RAPPORT. Kvikkleiresoner i Øvre Eiker kommune, sone 480 Hellefoss SLUTTRAPPORT Sendt til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Kvikkleiresner i Øvre Eiker kmmune, sne 48 Hellefss Sendt til: Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) RAPPORT Rapprtnummer

2 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTRAPPORT Sammendrag På ppdrag fra Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) har Glder Assciates AS (Glder) utført en utredning av mrådestabiliteten i kvikkleiresne «48 Hellefss». Snen består stedvis av svært bratte skråninger (pp mt ca. 1:1,5) langs vestsiden av Drammenselva. I mrådet er det villabebyggelse, veier, jernbane, inntaksdam samt en papirfabrikk (Hellefss Paper AS). Høydefrskjellen innenfr mrådet er ttalt ca. 3 m, g skråningen mt Drammenselva er delt i t av et mellmplatå med bligbebyggelse g veier. Ved befaringen av mrådet ble det ikke påvist spr eller indikasjn på skredaktivitet innenfr mrådet. Nedre delen av skråningen mt Drammenselva, g den tilhørende strandsnen, har generelt en relativt slak helning langes størstedelen av den aktuelle kvikkleiresnen. Det er en bra eksisterende ersjnsbeskyttelse bestående av stein langs mesteparten av strekningen. Dette gjør at ersjnsaktiviteten er meget liten g vurderes til ikke å ha nen påvirkning på skråningsgemetrien. I frbindelse med freliggende utredning har getekniske grunnundersøkelser i felt g labratrium blitt utført i periden nvember 214 til januar 216. Utførte undersøkelser innenfr snen viser at løsmassene hvedsakelig består av mektige lag med elveavsetninger - i hvedsak bestående av sand, grus g silt. Undersøkelsene har gså påvist at det finns et begrenset lag med leire (g kvikkleire) under elveavsetningene. Basert på utførte grunnundersøkelse g tpgrafiske frhld, er det gjrt en vurdering av utbredelsen av kvikkleire/sprøbruddmateriale. Stabilitetsfrhldene er analysert i utvalgte prfiler innenfr kvikkleiresnen. Resultatet av analysene viser i det stre hele at det er en tilfredsstillende sikkerhet mt utglidning i mrådet. Områdestabiliteten fr langstrakte glideflater sm påvirkes av leirlag med kvikkleire ppfyller kriteriet til sikkerhetsfaktr iht. NVEs veileder, dvs. F 1,4. I stedvis svært bratte skråningspartier frekmmer imidlertid lkale verflatenære glideflater med en beregningsmessig sikkerhet på ca. F=1,3 (dvs. 1,27-1,34). Disse glideflatene er helt drenerte g påvirkes hvedsakelig av de mektige lagene med elveavsetning, men i den nederste skråningen gså til lag med mulig kvikkleire. Siden denne typen av glideflater ptensielt kan føre til initialskred, må disse vurderes nærmere ved en eventuell utbygging i mrådet. Fr dagens frhld anses det ikke å freligge nen risik fr bakvergripende kvikkleireskred innenfr snen. OPPDRAGSINFORMASJON KVIKKLEIRESONE 48 HELLEFOSS Hvedppdrag Delppdrag Lkalitet (sne) Oppdragsgiver Utførende firma Utredning av stabilitetsfrhld i tidligere kartlagte mråder med risik fr skred i kvikkleire g andre sprøbruddmaterialer Kvikkleiresner i Øvre Eiker kmmune i Buskerud 48 Hellefss NVE, Nrges vassdrags- g energidirektrat Glder Assciates AS Oppdragsnummer Oppdragsleder Ansvarlig getekniker Kvalitetssikring Rlf E. Andersen Ola Skepp Urban Högsta Rapprt nr i

3 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTRAPPORT Innhldsregister 1. INNLEDNING GRUNNLAG Kartlagt kvikkleiresne Eksisterende getekniske grunnundersøkelser Utførte grunnundersøkelser i felt g labratrium Befaring Vurdering av ersjn Berg i dagen Skredaktivitet Kartgrunnlag TERRENG OG GRUNNFORHOLD Tpgrafi g snebeskrivning Kvartærgelgisk kart g marin grense Grunnfrhld SONEAVGRENSNING OG KLASSIFISERING Avgrensning av faresnen Faregradsklassifisering SIKKERHETSKRAV FOR STABILITETSVURDERINGER GRUNNLAG FOR STABILITETSVURDERINGER Tlking av beregningsparametere Kvalitet av undersøkelser Tyngdetetthet g plastisitetsindeks Grunnvannsnivå g pretrykksfrdeling med dybden Knsliderings- g defrmasjnsegenskaper Udrenerte styrkeparametere Anistrpi Effektivspenningsparametere, friksjnsvinkel (φk) g attraksjn (a) Materialparametere Kritiske snitt/prfiler g vurdering av mulige skredmekanismer Tlkinger fr kritiske prfiler Prfil Prfil Prfil Prfil STABILITETSVURDERINGER Analysemetde Stabilitetsberegninger Prfil Prfil Vurdering av stabilitetsfrhldene g sikringsbehv Sammenstilling g vurdering av utførte stabilitetsanalyser Mulige stabiliserende tiltak AVGRENSNING AV LØSNE- OG UTLØPSOMRÅDE KONKLUSJON REFERANSER Rapprt nr ii

4 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTRAPPORT Vedlegg VEDLEGG A Oversiktskart (kart.finn.n) VEDLEGG B Kvartærgelgisk kart ( VEDLEGG C Situasjnsplan (sne, plassering grunnundersøkelser g kritiske prfiler) VEDLEGG D Prfiltegninger (tlket lagdeling g relevante grunnundersøkelser) VEDLEGG E Beregningsprfiler VEDLEGG F Kart med løsne- g utløpsmråder VEDLEGG G Skjema fr faregradsklassifisering VEDLEGG H Udrenert skjærfasthet, sammenstilling VEDLEGG I Tlking av CPTU VEDLEGG J Tlking av treaksfrsøk VEDLEGG K Datarapprt VEDLEGG L Eksisterende undersøkelser Rapprt nr iii

5 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 1. INNLEDNING På ppdrag fra Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE), utfører Glder Assciates AS (Glder) en utredning av stabilitetsfrhld i tidligere kartlagte sner med risik fr skred i kvikkleire g andre sprøbruddmaterialer. Det aktuelle ppdraget er utført parallelt fr fire sner i Øvre Eiker kmmune i Buskerud iht. versiktskartet i Figur 1. Freliggende vurderingsrapprt gjelder fr kvikkleiresne «48 Hellefss» g presenterer resultatet av utredningen av stabilitetsfrhldene. Snen var vurdert til å ha faregrad «Middels» g knsekvensklasse «Meget alvrlig», ne sm resulterer i risikklasse «4» (ref. /1/). Denne rapprten mfatter stabilitetsberegninger utført fr utvalgte prfiler innenfr kvikkleiresnen. Figur 1: Oversiktskart ver snene utredes i Øvre Eiker kmmune, samt aktuell sne «48 Hellefss» (fra Rapprt nr

6 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 2. GRUNNLAG 2.1 Kartlagt kvikkleiresne Det aktuelle utredningsmrådet er lkalisert g vurdert ifb. en innledende utredning i NVEs prgram Prgram fr økt sikkerhet mt leirskred. Den innledende utredningen er utført iht. NVEs metdikk fr håndtering av kvikkleiremråder hvr faregrad, knsekvens g risik vurderes g vektes sm grunnlag fr å vurdere/avgjøre et mrådes behv av frtsatt utredning. Resultatet av den innledende vurderingen av sne «48 Hellefss» er presentert i NGI-rapprt (ref. /1/). Utbredelsen av snen framgår av figuren under. Figur 2: Kvikkleiresne «48 Hellefss», iht. NGI-rapprt Eksisterende getekniske grunnundersøkelser Innenfr g i tilknytning til/nær snen finnes det rapprter fra eksisterende getekniske grunnundersøkelser. Resultatet av de eksisterende (tidligere) undersøkelsene (ref. /3/ g /4/) er benyttet g innarbeidet ifb. tlking av løsmasser g frekmst av kvikkleire samt vurdering av grunnfrhld g materialparametere. Plasseringen på tidligere getekniske grunnundersøkelser er vist på brplan (VEDLEGG C) samt i sin helhet i VEDLEGG L. Eksisterende undersøkelser sm er benyttet: /3/ Grunnundersøkelser fr kartlegging av grunnfrhld på Hellefss. Datarapprt. Grunnundersøkelser. GeStrøm AS, , rapprt nr. 1175/R1. (Brpunkter merket med ID «NVE15-» på brplan). /4/ Nr Engineering AS. Hellefss. Geteknisk rapprt. Grunnundersøkelser. Multicnsultrapprt 8149, datert (Brpunkter merket med ID «MC7-» på brplan). 2.3 Utførte grunnundersøkelser i felt g labratrium I frbindelse med freliggende utredning har et prgram med getekniske grunnundersøkelser i felt g labratrium blitt utført av GeStrøm AS. Innledende undersøkelser ble utført i periden nvember 214 til april 215. Sm ytterligere underlag fr avgrensning av frekmsten/utbredelsen av kvikkleire samt bestemmelse av materialparametere ble det utført supplerende undersøkelser i periden ktber 215 til januar 216. Siden grunnfrhldene innenfr mrådet har vært utfrdrende med et mektig lag med en fast elveavsetning ver leirlaget, har freslått brprgram blitt frandret ved utførelsen av brarbeidene både med hensyn til ønsket stppdyp fr snderingene samt utstyr g prøvetakingsdyp fr sylinderprøvene Rapprt nr

7 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Prgrammet fr grunnundersøkelsene i felt g labratrium er utarbeidet av Glder Assciates. Feltarbeidet ble innledet med dreietrykksnderinger sm et innledende grunnlag fr tlking g vurdering av mulig frekmst av kvikkleire. Den innledende tlkingen har så blitt brukt sm grunnlag fr den videre utfrmingen av brprgrammet mht. valg g plassering av undersøkelsesmetde, prøvetakingsdyp g utstyr ( 54 alt 75) fr sylinderprøver samt plassering g dybde fr pretrykksmålere. Labratrieundersøkelser ble innledningsvis utført sm rutineundersøkelser på sylinderprøver. Avanserte labratrieundersøkelser (udrenerte anistrpe treaksfrsøk) har så blitt utført på prøver valgt ut/freslått av Glder. Plasseringen av utførte undersøkelser er målt inn med GPS g vist på brplan i VEDLEGG C. Resultater g mfang av de utførte undersøkelsene er presentert i en separat datarapprt utarbeidet av GeStrøm AS (ref. /2/, samt VEDLEGG K). 2.4 Befaring Feltbefaring ble utført i juni 214. Frmålet med befaringene var å få mer inngående kjennskap til tpgrafi g terreng i mrådet, registrere ersjnsfrhld langs Drammenselva samt verflateersjn i de stedvis meget bratte skråningene innenfr snen Vurdering av ersjn Ersjnsfrhldene innenfr mrådet ble vurdert ifb. feltbefaringen i juni 214. Det ble ikke påvist spr eller indikasjn på skredaktivitet innenfr mrådet. Nedre delen av skråningen mt Drammenselva, g den tilhørende strandsnen har generelt en relativt slak helning langes størstedelen av den aktuelle kvikkleiresnen. Det er en gd, eksisterende ersinsbeskyttelse bestående stein av ulik størrelse (Figur 3) langs mesteparten av strekningen. Dette gjør at ersjnsaktiviteten er meget liten. Drammenselva rett ppstrøms snen (ved Hellefssen) regulert med en inntaksdam, g stre deler av året er derfr vannføringen g strømningshastigheten nedenfr dammen liten. På deler av elvestrekningen innenfr snen er det ne ersjn i strandkanten venfr ersinsbeskyttelsen (Figur 3). Omfanget anses imidlertid sm beskjedent, g det vurderes at dette ikke vil ha nen betydning fr skråningsgemetrien. Figur 3: Eksisterende ersjnsbeskyttelse langs Drammenselva, samt et eksempel på pågående, avgrenset ersjn Berg i dagen Det ble ikke bservert berg (fjell) i dagen på befaringen Rapprt nr

8 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 2.5 Skredaktivitet I henhld til NVEs database fr histriske skredhendelser har det tidligere ikke frekmmet skred i direkte tilknytning til den aktuelle kvikkleiresnen. Det finns imidlertid et par dkumenterte histriske skredhendelser rett nedstrøms snen samt i skråningene på østsiden av Drammenselva. 2.6 Kartgrunnlag Digitale kart ver mrådet er mttatt fra NVE. Bunntpgrafien i Drammenselva er ppmålt ifb. ppdatering av NVEs flmsnekart fr Drammenselva (jf. Figur 4). Resultatet av ppmålingen er brukt sm grunnlag fr utførte stabilitetsvurderinger i freliggende rapprt. Figur 4: Dybdeprfil i Drammenselva ved Hellefss Rapprt nr

9 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 3. TERRENG OG GRUNNFORHOLD 3.1 Tpgrafi g snebeskrivning Snen består stedvis av svært bratte skråninger (pp mt ca. 1:1,5) langs vestsiden av Drammenselva. I mrådet er det villabebyggelse, veier, jernbane, inntaksdam samt en papirfabrikk (Hellefss Paper AS). Vegetasjnen (markslag) består av dyrkamark, eng g beitemark; villahager g mindre mråder med skg (jf. flyft i Figur 5). Høydefrskjellen innenfr mrådet er ttalt ca. 3 m, g skråningen mt Drammenselva delt i t av et mellmplatå med bligbebyggelse g veier. Skråningstppen ligger på ca. kte +3, mellmplatået på ca. kte +13 g skråningsften (nede ved Drammenselva) på ca. kte Kvartærgelgisk kart g marin grense Kvartærgelgisk kart ver beskriver at grunnen i mrådet hvedsakelig består av tynne hav- g elveavsetninger. Se utsnitt fra kartet hentet fra i Figur 5 under. Figur 5: Flyft ver snen (fra kart.finn.n) samt utsnitt fra NGUs løsmassekart (fra Marin grense i mrådet (mdellert) ligger på ca. kte +18 ( Høyeste ktenivå i snen ligger på ca. kte +3 til +35. Det vil si at mrådet i sin helhet ligger langt under marin grense. 3.3 Grunnfrhld Utførte undersøkelser innenfr snen viser at løsmassene hvedsakelig består av mektige lag med elveavsetninger - i hvedsak bestående av sand, grus g silt. Undersøkelsene har gså påvist at det finns et begrenset lag med leire (g kvikkleire) under elveavsetningene. Undersøkelsene (sylinderprøve samt CPTU- g dreietrykksnderinger) påviser frekmst av kvikkleire/ sprøbruddmateriale innenfr selve snen med en tlket utbredelse sm vist i brplan i VEDLEGG C. Utførte målinger av grunn- g pretrykksfrhld viser en grunnvannstand beliggende ca. 7-1 m under verflaten Rapprt nr

10 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 4. SONEAVGRENSNING OG KLASSIFISERING 4.1 Avgrensning av faresnen Med grunnlag i de utførte grunnundersøkelsene (dreietrykksnderinger, CPTU g sylinderprøver) er det gjrt en vurdering/tlking av kvikkleirens utbredelse i mrådet. Sneavgrensninger er basert på frekmster av kvikkleire/sprøbruddmateriale g naturlige avgrensninger i terrenget. Den eneste sikre metden fr bestemmelse av kvikkleire er labratrieundersøkelser på pptatte sylinderprøver. I Hellefss-snen har imidlertid muligheten til pptak av sylinderprøver vært vanskelig pga. de mektige verliggende lagene med fast lagrede elveavsetninger av sand, grus g silt. Utførte labratrieundersøkelser på utførte sylinderprøver har dermed blitt brukt sm underlag fr å kalibrere utførte beregninger g tlking av kvikkleire fra dreietrykksnderinger g CPTU. I henhld til de utførte undersøkelsene har frekmsten av kvikkleire kun blitt tlket til leirlaget sm frekmmer i tilknytning til skråninger i den midterste delen av snen. En viss indikasjn eller frekmst av sprøbruddmateriale har i tillegg blitt påvist i enkelte nivåer i leire i den øvre/vestre delene av snen. Tlket utbredelse av kvikkleire samt indikasjn på frekmst (g usikker utbredelse) er vist i Figur 6, samt i VEDLEGG C. I Figur 6 vises gså en tlking av faresnens løsnemråde iht. kapitel 4.5 i NVEs «kvikkleireveileder» (rapprt 7/214, /9/). Løsnemrådet avgrenses av at sprøbruddmaterialet strekker seg til fastmarkspartier eller maksimal utstrekning sm tilsvarende tlket utbredelse av kvikkleire eller lik 15 skråningshøyden. Figur 6: Tlket utbredelse/frekmst av kvikkleire samt løsnemråde g utløpsmråde Rapprt nr

11 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 4.2 Faregradsklassifisering Det er utført en faregradsevaluering av faresnen. Faregradsevalueringen er utført iht. retningslinjer i NVE 7/214 samt NGI 21 (ref. /9/ g /11/). Evalueringen, se Tabell 1 (samt VEDLEGG G), er utført iht. grunnlag fr evaluering av faregrad hentet fra /11/). Tabell 1: Faregradsevaluering av definert faresne Faktrer Merknad/vurdering Faregrad Scre Vekttall Prdukt Tidl. Skredaktivitet Finner ikke skred på kvartærgelgisk kart nærmeste mråde, men kan ppstå. Ne Skråningshøyde Ca meter R CPTU-undersøkelser viser R på ca. 1,5-2, 1,5-2, Pretrykk Pretrykksmålinger viser hydrstatisk pretrykk. Hydrstatisk 3/-3 Kvikkleiremektighet Generelt til stre dyp. H/2-H/ Sensitivitet Varierer innenfr mrådet, stedvis svært høy. > Ersjn Inngrep Pengverdi Lav faregrad (-17) Mye stein langs elvebredden. Ingen tegn til ersjn. Ingenting bservert, men det er bebyggelse i mrådet sm kan ha medført mindre endringer. Ingen. 3 Ingen 3/-3 15 (29 %) Faregradsevalueringen fr snen gir en pengverdi på 15 fr den antatte mest kritiske delen. Dette medfører at snen plasseres i faregradsklasse «lav», sm mfatter sner med pengverdi fra til 17 peng (jf. /11/). 5. SIKKERHETSKRAV FOR STABILITETSVURDERINGER Beregningsmetdikk samt vurdering av nødvendig sikkerhetsnivå fr den aktuelle kvikkleiresnen er utført iht. NVEs retningslinjer (ref. /9/). Det pågår en gjennmgang av sikkerhetsfilsfien fr vurdering av mrådestabilitet i naturlige skråninger i et NIFS-prsjekt (ref. /12/). Fr vurderingen av stabilitetsfrhldene i snen «48 Hellefss» har imidlertid rapprt 15/216 («Sikkerhetsfilsfi fr vurdering av mrådestabilitet i naturlige skråninger Naturfareprsjektet: Delprsjekt 6 Kvikkleire» /12/) ikke blitt benyttet. Iht. NVEs kvikkleireveiledning er hvedregelen at laveste sikkerhetsfaktr mt brudd skal være større enn 1,4 (F>1,4) dersm glideflatene med lavest sikkerhet mt brudd går gjennm sprøbruddmateriale eller kvikkleire (dvs. marin leire med en mrørt skjærfasthet <2kPa g en sensitivitet >15). I de deler der det er knstatert behv av stabiliserende tiltak har utgangspunktet vært å ppnå en "frbedring av sikkerhetsfaktren iht. kap 5.2 i NVEs retningslinjer. Dette kreves iht. NVEs retningslinjer fr tiltak i tiltakskategri K4 (sm bl.a. mfatter næringsbygg, bliger, skler) når kvikkleiresnen er i faregradklasse "Lav" Rapprt nr

12 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 6. GRUNNLAG FOR STABILITETSVURDERINGER 6.1 Tlking av beregningsparametere Tlking av parametere er utført på basis av utførte CPTU-snderinger, treaksfrsøk g pptatte 54 mm prøveserier. Det er spesielt lagt vekt på spesialfrsøkene samt tlking av skjærfasthet g stivhetsparametere fra CPTU-snderingene Kvalitet av undersøkelser Flere av de utførte snderingene g sylinderprøvene måtte avbrytes på grunnere nivå enn ønsket pga. fr str brmtstand. Fr bringer avsluttet på grunne nivåer, kunne frbring ha vært mulig. Manglende CPTU-data i dybden medfører ne dårligere datagrunnlag fr tlking av skjærfasthetsprfiler i leirlaget under elveavsetningene. Prøvetaking av leire med 54 mm sylinderprøver vurderes å ligge kvalitetsklasse 2 siden de ble vesentlig påvirket av de faste lagene med elveavsetning. Det har ikke vært mulig å utføre prøvetaking med 75 mm sylindere uten å bruke fringsrør. CPTU-snderingene vurderes generelt å være av middels gd kvalitet g til å ligge i anvendelsesklasse 1-2 (iht. spissmtstand, friksjn g pretrykk) hvis det ses brt fra helningsavviket (ref. tabell 5.2 i /13/). Samtlige snderinger ligger basert på helningsavviket i anvendelsesklasse 3 eller 4. Dette vurderes imidlertid å ha liten innvirkning på tlking av frsøksresultatene, men kan gi ne unøyaktig dybdeangivelse. Kvaliteten av treaksfrsøkene er vurdert ut fra figur 2.2 i Statens vegvesen håndbk V22 (ref. /1/) basert på endring av prøvens vlum ved reknslidering til in situ-spenninger. Treaksfrsøkene fra punkt 4811 klassifiseres sm henhldsvis et gdt g et akseptabelt frsøk. Frsøkene fra punkt 4832 klassifiseres sm «Dårlige» frsøk (se Tabell 2). Sylinderprøvene fra dette brpunktet anses å ha blitt påvirket (frstyrret) av det mektige laget med elveavsetning ver leirlaget. Tabell 2: Frsøkskvalitet udrenert anistrpe treaksfrsøk. Brhull Dyp [m] Vlumtøyning i knslideringsfasen, ε vl [%] Frsøkskvalitet ,5 1,8 Bra frsøk ,5 3,2 Akseptabelt frsøk ,5 4,4 Dårlige frsøk ,5 4,6 Dårlige frsøk Tyngdetetthet g plastisitetsindeks Tyngdetetthet g plastisitetsindeks er beregnet fra labratriefrsøk på sylinderprøver. De gjennmsnittlige tyngdetetthetene sm er beregnet fr de ulike jrdlagene er vist fr hvert prfil (se avsnitt ). Siden det ikke er utført labratrieundersøkelser på lag med friksjnsjrd (sand, grus g silt) er tyngdetetthetene i disse lagene basert på erfaringsverdier g typeverdier fra bl.a. Statens vegvesen håndbk V22 (ref. /1/). Plastisitetsindeks i leiren er beregnet til 1 % sm et gjennmsnitt fr hele utredningsmrådet Grunnvannsnivå g pretrykksfrdeling med dybden Grunnvannsnivå g pretrykksfrdeling er beregnet per prfil, se avsnitt Rapprt nr

13 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Knsliderings- g defrmasjnsegenskaper Det er ikke utført CRS-frsøk på sylinderprøver innenfr snen på grunn av ne usikre kvaliteten på sylinderprøvene. Overknslideringsgraden (R) i leiren er beregnet fra utførte CPTU-snderinger (se gså VEDLEGG I) sm følger: 1,11 S t > 15 R = ( Q 1,11 q t σ v t 2 ) = ( σ ) 2 1,2 S t 15 R = ( Q 1,2 q t σ v t 3 ) = ( σ ) 3 På grunn av leirlagenes begrensede mektighet g de utfrdrende løsmassefrhldene med verliggende meget faste lag med elveavsetninger, vurderer vi resultatene av beregningene sm ne usikre. Overknslideringsgraden (R) antas til ca. 1, Udrenerte styrkeparametere Den udrenert skjærfasthet er vurdert fra utførte undersøkelser i felt (CPTU-snderinger) g i labratrium (knusfrsøk, enaksfrsøk g treaksfrsøk). Resultatet av utførte vurderinger g valg fr de respektive beregningsprfilene er gitt i kapitel samt i VEDLEGG H. Utførte bestemmelser/tlkinger av den udrenerte skjærfastheten er sammenstilt g evaluert med tanke på å undersøke hvrdan skjærfastheten i leiren varierer innenfr mrådet mht. til undersøkelsespunktets ktenivå samt plassering i frhld til skråningen (dvs. henhldsvis skråningstpp g skråningsft). Den udrenerte skjærfastheten har gså blitt analysert g vurdert både mht. dyp under terreng g nivå (kte). Dette sm underlag fr å bestemme g vurdere hvrdan skjærfasthetens variasjn i leiren best kan innarbeides i de respektive beregningsprfilene fr å lage en geteknisk mdell sm best gjenspeiler frhldene i grunnen. I det følgende presenteres prinsippene fr utførte vurderinger, det teretiske grunnlaget g aktuelle referanser. Enaksfrsøk g knusfrsøk Ved rutineundersøkelser av sylinderprøver i labratrium utføres bl.a. enaksiale trykkfrsøk (enaksfrsøk) g knusfrsøk sm underlag fr vurdering av den udrenerte skjærfastheten (direkte skjærfasthet, sud). Ved sammenstilling av samtlige utførte skjærfasthetsbestemmelser har resultatet fra disse frsøkene blitt mregnet til aktiv, udrenert skjærfasthet (sua) basert på anistrpisammenhenger sm vist under (avsnitt 6.1.6), dvs. multiplisert med 1,59 (1,/,63). Rutineundersøkelsene viser en str spredning av skjærfastheten innenfr mrådet. Dette anses til en viss grad å ha sin årsak i de kvalitetsvariasjner fr sylinderprøvene sm er beskrevet tidligere. CPTU-snderinger Den aktive, udrenerte skjærfastheten (sua) er beregnet fra tlkinger av CPTU-snderinger med t ulike metder beskrevet av NGI. Tlkingsmetdene er basert på hhv. prevertrykk (Δu) g krrigert spissmstand (qt). Metde basert på pretrykk sua = du/ndu Rapprt nr

14 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT der Δu = registrert prevertrykk i CPTU NΔu = tlkingsfaktr på pretrykksbasis Metde basert på spissmtstand sua = qn/nkt der qn = krrigert spissmtstand Nkt = tlkingsfaktr på spissmstand (bæreevnefaktr/knfaktr) Fr bløt hmgen leire antas krrelasjnene basert på pretrykk generelt å gi mest nøyaktige resultater, frutsatt at det er gd pretrykksrespns. Tlkingssammenhenger baseres på henhldsvis Bq-tlking g N-tlking iht. Tabell 3. Tabell 3: Frmler fr beregning av aktiv, udrenert skjærfasthet (etter NGI). B q <,8 s ua = B q-tlking (q t u c ) (13,8 12,5 B q ) N-tlking s ua = (q t σ v ) N kt B q >,8 s ua = u c u (1,8 + 7,25 B q ) s ua = (u c u ) N du Tlkingsfaktrene Nkt g Ndu bergenes avhengig av sensitivitet (se Tabell 4). Tabell 4: Beregning av tlkingsfaktrer Nkt g Ndu N kt N du S t < 15 N kt = 7,8 + 2,5 lg(r) +,82 I P N du = 6,9 4 lg(r) +,7 I P S t > 15 N kt = 8,5 + 2,5 lg (R) N du = 9,8 4,5 lg (R) Tlkede g beregnede CPTU-snderinger er presentert i VEDLEGG I. Beregninger er gså gjrt etter SHANSEP-prinsippet (iht. R g effektivspenning), men siden disse generelt viser sammenfallende resultater med Bq- g N-tlkingene er de ikke tatt med i sammenstillingen. Tlking av CPTU har gså blitt gjennmført med dataprgrammet CONRAD versjn (sm gir direkte udrenert skjærfasthet). Udrenert skjærfasthet fra treaksfrsøk Aktiv, udrenert skjærfasthet har beregnet/tlket fra utførte udrenerte anistrpe treaksfrsøk. Når det gjelder resultatene fra frsøkene fr skjærfastheten er det tatt hensyn til frsøkskvaliteten iht. Tabell Rapprt nr

15 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Treaksfrsøkene ble urført fra et spenningsnivå tilsvarende in-situspenningen (bestemt fra resultatene av utførte rutineundersøkelser på sylinderprøver samt freliggende infrmasjn m pretrykksfrhldene) g ble anistrpt knslidert fr en effektiv hviletrykkskeffisient (K ) på,65. Resultatene fra treaksfrsøkene samt knslideringsspenningene er vist i VEDLEGG J Anistrpi Følgende anistrpisammenhenger er brukt fr den udrenerte skjærfastheten (jf. NVE Rapprt nr. 14/214 /14/). Tabell 5: Anistrpifaktrer/-frhld Ip<1% (nrmalt fr kvikkleire g sprøbruddmateriale) Ip>1% Aktiv sne, SuA/SuA 1, 1, Direkte sne, SuD/SuA,63,63+,425 (Ip-1) Passiv sne, SuP/SuA,35,35+,375 (Ip-1) Udrenert aktiv skjærfasthet, i lag med antatt kvikkleire eller sprøbruddmateriale, er iht. «kvikkleireveilederen» redusert med 15 % vid evalueringen av CPTU-snderingene siden denne er basert på en krrelasjn mt blkkprøver. Fr stabilitetsanalysene er ADP-funksjnen i Figur 7 benyttet. Figur 7: ADP-funksjn sm er brukt fr stabilitetsanalysene Effektivspenningsparametere, friksjnsvinkel (φk) g attraksjn (a) Fr effektivspenningsanalysene er det fr leiren benyttet tlkede verdier fra utførte treaksialfrsøk. Fr sand g silt er tlkede CPTU-snderinger (VEDLEGG I) g erfaringsparametere benyttet. Tlking av friksjnsvinkel g attraksjn fra utførte treaksfrsøk er vist i Figur 8 g VEDLEGG J. Sammenlikning av utførte fasthetsbestemmelser påviser ingen entydige variasjner innenfr mrådet. Et knservativt valg av de drenerte parameterne i leiren er dermed gjrt fr leiren innenfr hele snen Rapprt nr

16 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Figur 8: Effektivspenningsparameter beregnet fra treaksfrsøk g NTH-plt. Friksjnsvinkelen er gså beregnet fra CPTU-snderinger ut i fra spissmtstandstall (Nm) g attraksjn (a) der: N m = (q t σ v ) (σ a) CPTU-snderingene er presentert i VEDLEGG I Materialparametere Materialparameterne er sammenstilt g beregnet per prfil (se avsnitt ) Rapprt nr

17 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 6.2 Kritiske snitt/prfiler g vurdering av mulige skredmekanismer Kvikkleiresnen er delt inn i 4 representative (kritiske) snitt/prfiler fr å beskrive de getekniske frhldene g frutsetningene fr bestemmelse av mrådestabiliteten. Snittene er benevnt 481 til 484, g de er plassert sm vist i Figur 9. Figur 9: Representative (kritiske) snitt/prfiler innfr sne «48 Hellefss». Tilstedeværelsen av kvikkleire i mrådet betyr at det er en risik fr en prgressiv bruddutvikling i leiren. I henhld til aktuelle de grunnfrhldene g tpgrafiske frhld, er følgende skredmekanismer aktuelle i snen: Bakverrettet flakskred (prfil 482, 483) jf. Figur 1. Figur 1: Illustrasjn bakverrettet flakskred iht. NVE veileder 7/ Rapprt nr

18 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 6.3 Tlkinger fr kritiske prfiler Sm underlag fr tlking av mrådets gemetri g skråningshelninger fr valg av kritiske prfiler, er digitalt kartunderlag mttatt fra NVE blitt benyttet. Ved generering av kritiske prfiler er det lagd en terrengmdell sm er brukt i GeSuite-databasen g i beregningsprgrammet GeStudi. Utførte getekniske undersøkelser er tilsammen med beliggenheten av tidligere undersøkelser blitt lest inn i GeSuite-databasen. Siden de tidligere undersøkelsene ikke freligger i digitalt frmat, er de ikke presentert i sin helhet i de kritiske prfilene. Resultatene fra tidligere undersøkelser har allikevel utgjrt et viktig grunnlag fr tlking av løsmassefrhldene g bestemmelse av utbredelsen av kvikkleire. Opptegning av kritiske prfiler, med nye g tidligere bringer g tlking av lagdeling (med farge i henhld til NGUs løsmassekart), er presentert på situasjnsplan VEDLEGG C. Tlking av materialparametere er basert på både utførte g tidligere grunnundersøkelser fra snen, samt erfaringsverdier i henhld til Statens vegvesens Håndbk V22. Grunnlaget fr valgt udrenert skjærfasthet er sm følger: Rutineundersøkelser på sylinderprøver (enaks g knus). Disse representerer tilnærmet direkte skjærfasthet. Treaksialfrsøk (aktivt, udrenert) Representerer karakteristisk aktiv udrenert skjærfasthet CPTU-Tlking Tlket iht. NGI-metden. CPTU-krrelasjnene fr NGI-metden er empirisk bestemt ut fra data fra treaksfrsøk utført på blkkprøver av nrske leirer (blkkprøvedatabasen) g gir aktiv udrenert skjærfasthet. Udrenert skjærfasthet er tlket både basert på spissmstand qt g pretrykk u. Tlking har gså blitt gjennmført med dataprgrammet CONRAD versjn (sm gir direkte udrenert skjærfasthet). CPTU-Tlking er presentert i VEDLEGG I. I VEDLEGG H finns sammenstillinger av aktiv udrenert skjærfasthet (sua) fra tlking av CPTU-snderinger g labratrieanalyser av sylinderprøver (treaksfrsøk, enaks g knus). Den direkte, udrenert skjærfastheten er multiplisert med anistrpifaktr fr å få tilnærmet aktive styrker, da følgende anistrpifrhld anses fr leiren i snen (Ip er bestemt i labratrium på utvalgte sylinderprøver g er ved tlking valgt til <1 % fr kvikkleire g 15 % fr den siltige leiren i snen). Sammenstillingen viser visse variasjner i prøvekvalitet g stedvis ne varierende (g usannsynlige) verdier av den udrenert skjærfastheten. I de følgende avsnittene presenteres tlket lagdeling g materialparameterne i valgte kritiske prfiler Rapprt nr

19 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Prfil 481 Prfil 481 strekker seg fra dyrka mark i vest til Hellefss Paper AS i øst, rett sør fr Hellefss kraftverksdam i Drammenselva. Terrengnivået i prfilet varierer fra kte ca. +37 i vest til ca. +2 nede ved Drammenselva. Prfilets vestre del er det dyrka mark g et mråde med rester av et industribygg. Tlking av lagdeling Løsmasseprfilet består øverst av sand/silt/fyllmateriale med en mektighet på 2-6 m. Under dette er det et lag med siltig leire med en mektighet på ca. 9-11,5 m. Under leiren finns et lag med fast friksjnsjrd med ukjent mektighet. Berg har ikke blitt påvist ved snderingene siden de generelt har blitt stppet eller avbrutt (ved dyp 1,5 skråningshøyden) i den faste friksjnsjrden på dyp mellm ca m (se Figur 11 samt VEDLEGG C). Nærliggende ttalsnderinger utførte av Multicnsult 27 viser imidlertid at dybden til berg verstiger 35 m ved skråningstpp, g at antatt berg påtreffes ved ca. 1 m dyp ved skråningsft g ca. 7,5 m dyp ved Drammenselva. Figur 11: Prfil 481. Friksjnsmateriale g khesjnsmateriale er markert med gul hhv. blå markering. Ev. kvikkleire ville vært markert med rød skravur. Tlkede dreietrykksnderinger (4811 g 4812 indikerer at det skal kunne frekmme tynne lag av sprøbruddsmateriale eller kvikkleire. Utførte labratrieundersøkelser fra sylinderprøvene 4811, 4813 g 4815 påviser imidlertid ingen frekmst av kvikkleire, g det anses dermed ikke at det frekmme nen gjennmgående lag med kvikkleire i prfilet. Ved tlking av løsmassene (lagdelingen i prfilene) har gså jrdartsklassifisering basert på spissmtstand qt g pretrykksparameter Bq fra utførte CPT-snderinger iht. Senneset, Sandven g Janbu (1989) blitt brukt. Disse viser generelt samme frhld sm beskrevet ver (se VEDLEGG I). Grunnvannstand g pretrykksfrhld Pretrykksmåling er utført i ett punkt i prfil 4813 sm ligger ved skråningstpp. Målingene er utført på 1 m g 2 m dyp g viser at grunnvannsnivået befinner seg ca. 1 m under terrengverflaten (tilsvarer nivå ca. +22) g at pretrykket øker hydrstatisk mt dybden. Pretrykket ved skråningsft er målt i punkt 4832 på 11 m g 18 m dyp. Målingene viser at grunnvannsnivået ligger på ca. 7 m under terrengverflaten (tilsvarer nivå ca. +6,5) g at pretrykket øker hydrstatisk mt dybden. Grunnvannsnivået i prfilet vurderes å øke hydrstatisk mt dybden g å stå i frbindelse med vannverflaten i Drammenselva. Tlking av materialparametere Siden det ikke er påvist kvikkleire i prfilet, er det ikke gjrt videre vurderinger av stabilitetsfrhldene. Materialparametere har derfr heller ikke blitt beregnet Rapprt nr

20 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Prfil 482 Prfil 482 strekker seg fra dyrka mark i vest til Drammenselva i øst. Terrengnivået i prfilet varierer mellm ca. +28 i vest til ca. +2 ved skråningsft i øst. I prfilets vestre er det dyrka mark, men fra Drammenselva g ca. 15 m inn er det bebyggelse i frm av blighus. Tlking av lagdeling Jrdprfilet i prfil 482 består av elveavsetninger bestående av sand, grus g silt med en mektighet på ca. 2 m ved skråningstpp (punkt 4823) g ca. 2 m vest fr jernbanen (punkt 4821). Ved skråningsft er mektigheten ca. 3-5 m (se Figur 12 g VEDLEGG C). Innenfr deler av mrådet er det øverst et lag med fyllmasser ver elveavsetningen. Figur 12: Prfil 482. Friksjnsmateriale g khesjnsmateriale er markert med gul hhv. blå markering. Kvikkleire er markert med rød skravur. Under laget med elveavsetning følger et leirlag med en mektighet på mellm ca m. Leirlaget gjennmskjæres på t steder av et sand-/grussjikt, ved skråningsft (punkt 4824) der mektigheten vurderes til ca. 2-3 m g vest fr jernbanen (punkt 4821) der mektigheten vurderes til ca. 1-1,5 m. Under leirlaget følger et lag fast friksjnsjrd hvr mektigheten ikke er fastslått siden snderingene generelt stppet efter nen meters sndering i friksjnsjrden. Siden dybden til berg har vært av liten betydning fr stabilitetsfrhldene innenfr snen (mht. de mektige lagene med sand, grus g leire), er det fr denne utredningen ikke funnet nen grunn til å utføre ttalsnderinger med tanke på å bestemme dybden til fjell. Tidligere undersøkelser utført av Multicnsult (27) påviser frekmst av kvikkleire ved skråningsft. Tilsammen med tlkinger av utførte dreietrykk- g CPT-snderinger i punkt 4823 g 4824 sm viser lignende snderingsdiagram tlkes/vurderes kvikkleiresnen å strekke seg bakver frbi skråningstpp. Utførte labratriefrsøk på sylinderprøver i punkt 4822 påviser ingen frekmst av kvikkleire, g utbredelsen i prfilet vurderes dermed til å kunne begrenses fra skråningsft ved elvekanten, g bakver til et mråde mellm punkt 4823 g Ved tlking av løsmassene (lagdelingen i prfilene) har gså jrdartsklassifisering basert på spissmtstand qt g pretrykksparameter Bq fra utførte CPT-snderinger iht. Senneset, Sandven g Janbu (1989) blitt brukt. Disse viser i høy grad på samme frhld sm beskrevet ver (se Figur 13 samt VEDLEGG I) Rapprt nr

21 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Figur 13: Tlking av jrdprfil fra CPT-sndering i punkt 4821 g målt spissmtstand fra samme sndering. Grunnvannstand g pretrykksfrhld Det er ikke utført pretrykksmålinger i prfilet, men frhldene vurderes sm tilsvarende i de mkringliggende prfilene. Det vil si at grunnvannsnivået ved skråningstpp ligger ca. 1 m under terrengverflaten, ved skråningsft ca. 7 m under terrengverflaten, g at pretrykket øker hydrstatisk mt dybden. Grunnvannsnivået vurderes ved skråningsft stå i frbindelse med Drammenselva. Tlking av materialparametere Tyngdetettheten fr de ulike jrdlagene er bestemt fra labratrieundersøkelser på sylinderprøver, g friksjnsvinkelen er basert på erfaringsverdier. Skjærfastheten er bestemt basert på en sammenstilling av knusfrsøk, enaksfrsøk, treaksfrsøk samt CPTUsnderinger i utredningsmrådet (se VEDLEGG H). Skjærfastheten er høyre i de høyereliggende, vestre delene av mrådet enn i de østre delene av mrådet ned mt Drammenselva (jf. Tabell 6 ). Den udrenerte skjærfastheten i leiren har i tillegg blitt studert mht. variasjnen i utførte fasthetsbestemmelser ved skråningstpp sammenliknet med skråningsft nede ved Drammenselva. Med hensyn til hvrdan leiren ble dannet g rådende effektivspenningsfrhld in situ, har dannelsen av Drammenselvas dalgang medført en viss avlastning av leiren. Dette innebærer en viss redusering av leirens udrenerte skjærfasthet pga. av at verknslideringsgraden (R) i leiren er høyere nede i dalbunnen enn ppe langs tppen av løsmasseskråningene i dalsiden (dvs. lavere in situ effektivspenning, men samme frknslideringsspenning), sm empirisk bl.a. beskrives iht. SHANSEP-mdellen. Resultatene fra de utførte fasthetsbestemmelsene i undersøkelsespunktene påviser ved denne undersøkelsen imidlertid ingen tydelig tendens til lavere fasthet vid skråningsft. Grunnen til dette er sannsynligvis frekmsten av leire er begrenset g at den har et relativt strt innslag av siltmateriale. Valgt skjærfasthet i leiren er basert på de utførte beregninger/tlkinger. Det betyr at fr det aktuelle prfilet er skjærfastheten i leiren den samme ved skråningsft sm ved skråningstpp. Tlkede materialparametere fr løsmasselagene i prfilet er presentert i Tabell Rapprt nr

22 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Tabell 6: Kritisk prfil tlkede materialparametere Jrdlag Materialparametere Karakteristisk verdi Sand/Grus/Silt Kvikkleire, siltig Sand/silt Tyngdetetthet Friksjnsvinkel Tyngdetetthet Udrenert skjærfasthet, SuA vest (høyere delen av snen) Udrenert skjærfasthet, SuA øst (lavere delen av snen) Tyngdetetthet Friksjnsvinkel γk = 18 kn/m 3 Ø = 35 γk = 2 kn/m 3 SuA,V = 4 kpa SuA, Ø = 8 kpa γk = 18 kn/m 3 Ø = Prfil 483 Prfil 483 starter mtrent på samme sted sm prfil 482, på høyde med jernbanen, g går fram til Drammenselva i øst. Terrengnivået i prfilet går fra ca. kte +27 ned til ca. +2 ved Drammenselva. Området i prfilets vestre del består av dyrka mark uten bebyggelse, g øst fr Øvre Hellefssvei er det et bligmråde sm strekker seg fram til Drammenselva. Tlking av lagdeling Jrdprfilet består øverst av et ca m mektig lag med elveavsetninger, delvis verlagret av fyllmateriale, sm er sm mektigest ved skråningstpp g tynnes ut mt Drammenselva g vestver mt jernbanen. Under elveavsetningen er det et gjennmgående leirlag med en mektighet på ca. 6-1 m ver et fast friksjnslag (mektigheten er ikke bestemt). Et sand-/grussjikt går gjennm leirlaget vest fr jernbanen i punkt Mektigheten er anslått til ca. 1-1,5 m (se Figur 14). Utførte snderinger ble stppet eller avbrutt i det faste friksjnsjrdlaget under leiren. Figur 14: Prfil 483. Friksjnsmateriale g khesjnsmateriale er markert med gul hhv. blå markering. Kvikkleire er markert med rød skravur. I punkt, 4832 ble kvikkleire påvist gjennm labratrieundersøkelser på sylinderprøver. Tidligere utførte undersøkelser av Multicnsult (år 27) indikerer gså frekmst av kvikkleire ved skråningstpp g skråningsft (jf. MC7-4 hhv. MC7-9). Utbredelsen begrenses imidlertid av at dreietrykksndering i 4833 samt MC7-7 ikke indikerer på frekmst av kvikkleire. Dette gir en lignende utbredelse sm i prfil 482. Tlkingen av løsmassene (lagdelingen) er gså basert på tlket jrdartsklassifisering basert på spissmtstand qt g pretrykksparameter Bq fra CPT-snderinger, iht. Senneset, Sandven g Janbu (1989). Disse viser i høy grad på samme frhld sm beskrevet ver (se Figur 15 samt VEDLEGG I) Rapprt nr

23 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Figur 15: Tlket jrdprfil fra CPT-sndering i punkt 4832 g målt spissmtstand fra samme sndering. Grunnvannstand g pretrykksfrhld Pretrykksmålinger er utført i punkt 4832 ved skråningsft. Målingene er utført på 11 m g 18 m dyp g viser at grunnvannsnivået ligger ca. 7 m under terrengverflaten, g at pretrykket øker hydrstatisk mt dybden. Ved skråningstpp vurderes frhldene å være sm i punkt 4813 (prfil 481), det vil si med grunnvannstand ca. 1 m under terrengverflaten g et pretrykk sm øker hydrstatisk mt dybden. Grunnvannsnivået vurderes ved skråningsft stå i frbindelse med Drammenselva. Tlking av materialparametere Tyngdetettheten fr de ulike jrdlagene er bestemt fra labratriefrsøk fra sylinderprøver g friksjnsvinkelen er basert på erfaringsverdier. Skjærfastheten er bestemt fra en sammenstilling av knusfrsøk, enaks, treaks samt CPT-snderinger i utredningsmrådet (se VEDLEGG H). I likhet med sm fr prfil 482 har de utførte undersøkelsene ikke påvist nen tydelig tendens til at leirens fasthet er lavere ved skråningsft enn ved skråningstpp. Valgt skjærfasthet i leiren er basert på de utførte beregninger/tlkinger. Det betyr at fr det aktuelle prfilet er skjærfastheten i leiren den samme ved skråningsft sm ved skråningstpp. Tlkede materialparametere fr løsmasselagene i prfilet er presentert i Tabell 7. Tabell 7: Kritisk prfil tlkede materialparametere Jrdlag Materialparametere Karakteristisk verdi Sand/Grus/Silt Kvikkleire, siltig Sand/silt Tyngdetetthet Friksjnsvinkel Tyngdetetthet Udrenert skjærfasthet, SuA vest (høyere delen av snen) Udrenert skjærfasthet, SuA øst (lavere delen av snen) Tyngdetetthet Friksjnsvinkel γk = 18 kn/m 3 Ø = 35 γk = 2 kn/m 3 SuA,V = 4 kpa SuA, Ø = 8 kpa γk = 18 kn/m 3 Ø = Rapprt nr

24 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Prfil 484 Prfil 484 strekker seg fra dyrka mark i vest ver Hellefssveien g ned til Drammenselva. Nivået varierer fra kte ca. +29 i vest g ned til ca. +13 ved Hellefssveien. Vest fr jernbanen består mrådet av dyrka mark g fr øvrig av bebygde mråder med bl.a. blighus g en frisørsalng. Tlking av lagdeling Jrdprfilet består øverst av et lag med elveavsetning bestående av siltig, grusig sand med en mektighet på mellm ca m g er sm mektigest ved skråningstpp g tynnere ved skråningsft g vester m jernbanen (se Figur 16 g VEDLEGG C). Deretter følger et tynt leirlag med en mektighet på ca. 3-6 m ver et lag med fast friksjnsjrd. Leirlaget vurderes gjennmgående i hele prfilet. Dybde til fjell er ikke fastslått siden utførte snderinger (dreietrykk g CPTU) generelt ble stppet eller avbrutt i det faste laget med friksjnsjrd. Figur 16: Prfil 484. Friksjnsmateriale g khesjnsmateriale er markert med gul hhv. blå markering. Ev. kvikkleire ville vært markert med rød, skravur. Indikasjn på sprøbruddmateriale eller kvikkleire er kun påvist i en punkt, 4841, g utbredelsen i prfilet vurderes å være begrenset til et mråde nærmest rundt punktet. Tlkingen av løsmassene (lagdelingen) er gså basert på tlket jrdartsklassifisering basert på spissmtstand qt g pretrykksparameter Bq fra utførte CPT-snderinger, iht. Senneset, Sandven g Janbu (1989). Disse viser generelt samme frhld sm beskrevet ver, se VEDLEGG I. Grunnvannstand g pretrykksfrhld Ingen pretrykksmålinger er utført, men frhldene vurderes å være lik sm i de i mkringliggende prfilene, dvs. at grunnvannsnivået ved skråningstpp ligger ca. 1 m under terrengverflaten g ved skråningsft ca. 7 m under terrengverflaten g at pretrykken øker hydrstatisk mt dybden. Grunnvannsnivået vurderes ved skråningsft stå i frbindelse med Drammenselva. Tlking av materialparametere Siden gjennmgående frekmst av kvikkleire ikke har kunnet fastslås med sikkerhet i prfilet er det ikke gjrt nen videre vurdering av stabilitetsfrhldene. Materialparametere har derfr heller ikke blitt beregnet Rapprt nr

25 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 7. STABILITETSVURDERINGER 7.1 Analysemetde Stabilitetsanalysene er utført med beregningsprgrammet GeStudi 212 (Slpe/W) versjn Beregningsmetden er basert på grenselikevektsmetde, g anvender en versjn av lamellmetden sm tilfredsstiller både kraft- g mmentlikevekt. Prgrammet søker selv etter kritisk sirkulærsylindrisk glideflate fr definerte variasjnsmråder av sirkelsentrum. Stabilitetsanalyser er utført fr de t kritiske prfilene 482 g 483 med påvist av frekmst av kvikkleire/ sprøbruddmateriale. Beregningsprfilene er vist i Figur 9 g situasjnsplan er gitt i VEDLEGG C. Det er utført ttalspenningsanalyse (c-analyse) fr udrenert tilstand g effektivspenningsanalyse (a -analyse) fr drenert tilstand. Ttalspenningsanalysen tar hensyn til en ptensiell situasjn med udrenerte spenningsendringer i grunnen, mens effektivspenningsanalysen er representativ fr langtidssituasjn. De udrenerte analysene er utført sm ADP-analyse, dvs. det er tatt hensyn til anistrpifrhldene i leiren. Beregningene er utført fr dagens situasjn. Stabiliteten er analysert fr så vel sirkulærsylindriske g plane/sammensatte glideflater. Det er ikke utført beregninger fr tilfeller med retrgressiv skredutvikling, men lagt vekt på sikkerhet mt mulige initialskred sm utløsende faktr fr bakvergripende mrådeskred. Utførte beregninger representerer stabilitetsfrhldene sm helhet innenfr den aktuelle snen. Med hensyn til aktuell størrelse g utbredelse av snen så representerer de valgte beregningsprfilene stabilitetsfrhldene innenfr relativt stre skråningsavsnitt (ca m). Det kan dermed ikke utelukkes at det frekmmer lkale variasjner (så vel mht. jrdlag g materialegenskaper sm skråningsgemetri) mellm de utførte undersøkelsespunktene g beregningsprfilene. I frbindelse med all frm av framtidig utbyggelse/anleggsvirksmhet eller endringer i terrengnivåer/ belastninger innenfr snen må dermed stabiliteten vurderes, g eventuelle nye/kmpletterende undersøkelser gjennmføres. 7.2 Stabilitetsberegninger Samtlige utførte stabilitetsanalyser er presentert i sin helhet i VEDLEGG E Prfil 482 I prfil 482 har den kritiske glidflaten en beregnet laveste sikkerhetsfaktr mt et drenert brudd på Fa =1,27 i den nedre skråningen g Fa =1,34 i den øvre skråningen. Glideflatene med laveste sikkerhetsfaktr mt brudd er relativt grunne/verflatenære med begrenset utbredelse (ca m), g frekmmer i den bratte delen av skråningen ned mt Drammenselva (se Figur 17), samt ppe i den øvre skråningen. Laveste sikkerhet mt drenerte brudd fr glideflater med en utbredelse ver hele skråningen (utbredelse ca. 12 m) har en sikkerhet Fa =2,25. Laveste sikkerhet mt et udrenert brudd er ca. Fc=1,38 fr glideflater med en utbredelse på pp mt ca m iht. VEDLEGG E. Disse glideflatene har en langstrakt utbredelse gjennm hele skråningen Rapprt nr

26 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Figur 17: Prfil 482, drenert analyse Prfil 483 Laveste sikkerheten mt så vel drenert sm udrenert brudd i prfil 483 er ca. Fa =Fc=1,4. Glideflatene med laveste sikkerhet mt brudd frekmmer dels sm verflatenære, drenerte glideflater i den øvre skråningen (utbredelse ca. 3 m) g dels sm langstrakte plane/sammensatte glideflater med en utbredelse på ca. 18 m (se Figur 18 samt VEDLEGG E). Figur 18: Prfil 483, udrenert analyse Rapprt nr

27 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 7.3 Vurdering av stabilitetsfrhldene g sikringsbehv Sammenstilling g vurdering av utførte stabilitetsanalyser Stabilitetsfrhldene innenfr kvikkleiresnen ppfyller kriterier iht. NVEs veileder. Sikkerhetsfaktren mt brudd er F=1,4 fr glideflater sm påvirkes av påviste leirlag med kvikkleire. I de stedvis meget bratte skråningspartiene, frekmmer imidlertid lkale verflatenære glideflater (jf. prfil 482) med en beregningsmessig sikkerhet på ca. F=1,3 (1,27-1,34). Disse glideflatene er helt drenerte g påvirkes hvedsakelig av de mektige lagene med elveavsetning, men i den nedre skråningen i nen grad av mulig utbredelse av kvikkleire. Fr dagens frhld anses det dermed ikke freligge nen risik fr bakvergripende kvikkleireskred innenfr snen. Tabell 8 viser analysert sikkerhetsfaktr mt brudd fr prfil 482 g 483. Tabell 8: Sammenstilling av laveste sikkerhetsfaktrer ved utførte stabilitetsanalyser Prfil Udrenert, c-analyse F fr kritisk skjærflate 1,77 (nedre skråning, utbredelse glideflate ca. 45 m) 1,38 (øvre skråning, utbredelse glideflate ca. 9 m) 1,45 (sammensatt/plan glideflate, ca. 12 m) 1,72 (nedre skråningen, utbredelse glideflate ca. 8m) 1,4 (lkal glideflate i øvre del av skråningen, ca. 3 m) 1,4 (sammensatt/plan glideflate, ca. 18 m) Drenert, aφ-analyse F fr kritisk skjærflate 1,27 (lkal glideflate nedre del av skråningen, ca. 15-2m) 1,34 (lkal glideflate øvre del av skråningen, ca. 2m) 2,25 (langstrakt glideflate hela skråningen, ca. 12 m) 2,18 (nedre skråningen, utbredelse glideflate ca. 6 m) 1,4 (lkal glideflate øvre skråningen, ca. 3 m) 2,52 (Lang glideflate i øvre del av skråningen, ca. 6 m) Mulige stabiliserende tiltak Dersm det ønskes å ppnå en sikkerhet fr samtlige teretisk frekmmende glideflater i skråningen (dvs. gså de lkale verflatenære glideflatene i prfil 482) iht. kriteriene NVE rapprt 7:214, kan det med relativt enkle/begrensede metder gjennmføres tiltak fr at den beregningsmessige sikkerheten skal bli større enn 1,4, eller fr å ppnå en tilstrekkelig prsentvis frbedring ( i dette tilfelle ca. 1-2 %, jf. figur 5.1 i ref. /14/). Vid en eventuell utbygging i mrådet må sikkerheten fr krte glideflater i den nedre skråningen vurderes nærmere med tanke på tiltak, siden de freligger en mulighet fr initialskred. Tiltak i frm av en frsterket ersjnsbeskyttelse sm gså vil fungere sm mtfylling (Figur 19), vil gi en sikkerhetsfaktr mt brudd på ca. F>1,4. Figur 19: Prfil 482, drenert analyse etter gjennmføring av tiltaksfrslag (ersjnsbeskyttelse/mtfylling) Rapprt nr

28 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 8. AVGRENSNING AV LØSNE- OG UTLØPSOMRÅDE Løsnemrådet strekker seg fra Drammenselva g pp til rett vest fr Øvre Hellefssvei. Området avgrenses hvedsakelig av utbredelsen av kvikkleire. Utbredelse av løsnemrådet fr snen er gså beskrevet i kap 4.1. Utløpsmrådet ligger i Drammenselva (se Figur 2). Vurderingen av utløpsmrådet er basert på tpgrafien g rådende grunnfrhld i mrådet samt Drammenselvas bunnprfil. Begrunnelsen er gså delvis basert på NVE-rapprt 14/216 /15/. Frekmsten av kvikkleire er meget begrenset i frhld til den ttala løsmassemektigheten (jrdvlumet). Laget med kvikkleire antas ikke å gå under Drammenselva der det på mange steder er synlig berg i dagen, g et kvikkeireskred i mrådet anses ikke å kunne føre til at elva i hele sin bredde vil kunne demmes pp av skredmassene. Utløpsmrådets utbredelse (utløpsdistanse, Lu) anses til maksimalt ca.,5 løsnedistanse (L) sm vist i Figur 2. Figur 2: Utløpsmråde markert med brun skravur (løsnemråde markert med beige skravur) Rapprt nr

29 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 9. KONKLUSJON Stabilitetsvurderingen av snen viser at det i det stre g hele er en tilfredsstillende sikkerhet mt utglidning i mrådet. Stabilitetsfrhldene innenfr kvikkleiresnen ppfyller kriterier iht. NVEs veileder mht. mrådestabilitet. Sikkerhetsfaktren mt brudd er ca. F=1,4 fr glideflater sm i vesentlig grad påvirkes av leirlag med dkumentert kvikkleire. I de stedvis svært bratte skråningspartiene frekmmer imidlertid lkale verflatenære glideflater (jf. prfil 482) med en beregningsmessig sikkerhet på ca. F=1,3 (1,27-1,34). Disse glideflatene er helt drenerte g påvirkes hvedsakelig av de mektige lagene med elveavsetning, men i den nedre skråningen gså i nen grad av mulig utbredelse av kvikkleire. Siden denne typen av glideflater ptensielt kan føre til initialskred, må disse vurderes nærmere ved en eventuell utbygging i mrådet. Fr dagens frhld anses det ikke å freligge nen risik fr bakvergripende kvikkleireskred innenfr snen. Utførte beregninger representerer stabilitetsfrhldene sm helhet innenfr den aktuelle snen. Med hensyn til aktuell størrelse g utbredelse av snen så representerer de valgte beregningsprfilene stabilitetsfrhldene innenfr relativt stre skråningsavsnitt (ca m). Det kan dermed ikke utelukkes at det frekmmer lkal variasjner (både når det gjelder jrdlag, materialegenskaper g skråningsgemetri) mellm de utførte undersøkelsespunktene g beregningsprfilene. I frbindelse med all frm av framtidig utbygging/anleggsvirksmhet eller endringer i terrengnivåer/ belastninger innenfr snen, må dermed stabiliteten vurderes, g eventuelle nye/kmpletterende undersøkelser gjennmføres. Det skal gså bemerkes at samtlige vurderinger sm er utført g presentert i freliggende rapprt (slik sm jrdens materialparametere, pretrykksfrhld etc.) har hatt til hensikt å gi et representativt grunnlag fr vurderingen av mrådestabiliteten i kvikkleiresnen fr dagens frhld/situasjn. Merknad: Visse vurderinger/frutsetninger i freliggende rapprt, sm ikke har blitt ansett å ha nen vesentlig innvirkning på stabilitetsfrhldene g hensikten med rapprten, kan i nen tilfeller være på den knservativt/frsiktige siden, g i nen tilfeller gså usikre. Dette må det tas hensyn til dersm freliggende rapprt skal brukes i andre sammenhenger (f.eks. fr reguleringsplaner eller i knkrete byggesaker) Rapprt nr

30 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT 1. REFERANSER /1/ Prgram fr økt sikkerhet mt leirskred. Evaluering av risik fr kvikkleireskred, Øvre Eiker kmmune. NGI-rapprt Rapprtdat: /2/ Grunnundersøkelse i kvikkleiresne 48 Hellefss, Øvre Eiker kmmune. Geteknisk datarapprt. GeStrøm AS, rapprt nr. 1239/R2, datert /3/ Grunnundersøkelser fr kartlegging av grunnfrhld på Hellefss. Datarapprt. Grunnundersøkelser. GeStrøm AS, rapprt nr. 1175/R1, datert /4/ Nr Engineering AS. Hellefss. Geteknisk rapprt. Grunnundersøkelser. Multicnsultrapprt 8149, datert /5/ Kvikkleiresner i Øvre Eiker kmmune, sne 48 Hellefss. Fase 1 Undersøkelsesprgram. Glder Assciates AS, rapprt , datert /6/ Kvikkleiresner i Øvre Eiker kmmune, sne 48 Hellefss. Fase 2 Beregningsgrunnlag. Glder Assciates AS, rapprt , datert /7/ Kvalitetssikring av utredning av kvikkleiresne 48 Hellefss. Fase 1 (Undersøkelsesprgram) g Fase 2 (Beregningsgrunnlag). NGI, R, datert (rev. 1 / ). /8/ NGU: Løsmassekart ( /9/ NVE (214), Veileder nr. 7/214 «Sikkerhet mt kvikkleireskred». /1/ Statens vegvesen håndbk V22, Geteknikk i vegbygging, 21. /11/ NGI (21): Prgram fr økt sikkerhet mt leirskred - Metde fr kartlegging g klassifisering av faresner, kvikkleire. NGI-rapprt Rev. 3 (datert ). /12/ NVE (216): Rapprt 15/216. Sikkerhetsfilsfi fr vurdering av mrådestabilitet i naturlige skråninger Naturfareprsjektet: Delprsjekt 6 Kvikkleire. /13/ NGF melding 5, «Veiledning fr utførelse av trykksndering» (Utgitt 1982, rev. 3 21). /14/ NVE (214): Rapprt nr. 14/214, En mfrent anbefaling fr bruk av anistrpifaktrer i prsjektering i nrske leirer. /15/ NVE (216): Rapprt 14/216. Metde fr vurdering av løsne g utløpsmråder fr mrådeskred Rapprt nr

31 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT Rapprtsignaturside GOLDER ASSIATES AS Drammen/Gøtebrg Rlf E. Andersen Ola Skepp Urban Høgsta ppdragsleder ansvarlig getekniker kvalitetssikring Rapprt nr

32 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG A Oversiktskart (kart.finn.n) Rapprt nr

33 VEDLEGG A Oversiktskart Rapprt nr /1

34 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG B Kvartærgelgisk kart ( Rapprt nr

35 VEDLEGG B Løsmassekart (NGU) Rapprt nr /1

36 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG C Situasjnsplan (sne, plassering grunnundersøkelser g kritiske prfiler) Rapprt nr

37

38 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG D Prfiltegninger (tlket lagdeling g relevante grunnundersøkelser) Rapprt nr

39

40

41

42

43 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG E Beregningsprfiler Rapprt nr

44 BILAGA OBJEKT 48 - Hellefss SKEDE Befintliga förhållanden SEKTION 482 ANALYS Udrenert, Cu-analyse BESKRIVNING ADP UPPDRAG Stabilitetskartering, Øvre Eiker kmmune UPPDRAGSNUMMER BESTÄLLARE NVE ANALYSDATA Analystyp: Ttalsäkerhetsanalys Beräkningsmetd: Mrgenstern-Price (ptimizatin: N) GW & prtryck: Piezmetric Line Glidytr: Grid and Radius, Right t Left Senast sparad: ; 14:56:9 G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\12_beräkn\48\reduktin cud\482.gsz Factr f Safety 1, - 1,1 1,1-1,2 1,2-1,3 1,3-1,4 1,4-1,5 1,5-1,6 1,6-1,7 1,7-1,8 1,8-1,9 1,9-2, 2, - 2,1 2,1-2,2 2,2-2,3 2,3-2,4 2,4-2,5 2,5 SKALA 1:1 JORDLAGER H MATERIALPARAMETRAR Name: Friktinsjrd Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 37 Cnstant Unit Wt. Abve Water Table: 18 kn/m³ Name: Le1 (cu) Mdel: Undrained (Phi=) Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 8 kpa Anistrpic Strength Fn: ADP (Right t left) 1,38 Name: Älvavsättning Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 Name: Kvikkleire 1 (cu) Mdel: Undrained (Phi=) Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 8 kpa Anistrpic Strength Fn: ADP (Right t left) Älvavsättning 2 15 F = 1, Kvikkleire 1 (cu) Le1 (cu) 1 5 Kvikkleire 1 (cu) Friktinsjrd

45 BILAGA OBJEKT 48 - Hellefss SKEDE Befintliga förhållanden SEKTION 482 ANALYS Udrenert, Cu-analyse (FS) BESKRIVNING ADP UPPDRAG Stabilitetskartering, Øvre Eiker kmmune UPPDRAGSNUMMER BESTÄLLARE NVE ANALYSDATA Analystyp: Ttalsäkerhetsanalys Beräkningsmetd: Mrgenstern-Price (ptimizatin: N) GW & prtryck: Piezmetric Line Glidytr: Fully-Specified, Right t Left Senast sparad: ; 14:56:9 G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\12_beräkn\48\reduktin cud\482.gsz Factr f Safety 1, - 1,1 1,1-1,2 1,2-1,3 1,3-1,4 1,4-1,5 1,5-1,6 1,6-1,7 1,7-1,8 1,8-1,9 1,9-2, 2, - 2,1 2,1-2,2 2,2-2,3 2,3-2,4 2,4-2,5 2,5 SKALA 1:1 JORDLAGER H MATERIALPARAMETRAR Name: Friktinsjrd Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 37 Cnstant Unit Wt. Abve Water Table: 18 kn/m³ Name: Le1 (cu) Mdel: Undrained (Phi=) Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 8 kpa Anistrpic Strength Fn: ADP (Right t left) Name: Älvavsättning Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 1,45 Name: Kvikkleire 1 (cu) Mdel: Undrained (Phi=) Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 8 kpa Anistrpic Strength Fn: ADP (Right t left) Älvavsättning Kvikkleire 1 (cu) Le1 (cu) 1 5 Kvikkleire 1 (cu) Friktinsjrd

46 BILAGA OBJEKT 48 - Hellefss SKEDE Befintliga förhållanden SEKTION 482 ANALYS Drenert, a/phi-analyse BESKRIVNING ADP UPPDRAG Stabilitetskartering, Øvre Eiker kmmune UPPDRAGSNUMMER BESTÄLLARE NVE ANALYSDATA Analystyp: Ttalsäkerhetsanalys Beräkningsmetd: Mrgenstern-Price (ptimizatin: N) GW & prtryck: Piezmetric Line Glidytr: Grid and Radius, Right t Left Senast sparad: ; 15:24:46 G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\12_beräkn\48\reduktin cud\482.gsz Factr f Safety 1, - 1,1 1,1-1,2 1,2-1,3 1,3-1,4 1,4-1,5 1,5-1,6 1,6-1,7 1,7-1,8 1,8-1,9 1,9-2, 2, - 2,1 2,1-2,2 2,2-2,3 2,3-2,4 2,4-2,5 2,5 SKALA 1:1 JORDLAGER H MATERIALPARAMETRAR Name: Le (d) Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 16 kn/m³ Chesin': 5 kpa Phi': 29 1,34 Name: Friktinsjrd Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 37 Cnstant Unit Wt. Abve Water Table: 18 kn/m³ Name: Älvavsättning Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 Name: Kvikkleire (d) Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 16 kn/m³ Chesin': 5 kpa Phi': F = 2, Älvavsättning 2 15 F = 1, Kvikkleire (d) Le (d) 1 5 Kvikkleire (d) Friktinsjrd

47 BILAGA OBJEKT 48 - Hellefss SKEDE Befintliga förhållanden SEKTION 483 ANALYS Udrenert, Cu-analyse BESKRIVNING ADP UPPDRAG Stabilitetskartering, Øvre Eiker kmmune UPPDRAGSNUMMER BESTÄLLARE NVE ANALYSDATA Analystyp: Ttalsäkerhetsanalys Beräkningsmetd: Mrgenstern-Price (ptimizatin: N) GW & prtryck: Piezmetric Line Glidytr: Grid and Radius, Right t Left Senast sparad: ; 15:26:56 G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\12_beräkn\48\reduktin cud\483.gsz Factr f Safety 1, - 1,1 1,1-1,2 1,2-1,3 1,3-1,4 1,4-1,5 1,5-1,6 1,6-1,7 1,7-1,8 1,8-1,9 1,9-2, 2, - 2,1 2,1-2,2 2,2-2,3 2,3-2,4 2,4-2,5 2,5 SKALA 1:1 JORDLAGER H MATERIALPARAMETRAR Name: Friktinsjrd Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 Cnstant Unit Wt. Abve Water Table: 18 kn/m³ Name: Le1 (cu) Mdel: Undrained (Phi=) Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 8 kpa Anistrpic Strength Fn: ADP (Right t left) 1,4 Name: Älvavsättningar Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 Name: Kvikkleire (cu) Mdel: Undrained (Phi=) Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 8 kpa Anistrpic Strength Fn: ADP (Right t left) 35 F = 1, F = 1,72 Älvavsättningar Le1 (cu) 5 Kvikkleire (cu) -5 Le1 (cu) -5-1 Friktinsjrd

48 BILAGA OBJEKT 48 - Hellefss SKEDE Befintliga förhållanden SEKTION 483 ANALYS Udrenert, Cu-analyse (FS) BESKRIVNING ADP UPPDRAG Stabilitetskartering, Øvre Eiker kmmune UPPDRAGSNUMMER BESTÄLLARE NVE ANALYSDATA Analystyp: Ttalsäkerhetsanalys Beräkningsmetd: Mrgenstern-Price (ptimizatin: N) GW & prtryck: Piezmetric Line Glidytr: Fully-Specified, Right t Left Senast sparad: ; 15:26:56 G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\12_beräkn\48\reduktin cud\483.gsz Factr f Safety 1, - 1,1 1,1-1,2 1,2-1,3 1,3-1,4 1,4-1,5 1,5-1,6 1,6-1,7 1,7-1,8 1,8-1,9 1,9-2, 2, - 2,1 2,1-2,2 2,2-2,3 2,3-2,4 2,4-2,5 2,5 SKALA 1:1 JORDLAGER H MATERIALPARAMETRAR Name: Friktinsjrd Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 Cnstant Unit Wt. Abve Water Table: 18 kn/m³ Name: Le1 (cu) Mdel: Undrained (Phi=) Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 8 kpa Anistrpic Strength Fn: ADP (Right t left) Name: Älvavsättningar Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 Name: Kvikkleire (cu) Mdel: Undrained (Phi=) Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 8 kpa Anistrpic Strength Fn: ADP (Right t left) 1, Älvavsättningar Le1 (cu) 5 Kvikkleire (cu) -5 Le1 (cu) -5-1 Friktinsjrd

49 BILAGA OBJEKT 48 - Hellefss SKEDE Befintliga förhållanden SEKTION 483 ANALYS Drenert, a/phi-analyse BESKRIVNING * UPPDRAG Stabilitetskartering, Øvre Eiker kmmune UPPDRAGSNUMMER BESTÄLLARE NVE ANALYSDATA Analystyp: Ttalsäkerhetsanalys Beräkningsmetd: Mrgenstern-Price (ptimizatin: N) GW & prtryck: Piezmetric Line Glidytr: Grid and Radius, Right t Left Senast sparad: ; 15:26:56 G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\12_beräkn\48\reduktin cud\483.gsz Factr f Safety 1, - 1,1 1,1-1,2 1,2-1,3 1,3-1,4 1,4-1,5 1,5-1,6 1,6-1,7 1,7-1,8 1,8-1,9 1,9-2, 2, - 2,1 2,1-2,2 2,2-2,3 2,3-2,4 2,4-2,5 2,5 SKALA 1:1 JORDLAGER H MATERIALPARAMETRAR Name: Le (d) Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 5 kpa Phi': 29 Name: Friktinsjrd Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 Cnstant Unit Wt. Abve Water Table: 18 kn/m³ 1,4 Name: Älvavsättningar Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 18 kn/m³ Chesin': kpa Phi': 35 Name: Kvikkleire (d) Mdel: Mhr-Culmb Unit Weight: 2 kn/m³ Chesin': 5 kpa Phi': F = 2, F = 2,18 Älvavsättningar Le (d) 5 Kvikkleire (d) -5 Le (d) -5-1 Friktinsjrd

50 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG F Kart med løsne- g utløpsmråder Rapprt nr

51

52 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG G Skjema fr faregradsklassifisering Rapprt nr

53 VEDLEGG G Skjema fr faregradsklassifisering Tabell 1: Tabell fr evaluering av faregrad fra NGI (21) Faktrer Vekttall Faregrad, scre Tidl. Skredaktivitet 1 Høy Ne Lav Ingen Skråningshøyde 2 > <15 R 2 1,-1,2 1,2-1,5 1,5-2, >2, Pretrykk 3-3 > +3 < (2-5) -1 -(-2) Hydrstatisk Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 > <2 Ersjn 3 Aktiv/glidn. Ne Lite Ingen Inngrep: Frverring Frbedring 3-3 Str Ne Liten Ingen Sum % av maksimal pengsum 1 % 67 % 33 % % Tabell 2: Faregradsevaluering av definert faresne «48 Hellefss» Faktrer Merknad/vurdering Faregrad Scre Vekttall Prdukt Tidl. Skredaktivitet Finner ikke skred på kvartærgelgisk kart nærmeste mråde, men kan ppstå. Ne Skråningshøyde Ca 25-3 meter R CPTU-undersökningar visar R på ca 1,5-2, 1,5-2, Pretrykk Prtrycksmätningar visar hydrstatiskt prtryck. Hydrstatisk 3/-3 Kvikkleiremektighet Generellt till stra djup. H/2-H/ Sensitivitet Varierar inm mrådet, ställvis mycket hög. > Ersjn Inngrep Pengverdi Lav faregrad (-17) Mye stein langs elvebredden. Ingen tegn til ersjn. Ingenting bservert, men det er bebyggelse i mrådet sm kan ha medført mindre endringer. Ingen. 3 Ingen 3/-3 15 (29%) Rapprt nr /1

54 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG H Udrenert skjærfasthet, sammenstilling Rapprt nr

55 NVE, Övre Eiker kmmune 48-Hellefss Sammanställning ch utvärdering av dränerad skjuvhållfasthet -Västra delen Udrenert skjærfasthet, sua [kpa] Djup (m) (Kv) 4811 (ET) 4811 (Cmp) 4821 (Kv) 4821 (ET) 4821 (CPT-N) 4821 (CPT-Bq) 4841 (Kv) 4841 (ET) 4841 (CPT-N)* 4841 (CPT-Bq)* 4815 (Kv) 4815 (ET) 4826 (Kv) 4826 (ET) 4851 (Kv) 4851 (ET) Vald hållf. V

56 NVE, Övre Eiker kmmune 48-Hellefss Sammanställning ch utvärdering av dränerad skjuvhållfasthet -Västra delen Udrenert skjærfasthet, sua [kpa] Nivå +35, +33, +31, +29, +27, +25, +23, (Kv) 4811 (ET) 4811 (Cmp) 4821 (Kv) 4821 (ET) 4821 (CPT-N) 4821 (CPT-Bq) 4841 (Kv) 4841 (ET) 4841 (CPT-N)* 4841 (CPT-Bq)* 4815 (Kv) 4815 (ET) 4826 (Kv) 4826 (ET) 4851 (Kv) 4851 (ET) Vald hållf. V +21, +19, +17, +15,

57 NVE, Övre Eiker kmmune 48-Hellefss Sammanställning ch utvärdering av dränerad skjuvhållfasthet -Östra delen Udrenert skjærfasthet, sua [kpa] Djup (m) (CPT-N)* 4824 (CPT-Bq)* 4832 (Kv) 4832 (ET) 4832 (CPT-N)* 4832 (CPT-Bq)* 4832 (Cmp) 4843 (Kv) 4843 (ET) 4843 (CPT-N) 4843 (CPT-Bq) Vald hållf. Ö

58 NVE, Övre Eiker kmmune 48-Hellefss Sammanställning ch utvärdering av dränerad skjuvhållfasthet -Östra delen Udrenert skjærfasthet, sua [kpa] +15, +1, +5, (CPT-N)* 4824 (CPT-Bq)* 4832 (Kv) 4832 (ET) 4832 (CPT-N)* 4832 (CPT-Bq)* 4832 (Cmp) 4843 (Kv) 4843 (ET) 4843 (CPT-N) 4843 (CPT-Bq) Vald hållf. Ö Nivå +, -5, -1,

59 NVE, Övre Eiker kmmune 48-Hellefss Sammanställning ch utvärdering av dränerad skjuvhållfasthet -Mellersta delen Udrenert skjærfasthet, sua [kpa] (Kv) (ET) 4822 (Kv) 4822 (ET) 1 Djup (m)

60 NVE, Övre Eiker kmmune 48-Hellefss Sammanställning ch utvärdering av dränerad skjuvhållfasthet -Mellersta delen Udrenert skjærfasthet, sua [kpa] +3, , 4813 (Kv) 4813 (ET) 4822 (Kv) +2, 4822 (ET) Nivå +15, +1, +5, +,

61 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG I Tlking av CPTU Rapprt nr

62 CPT sndering Uppdrag: NVE, Övre Eiker kmmune Datum: 1/15/215 Förbrrningsdjup: 3 m Uppdragsnr: Brrhål: 4821 Startdjup: 3 m Delmråde: 48 Hellefss Nivå markyta: +28,6 Stppdjup: 12,56 m Beställare: NVE Grundvattenyta: 2 m.u.m.y Spetstryck qt (kpa) Friktin fs (kpa) Prtryck u, u, Δu (kpa) Prtrycksparameter Bq Lutning (grader) , 1, 2, Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48 Hellefss\4821_ny.ls

63 ,6 Lera 5,6 6,7 Sand 6,7 11,3 Lera 11,3 12,6 Friktinsjrd 4 2,6,4,2,,2,4,6,8 1, 1,2

64 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4821 Skjuvhållfasthet, su, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 1, N tlkn. Bq tlkn. Djup [m] R tlkn

65 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4821 Skjuvhållfasthet, su, 2, 4, 6, 8, 1, N tlkn. Bq tlkn. R tlkn Nivå

66 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4821 Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Djup [m]

67 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Nivå

68 Utvärdering av R CPT utvärdering Brrhål 4821 Överknslideringsgrad, R [ ] Utv. R Djup [m] Vald R

69 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå 3. m 3. m m 2. m Referens Nivå vid referens Förbrrat material Gemetri Nrmal Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd nr 3899 Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /15/215 Spetstryck q t (MPa) Friktin f t (kpa) Prtryck u, u, u (kpa) Friktinskvt R ft (%) Prtrycksparameter B q Lutning (grader) U U 6 U Djup (m) 7 U 8 U 9 U 1 11 U 12 G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4821.cpw

70 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup 2. m 3. m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 3. m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /15/215 Klassificering Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) Friktinsvinkel ( ) Relativ lagringstäthet I D (%) Mdul (MPa) Djup (m) Cl Si Cl Si Sa Si Sa Cl Si Cl Sa L v L L v L L v L M H D H (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) Svensk empiri Lunne, överknsliderad Lunne, nrmalknsliderad G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4821.cpw

71 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup 2. m 3. m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 3. m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /15/215 Klassificering Effektivtryck (kpa) Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) Djup (m) Cl Si Cl Si Sa Si Sa Cl Si Cl L v L L v L L v L M H H (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) 12 Sa D G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4821.cpw

72 C P T - sndering Prjekt NVE - Övre Eiker Kmmune Djup (m) Från Till Klassificering Cl L Si L Si L Si v L Si L Cl L Cl L Cl L Si v L Si v L Si v L Si v L Si v L Sa L Si L Si L Sa L Sa L Cl L Cl L Si v L Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Sa D Sa D Sa D Sa D Sa D Sa D H t/m I P fu kpa 23.6 ((7.6)) ((75.6)) ((5.2)) ((77.9)) ((49.6)) ((36.6)) ((38.4)) ((42.4)) ((66.8)) ((158.)) ((124.5)) ((54.6)) Plats Brrhål Datum (3.9) (31.2) (31.) 33.7 (33.7) (31.9) /15/215 v ' v ' c kpa kpa kpa Sida 1 av 1 R I D E M M NC % MPa MPa MPa G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4821.cpw

73 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Prjekt Prjektnummer Brrföretag Brrningsledare NVE - Övre Eiker Kmmune GeStrm Plats Brrhål Datum /15/215 Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå Referens Nivå vid referens 3. m 3. m m 2. m Förbrrat material Gemetri Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd Nr Nrmal q,mpa Prtryck registrerat vid sndering u,kpa Lutning (grader) f,kpa Uppmätt prtryck, u, kpa Ttalt spetstryck, q 1 t MPa Registrerat spetstryck, q c MPa Registrerad mantelfriktin, f s, kpa Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4821.cpw

74 CPT sndering Uppdrag: NVE, Övre Eiker kmmune Datum: 2/13/215 Förbrrningsdjup: 3,5 m Uppdragsnr: Brrhål: 4824 Startdjup: 3,5 m Delmråde: 48 Hellefss Nivå markyta: +13,8 Stppdjup: 14,88 m Beställare: NVE Grundvattenyta: 3,5 m.u.m.y Spetstryck qt (kpa) Friktin fs (kpa) Prtryck u, u, Δu (kpa) Prtrycksparameter Bq Lutning (grader) , 1, 2, Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48 Hellefss\4824_ny.ls

75 ,5 9,2 Friktinsjrd 9,2 14,2 Lera 14,2 14,9 Friktinsjrd 4 2,6,4,2,,2,4,6,8 1, 1,2

76 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4824 Skjuvhållfasthet, su, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, Djup [m] 8 N tlkn. Bq tlkn. R tlkn

77 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4824 Skjuvhållfasthet, su, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, N tlkn. Bq tlkn. R tlkn Nivå

78 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4824 Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Djup [m]

79 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Nivå

80 Utvärdering av R CPT utvärdering Brrhål 4824 Överknslideringsgrad, R [ ] Djup [m] 8 Utv. R Vald R

81 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå 3.5 m 3.5 m m 3.5 m Referens Nivå vid referens Förbrrat material Gemetri Nrmal Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd nr 458 Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /13/215 Spetstryck q t (MPa) Friktin f t (kpa) Prtryck u, u, u (kpa) Friktinskvt R ft (%) Prtrycksparameter B q Lutning (grader) U 6 U 7 U Djup (m) 8 9 U U 1 U U 14 G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4824.cpw

82 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup 3.5 m 3.5 m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 3.5 m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /13/215 Klassificering Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) Friktinsvinkel ( ) 2 4 Relativ lagringstäthet I D (%) Mdul (MPa) Djup (m) Sa D Med D Med D Med H M H Svensk empiri + Lunne, överknsliderad Lunne, nrmalknsliderad Cl H Si M L + G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4824.cpw

83 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup 3.5 m 3.5 m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 3.5 m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /13/215 Klassificering Effektivtryck (kpa) Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) D Med 5 D Med D 6 Sa 7 Med Djup (m) H M H Cl H Si M L G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4824.cpw

84 C P T - sndering Prjekt NVE - Övre Eiker Kmmune Djup (m) Från Till Klassificering Sa D Sa Med Sa Med Sa D Sa D Sa D Sa D Sa D Sa Med Sa D Sa D Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Sa Med Cl M Cl M Cl M Si L H t/m I P fu kpa ((155.4)) Plats Brrhål Datum /13/215 v ' v ' c kpa kpa kpa Sida 1 av 1 R I D E M M NC % MPa MPa MPa G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4824.cpw

85 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Prjekt Prjektnummer Brrföretag Brrningsledare NVE - Övre Eiker Kmmune GeStrm Plats Brrhål Datum /13/215 Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå Referens Nivå vid referens 3.5 m 3.5 m m 3.5 m Förbrrat material Gemetri Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd Nr Nrmal q,mpa Prtryck registrerat vid sndering u,kpa Lutning (grader) f,kpa Uppmätt prtryck, u, kpa Ttalt spetstryck, q 1 t MPa Registrerat spetstryck, q c MPa Registrerad mantelfriktin, f s, kpa Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4824.cpw

86 CPT sndering Uppdrag: NVE, Övre Eiker kmmune Datum: 1/13/215 Förbrrningsdjup: brigita m Uppdragsnr: Brrhål: 4832 Startdjup: 1 m Delmråde: 48 Hellefss Nivå markyta: +14 Stppdjup: 22,86 m Beställare: NVE Grundvattenyta: 7 m.u.m.y Spetstryck qt (kpa) Friktin fs (kpa) Prtryck u, u, Δu (kpa) Prtrycksparameter Bq Lutning (grader) , 1, 2, Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48 Hellefss\4832_ny.ls

87 ,1 Lera 2,1 22,9 Friktinsjrd 4 2,6,4,2,,2,4,6,8 1, 1,2

88 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4832 Skjuvhållfasthet, su, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, 5 1 N tlkn. Bq tlkn. Djup [m] R tlkn

89 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4832 Skjuvhållfasthet, su, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, N tlkn. Bq tlkn. R tlkn Nivå

90 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4832 Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Djup [m]

91 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a 2 Friktinsvinkel, φ Nivå

92 Utvärdering av R CPT utvärdering Brrhål 4832 Överknslideringsgrad, R [ ] Utv. R Djup [m] Vald R

93 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå 1. m 1. m m. m Referens Nivå vid referens Förbrrat material Gemetri Nrmal Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd nr 458 Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /13/215 Spetstryck q t (MPa) Friktin f t (kpa) Prtryck u, u, u (kpa) Friktinskvt R ft (%) Prtrycksparameter B q Lutning (grader) Djup (m) U 16 U U 18 U U 2 U 22 U G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4832.cpw

94 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup. m 1. m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 1. m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /13/215 Klassificering Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) Friktinsvinkel ( ) Relativ lagringstäthet I D (%) Mdul (MPa) Si Cl Si L v L M H M (()) (()) Svensk empiri Lunne, överknsliderad Lunne, nrmalknsliderad Djup (m) Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Sa Si Sa Si Sa Si Sa Si Cl H M H M L M v L H M v L M L M v L M L M H Med v L L v L L Med vh H NC H (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4832.cpw

95 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup. m 1. m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 1. m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /13/215 Klassificering Effektivtryck (kpa) Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) Djup (m) Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Si Cl Sa Si Sa Si Sa Si Sa Si Cl L v L M H M H M H M L M v L H M v L M L M v L M L M H Med v L L v L L Med vh H NC H (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) (()) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4832.cpw (()) (()) (()) (())

96 C P T - sndering Prjekt NVE - Övre Eiker Kmmune Djup (m) Från Till Klassificering Si L Cl L Si v L Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Si L Cl M Si v L Cl M Si v L Cl M Si L Cl M Si v L Cl M Cl M Cl L Cl M Sa Med Si Med Sa v L Sa v L Si L Sa v L Si L Sa L Si Med Si Med Cl vh Cl vh H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H NC H H t/m 3 I P fu kpa ((86.9)) 31.7 ((47.3)) ((133.1)) 45.8 ((85.3)) ((92.5)) 71.8 ((166.7)) 48.9 ((76.)) ((31.6)) ((23.2)) ((188.4)) ((347.7)) ((331.2)) Plats Brrhål Datum (29.) (28.2) (29.2) 34.4 (32.7) (3.5) 32.5 (29.1) 33.4 (33.) (32.6) /13/215 v ' v ' c kpa kpa kpa Sida 1 av 1 R I D E M M NC % MPa MPa MPa G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4832.cpw

97 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Prjekt Prjektnummer Brrföretag Brrningsledare NVE - Övre Eiker Kmmune GeStrm Plats Brrhål Datum /13/215 Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå Referens Nivå vid referens 1. m 1. m m. m Förbrrat material Gemetri Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd Nr Nrmal q,mpa Prtryck registrerat vid sndering u,kpa Lutning (grader) f,kpa Uppmätt prtryck, u, kpa Ttalt spetstryck, q 2 t MPa Registrerat spetstryck, q c MPa Registrerad mantelfriktin, f s, kpa Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4832.cpw

98 CPT sndering Uppdrag: NVE, Övre Eiker kmmune Datum: 1/15/215 Förbrrningsdjup: 4 m Uppdragsnr: Brrhål: 4841 Startdjup: 4 m Delmråde: 48 Hellefss Nivå markyta: +29,2 Stppdjup: 8,2 m Beställare: NVE Grundvattenyta: 3 m.u.m.y Spetstryck qt (kpa) Friktin fs (kpa) Prtryck u, u, Δu (kpa) Prtrycksparameter Bq Lutning (grader) , 1, 2, Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48 Hellefss\4841_ny.ls

99 ,5 Lera 7,5 7,8 Silt/lera 7,8 8,2 Friktinsjrd 4 2,6,4,2,,2,4,6,8 1, 1,2

100 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4841 Skjuvhållfasthet, su, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 1, N tlkn. Djup [m] 4 Bq tlkn. R tlkn

101 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4841 Skjuvhållfasthet, su, 2, 4, 6, 8, 1, N tlkn. Bq tlkn. R tlkn Nivå

102 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4841 Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Djup [m]

103 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Nivå

104 Utvärdering av R CPT utvärdering Brrhål 4841 Överknslideringsgrad, R [ ] Utv. R Djup [m] Vald R

105 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå 4. m 4. m 8.2 m 3. m Referens Nivå vid referens Förbrrat material Gemetri Nrmal Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd nr 3899 Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /15/215 Spetstryck q t (MPa) Friktin f t (kpa) Prtryck u, u, u (kpa) Friktinskvt R ft (%) Prtrycksparameter B q Lutning (grader) Djup (m) 5 U U U U 6 U U 7 U 8 U U G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4841.cpw

106 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup 3. m 4. m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 4. m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /15/215 Klassificering Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) Friktinsvinkel ( ) Relativ lagringstäthet I D (%) Mdul (MPa) Svensk empiri Lunne, överknsliderad Lunne, nrmalknsliderad 4 vl Djup (m) 5 L 6 Cl 7 M 8 Sa H H Med v D + + G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4841.cpw

107 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup 3. m 4. m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 4. m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /15/215 Klassificering Effektivtryck (kpa) Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) vl Djup (m) 5 L 6 Cl 7 M 8 Sa H H Med v D G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4841.cpw

108 C P T - sndering Prjekt NVE - Övre Eiker Kmmune Plats Brrhål Datum /15/ Sida 1 av 1 Djup (m) Från Till Klassificering Cl vl Cl L Cl L Cl L Cl L Cl L Cl L Cl L Cl L Cl L Cl L Cl L Cl L Cl M Cl M Cl M Cl M Cl M Sa Med Sa v D H t/m I P fu kpa v ' v ' c kpa kpa kpa R I D E M M NC % MPa MPa MPa G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4841.cpw

109 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Prjekt Prjektnummer Brrföretag Brrningsledare NVE - Övre Eiker Kmmune GeStrm Plats Brrhål Datum /15/215 Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå Referens Nivå vid referens 4. m 4. m 8.2 m 3. m Förbrrat material Gemetri Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd Nr Nrmal q,mpa Prtryck registrerat vid sndering u,kpa Lutning (grader) f,kpa Uppmätt prtryck, u, kpa Ttalt spetstryck, q 1 t MPa Registrerat spetstryck, q c MPa Registrerad mantelfriktin, f s, kpa Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4841.cpw

110 CPT sndering Uppdrag: NVE, Övre Eiker kmmune Datum: 1/14/215 Förbrrningsdjup: 8,2 m Uppdragsnr: Brrhål: 4843 Startdjup: 8,2 m Delmråde: 48 Hellefss Nivå markyta: +12,9 Stppdjup: 14,34 m Beställare: NVE Grundvattenyta: 7 m.u.m.y Spetstryck qt (kpa) Friktin fs (kpa) Prtryck u, u, Δu (kpa) Prtrycksparameter Bq Lutning (grader) , 1, 2, Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48 Hellefss\4843_ny.ls

111 ,5 Lera 13,5 14,3 Friktinsjrd 4 2,6,4,2,,2,4,6,8 1, 1,2

112 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4843 Skjuvhållfasthet, su, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, Djup [m] 8 N tlkn. Bq tlkn. R tlkn

113 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4843 Skjuvhållfasthet, su, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, N tlkn. Bq tlkn. R tlkn Nivå

114 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål 4843 Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Djup [m]

115 NVE, Övre Eiker kmmune CPT utvärdering Brrhål Friktinsvinkel [ ] ch attraktin [kpa] Attraktin, a Friktinsvinkel, φ Nivå

116 Utvärdering av R CPT utvärdering Brrhål 4843 Överknslideringsgrad, R [ ] Djup [m] 8 Utv. R Vald R

117 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå 8.2 m 8.2 m m 7. m Referens Nivå vid referens Förbrrat material Gemetri Nrmal Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd nr 458 Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /14/215 Spetstryck q t (MPa) Friktin f t (kpa) Prtryck u, u, u (kpa) Friktinskvt R ft (%) Prtrycksparameter B q Lutning (grader) Djup (m) 8 9 U 1 11 U 12 U 13 U 14 U G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4843.cpw

118 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup 7. m 8.2 m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 8.2 m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /14/215 Klassificering Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) Friktinsvinkel ( ) Relativ lagringstäthet I D (%) Mdul (MPa) Svensk empiri Lunne, överknsliderad Lunne, nrmalknsliderad 7 Djup (m) 8 9 L M Cl H 14 Sa Cl Si Sa Med H L Med NCSi () G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4843.cpw

119 Referens Nivå vid referens Grundvattenyta Startdjup 7. m 8.2 m Förbrrningsdjup Förbrrat material Utrustning Gemetri 8.2 m Nrmal Utvärderare Datum för utvärdering Prjekt Prjekt nr Plats Brrhål Datum NVE - Övre Eiker Kmmune /14/215 Klassificering Effektivtryck (kpa) Odränerad skjuvhållfasthet fu (kpa) Djup (m) Cl L M H 14 Sa Cl Si Sa Med H L Med NCSi G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4843.cpw ()

120 C P T - sndering Prjekt NVE - Övre Eiker Kmmune Djup (m) Från Till Klassificering Cl L Cl M Cl M Cl M Sa Med Si L Sa Med NCSi t/m I P fu kpa (15.) ((164.2)) Plats Brrhål Datum /14/215 v ' v ' c kpa kpa kpa Sida 1 av 1 R I D E M M NC % MPa MPa MPa G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4843.cpw

121 CPT-sndering utförd enligt EN ISO Prjekt Prjektnummer Brrföretag Brrningsledare NVE - Övre Eiker Kmmune GeStrm Plats Brrhål Datum /14/215 Förbrrningsdjup Start djup Stpp djup Grundvattennivå Referens Nivå vid referens 8.2 m 8.2 m m 7. m Förbrrat material Gemetri Vätska i filter Brrpunktens krd. Utrustning Snd Nr Nrmal q,mpa Prtryck registrerat vid sndering u,kpa Lutning (grader) f,kpa Uppmätt prtryck, u, kpa Ttalt spetstryck, q 1 t MPa Registrerat spetstryck, q c MPa Registrerad mantelfriktin, f s, kpa Djup (m) G:\Prjekt\214\ NVE, Øvre Eiker kmmune\11_analys\cpt\48-hellefss\4843.cpw

122 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG J Tlking av treaksfrsøk Rapprt nr

123 48 Hellefss Triaialförsök NTH plt 1, 9, 8, φ = 29 a = 9 kpa c' = 5 kpa 7, Skjuvspänning [kpa] 6, 5, 4, 3, , , , ,5 Brttlinje 2, 1,, Radiell spänning [kpa]

124 Aksial defrmasjn, ɛₐ (%) Aksial defrmasjn, ɛₐ (%) SONE 48 HELLEFOSS Treaksialfrsøk Prøveserie Dybde Oppdrag nr. Dat ,

125 Aksial defrmasjn, ɛₐ (%) Aksial defrmasjn, ɛₐ (%) SONE 48 HELLEFOSS Treaksialfrsøk Prøveserie Dybde Oppdrag nr. Dat ,

126 Aksial defrmasjn, ɛₐ (%) Aksial defrmasjn, ɛₐ (%) SONE 48 HELLEFOSS Treaksialfrsøk Prøveserie Dybde Oppdrag nr. Dat ,

127 Aksial defrmasjn, ɛₐ (%) Aksial defrmasjn, ɛₐ (%) SONE 48 HELLEFOSS Treaksialfrsøk Prøveserie Dybde Oppdrag nr. Dat ,

128 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG K Datarapprt Rapprt nr

129 GeStrøm AS Grunnundersøkelse Bring tlf Geteknisk labratrie Hengsrudveien 855, 3176 Undrumsdal Rapprt Oppdragsgiver: NVE Regin Sør Antn Jenssensgate 7 Pb Tønsberg Rapprt: Grunnundersøkelse i kvikkleiresne 48 Hellefss Dat: 4. april 216 Oppdrag/Rapprt nr. 1239/R2 Oppdragsansvarlig: Tr Strøm Sign.: Saksbehandler: Thr Høiback Sign.:

130 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTTRAPPORT VEDLEGG L Eksisterende undersøkelser Rapprt nr

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144 Glder Assciates AS Ilebergveien Drammen Nrway T: pst@glder.n