Geoteknisk rapport Stabilitetsberegninger og tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Geoteknisk rapport Stabilitetsberegninger og tiltak"

Transkript

1 RAPPORT Geteknisk rapprt Stabilitetsberegninger g tiltak Kunde: Prsjekt: Prsjektnummer: Skedsm g Gjerdrum Kmmuner Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll Dkumentnummer: RIG-RAP-02 Rev.: 1

2 Sammendrag: I frbindelse med detaljregulering fr gang- g sykkelvei fra Klampenbrg-eikvll er det utført grunnundersøkelser i planmrådet. Grunnundersøkelsene viser at grunnen hvedsakelig består av bløt til fast leire. Det er påvist sensitiv- g kvikkleire i flere av ravinedalene i planmrådet. Det har blitt uført stabilitetsberegninger av eksisterende g fremtidig stabilitet fr prsjektert gang- g sykkelvei. Beregningene viser at sikkerhet mt brudd er lav fr eksisterende stabilitet g at det må utføres tiltak fr å tilfredsstille gjeldende krav til sikkerhet fr nye tiltak. Tiltaket befinner seg i et mråde der det er berg tett i bakkant. Dette bidrar til at det ikke vil være nen prgressiv bruddutvikling bakver i terreng. Samtidig vil stigningen i terrenget vest fr dalen virke stabiliserende på skråningen. Dermed vurderes mrådet til å være stabilt g det vil kun være nødvendig å se på lkalstabiliteten. Prsjekterte mtfyllinger g utvidede vegfyllinger er nødvendige fr å ppfylle standardens krav til en sikkerhetsfaktr på 1,4. De må derfr vurderes sm en del av tiltaket. Tiltaket sm helhet er dermed vurdert å ha en stabiliserende effekt på skråningen, i tillegg til at berget i bakkant frhindrer utglidninger videre bakver. På bakgrunn av dette setter vi tiltakskategrien til å være K1. Nen steder bør det utføres supplerende grunnundersøkelser fr å kartlegge lagdeling i tpp av skråninger under eksisterende veg g prøvetakning. Det anbefales å ta prøver av tørrskrpeleira g leira fr å kjøre treaksialfrsøk i labratriet. Dette fr å kartlegge de virkelige friksjnsparameterne sm friksjnsvinkel g attraksjn/khesjn. Dette vil kunne gi mindre knservative g mer realistiske beregninger av eksisterende situasjn. Det anbefales gså å kartlegge terrengverflaten i ravinedaler med stre kampesteiner g ulendt terreng. Det er i denne rapprten gjrt flere knservative antakelser i lagdelingen. Å revurdere lagdeling g spesielt styrkeparametere fr tørrskrpeleira frventes å vise ne økning i beregnet sikkerhet fr stabilitet g igjen medføre at mfang av enkelte tiltak kan reduseres ne. Dette kan ha påvirkning på øknmien i prsjektet. Flmsituasjnen nedenfr gang- g sykkelveien må kartlegges. Det må utføres en vurdering m flm kan ha en innvirkning på stabiliteten i beregnede snitt. Rapprteringsstatus: Endelig Oversendelse fr kmmentar Utkast Utfrmet av: gn.: Kjersti arie Stensrud Kntrllert av: gn.: Vegard Søderhlm Prsjektleder: Prsjekteier: Anita yrmæl Revisjnshistrikk: Tiltakskategri g revidert snitt NOKSTE NOVESO Kmplett utgave av geteknisk rapprt NOEJO NOKSTE Rev. Dat Beskrivelse Utfrmet av Kntrllert av Swec Drammensveien 260 NO-0212 Osl, Telefn Swec Nrge AS Org.nr: vedkntr: Osl Kjersti arie Stensrud vilingeniør Geteknikk bil Kjersti.marie.stensrud@swec.n

3 Innhldsfrtegnelse 1 Innledning Grunnfrhld g grunnlag fr materialparametere Utførte grunnundersøkelser g labratriefrsøk Spesialfrsøk prøvekvalitet Treaksialfrsøk Aktive treaksialfrsøk Passive treaksialfrsøk Krnfrdelingskurver Insitu undersøkelser, CPTU Registrering av kvikkleire g sprøbruddsmateriale Dimensjnerende materialparametere g lagdeling Tyngdetetthet masser Fasthetsparametere på effektivspenningsbasis agdeling g Designprfil fr CU, Ravinedal 1 Prfil agdeling Snitt P Designprfil Cu Ravinedal agdeling g Designprfil fr CU Ravinedal 2 Prfil agdeling Snitt P Designprfil Cu Ravinedal agdeling g Designprfil fr CU Ravinedal 3 prfil agdeling Snitt P Designprfil Cu Ravinedal agdeling g Designprfil fr CU Ravinedal agdeling Snitt Grunnvannstand Designplt Cu Ravinedal agdeling g Designprfil fr CU Prfil agdeling Snitt P Designplt Cu Prfil agdeling g Designprfil fr CU Prfil agdeling Snitt P Designprfil Stabilitetsberegninger Resultater Nødvendige tiltak RAPPORT SIDE 3 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

4 6 Videre anbefalinger Generelt Supplerende grunnundersøkelser Revurdering av dimensjnerende friksjnsparametere fr tørrskrpeleire Revurdering av designprfil g stabilitetsberegninger Referanser Vedlegg RAPPORT SIDE 4 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

5 1 Innledning Gjerdrum kmmune g Skedsm kmmune skal bygge gang- g sykkelvei mellm Klampenbrg g eikvll. Swec Nrge AS er engasjert sm rådgiver i prsjektet g skal levere teknisk detaljplan g reguleringsplan. I den frbindelse har Swec utført grunnundersøkelser langs traséen fr ny gangg sykkelvei. Det er i dag bygget gang- g sykkelvei fra Skedsmkrset til eikvll g fra Klampenbrg til Ask. Ny gang- g sykkelvei sm skal bygges skal være sammenhengende med de nevnte eksisterende gsveiene. Gang- g sykkelveien skal gå på vestsiden av fv. 120 g er beregnet å være ca m. Planmrådet vises i Geteknisk datarapprt, ref[1]. Rapprten gir en ppsummering av utførte stabilitetsberegninger g en gjennmgang av aktuelle tiltak fr å ppnå tilfredsstillende stabilitet etter gjeldende regelverk. Tiltaket er i henhld til NVEveileder «kkerhet mt kvikkleireskred», nr 7, 2014, se referanse [3], plassert i tiltakskategri K1 Dette sm følge av tiltaksklasse K1. Frmålet med beregningene i denne rapprten var å kartlegge gjennmførbarhet, størrelse g utbredelse av tiltak. RAPPORT SIDE 5 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

6 2 Grunnfrhld g grunnlag fr materialparametere Gang- g sykkelveien skal gå på vestsiden av fv120. Ktehøyde på verflate i senterlinjen varierer mellm +182 g Fylkesvei 120 går stedvis langsmed høye bergskjæringer g bratte skråninger øst fr veien. Bergskjæringene er både naturlige g utsprengte. Bergskjæringen g terrenget venfr er bratt g det er str høydefrskjell fra veien til tppen av eksebergfjellet sm ligger på rundt 300 mh. Deler av fv120 har vært rasutsatt fr steinsprang,men det skal ikke være behv fr ytterligere sikringstiltak. Terrenget vest g nrd fr veien består hvedsakelig av dyrket mark g skg på tykke avsetninger med løsmasser. Fire ravinedaler skjærer gjennm løsmasseavsetningene mellm prfil 0 g Fra prfil 1200 til 1800 går traséen langsmed et dalsøkk bestående av løsmasser. Terrengverflaten i t av de nrdligste ravinedalene g dalsøkk er meget ulendt g tildekket av str stein g blkk. Ved prfil 100 krysser traséen en bekk. Eksisterende bilvei er lagt ver bekken på en mfylt kulvert. Se datarapprt [1] fr løsmassekart fra NGU sm viser at løsmassene langs veien består av tykke havavsetninger. I 2008 gikk det et strt kvikkleireskred på Flatner ved prfil 850. Dette skredet kan sees på flyft, se datarapprt [1] eller flyft på nett, fr eksempel histriske kart på finn.n 2.1 Utførte grunnundersøkelser g labratriefrsøk Se datarapprt, ref. [1] fr utførte grunnundersøkelser g resultater fra labratriet. En versikt av utførte undersøkelser i labratriet finnes i Figur 1. Figur 1: Omfang av utførte grunnundersøkelser i labratriet [1]. RAPPORT SIDE 6 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

7 2.2 Spesialfrsøk prøvekvalitet Tabell 1: Prøvekvalitet i henhld til figur 2.21 i åndbk V220, «Geteknikk i vegbygging, ref[4]. Brhull Treaksialfrsøk Ødmeterfrsøk Dybde Kvalitet Dybde Kvalitet Δe/e 0 A4 8,3 Gd til bra eller dårlig ε vl Akseptabelt A9 4,4 Gd til bra Akseptabelt A14 8,35 eget dårlig Dårlig 10,4 Frstyrret A28 6,25 Dårlig Akseptabelt B14 CAUa 4,4 Gd til bra Gdt 4,3 B14 CAUp 6,5 Gd til bra eller dårlig Akseptabelt Prøven benyttet til Ødmeter i brehull A14 dybde = 10,4 m fremstår frstyrret. Dette da kurvene fr tøyning, defrmasjnsmdul g knslideringskeffisient ikke viser nen markante knekkpunkter/endring i kurvefrløp. Prøver fra venfrliggende sylinder er klassifisert med dårlig til meget dårlig kvalitet. Utførte Ødmeterfrsøk tyder på at leira ikke er verknslidert. 2.3 Treaksialfrsøk Det er utført 6 treaksialfrsøk på prøver fra brhull langsmed traséen. Det er str avstand mellm de frskjellige brhullene, men tlkning av fasthetsparametere på effektivspenningsbasis viser at leira ikke har stre variasjner i egenskaper langsmed traséen. Nen av prøvene viser str tøyning i bruddfasen på grunn av prøvefrstyrrelse. Dette må tas hensyn til ved valg av dimensjnerende parametere. RAPPORT SIDE 7 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

8 2.3.1 Aktive treaksialfrsøk En sammenstilling av spenningsstier fra aktive treaksialfrsøk er vist i Figur 2. Påtegnet Sf linje gir Sf =1, tanϕ =0,57 g ϕ=30. Attraksjn g khesjn er tlket til henhldsvis 10 g 5,7 kpa. Figur 2: Sammenstilling av treaksialfrsøk g Sf -linje. Tlket Skjærfasthet, Cu, fra treaksialfrsøkene er vist i designplt fr de frskjellige ravinedalene g mrådene i Figur 4, Figur 5, RAPPORT SIDE 8 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

9 Figur 6, RAPPORT SIDE 9 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

10 Figur 7 g Figur 8. RAPPORT SIDE 10 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

11 2.3.2 Passive treaksialfrsøk En sammenstilling av spenningsstier fra aktive treaksialfrsøk er vist i Figur 3. Figur 3: Sammenstilling av treaksialfrsøk g Sf -linje. RAPPORT SIDE 11 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

12 2.4 Krnfrdelingskurver Det er utført 12 krnfrdelingsanalyser fra frskjellige dybder langs traséen. Alle krnfrdelingene klassifiserer prøvene de er utført på sm leire. Se datarapprt fr krnfrdelingskurver, ref. [1]. 2.5 Insitu undersøkelser, CPTU Tlkningsmetde CPTU-snderinger i ravinedal 2 er tlket på pretrykksbasis i Cnrad. I Cnrad benyttes følgende ligning fr å tlke CuD: = ref. [1] vedlegg D igningen vist ver er hentet fra NIFS-Rapprt , «Valg av karakteristisk CuA-prfil basert på felt g labratrieundersøkelser» [1] g angir CuA. I utregningen er denne krrigert med anbefalte ADP-faktrer, ref [2]. Knfaktr, er gitt av Bq i følgende ligning anbefalt av ulticnsult: = 1,8 + 7,25 ref. [1] vedlegg D Etter utregning av Cu verdier på pretrykksbasis gjøres en vurdering fr å finne Nkt-faktr sm gir tilsvarende verdier fr Cu. Denne Nkt-faktren angis i Cnrad fr å tegne pp Cu prfil. Innledende ble Cu prfil tegnet pp med en Nkt faktr =16,3, ne sm er knservativt. Disse prfilene er tegnet pp i designplttet, se figur Figur 5. På et senere tidspunkt ble Nkt faktren revidert g regnet ut slik beskrevet venfr. Denne revisjnen viste ne høyere verdier. Prsentvis frbedring er vist i Tabell 2 under. Designplttet ble ikke revidert med ny pptegning av CPTU med høyere verdier av Cu. Det er allikevel tatt hensyn til dette ved valg av designlinje. Tabell 2:Oversikt benyttede Nkt-faktrer ved tlkning av CPTU-snderinger. Brhull Nkt, første runde Nkt, andre runde A9 16,3 14,7 10,9% A13 16,3 15,2 7,2% A14 16,3 14,5 12,4% A17 16,3 15,4 5,8% A20 16,3 14,8 10,1% B4 16,3 14,5 12,5% A18A 16,3 B9A 16,3 Alle øvrige utførte CPTU-snderinger i prsjektet er tlket g tegnet pp med en Nkt faktr =16. De har derfr ikke blitt revidert ved hjelp av metde med gitt av Bq, slik beskrevet venfr g kan derfr regnes sm knservative verdier. 15 % reduksjn RAPPORT SIDE 12 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

13 Det er kun aktiv udrenert skjærstyrke, CuA, sm skal reduseres med 15 % fr sprøbruddsmaterialer g kvikkleire, ikke direkte g passiv udrenert styrke. I vårt pltt fr bestemmelse av design-linje har vi tegnet pp Cu-prfiler fra CPTU fr direkte fasthet g derfr ikke redusert disse verdiene. 3 Registrering av kvikkleire g sprøbruddsmateriale Da det er avdekket kvikkleire i grunnundersøkelsene, må tiltaket vurderes pp mt NVE sin veileder kerhet mt kvikkleireskred» ref [3]. Kravene til utredning g sikkerhet avhenger av tiltakskategrien. vilken tiltakskategri sm gjelder fr det enkelte tiltak er ppsummert i tabellene 5.1 g 5.2 i veilederen. I henhld til denne skal gang- g sykkelveier plasseres i K1 med mindre tiltaket har en negativt påvirkning på mrådestabiliteten. I så tilfelle må tiltaket plasseres i K2. Frskjellen på disse t tiltakskategriene er at en plassering i K2 innebærer en større mrådeutredning, stabilitetsberegninger, kartlegging av kvikkeleiresnen g en faregradsvurdering av denne. I henhld til NVE veileder «sikkerhet mt kvikkleireskred», ref. [3], plasseres tiltaket med ny gangg sykkelvei i tiltakskategri K1. I henhld til NVE-veileder «sikkerhet mt kvikkleireskred», ref [3], er sprøbruddsmateriale definert sm leire eller silt med mrørt skjærfasthet cu,r < 2 kpa g sensitivitet St > 15. Kvikkleire er definert sm leire eller silt med mrørt skjærfasthet cu,r < 0,5 kpa eller hvr treaksialfrsøk viser kntraktant bruddppførsel. Prsjekterte mtfyllinger g utvidede vegfyllinger er nødvendige fr å ppfylle standardens krav til en sikkerhetsfaktr på 1,4. De må derfr vurderes sm en del av tiltaket. Tiltaket sm helhet er dermed vurdert å ha en stabiliserende effekt på skråningen, i tillegg til at berget i bakkant frhindrer utglidninger videre bakver. På bakgrunn av dette setter vi tiltakskategrien til å være K1. Begrunnelsen er nærmere presentert i et eget ntat ref. [6] I det følgende punkter presenteres hvr sprøbrudds- g kvikkleire er registrert i arbeidet med denne rapprten. Ravinedal 2 Prøveserie A9 viser at leira fra 2 m dybde er kvikk. eira ned til 2 m dybde, ver kvikkleira, er klassifisert sm sprøbruddsmateriale. Prøveserie A14 viser kvikkleire fra 10 m dybde. Overkvikkleira har leira en mrørt skjærfasthet på 0,8 g 0,7 g sensitivitet på 11 g 13. Da CPTU-sndering g aktivt treaksialfrsøk i samme dybde viser markant høyere verdier antas det at prøvestykket benyttet var ne frstyrret g viste fr lave verdier fr umrørt skjærfasthet. Det vurderes derfr at leira verliggende kvikkleire i prøveserie A14 bør klassifiseres sm sprøbruddsmateriale. Ravinedal 3 CPTU-sndering i A17 viser økende respns i pretrykksparameteren Bq g avtagende sidefriksjn fra 5 m dybde. På 10 m dybde er Bq = 1 g sidefriksjnen tilnærmet lik 0. Dette antyder kvikkleire. Prøveserie A20 viser verken sprøbruddsmateriale eller kvikkleire. Prøveserie A18A påviser kvikkleire fra ca meters dybde, g sprøbruddleire i underkant av kvikkleirelaget. CPTU-sndering antyder det samme. Ravinedal 4 RAPPORT SIDE 13 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

14 Det er påvist sprøbruddsleire i prøveserie A28 fra m dybde. Underliggende leire er middels sensitiv. Dette kan gså gjelde fra 10 til 16 m dybde da nen sylindere mangler her. CPTU-sndering i A28 viser en Bq på 0,75 g lav sidefriksjn i dette dybdeintervallet. CPTU-sndering i B9 viser en Bq=1 g sidefriksjn tilnærmet lik 0, ne sm kan indikere kvikkleire g/eller sensitive masser i dybdeintervall 8 til 16 m dybde. Dybdeintervallene fr sprøbruddsleire fr A28 g B9 ligger i kteintervall henhldsvis + 153,7 til +147,7 g +157,4 g +149,4. Prøveserie B9 påviser et kvikkleirelag mellm ca. 10 g 14 meters dybde. Nen av prøvene i dette laget var frstyrret. I underkant av kvikkleirelaget fantes sprøbruddmateriale fra ca m dybde. CPTU-sndering i B9A viser økende respns i pretrykksparameteren Bq g avtagende sidefriksjn fra 4 m dybde. På 12 m dybde er Bq = 0,9 g sidefriksjnen er tilnærmet knstant lik 0,2. Dette antyder sensitiv leire, muligens kvikkleire. ellm prfil 1200 g 1300 T CPTU-snderinger, B11 g B12 i dette mrådet antyder at den stedlige leira består av kvikkleire. enhldsvis fra 10 g 11 m dybde, kte +154,8 g +152,8. På 10 m dybde antyder CPTU-sndering i B12 at den stedlige leira er kvikk da Bq= 1 g sidefriksjnen er tilnærmet lik 0. Ttalsndering B12 bygger pp under denne antakelsen da brmtstanden avtar fra 10 m dybde. CPTU-sndering i B11 viser de samme tendensene fra 11 m dybde, men ikke like tydelig sm B12. ikeledes fr CPTU-sndering i A31 fra 12,5 m dybde. Over antatt kvikkleire på 10 m dybde viser CPTU-snderinger B11 g B12 et ca. 3 m tykt sjikt med høyere fasthet enn ver- g underliggende leire. Dette sjiktet starter på ca. kte + 156,8 i de t punktene. Dette kan være rasmasser. Et slikt lag finnes gså på 10 m dybde, på kte + 154,7, i brhull A31, basert på CPTU-sndering. Nrd fr prfil 1350 På 10 m dybde antyder CPTU-sndering i A38 at den stedlige leira er kvikk da Bq > 1 g sidefriksjnen er tilnærmet lik 0 fra 7-10 m g lik null på m dybde. Prøveserie B14 et lite stykke unna viser ikke sprøbrudds- eller kvikkleire. Øvrige CPTU- snderinger antyder ikke kvikkleire. RAPPORT SIDE 14 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

15 4 Dimensjnerende materialparametere g lagdeling 4.1 Tyngdetetthet masser Tyngdetetthet benyttet i beregninger er vurdert i hvert beregningstilfelle med grunnlag i nærmeste prøveserie. Tyngdetetthet fr veifylling er basert på erfaringsverdier g prøver der dette er tatt av veifyllingen. Fr sprengstein er tyngdetetthet satt til 18 kn/m 3, basert på erfaringsverdier. I 3 av 5 beregninger avviker tyngetettheten fra dette. Tabell 3: Oversikt ver tyngdetetthet benyttet i beregninger. Tyngdetetthet benyttet i beregninger [kn/m 3 ] Prfil Veifylling masser leire leire Tørrskrpe Faste Sprøbrudds- Kvikk- Sprengstein eire snitt P P ,5 19 P650 19, ,5 19,5 19,5 P , , P , ,5 19,5 19,5 Ravinedal 2, P400 Rutineundersøkelser av sylindere fra A9 g A14 viser en tyngdetetthet på mellm 17 g 20 kn/m 3. Tyngdetettheten avtar mt dyden. inkende tyngdetetthet sammenfaller gså med økende sensitivitet. 4.2 Fasthetsparametere på effektivspenningsbasis. Fr tørrskrpeleire er det benyttet anbefalt friksjnsvinkel på 30. Dette i henhld til NVE veileder, ref. [3]. Attraksjnen a er satt til agdeling g Designprfil fr C U, Ravinedal 1 Prfil agdeling Snitt P122 FV120 krysser i dag tvers ver Ravinedal 1 på en utlagt fylling. En bekk sm pprinnelig gikk i bunn av ravinen er lagt i kulvert. Bekken g ravinedalen er rientert i retning sør mt nrd. Fyllingens nrdre skråningsft ved utløp av kulvert ligger på ca. kte Bringer i ravinedalens vestre skråning viser at berget ved utløpet til kulverten mest sannsynlig ligger på mellm kte g 160. Ved å studere alle bringer i ravinedal 1 kan det antas at bergverflaten faller av fra vest mt øst g ligger på mellm kte 163 g 165 ved utløp av kulvert. Snitt P122 er valgt ut da dette ligger på den siden av kulverten hvr berget faller av under eksisterende g fremtidig fylling fr gang- g sykkelveien. Det antas at ravinedalen vegfyllingen er fylt pp i har samme bredde under veifyllingen sm ppstrøms g nedstrøms fr veifyllingen. Det er antatt at veifyllingen er lagt rett på tørrskrpeleira i pprinnelig skråning. agdeling i snittet er basert på bringer i A1, A51, A3 g A4. De tre førstnevnte er utført i veifyllingen, mens A4 er tatt i skråningen ved siden av vegfyllingen. De tre ttalsnderingene utført i vegfyllingen RAPPORT SIDE 15 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

16 viser et fastere lag i tpp hvr det har blitt benyttet slag g spyling fr å kmme igjennm «skrpen». Dette skrpelaget i tppen består mest sannsynlig av veidekke g/eller veifylling g er ca. 1-1,5 m tykt. Underliggende dette tpplaget viser snderinger A51 g A1 at det finnes sjikt med lavere fasthet. CPTU-snderinger viser at dette sjiktet består av fast silt g leire til ca kte Ttalsndering A3 viser et lag med fastemasser til ca. 5 m dybde, ca. kte Under 5 m dybde er brmtstanden meget høy g det er brukt slag g spyling fra 7 m dybde. Det er derfr i snitt 122 antatt et lag med fast leire, antakeligvis tørrskrpeleire ned til kte + 167, under senterlinjen av eksisterende bilvei. Det er vanskelig å skille mellm pprinnelig tørrskrpeleire g fylling, så det antas at deler av veifyllingen består av ppfylt tørrskrpeleire. den prøveserie i A4 viser leire med lavere fasthet under tørrskrpe (til ca. kte 166,5) er det lagt inn et tynt lag med leire gså under senterlinjen av eksisterende bilvei ned til ca. kte Underliggende leirelaget er det lagt inn et lag med faste masser ver berg da ttalsnderinger A3 g A51 viser dette. agdelingen nedenfr veifyllingen er basert på snderinger g prøveserie i A4. Underkant av tørrskrpe er lagt til kte + 164, ca. 2,5 m dypere enn A4 viser da snittet er tatt i skråningen nedenfr A4. Underliggende tørrskrpeleire er det antatt leire til 0,5 m ver berg på kte Designprfil C u Ravinedal 1 Figur 4: Designprfil benyttet fr Ravineskråning agdeling g Designprfil fr C U Ravinedal 2 Prfil agdeling Snitt P400 Beregningssnitt P400 ble valgt da dette snittet går gjennm brhull A9 g vinkelrett på ny gs-fylling g eksisterende vei. Fylling fr ny gs-vei fremstår gså på det mektigste her. RAPPORT SIDE 16 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

17 øsmassemektighet i tpp av skråning er bestemt med grunnlag på bring B4 g B5. Disse bringene viser en løsmassemektighet på mer enn 17 m under senterlinjen av gs-vei. Det er derfr valgt å se brt ifra bring A8 sm viser mindre dybde til berg g kun fastere masser. Tpplag av tørrskrpeleire er satt til en mektighet på ca. 3 m, ca. til kte Det er i beregningene ikke valgt å skille mellm fylling fra eksisterende bilvei g tørrskrpeleire fr å frenkle lagdelingen. Det er heller ikke utført vurderinger av sammensetning av eksisterende vegfylling. Nivå fr lagdeling mellm sprøbruddsmateriale g kvikkleire er bestemt med bakgrunn i CPTUsndering B4. I CPTU-snderingen er sidefriksjnen avtagende g tilnærmet null, samt kraftig økning i Bq fra g med 5 m dybde, ca. kte Ttalsnderingene i B4 g B5 viser avtagende brmtstand en til t meter grunnere enn dette. I tpp av skråning er derfr følgende lagdeling benyttet: - Tørrskrpe til 3 m dybde, ca kte Sprøbruddsleire til 5 m dybde, ca. kte Kvikkleire til berg - Berg på ca. 23 m dybde (kte + 150). I bunn av skråning er følgende lagdeling benyttet med utgangspunkt i prøveserie g snderinger fra A9: - Tørrskrpe til 0,5 m dybde - Sprøbruddsleire til 2 m dybde. - Kvikkleire til berg - Berg på mer enn 30 m dybde. ellm tpp g bunn er skråning er lagdelingen trukket pp mellm disse t punktene Designprfil C u Ravinedal 2 Designprfil benyttet er vist i Figur 5. Designprfilet gjelder fr løsmasser i hele mrådet fr ravinedal 2 fra kte +164 g dypere. Designprfilet ble utarbeidet ved først å pltte resultater fra labratriet, CPTU-snderinger g SANSEP-prfiler[5]. Først mt dybde fra terreng g deretter i ktenivå. Pltting i ktenivå viste gd krrelasjn mellm de frskjellige brpunktene. Designlinje ble derfr utarbeidet med kteavhengige Cu-verdier. Se vedlegg 35 fr pltting av resultater fra labratriet g CPTU mt dybde g ktenivå. Fr prfil P400 finnes leire i høyere sjikt. ellm Kte g er designprfil basert på CPTU B4. RAPPORT SIDE 17 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

18 Figur 5: Designprfil benyttet fr Ravineskråning 2. De ble valgt å legge designlinjen ne høyere enn rutineundersøkelser fra A9. Dette frdi prøvene ved utpressing av sylinderne fra A9 var mderat til kraftig frstyrret. Ved prøvefrstyrrelse gir prøvene lavere verdier enn reelt. Sylinder fra 4-5 m dybde i A9 hvr treaksialfrsøk er utført, var ne frstyrret etter åpning. Visuelt kunne man se at prøven var ne strukket. Allikevel ble det ppnådd akseptabel prøvekvalitet, se kapittel 2.2. Passiv skjærfasthet fra dette frsøket ligger størrelsesmessig i samme mrådet sm de direkte verdiene fra rutineundersøkelsene. Dette bekrefter at verdiene fra rutineundersøkelsene er fr lave. CPTU-snderingene samsvarer med at direkte styrke er høyere enn det rutineundersøkelsene viser. RAPPORT SIDE 18 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

19 4.5 agdeling g Designprfil fr C U Ravinedal 3 prfil agdeling Snitt P650 agdeling i tpp av skråning er bestemt med grunnlag på bring A17 g A19. Ttalsndering g CPTU i A17 viser et tpplag mest sannsynlig bestående av veifylling ver tørrskrpe til 5 m dybde. Ttalsndering er bret gjennm stein til 1,5 m dybde. Ttalsndering A19 viser sammenlignbart brfrløp til 5-6 m dybde. Fra 6 8 m dybde er det benyttet spyling g slagbring, antakeligvis gjennm en str steinblkk. Underliggende tørrskrpe viser snderingene bløtere masser. Ttalsnderingene viser tendenser til at brmtstanden er avtagende i dette laget. CPTU-sndering A17 viser leire fra 5 m dybde med avtagende fasthet mt dybden. CPTU-sndering viser økende respns i pretrykksparameteren Bq g avtagende sidefriksjn fra 5 m dybde. På 10 m dybde er Bq = 1 g sidefriksjnen tilnærmet lik 0. Dette antyder sensitiv eller kvikkleire. A17 viser berg på 12,6 m dybde, A19 er bret til 15 m dybde uten å treffe på berg. Det er i beregningssnittet derfr valgt å sette dybde til berg dypere. I tpp av skråning er derfr følgende lagdeling benyttet: - Veifylling til 1,5 m dybde - Tørrskrpe fra 1,5 til 4,5 m dybde, ca til kte eire til berg. - Berg på 24,5 m dybde(kte + 147) under c-c gs-vei. - Berg på 31,5 m dybde(kte + 140) under A17 g A19. I bunn av skråning viser prøveserie A20 tørrskrpeleire til 2,5 m dybde. Piezmeter viser grunnvannstand på 1,5 m dybde. Under tørrskrpe viser prøveserien lite sensitiv leire. Ttalsndering g CPTU-sndering i A20 viser ikke avtagende br-/snderingsmtstand mt dybden. CPTU-sndering har gd respns i pretrykksparameteren mt dybden, men sidefriksjnen hlder seg jevnt på mellm 5 g 10 kpa. Dette antyder at massene ikke viser tendenser til sprøbruddeller kvikkleire. Vest fr tiltak viser prøveserie A18A tørrskrpeleire til 5 m dybde. Under tørrskrpe viser prøveserien lite sensitiv leire ned til 16 meter dybde. Prøveserien indikerer et kvikkleirelag på ca m dybde. Ned til 20 m finnes sprøbruddmateriale. I bunn av skråning er følgende lagdeling benyttet med utgangspunkt i prøveserie g snderinger fra A17, A20 g A18A: - Tørrskrpe til 2,5 m dybde - eire til 3 m dybde - Kvikkleire til berg - Berg på 24,5 m dybde(kte +137,5). ellm tpp g bunn av skråning er lagdelingen trukket pp mellm disse t punktene. Tykkelse på tørrskrpeleire er redusert nedenfr A20 da ttalsndering A21 viser mindre mektighet av fastere masser i tpp. Det er benyttet en 3D faktr på 2/100m = 0,02 i nedre del av prfilet, da terrenget er stigende på begge sider av prfillinja. RAPPORT SIDE 19 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

20 4.5.2 Designprfil C u Ravinedal 3 Designprfil benyttet er vist i Figur 6. Designprfilet gjelder fr løsmasser i hele mrådet fr ravinedal 3. Designprfilet ble utarbeidet ved først å pltte resultater fra labratriet, CPTU-snderinger g SANSEP-prfiler[5]. Først mt dybde fra terreng g deretter i ktenivå. Pltting mt dybde fra terreng viste gd krrelasjn mellm de frskjellige brpunktene. Designlinje ble derfr utarbeidet med dybdeavhengige Cu-verdier. Se vedlegg 4.1 fr pltting av resultater mt dybde g ktenivå. Der tørrskrpesjikt har tykkelse mindre enn 3 m, er det lagt inn en knstant Cu-verdi på 44 kpa i dybder mindre enn 3 m. RAPPORT SIDE 20 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

21 Figur 6: Designprfil fr ravinedal 3, dybdeavhengig Cu-prfil. RAPPORT SIDE 21 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

22 4.6 agdeling g Designprfil fr C U Ravinedal agdeling Snitt 1040 agdeling i tpp av skråning er basert på bringer i A25 g A27. Ttalsnderinger i de t punktene viser et fastere lag i tpp hvr det har blitt benyttet slag g spyling fr å kmme igjennm «skrpen». Dette skrpelaget i tppen består mest sannsynlig av veidekke g/eller veifylling. Skrpelaget er mellm 0,5 2 m tykt. Under skrpelaget viser ttalsnderingene faste masser til ca. 2 m dybde sm mest sannsynlig er tørrskrpeleire. CPTU ene er påbegynt under dette tørrskrpelaget da det frstyrrer snderingen å bre igjennm. Ttalsndering A27 g A27A viser et nytt fast sjikt på mellm 4 g 9 m dybde hvr det er benyttet slag g spyling. Dette kan være kampestein i løsmassene. Det er mye str stein g blkk synlig i terrengverflaten i ravinedal 4 sm har rast ned fra fjellet øst fr fylkesveien. CPTU-sndering i A25 viser fast leire g silt mellm 2 g 4,5 m dybde. CPTU-snderingen er avsluttet i 4,5 m dybde mt stein. CPTU-sndering i A27 er startet i 10 m dybde etter å ha frbret gjennm faste masser. Det er derfr antatt et lag med fast leire underliggende tørrskrpeleira. Dette laget er antatt ned til kte eller ca. 8 m dybde i A25 g A27. Denne dybden er satt ne knservativt da CPTU-sndering A27 viser at dette laget frtsetter ned til ca. 12 m dybde, men det er valgt å hensyn ta at ttalsndering g CPTU-sndering i B9 viser bløtere leire fra 6 m dybde (ca. kte + 160). I bunn av skråningen er lagdelingen vurdert utifra bringer i A28. Dette frdi det ikke er utført bringer i selve ravinedalen da terrengverflaten her er dekket med str stein g blkk g dermed ufremkmmelig fr breriggen. I lagdelingen er det ikke hensyntatt at verflaten er tildekket med str stein, det er kun lagt inn tørrskrpeleire ver leire. Dette antas sm knservativt da blkkene bygger mye i høyden g antas å ha høyere densitet. Dette er faktrer sm påvirker stabilitet psitivt ved at det har en stabiliserende effekt i bunn av skråningen. Det anbefales uansett at det utføres en vurdering av reelt terrengnivå i bunn av ravineskråning 4 g lagdeling i øverste løsmassesjikt i detaljprsjekteringsfase. Tørrskrpeleira er antatt 2 m tykk i bunn av skråning, 1 m tynnere enn tørrskrpe påvist i A28. Det er antatt at tykkelse på tørrskrpeleira er tynnere i bunn av skråning enn i skråningsside. Piezmetere i A28 viser at grunnvannstanden står i ca. 1,2 m dybde, i kte + 162,5, midt i tørrskrpesjiktet i kte A28. Underliggende fast leire i skråningen g tørrskrpe nederst i skråningen er det fra g med kte +160 frutsatt leire ver berg i hele prfilet. Det er påvist sprøbruddsleire i prøveserie A28 fra m dybde. Underliggende leire er middels sensitiv. Dette kan gjelde fra 10 til 16 m dybde da nen sylindere mangler her. CPTU-sndering i A28 viser en Bq på 0,75 g lav sidefriksjn i dette dybdeintervallet. CPTU-sndering i B9 viseren Bq=1 g sidefriksjn tilnærmet lik 0, ne sm kan indikere kvikkleire g/eller sensitive masser i dybdeintervall 8 til 16 m dybde. Dybdeintervallene fr sprøbruddsleire fr A28 g B9 ligger i kteintervall henhldsvis + 153,7 til +147,7 g +157,4 g +149,4. Det er derfr tegnet inn et sjikt med sprøbruddsleire fra kte ned til kte + 147,7. Prøveserie fra B9 viser siltig tørrskrpeleire ned til 5 m dybde. Derunder et lag med lite sensitiv leire ned til 10 m dybde. ellm ca m antyder prøveserien en meget sensitiv kvikkleire med mrørt skjærfasthet på 0,2. Prøveseriene fra dette laget er mulig frstyrret. Fra ca. 14 m ned til 16 m dybde befinner det seg et lag med sprøbruddsmateriale. Fra 16 m dybde ser det ut til å befinne seg lite sensitiv leire (st 8) ned til bredybde. Dybde til berg i tpp av skråning er bestemt ut ifra ttalsndering A27a. Denne er antatt bret til berg g stppet fr å unngå knekking av brstenger på skrånende berg. Dybde til berg i bunn av skråning er bestemt utifra ttalsndering B9. RAPPORT SIDE 22 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

23 I tpp av skråning er derfr følgende lagdeling benyttet: - Veifylling til 1 m dybde - Tørrskrpe fra 1 til 2 m dybde. - Fast leire fra 2 til 9 m dybde (kte + 160). - eire ver berg Sprøbruddsleire fra kte til 147,7. - Skrånende berg på kte I bunn av skråning er følgende lagdeling benyttet: Grunnvannstand - Tørrskrpe til 2 m dybde. - eire ver berg Sprøbruddsleire fra kte til 147,7. - Berg på kte Grunnvannstanden er lagt i underkant av tørrskrpeleira. Under veien blir dette på 2 m dybde, i skråningsverflaten ne grunnere. I bunn av skråningen blir dette på 2 m dybde. Det antas at et tykkere sjikt her er drenert på grunn av mye rasmasser. RAPPORT SIDE 23 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

24 4.6.3 Designplt C u Ravinedal 4 Figur 7: Designprfil benyttet fr Ravineskråning 4. Valgt designlinje, CuD, ligger høyere enn aktiv treaksialfrsøk i A28. Prøven viste dårlig prøvekvalitet g tlket CuA-verdi fra treaksialfrsøk anses derfr sm altfr knservativ. Rutineundersøkelser g CPTU- sndering i samme brehull bekrefter dette. CPTU-snderingene i alle brehullene ligger jevnt høyere enn rutineundersøkelsene i A28. Rutineundersøkelser pleier i utgangpunktet å vise RAPPORT SIDE 24 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

25 knservative verdier g når CPTU-snderingene viser høyere verdier er det lagt mer vekt på CPTUsnderinger. Denne vurderingen er utført ved valg av designlinje under kte Etter at første utgave av denne rapprten ble skrevet, ble det gjrt supplerende grunnundersøkelser i prfilet. Det er tatt pp en prøveserie i B9, i tillegg til et nytt brpunkt B9A sm inkluderte ttalsndering g CPTU-snderingen. Resultatene er presentert i egen datarapprt fra undersøkelsene RIG-RAP-02. De supplerende undersøkelsene ga ikke verdier sm åpnet fr justering av lagdeling eller designprfil, g det er derfr ikke gjrt nye stabilitetsberegninger i snittet i frbindelse med revisjnen av rapprten. Beskrivelse av lagdeling g designprfil er dermed ikke endret i frhld til første utgave. RAPPORT SIDE 25 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

26 4.7 agdeling g Designprfil fr C U Prfil agdeling Snitt P1260 agdeling i tpp av skråning er hvedsakelig basert på ttalsndering g CPTU-sndering i A31. Ttalsnderingen viser et fastere lag i tpp hvr det har blitt benyttet slag g spyling fr å kmme igjennm «skrpen». Dette skrpelaget i tppen består mest sannsynlig av veidekke g/eller veifylling. Skrpelaget er ca. 2 m tykt. Underliggende skrpelaget viser CPTU-snderingen fast leire til ca. 12 m dybde sm mest sannsynlig er tørrskrpeleire. Det er allikevel i pptegning av snitt hensyntatt at ttalsnderinger g CPTU-snderinger i B11 g B12 viser mindre tykkelse med fastere masser i tpp. agdeling i bunn av skråningen er basert på CPTU-sndering g ttalsnderinger i B12. B12 viser tørrskrpeleire til 2 m dybde med underliggerliggende bløt til middels fast leire. På 10 m dybde antyder CPTU-sndering i B12 at den stedlige leira er kvikk da Bq= 1 g sidefriksjnen er tilnærmet lik 0. Ttalsndering B12 bygger pp under denne antakelsen da brmtstanden avtar fra 10 m dybde. CPTU-sndering i B11 viser de samme tendensene fra 11 m dybde, men ikke like tydelig sm B12. ikeledes fr CPTU-sndering i A31 fra 12,5 m dybde. Over antatt kvikkleire på 10 m dybde viser CPTU-snderinger B11 g B12 et ca. 3 m tykt sjikt med høyere fasthet enn ver- g underliggende leire. Dette sjiktet starter på ca. kte + 156,8 i de t punktene. Dette kan være rasmasser. Et slikt lag finnes gså på 10 m dybde, på kte + 154,7, i brhull A31, basert på CPTU-sndering. RAPPORT SIDE 26 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

27 4.7.2 Designplt C u Prfil 1260 Figur 8: Designpltt benyttet i beregninger fr snitt Det valgt å benytte en khesjn på 5 kpa fr tørrskrpeleira. Dette da det ikke er realistisk at bruddsirkelen går gjennm grunne sjikt med tørrskrpeleire g sprengstein. Uten khesjn viste beregningene en ppnådd sikkerhetsfaktr mindre enn 1 fr grunne glidesirkler sm gikk gjennm tørrskrpeleira. RAPPORT SIDE 27 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

28 4.8 agdeling g Designprfil fr C U Prfil agdeling Snitt P1400 agdeling i tpp av skråning er basert på ttalsndering i A38 g A40 g CPTU-sndering i A38. Ttalsnderingen viser et fastere lag i tpp hvr det har blitt benyttet slag g spyling fr å kmme igjennm «skrpen». Dette skrpelaget i tppen består mest sannsynlig av veidekke g/eller veifylling. Skrpelaget er ca. 1,5 m tykt. Underliggende skrpelaget viser CPTU-snderingen fast leire til ca. 5 m dybde sm mest sannsynlig er tørrskrpeleire. I pptegning av lagdeling er det derfr antatt leire fra 5 m dybde. Basert på CPTU-sndering er det antatt kvikkleire fra 7 m dybde. agdeling i bunn av skråningen er basert på CPTU-sndering g ttalsndering i B14. B14 viser tørrskrpeleire til 2 m dybde med underliggerliggende bløt leire. Ttalsnderingen viser berg på 21 m dybde Designprfil Designprfil fr beregning av P1400 ble valgt å ligge ne lavere enn vist i Figur 8. Følgende prfil er benyttet: Kte Kte +156 Kte +153 Kte kpa 24 kpa 24 kpa 30 kpa Kte kpa Dette er tilnærmet likt verdier fr CPTU-sndering A38 vist i Figur 8. Reduksjnen av skjærfasthetsverdier er utført da snderingene i mrådet rundt prfil 1400 viser ne lavere verdier enn øvrige snderinger benyttet fr å etablere designpltt i Figur 8. 5 Stabilitetsberegninger Det er utført stabilitetsberegninger på ttalspenningsbasis (ADP). Det anbefales å utføre effektivspenningsanalyser (a-j-basis) av skråningene i detaljprsjekteringsfasen. ensikten med stabilitetsberegningene er å vurdere m skråningsstabiliteten tilfredsstiller gjeldende regelverk. Gjeldende regelverk er statensvegvesens vegnrmal, Eurkde g NVE-retningslinjer. I henhld til NVE veileder «sikkerhet mt kvikkleireskred», ref. [3], plasseres tiltaket med ny gangg sykkelvei i tiltakskategri K1. Tiltaket befinner seg i et mråde der det er berg tett i bakkant. Dette bidrar til at det ikke vil være nen prgressiv bruddutvikling bakver i terreng. Samtidig vil stigningen i terrenget vest fr dalen virke stabiliserende på skråningen. Dermed vurderes mrådet til å være stabilt g det vil kun være nødvendig å se på lkalstabiliteten. Prsjekterte mtfyllinger g utvidede vegfyllinger er nødvendige fr å ppfylle standardens krav til en sikkerhetsfaktr på 1,4. De må derfr vurderes sm en del av tiltaket. Tiltaket sm helhet er dermed vurdert å ha en stabiliserende effekt på skråningen, i tillegg til at berget i bakkant frhindrer utglidninger videre bakver. På bakgrunn av dette settes tiltakskategrien til å være K1. Bruddet antas sm sprøtt/kntraktant, knsekvensklasse settes til CC1, g dermed vil nødvendig sikkerhetsfaktr være F 1,4, ref. [4]. Oversikt ver resultater er vist i kapittel 5.1. RAPPORT SIDE 28 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

29 5.1 Resultater Se Tabell 4 fr beregnede sikkerhetsfaktrer fr de frskjellige snittene. Det vurderes at beregnet sikkerhetsfaktrer fr grunne brudd ikke er realistiske g fr knservative. Det er ikke realistisk at bruddsirkelen går gjennm grunne sjikt med tørrskrpeleire g sprengstein. Dette skyldes at det er benyttet erfaringsbaserte knservative friksjnsparametere uten attraksjn fr tørrskrpe g sprengstein. I beregning av snitt 1260 er dette frsøkt krrigert fr ved å benytte en khesjn på 5 kpa i tillegg til erfaringsbasert friksjnsvinkel fr tørrskrpe. Tabell 4: Oversikt ver beregnede sikkerhetsfaktrer. Beregnet sikkerhetsfaktr Eksisterende situasjn GS-fylling ed tiltak Grunt brudd Dyptgående brudd Grunt brudd Dyptgående brudd Grunt brudd Dyptgående brudd Type brudd- -> Sted Snitt Ravinedal 1 P / ,61 1,77 Ravinedal 2 P Ravinedal 3 P ,44 Ravinedal 4 P P1260 1, , P1400 1,21 1,21 1,47 Beregningene viser uansett at beregnet sikkerhetsfaktr ved dyptgående brudd gjennmgående er fr lav. Det må derfr utføres tiltak. 5.2 Nødvendige tiltak Nødvendige tiltak vil være å slake ut alle skråningene til gs-fylling til helning 1:2. Det er i tillegg i nen ravinedaler nødvendig å benytte mtfylling av sprengstein. I ravinedal 2 må det benyttes en større mtfylling med høyde pp til 3 m. Får å sikre stabiliteten under tåen til mtfyllingen må denne trappes av. Se vedlegg 3.4 fr illustrasjn av høyde på mtfylling. Snittet er vinkelrett på gang- g sykkelvei tvers ver ravinedalen. I vedlegg 3.5 er utbredelse g avtrapping av mtfyllingen vist. Dette snittet er tatt vinkelrett på gang- g sykkelveien til senter av ravinedalen fr så å gå langsmed ravinedalen i bunn av denne. Alternative tiltak kan være å kalksementstabilisere de stedlige massene, men dette kan anleggsteknisk være utfrdrende. I ravinedal 4 må det benyttes en mtfylling med str utstrekning, se vedlegg 5.4. Det anbefales i neste fase å kartlegge terrengverflaten i denne ravinedalen g revurdere stabilitetsberegningene fr muligens å kunne redusere tiltaket. Dette er nærmere mtalt i kapittel I ravinedaler med mye kampestein i terrengverflaten g sjikt med rasmasser er det ikke mulig å kalksementstabilisere. Å benytte lette masser i gs-fyllingen sm tiltak istedenfr slakere skråninger vurderes sm lite hensiktsmessig da eksisterende stabilitet er fr lav. Det er ikke utført stabilitetsberegninger av fyllinger nrd fr prfil Det er allikevel vurdert at tiltak med å slake ut gs-fylling mellm prfil er nødvendig. ikeledes mellm prfil RAPPORT SIDE 29 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

30 Fyllinger mellm prfil vil få utslag ver en bekk i dalbunn langsmed gs-veien. Bekken er delvis lagt i rør i dag. Det må påregnes at mer av bekken må legges i rør eller flyttes. Det er mest sannsynlig ikke mulig å legge m bekkeløpet da bekkedalen er trang. Ved å utføre supplerende grunnundersøkelser g treaksialfrsøk fr å revidere beregningsparametere fr tørrskrpeleira g leira kan det være mulig at skråningsutslaget til fyllingen kan reduseres. Inngrepet i bekken kan dermed kanskje reduseres. En versikt ver tiltakene g utbredelse av disse finnes i C-tegninger C01-C03. 6 Videre anbefalinger 6.1 Generelt Det bør utføres setningsberegninger i neste fase av prsjektet fr å vurdere m fyllingen fr gangg sykkelveien vil bli utsatt fr setninger. Det bør utføres innmålinger av terrenget i traséen, ravine- g bekkedalene fr å kartlegge m terrenget avviker fra kartgrunnlaget. I ravinedaler med mye kampestein i terrengverflaten må det gjøres en grundigere kartlegging av terrengverflate g hvr mye kampesteinene bygger. Dette kan ha str påvirkning på beregnet sikkerhetsfaktr. Neste fase vil gså kreve en gjennmførbarhetsstudie fr å ivareta stabilitet g sikkerhet i anleggsfase. Flmsituasjnen nedenfr gang- g sykkelveien må kartlegges. Skredet ved Flatner gård frårsaket en ppdemming av bekken sm medførte etablering av et tjern. Ved beregningsprfil 1050 strekker tiltak med mtfylling seg ned mt dette tjernet. Det må utføres en vurdering m flm kan ha en innvirkning på stabiliteten i beregnede snitt. Nrd fr prfil 1200 kan gså en vannstandsøkning sm følge av flm påvirke stabiliteten til fyllinger sm ligger langsmed bekkedalen Supplerende grunnundersøkelser Nen steder kan det vurderessupplerende grunnundersøkelser fr å kartlegge lagdeling i tpp av skråninger g eksisterende veg. Det er i denne rapprten gjrt flere knservative antakelser i lagdelingen. Dette kan ha påvirkning på øknmien i prsjekte ved at fyllingsmfanget kan reduseres Revurdering av dimensjnerende friksjnsparametere fr tørrskrpeleire Beregningene tyder på at å benytte anbefalte friksjnsparametere med friksjnsvinkel lik 30 g attraksjn/khesjn = 0 kn/m 3 er fr knservativt. I en senere fase kbør det vurderes å ta prøver av tørrskrpeleira fr å kjøre treaksialfrsøk i labratriet. Dette fr å kartlegge de virkelige friksjnsparameterne sm friksjnsvinkel g attraksjn/khesjn. Dette vil kunne gi mindre knservative g mer realistiske beregninger av eksisterende situasjn, spesielt med hensyn på de grunne skjærsirklene sm beregningene i denne rapprten viser. Dette kan ha påvirkning på øknmien i prsjektet Revurdering av designprfil g stabilitetsberegninger an har underveis i prsjektet blitt ppmerksm på at designlinje på ttalspenningsbasis fr nen prfiler er litt fr knservativ. På grunn av fremdrift i prsjektet g at det kun er på RAPPORT SIDE 30 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

31 detaljreguleringsnivå er ikke revisjn av beregningene utført. Det har ikke blitt vurdert sm kritisk, da beregningene har avklart at byggingen er gjennmførbart med tiltak basert på knservativ designlinje. Ved å revidere beregningene i byggeplanfasen kan man muligens redusere tiltak ne. Beregningsprfil 400 Det er i pptegning av lagdeling antatt kvikkleire fra 5 m dybde i tpp av skråning, fra kte Dette er muligens ne knservativt da prøveserie A14 viser kvikkleire fra kte CPTUsndering i B4 viser Bq= 1 g sidefriksjn tilnærmet lik 0 fra 9 m dybde, ikke 5 m dybde. CPTUsndering B4 viser at Bq har en kraftig respns mellm 5 g 9 m dybde g sidefriksjnen avtar kraftig mellm 4 g 9 m dybde. Beregningsprfil 650 Det anbefales å gjennmgå beregningsprfil 650 fr å se på laginndelingen. Tykkelsen på kvikkleirelaget er satt til 24,5 m, g kan sannsynligvis nedjusteres. Det finnes ingen prøveserier fra mrådet, kun vest fr skråning i brepunkt A18A, g her finnes kvikkleire i dybdesjiktet m. Beregningsprfilen anses derfr sm svært knservativ. Beregningsprfil 1040 I lagdelingen er det ikke hensyntatt at verflaten er tildekket med str stein, det er kun lagt inn tørrskrpeleire ver leire. Dette antas sm knservativt da blkkene bygger mye i høyden g antas å ha høyere densitet. Dette er faktrer sm påvirker stabilitet psitivt ved at det har en stabiliserende effekt i bunn av skråningen. Det anbefales uansett at det utføres en vurdering av reelt terrengnivå i bunn av ravineskråning 4 g lagdeling i øverste løsmassesjikt i detaljprsjekteringsfase. Beregningsprfil 1260 Det anbefales å gjennmgå designprfil i 1260 g justere pp skjærfastheten i tpp av skråning. Bringer i A31 g A36 viser høy fasthet g str brmtstand til henhldsvis 12 g 7 m dybde. Det bør gså vurderes m det skal etableres egne designprfil fr bunn g tpp av skråning. 7 Referanser [1] Rapprt RIG-RAP-01 Geteknisk datarapprt, , Swec Nrge AS. [2] Rapprt «Datarapprt Grunnundersøkelser, Skred ved Flatner gård», 12 mars 2008, Nrges Getekniske Institutt. [3] NVE, Veileder «sikkerhet mt kvikkleireskred, Vurdering av mrådestabilitet ved arealplanlegging g utbygging i mråder med kvikkleire g andre jrdarter med sprøbruddegenskaper», Nr [4] åndbk V220, «Geteknikk i vegbygging», Nr. V220 i Statens vegvesens håndbkserie, juni [5] Rapprt «Valg av karakteristisk CuA-prfil basert på felt- g labratrieundersøkelser» rapprt nr. 77, 2014, Naturfareprsjektet Dp.6 Kvikkleire. RAPPORT SIDE 31 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

32 8 Vedlegg Vedlegg 1 Oversikt Beregningssnitt g utbredelse tiltak Vedlegg 2 Designprfil g beregningspltt Ravinedal 1 Vedlegg 3 Designprfil g beregningspltt Ravinedal 2 Vedlegg 4 Designprfil g beregningspltt Ravinedal 3 Vedlegg 5 Designprfil g beregningspltt Ravinedal 4 Vedlegg 6 Designprfil g beregningspltt P1240 Vedlegg 7 Designprfil g beregningspltt P1400 Vedlegg 8 Tlkede CPTU-snderinger RAPPORT SIDE 32 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\ Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc

Geoteknisk rapport Stabilitetsberegninger og tiltak

Geoteknisk rapport Stabilitetsberegninger og tiltak RAPPORT Geteknisk rapprt Stabilitetsberegninger g tiltak Kunde: Prsjekt: Prsjektnummer: 24354001 Skedsm g Gjerdrum Kmmuner Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll Dkumentnummer: RIG-RAP-02 Rev.:

Detaljer

NOTAT TILTAKSKATEGORI

NOTAT TILTAKSKATEGORI KUNDE / PROSJEKT Gjerdrum kommune, fakturamottak Klampenborg - Leikvoll områdestabilitet PROSJEKTNUMMER 24354002 PROSJEKTLEDER Kjersti Marie Stensrud OPPRETTET AV Sondre Rørvik og Thea Lind Christiansen

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri 1 Notat nr. IAS 2187-1 Dato: 1. juni 2017 Prosjekt Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien Prosjektnr. 2187 Saksbehandler Johanna L. Rongved Tlf. 97164699, johanna@instanes.no

Detaljer

RIG N01 REV02

RIG N01 REV02 99 RIG N REV OPPDRAG RIG Tredjepartskntrll E6 Asp - Selli OPPDRAGSNUMMER 99 OPPDRAGSLEDER Maj Gøril Bæverfjrd OPPRETTET AV Maj Gøril Bæverfjrd KONTROLLERT AV Åsund Elgvasslien Bakgrunn Statens Vegvesen

Detaljer

KIRKEVEIEN GEOTEKNISK NOTAT

KIRKEVEIEN GEOTEKNISK NOTAT Vedlegg: F.10 - Georapport - bolig NOTAT KIRKEVEIEN 17-19 GEOTEKNISK NOTAT Kunde: Kirkeveien Utbyggingsselskap AS Prosjekt: Kirkeveien 17-19, Ski Prosjektnummer: 10205335 Dokumentnummer: RIG-01 Rev.: 00

Detaljer

Statens vegvesen region sør. Grunnundersøkelser og Geoteknisk rapport

Statens vegvesen region sør. Grunnundersøkelser og Geoteknisk rapport Statens vegvesen regin sør Grunnundersøkelser g Geteknisk rapprt Innhld ra4n 2008-01-23 1 2 3 4 5 6 7 Innledning... 1 Grunn- g labratrieundersøkelser innes... 2 2.1 Tpgrafi g generelle grunnfrhld... 2

Detaljer

RAPPORT. Kvikkleiresoner i Øvre Eiker kommune, sone 480 Hellefoss SLUTTRAPPORT Sendt til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

RAPPORT. Kvikkleiresoner i Øvre Eiker kommune, sone 480 Hellefoss SLUTTRAPPORT Sendt til: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 12.5.217 SLUTTRAPPORT Kvikkleiresner i Øvre Eiker kmmune, sne 48 Hellefss Sendt til: Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) RAPPORT Rapprtnummer 1459114-33 SONE 48 HELLEFOSS, SLUTRAPPORT Sammendrag På

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang Kamperhaug Utvikling AS Rokkeveien 41 1743 Klavestadhaugen Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang utført for vurdering av områdestabilitet i Geoteknisk kontrollrapport nr. 1, rev.

Detaljer

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter: Grunnlagsmateriale Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter: NGU, Løsmassekart NVE, Skrednett, Kvikkleirekart NVE Veileder nr. 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred COWI AS,, Løkenåsveien

Detaljer

NOTAT Sole Skog Felt B6/B7, Vestby kommune, Geoteknisk vurdering

NOTAT Sole Skog Felt B6/B7, Vestby kommune, Geoteknisk vurdering NOTAT Sle Skg Felt B6/B7, Vestby kmmune, Geteknisk vurdering Ntat nr.: RIG-01 12.04.2016 Dat Til: Navn Firma Frk. Anmerkning Remi Brgås Såner Invest Kpi til: Hans Jnny Kvalsvik Inger Therese Hff Swec Nrge

Detaljer

Dette notatet beskriver den geotekniske vurderingen utført av Løvlien Georåd AS.

Dette notatet beskriver den geotekniske vurderingen utført av Løvlien Georåd AS. 1 Innledning Grefsen Eiendm AS ønsker å få utført getekniske grunn- g labratrieundersøkelser fr tmt gnr/bnr 81/41 i Ullensaker kmmune sm skal detaljreguleres. Området planlegges bygget ut med 3/4-mannsbliger

Detaljer

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 612478-01 Områdeplan Ler alternativsvurderinger Dato: 15.02.2017 Skrevet av: Ole Hartvik Skogstad Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK

Detaljer

Supplerende stabilitetsberegninger Rv.22 GS-vei Skjønhaug - Raknerudveien

Supplerende stabilitetsberegninger Rv.22 GS-vei Skjønhaug - Raknerudveien NOTAT Oppdragsgiver: Trøgstad kommune Oppdragsnr.: 5151470 Dokumentnr.: RIG-5151470-01-N Versjon: 02 Til: Fra: Trøgstad kommune Norconsult AS v/kjetil Kildal Dato 2017-03-17 Supplerende stabilitetsberegninger

Detaljer

Originalt Dokument TRIM RK DIR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Originalt Dokument TRIM RK DIR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Fylling Ytre Langnes DOKUMENTKODE 713852-RIG-NOT-001 EMNE Orienterende geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark OPPDRAGSLEDER Tristan Mennessier KONTAKTPERSON

Detaljer

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold

Teknisk notat. Uavhengig kontroll. Områdestabilitet for detaljreguleringsplan. Innhold Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Høiseth Utvikling AS Per Erik Austberg Dato: 2. juni 2014 Rev. nr./ Rev. dato: Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20091965-03-TN Høiseth

Detaljer

Geoteknisk prosjekteringsrapport

Geoteknisk prosjekteringsrapport Geoteknisk prosjekteringsrapport Namdalseid kommune Skred Statland Oppdrag nr: 1350002338 Rapport nr. 02 Dato: 2014.05.16 DIVISJON GEO & MILJØ, TRONDHEIM - 2 - INNHOLD 1 PROSJEKTET... 4 2 KRAV... 4 3

Detaljer

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser

R rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1576-4 rev.01 Blomsterbyen, supplerende grunnundersøkelser 29.09.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Blomsterbyen ligger innenfor kvikkleiresonen 189 Nardo

Detaljer

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sentrumsgården Skogn OPPDRAGSGIVER Nordbohus AS EMNE Geoteknisk vurdering DATO / REVISJON: 28. mars 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416302 RIG RAP 001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur NOTAT OPPDRAG Fv.107, strekning Heia-Mork DOKUMENTKODE 127192-RIG-NOT-003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Elnan KONTAKTPERSON Håkon Håversen SAKSBEHANDLER

Detaljer

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL NOTAT Oppdrag 1350022987 E6 Ulsberg Åsen, delstrekning Melhus - Kvål Kunde Nye Veier AS Notat nr. G-not-001 Dato 21/12/2017 Til Nye Veier v/ Jan Olav Sivertsen Fra Rambøll v/ Siri Johanson Kopi Rambøll

Detaljer

Nytt sykehus i Drammen. Geotekniske stabilitetsberegninger for mellomlagring av rivningsmasser

Nytt sykehus i Drammen. Geotekniske stabilitetsberegninger for mellomlagring av rivningsmasser Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Geotekniske stabilitetsberegninger for mellomlagring av rivningsmasser 01 For oversendelse til oppdragsgiver 21.09.18 AstHul AnBra BH Rev. Beskrivelse Rev. Dato

Detaljer

R.1563-6 Ristan, bekk 8

R.1563-6 Ristan, bekk 8 Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1563-6 Ristan, bekk 8 Dato: 04.06.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Etter kvikkleireskredet i øvre del av Ristavassdraget på Byneset i januar 2012, besluttet

Detaljer

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet

NOTAT. Bjugn kommune, Botngårdsleira Geoteknisk vurdering, stabilitet NOTAT Dato 26.2.2014 Oppdrag Kunde Notat nr. G-not-001 Til Nils Braa Rambøll Mellomila 79 Pb. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 11 10 Fra Qiuhong Meng Rambøll Norge AS Kåre Eggereide

Detaljer

NOTAT FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI. 1. Orientering

NOTAT FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI. 1. Orientering NOTAT Oppdrag 1350001877 Kunde Notat nr. Til Fra Statens vegvesen Region Sør G-not-001-rev.01 Astrid Veronica Bjordal Rydland, Statens vegvesen Region Sør Ernst Pytten, Rambøll FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN,

Detaljer

HAFTOR JONSSONSGATE 36 INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Geoteknisk grunnlag 2. 3 Topografi og grunnforhold Topografi 3 3.

HAFTOR JONSSONSGATE 36 INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Geoteknisk grunnlag 2. 3 Topografi og grunnforhold Topografi 3 3. SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JONSSONSGATE 36 GEOTEKNISK NOTAT, OMRÅDETSTABILITET ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Geoteknisk

Detaljer

R.1649 Klæbuveien fortau

R.1649 Klæbuveien fortau Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1649 Klæbuveien fortau 12.10.2015 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt I Trondheim kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden 2012-2016 er det gitt en prioritert

Detaljer

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til antatt berg varierer fra 8,1 til 23,2 m i borpunktene. Ellers indikerer totalsonderingene bløte til middels faste masser med delvis jevn bormotstand i

Detaljer

R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse

R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse 10.12.2015 Rev. 01 /20.01.2016 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Området vest for Sentervegens forlengelse

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Multiconsult utførte befaring i området 20. september 2012. Overgangen mellom området med antatt leiravsetninger og områder med bart berg/tynt løsmassedekke ble kartlagt. Opplysningene i løsmassekartet

Detaljer

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia"

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 Romolslia Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia" multiconsult.no 1 Innledning NGI har på oppdrag for NVE utredet den kjente

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Lier Hageby DOKUMENTKODE 128205-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Vemund Stensrud Thorød KONTAKTPERSON Trine Aagesen SAKSBEHANDLER Andreas

Detaljer

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK 05.09.2016 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om nye vann- og avløpsledninger fra Klæbu

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 001 OPPDRAG Fjerdingby sentrum, Rælingen DOKUMENTKODE 128744-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger KONTAKTPERSON Ole Falk Frederiksen SAKSBEHANDLER

Detaljer

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet Grunnforhold I følge løsmassekartet fra NGU består løsmassene på eiendommen av elveavsetninger nærmest Nitelva, tykk marin

Detaljer

Områdestabilitet for Hoeggen- og Nidarvoll kvikkleiresone er vurdert av Rambøll Norge AS, ref. /3/ og /4/.

Områdestabilitet for Hoeggen- og Nidarvoll kvikkleiresone er vurdert av Rambøll Norge AS, ref. /3/ og /4/. TRONDHEIM KOMMUNE Stabsenhet for byutvikling NOTAT Til: Birgitte G. Johannesen Vår referanse 10/15007-1 (57447/10) Vår dato 07.10.2010 Fra: Stabsenhet for byutvikling v/konstantinos Kalomoiris Kopi til:

Detaljer

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2 G/S-VEI HOBØLVEIEN GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0579 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Grunnundersøkelser

Detaljer

Helgelandsmoen Næringspark Notat RIG01 Geotekniske vurderinger

Helgelandsmoen Næringspark Notat RIG01 Geotekniske vurderinger Helgelandsmen Næringspark Ntat RIG01 Getekniske vurderinger Prsjektnr: Dat: Saksbehandler: Kundenr: 10590 Dat: Kvalitetssikrer: Fylke: Buskerud Kmmune: Hle Sted: Helgelandsmen Adresse: Prtveien 2 Gnr:

Detaljer

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. A 11.07.2012 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Prosjekt Hålogalandsbrua v/rune Kristensen Henrik Lissman Arild Sleipnes Saksbehandler/innvalgsnr: Henrik Lissman +47 75552338 Vår dato: 03.03.2015 Vår referanse:

Detaljer

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Fv. 170 Heia-Brattåsen DOKUMENTKODE 127192-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen OPPDRAGSLEDER Wenche Aalberg KONTAKTPERSON SAKSBEH Marit Isachsen KOPI ANSVARLIG

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning OMRÅDESTABILITET BETANIA MALVIK

NOTAT. 1. Innledning OMRÅDESTABILITET BETANIA MALVIK NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Betania Malvik G-not-001 ved Tor Holm Optiman Prosjektledelse ved Kjell Håvard Nilsen Fra Kopi Rambøll Norge AS ved Marit Bratland Pedersen Multiconsult AS ved Signe Gurid

Detaljer

Reguleringsplan Gang- og Sykkelveg fra Hallset til Solemsbekken - vurdering av kvikkleireskredfare

Reguleringsplan Gang- og Sykkelveg fra Hallset til Solemsbekken - vurdering av kvikkleireskredfare Reguleringsplan Gang- og Sykkelveg fra Hallset til Solemsbekken - vurdering av kvikkleireskredfare Sammendrag/konklusjon For planlagt GS-veg er terreng- og grunnforholdene vurdert for å avklare faren for

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og grunnforhold SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og grunnforhold SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Snebakkan Grendefelt DOKUMENTKODE 10207448-RIG-NOT-001 EMNE Orienterende geoteknisk vurdering - Stabilitet TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Harald Lunde og Lena Hemmingsen OPPDRAGSLEDER

Detaljer

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg.

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg. Grunnforhold Totalsonderingene viser at dybden til berg varierer fra 9,4m til 21,2m i borpunktene. Fyllmassene i toppen varierer fra ca. 0,5m til ca. 1,2m dybde. Ellers indikerer sonderingene relativt

Detaljer

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet

R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet R.1500-4 HEGGSTAD SØNDRE. Områdestabilitet STABILITETSBEREGNINGER FOR DAGENS TILSTAND STAVSET STUBBAN SAUPSTAD TILLER KLETT Rev. C 24.04.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter både reguleringsområdet

Detaljer

TT- Anlegg AS Kaianlegg Strømsvika Stabilitetsberegninger Mars 2016

TT- Anlegg AS Kaianlegg Strømsvika Stabilitetsberegninger Mars 2016 TT- Anlegg AS Kaianlegg Strømsvika Stabilitetsberegninger Mars 2016 Innhold 1 Bakgrunn og innledning... 1 2 Grunnforhold... 1 3 Krav til stabilitet... 1 4 Stabilitetsberegninger... 2 4. 1 Beregningsprofiler...

Detaljer

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Nestvoldjordet DOKUMENTKODE 417492 RIG NOT 001 EMNE Vurdering av hensynssone og TILGJENGELIGHET Åpen rekkefølgebestemmelser, regulering OPPDRAGSGIVER Stiklestad eiendom OPPDRAGSLEDER Signe

Detaljer

GEOTEKNISK NOTAT INNHOLD. 1 Prosjektbeskrivelse 2. 2 Mottatte dokumenter 2

GEOTEKNISK NOTAT INNHOLD. 1 Prosjektbeskrivelse 2. 2 Mottatte dokumenter 2 KULTUR- OG IDRETTSBYGG OSLO KF GEOTEKNISK NOTAT KONTROLLDOKUMENT 3. PARTSKONTROLL AV GEOTEKNISKE VURDERINGER OMRÅDESTABILITET JORDAL AMFI ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway

Detaljer

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr. 2012059940-36. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-19

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr. 2012059940-36. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-19 Geoteknikk Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2012059940-36 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

Grunnforholdene er vurdert med utgangspunkt i nye grunnundersøkelser for prosjektet på og omkring

Grunnforholdene er vurdert med utgangspunkt i nye grunnundersøkelser for prosjektet på og omkring N O TA T Oppdrag Massedeponi Torp, Malvik kommune Kunde SØBSTAD AS Notat nr. G-not-001 1350003008 Til SØBSTAD AS v/per Arne Enge Dato 13.5.2014 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM

Detaljer

: Grunnundersøkelser. Alt.C gjennom Drevja SAMMENDRAG

: Grunnundersøkelser. Alt.C gjennom Drevja SAMMENDRAG ADrevja.wp Emne Arkiv Oppdragsnr. A : Grunnundersøkelser : Wh-04 : Wh-04-06 Ev6:Mosjøen-Finneidfjord Rapport nr.1 Rev.06.02.95 SAMMENDRAG Grunnforholdene i veglinjen er antatt på grunnlag av NSB's geotekniske

Detaljer

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT RIG 003 OPPDRAG Fjerdingby sentrum, Rælingen DOKUMENTKODE 128744-RIG-NOT-003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Civitas AS OPPDRAGSLEDER Andreas Berger KONTAKTPERSON Elin Enlid SAKSBEHANDLER

Detaljer

NOTAT RIG-001 SAMMENDRAG. 001_rev00. Cicilie Kåsbøll. Rambøll v/nina Marielle Johansen

NOTAT RIG-001 SAMMENDRAG. 001_rev00. Cicilie Kåsbøll. Rambøll v/nina Marielle Johansen NOTAT RIG-001 OPPDRAG Fv26 Tverrelvdalen gang- og sykkelveg DOKUMENTKODE 711536-RIG-NOT- 001_rev00 EMNE Støttemur TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Alta kommune ANSVARLIG ENHET 4012 Tromsø Geoteknikk

Detaljer

1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (www.kart.finn.no)

1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (www.kart.finn.no) Omsorgsboliger Klæbu, GNR/BNR 21/137u Geoteknisk vurdering av bebyggbarhet multiconsult.no 1 Innledning Klæbu kommune planlegger for bygging av omsorgsboliger i Klæbu. Beliggenheten av området er vist

Detaljer

NOTAT DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE Innledning

NOTAT DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE Innledning NOTAT Oppdrag Dammensvika -1350024452 Kunde ARCASA Notat nr. 1350024452 G-not-001 Dato: 30.07.2018 Til ARCASA arkitekter Fra Synnøve Wiger Austefjord Rambøll Norge AS Kopi DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER

Detaljer

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen Samandrag/konklusjon Ullensaker kommune vurderer utbygging av Bakke skole og Vesong skole, samt bygging av ny barnehage ved Bakkedalen

Detaljer

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO

DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO Geoteknisk vurde ring Nordkappp Invest AS Kampenes vest Oppdrag nr: 1350000624 Rapport nr. 02 Dato: 07.02.2014 DIVISJON GEO & MILJØ, OSLO - 2 - INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Oppdrag... 3 1.2 Innhold...

Detaljer

Datarapport G, Rapport 01, Datarapport Voll Massetipp, igjenfylling av ravinedal Gnr/bnr 29/1 og 29/2 Melhus Kommune

Datarapport G, Rapport 01, Datarapport Voll Massetipp, igjenfylling av ravinedal Gnr/bnr 29/1 og 29/2 Melhus Kommune Datarapport 20170822G, Rapport 01, Datarapport, igjenfylling av ravinedal Gnr/bnr 29/1 og 29/2 Melhus Kommune Datarapport,, gnr/bnr 29/1 og 29/2, Side 1 av 23 Fylke: Trøndelag Kommune: Melhus Sted: Tiltakshaver

Detaljer

2 Terreng og grunnforhold. 3 Myndighetskrav. 4 Geoteknisk vurdering. Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

2 Terreng og grunnforhold. 3 Myndighetskrav. 4 Geoteknisk vurdering. Geoteknisk vurdering for reguleringsplan 2 Terreng og grunnforhold Terrenget i området ved den planlagte utvidelsen av kirkegården ligger tilnærmet flatt på mellom ca. kote 13 15. Elveskråningene mot Vikelva i nord har gjennomsnittlig helning

Detaljer

Sigve Maldal, Per Helge Ollestad og Finn Estensen. Emne: Reguleringsplan Fv. 504 Buevegen, Osland-Skrettingland Bistand flom og vann/va

Sigve Maldal, Per Helge Ollestad og Finn Estensen. Emne: Reguleringsplan Fv. 504 Buevegen, Osland-Skrettingland Bistand flom og vann/va Ntat Til: Fra: Kpi: Statens Vegvesen v/bjørn Åmdal Omar Skandsen Sigve Maldal, Per Helge Ollestad g Finn Estensen Dat: 04. januar 2018, revidert 14. februar 2018 Emne: Reguleringsplan Fv. 504 Buevegen,

Detaljer

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser NOTAT Oppdrag 1350021867 Storeneset - geoteknikk Kunde Songdalen Kommune Notat nr. Til G-not-001 Songdalen Kommune v/thor Skjevrak Dato 29.05.2017 Fra Kopi Rambøll avd. Geoteknikk Sør & Øst v/emilie Laache

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg. Fv 802 Valset bru - Vigdalsmo Geoteknisk rapport

Innholdsfortegnelse. Tegninger. Vedlegg. Fv 802 Valset bru - Vigdalsmo Geoteknisk rapport Fv 802 Valset bru - Vigdalsmo Geoteknisk rapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 2. Grunnforhold... 4 2.1 Områdebeskrivelse... 4 2.2 Løsmasser... 4 2.2.1 Generelt... 4 2.2.2 Rutineanalyser...

Detaljer

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET R.1531-3 UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET Stabilitetsberegninger og -vurderinger STAVSET STUBBAN TILLER HEIMDAL Rev. B 31.10.2012 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektet Prosjektet omfatter bygging av nytt

Detaljer

Sammendrag: Larvik Boligbyggelag, Labo, planlegger oppføring av 2 leilighetsbygg og et frittstående garasjebygg på Futestien 5 i Kvelde.

Sammendrag: Larvik Boligbyggelag, Labo, planlegger oppføring av 2 leilighetsbygg og et frittstående garasjebygg på Futestien 5 i Kvelde. TEKNISK NOTAT TIL: Larvik Boligbyggelag v/håkon Jakobsen Kopi: Fra: GRUNNTEKNIKK AS Dato: Dokumentnr: 110993n1 Prosjekt: 110380 Utarbeidet av: Runar Larsen Kontrollert av: Geir Solheim Futestien 5, leilighetsbygg

Detaljer

Nestvoldjordet områdestabilitet

Nestvoldjordet områdestabilitet RAPPORT Nestvoldjordet områdestabilitet OPPDRAGSGIVER Stiklestad Eiendom AS EMNE DATO / REVISJON: 4. januar 2017 / 00 DOKUMENTKODE: 417492 RIG RAP 003 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK

GREÅKERVEIEN 123 FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK FEBRUAR 2015 STENSETH GRIMSRUD ARKITEKTER AS GREÅKERVEIEN 123 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER- GEOTEKNIKK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com PROSJEKTNR.

Detaljer

Geoteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. FYLLINGER OG DEPONI I MEGÅRDEN-PROFIL DATARAPPORT. Ressursavdelingen GEOT-04

Geoteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. FYLLINGER OG DEPONI I MEGÅRDEN-PROFIL DATARAPPORT. Ressursavdelingen GEOT-04 Regin nrd Ressursavdelingen Ge g lab 2016-05-20 Geteknikk PROSJEKT E6 SØRFODTUNNEENE. FYINGER OG DEPONI I MEGÅRDEN-PROFI 0-600 DATARAPPORT EV 6 hp 23, meter 13669, Sørfld kmmune Ressursavdelingen 50828-GEOT-04

Detaljer

Notat RIG-02. Adkomstveg til KILA. Vurdering av behov for geotekniske tiltak for å muliggjøre bygging som beskrevet i foreliggende traséforslag

Notat RIG-02. Adkomstveg til KILA. Vurdering av behov for geotekniske tiltak for å muliggjøre bygging som beskrevet i foreliggende traséforslag Til: Tschudi Kirkenes Fra: Norconsult v/ Jørgen Johannessen Dato/Rev: 2015-06-01 Notat RIG-02. Adkomstveg til KILA. Vurdering av behov for geotekniske tiltak for å muliggjøre bygging som beskrevet i foreliggende

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Skiptvet kommune v/øyvind Thømt Fra: Birger Hollerud, Norconsult AS Dato/Rev: 2015-03-26 Kontrollert av: Ragnhild Saarem, Norconsult AS Libru. Vurdering av grunnforhold og prinsipper for utnyttelse

Detaljer

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta.

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta. TEKNISK NOTAT TIL: Omnibo Eiendom AS v/olav Jordanger Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111328n3 Prosjekt: 111072 Utarbeidet av: Lars Erik Haug Kontrollert av: Geir Solheim Øvre Eiker. Arnekbekktunet

Detaljer

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres.

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres. TEKNISK NOTAT TIL: Hotellfinans AS v/helge Solberg Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 111079n2 Prosjekt: 110913 Utarbeidet av: Olav Frydenberg Kontrollert av: Runar Larsen Bø. Hotell Geotekniske

Detaljer

Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan Til: Fra: Binde Eiendom AS v/ Jørgen Binde Norconsult v/kristian Aune Dato 2017-09-04 Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan Orientering Binde Eiendom planlegger bygging av leilighetsbygg

Detaljer

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler

NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Eksempler NVE-veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred Eksempler Eks. 1 Reguleringsplan for boligområde Fra den innledende geotekniske vurderingen: «De orienterende grunnundersøkelsene tyder på sensitive masser

Detaljer

Brundalsforbindelsen Sør Innledende geoteknisk vurdering

Brundalsforbindelsen Sør Innledende geoteknisk vurdering Innhold 1 Innledning... 3 2 Planlagt vegforbindelse... 3 3 Kjente opplysninger om grunnforholdene... 5 Tidligere utførte grunnundersøkelser...5 Antatte grunnforhold...6 Kjente kvikkleiresoner...8 4 Nødvendige

Detaljer

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av: Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnr: Tebarek Ahmed Til: Fra: Kopi: Sundt Arild SVV-RØ Berg- og Geoteknikk Vår dato: 13.12.2018 Vår referanse: 10296-GEOT-1 kontrollert av Murad Sani Sayd Fv

Detaljer

Geoteknisk Notat Høgtu Løken, Aurskog-Høland

Geoteknisk Notat Høgtu Løken, Aurskog-Høland Cautus Geo. Geoteknisk notat 2015 Geoteknisk Notat Høgtu Løken, Aurskog-Høland Jonas Hjelme Cautus Geo AS 05.10.2015 Cautus Geo. Geoteknisk notat Teknisk Notat Oppdragsgiver: Aune&Hovland Eiendom Oppdrag:

Detaljer

N o tat RIG-NOT -1-rev-0

N o tat RIG-NOT -1-rev-0 MUL TICONSUL T N o tat RIG-NOT -1-rev-0 Oppdrag: Emne: Til: Kopi: Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Øvre byåsen, Namsos - reguleringsplan Allskog v/eiien Kristin Moe Erling Romstad Arne Vik Arne

Detaljer

MULTICONSULT. 3. Topografi og grunnforhold

MULTICONSULT. 3. Topografi og grunnforhold N Figur 1: Planområdet med dagens bebyggelse 3. Topografi og grunnforhold Tomteområdet er i dag en blanding av bebygd areal med næringsbygg og enkelte boliger. På de ubebygde arealene er det en del vegetasjon

Detaljer

Statens vegvesen. Notat

Statens vegvesen. Notat Statens vegvesen Saksbehandler/telefn: Ann-Kristin Edvardsen / 900 95 345 Vår dat: 20.10.2017 Vår referanse: 504287 Ntat Vurderinger av innspill mttatt ved varsel m planppstart sm har blitt utført i prsjektet

Detaljer

RAPPORT. Onsrud Gård AS. Ullensaker. Vestre Onsrud 14 Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r2

RAPPORT. Onsrud Gård AS. Ullensaker. Vestre Onsrud 14 Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport r2 RAPPORT Onsrud Gård AS Ullensaker. Vestre Onsrud 14 Grunnundersøkelser Geteknisk datarapprt 111484r2 19. februar 2016 RAPPORT Prsjekt: Ullensaker. Vestre Onsrud 14 Dkumentnavn: Grunnundersøkelser Dkumentnr:

Detaljer

Levanger kommune. Fortau Nordsivegen. Geoteknisk vurdering Reguleringsplannivå. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG02 Versjon:

Levanger kommune. Fortau Nordsivegen. Geoteknisk vurdering Reguleringsplannivå. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG02 Versjon: Levanger kommune Fortau Nordsivegen Geoteknisk vurdering Reguleringsplannivå Oppdragsnr.: 5171483 Dokumentnr.: RIG02 Versjon: 01 2018-06-12 Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk Dato 2016-03-01 Geoteknikk Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg Fv476 Hp 01 Km 1,3 Ressursavdelingen Nr. 16/26076-2 n

Detaljer

Omkjøringsveg Jessheim sørøst

Omkjøringsveg Jessheim sørøst Ullensaker kommune Vurdering av områdestabilitet Dato: 2019-05-13 Oppdragsgiver: Ullensaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Morgan Leervaag Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Archi-Plan AS v/jurgita Hansen håndterer reguleringsprosessen på vegne av vår kunde.

Archi-Plan AS v/jurgita Hansen håndterer reguleringsprosessen på vegne av vår kunde. TEKNISK NOTAT TIL: Kopi: Fra: Dal Utvikling AS v/geir Skari Archi-Plan AS GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 112580n1 Prosjekt: 111533 Utarbeidet av: Janne Reitbakk Kontrollert av: Runar Larsen Eidsvoll.

Detaljer

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012

Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012 NVE fagdag 2012 Geoteknisk utredning av skredfare, (kvikkleireskred) Geir Solheim GrunnTeknikk AS 6. mars 2012 Geoteknisk utredning av skredfare Ulike typer/nivåer på geoteknisk utredning Hva bør kommunene

Detaljer

Foreliggende notat inneholder vurderinger av områdestabiliteten av tomta og områdene lenger vest.

Foreliggende notat inneholder vurderinger av områdestabiliteten av tomta og områdene lenger vest. TEKNISK NOTAT TIL: Øster Hus Gruppen AS v/knut Terje Vatland Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 110578n1 Prosjekt: 110507 Utarbeidet av: Lars Erik Haug Kontrollert av: Geir Solheim Sola. Eivindvegen

Detaljer

E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan

E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan Skanska E6 Helgeland sør: Parsell 5. Reguleringsplan Sandvik Geoteknisk vurderingsrapport Oppdragsnr.: 5166735 Dokumentnr.: RA-RIG-52 Versjon: A 2017-10-05 Oppdragsgiver: Skanska Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

2 Grunnforhold. 3 Geotekniske vurderinger. Generelt. Stabilitet. Fundamentering

2 Grunnforhold. 3 Geotekniske vurderinger. Generelt. Stabilitet. Fundamentering I forbindelse med forprosjektet skal det avklares om reguleringsområdet kan rase ut eller bli truffet av rasmasser fra eventuelle ras i høyereliggende terreng. I tillegg skal fundamenteringsforholdene

Detaljer

Helse- og mestringsboliger Børsa (Tomt 17) Geoteknisk vurdering

Helse- og mestringsboliger Børsa (Tomt 17) Geoteknisk vurdering 1 Innledning Multiconsult AS er engasjert av Skaun kommune i forbindelse med etablering av nye helseboliger i Børsa sentrum. De nye boligene er planlagt på østsiden av Fv 803, på toppen av skråningen ned

Detaljer

Prospekter og letemodeller

Prospekter og letemodeller Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. Disse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan

Detaljer

Geoteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. TØRRFJORDEN, PROFIL DATARAPPORT. Ressursavdelingen GEOT-07

Geoteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. TØRRFJORDEN, PROFIL DATARAPPORT. Ressursavdelingen GEOT-07 Regin nrd Ressursavdelingen Ge g lab 2016-05-30 Geteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. TØRRFJORDEN, PROFIL 1650-3530. DATARAPPORT EV 6 hp 23, meter 18552, Sørfld kmmune Ressursavdelingen 50828-GEOT-07

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Grunnlagsdata TILBUDSGRUNNLAG VEDRØRENDE BORPLAN FOR UTREDNING AV KVIKKLEIRESONE 329 MALVIK OG 330 TORP

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Grunnlagsdata TILBUDSGRUNNLAG VEDRØRENDE BORPLAN FOR UTREDNING AV KVIKKLEIRESONE 329 MALVIK OG 330 TORP NOTAT Oppdrag Kvikkleiresone 329 Malvik og 330 Torp Kunde NVE Region Midt-Norge Notat nr. 01 Til NVE Region Midt-Norge v/ Mads Johnsen Fra Kopi Rambøll v/ Margrete Åsmul TILBUDSGRUNNLAG VEDRØRENDE BORPLAN

Detaljer

Geotekniske vurderinger for anleggsvei

Geotekniske vurderinger for anleggsvei NOTAT Oppdragsgiver: Kistefos-Museet Oppdragsnr.: 5165923 Dokumentnr.: RIG-002 Versjon: 02 Til: Fra: Kistefos-Museet v/pål Vamnes Norconsult v/birger Hollerud Dato 2016-11-24 Geotekniske vurderinger for

Detaljer

DATO SINTEF er enig i vurderingen av konsekvensklasser for den nye vegstrekningen for Fv.714.

DATO SINTEF er enig i vurderingen av konsekvensklasser for den nye vegstrekningen for Fv.714. Notat Fv.714 Bjørnli Bergkrysset 3.parts kontroll SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73595340 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/

Detaljer

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT FLAKK TROLLA RYE SPONGDAL 18.09.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt Søndag 1. januar 2012 gikk et kvikkleireskred ved Esp på Byneset, ca 5

Detaljer

Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/.

Følgende dokumenter ligger til grunn for kontrollen: G rap 002_rev , «Massedeponi Sørborgen Geoteknisk rapport», datert /2/. NOTAT OPPDRAG Sørborgen massedeponi uavhengig kvalitetssikring iht. NVE DOKUMENTKODE 10202316 RIG NOT 001 rev02 EMNE Kontrollnotat TIGJENGEIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Ramlo AS OPPDRAGSEDER Emilie Bjarghov

Detaljer

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen

Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen Til: Fra: Trøgstad kommune Norconsult AS v/kjetil Kildal Dato 2018-03-09 Redegjørelse for geotekniske vurderinger ifbm. innsigelse fra Statens vegvesen Innledning Statens vegvesen har kommet med innsigelse

Detaljer

Det har gjennom prosjekteringen vært 3 ulike alternativer til oppfylling. Alle situasjonene er vurdert med hensyn på stabilitet og gjennomførbarhet.

Det har gjennom prosjekteringen vært 3 ulike alternativer til oppfylling. Alle situasjonene er vurdert med hensyn på stabilitet og gjennomførbarhet. Ramlo Sandtak AS v/tore Ramlo Dato 2014/10/31 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Vår ref. /MBP REVISJON 01 MASSEDEPONI GISVÅL - GEOTEKNISK VURDERING

Detaljer

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser

D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser D2-4 Sammenstilling av grunnundersøkelser RAPPORT E6 Hvam-Gardermoen N. OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen EMNE Foreløpig rapport - Sammenstilling av grunnundersøkelser E6 Skedsmovollen - Grankrysset DATO

Detaljer