.l.) på programnivå: «kan planlegge, strukturere og gjennomføre veiledning basert på den enkeltes forutsetninger og behov» I andre ferdighetsutbytte foreslås det å erstatte «delta» med «initiere» I femte læringsutbytte har det falt ut noe tekst. 6

8 Til kap. 6 Studiets undervisnings og arbeidsformer Formuleringen «.prinsippet om at studenten er ekspert på seg selv i egen læringsprosess vektlegges» foreslås fjernet. Veiledning bør synliggjøres som en undervisnings- og arbeidsform. Utvalget foreslår i den forbindelse å bruke videopptak som undervisnings- og arbeidsform, og henviser blant annet til masterstudiet i fysioterapi som bruker videopptak mye i forhold til barn f.eks. Til kap. 7 Internasjonalisering Det fremgår i programplanen at «valgfrie emner kan tilbys på engelsk ved behov». Det bør konkretiseres hva man mener med «ved behov». Til kap. 8 Arbeidskrav Veiledningsøvelse, eksempelvis med video, foreslås innarbeidet som arbeidskrav i studiet. «Forbedres» bes endret til «omarbeides» (skriftlige arbeider som ikke blir godkjent). Til emnet MAPO4100 Veiledning savnes i innledning og læringsutbytter. Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Innholdspunktene fremstår som litt «smørbrødliste», eksempelvis «Læring» og «Veiledning». Punktene bør spesifiseres, evt bør fagmiljøet vurdere om de er mer tjent med å innarbeides i læringsutbyttene i stedet. Til emnet MAPO4200 Emneplanen bør spesifiseres ytterligere. F.eks kunnskapsutbyttet «forstår vitenskapelig publisering» - hva vil det si, på hvilket nivå? Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Til emnet MAPO4300 Emneplanen bør spesifiseres ytterligere, i forhold til emnets omfang har det svært få læringsutbytter. Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Til emnet MAPO4400 Dette emnet synliggjør veiledning i både innledning og innhold, men det fremgår ikke spesifikt i læringsutbyttene. Emnet fremstår som «tynt» og bør presiseres. I dette emnet kunne det for eksempel vært hensiktsmessig med veiledningsøvelse/videopptak som arbeidskrav. Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Til emnet MAPO4420 Det bes vurderes om emnet bør ha læringsutbytter på ferdigheter og generell kompetanse også. Se for øvrig tidligere merknader vedr taksonomi. Til emnet MAPO5900 De to prikkpunktene under Arbeidsformer som beskriver kvantitativ og kvalitativ forskning er formulert i læringsutbytte-form. Det bør vurderes å flytte formuleringene på hensiktsmessig måte til avsnittet om læringsutbytte, evt skrive om teksten. Det må klargjøres om hele skalaen brukes ved justerende muntlig høring. Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget kan ikke anbefale godkjenning av programplan med tilhørende endring av tittel slik den ble forelagt utvalget. Studieutvalget delegerer til prodekan å anbefale godkjenning av programplanen med de føringer som fremkom i møtet.» 7

9 StuHF-sak 37/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, 120 sp Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt for fakultetet Følgende momenter fremkom under diskusjon av saken, som ikke berører dette studiet spesifikt, men som gjelder for hele fakultetet: Studieutvalget registrerer at antall timer veiledning som gis på masteroppgaver er svært varierende ved fakultetets masterstudier. Representant fra studieadministrasjonen orienterte i møtet om en tidligere, mindre kartlegging rundt dette som bekrefter utvalgets inntrykk. Det er i dag ingen felles retningslinjer verken for høgskolen eller fakultetet knyttet til antall timer veiledning på større selvstendige arbeider. Utvalget ber om å få seg forelagt en egen sak på dette. Utvalget diskuterte spørsmålet knyttet til hvor ofte hele studieprogrammene skal behandles i studieutvalget, og ikke bare nye momenter. For institutt SP og HEL vil det i forbindelse med instituttsammenslåingen initieres en del prosesser, herunder er det varslet en grundig gjennomgang av programplaner etc. Generelt til programplanen Programplanen fremstår tidvis med et for stort detaljeringsnivå, der noe informasjon er mer formålstjenlig å synliggjøre i underliggende undervisningsplaner e.l. Dette gjelder spesielt informasjon som fremgår i beskrivelsene av enkelte arbeidskrav og vurderingsformer. Fagmiljøet bes justere dette. Beskrivelsen av prosentvis uttrekk til ekstern sensor i programplanens hoveddel samsvarer ikke helt med beskrivelsen i emneplanene. Dette må klargjøres. Til emnet MASYK4050/MASYD4050 (fellesemne) Taksonomien på læringsutbyttene fremstår tidvis som for høyt for et emne som kommer så tidlig i studiet, særlig kunnskapsutbyttene der alle er formulert med «inngående/avansert kunnskap om». Fagmiljøet bes vurdere om alle de angitte læringsutbyttene er på et realistisk nivå i lys av dette, og evt justere taksonomien noe ned i enkelte læringsutbytter. Utvalget savner et eget kunnskapsutbytte på vitenskapsteori. Utvalget ber fagmiljøet vurdere om pensumlisten i større grad bør tilføres litteratur knyttet til vitenskapsteori. Samlet sett bør emnets læringsutbytter, innhold og pensum i noe større grad gjenspeile emnets navn vitenskapsteori og metode Til emnet MASYK4060/MASYD4060 Utvalget diskuterte bruken av de varierende begrepene «inngående», «avansert» og «anvendbar» kunnskap i emnets kunnskapsutbytter. Særlig sistnevnte begrep fremstod som uklart for utvalget; hva er kriteriet for «anvendbar»? Fagmiljøet bes vurdere en mer enhetlig begrepsbruk på kunnskapsutbyttene, evt vurdere å flytte læringsutbyttet «har anvendbar kunnskap om» til Ferdigheter. Også her stiller utvalget seg spørrende til om taksonomien på læringsutbyttene, særlig kunnskapsutbyttene, samlet sett er noe høyt. Fagmiljøet bes vurdere dette. Til emnet MASYK4070/MASYD4070 Utvalgets merknader til emnet MASYK4060/MASYD4060 gjelder også her. Passive formuleringer i innledningen som «Det gis...» foreslås skrevet om til aktiv form. 8

10 Beskrivelsen av arbeidskravet («Det skal brukes Power-point») er et eksempel på for høyt detaljeringsnivå. Til emnet MASYK4100/MASYD4100 Se utvalgets merknader ovenfor vedrørende begrepet «anvendbar kunnskap om». Læringsutbyttene under Generell kompetanse må justeres språklig fra «utfører» til «kan utføre». Til første læringsutbytte under Generell kompetanse («kan utføre sykepleie etter sitt kompetansenivå»), så stiller utvalget seg spørrende til hva som menes med «sitt kompetansenivå»? Dette må tydeliggjøres. Beskrivelsen av vurderingsformen er et eksempel på for høyt detaljeringsnivå. Utvalget foreslår å stryke teksten etter «klinisk praksis.» Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget anbefaler godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, 120 studiepoeng, med de merknader som framkom i møtet. Endringene i programplanen gjøres gjeldende for alle aktive kull f.o.m. høstsemesteret 2015, med unntak av deltidskullet 2014 som fullfører emnet i vitenskapsteori og metode (30 sp) etter programplanen de ble tatt opp på.» StuHF-sak 38/14: VEDTAKSSAK: Anbefaling om godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid, 120 sp Følgende momenter fremkom i møtet: Generelt til programplanen Programplanen har god struktur og gir godt innblikk i hva studiet handler om. I denne planen er momenter på underliggende undervisningsplan-nivå skrellet av. Til emnet MAPSD4050 (fellesemne) Utvalget viser til kommentarene gitt under StuHF-sak 27/14, til emnet MASYK4050/MASYD4050. Til emnet MAPSD4100 Kunnskapsutbyttet «har kjennskap til hovedfunn innen nyere behandlingsforskning» fremstår med noe lav taksonomi gitt emnets omfang. Fagmiljøet bes vurdere dette. Til emnet MAPSD4300 Det må foretas en språklig justering under arbeidskrav, fra «mastergradsoppgave» til «masteroppgave». Til emnet MAPSD5400 Siste ferdighetsutbytte «har nødvendig kunnskap til å gjennomføre..» foreslås endret til «kan gjennomføre». Utvalget finner de angitte arbeidskravene til emnet svært omfattende. Fagmiljøet bes vurdere om dette er hensiktsmessig for studentene og evt redusere omfanget noe. 9

11 Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget anbefaler godkjenning av revidert programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid, 120 studiepoeng, med de merknader som framkom i møtet. Endringene i programplanen gjøres gjeldende for alle aktive kull f.o.m. høstsemesteret Det gjennomføres en særskilt overgangsordning for 2014-kullet kullet fullfører emnerekkefølgen etter sin opprinnelige plan.» Evt. Det var ingen saker til eventuelt. 10

12

13 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 3/15 Journalnr.: Saksbehandler: Monica Melhus REVIDERING AV PROGRAMPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID, 60 STUDIEPOENG, STUDIESTED PILESTREDET FORSLAG TIL VEDTAK «Studieutvalget anbefaler godkjenning av revidert programplan for videreutdanningen i psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng, studiested Pilestredet, med de merknader som framkom i møtet. Endringene i programplanen gjøres gjeldende for alle aktive kull f.o.m. høstsemesteret 2015.» BAKGRUNN Implementering av fellesemne i vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 sp Det vises til StuHF-sak 37/14 (programplan for masterstudiet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling) og StuHF-sak 38/14 (programplan for masterstudiet i psykisk helsearbeid), som ble behandlet i studieutvalgets møte , og hvor et fellesemne i vitenskapsteori og forskningsmetode av 10 studiepoengs omfang ble innarbeidet i de to masterstudiene. Som gjort rede for i forbindelse med disse to sakene, skal fellesemnet i vitenskapsteori og forskningsmetode inngå i alle masterutdanningene og de større videreutdanningene knyttet til institutt for sykepleie, herunder også videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Fellesemnet i vitenskapsteori og forskningsmetode ble anbefalt godkjent av studieutvalget på fakultetsnivå med de endringer som fremkom i møtet, og vil bli endelig behandlet i sentralt studieutvalg Når alle merknader fra studieutvalgene er innarbeidet vil endelig versjon av emneplanen bli satt inn i alle de aktuelle programplanene. Det er av den grunn ikke hensiktsmessig for studieutvalget som del av denne saken å vurdere emneplanen for VPSY6050/VPSYD6050 Vitenskapsteori og forskningsmetode på nytt. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at læringsutbyttene på programnivå for videreutdanningen i psykisk helsearbeid er gitt følgende endringer som konsekvens av det innarbeidete fellesemnet: Andre kunnskapsutbytte er endret fra «har kunnskap om» til «har inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring av kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid» Følgende ferdighetsutbytte er lagt til: «kan analysere og forholde seg kritisk til ulikt datamateriale, og identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger»

14 Første læringsutbytte under Generell kompetanse er justert fra «kan anvende analytiske tilnærminger til utvikling, kvalitetssikring og implementering av kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid» til «har en kritisk tilnærming til forskning, utvikling, kvalitetssikring og implementering av.» Øvrige endringer i studiet Innarbeidelse av fellesemnet i vitenskapsteori og forskningsmetode har imidlertid medført behov for øvrige strukturelle endringer i videreutdanningen i psykisk helsearbeid: Emnet VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid er redusert fra 30 til 20 studiepoengs omfang for å gi plass til fellesemnet VPSY6050/VPSYD6050 vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 sp. Grunnet studiepoengreduksjonen har emnet fått ny kode; VPSY6000/VPSYD6000, men fagmiljøet har ønsket å beholde emnenavnet likt. Å redusere emnet har vært en krevende prosess, all den tid justeringene har måttet ivareta to viktige premisser samtidig: 1. Det samlede læringsutbyttet for emnet må fortsatt være i samsvar med de delene det gis fritak for ved opptak til masterstudiet i psykisk helsearbeid 2.Emnet må fortsatt dekke kravene i den nasjonale rammeplanen Det er av denne grunn kun gjort mindre justeringer i læringsutbyttene for emnet. Reduksjonen er hovedsakelig gjort ved å: - redusere fra 4 til 3 arbeidskrav i emnet, samt redusere antall ord på to av de gjenstående arbeidskravene - eksamensperioden er kortet ned fra 14 ukedager til 1 uke - omfang på eksamenbesvarelsen er redusert fra 5000 til 4000 ord (+/- 20%) - pensumlitteraturen er i prosess med å kuttes tilsvarende omfanget som det nye fellesemnet utgjør (ca 800 sider). Sistnevnte er ikke fagmiljøet ferdig med, men vil ferdigstille pensumlitteraturen innen 1. mai. I de øvrige emnene i studiet er det ikke gjort noen endringer, utover følgende justeringer i emnet VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse: Kommunikasjonsseminaret, som er et arbeidskrav i emnet, gjennomføres nå i samme semester som resten av praksisemnet, der det før ble gjennomført i et tidligere semester Formuleringen «Studenten skal gjennomføre veiledet praksis i 300 timer» er endret til «Emnet går over 9 uker, hvorav studenten skal gjennomføre veiledet praksis i 255 timer.» Redegjørelse for hvordan uttrekk av besvarelser til ekstern sensor gjennomføres og kommer alle studentene til gode, er innarbeidet i programplanen, det samme gjelder studiets bruk av tilsynssensorordning. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

15 For øvrig er det foretatt redaksjonelle endringer i programplanen som omhandler retting/presisering av språk, mindre justeringer i omfang (antall ord) på arbeidskrav/eksamensbevarelser og oppdatering av tabeller. Gjeldende studieopplegg og forslag til justert studieopplegg er illustrert i figurene nedenfor. Figur 1. Oversiktstabell eksisterende programplan (2014-kullet) Semester heltid Semester deltid Emnekode heltid Emnekode deltid Emnenavn Studiepoeng VPSY6100 VPSYD6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 1. og 2.* 2.** VPSYPRA VPSYDPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse 15 av relasjonskompetanse VPSY6200 VPSYD6200 Mennesker i krise; forståelse og 10 handling VPSY6900 VPSYD6900 Fordypningsoppgave 5 * Kommunikasjonsseminaret gjennomføres i 1. semester. Resten av emnet gjennomføres i 2. semester. ** Kommunikasjonsseminaret gjennomføres i 2. semester. Resten av emnet gjennomføres i 4. semester. Figur 2. Oversiktstabell justert programplan (2015-kullet) Semester heltid Semester deltid Emnekode heltid Emnekode deltid Emnenavn Studiepoeng VPSY6000 VPSYD6000 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid VPSY6050 VPSYD6050 Vitenskapsteori og 10 forskningsmetode* VPSYPRA VPSYDPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse 15 av relasjonskompetanse VPSY6200 VPSYD6200 Mennesker i krise; forståelse og 10 handling VPSY6900 VPSYD6900 Fordypningsoppgave 5 *Felles gjennomføring av emnet med øvrige studier på institutt for sykepleie Ingrid Narum Sigrun Berge Vedlegg: Forslag til revidert programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, 60 sp, studiested Pilestredet Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

16

17 Videreutdanning i psykisk helsearbeid Advanced Programme in Mental Health Care 60 studiepoeng Heltid (DPH) Deltid (PHA) Programplan godkjent av studieutvalget HF: Endringer godkjent av prodekan HF: Sist endret: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie, studiested Pilestredet Fagplanen gjelder for kull 2015 (heltid og deltid)

18 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensorordninger Pensum Progresjonskrav Emneplaner VPSY6000 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid VPSY6050 Vitenskapsteori og forskningsmetode VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse VPSY6900 Fordypningsoppgave

19 1. Innledning Programplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Studiet er hjemlet i lov nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Programmet tilbys som heltidsstudium over ett år og deltidsstudium over to år. Fullført studium gir 60 studiepoeng/ects. Psykisk helsearbeid er del av et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt. I tråd med offentlige føringer er hovedfokus i denne videreutdanningen å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt å påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming. Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid i 1.- og 2.-linjetjenesten på områder knyttet til klinisk arbeid med brukere/pasienter og deres nettverk, og for stillinger innen arbeid med etablering og organisering av tjenester til disse. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere som ønsker en faglig fordypning i psykisk helsearbeid knyttet til brukere/pasienter i ulike livsfaser og med ulike hjelpebehov. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt 8. desember 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7 og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Det faglige grunnlaget for opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå, eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves det minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid. Det gis tilleggspoeng for all høyere utdanning utover minstekravet for opptak, jf. forskriften 6 punkt 1. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak, jf. forskriften 6 punkt 2. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid. 3

20 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten har inngående kunnskap om begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse har inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring av kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid kan analysere betydningen av den organisatoriske og samfunnsmessige konteksten som psykisk helsearbeid utøves innenfor har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv kan anvende kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse på faglig relevante områder Ferdigheter: Kandidaten kan kommunisere faglig, etisk og empatisk med brukere/pasienter kan analysere eksisterende teorier, metoder og forklaringer av psykisk helse og psykisk lidelse, og kan anvende relevant kunnskap til praktisk og teoretisk problemløsning både ved akutte og kritiske tilstander og ved langvarig oppfølging av brukere/pasienter som trenger sammensatte tjenester kan analysere og forholde seg kritisk til ulikt datamateriale, og identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger kan være en selvstendig og konstruktiv bidragsyter i tverrfaglig samarbeid på alle nivåer innen psykisk helsearbeid kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige og faglige kompetanse Generell kompetanse: Kandidaten har en kritisk tilnærming til forskning, utvikling, kvalitetssikring og implementering av kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid og har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helsearbeid kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet, som utgjør 60 studiepoeng, består av 5 obligatoriske emner. Det gjennomføres på heltid over 1 år eller på deltid over 2 år. 4

21 Deltidsstudiet er organisert som ukesamlinger, i gjennomsnitt 4 6 samlinger pr. semester. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter. Praksisstudiene i 4. semester gjennomføres på heltid. Emnene VPSY6000/VPSYD6000 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid (20 studiepoeng) og VPSY6050/VPSYD6050 Vitenskapsteori og forskningsmetode (10 studiepoeng) utgjør rammeplanens felles innholdsdel. Dette omfatter teori, forskningsbasert kunnskap, empiri og erfaringskunnskap. Emnene vektlegger brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets organisering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og kommunikasjon utdypes, og studentene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Den tverrfaglige fordypningsdelen i psykososialt arbeid (30 studiepoeng) består av 3 emner. I denne delen av studiet skal studentene utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra studiets første emne og fra egen yrkeserfaring og -teori, i samspill med brukere/pasienter, pårørende og system. Sentralt i psykososialt arbeid er evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner og å samhandle med andre yrkesgrupper på tvers av nivåer. Utvikling av egen relasjonskompetanse finner sted gjennom hele studiet. Tabell 1. Oversikt over studiets emner. Semester heltid Semester deltid Emnekode heltid Emnekode deltid Emnenavn Studiepoeng VPSY6000 VPSYD6000 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid VPSY6050 VPSYD6050 Vitenskapsteori og 10 forskningsmetode* VPSY6200 VPSYD6200 Mennesker i krise; forståelse og 10 handling VPSYPRA VPSYDPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse 15 av relasjonskompetanse VPSY6900 VPSYD6900 Fordypningsoppgave 5 *Felles gjennomføring med øvrige studier på institutt for sykepleie Kjønnsperspektiv Kjønnsperspektivet er integrert i studiet via forelesninger, pensum og arbeidskrav. Gjennom ulike innfallsvinkler tematiseres kjønnsidentitet og kjønnsroller og forholdet til psykisk helse. Etikk Gjennom alle deler av studiet søker en å virkeliggjøre rammeplanens intensjoner om å møte mennesker med psykiske lidelser og psykososiale problemer som enkeltpersoner med særegne behov. Viktige prinsipper som retten til et selvstendig liv og respekt for egne valg skal gjennomsyre alle arbeidsmåter og strukturer som tas opp i studiet. Å forholde seg til etiske aspekter og dilemmaer er et viktig kriterium i alle arbeidskrav. 5

22 Tabell 2. Oversikt over studiepoengfordeling i rammeplanens hoved- og delemner og videreutdanningens emner. Rammeplane ns hovedemner Rammeplanens delemner VPSY6000/VPSYD6000 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 20 sp Videreutdanningens emner* VPSY6050/VPSYD6050 Vitenskapsteori og metode, 10 sp VPSY6200/VPSYD6200 Mennesker i krise; forståelse og handling 10 sp VPSYPRA/VPSYDPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse 15 VPSY6900/VPSYD6900 Fordypningsoppgave 5 sp Felles innholdsdel Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Delemne 1A: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø 12 sp Delemne 1B: Organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser 9 sp Delemne 1C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 9 sp Delemne 2A: Faglig fundament; teori og etikk 12 sp Delemne 2B: Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse 18 sp * Emnekoder for deltidsstudiet, se tabell s Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for ens egen læring. For å stimulere til selvstendighet, egenaktivitet og refleksjon vil det bli lagt vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. 6

23 Studiet krever høy grad av egenaktivitet, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer og praksisstudier. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene i noen av emnene kan bli organisert som fellesforelesninger for flere utdanninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. Veiledning Veiledning er organisert gjennom hele studiet, både individuelt og i gruppe. Det vil i veiledningen bli lagt vekt på å arbeide med læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. Grupper Studentene deles inn i grupper, som er virksomme gjennom hele studiet. Hver gruppe har en veileder. Gruppens funksjon og arbeidsform vil veksle, avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Arbeidet i gruppen skal bidra til analyse og kritisk tenkning rundt egen personlige og faglige kompetanse. Læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon, vil bli vektlagt. Arbeidet i gruppen skal også fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff. Problembasert læring (PBL) anvendes som arbeidsform i forbindelse med noen av de skriftlige oppgavene (arbeidskrav). Oppgavene legges i felles presentasjonsmappe i Fronter, tilgjengelig for medstudenter i gruppen. Deler av gruppevirksomheten er knyttet til trening i relasjonsferdigheter, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Her vil arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter stå i fokus. Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Presentasjon av eget arbeid skal oppøve ferdigheter i faglig formulering og bidra til trening i kritisk analyse og det å gi konstruktive tilbakemeldinger for på den måten å stimulere hverandre til videre utvikling. Det arrangeres også andre seminarer, som for eksempel kommunikasjonsseminar og fagseminarer. Kommunikasjonsseminaret fokuserer på kommunikasjon både som teoretisk fenomen og som praksis. I tillegg til forelesninger vil studentene trene på ulike ferdigheter i rollespill og reflektere over hva som skjer i relasjonen. Seminaret "Fag og profesjon" belyser ulike profesjoner og faggruppers bidrag til psykisk helsearbeid og tar opp muligheter og utfordringer i tverrfaglig samarbeid. I seminaret benyttes arbeidsformer som forelesning, gruppearbeid, plenumsframlegg og -diskusjon. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. 7

24 Praksisstudier Praksisstudier inngår som et eget emne i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Praksisstudier Studenten skal gjennomføre en praksisperiode på 270 timer, hvorav 255 timer er veiledet praksis. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse skal hun/han utføre problemløsende arbeid i samhandling med bruker/pasient. Studenten skal motiveres til å fremme brukernes/pasientenes interesser i lokalsamfunnet og lære seg arbeidsmåter som har relevans også i nettverkssammenheng. Utvikling av egen relasjonskompetanse står sentralt. Praksisstudiene skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiene på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke alle utgifter knyttet til dette. Praksisstudiene kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå. Veiledning Praksisstudiene er veiledet. Studenten får ukentlig veiledning av praksisveileder, som skal ha minimum videreutdanning innenfor det fagfeltet det skal veiledes på, samt ha veilederkompetanse. Studenten får også veiledning av høgskolens veileder i gruppe på skolen. Det er obligatorisk tilstedeværelse i veiledningsgruppen. Eventuelt fravær regnes med i det totale fraværet fra praksisstudiene, jf. informasjon om fraværsgrense nedenfor. Konkretisering av læringsutbytte I løpet av de første ukene i praksisperioden skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet innenfor praksisstedets rammer. Dette læringsutbyttet skal være relevant, realistisk og målbart. Studenten vil få veiledning fra praksisveileder og veileder fra høgskolen. Studentens plan for læringsutbytte skal godkjennes av veileder fra høgskolen. Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Fravær på mellom 10 og 20 % av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og høgskolens veileder. Fravær utover 20 % medfører at praksisperioden vurderes til ikke bestått. Kravet om tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre grunner. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i de praktiske studiene, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 % av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisperioden/det praktiske emnet vil da ikke bli tellende. Hvis studenten avbryter en praksisperiode uten gyldig grunn, for eksempel avslutter studiet, vil praksisperioden/emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisperioden til «ikke bestått» 2 ganger, må studiet normalt avbrytes. 8

25 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen. Det er først og fremst praksisstudiene som egner seg for inn- og utveksling. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeid/aktivitet som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller påbegynne en praksisperiode. I dette studiet består arbeidskravene av skriftlige oppgaver seminarer deltakelse i grupper veiledning til fordypningsoppgaven Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap. Arbeidet med arbeidskravene foregår dels individuelt, dels i grupper. Et skriftlig arbeidskrav er godkjent når det er skrevet ifølge rammene og vurderingskriteriene for den aktuelle oppgaven. Hvilke av følgende kriterier som skal anvendes, er oppgitt i det enkelte arbeidskrav: Studenten: 1. viser anvendelse av teori i analyse, drøfting og formidling av oppgaven 2. viser inngående kunnskap om tema for oppgaven 3. viser kritisk refleksjon til anvendte kilder 4. anvender definisjoner av sentrale begrep 5. viser refleksjon av etiske aspekter og dilemmaer 6. besvarer oppgaven på en systematisk og oversiktlig måte ifølge retningslinjer for oppgaveskriving 7. gir konstruktiv og reflektert tilbakemelding på medstudents arbeid Studenten har rett til 2 forsøk på hvert arbeidskrav. Arbeidskravene har en viktig funksjon i den pågående læringsprosessen. Når et skriftlig arbeidskrav er levert til fastsatt frist, har studenten krav på tilbakemelding ut fra de vurderingskriteriene som gjelder for det enkelte arbeidskrav. Tilbakemeldingen skal bidra til økt læring. 9

26 Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder også for arbeidskrav. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. Obligatorisk tilstedeværelse 1 Deltakelse i gruppe For at studenten skal tilegne seg relasjonskompetanse, erfaring med gruppeprosesser og samarbeidskompetanse, er det obligatorisk tilstedeværelse i gruppene. Studenten må være til stede i minst 80 % av den obligatoriske tiden i gruppen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Kommunikasjonsseminar Det er obligatorisk tilstedeværelse ved kommunikasjonsseminaret. Ved fravær på % må studenten levere et lyd- eller lyd-bilde-opptak av ca. 5 minutters varighet, der studenten spiller hjelper overfor en bruker. Samhandlingssituasjonen skal belyse alle kommunikasjonsseminarets øvingsområder. I tillegg til rollespillet skal studenten levere et notat på ca ord, der egen relasjonskompetanse belyses og drøftes. Notatet må inneholde drøfting av alle ferdighetene gjennomgått på kommunikasjonsseminaret. Opptaket og notatet leveres til den som er ansvarlig for kommunikasjonsseminaret, innen én måned etter seminarets siste dag. Opptaket og notatet må være godkjent før studenten kan påbegynne praksisstudiene. Ved fravær på over 40 % må seminaret tas om igjen i sin helhet. Andre seminarer Det er obligatorisk tilstedeværelse ved andre seminarer, for eksempel seminarer (muntlig fremlegg) tilknyttet skriftlige oppgaver og fagseminarer. Det er krav om minst 80 % tilstedeværelse. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Veiledning til fordypningsoppgaven 2 veiledningstimer er obligatoriske i forbindelse med fordypningsoppgaven (inkluderer ikke veiledning som er felles for alle studentene). Hvis studenten ikke deltar i disse veiledningstimene, kan studenten ikke levere fordypningsoppgaven til sensur. 1 Kravet om tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre grunner. 10