Rundskriv / Innledning

Transkript

1 Rundskriv /07 Berørte parter Kontaktperson: Vår dato: Vår referanse: /046.1 Rundskrivet erstatter: 55/06 Vedlegg: Kopi til: TINE BA, Q Meieriene AS, LMD Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Rundskriv nr 54 om fritak fra overproduksjon ved lokal foredling av melk, samt tilskudd og avgifter til produksjon av melk til lokal foredling 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) vil med dette rundskrivet orientere om ordningen med fritak fra overproduksjonsavgift, og hvilke tilskudd og avgifter som gjelder for produksjon av melk til lokal foredling. Det gis en kort redegjørelse for forskriftenes bestemmelser, samt SLFs retningslinjer for forvaltning av ordningene. Vi gjør oppmerksomme på at det er endrede satser for tilskudd og avgifter på melk i Rundskrivet blir sendt ut årlig til alle produsenter som mottar tilskudd til lokal foredling av melk, alle produsenter som har fått innvilget fritak fra overproduksjonsavgift, samt meieriselskapene. SLF gjør oppmerksom på at all melk som omsettes som lokalt foredlede produkter skal rapporteres i medhold av forskrift av nr 965 om tilskott til mjølkeproduksjon 14, 3. ledd. Dette gjelder både ved produksjon innenfor landbrukseiendommens kvote og ved produksjon med fritak fra overproduksjonsavgift. 2. Ny leveransedatabase i SLF En ny leveransedatabase for melk er i drift i SLF. Meieriene skal rapportere alle leveranser til denne databasen. Produsenter med lokal foredling av melk skal rapportere all omsatt melk til databasen. Produsenter med lokal foredling kan logge seg på databasen via SLFs internettsider og registrere sin produksjon direkte i basen. Denne registreringen vil danne grunnlag for beregning av tilskudd og avgifter. Det vil bli sendt ut eget skriv med mer informasjon om denne endringen, samt veiledning for rapportering via web. SLF gjør spesielt oppmerksom på at det i dette skrivet vil bli oppført brukernavn og passord som må benyttes ved innlogging.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 10 Produsenter som ikke ønsker eller ikke har mulighet til å registrere på web-løsningen, kan fylle inn papirskjema som i dag. Nå som det nye systemet for melkeleveranser er etablert i SLF, skal alle produsenter med lokal foredling rapportere direkte til SLF fom. rapporteringsmåned januar Dette gjelder også de som i dag rapporterer til TINE BA. Dette vil gi en mer enhetlig og oversiktlig forvaltning av ordningene. 3. Fritak fra overproduksjonsavgift Det følger av forskrift av nr 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk at produsenter som ønsker å produsere melk og videreforedle den lokalt, kan søke SLF om fritak fra overproduksjonsavgift. Fritak kan gis til eiendommer med og uten melkekvote og til samdriftsforetak. Melk produsert med fritak kan ikke leveres til meieri. Formålet med ordningen er å stimulere til økt verdiskapning i melkeproduksjonen gjennom å utnytte markedsmulighetene for melk som foredles lokalt. For å få fritak fra overproduksjonsavgift må det fremmes søknad om dette til SLF. Det er ingen søknadsfrist, og søknadene behandles fortløpende. Søknadsskjema med veiledning på SLFs nettsider Forskriftens vilkår for fritak fra overproduksjonsavgift Melken skal produseres av et foretak som oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd, med unntak av kravet om å være merverdiavgiftspliktig Melken skal produseres på den landbrukseiendommen som søker om fritak. For samdriftsforetak er regelen at melken skal produseres på samme landbrukseiendom som samdriftskvoten produseres på. Melken skal foredles på eller i nærheten av landbrukseiendommen hvor melken produseres. Melken skal foredles av et foretak som eies med mer enn 50 % av produksjonsforetaket eller -foretakene som søker. 3.2 Fritakskvantum Fritak fra overproduksjonsavgift gis slik at eiendommens eventuelle melkekvote og kvantum fritatt fra overproduksjonsavgift til sammen utgjør maksimalt liter kumelk eller liter geitmelk. Ved samarbeid om foredling fastsettes fritaket slik at landbrukseiendommenes eventuelle kvoter og fritatt kvantum til sammen utgjør maksimalt liter melk. Produksjonen på

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 10 den enkelte eiendom som deltar i samarbeidet skal imidlertid ikke overstige liter kumelk eller liter geitmelk. Til samdrifter gis fritak slik at samdriftskvote og fritakskvantum til sammen utgjør maksimalt liter melk. Med samdrifter menes kun samdrifter godkjent etter forskrift nr 14 om kvoteordningen for melk. Ved produksjon av både ku- og geitmelk i samme foretak, vil antall liter geitmelk multipliseres med to og dette kvantum ses i forhold til kvantumsbegrensningen for kumelk. Foredling av melk produsert med fritak fra overproduksjonsavgift er ikke omfattet av prisutjevningsordningen. Dette gjelder imidlertid ikke dersom foretaket foredler mer enn liter anvendt melk til flytende produkter eller mer enn liter anvendt melk til faste produkter. Slike tilfeller kommer inn under prisutjevningsordningen fra første liter anvendt melk. Det vises til forskrift om prisutjevningsordningen for melk. Foretak som foredler melk innenfor fritak kan supplere med melk fra meieriselskap og direkte fra andre foretak. Mengde supplert melk må oppgis på rapporteringsskjema. Siden denne melken ikke er egenprodusert er den ikke tilskuddsberettiget og skal derfor trekkes ut fra beregningsgrunnlaget. Produksjon i strid med regelverket eller utover kvantumsbegrensningene ilegges overproduksjonsavgift. 4. Grunn- og distriktstilskudd til melk I medhold av forskrift av nr 965 om tilskott til mjølkeproduksjon kan det gis pristilskudd til produksjon av ku- og geitmelk som er foredlet og omsatt lokalt. 4.1 Forskriftens vilkår for tilskudd til produksjon av melk til lokal foredling Melken må være produsert innenfor landbrukseiendommens kvote og omsatt som foredlet produkt eller med fritak fra overproduksjonsavgift og omsatt som foredlet produkt Det kan kun gis pristilskudd til melk der produksjon, foredling og omsetning oppfyller kravene i forskrift av nr. 636 om produksjon og omsetning mv. av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter. Det vil si at foredlingsforetaket bør være godkjent av Mattilsynet. Ved første gangs rapportering må foretaket vedlegge kopi av skriftlig godkjenning fra Mattilsynet eller kopi av egenmelding sendt til Mattilsynet for å kunne motta tilskudd Lokal foredling innenfor kvote Landbrukseiendommer med melkekvote har rett og plikt til å levere melk til meieriselskap. Dersom disse eiendommene ønsker å foredle hele eller deler av melkeproduksjonen lokalt, kan de eventuelt inngå avtale med meieriselskapet om fritak fra leveringsplikten for det kvantum melk innenfor kvote som foredles lokalt. Omregnet kvantum som er benyttet til lokal foredling registreres som leveranse på produsentens kvote. Dette kan for eksempel

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 10 gjelde eiendommer som driver seterdrift i sommermånedene eller eiendommer som har en geografisk beliggenhet som medfører at meieriselskapet ikke henter melk fra disse eiendommene Lokal foredling med fritak fra overproduksjonsavgift Lokal foredling av melk med fritak fra overproduksjonsavgift er nærmere omtalt i rundskrivets pkt Rapportering Foredlingsforetakene skal rapportere mengde foredlet og omsatt melkeprodukt til SLF. På bakgrunn av dette vil pristilskudd og avgifter bli beregnet. Dette gjøres som tidligere nevnt ved å logge seg inn på SLFs database og registrere sin produksjon direkte i basen, eller ved å fylle ut et standard rapporteringsskjema som sendes per post. Rapporteringsskjema med veiledning finnes på SLFs nettsider Det er kun produksjon av melk som er foredlet og omsatt som er tilskuddsberettiget. Salget må kunne dokumenteres og være tilgjengelig for ettersyn, se pkt 4.5. Melk som brukes til eget hushold, svinn og melk/produkter som på annen måte ikke blir solgt som menneskeføde, er ikke berettiget tilskudd. Foredlingsforetakene skal fylle ut ett skjema per måned. Siden satsene for tilskudd og avgifter kan endres gjennom året, er det nødvendig å ha oversikt pr måned. Det understrekes at rapporteringsskjemaene skal utfylles månedlig selv om de sendes samlet per halvår/år til SLF. I skjemaet skal antall liter eller kilo foredlet og omsatt produkt føres opp i riktig produktgruppe (se pkt 4.3). Ved å multiplisere med gjeldende omregningsfaktor vil man få antall liter tilskuddsberettiget melk. Dette er grunnlaget for å beregne tilskudd og avgifter. Når den samme melken benyttes i flere produkter (for eksempel når melk brukes til hvitostproduksjon og restmysen brukes til brunostproduksjon), skal kun mengden av ett av produktene oppgis. Vær oppmerksom på dette, slik at ikke samme melk blir rapportert som produsert kvantum flere ganger. Ved samarbeid om foredling, må også fordeling av melkemengden mellom de forskjellige produksjonsforetakene oppgis. Dersom det er supplert melk fra meieriselskap skal det trekkes ut fra beregningsgrunnlaget og rapporteres. Det er foredlingsforetaket som er rapporteringspliktig over omsatt og foredlet produkt, mens det er foretaket av melkeproduksjonen som er berettiget pristilskudd. Av denne grunn skal derfor rapporteringsskjemaet signeres både av foredlingsforetaket og produksjonsforetaket. Dersom foredling av melken skjer på samme foretak som den blir produsert, slik at daglig leder for produksjonsforetaket og foredlingsforetaket er samme person, signerer vedkommende begge steder.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av Produktgrupper og omregningsfaktorer Mengde omsatt melkeprodukt regnes om til mengde foredlet melk etter standardiserte omregningsfaktorer. Omregningsfaktorene for de ulike produktgruppene er basert på erfaringstall fra moderne og tradisjonell lokal foredling av melk, samt på grunnlag av erfaring med omregningsfaktorer i prisutjevningsordningen for melk. Det er mengde liter omregnet melk som gir grunnlag for beregning av tilskudd og avgifter. Tabell 1 gir en oversikt over produktgrupper og omregningsfaktorer slik de fremkommer av forskrift av nr 14 om kvoteordningen for melk. Tabell 1. Omregningsfaktorer for de ulike produktgruppene Produktgruppe Beskrivelse Gjelder både ku- og geitmelk Omregningsfaktor 1. - Smør Smør kjernet av fløte/rømme. 21, Brunost og helfet brunost, Tinn-type - Fast og halvfast hvitost - Brunost kokt av myse etter ysting av helmelk og tilsatt under 30% melk. - Brunost kokt av mager myse minus myseprotein og tilsatt fløten. - Fast og halvfast hvitost Seterrømme - Syrnet fløte med 30-40% fett 10, Helfet brunost - Brunost med melk - Brunost kokt av mager myse og tilsatt fløten. - Brunost tilsatt over 30% melk Bløt hvitost - Bløt hvitost. 7, Smørbar ost - Rømmegrøt 7. - Gomme - Ostekake 8. - Melk - Spesialprodukt - Fersk hvitost med smørbar konsistens. - Brunostprodukt med primlignende konsistens. - Rømmegrøt. - Melkeprodukt med gomme-/grøtkonsistens. - Kake laget med ost som råstoff. - Melk uten tilsetning og melk syrnet med yoghurtkultur eller annen bakteriekultur, solgt som konsummelk. - Spesialprodukt med mer enn 50% vektandel av melkeråstoff i produktet (kaker, paier etc.). Ved produksjon av både ku- og geitmelk vil omregnet mengde geitmelk multipliseres med faktoren to i forbindelse med produksjonsreguleringen. Det omregnete kvantum man da kommer frem til, ses i forhold til kvantumsbegrensningen for kumelk for eventuell beregning av overproduksjonsavgift. 11,0 8,5 5,0 3,0 1,0

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 10 Utdypende beskrivelser av produktgrupper: I produktgruppe 2 er begrepene fast og halvfast hvitost benyttet. Med faste oster menes hvitoster som under ystingen blir oppvarmet til over 42 C. Halvfaste hvitoster er pressede oster som er ystet mellom 32 og 42 C. I produktgruppe 5 er bløte hvitoster ost med kort lagringstid. Eksempler på slike oster er Fetaost, Camembert, blåmuggost, Salatost og modna ferskoster. I produktgruppe 6 er smørbar ost fersk hvitost av syrnet, drenert ostemasse ystet ved maksimalt 25 C. I produktgruppe 7 skal gomme og songrøt, samt ostekake laget av ost plasseres. I produktgruppe 8 skal flytende melk, syrnet melk og yoghurt plasseres. Spesialprodukter som ikke passer inn i noen av de andre produktgruppene og som har en vektandel på over 50 prosent fra flytende melk plasseres også i denne gruppen. Eksempler på spesialprodukter er kaker og paier. Vektandelen flytende melk veies/beregnes ved det tidspunktet som innsatsfaktorene blandes sammen. 4.4 Tilskuddssatser Tilskuddssatsene blir fastsatt i jordbruksoppgjøret og fremkommer av forskrift av nr 965 om tilskott til mjølkeproduksjon. De nye satsene for grunn- og distriktstilskudd er gjeldende fra 1. januar Distriktstilskudd Distriktstilskudd kan utbetales til produksjon av ku- og geitmelk. I årets jordbruksoppgjør ble satsen økt med 1 øre per liter for alle soner fra sone B og oppover. Tabell 2. Satser for distriktstilskudd til ku- og geitmelk, oppgitt i kr/liter. Sone Sats f.o.m , kr/l Sats f.o.m , kr/l A 0,00 0,00 B 0,08 0,09 C 0,25 0,26 D 0,34 0,35 E 0,44 0,45 F 0,57 0,58 G 0,82 0,83 H 1,03 1,04 I 1,61 1,62 J 1,70 1,71 Oversikt over soner fremgår av vedlegg til forskrift om tilskott til mjølkeproduksjon.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av Grunntilskudd Grunntilskudd kan utbetales kun til geitmelkproduksjon. For å sikre avsetning av geitmelken, og å bedre effekten av å øke produktiviteten i produksjonen er satsen for grunntilskuddet økt i årets jordbruksoppgjør med 30 øre pr liter. Det gir en sats på 2,77 kr pr liter f.o.m. 1. januar Tabeill 3. Sats for grunntilskudd til geitmelk, oppgitt i kr/liter Sats 2007 kr/liter Sats 2008 kr/liter Grunntilskudd 2,47 2, Kontroll og opplysningsplikt SLF fører kontroll med at reglene i forskriften overholdes, og kan foreta stedlig kontroll, jf. forskrift av nr 965 om tilskott til mjølkeproduksjon 15. Foretakene plikter å yte bistand ved slik kontroll. Grunnlagsmaterialet for rapporteringen skal være tilgjengelig for ettersyn, dvs. at dokumentasjon på salget må foreligge. I tillegg gjennomfører SLF stikkprøvekontroll i forbindelse med rapportering. For hver søknadsomgang kan noen foretak bli bedt om å dokumentere sin rapporterte omsetning. SLFs dokumentasjonskrav tar utgangspunkt i skattemyndighetenes regelverk (forskrift av nr om bokføring), og er beskrevet i det følgende: Salgsdokumentasjon Den alminnelige hovedregel er at det skal utstedes en salgsfaktura eller kvittering eller likeverdig dokument ved salg, med mindre man faller under regelen om kontantsalg pkt Salgsdokumentet skal minst inneholde: a) Nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen b) Angivelse av partene; navn, adresse og org.nr. Angivelse av mottaker er kun nødvendig ved salg til næringsdrivende. c) Angivelse av type vare/produkt og kvantum d) Vederlag for varen Kontantsalg a) Krav om kassaapparat Ved kontantsalg skal solgt mengde, type produkt og beløp registreres fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system, og kontantsalget dokumenteres ved daterte, nummererte summeringsstrimler (kassaruller) eller tilsvarende rapport. Summeringsstrimlene skal angi klokkeslett for hvert enkelt salg. Det skal foreligge

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 10 dokumentasjon av korreksjonsposter med angivelse av beløp, årsak og antall korreksjoner. Det skal daglig utarbeides daterte, nummererte summeringsstrimler ( z-rapporter ) eller tilsvarende rapporter over opplysninger som er registrert på kassaapparat, terminal eller likeverdig system. Dette kan skje enten ved at opplysningene lagres i systemet, slik at rapportene til enhver tid kan skrives ut, eller ved at rapportene skrives ut ved daglig opptelling av kassabeholdning. Klokkeslett for utkjøring fra kassaapparat skal fremgå av rapportene. Dokumentasjon av kontantsalg sammenholdt med daglig opptelling av kassabeholdning skal dateres og signeres. Eventuelle differanser skal forklares. b) Unntak fra krav om kassaapparat 5. Avgifter Bokføringspliktige som driver ambulerende, sporadisk eller sesongbetont kontantsalg som ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp 1 i løpet av et regnskapsår, kan dokumentere kontantsalg fortløpende i innbundet bok, der sidene er forhåndsnummerert, eller ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag. For hvert salg må dato, beløp, type produkt og mengde fremkomme av disse. Ved salg til publikum på messer og lignende arrangementer, kan daglig salg fra hver enkelt selger registreres som ett beløp på kassaapparat, og det kan unnlates å skrive ut kvittering til kunden. Dokumentasjonen av kontantsalget må vise ut- og innleverte kontanter. Oppgjørene skal telles og signeres. Det skal betales omsetningsavgift og forskningsavgift på all ku- og geitmelk som er foredlet og omsatt lokalt. Dersom melken produseres uten/utover kvote eller fritakskvantum skal det i tillegg bli ilagt overproduksjonsavgift på lokalt foredlet melk. 5.1 Omsetnings- og overproduksjonsavgift Det skal i medhold av forskrift nr om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift betales omsetningsavgift på all melk som blir omsatt. Forskrift nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk, gir gjeldende satser for omsetningsavgiften. For melk som blir omsatt ut over brukets kvote eller uten fritak for overproduksjonsavgift, skal det i tillegg til omsetningsavgift svares overproduksjonsavgift. 5.2 Forskningsavgift I medhold av forskrift nr. 410 om forskningsavgift på landbruksprodukter skal det kreves inn forskningsavgift for ethvert norskprodusert og importert landbruksprodukt som nyttes til ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler. 1 Informasjon om satsene for folketrygdens grunnbeløp finnes på

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av Avgiftssatser Tabell 3. Avgiftssatsene gjelder både for ku- og geitmelk Avgift Satser f.o.m kr/liter Satser f.o.m Omsetningsavgift 0,12 0,12 0,07 Forskningsavgift 0,013 0,013 0,014 Overproduksjonsavgift 3,10 3,20 3,20 Satser f.o.m Vi gjør oppmerksom på at satser f.o.m fastsettes av Landbruks- og matdepartementet i medio desember. Oppdaterte satser kan finnes på Rapportering og innkreving av avgifter Avgifter på melk som er foredlet og omsatt lokalt skal rapporteres på samme måte og i de samme rapporteringsskjemaene som for grunn- og distriktstilskudd, se pkt 3. SLF har praksis for å motregne avgiftene ved tilskuddsutbetaling, da dette er ressursbesparende både for forvaltningen og for den som mottar tilskudd og samtidig er avgiftspliktig. Avgiftene blir spesifisert på tilsendt kreditnota/faktura fra SLF. 6. Rapporteringsfrister for pristilskudd og avgifter SLF minner om at all produksjon av melk som foredles og omsettes lokalt skal rapporteres. Slik som nevnt i pkt 2 skal alle rapporteringsskjemaer sendes direkte til SLF f.o.m. rapporteringsmåned januar Foretakene kan selv velge om de vil rapportere månedlig etter endt kalenderhalvår eller hele år. Frist for rapportering etter endt kalenderhalvår er følgende: 15. august for 1. halvår 15. februar for 2. halvår eller evt. hele året. SLF vil utbetale pristilskudd fortløpende etter fristens utløp. Tilskuddene blir overført til oppgitt kontonummer og spesifisert på tilsendt kreditnota/faktura. For ytterligere informasjon om lokal foredling av melk, se SLFs nettsider landbruksproduksjon lokal foredling melk. Her kan man finne gjeldende forskrifter, håndbøker som gir utfyllende informasjon om bestemmelsene i forskriften, søknadsskjema for fritak fra overproduksjonsavgift, rapporteringsskjema og veiledning til utfylling av skjema.

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 10 Kontaktpersoner i SLF er: Ordning om fritak fra overproduksjon: Inger Anne Ringereide tlf: E-post: inger.anne.ringereide@slf.dep.no Tilskudds- og avgiftsordningene: Ola Håkon Sætha tlf: E-post: ola.hakon.satha@slf.dep.no Hanne Frøyset Herland tlf: E-post: hanne.herland@slf.dep.no, Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Siv Merethe Gederaas seksjonssjef Hanne Frøyset Herland rådgiver