LOKALITETSRAPPORT SELSØYVÆR. Side 1 av 47. I henhold til NS9415:2009 For Selsøyvik Havbruk AS. Rapport nr: LR SEE Godkj:

Transkript

1 Side 1 av 47 LOKALITETSRAPPORT SELSØYVÆR I henhold til NS9415:2009 For Selsøyvik Havbruk AS Rapport nr: LR SEE Godkj: Lokalitetsrapport iht prosedyre for lokalitetsundersøkelse og lokalitetsrapport. Ver. Gjort Dato Sign.

2 Side 2 av 47 Oppsummering UFigur 1.1: Oversikt over lokalitetsområdet Pilene angir grovt de mest eksponerte hovedretningene for miljøkrefter på lokaliteten. Røde piler representerer strøm og blå piler representerer bølger.

3 UTabell 1.1: Oppsummering av sammenfallende verdier for vind-, bølge- og strømdata med 10 års returperiode (vind og bølger kommer fra, strøm går mot retning). Side 3 av 47 Returperiode 10 år Kompassretning N NØ Ø SØ S SV V NV Vind U10(tabell 4.1) Fra retning m/s m cm/sek Strøm(tabell 4.2) Retning ᵒ Mot m cm/sek Vindbølger SWAN(tabell 4.4) Havbølger SWAN(se egen rapport) Kombinert SWAN(tabell 4.6) Retning ᵒ Mot Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Hs m Tp s Retning ᵒ Fra UTabell 1.2: Oppsummering av sammenfallende verdier for vind-, bølge- og strømdata med 50 års returperiode (vind og bølger kommer fra, strøm går mot retning). Returperiode 50 år Kompassretning N NØ Ø SØ S SV V NV Vind U10(tabell 4.1) Fra retning m/s m cm/sek Strøm(tabell 4.2) Retning ᵒ Mot m cm/sek Retning ᵒ Mot Vindbølger(tabell 4.4) Hs m Tp s Havbølger SWAN(se egen rapport) Kombinert SWAN(tabell 4.6) Retning ᵒ Fra Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Hs m Tp s Retning ᵒ Fra NB! Retning på strøm i tabell 1.1 og 1.2 kan avvike med ± 7.5 fra definerte retninger. Se strømtabeller i Kap. 4 og 8 for detaljer).

4 Side 4 av 47 Innholdsfortegnelse 2TOppsummering2T T1.0 Formål2T T2.0 Introduksjon2T T3.0 Metode2T T3.1 Vind2T T3.2 Strøm2T T3.2.1 Strømmåler2T T3.2.2 Strømdata2T T3.3 Bølger2T T3.3.1 Generelt2T T3.3.2 Beregning av bølger med numerisk modell2t T3.3.3 Andre bølgeforhold2t T3.4 Isforhold2T T4.0 Miljølaster2T T4.1 Posisjoner for beregningspunkter på lokaliteten2t T4.2 Vindforhold og temperatur2t T4.2.1 Vind fra NS-EN T T4.2.2 Vind og temperaturer fra værstasjoner2t T4.3 Strøm2T T4.3.1 Målt strøm, resultat2t T4.3.2 Kommentar strømmåling2t T4.3.3 Vindstrøm2T T4.3.4 Tidevannsstrøm2T T4.3.5 Trykkdrevet strøm, blant annet utbrudd av kyststrøm2t T4.3.6 Vårflom- snø og is smelting2t T4.3.7 Konklusjon2T T4.4 Bølger2T T4.4.1 Resultater for bølgeberegning med SWAN2T T4.4.2 Befaring og kjentmann, harmonisering2t T4.4.3 Havsjø2T T4.4.4 Andre bølgeforhold på lokaliteten2t T4.4.5 Bruk av bølgekart2t T4.4.6 Bruk av vinddata fra meteorologiske stasjoner2t T4.5 Påvirkning av is2t T4.5.1 Nedising av anlegg2t... 24

5 Side 5 av 47 2T4.5.2 Isforhold lokalt2t T5.0 Bunntopografi og anleggsplassering ved lokalitet2t T5.1 Bunntopografi2T T6.0 Dataredigering og kvalitetskontroll2t T6.1 Strøm2T T6.2 Bølger2T T6.3 Bunnkartlegging og anleggstegning2t T6.4 Is2T T6.5 Kvalitetskontroll2T T7.0 Litteraturliste2T T8.0 Vedlegg2T T8.1 Utdrag av rådata strøm2t T8.2 Data fra målestasjoner2t T8.3 Instrumentbeskrivelse strømmåler (5 m og 15 m)2t... 46

6 Side 6 av Formål Formålet med lokalitetsrapporten er å sammenfatte og dokumentere alle opplysninger og resultater av lokalitetsundersøkelser som det stilles krav om i NS 9415, for gjeldende lokalitet. Rapporten omhandler beskrivelser av lokaliteten ut fra topografi og eksponeringsgrad som skal danne grunnlag for å beregne miljølaster på et anlegg og valg av bunnfester. 2.0 Introduksjon Lokaliteten Selsøyvær ligger i Rødøy kommune i Nordland fylke og befinner seg blant en øygruppe vest for Rødøy. Koordinater for midtpunkt i anlegg er: N, Ø. Resultatene oppgis med 10- og 50 års returperiode for vind, strøm og bølger. Alle fremgangsmåter som er benyttet for å fremskaffe parametrene er omtalt i rapporten. Lokaliteten er utsatt for lokalgenererte bølger fra vind (se kap ) og havsjø (se kap ). De bunntopografiske forholdene viser ingen terskler i området, og området Ø for lokaliteten er forholdsvis dypt farvann. Strømundersøkelsen viser en sterk strøm med en definert hovedstrømretning mot NØ og SØ på 15m og NØ og SV på 5 m. Høyeste strømhastighet er registrert på 15 m mot 61 grader. Lokaliteten ligger utsatt til for vindgenererte bølger fra SØ og N. Lokaliteten ligger vest for Sundøya og sør for Brøskjærholmen som gir åpent farvann i mot sørlige og nordlige retninger. De lengste strøklengdene er mot 25 og 147. Høyeste bølger kommer derfor fra N og NV retninger. I de andre retningene er bølgehøydene mindre. Det er ikke registrert fallvind på lokaliteten. Lokaliteten ligger ganske nært holmer og skjær mot vest, men skjermer ikke helt for bølger fra vestlige retninger. Lokaliteten ligger i ytre strøk av Nordland, og derfor er ising i området moderat. Det har ikke vært observert drivis i området, men normalt vil det være ising på not årlig vinterstid, og kan oppstå i større grad ved spesielle værforhold. Lokaliteten har ikke vært benyttet før, men bedriften har lang erfaring fra lokaliteter i nærområdet. Beregninger, målinger og andre registreringer/ observasjoner er blitt kontrollert og vurdert opp mot de erfaringer som finnes for området. Lokalitetsrapporten tar utgangspunkt i kravene som stilles i NS9415:2009, og dokumenterer miljølastene som virker på lokaliteten. Flere firma har bidratt med informasjon. Hvem som har fremskaffet hva er vist i tabell 2.1. UTabell 2.1: Oversikt over selskap som har innhentet data/gjort beregninger Strømundersøkelse Helgeland Havbruksstasjon AS. Kontroll og godkjenning av data, Noomas Sertifisering AS. Bølgeberegning Noomas Sertifisering AS Isberegning/vurdering Noomas Sertifisering AS Bunnkartlegging Midt Norsk Kystservice AS - Amron. Kontroll og godkjenning av data, Noomas Sertifisering AS. Andre vurderinger Noomas Sertifisering AS

7 = Side 7 av Metode Dette kapittelet beskriver kort metodene som er brukt til å komme frem til dimensjonerende miljølaster på lokaliteten. Dette er basert på Noomas Sertifisering AS sitt kvalitetssystem og er iht. NS9415: Vind Fastsettelse av vind som brukes i beregninger av bølger er basert på referansevind VRb,0R og retningsfaktor CRdirR for aktuell kommune og fylke iht. vindstandarden NS-EN :2005 og NS9415:2009 Tillegg A. For kystnære områder (Terrengkategori I) benyttes terrengformfaktor CR0R(z) = 1, og terrengruhetsfaktor krtr 1.17 iht. vindstandarden. Vindhastigheter kontrolleres mot nærmeste værstasjoner gjennom nettstedet til Meteorologiske Institutt (eklima.no). Man kontrollerer også høyeste 10 års vind (og eventuelt 50-års) som er registrert, om de er samsvarer med vindhastigheten fra vindstandarden. I tillegg blir vindhastighet og retning fra målestasjoner kontrollert i perioden med strømmåling for evt. å dokumentere sammenheng mellom strøm og vind. Vind fra værstasjoner blir kun brukt for vurdering av is-, strøm-, og bølgeforhold, sammen med data fra vindstandarden. Vind fra målestasjonene gir et bedre grunnlag for å vurdere årstidsvariasjoner og lange tidsserier. Vindstandarden gir normalt konservative vindhastigheter til bruk i numeriske bølgeberegninger. Vinddata fra nærmeste eller de to nærmeste målestasjonene kan brukes. Langtidsstatistikk lages hvis ikke slik fremkommer av værstasjonsdata. Langtidsstatistisk middelvindhastighet fastsettes med returperiode på 10 år og 50 år. 3.2 Strøm I Norge er det i hovedsak noen få faktorer som kan påvirke strømforholdene på en lokalitet, disse er tidevann, vind, flom og havstrømmer. Likevel er det komplisert. Disse faktorene kan påvirke lokaliteter både direkte og indirekte. Dette vil variere etter hvor lokaliteten ligger. Indirekte påvirkning kan skje ved at et fjordsystem eller basseng i temperatur- og salinitetsbalanse blir tilført vannmasser med annen temperatur eller salinitet. Men små endringer skjer også hele tiden og gir utslag på måleinstrumentene. Videre følger en kort beskrivelse av de viktigste komponentene i totalstrømmen. Tidevann: Tidevannsstrømmer skyldes høydeforskjellen mellom flo og fjære. Tiltrekningen fra solen og særlig månen setter opp periodiske vannstandsendringer som i våre farvann vanligvis fører til to høyvann og to lavvann i døgnet. Det er de horisontale forflytninger av vannmassene som følger av vannstandsendringene, som kalles tidevannsstrømmer. Tidevannet kan betraktes som en svært langstrakt bølge som vandrer over havene. Bølgens forplantningshastighet avhenger av dypet og kan bli flere hundre knop, med en bølgelengde som enkelte steder kan bli 5000 nautiske mil. Bølgen går langsommere i grunne områder enn i dype. Forståelsen av tidevannet som en bølgebevegelse er svært viktig for å kunne sammenholde vannstandsvariasjoner, tidspunkt for høy- og lavvann og strømmens variasjon. I en bølge vil vannet i bølgetoppen bevege seg i forplantnings-retningen til bølgen, mens vannet i bølgedalen vil bevege seg mot forplantningsretningen. Siden tidevannet forplanter seg som en bølge, får vi størst strømhastighet ved høy- og lavvann. Langs norskekysten fra Vestlandet til Finnmark forplanter tidevannsbølgen seg nordover, og vi får størst strømhastighet nordover ved høyvann og størst strømhastighet sørover ved lavvann. Dette gjelder utenfor kysten og på åpne kyststrekninger.

8 Side 8 av 47 I fjordmunninger er det annerledes, her er det strømstille ved høy- og lavvann, og maksimal strøm midt mellom høy- og lavvann (inn fjorden på stigende sjø og ut fjorden på fallende sjø). Styrken av strømmen følger tilnærmet forskjellen mellom høy- og lavvann. Dette medfører en økende forskjell på ca. 0.5 knop fra vestlandskysten til finnmarkskysten. Strøm fra tidevann kan ses på strømmålinger som regelmessige halvdaglige svingninger i strømfarten. Vinddrevne strømmer: Når vinden blåser over vannoverflaten vil den på det åpne hav sette opp en strøm som i overflaten har en hastighet på omtrent 2-4% av vindens, og som på den nordlige halvkule vil ligge noen få grader til høyre for den framherskende vindretning. Denne strømmen dreier mot høyre med økende dyp samtidig med at den avtar sterkt. Treffer strømmen på en kyst vil bildet endre seg ved at vannet stuves opp. Strømmen vil gå langs kysten slik at høyt vann er til høyre for strømretningen. Store variasjoner i bunnen vil også virke inn her, for eksempel ved overgangen fra Norskerenna og til det grunnere Nordsjøplatået. Strøm fra vind kan vanligvis ses på strømmålinger som uregelmessige strømfart-topper eller lengre perioder med sterk strøm. Slik strøm er også vanligst i øverste sjikt i vannsøylen. Sammenstilt med vinddata og målinger på andre dyp vil man kunne identifisere vinddrevne strømmer. Flom: Vanligst i Norge er vårflom på grunn av snø og is-smelting. Lokaliteter som ligger i en fjord og i nærheten av store nedslagsfelt for nedbør på land vil oppleve dette fra tid til annen. Slike flommer utløses når temperaturen stiger på vårparten og snø og is i fjellet tiner. Hvor mye snø som er i fjellet og hvordan temperaturen utvikler seg vil ha betydning for hvor mye flom-effekten har. Slik strøm kan identifiseres ved observasjoner av værforhold i måleperioden. Havstrømmer: Det dominerende trekket er "varmt" og salt atlanterhavsvann som kommer inn i Norskehavet mellom Færøyene og Shetland. Hoveddelen av strømmen, som blir kalt den norske atlanterhavsstrøm, følger kanten langs Nordsjøen, norskekysten, Barentshavet, vestkysten av Svalbard og inn i Nordishavet. Ut fra Østersjøen føres et overskudd av ferskvann som blander seg med sjøvann. Dette føres ut som Den baltiske strøm. Deretter fortsetter den langs norskekysten og får da navnet Den norske kyststrøm eller bare Kyststrømmen. På sin vei får Kyststrømmen tilført store mengder ferskvann fra Norge, samtidig som den blander seg med det saltere atlanterhavsvannet som ligger utenfor og under Kyststrømmen. Saltholdigheten i Kyststrømmen vil derfor stige jo lengre nord vi kommer. Dette reduserer muligheten for isdannelse i nordlige områder. Om sommeren er temperaturen i kystvannet høyere enn i atlanterhavsvannet, om vinteren lavere. Kyststrømmen er sterkest langs vestlandskysten og kan komme opp i m/s, sterkest nær overflaten og et stykke fra land. Utenfor Vestlandet ligger grensen mellom kystvann og atlantisk vann omkring vestskråningen i Norskerenna. Denne grensen varierer gjennom året på en slik måte at om sommeren flyttes den vestover mens den om vinteren flyttes østover. I tillegg dannes det ofte store virvler i grensen mellom kystvann og atlantisk vann. Disse er lette å oppdage fra satellittbilder. Vinterstid vil en ofte kunne "føle" temperaturforskjellen når en passerer denne grensen. I og med at strømmen går i motsatt retning i de to vannmassene, vil det ofte, avhengig av vindforholdene, bli forskjell i bølgestrukturen også. De gjennomsnittlige strømhastighetene utenfor kysten varierer mellom 15 cm/s og 40 cm/s. Havstrømmer

9 Side 9 av 47 kan gi utslag på målingene med uregelmessige strømtopper hele året. Sør om Stad vil man ofte få topper på sensommeren fra Kyststrømmen. UFigur 3.1: Atlanterhavsstrøm (røde piler) og Kyststrømmen (grønne piler) langs norskekysten Strømmåler Strømmåler modell: NORTEK Aquadopp Profiler 400 Hz. Måleren er en profilerende strømmåler som måler strøm på forhåndsprogrammerte dyp. Instrumentet måler vannstrøm ved å sende ut høyfrekvente akustiske signaler som blir reflektert fra plankton, sedimenter, bobler samt andre element/objekt som antas å bevege seg med samme hastighet som vannmassene. Strømhastighetens både retning og fart, beregnes så på bakgrunn av doppler- skiftet i det reflekterte signalet. Strømmåleren har flere celler/kanaler og kan måle strøm i flere ulike dybdesjikt. Nortek Doppler Nr 3666, 400kHz. Cellestørrelsen er 2,5 meter. Måleren registrerer data i 1.minutt sammenhengende, hviler i 9 minutter osv. Se kap. 8.3 Instrumentbeskrivelse Strømdata Registreringer av strøm er gjort på to nivåer i vannsøylen; 5 m og 15 m (NS9415 Kap 5.2.1). Rapporten inneholder strømverdier for 10 års returperioder (faktor 1.65) og for 50 års returperiode (faktor 1.85), med evt. justering av strømhastigheten etter kravene i standarden: Hvis høyeste dimensjonerende strømhastighet med en returperiode på 50 år, basert på en måling i en måned blir lavere enn 0,5 m/s,

10 Side 10 av 47 skal den dimensjonerende strømhastigheten settes til 0.5 m/s. De andre verdiene i strømrosen skal justeres tilsvarende. Strømhastigheten er ikke justert for denne strømmålingen. Rådatafiler finnes oppbevart hos Noomas Sertifisering AS 3.3 Bølger Generelt Bølgeforholdene på en lokalitet vil hovedsakelig være et resultat av lokal vindgenerert sjø, og evt. dønningsjø fra havet. Lokalt vindgenerert sjø er avhengig av vindhastighet og strøklengde, men kan også være noe påvirket av strømforhold og bunntopografi. I de tilfeller hvor lokaliteten er påvirket av havsjø, må det gjøres egne analyser (se pkt ). Bølgehøyden blir mest korrekt når det utføres bølgemålinger på lokaliteten. I henhold til NS 9415:2009 skal riktighet av estimere bølgehøyde i et område vurderes ut fra erfaring/observasjoner, for eksempel i strandsonen, samt vurdering fra kjentmann og egen kunnskap om denne type lokalitet. Posisjonen for bølgeberegningen for lokaliteten velges der bølgene vurderes å være høyest. Da maks bølgehøyde kan variere over lokalitetsområdet alt etter vindretning, gjøres beregninger i flere punkter om nødvendig Beregning av bølger med numerisk modell Vindgenererte bølger beregnes ut fra vinddata fra NS-EN :2005. Vinddata fra den nærmeste eller de to nærmeste meteorologiske værstasjonene kan brukes for lokaliteter eller sektorer der det vurderes som mer representativt ved validering og kvalitetssikring av modellresultatene mot observasjoner og målinger. For å simulere utviklingen av vindgenererte bølger i kyststrøk og fjorder benyttes SWAN under Delft3D-WAVE grensesnitt for innførsel og utførsel av data. SWAN er en tredje generasjons bølgemodell, utviklet ved Delft University of Technology, som beregner tilfeldige, kortkammete vindgenererte bølger. SWAN står for følgende fysikk: Bølgeutbredelse i tid og rom, stim, refraksjon som følge av strøm og dybde, frekvensskift på grunn av strømmer og ikke-stasjonære dybde. Bølge generering av vind. Tre-og fire-bølge interaksjoner. Whitecapping, bunn friksjon og dybde-indusert bryting. Energitap på grunn av vannplanter, turbulent strømning og viskøs væske gjørme. Bølge-indusert oppsett. Forplantning fra små områder og opp til globalt nivå. Overføring gjennom og refleksjon (speil og diffusjon) mot hindringer. Diffraksjon

11 Side 11 av Andre bølgeforhold I følge NS9415:2009 skal man vurdere og dokumentere flere forhold som kan påvirke bølgespekteret som havdønning, skipsgenererte bølger, refleksjon, bølgetog og bølge-/ strøminteraksjon. Vha. programvaren SWAN/Delft3D kan de fleste bølgeforhold og sjøtilstander simuleres. Metodene for slike beregninger blir ikke omtalt i denne rapporten, men i egne rapporter. 3.4 Isforhold Metode for påvirkning av is er beskrevet i kapittel 4.5, sammen med vurderinger og resultater.

12 Side 12 av Miljølaster Dette kapittelet fremstiller resultatene for vind, strøm, bølger og isforhold. Det er også gjort vurderinger rundt parametere og faktorer innenfor rammene av det som skal dokumenteres iht. NS9415: Posisjoner for beregningspunkter på lokaliteten Beregningspunktene som ligger til grunn for beregninger og målinger som er gjort på lokaliteten er angitt i figuren under. UFigur 4.1: Posisjoner for beregningspunkt for lokaliteten Gul firkant Strømmåling 5 m og 15 m N Ø Gul trekant Bølgeberegninger sør i anlegg N Ø anlegg(dimensjonerende) Blå trekant Bølgeberegninger midtpunkt anlegg N Ø Rød trekant Bølgeberegning flåte N Ø

13 og Side 13 av Vindforhold og temperatur Vind fra NS-EN Fastsettelse av vind er basert på referansevindhastighet (VRb,0R) og retningsfaktor (CRdirR) for Rødøy kommune i Nordland, iht. NS-EN :2005, Tabeller NA.4 (901.1) og NA.4 (901.4). For kystnære områder (Terrengkategori I) benyttes terrengformfaktor CR0R(z) = 1, og terrengruhetsfaktor krtr = 1.17 iht. vindstandarden. VRrefR i tabellen nedenfor svarer til referansevindhastigheten fra vindstandarden VRb,0 Rganger CRprobR, hvor CRprobR = 0.9 for 10-års returperiode, og CRprobR = 1.0 for 50-års returperiode. UR10R er stedsvindhastigheten, VRmR(z=10) i vindstandarden, dvs. 10 min. middelvind 10 m.o.h. UR10R danner grunnlaget for beregning av HRsR TRpR, sammen med effektiv strøklengde, se UTabell 4.1: Grunnlag for fastsettelse av vind fra NS-EN Fylke Nr Kommune Vref 50års Vref 10års Nordland 1836 Rødøy Vind fra N NØ Ø SØ S SV V NV Retningsfaktor, Cdir Terrengruhetsfaktor, kt Vindhastighet (U10), 10års, m/s Justert vindfart (Ua), 10års, m/s Vindhastighet (U10), 50års, m/s Justert vindfart (Ua), 50års, m/s Vind og temperaturer fra værstasjoner Vind- og temperaturdata er hentet fra følgende målestasjoner Data fremkommer vedlegg kapittel 8, figur UFigur 4.2 Kart målestasjoner Myken Solvær III

14 Side 14 av Strøm Målt strøm, resultat UFigur 4.3: Strømrose for 5 og 15 m for 50 års returperiode. *Skala er i meter per sekund strømfart , 0 er Nord. UTabell 4.2: Strømverdier lokalitet Selsøyvær 5 meter 15 meter Retning mot Max verdier Maks 10 år Maks 50 år Maks 10 år Maks 50 år Max verdier [m/s] [m/s] [m/s] [m/s] Maks *Retningen angis ved startverdi i en sektor på 15. Dvs. sektorene går fra 0-15, 15-30, osv

15 Side 15 av Kommentar strømmåling I følge rådata har målerne registrert gyldige data fra 10 februar til 17 mars 2014, altså 42 døgn. Kravet er en måleperiode på 28 døgn, sammenhengende. I rådata er det registrert valide og troverdige strømdata over et tidsrom som er i henhold til forskriftene for lokalitetsundersøkelser. I samtaler med kjentmann Jim Ivan Sørensen så bekrefter han at dette kan være en lokalitet med periodevis sterk strøm. Erfaringen som er gjort stemmer med strømmålingene på 5 m både i styrke og retning. På 15 m viser strømmålingene høyest strøm mot 61 grader. Alle målinger i måleserien vurderes som valide innenfor 42 døgn. Ut fra tabeller i vedlegg er det gjort flest registreringer mot grader på 5 m uten noen utpreget returstrøm og grader på 15 m uten noen utpreget returstrøm. Figur i vedlegg omhandler hvordan strømbildet er på 5 m og 15 m ved samme tidspunkt. Ut fra vurderte strømmålinger inntreffer ikke maksimal strømhastighet samtidig i begge måledyp. UTabell 4.3: Maksimale strømverdier lokalitet Selsøyvær Oppsummering av maksimale strømverdier Dato Klokkeslett Styrke Retning 50-års cm/s mot returperiode,cm/s 5m: : ,7 Samtidig 15m m: : ,4 Samtidig 5m ,1 UVurdering av plassering av strømmålere: (Se figur 4.1 gul firkant) Målerne var plassert på 5 m og 15 m dybde. Data er registrert med 10 minutters intervaller (se statistisk sammendrag fig. 8.1 og 8.5 i vedlegg). Strømmåleren var plassert i posisjon N og Ø. Denne posisjonen representerer den delen av anlegget som sannsynligvis vil få de høyeste strømhastigheter. Ved tidspunktet for strømmålingene var det ikke drift med fisk og nøter i havet. Målingene har derfor ikke vært påvirket av not og fisk. Målestedet ligger midt i hovedleden som går fra N til S og målerne har derfor registrert denne aksen godt, slik vi kan tolke fra figurene i kap. 8 -vedlegg. Det er også fanget opp litt strøm fra alle de andre retningene. Anlegget har lang utstrekning og er delvis skjermet fra strømretninger mot Ø grunnet landformasjoner og øyer som ligger mot vest. Strøm i hovedretningene ( NØ SV - SØ) vil virke på skrå gjennom anlegget. Plasseringen av strømmåler vurderes å være god og representativ for det arealet hvor anlegget ligger. Ved bruk av Nortek doppler måler og andre typer strømmålere skal målte verdier kvalitetssikres slik at eventuelle feilmålinger blir eliminert. Typiske problemer som kan forårsake feilregistreringer med denne type måler er av og til svake akustiste signaler og begroing. Erfaring gjennom mange år viser at Nortek doppler strømmålere er meget robuste (laget av plast/titan) og har lite feil når de behandles pent.

16 UVurdering av tekniske faktorer ved målerne/ -målingene og eventuelle hendelser i måleperioden: Side 16 av 47 Sjekkliste for underlagsdokumentasjon fra strømmålinger i Prosedyre for lokalitetsundersøkelse og lokalitetsrapport, er utfylt av Noomas Sertifisering AS basert på dokumentasjon og rådata tilsendt av firma som utførte strømmålingene, og inngår i grunnlaget i denne lokalitetsrapporten. Dokumentasjonen som blir vurdert i kvalitetskontrollen av underlagsdokumentasjon innbefatter signert Sjekkliste for strømmåling vedlegg 4 i Prosedyre for lokalitetsundersøkelse og lokalitetsrapport. Denne sikrer at strømmålere blir brukt og vedlikeholdt iht. Nortek Manual fra leverandør og at målingene blir utført iht krav i NS 9415:2009. Det blir også kontrollert mot auto-generert rådata-rapport fra SeaReport programvaren og eventuelt eksterne strømrapporter. Se tabell 4.3. I den auto-genererte rapporten kontrollerer man målernummer, måleintervall, statistisk sammendrag og at måleren har registrert valide data på alle sensorer i den aktuelle måleperioden. Her er fjernet data manuelt fra fra kl til den kl da det viser en unormal aktivitet på dette tidspunktet. Målernummer for 5m og 15m er nr Det er ikke registrert hendelser av betydning på noen av målinger i måleperioden på 42 døgn i sjø, som kan ha påvirket måleresultatene. Det er ikke foretatt korrigering av rådata Vindstrøm Generelt kan vind påvirke overflatestrømmen på lokaliteter. Vindgenerert strøm kan komme opp i over 2 % av vindhastigheten. Vind/bølger fra SØ og N, over største strøklengder, kan påvirke strømmen i overflaten ved lokaliteten, som ligger i et vindutsatt område. Oppstuvingseffekten, som gir utslag der store vannmasser blir drevet inn i fjordsystemer, har liten effekt på lokaliteter ute ved kysten. Men sterke vindforhold over åpent hav kan sette opp vindstrøm som også trenger inn mellom holmer og skjær. Ifølge vinddata for den aktuelle måneden (vedlegg figur 8.16), ser det ut som vind har påvirket strømmen. Strømmålingene på 15 m ser ut til å ha en sammenheng med dager med vind(sterk kuling og storm). Ved å studere vindhastighetene i vedlegg figur 8.12 og 8.13 for nærmeste målestasjon, utpeker mars måned seg i øvre sjiktet på vindhastigheter i løpet av et år. Man kan dermed se, ut fra tilgjengelige data så langt, at vind er en viktig faktor for det tidspunktet når maksstrøm trer inn. For ytterligere analyse og verifikasjon av mulige sammenhenger bør man ha et datagrunnlag med strømmålinger for et helt år Tidevannsstrøm Strømmen er normalt forutsigbar for lokaliteten og følger normalt tidevannssyklusene (flo og fjære) med få registreringer av 0-strøm. Som det fremgår i den enkle fremstillingen i figur 4.4 under, viser målingene sterkere strøm ved fullmåne(nymåne og fullmåne og for måleperioden). For ytterligere analyse av tidevannsstrøm trengs datagrunnlag for et helt år.

17 Side 17 av 47 UFigur 4.4: Enkel fremstilling av tidevann, vind og strøm i måleperioden * Venstre y-akse strømfart i cm, høyre y-akse er tidevann i cm. Pilene peker på døgn med høy strømfart Trykkdrevet strøm, blant annet utbrudd av kyststrøm Utbrudd av kyststrømmen er sterkest langs vestlandskysten og kan komme opp i 0,4 0,5 m/s, sterkest nær overflaten og et stykke fra land. Nord for Stadt synes kyststrømmen å være noe svakere (Marintek MT40 A ). Det er sannsynlig at strømmåler har registrert mange innslag av denne type kyststrøm i materialet. Det er ingen klare indikasjoner som peker ut denne type strøm i målingene i sammenheng med de største strømtoppene, da vind ser ut til å ha stor samvariasjon med disse hendelsene. Det kan likevel ikke utelukkes at slik strøm kan bli betydelig på lokaliteten alene eller i sammen med de andre komponentene Vårflom- snø og is smelting Det er lite ferskvannstilsig i perioder med vårflom, snø og is-smelting ute ved kysten. Dette vil påvirke strømhastigheten ved lokaliteten i liten grad. For spesielt interesserte kan eksakte målinger på effekten av dette, tas ved strømmålinger i overflaten og i perioder når dette inntreffer Konklusjon Det er foretatt strømmålinger som er iht. til kravene og utført på en tilfredsstillende måte. Resultatene er vurdert opp mot plassering og teknisk utførelse basert på kjente systemer og sjekklister for denne typen målinger med dette utstyret. Data vurderes å ha en tilfredsstillende kvalitet. Data er vurdert opp mot ulike strømkomponenter som kan bidra i totalstrømmen. Det tyder på at vind og tidevannstrøm er hovedfaktorer når sterk strøm har opptrådt på lokaliteten i måleperioden. Det ble registrert sterkest strøm på 15 m dybde i måleperioden. Endelige resultater for dimensjonerende strøm med returperioder iht. til NS9415:2009, er presentert i tabell 4.2 og oppsummert med sammenfallende retninger med andre miljølaster på side 3 i denne rapporten.

18 Side 18 av 47 NS9415:2009 kap Måling av strøm i et år og bruk av langtidsstatistikk Det kan gjøres ytterligere analyse av strømkomponentene og deres bidrag i totalstrømmen. Dette gjøres best ved hjelp av harmonisk analyse på data som dekker et helt år. Man trekker da den delen av strømmen som skyldes tidevannet ut og det blir mulig å analysere reststrømmen mot vindforhold, snø og issmelting og utbrudd fra kyststrømmen mer inngående. Figur 4.4 er en enkel fremstilling av forholdene i måleperioden, men gir oss likevel noe innsikt så lenge minimumskravet er 28 døgns måling. UTabell 4.3: Sjekkliste strømmålinger og vurdering. Kontrol lert 5 m 15 m Kommentarer: Utførende X x x Helgeland Havbruksstasjon AS (Sjekkliste for strømmålinger, vedlagt) Logging av strøm, 10 min X Aquadopp 400hz Aquadopp 400hz HeadId 3666 HeadId 3666 Måle Periode, 28døgn X Målt totalt 60 døgn/ brukt 42 døgn Fil KV prf KV prf Ant. målinger tot/brukt X 7061/ /5982 Seareport automatisk vasking Kvalitetssikring X ok ok Sjekkliste for underlags-dokumentasjon fra strømmålinger fra Prosedyre for lokalitetsundersøkelse og lokalitetsrapport.

19 Side 19 av Bølger UGrunnlaget for vind i bølgeberegninger er som beskrevet i kapittel 3.1 og 4.2. UFigur 4.5: Strøklengder på lokaliteten NØ 25 7,5 km SØ ,4 Kommentar: De lengste strøklengdene på lokaliteten. Retningene er angitt fra lokalitetspunkt (fig 4.1) og retning mot land.

20 Side 20 av 47 Figur 4.6: Utsnitt av SWAN-modell ved vind fra nord

21 Side 21 av Resultater for bølgeberegning med SWAN Tabell 4.4: Bølger beregnet for 10-års returperiode Returperiode 10 år Kompassretning N NØ Ø SØ S SV V NV Vind U10 Fra retning m/s Vindbølger SWAN Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Tabell 4.5: Bølger beregnet for 50-års returperiode Returperiode 50 år Kompassretning N NØ Ø SØ S SV V NV Vind U10 Fra retning m/s Vindbølger SWAN Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Befaring og kjentmann, harmonisering Selsøyvik Havbruk AS har lang erfaring fra drift ved ved andre lokaliteter i området. Kjentmann og driftsleder Jim Ivan Sørensen har lang erfaring fra området(siden 2009). Han sier at det stemmer at de største bølgene kommer fra S og N, samt V og NV ved kombinertsjø og at det bølgeparameterene er sannsynlige mht. både høyde og retning.

22 Side 22 av Havsjø Erfaringer tilsier at vind og bølger fra N representerer høyest eksponering. Observerte bølgeforhold er i samsvar med analyseresultatene. Ifølge lokal kunnskap er lokaliteten Selsøyvær påvirket av havsjø, men ikke i stor grad. Resultatene av havsjøanalyse viser at pikperioden er lengre enn ved strøklengdeberegning, og at bølgehøyden er større. Området er mye mer utsatt for havsjø lenger mot nord og øst. Det er produsert en egen rapport for numeriske beregninger med SWAN/ Delft3D som angitt i litteraturlisten. De viktigste resultatene er oppsummert i tabell 4.6 og inngår i tabell 1.1 og 1.2, side 3 i denne rapport i sammenfallende retninger med andre miljølaster. Tabell 4.6: Resultater fra numerisk bølgeberegning med SWAN/ Delft3D-WAVE SWAN Returperiode 10 år Kompassretning N NØ Ø SØ S SV V NV Vind U10(tabell 4.1) Fra retning m/s Havbølger SWAN(se egen rapport) Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Kombinert SWAN Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Returperiode 50 år Kompassretning N NØ Ø SØ S SV V NV Vind U10(tabell 4.1) Fra retning m/s Havbølger SWAN(se egen rapport) Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Kombinert SWAN Hs m Tp s Retning ᵒ Fra Andre bølgeforhold på lokaliteten Skipsgenererte bølger Lokaliteten ligger ikke i nærheten av en skipsled der store skip og slepebåter går forbi med stor fart. Slike bølger er ansett for å være av mindre betydning. Bølgerefleksjon Bølgerefleksjon kan oppstå, men i liten grad. Lokaliteten ligger ikke nær en steil fjellvegg som vil kunne lage store stående bølger. SWAN-analysen som er gjort vil ivareta mulige virkninger av refleksjon.

23 Side 23 av 47 Effekter av flere bølgetog Dette vil være dekket av SWAN-analysen. Bølge-/strøminterraksjon Høyeste strøm går i ifølge strømmålinger og erfaringer mot NØ og største bølger kommer fra N. På grunn av tilnærmet motsatte retninger er det sannsynlig at strømskavl oppstår som bidrar til økning av bølgehøydene oppsummert på side 3 i denne rapporten Bruk av bølgekart Det er ikke tilgjengelige bølgekart for lokaliteten som kan gi et mer nøyaktig resultat en det man har oppnådd med beregninger Bruk av vinddata fra meteorologiske stasjoner Vindhastigheter fra vindstandarden er kontrollert mot værstasjoner ved Myken og Solvær gjennom nettstedet til Meteorologiske Institutt (eklima.no). Høyeste 10 års vind som er registrert er dekkende for vindhastighet i tabell 4.1 (se vedlegg 8.12 og 8.13). I tillegg er vindhastighet og retning kontrollert for perioden med strømmåling (se vedlegg 8.16), se kap. 3.1 og

24 Side 24 av Påvirkning av is Nedising av anlegg I henhold til NS9415:2009 skal isdannelse på oppdrettsanlegg dokumenteres. Lufttemperatur, vind og bølgeeksponering, bølger og sjøtemperatur er alle faktorer som skal tas med i vurderingen. I henhold til 3 NS9415:2009 skal tyngdetettheten av is settes til 850 kg/mp P. Det foreligger lite dokumentasjon på ising og estimat som fremkommer under er basert på erfaringer kombinert med forsøk. Det er gjort flere forsøk på beregning av is både i modellforsøk og på faste installasjoner. Istykkelsen varierer fra forsøk til forsøk og under (Mertins diagram) er det gjengitt data fra et spesifikt forsøk som viser hvilke forskjeller som ble registrert i påslag av is. Ligger lokaliteten i et område med lave luft-og sjøtemperaturer og utsatt for vind vil den være utsatt for ising. Lav saltholdighet vil forsterke effekten av ispåslag. Det er imidlertid ofte at lokaliteter med korte strøklengder mot land kan være mer utsatt for nedising enn lokaliteter med lengre strøklengder. Dette skyldes at vinden pisker/løfter sjøvannet mot utstyret og uten bølger på lokaliteten vil graden av nedising forsterkes. Er lokalitet utsatt for bølger fra isutsatte retninger vil isen skylles/tines av utstyret. Ifølge erfaringer vil det akkumuleres dobbelt så mye is på faste installasjoner enn på en flytekrage/not. Overland et al. (1986) og Overland (1990) har utviklet følgende formel for å beregne ising som skyldes sjøsprøyt på skip som beveger seg mot vinden. Denne modellen virker noe mer konservativ enn Mertins diagram. Figur 4.7: Overland, formel for isberegning -1 PPR= Icing Predictor [m CsP P] Va= Wind speed [m/s] Tf= Freezing point seawater (usually -1.9 C) Ta= Air temperature [ C] Tw= Sea temperature [ C] Tabell 4.7: Icing Class and Rates PPR < >83.0 Ising Class None Light Moderat Heavy Extreme Ising Rates (cm/hour): 0 < >4.0 (NOAA, 2008) Det er gjort en vurdering om lokaliteten er utsatt for ispåslag gjennom vurderinger av meteorologiske data (se vedlegg som omhandler luft- og sjøtemperaturer for området, figur 8.14 og 8.15), sammenholdt med lokale kunnskaper. Lokaliteten og området for øvrig har sjelden sjøtemperaturer under 4 grader og lufttemperaturer lavere enn -10 grader. Normalt er lokaliteter i området eksponert for nedising ved langvarig kald vind fra Ø i kombinasjon med lave sjøtemperaturer. Vind fra Ø er den mest vanlige vindretningen vinterstid i området. Ifølge erfaringer er det observert istykkelser på ca. 5-7 cm/døgn i gjennomsnitt på flytekrager og nøter i området.

25 Side 25 av 47 Figur 4.8: Fordeling av middelvind som opptrer i vinterhalvåret ved målestasjon på Sleneset(Solvær). Området er på vinteren oftest utsatt for vind fra S og SØ. Hvis en ser på Mertins diagram og innhenter temperaturer for området kan det forventes "Heavy icing" dvs cm pr/døgn for området (faste installasjoner). Hvor mye is som kan forventes er noe usikkert, men benyttes Overlands teori er det sannsynlig med et ispåslag på 2-4 cm/time for området (faste installasjoner), for flytekrager og nøter 1-2 cm/time. Dette avhenger mye av hvilken vindhastighet en legger til grunn for beregningen. Ifølge erfaringer vil perioder med moderat vind forårsake mer nedising enn sterk vind pga. overskylling (isen tiner). Hvis det benyttes en vindhastighet på 12 m/s vil Overlands formel ved -10 grader i luft og 4 grader i sjø gi istykkelser mellom cm/time på faste installasjoner. Overlands teori kan virke noe konservativ og avviker en del fra erfaringer ved anlegget. Derfor velges nedre del og det kalkuleres med en nedising på opptil 10 cm/døgn på plastflytekrager og nøter. Ved andre typer flytekrager må ising vurderes på nytt. Hovedkomponentene ved lokaliteten er dimensjonert for å tåle en del isbelastning. Bedriften har egne prosedyrer for håndtering av anlegg hvis det er behov for tiltak for å fjerne is. Hva dette kan bety av risiko for anleggsinstallasjoner må dokumenteres og avklares i en risikoanalyse. Figur 4.9: Mertins diagram viser et grovt estimat av mulige istykkelser som skyldes sjø-sprøyt som er basert på undersøkelser fra Melkøya. Gjelder faste installasjoner. Blå firkant viser området (med vind og temperatur)hvor ising kan oppstå.

26 Side 26 av Isforhold lokalt Driftsleder Jim Ivan Sørensen har registrert is på nøter og flytekrager på andre lokaliteter i nærområdet, noe som tilsier at ising kan oppstå, men ikke utgjør en fare for den tekniske tilstanden til hovedkomponentene. Drivis forekommer ikke. Innfrysning forekommer ikke i nærområdet. Figur 4.10: Topografi for lokaliteten Selsøyvær

27 Side 27 av 47 Tabell 4.8: Sjekkliste for vurdering av bølger og is for lokalitet Selsøyvær. Kontrollert Kommentarer: Beregning med Swan Delft 3D Ok Vurdering av lokale forhold Ok Lang erfaring fra området forøvrig. Vindretning som gir mest bølger er vurdert å komme fra N Bruk av kunnskap lokalt Ok Samtale med driftssjef Jim Ivan Sørensen. Begrunnet punkt for bølgeberegning Ok Gjort ca midt i anlegget. Vurder påvirkning mellom bølger og strøm Ok Kan bli påvirkning, men i liten grad. Vurder lokalitet for havsjø Ok Ut fra vurderinger og erfaringer er lokaliteten ikke utsatt for havsjø. Vurder lokalitet for bølgetog Ok Ut fra vurderinger og erfaringer er lokaliteten ikke utsatt for bølgetog. Vurder lokalitet for bølgerefleksjon Ok Liten virkning. Vurder lokalitet for bølger over 1 meter som er generert av båttrafikk Ok Ut fra vurderinger og erfaringer er lokaliteten utsatt for bølger generert av båttrafikk. Vurder bruk av bølgekart for lokalitet. Ok Kontrollert vinddata med historiske data fra Meteorologiske Institutt for 10 års vind. Ikke tilgjengelig bølgekart. Vurder lokalitet for nedising Ok Ut fra vurderinger og erfaringer er lokaliteten ikke utsatt for nedising i stor grad. Vurder lokalitet for drivis Ok Ut fra vurderinger og erfaringer er lokaliteten ikke utsatt for drivis. Vurder lokalitet for innfrysing Ok Ut fra vurderinger og erfaringer er lokaliteten ikke utsatt for innfrysning. 5.0 Bunntopografi og anleggsplassering ved lokalitet 5.1 Bunntopografi Anlegget ligger orientert mot 340 grader og dekker et område i overflaten som er synlig på ca. 140 m x 500 m. I tillegg kommer fortøyningsliner som strekker seg fra flytekragen til bunnfester, se figur 5.1. Dybden under anlegget er mellom 45 m m og Ø for anlegget blir det dypere farvann. Bunnen under anlegget består av fjell og sandbunn. Bunnfester skal gå til fjellbolter og anker. Valg av materialer til fortøyninger må vurderes ut fra bunntopografien figur (5.1.1 og 5.1.2) i området langs fortøyningslinene. Det er områder rundt anlegget som kan være langgrunt og fortøyningslinene kan utsettes for gnag mot stein og fjell.

28 Figur 5.1: Orange linjer viser bunnregistreringer som er gjort av Midt Norsk Kystservice AS Side 28 av 47

29 Side 29 av : Kart over anlegg og fortøyningsliner med 10 m koter 5.1.2: Kart over anlegg og fortøyningsliner 10 m x 10 m rutenett (10 utsnitt som dekker hele anlegget)

30 Side 30 av 47

31 Side 31 av 47

32 Side 32 av 47

33 Side 33 av 47

34 Side 34 av 47

35 Side 35 av 47 Tabell 5.1: Hjørneposisjoner (fra olex) anlegg som omtales i lokalitetsrapport. Koordinater anlegg NV N/ Ø NØ N/ Ø SØ N/ Ø SV N/ Ø Tabell 5.2: Det er registrert følgende bunntype ved fortøyningsfester. Retning Bunntype Type bunnfeste Dybde Mot N Fjell Undervannsbolter meter Mot Ø Sand og grus Anker meter Mot S Sand og grus Anker meter Mot V Fjell Undervannsbolter 0-20 meter Figur 5.2: 3D skisse bunntopografi under anlegg med fortøyningsliner.

36 Side 36 av 47 Figur 5.3: Anlegg med flytekrager med en omkrets på 120 m, inntegnet på lokalitet. Det kan benyttes 14 flytekrager i anlegget, som vist i figur 5.3. Alle fortøyningsliner er gjennomgått og vurdert enkelt i forhold til gnag ved studie av kart for 10 m koter og 10 m x 10 m grid jamfør figur og Det er også brukt snittfunksjonen i Olex med d=min og d=max i henholdsvis topp-punkt (i anlegg) og bunn-punkt (forankring) for hver line. Denne formelen gir en funksjon som viser linens bane i forhold til bunnen og vil kunne avdekke liner som kan være satt ut på kritisk sted mht. gnag mot stein, bunn, sprekker. Det ble ikke påvist spesielle konflikter, men ytterligere studie av fremlagt dokumentasjon på bunn i denne lokalitetsrapporten må gjøres i forbindelse med dimensjonerende beregninger, design og valg av komponenter (fortøyningsanalyse).

37 Side 37 av Dataredigering og kvalitetskontroll 6.1 Strøm Strømmålingen er utført av Helgeland Havbruksstasjon AS i samarbeid med oppdretter. Helgeland Havbruksstasjon AS har laget strømrapport basert på rapportfunksjonen til Seareport programvare. Noomas Sertifisering har laget tilsvarende rapport basert på tilsendte rådatafiler for Selsøyvær Utførende av måling har kvittert på Sjekkliste for strømmåling fra Prosedyre for lokalitetsundersøkelse og lokalitetsrapport, som viser at brukerhåndbok til instrumentet og kravene i standard har blitt fulgt. Noomas Sertifisering har vurdert samsvar ved målernummer og kvalitet av data basert på tilgjengelig informasjon og kvittert med Sjekkliste for underlagsdokumentasjon fra strømmåling (underleverandør). Rådata og strømrapport gir informasjon om registreringer for alle sensorer. Slik kan eventuelle feil i sensorer og måledata avdekkes. Maksimalverdier blir vurdert opp mot lokal kunnskap, månefaser, uværsperioder, retning i forhold til område- og bunn topografi. Noomas Sertifisering har videre beregnet strøm med 10- og 50 års returperioder og justert strøm i henhold til kravene i NS9415:2009. Instrumenter (ref: NS9415:2009 kap ): Kort instrumentbeskrivelse på strømmåler er vist i kapittel 8.3. Detaljerte beskrivelser finnes i brukerhåndbok og kan skaffes ved å kontakte utgiver av denne rapporten. 6.2 Bølger For beregning av vindgenererte bølger og havsjø er det benyttet tredje generasjons SWAN bølgemodell (Booij et al., 1999; Ris et al., 1999). Resultatene med alle parameter i alle grid blir kontrollert i Quickin Matlab for å kontrollere korrekt beregning, uten synlige og betydelige feil som kan oppstå. Ved beregningene blir det skrevet ut log fil. Det kontrolleres at alle interaksjoner for gridpunkt i alle grid i beregningene har oversteget terskelverdi (98%) og at alle kjøringer har gått som normalt. Resultatfiler kjøres ut for alle gridder og posisjoner/ lokasjonspunkter. For lokaskjonspunktene kjøres også ut spekterfiler. Alle data fra alle kjøringer blir lagret. For havsjøberegninger blir resultatene samlet i egen rapport. 6.3 Bunnkartlegging og anleggstegning Bunnkartlegging og tegning av anlegget er utført ved hjelp av dataprogrammet Olex. Tilgjengelig underlagsdokumentasjon er kvittert for i Sjekkliste for underlagsdokumentasjon fra Bunnkartlegging i Prosedyre for lokalitetsundersøkelse og lokalitetsrapport. Bunnkartleggingen er utført av Midt Norsk Kystservice AS. I henhold til kravene i NS9415:2009 Kap. 5.6 skal bunnkartlegging foretas i et rutenett med størst avstand 10 m x10 m mellom de registrerte punktene og i hele oppdrettsanleggets areal, inklusive fortøyninger. Dette er gjort med multistråle ekkolodd som dekker området anlegget ligger på. Oppløsning i rutenett for bunnregistreringene er 10 m x 10 m. Instrumenter (ref: NS9415:2009 kap ): Det gis ikke instrumentbeskrivelse på ekkolodd og posisjoneringsutstyr i denne rapporten annet enn henvisning til brukerhåndbok for Olex-system i litteraturlisten. Informasjon om systemene brukt kan skaffes ved å gå inn på 2Twww.olex.no/download.html2T

38 Side 38 av Is Det foreligger lite dokumentasjon på ising for dette området. Beregningsverdiene som fremkommer i lokalitetsrapport er basert på praktiske forsøk, kombinert med erfaringer og meteorologiske data fra nærmeste værstasjon. Overlands teori og Mertins diagram er sentrale i endelig fastsettelse av istykkelse. I tillegg er lokaliteten vurdert mot erfaringer fra andre lokaliteter i området. Det vil alltid være en del usikkerhet om graden av nedising av oppdrettsanlegg, og erfaring fra dette i området vil være den mest troverdige kilde for å dokumentere ispåvirkning. For vurderinger av isdannelse er det innhentet kjentmannsopplysninger. 6.5 Kvalitetskontroll Rapporten kontrolleres etter Noomas Sertifisering sine interne prosedyrer og signeres av kontrollperson. Alle miljøparametere som er fremkommet sammenlignes med lokal kunnskap så langt det har vært mulig. For lokalitet Selsøyvær og området forøvrig er driftsleder Jim Ivan Sørensen og kaptein på hurtigbåt Rødøyløven benyttet som kilde.

39 Side 39 av Litteraturliste 1TVannstand. Tidevannstabeller for den norske kyst, 1TOlex (2007): Olex, Kartleggingsprogram av havet. Brukermanual versjon / TMånefase 2009: 1TGoogle Earth: 1TNorgei3d: 1TSintef (2006): Islaster-Isvekst og forslag til tiltak. 1TOverland, J.E., 1990: Prediction of vessel icing for near-freezing sea temperatures, Weather and Climate, 5, TOverland, J.E., C.H. Pease, R.W. Preisendorfer and A.L. Comiskey, 1986: Prediction of vessel 1Ticing. Journal of Climate and Applied Meteorology, 25, TNational Oceanic and Atmospheric Administration: Icing Class and Rate, 2008 Helgeland Havbruksstasjon AS Mom B Helgeland Havbruksstasjon AS Strømrapport 2014 Noomas Sertifisering AS: Noomas rådatarapport strøm Selsøyvær Noomas Sertifisering AS: Noomas rapport 3G havsjø Selsøyvær 2014 Nortek Doppler - Manual Aquadopp_Manual.pdf 1TDeltares User Manual Delft 3D-WAVE 18.May TDelft University of Technology SWAN usermanual SWAN Cycle III vesion 41.01

40 Side 40 av Vedlegg 8.1 Utdrag av rådata strøm Strømmålinger Selsøyvær 5 m (faktiske målinger). Figur 8.1 Statistisk sammendrag fra målinger 5 m. Figur 8.2 Oversikt over fordeling i de ulike hastighetene og fordeling i de ulike retningene i måleperioden samt maksimal strøm i de ulike retningene. Figur 8.3 Antall målinger i de ulike hastighetene. Figur 8. 4 Antall målinger i de ulike retningene.

41 Side 41 av 47 Strømmålinger Selsøyvær 15 m (faktisk måling) Figur 8.5 Statistisk sammendrag fra målinger15 m. Figur 8.6 Oversikt over fordeling i de ulike hastighetene og fordeling i de ulike retningene i måleperioden samt maksimal strøm i de ulike retningene. Figur 8.7 Antall målinger i de ulike hastighetene. Figur 8.8 Antall målinger i de ulike retningene.

42 Side 42 av 47 Strømmålinger Selsøyvær 15m (faktisk måling) Figur 8.9 Maksimale strømhastigheten målt i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. Figur 8.10 Strømaktiviteten målt i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden Figur 8.11 Figuren viser tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning.

43 Side 43 av Data fra målestasjoner Figur 8.12 Høyeste vindhastighet fra værstasjon ved Myken i perioden Figur 8.13 Høyeste vindhastighet fra værstasjon ved Nord-Solvær i perioden