Statens vegvesen region sør. Grunnundersøkelser og Geoteknisk rapport

Transkript

1 Statens vegvesen regin sør Grunnundersøkelser g Geteknisk rapprt

2

3 Innhld ra4n Innledning... 1 Grunn- g labratrieundersøkelser innes Tpgrafi g generelle grunnfrhld In-situ undersøkelser abratrieundersøkelser Rutineundersøkelser g krnfrdeling Treaksialfrsøk Ødmeterfrsøk Kalk-/sementfrsøk Resistivitetsmålinger innes... 4 Grunnundersøkelser Dagslet Tpgrafi g generelle grunnfrhld In-situ undersøkelser abratrieundersøkelser... 6 Frutsetninger g designkurver Prsjektklasse, risikklasse innessiden Dagslet siden Ttalspenningsparametere, Designkurve c u innes siden... 9 Effektivspenningsparametere innes-siden Pretrykk innesjrdet Dagslet-siden Dimensjnerende fasthet fr kalksementpeler Setnings g permeabilitetsparametere innes-siden Kvikkleirekartlegging innes-siden Utbredelse av kvikkleire g sprøbruddsmateriale Tiltakskategri, faregradsklasse g krav til sikkerhet Krav til sikkerhet Materialfaktr innes Materialfaktr Dagslet Beregninger innes Områdestabilitet Eksisterende g fremtidig ppfylt situasjn Byggefase Anbefalinger til byggeplan Rv. 23 Dagslet - innes i Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

4 7.2 Betngkulvert Fylling / frbelastning Utbredelse frbelastningsfylling Vertikaldren g knslideringstid Beregninger Daueruddalen Østre ravineskråning Eksisterende stabilitet Fremtidig stabilitet Anbefalinger til byggeplan Vestre ravineskråning Påhugg / spuntet byggegrp Referanser Vedlegg ra4n Rv. 23 Dagslet - innes ii Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

5 1 Innledning Swec Nrge har på ppdrag fra Statens vegvesen utført supplerende grunnundersøkelser ved innes g Dagslet i henhldsvis ier g Røyken kmmuner. Denne rapprten er utarbeidet i frbindelse med detalj- g reguleringsplanarbeid fr ny riksvei 23. Planlagt parsell krysser innesjrdet i løsmassetunell, går i tunnel under inneslia, krysser Daueruddalen på br g går i skjæring ver jrdet mt Dagslet sør fr Spikkestad. Denne datarapprten ppsummerer utførte grunnundersøkelser, labratriefrsøk g stabilitetsberegninger fr innesjrdet g Dagslet. Det er i tillegg beregnet nødvendig høyde g knslideringstid med vertikaldren fr frbelastningsfylling på innesjrdet. Det er skilt mellm presentasjn av grunnundersøkelser g beregninger fr innesjrdet g Dagslet. Rapprten presenterer gså designparametere benyttet i beregningene. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 1 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

6 2 Grunn- g labratrieundersøkelser innes De supplerende grunnundersøkelsene på innes ble utført i desember januar Grunnundersøkelsene har blitt utført av Mesta Drift AS. Det har blitt utført 8 ttalsnderinger, 12 CPTU-snderinger g tatt pp 2 prøveserier. Se breplan fr versikt g plassering av brehull i vedlegg Tpgrafi g generelle grunnfrhld Planmrådet strekker seg fra Frydenlund g Gilhus i vest mt innesjrdet i øst nedenfr inneslia. Parsellen følger eksisterende riksvei 23 fra Frydenlund, krysser ierelva g Tuverudveien. Ved Tuverudveien skilles parsellen fra eksisterende riksvei 23 g frtsetter østver ver et jrde, i rapprten benevnt sm innesjrdet. Ved Tuverudveien ligger terrengverflaten på innesjrdet på ca. kte 3. Terrenget stiger mt øst, g inntil inneslia ligger terrengverflaten på jrdet på ca. kte 30. Terrenget faller av mt øst g sør. Sør fr innesjrdet langs dagens riksvei 23 er mrådet bebygd med bliger. Basert på freliggende kart fra NGU sine nettsider består grunnen ved innesjrdet av tykke elve- g bekkeavsetninger g tykk havavsetning. Skille mellm elve- g bekkeavsetninger g tykk havavsetning går langs Tuverudveien i nrd-sørlig retning. Planmrådet ligger ikke innenfr eksisterende faresner eller skredrisiksner fr kvikkleire på kart fra skrednett.n. 2.2 In-situ undersøkelser Alle ttalsnderingene er avsluttet i 15 m dybde med unntak av i brehull 4013 øverst på innesjrdet hvr berg ble påvist på ca 6 m dybde. Med unntak av brehull 4004, 4012, g 4013 er ttalsnderingstrykket, F DT, mindre eller lik 2,5 kn. Se vedlegg 2 fr utskrift av ttalsnderinger. Det er gså utført 12 CPTU-snderinger. Med unntak av brehull 4013, er alle CPTUsnderinger avsluttet i m dybde. I brehull 4015 måtte CPTU-sndering avbrytes på grunn av prblemer med grus g stein. Tlket skjærfasthet fra CPTU snderingene ligger på mellm kn/m 2. Med unntak av brehull 4006, viser CPTU-snderinger langs ierelva høyere skjærfasthet enn resten av mrådet. Se vedlegg 3 fr utskrift av CPTU-snderinger. 2.3 abratrieundersøkelser Det er hentet pp 2 prøveserier fra innes i brehull 4012 til 15 m dybde, g 4006 til 15 m dybde. Det er blitt hentet pp sylindere fr ca. hver andre meter. Alle utskrifter fra labratrieundersøkelser g -frsøk finnes i vedlegg 4. ra4n Rutineundersøkelser g krnfrdeling Rutineundersøkelsene viser at fr prøveserie 4012 finnes det spr av humusinnhld de øverste 2 m. De øverste meterne består av tørrskrpeleire. Krnfrdeling fra 5,5, 10,5 g 14 m dybde viser at de stedlige massene består av siltig leire. Vanninnhldet ligger på ca 20% de Rv. 23 Dagslet - innes 2 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

7 øverste meterne. Fra 4 m dybde øker vanninnhldet til mellm 25 g 35%. Den siltige leiren er middels sensitiv med sensitivitet på mellm 6 g 13. Fr prøveserie 4012 ligger skjærfasthet fra enaksial g umrørt knustest på mellm 25 g 35 kn/m 2 i hele dybden. Rutineundersøkelsene viser at fr prøveserie 4006 består den øverste meteren av en humushldig, frvitret g brun tørrskrpeleire. Prøve fra sylinder fra 1-1,7 m dybde er beskrevet sm bløt. Krnfrdeling fra ca. 4,5 m dybde viser en leirig silt. Krnfrdeling fra ca. 10,5 m dybde viser silt. Krnfrdeling fra ca. 14,5 m dybde viser at massene består av siltig leire. Vanninnhldet ligger på mellm 20 g 35 % de øverste meterne. Fra 5 m dybde øker vanninnhldet til mellm 30 g 35 %. Massene er middels sensitive med sensitivitet på mellm 13 g 31. Fr prøveserie 4012 ligger skjærfasthet fra enaksial g umrørt knustest på mellm 25 g 35 kn/m Treaksialfrsøk Det er utført 3 treaksialfrsøk på prøver fra brehull T aktive treaksialfrsøk på prøve fra 5,5 m g 14,5 m dybde, g et passivt treaksialfrsøk på prøve fra 14,5 m dybde. Alle frsøkene har blitt knslidert til effektivt verlagringstrykk med grunnvannstand i terrengverflate, v. Udrenert skjærfasthet er avlest ved 2 % defrmasjn. Se Figur 3 fr avlest udrenet skjærfasthet. Se Tabell 2 fr tlkede effektive parametere ved 2 % defrmasjn Ødmeterfrsøk Det er utført et ødmeterfrsøk på prøve fra 10,5 m dybde fra brehull Se Tabell 5 i kapitel 4.5 fr versikt ver tlkede setnings- g knslideringsparametere fra ødmeterfrsøk Kalk-/sementfrsøk Det er utført 12 innblandinger med kalksement i labratriet etter prgram vist i Tabell 1. Tabell 1. Prgram fr innblanding g trykktesting av kalksementprøver i labratriet. ra4n Prøver med innblandingsmengde 100 kg/m 3 ppnådde høyere fasthet ved testing etter både 7 g 21 dager sammenlignet med innblandingsmengde 80 kg/m 3. Det var ingen frskjell i ppnådd skjærfasthet fr prøver med innblandingsfrhld kalk/sement 50/50 g 25/75. Se vedlegg 4 fr versikt ver ppnådd skjærfasthet til kalk-/sementinnblandede prøver i labratriet Rv. 23 Dagslet - innes 3 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

8 Ved eventuell stabilisering av siltig leire på innesjrdet med kalk-/sementpeler bør det utføres flere frsøk i labratriet g felt. 2.4 Resistivitetsmålinger innes Prfileringen ved innes hadde sm frmål å kartlegge mulig kvikkleire i den marine leiren på jrdet hvr det skal bygges en ca. 300 m lang kulvert. Jrdet har et areal på ca m 2. Stre deler av matjrden skal graves pp g fjernes der kulverten skal plasseres, g det er derfr av str interesse å kartlegge utbredelsen av kvikkleire i dette mrådet fr planlegging av grunnarbeidene. Det ble målt langs syv prfiler ved innes gård med lengde på tilsammen 1655 m. En versikt ver prfilene sm det er målt langs er vist i Figur 1. En 3D fremstilling av resistivitetsprfilene på jrdet er vist i Figur 2Feil! Fant ikke referansekilden.. Figur 1: Oversikt geelektriske prfiler g påvist kvikkleire ved bringer (blått) på jrdet ved innes. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 4 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

9 Figur 2: Oversikt geelektriske prfiler g påvist kvikkleire ved bringer (blått) på jrdet ved innes. Generelt gjelder følgende regler ved tlkning av frmasjnene ved innes: - Marin leire har generelt svært lav resistivitet g høy IP-effekt. - Sensitiv leire har middels lav resistivitet g lav IP-effekt. - Berggrunn g sand med ferskt prevann har svært høy resistivitet g lav IP-effekt. - Sand med salt prevann har lav resistivitet g svært lav IP-effekt. - Mineralisert berggrunn (grafitt, sulfider) kan ha høy resistivitet g høy IP effekt. Målingene bekrefter at øvre lag på jrdet i str grad består av leiravsetninger. I tillegg kan det sees høyere resistivitetsverdier i bunnen av prfilene sm tlkes sm sand/grus. Den underliggende berggrunnen trer tydelig frem på både IP- g resistivitetsprfiler. Et eventuelt ferskvannsførende sandlag ver granitten kan ikke sees grunnet beskjeden mektighet g liten kntrast ved målingene. Mye av prfilene har resistivitetsverdier sm tilsier at løsmassene ikke kan være salthldig leire. Basert på signaturene fra kmbinerte resistivitets- g ip-målinger virker en verveiende del av de undersøkte leirmassene å være gjennmgående sensitive, men i varierende grad. Dette skyldes sannsynligvis frskjellige grader av utvasking, ne sm fremgår av resistivitetsverdier mellm m (grønt gult). Det samme ses på ip-prfilene, hvr det samme indikeres ved ip-verdier mellm 0,0 0,2 mv/v (blått grønt). Resistivitetsverdiene er innenfr et intervall sm tilsier at løsmassene kan være enten sensitiv g utvasket leire, siltig leire, eller utvasket leire sm er tilført nye elektrlytter. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 5 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

10 3 Grunnundersøkelser Dagslet De supplerende grunnundersøkelsene på Dagslet ble utført i 3 mganger. Brehull ved nye av- g påkjøringsramper ved Dagslet g brehull 4130 ved undergang fr gangg sykkelvei, ble utført i juli Brehull vest fr nye av- g påkjøringsramper ved Dagslet ble utført i september Brehull på jrde venfr østre skråning til Daueruddalen ble utført i januar Grunnundersøkelsene har blitt utført av Mesta Drift AS. Det har blitt utført 23 ttalsnderinger, 1 CPTU-sndering g tatt pp 1 prøveserie. Se breplan fr versikt g plassering av brehull i vedlegg Tpgrafi g generelle grunnfrhld Fra påhugget vest i Daueruddalen til tpp av skråning ved brufundamenter i øst er Daueruddalen ca 300 m bred. Skråningene i Daueruddalen består av typiske vale skålfrmede ravineskråninger sm begynner ved Dauerudbekken sm renner gjennm Daueruddalen. Helningene på skråningene er nen steder på 1:2. Basert på freliggende kart fra NGU sine nettsider består grunnen ved Daueruddalen g Dagslett av tykk havavsetning. Planmrådet ligger ikke innenfr eksisterende faresner eller skredrisiksner fr kvikkleire på kart fra skrednett.n. 3.2 In-situ undersøkelser Ttalsnderinger i tpp av østre skråning i Daueruddalen viser at det er ca 25 m til berg. Dybde til berg avtar mt øst samtidig med at høyden på terrenget øker. Dybden til berg ved nye av- g påkjøringsramper ved Dagslet varierer mellm 3,5 til 15 m. Fr brehull nærmest østre skråning til Daueruddalen ligger ttalsnderingstrykket, F DT, på mellm 10 g 20 kn. Ttalsnderingstrykket, F DT, varierer ne mer mt g i kryssmrådet ved Dagslet. Se vedlegg 2 fr utskrift av ttalsnderinger. Det er gså utført 1 CPTU-sndering i brehull 4109 til 22 m dybde. Tlket skjærfasthet fra CPTU sndering ligger på ca 70 kn/m 2 i 7 m dybde g øker mt 100 kn/m 2 i 21 m dybde. Det ble frbret de øverste 7 m da massene var fr faste. Se vedlegg 3 fr utskrift av CPTUsndering. 3.3 abratrieundersøkelser Det er hentet pp 1 prøveserie i brehull 4108 til 20 m dybde. Det er blitt hentet pp sylindere fr ca annenhver meter. Det ble frbret de øverste 7 m da massene var fr faste. ra4n Rutineundersøkelsene viser at fr prøveserie 4108 finnes det spr av humusinnhld på 3 m dybde. De øverste 6 meterne består av tørrskrpeleire. Krnfrdeling fra 6,5, 13,5 g 19,5 m dybde viser at de stedlige massene består av leire g siltig leire. Vanninnhldet ligger på mellm 22 g 28 % de øverste 7 meterne. Fra 9 m dybde ligger vanninnhldet på ca. 30 %. Den siltige leiren er lite sensitiv med sensitivitet på mellm 4 g 7. Skjærfasthet fra enaksial Rv. 23 Dagslet - innes 6 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

11 g umrørt knustest fra 9 m dybde ligger på ca mellm 30 g 40 kn/m 2 i hele dybden med unntak i 13 m dybde hvr den ligger på ca 20 kn/m 2. Alle utskrifter fra labratrieundersøkelser g frsøk finnes i vedlegg 4. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 7 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

12 4 Frutsetninger g designkurver Tiltaket prsjekteres i henhld til NS-EN :2004+NA:2008 ref [2]. 4.1 Prsjektklasse, risikklasse innessiden Fra Eurkde Grunnlag fr prsjektering av knstruksjner [1], tabell NA.A1(901) veiledende eksempler fr klassifisering av byggverk, knstruksjner g knstruksjnsdeler, velges pålitelighetsklasse 3 fr Grunn- g fundamenteringsarbeider g undergrunnsanlegg i kmpliserte tilfeller fr kulverten på innes. Nedenfr mrådet fr kulvert skal RV23 trafikkeres i byggetiden g det er registrert lmmer med sensitive/kvikke masser. Tiltaket vurderes derfr til å være i pålitelighetsklasse 3. Geteknisk kategri er bestemt etter kapittel 2, ref [2]. Kulverten er en str knstruksjn, det er registrert lmmer med sensitive/kvikke masser i mrådet, g skisserte løsninger er kmplekse med blant annet samvirke med spunt ver påhugg g kalksementstabilisert leire i høye skjæringer. Prsjekteringen er derfr vurdert til å være i geteknisk kategri 3. Dette medfører utvidet kntrllklasse (U), med grunnleggende kntrll, kllegakntrll g uavhengig eller utvidet kntrll av prsjektering, ref tabell NA.A1(902) g NA.A1(903),[1] Dagslet siden Fra Eurkde Grunnlag fr prsjektering av knstruksjner [1], tabell NA.A1(901) veiledende eksempler fr klassifisering av byggverk, knstruksjner g knstruksjnsdeler, velges pålitelighetsklasse 3 fr Grunn- g fundamenteringsarbeider g undergrunnsanlegg i kmpliserte tilfeller fr byggegrp rundt påhugg, fundamentering av brufundamenter g tilhørende anleggsveier i Daueruddalen. Skråningene i Daueruddalen består av typiske vale skålfrmede ravineskråninger g helningene på skråningene er nen steder på 1:2. Det skal etableres tilkmst til brufundamenter g etablering g sikring av byggegrp rundt påhugg vil være mfattende g kmplisert. Det er ingen nærliggende byggverk. Geteknisk kategri er bestemt etter kapittel 2, ref [2]. Det skal utføres pelefundamentering av brupilarer g landkar. Det skal benyttes støtteknstruksjner ved påhugg, g muligens til sikring av anleggsvei øst i Daueruddalen. Prsjekteringen er derfr vurdert til å være i geteknisk kategri 2. ra4n Dette medfører utvidet kntrllklasse (U), med grunnleggende kntrll, kllegakntrll g uavhengig eller utvidet kntrll av prsjektering, ref tabell NA.A1(902) g NA.A1(903),[1] Rv. 23 Dagslet - innes 8 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

13 4.2 Ttalspenningsparametere, Designkurve c u innes siden Fr å bestemme en designkurve fr skjærfasthet til bruk i stabilitetsberegningene, er det utført trykksnderinger (CPTU), g analyser i geteknisk labratrium. I tillegg har det blitt benyttet vingebringer g analyser i labratrium utført i frbindelse med tidligere grunnundersøkelser. Det er utført enaksiale trykkfrsøk, knusfrsøk samt aktive g passive treaksfrsøk. Se kapittel 2 g tidligere rapprter. Karakteristiske fasthetsparametere velges basert på følgende rangering fra høyest til lavest: 1. Treaksiale skjærfrsøk (aktive g passive gir c ua g c up. c ud velges sm gjennmsnitt av c ua g c up ) 2. Vingebringer (gir c ud direkte) 3. CPTU (gir c ua. c ud = c ua / 1,4) 4. Enaks (c ua ) 5. Knus (gir c ud direkte) Basert på resultatene presentert i det frgående er det satt pp et samlepltt sm viser alle data fra CPTU, vingebring g labratriefrsøk, se Figur 3. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 9 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

14 Figur 3: Samlepltt sm viser skjærfasthet fra CPTU, vingebring g labratriefrsøk, Gjeldende figur g designkurve gjelder kun fr beregninger ved skjæring fr østre del av betngkulvert g er basert på prøveserier 504, 2025, 2012 g vingebringer g CPTU-er utført i mrådet. Det er valgt å lage en egen designkurve fr østre del av jrdet da massene her har en lavere fasthet enn vestver på jrdet. Med utgangspunkt i samlepltt g en vektlegging slik sm beskrevet i det fregående, er følgende designkurver brukt fr udrenert skjærfasthet i beregningene: Fr innesjrdet (vist i Figur 3): Tm 6 m dybde: ra4n c ua = 32 kn/m 2 c ud = 23 kn/m 2 c up = 14 kn/m Rv. 23 Dagslet - innes 10 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

15 Fra 6 m dybde: c ud = 23 kn/m 2 + 1,75 kn/m 2 /m Dette utgjør følgende frhld ved ADP- keffisienter: K A = 1,4 K D = 1 K P = 0,6 4.3 Effektivspenningsparametere innes-siden Dimensjnerende effektivspenningsparametere brukt til stabilitetsberegningene er valgt fra utførte treaksialfrsøk i geteknisk labratrium. Det er benyttet treaksialfrsøk fra undersøkelser utført i 2000, 2010 g 2013, ref rapprt i kilde [3]. En ppsummering av effektivspenningsparametere fra treaksialfrsøk er vist i Tabell 2. Tabell 2: ppsummering av effektivspenningsparametere fra treaksialfrsøk på prøver fra innesjrdet. Dimensjnerende attraksjn g friksjnsvinkel fr tørrskrpe fra 0 2/3 m dybde er på henhldsvis 5 kn/m 2 g 31. Dimensjnerende attraksjn g friksjnsvinkel fr leirig silt g siltig leire fra 2/3 m til 22 m dybde er på henhldsvis 0 kn/m 2 g 30. Fr underliggende sand/grus/mrene er dimensjnerende attraksjn g friksjnsvinkel benyttet i beregningene på henhldsvis 0 kn/m 2 g 31. ra4n Pretrykk innesjrdet Det er i tidligere grunnundersøkelser satt ned 3 pretrykksmålere, hver i 2 frskjellige dybder, 3 g 6 m. I alle brehull er det påvist 0 g 6-10 kn/m 2 prevertrykk i henhldsvis 3 g 6 m dybde. Se Tabell 3 fr versikt ver pretrykksmålinger g beregnet stigningstall, a, fr økning i pretrykk per meter Rv. 23 Dagslet - innes 11 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

16 Tabell 3: Oversikt pretrykksmålinger på innesjrdet. Pretrykket er frventet å øke med dybden. Ved tidligere grunnundersøkelser i 2000 ppstd det vannpptrenging i brehull 3111 g 3112 når man bret ned i det artesiske vannførende laget på ca. 22 m dybde. Brehullene ble utsatt fr utvasking av silt g leire i de øverste sjiktene. Beregnet hydrstatisk pretrykk på 20 m dybde ved grunnvannstand 1 m under terrengnivå er på 190 kn/m 2. Med en økning av pretrykk med 2,7 kn/m 2 fra 3 m dybde, er beregnet prevertrykk på 20 m dybde på 46 kn/m 2, ca 25 % av hydrstatisk trykk. Dette utgjør en vannsøyle på ca 3,5 m ver terrengnivå g er kmpatibelt med vannpptrenging i brehull i Det er i stabilitetsberegninger av innesjrdet med a- parametere regnet med et prevertrykk fra 3 m dybde sm øker med 2,7 kn/m Dagslet-siden Dimensjnerende effektivspenningsparametere brukt i stabilitetsberegningene er valgt fra utførte treaksialfrsøk i geteknisk labratrium. Det er benyttet treaksialfrsøk fra undersøkelser utført i 2000, ref rapprt i kilde [3]. En ppsummering av effektivspenningsparametere fra treaksialfrsøk er vist i Tabell 4. ra4n Tabell 4: ppsummering av effektivspenningsparametere fra treaksialfrsøk på prøver fra Daueruddalen g Dagslet Rv. 23 Dagslet - innes 12 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

17 Dimensjnerende attraksjn g friksjnsvinkel fr tørrskrpe fra 0 3 m dybde er på henhldsvis 5 kn/m 2 g 31. Dimensjnerende attraksjn g friksjnsvinkel fr leirig silt g siltig leire fra 3 m til 22 m dybde er på henhldsvis 0 kn/m 2 g 30. Grunnvannstand er antatt å stå i 3 m dybde under terrengverflaten på østsiden av Daueruddalen. På vestsiden antas det at grunnvannstanden står i 2,5 m dybde under eksisterende terreng da skråningene er ne slakere. Tyngdetetthet fr tørrskrpe g siltig leire er satt til 20 kn/m Dimensjnerende fasthet fr kalksementpeler Dimensjnerende styrke fr kalksementstabilisert leire er på 120 kn/m 2. Gjennmsnittlig skjærfasthet på stabilisert vlum i beregningene er satt til 90 kn/m 2. Ved senere detaljprsjektering må mønster fr kalksementpeler utføres slik at gjennmsnittlig skjærfasthet på 90 kn/m 2 ppnås. Ved eventuell stabilisering av siltig leire på innesjrdet med kalk-/sementpeler bør det utføres flere frsøk i labratrie g felt fr massenes egnethet g bestemmelse av designparametere. 4.5 Setnings g permeabilitetsparametere innes-siden I tillegg til 1 ødmeterfrsøk presentert i kapitel 2.3.3, er det utført 4 ødmeterfrsøk i frbindelse med tidligere utførte grunnundersøkelser. Se Tabell 5 fr versikt ver setningsg knslideringsparametere fra ødmeterfrsøk. Tabell 5: Oversikt setnings- g knslideringsparametere fra ødmeterfrsøk. Ved bestemmelse av designparametere er det: ra4n Valgt et sett med designparametere fr knsliderings- g setningsberegninger fr betngkulvert, g ett sett fr fyllinger fr veikryss mt elv. - Ved tlkning av designparametere fr betngkulvert er det lagt mest vekt på knslideringskeffisienter fra prøver fra brehull 2025 da brehull 2025 ligger i ca prfil nummer Prfil 1225 hadde den største differansespenningen sm ble benyttet til å bestemme høyde på frbelastningsfyllingen Rv. 23 Dagslet - innes 13 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

18 - Knslideringskeffisient ved bruk av vertikaldren under betngkulvert, C h, er satt til 2,5* C v fra ødmeterfrsøk, ref [5]. - Se Tabell 6 fr designparametere fr knsliderings- g setningsberegninger. Tabell 6: Designparametere fr knsliderings- g setningsberegninger. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 14 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

19 5 Kvikkleirekartlegging innes-siden I denne rapprten er NVE s veileder: Vurdering av mrådestabilitet ved utbygging på kvikkleire g andre jrdarter med sprøbruddsegenskaper, se ref.[4], lagt til grunn. Veilederen pererer med følgende definisjner: - Kvikkleire: eire sm i mrørt tilstand er flytende, dvs. mrørt skjærfasthet < 0,5 kn/m 2. - Sprøbruddmateriale: Jrdarter (leire g silt) sm utviser en utpreget sprøbruddppførsel, med betydelig reduksjn i styrke ved tøyninger ut ver tøyning ved maksimal styrke, det vil si materiale med sensitivitet > 15 g mrørt skjærfasthet < 2 kn/m Utbredelse av kvikkleire g sprøbruddsmateriale Det er ikke påvist kvikkleire ved CPTU-snderinger g vingebringer. Se Tabell 7 fr versikt ver prøveserier hvr det er registrert kvikkleire g sprøbruddsmateriale. Røde tall er registrert kvikkleire g srte tall er registrert sprøbruddsmateriale. I ruter med strek er det ikke registret sensitive masser med sensitivitet høyere enn 15 eller mrørt skjærfasthet mindre enn 2 kn/m 2. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 15 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

20 Tabell 7: Oversikt registrert kvikkleire g sprøbruddmateriale fra prøveserier. Vingebring 2002 viser mrørt skjærfasthet på 1-2 kn/m 2 g sensitivitet fra 3-5 m dybde. Kart ver utbredelse av sprøbruddsmateriale g kvikkleire finnes i vedlegg Tiltakskategri, faregradsklasse g krav til sikkerhet Prsjektet legges i tiltakskategri K3, da det mfatter større grave- g fyllingsarbeider. Stabilitetsberegningene er presentert i kapittel 7.1. Stabilitetsberegningene viser at det er nødvendig med stabiliserende tiltak med kalksementstabilisering i byggefasen fr etablering av kulvert i løsmasseskjæring. Det er ikke nødvendig med stabiliserende tiltak fr fremtidig situasjn med terrengheving g ppfylling rundt kulvert. ra4n Faregrad er evaluert etter prsedyrer i prgram fr økt sikkerhet mt leirskred - Metde fr kartlegging g klassifisering av faresner, kvikkleire. ref [6] Rv. 23 Dagslet - innes 16 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

21 Basert på beregninger, kartlegging av utbredelse av kvikkleire g sprøbruddsmateriale g utredning etter prsedyrer i ref [6], Vurderes det at prsjektet blir håndtert etter faregradsklasse lav. Ved tiltakskategri 3 g faregradsklasse lav, er krav til sikkerhet g materialfaktr, m, ved beregninger lik m =1,4 eller frbedring. Det skal utføres skjerpet kntrll. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 17 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

22 6 Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet er gitt av Eurkde 7: Geteknisk prsjektering ref [2], tabell A4 i Tillegg A. Tabellen angir krav til partialfaktr, beregnet sikkerhetsfaktr, fr ttal- g effektivspenningsanalyser. Fr innes er i tillegg krav til sikkerhet slik diskutert i kapittel 5.2 gjeldende. Partialfaktr er i denne rapprten mtalt sm materialfaktr. 6.1 Materialfaktr innes Fr effektivspenningsanalyser er krav til materialfaktr > 1,25. Fr ttalspenningsanalyser krav til materialfaktr > 1,4. Dette kravet er satt i henhld til Eurcde 7 g NVE s veileder: Vurdering av mrådestabilitet ved utbygging på kvikkleire g andre jrdarter med sprøbruddsegenskaper. 6.2 Materialfaktr Dagslet Fr effektivspenningsanalyser er krav til materialfaktr > 1,25. Fr ttalspenningsanalyser krav til materialfaktr > 1,4. Det er ikke registrert kvikkleire på Dagslet g krav til materialfaktr er dermed bestemt i henhld til Eurkde 7: Geteknisk prsjektering ref. [2] alene. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 18 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

23 7 Beregninger innes 7.1 Områdestabilitet Stabilitetsberegninger på effektiv- g ttalspenningsbasis er utført med prgramvaren Gesuite Stability versjn Beregningssnitt er vist i vedlegg Eksisterende g fremtidig ppfylt situasjn Det er utført stabilitetsberegninger fr eksisterende g fremtidig situasjn i Snitt B-B på effektivspenningsbasis. Se kapittel g henhldsvis fr parametere benyttet i beregninger g mdellert prevertrykk. Beregnet materialfaktr, m, fr eksisterende situasjn er beregnet til m =1,13 ved elveskråning. Dette betyr at elveskråningen har liten g ikke akseptabel sikkerhet mt utglidning innenfr krav. Se vedlegg 8. Nrd-øst fr eksisterende riksvei 23 på innesjrdet ved ppfylling rundt kulvert, er beregnet materialfaktr, m = 2,04. Se vedlegg 7. Dette betyr at mrådet har akseptabel sikkerhet mt utglidning g er innenfr krav. Fr fremtidig situasjn ved ppfylling fr gang- g sykkelvei, støyvll g påkjøringsrampe nede ved ierelva er beregnet materialfaktr, m = 1,42 fr skjærsirkel sm går under ppfylt mråde. Beregnet materialfaktr fr innesjrdet ved ppfylling rundt kulvert, m = 2,66 g er dermed innenfr krav. Se vedlegg 8 fr utskrift av beregninger. I beregninger fr eksisterende g fremtidig situasjn er skjærsirkel ved elveskråningen grunn. Sikkerhet mt utgliding ved elveskråning er ikke akseptabel g er utsatt ved ersjn. Elveskråning må ersjnssikres fr å ppnå akseptabel sikkerhet mt utglidning Byggefase Det er utført stabilitetsberegninger på ttalspenningsbasis i snitt D-D i mråde med høy løsmasseskjæring ved utgraving fr kulvert øst på innesjrdet. Ttalspenningsanalyse er utført ved ADP-beregninger. Se kapittel fr designkurve g parametere benyttet i beregninger. Følgende frutsetninger er gjrt i beregningene: - Grunnvannstand er satt 1 m under terrengverflate. - I beregning fr utgraving i byggeperiden er grunnvannstanden antatt å følge utgravet terreng. - Skjæring i løsmasser utføres med en helning på 1:2. ra4n Beregnet materialfaktr, m, fr eksisterende stabilitet er beregnet til m =1,6. Ved utgraving i byggeperide ble materialfaktr m < 1 beregnet. Materialfaktr, m < 1, betyr at skjæringen ikke har nen sikkerhet mt utglidning Rv. 23 Dagslet - innes 19 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

24 Det ble derfr utført beregninger med kalk-/sementstabilisert leire i graveskråningen. Se kapitel 4.4 fr designparametere til kalk-/sementstabilisert leire. Det er i beregningene frutsatt kalk-/sementstabilisert til ca. 21 m dybde i en ca. 50 bred sne. Kalk-/sementpelene er antatt å følge skjæring med helning 1:2. Beregnet materialfaktr ved kalk-/sementstabilisering er på m =1,43. Se vedlegg 9 fr utskrift av beregninger Utførelse Kalksementpeler Kalksementpelene må settes ned til en dybde på ca. 21 m. Dette fører til at det vil bres ned til sandlaget/friksjnsmassene med artesisk vertrykk. Det må derfr i byggeplanfasen detaljeres utførelse av kalksementpeleft. Blant annet behv fr akseleratrer, innblandingsmengde g plan fr installasjn må detaljeres fr å sikre fasthet i peleften i vergang til sandlaget Anbefalinger til byggeplan Det er i snitt B-B bare utført beregninger på effektivspenningsbasis da det er antatt at byggeperiden på innesjrdet strekker seg ver lang tid g at ppfylling skjer gradvis slik at pretrykksppbygging på grunn av tilleggsbelastning ikke vil skje. Da det ikke finnes endelige planer fr hvrdan utgraving g ppfyllingsarbeid skal utføres, anbefales det i byggeplanfasen å vurdere behv fr ttalspenningsantalyser av endelig utførelse i Snitt B-B på innesjrdet g ned mt ierelva. I byggeplanfasen må det gså utføres stabilitetsberegninger av fyllinger i mråde fr nrdlig rundkjøring. Dette fr å avklare behv fr tiltak sm bruk av lette masser eller slake ut skråninger. 7.2 Betngkulvert Fylling / frbelastning Høyde på frbelastningsfylling er beregnet ved å finne største differansespenning mellm eksisterende g fremtidig terrengnivå på endelig utlastningsnivå. Følgende frutsetninger er lagt til grunn: ra4n Kulvert strekker seg mellm prfilnummer 1135 g Etter prfilnummer 1345 ligger berg ca. på utlastningsnivå. - Differansespenningen under tilbakefyllingen ved siden av g mellm kulvert ble lagt til grunn da kulverten veier mindre enn tilbakefylte masser. - Høyde på kulvert = 8 m. - Tilbakefyllingshøyde på maksimalt 8 m. - ette masser med tyngdetetthet på 5 kn/m Rv. 23 Dagslet - innes 20 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

25 Nødvendig høyde på frbelastningsfylling ved tilbakefylling med sprengstein er på 8,9 m. Høyde på nødvendig frbelastningsfylling ved tilbakefylling med t hrisntale sjikt, et med sprengstein med 4 m tykkelse g et med lette masser på 4 m tykkelse, er på 6 m. Se vedlegg 10 fr utskrift av beregninger Utbredelse frbelastningsfylling Fr utbredelse av frbelastningsfylling er det frutsatt at: - Tpp av frbelastningsfylling legges på samme ktehøyde fr hele frbelastningsfyllingen. - Ktehøyde fr tpp av frbelastningsfylling er bestemt av prfil nummer 1225 sm hadde den største differansespenningen mellm eksisterende g fremtidig spenning på endelig utlastningsnivå. - Det skal fylles pp til full høyde 10 m til hver side av kulvert med en graveskråning med 10 m bredde. Med en nødvendig høyde på 6 m, vil tpp frbelastningshøyde ligge på kte + 7,8. Nrd fr kulverten vil frbelastningsfyllingen nå eksisterende terreng i kte + 7,8 ca. ved prfilnummer Sør fr kulverten vil frbelastningsfyllingen nå eksisterende terreng i prfilnummer ca Vest fr kulvertåpningen legges frbelastningsfyllingen med full høyde til g med prfil Vertikaldren g knslideringstid Det er utført beregninger av nødvendig knslideringstid,(liggetid fr frbelastningsfylling). Det er gjrt følgende frutsetninger: - Nrmalknslidert siltig leire - Beregnet knslideringstid er kun fr primærsetninger Knslideringstiden er regnet ut etter: hvr ra4n Ved T p, tidsfaktr = 1, er 100 % prsent av primærsetningen ferdig knslidert, (satt seg). Ved T p, tidsfaktr = 0,5, er 50 % prsent av primærsetningen ferdig knslidert, (satt seg). Ved å benytte vertikaldren med senteravstand lik 3 m reduseres drenasjeveien, H, til 2,1 m. Resultatene av beregnet knslideringstid er vist i Tabell Rv. 23 Dagslet - innes 21 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

26 Tabell 8: Beregnet knslideringstid ved c v = 8 m 2 /år g senteravstand, c-c, mellm dren lik 3 m. Primærsetningen vil være ferdig knslidert etter 3,9 måneder. Ved å la mtfyllingen ligge 3 måneder lenger kan senteravstanden mellm vertikaldren økes til 4 m. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 22 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

27 8 Beregninger Daueruddalen Stabilitetsberegninger på effektivspenningsbasis er utført med prgramvaren Gesuite Stability versjn Østre ravineskråning Det er utført stabilitetsberegninger av eksisterende g fremtidig terreng med anleggsvei på effektivspenningsbasis. Stabilitetsberegningene er utført fr snitt i prfil 110 til anleggsvei 80300, se tegning Y153. Det er mdellert en 3 m tykk tørrskrpeleire da tørrskrpesjikt i skråningen kan være tynnere enn 6 m slik påvist i tpp av skråningen. Grunnvannstanden er satt i 4 m dybde under terrengverflaten g er antatt å følge terrenget. I bunn av Daueruddalen er grunnvannstanden satt i høyde med terrenget da Dauerudbekken renner gjennm dalen. Se kapittel fr designparametere Eksisterende stabilitet Beregnet materialfaktr, m = 1,0. Dette betyr at ravineskråningen øst i Daueruddalen har liten eller ingen sikkerhet mt utglidning. Beregninger med grunnvannstand i en mindre dybde enn 4 m ga materialfaktr, m < 1. Det bør i en senere fase vurderes m man skal mdellere med et tpplag av tørrskrpe med en større sjikttykkelse enn 3 m. Installasjn av pretrykksmålinger kan verifisere dybden til grunnvannstand. Ttalspenningsparametre fra CPTU i brehull 4109 viser høyere skjærfasthet i massene enn prøveserie i brehull Dette indikerer at stabiliteten av skråningen kan være bedre enn disse beregningene viser. Dette må vurderes nærmere i byggeplanfasen. Se vedlegg 11 fr utskrift av stabilitetsberegninger Fremtidig stabilitet Stabilitetsberegninger av fremtidig situasjn med anleggsvei gir en beregnet glbal materialfaktr, m = 1,0. Dette betyr at ravineskråningen øst i Daueruddalen har lav sikkerhet mt utglidning. Beregnet materialfaktr lkalt i utgravingen venfr anleggsveien, m = 0,93. Dette betyr at at det må gjøres stabiliserende tiltak i skråningen. Beregnet materialfaktr lkalt i skråningen nedenfr anleggsveien, m = 1,28. Dette betyr at skråningen lkalt har akseptabel sikkerhet mt utglidning. Det anbefales at det utføres undersøkelser av de stedlige massenes beskaffenhet i østre ravineskråning i Daueruddalen i byggeplanfasen. Det bør gså installeres pretrykksmålere fr å verifisere grunnvannstanden sm vil være viktig fr beregninger på effektivspenningsbasis. ra4n Se vedlegg 12 fr utskrift av stabilitetsberegninger Rv. 23 Dagslet - innes 23 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

28 8.1.3 Anbefalinger til byggeplan Den glbale sikkerhetsfaktren er kritisk fr dagens situasjn. Det anbefales derfr å bedre kartlegge/verifisere tykkelse på tørrskrpe g styrkeparametere. I byggeplanen må det gså vurderes hvilke tiltak sm må gjennmføres fr å bringe materialfaktren pp på et akseptabelt nivå både fr dagens g fremtidig situasjn. Det bør gså vurderes å utføre ttalspenningsanalyser fr tiltak sm freslås. 8.2 Vestre ravineskråning Det er utført stabilitetsberegninger av fremtidig terreng med anleggsvei på effektivspenningsbasis. Stabilitetsberegningene er utført fr snitt i prfil 310 til anleggsvei 80700, se tegning Y153. Det er mdellert en 3 m tykk tørrskrpeleire. Grunnvannstanden er satt i 2,5 m dybde under terrengverflaten g er antatt å følge terrenget. Se kapittel fr designparametere. Stabilitetsberegninger av fremtidig situasjn med anleggsvei gir en beregnet materialfaktr, m = 1,71. Dette betyr at skråningen har gd sikkerhet mt utglidning g er innenfr krav. Det bør gså installeres pretrykksmålere fr å verifisere dybde til grunnvannstand. Se vedlegg 13 fr utskrift av stabilitetsberegninger. 8.3 Påhugg / spuntet byggegrp Byggegrp rundt tunnelens østre påhugg må spuntes til berg g frdybles. Det må benyttes en pptil 8 m lang spunt. Spunten må stages til berg i 2-3 nivåer. Deler av spunten vil stå rett ver påhugget med minimumsverdekning. Det må påregnes tetting ved spuntft fr å hindre grunnvann i å trenge inn i byggegrpen. ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 24 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

29 9 Referanser [1] Eurkde Grunnlag fr prsjektering av knstruksjner, NS-En 1990:2002+Na:2088, nasjnalt tilegg NA [2] Eurkde 7: Geteknisk prsjektering, Del 1, Allmenne regler, NS-EN :2004+NA:2008 [3] Ntat RIG01 Oppsummering av utførte g supplerende grunnundersøkelser. [4] Veileder: Vurdering av mrådestabilitet ved utbygging på kvikkleire g andre jrdarter med sprøbruddsegenskaper, NVE, , nve.n, [5] Statens vegvesen; Håndbk 274, Grunnfrsterkning, fyllinger g skråninger, April 2012 [6] NGI (2002), prgram fr økt sikkerhet mt leirskred - Metde fr kartlegging g klassifisering av faresner, kvikkleire, rapprt ,Revisjn 3, datert 8. ktber 2008 ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 25 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

30 10 Vedlegg Vedlegg 1. Brplan supplerende g utførte grunnundersøkelser. Vedlegg 2: Utskrift av ttalsnderinger Vedlegg 3 : Utskrift av CPTU-snderinger Vedlegg 4: Bilag fra abratrieundersøkelser Vedlegg 5: Oppsummering av vingebringer utført i tidligere undersøkelser Vedlegg 6: Kart kvikkleirekartlegging Vedlegg 7: Utskrift beregning eksisterende stabilitet innesjrdet Vedlegg 8: Utskrift beregning stabilitet fremtidig situasjn innesjrdet Vedlegg 9: Utskrift beregning stabilitet byggefase, skjæring i løsmasser Vedlegg 10: Beregninger høyde frbelastningsfylling Vedlegg 11: Utskrift beregning eksisterende stabilitet Daueruddalen øst Vedlegg 12: Utskrift beregning stabilitet anleggsvei Daueruddalen øst Vedlegg 13: Utskrift beregning stabilitet anleggsvei Daueruddalen vest ra4n Rv. 23 Dagslet - innes 26 Oppdrag ; p:\141\ rv 23\08 rapprter\rapprter\geteknikk\revisjn a\beregningsrapprt - revisjn a.dc

31 Vedlegg 1

32

33

34

35

36

37 Vedlegg 2

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69 Vedlegg 3

70 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 2.50 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 7 8 U 9 10 U CPT

71 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 2.50 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 7 8 U 9 10 U CPT

72 CPT test evaluated accrrding t SGI Infrmatin 15 rev Reference evel at reference Grund water level Start depth 2.50 m 1.00 m Predrilling depth Predrilled material Equipment Gemetry 1.00 m Nrmal Evaluatr Evaluatin date MIA Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Classificatin Undrained shear strength τ Frictin angle ( fu (kpa) ) Relative density I D (%) Mdulus (MPa) Depth (m) Sa Si Cl Si Sa Si Cl Si Cl Si Sa Si Cl Si Cl Sa Si Cl v v Med v M H H Med Med H Med H Med H vh () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () Swedish empiricism unne, ver cnslidated unne, nrmally cnslidated + CPT

73 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 1.50 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 7 8 U U U CPT

74 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 1.50 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 7 8 U U U CPT

75 CPT test evaluated accrrding t SGI Infrmatin 15 rev Reference evel at reference Grund water level Start depth 1.50 m 1.00 m Predrilling depth Predrilled material Equipment Gemetry 1.00 m Nrmal Evaluatr Evaluatin date MIA Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Classificatin Undrained shear strength τ fu (kpa) Frictin angle ( ) Relative density I D (%) Mdulus (MPa) Depth (m) Sa Si Sa Si Cl Si Sa Si Sa Si Sa Si Cl Si Sa Si Cl Si Cl v v v v v M Med Med H Med Med H Med H () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () Swedish empiricism unne, ver cnslidated unne, nrmally cnslidated + + CPT

76 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 1.50 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 8 9 U U U CPT

77 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 1.50 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 8 9 U U U CPT

78 CPT test evaluated accrrding t SGI Infrmatin 15 rev Reference evel at reference Grund water level Start depth 1.50 m 1.00 m Predrilling depth Predrilled material Equipment Gemetry 1.00 m Nrmal Evaluatr Evaluatin date MIA Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Classificatin Undrained shear strength τ Frictin angle ( fu (kpa) ) Relative density I D (%) Mdulus (MPa) Depth (m) Sa Si Sa Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Sa Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl v Med v v M M H M M H H M Med H Med H H Med H Med H () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () Swedish empiricism unne, ver cnslidated unne, nrmally cnslidated CPT

79 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 1.00 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 8 9 U U U CPT

80 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 1.00 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 8 9 U U U CPT

81 CPT test evaluated accrrding t SGI Infrmatin 15 rev Reference evel at reference Grund water level Start depth 1.00 m 1.00 m Predrilling depth Predrilled material Equipment Gemetry 1.00 m Nrmal Evaluatr Evaluatin date MIA Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Classificatin Undrained shear strength τ fu (kpa) Frictin angle ( ) Relative density I D (%) Mdulus (MPa) Depth (m) Sa Si Sa Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Med v v v M M M M M M M H M v M M () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () () Swedish empiricism unne, ver cnslidated unne, nrmally cnslidated CPT

82 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 0.00 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 8 9 U U CPT

83 CPT-test perfrmed accrding t EN ISO Predrilling depth Start depth Stp depth Grund water level 1.00 m 1.00 m m 0.00 m Reference evel at reference Predrilled material Gemetry Nrmal Fluid in filter Crdinats Equipment Cne nr 4634 Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Tip resistance q t (MPa) Frictin f t (kpa) Prepressure u, u, u (kpa) Frictin rati R ft (%) Prepressure parameter B q Inclinatin (degrees) U U Depth (m) 8 9 U U CPT

84 CPT test evaluated accrrding t SGI Infrmatin 15 rev Reference evel at reference Grund water level Start depth 0.00 m 1.00 m Predrilling depth Predrilled material Equipment Gemetry 1.00 m Nrmal Evaluatr Evaluatin date MIA Prject Prject nr Site Designatin Date RV RV Classificatin Undrained shear strength τ fu (kpa) Frictin angle ( ) Relative density I D (%) Mdulus (MPa) Depth (m) Sa Si Cl Si Sa Si Cl Si Cl Si Cl v v v v v v M v M v v v v v v () () () () () () () () () () () () () () () () () Swedish empiricism unne, ver cnslidated unne, nrmally cnslidated CPT