Lokalitetsundersøkelse LK

Transkript

1 Lokalitetsundersøkelse LK Lokalitet: Tosen Kunde: Sinkaberg-Hansen AS

2 Lokalitetsundersøkelse Rapport nr.: LK Lokalitet Tosen Oppdragsgiver: Sinkaberg-Hansen AS Referanseperson Irene Riise hos kunde: Antall sider: 23 Tilgjengelighet Ingen distribusjon uten tillatelse fra kunde eller ansvarlig organisatorisk enhet. Utarbeidet av: SES Emneord Lokalitetsundersøkelse Kontrollert av: JES Sammendrag: Det er utført lokalitetsundersøkelse ihht til NS 9415:2009. Verdier gitt i Tabell under blir dimensjonerende for lokaliteten. Sektor Strøm mot [º] Bølger fra [º] Vind 10-års returperiode V c, 5m V c, 15m H S m T P s Vind 50-års returperiode V c, 5m V c, 15m N NØ Ø SØ S SV V NV H S m T P s Lokalitetsundersøkelse Rev. nr. Dato Utarbeidet av Kontrollert av Beskrivelse

3 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 3 av 23 Innhold 1 BAKGRUNN FOR DENNE RAPPORTEN Områdebeskrivelse BAKGRUNNSDOKUMENTASJON FASTSETTELSE AV STRØMHASTIGHETER Målemetodikk Målested og troverdighet til målinger Beregning av Vc for lokaliteten Strømkomponenter Værpåvirkning i måleperioden Filtrering strømdata FASTSETTELSE AV VINDHASTIGHETER FASTSETTELSE AV BØLGER Fastsettelse av vindgenererte bølger Andre bølgeforhold på lokaliteten FASTSETTELSE AV ISPÅVIRKNING Nedising Drivis og innfrysing VANNSTAND BUNNFORHOLD OG TOPOGRAFI KONKLUSJON LITTERATUR OG REFERANSER Vedlegg A: Kvalitetskontroll av strømmåling Vedlegg B: Beregning av signifikant bølgehøyde med strøklengdemetodikk... 23

4 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 4 av 23 1 BAKGRUNN FOR DENNE RAPPORTEN Sinkaberg-Hansen AS har forespurt Aquastructures AS om å foreta en lokalitetsundersøkelse av lokalitet Tosen i Bindal kommune i Nordland Fylke. NYTEK-forskriften stiller krav til at det skal gjennomføres en lokalitetsundersøkelse for lokaliteter der det skal utplasseres flytende akvakulturanlegg. NS 9415:2009 stiller krav til hva en lokalitetsundersøkelse skal inneholde: Vind: Maksimale vindhastigheter skal angis for 8 retninger, med 10- og 50-års returperiode. Bølger: Maksimal signifikant bølgehøyde skal angis for 8 retninger, med 10- og 50- års returperiode. Strøm: Maksimale strømhastigheter skal angis for 8 retninger, med 10- og 50-års returperiode. Is: Ispåvirkninger skal fastsettes (nedising, drivis og innfrysing). Topografi: Bunnforholdene på lokaliteten skal kartlegges. 1.1 Områdebeskrivelse Lokalitetens navn og posisjon er oppgitt i Tabell 1. Det foreligger ikke lokalitetsnummer per dags dato. Tabell 1. Lok.nr. Lokalitetsnavn Breddegrad Lengdegrad - Tosen

5 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 5 av 23 Figur 1. Oversikt som viser strøklengder over +/- 12 grader i området. Lokaliteten ligger i en lang og smal fjord og er i hovedsak eksponert fra sørvest og nordøst. Fra øvrige retninger er det forholdsvis korte strøklengder. Øst for lokaliteten er det fjell opp mot 1000 meter som kan forårsake fallvinder. Det er også forholdsvis kupert topografi fra øvrige himmelretninger. 2 BAKGRUNNSDOKUMENTASJON Strømverdier er beregnet på bakgrunn av strømmålinger utført av Aqua Kompetanse, i perioden Aquastructures har blitt forelagt målinger på 5, 10, 13 og 71 meter. 3 FASTSETTELSE AV STRØMHASTIGHETER Strømmålinger er utført av Aqua Kompetanse AS i perioden Strømmåleren som skulle registrere strøm på 5 og 15 meter ble satt på 16 meters dyp og har dermed ikke registrert strøm på 15 meter. Det mangler også enkelte registreringer på 13 meters dyp. For å bestemme strømmen på 15 meters dyp er det valgt å interpolere verdiene på 13 og 71 meters dyp. Da det er gjort samtidige registreringer av strømmen på de ulike dypene

6 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 6 av 23 bestemmes strømhastigheten på 15 meter for hvert enkelt tidssteg ved interpolasjon. I de tilfellene måleren ikke har registrert strøm på 13 meters dyp brukes verdiene på 10 meters dyp i stedet. Det antas lineær utvikling av strømhastighet i dybdeprofilet. Retningen på 15 meters dyp settes lik retningen på 13 meters dyp da denne antas å være mere representativ enn målingen på 71 meters dyp. I beregning av 10 minutters middelstrøm med 10 og 50 års returperiode tas det utgangspunkt i maksimal strømstyrke, målt over en 4 ukers periode, og denne verdien skaleres opp med henholdsvis 1,65 og 1,85, ref. tabell 2 NS9415 kap Målemetodikk Målingene er utført med en Nortek akustisk profilerende Doppler på 5, 10 og 13 meters dyp mens det er brukt en akustisk punktmåler på 71 meters dyp. 3.2 Målested og troverdighet til målinger Strømmålerne på var plassert på posisjonen 65º14.925N og 12º48.664Ø. Denne plasseringen er i ytterkant av rammefortøyningen mot midten av fjorden slik at man antar at det er i dette området av anlegget at strømmen vil være sterkest. Posisjonen er allikevel innenfor den planlagte rammefortøyningen slik at man antar strømmen her er representativ for anlegget. Strømroser for 5 og 15 meter er gitt i Figur 3 og Figur 4. Strømmen følger topografien til fjorden som ligger sørvest/nordøst. Figur 2. Plassering av strømmåler.

7 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 7 av 23 Figur 3. Maksimale strømhastigheter ved 5 meter. Figur 4. Maksimale trømhastigheter ved 15 meter.

8 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 8 av Beregning av Vc for lokaliteten De høyeste målingene på 5 og 15 meters dyp hadde retning mot 220º. Hovedstrømsretningene for lokaliteten er mot sørvest og nordøst. 50-års strøm mot sørvest er satt til 0.8. Tabell 2. Strømhastigheter. Retning N NØ Ø SØ S SV V NV 5m måling m måling Maks strøm års strøm 5m års strøm 5m års strøm 15m års strøm 15m Strømkomponenter For å finne hvilke kritiske strømkomponenter som bidrar til det totale strømbildet er effekten av tidevann, vinddata og andre spesielle hendelser vurdert. Strømmålingene for hele måleperioden er satt opp i en graf som også inkluderer tidevannsnivå og vinddata for den aktuelle måleperioden. Tidevannsstrøm Tidevannet genererer strøm når det strømmer inn og ut av fjordsystemet. Observert tidevann for Bindal plottet mot samtidige strømmålinger på 5 meter er vist i Figur 5. I perioder kommer strømmen på lokaliteten til forutsigbare tidspunkt midt i tidevannssyklusene som i utsnittet som er vist i Figur 5. I måleperioden ser man også strømstøt ved lokaliteten som kommer tilsynelatende uavhengig av tidevannsvariasjonene. Det er mange eksempel på dette i perioden da den høyeste strømhastigheten er registrert. I denne perioden ligger strømmen stabilt over 0.1 med støt opp mot 0.43 som er den kraftigste strømmen som er registrert i måleperioden. Ut fra målingene virker det som strømmen ved lokaliteten i hovedsak er styrt av tidevannsvariasjonene, men det forekommer også strømstøt som ikke sammenfaller med tidevannsvariasjonene.

9 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 9 av 23 Figur 5. Observert tidevann for Bindal hentet fra sehaniva.no plottet mot strømhastighet på 5 meter. Vindgenerert overflatestrøm Effekten av vind avtar ned gjennom vannsøylen slik at man forventer i første rekke å se dette ved 5 meters dyp da de høyeste strømhastighetene er registrert er det registrert stabil østlig vind ved Brønnøysund lufthavn. I denne perioden kan vinden ha vært med på å påvirke strømmen ved lokaliteten. Utover dette er det vanskelig å se noen åpenbar sammenheng mellom vindforholdene og strømmålingen. Utbrudd fra kyststrømmen Dette fenomenet skjer som følge av perioder med sørvestlig vind som gir oppstuving av store mengder vann i Skagerrak. Vannmassene i dette området har lavere saltholdighet enn vannmassene langs norskekysten som følge av utstrømming fra Østersjøen og avrenning fra fastland. Når trykket fra sørvest slipper strømmer vannet fra Skagerrak vestover og nordover langs Norskekysten. Utbrudd fra kyststrømmen gir ofte kraftige strømstøt på Sørlandet og Vestlandet. Effekten avtar etter hvert som strømmen beveger seg nordover og blandes ut med mer saltholdig vann. Når utbrudd fra kyststrømmen har nådd området rundt Bindal og Tosen antar man at strømmen ikke lenger er like kraftig. Lokaliteten ligger forholdsvis langt inne i en fjord i Nordland. For at et utbrudd fra kyststrømmen skal kunne treffe lokaliteten må den bøyes av og man antar derfor at eventuelle utbrudd fra kyststrømmen ikke vil treffe lokaliteten med like stor kraft. Det forekommer lengre perioder med sammenhengende sterk strøm, men den har i disse tilfellene motsatt retning av hva den ville hatt ved et utbrudd fra kyststrømmen.

10 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 10 av 23 Vårflom Lokaliteten er omringet av høye fjell som har potensial for å samle opp store mengder snø og is slik at ferskvannslag i denne trange og dype fjorden forventes å kunne sette opp en strøm. Fra er det registrert sammenhengende strøm med hastighet>0.1 med stabil retning mot sørvest i hele denne perioden. Selv om vinden i den samme perioden også er stabil på retning er det grunn til å tro at det er ferskvannstilførsel i fjorden som har generert denne strømmen. Det er gitt plot av strømhastighet og samtidig strømretning i denne perioden i Figur 6. Det er ingen av værstasjonene i nærheten av lokaliteten som har registrert nedbør i denne perioden. Figur 6. Utdrag av strømhastighet og strømretning i måleperioden. 3.5 Værpåvirkning i måleperioden For måleperioden er det hentet inn meteorologiske data (lufttrykk, vindhastighet og vindretning) fra Meteorologisk institutt ( Det er også presentert strømhastigheter for 5 og 15 meter for hele tidsserien i Figur 7 for å kunne vise eventuelle sammenfallende hendelser som tyder på at været har påvirket strømmen. Den 8. oktober er det registrert et kraftig fall i lufttrykk ved Brønnøysund lufthavn, dette kan sees tydelig i Figur 8. Dette trykkfallet sammenfaller også med strømstøtet hvor det er registrert den kraftigste strømmen i måleperioden. Endring fra høytrykk til lavtrykk vil kunne påvirke strømmen på den måten at et høytrykk ligger som et lokk på vannet og motvirker at vannmassene skal strømme inn i området hvor høytrykket ligger. Når høytrykket på kort tid slipper vil vannmassene strømme inn i området hvor høytrykket tidligere var. I dette tilfellet ville man forvente at strømmen hadde retning inn i fjorden og ikke ut som det er i dette tilfellet. Det er et lignende trykkfall rundt 31.10, man ser ikke igjen lignende strømforhold i denne perioden. Vindforholdene er rolig med unntak av helt i begynnelsen av måleperioden.

11 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 11 av 23 Figur 7. Maksimale strømhastigheter i måleperioden på 5 og 15 meter. Figur 8. Lufttrykk og middelvind for Brønnøysund lufthavn (data fra Meteorologisk Institutt,

12 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 12 av Filtrering strømdata Målingen har etter at den har blitt overlevert til Aquastructures AS blitt filtrert basert på vinkelendring og ekstremverdifordeling. Filtreringen gjøres i to steg. I første steg filtreres målingen på strømstyrke og vinkelendring. I siste steg gjøres filtrering i henhold til metoden som er kalt 3D Phase Space Thresholding method beskrevet Despiking Acoustic Velocimeter Data, Goring og Nikora (2002). 4 FASTSETTELSE AV VINDHASTIGHETER Vindforholdene på lokaliteten er bestemt i henhold til NS-EN Basisvindhastighet Vb defineres som midlere vindhastighet over 10 minutter, 10 meter over flatt landskap for terrengkategori II. Basisvindhastighet fastsettes fra: vb = cdir cseason calt cprob vb,0 Der vb,0 = referansevindhastighet, som angitt i tabell 3. cdir = retningsfaktoren settes ihht.tabell 4. cseason = årstidsfaktoren som settes lik 1,0. calt = nivåfaktoren som settes lik 1,0 cprob = en faktor som bestemmer årlig sannsynlighet for overskridelse, satt lik 1,0 for 50-års vind og 0,902 for 10-års vind. Verdi for referanseverdi er hentet fra NS-EN og er basert på en ekstremverdianalyse av vindmålinger. Tabell 3. Referansevindhastighet, VREF. Komm.nr. Kommune V REF [] Fylke 1811 Bindal 30 Nordland I tabell A.2 i NS-EN er det angitt verdier for CRET for regionen. Det er lagt til grunn rentnigsfaktorene for regionen Nordland resterende deler ytre.

13 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 13 av 23 Tabell 4. Vind, retningsfaktorer, CRET. Retning N NØ Ø SØ S SV V NV R-faktor Ut fra beregninger av vindforhold finner man verdien vb. Stedsvindhastigheten settes som: vm(z) = cr(z) c0(z) vb der cr(z) = terrengruhetsfaktor som settes lik 1,17 for terrengkategori I, ref tabell 5 og likning 6 i NS c0(z) = terrengformfaktor som settes lik 1 for vind ved havoverflaten Tabell 5. Vindfart. Vindfart (retning fra) N NØ Ø SØ S SV V NV V REF : C RET : V s, 10 år () V s, 50 år () F (Strøklengde) (m) U A, 10 år () U A, 50 år ()

14 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 14 av 23 5 FASTSETTELSE AV BØLGER Vindbølger er beregnet ved hjelp av SWAN(Simulating WAves Nearshore) som er et bølgeberegningensverktøy utviklet ved Universitetet i Delft i Nederland. For beregning av vindbølger er det brukt verdier for VREF og CRET gitt i Tabell 5. Lokaliteten ligger såpass skjermet slik til at havdønninger ikke vil kunne trenge frem til anlegget, se Figur 10. Beregninger av havdønninger er derfor utelatt. Figur 9. Olexplot som viser beliggenheten til lokaliteten. Figur 10. Viser utvikling av bølgehøyde ved 50-års kondisjon fra øst ved lokaliteten.

15 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 15 av Fastsettelse av vindgenererte bølger Høyeste signifikante bølgehøyde kommer fra sørvest, og har en Hs på 1,9 m og en Tp på 5.1 s. Figur 1 viser en oversikt over strøklengdene ved lokaliteten. Beregning av vindbølger ved hjelp av strøklengde er gitt som vedlegg i rapporten. Beregningene viser godt samsvar på bølgehøyde. I de tilfellene det er noe forskjell viser beregningene i SWAN en annen retning på bølgene enn strøklengdeberegningene. Strøklengdeberegningene tar ikke høyde for avbøyning, variasjon i dybde og landkontur på samme måte som numeriske beregninger. Dermed vurderes resultatene fra SWAN-beregningen som sterkere enn strøklengdeberegningene, og disse er dermed lagt til grunn for rapporten. Tabell 6. Beregnet 10-års signifikant bølgehøyde og peakperiode. Retning (fra) N NØ Ø SØ S SV V NV Grader V S () H s (m) T p (s) Tabell 7. Beregnet 50-års signifikant bølgehøyde og peakperiode. Retning (fra) N NØ Ø SØ S SV V NV Grader V S () H s (m) T p (s) Andre bølgeforhold på lokaliteten Det er ingen vesentlig båttrafikk i området, slik at skipstrafikk vil ikke kunne generere bølger av betydning for oppdrettsanlegget.

16 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 16 av 23 6 FASTSETTELSE AV ISPÅVIRKNING 6.1 Nedising Fare for nedising er bestemt med bakgrunn i metode beskrevet av Guest (2005). På bakgrunn av vindhastigheter, sjø og lufttemperatur er risikoen for ising beregnet for de ulike himmelretningene. Risikoen for ising klassifiseres som følger: ingen, liten, middels, stor og ekstrem. Værstasjonene ved Brønnøysund lufthavn og Majavatn er vurdert til å være mest representativ for Tosen. Meteorologiske målinger fra perioden er lagt til grunn for beregning av isingsrisiko. Beregningen tar hensyn til at isingsrisikoen er retningsavhengig. Figur 11 viser en grafisk fremstilling av isingsrisiko for ulike vindretninger basert på data fra værstasjonen i Majavatn og Figur 12 viser resultatene til beregningen basert på data fra værstasjonen i Brønnøysund. Beregningene indikerer at det er middels risiko for ising fra øst og sørøst. Anlegget vil ligge omtrent 300 meter fra land, og det begrenser hvor mye sjø vinden klarer å piske opp fra denne retningen. Det vurderes allikevel til at det er en reell risiko for ising ved anlegget % N NV 0.15 % NØ 0.10 % 0.05 % Middels ising V 0.00 % Ø Stor Ekstrem SV SØ S Figur 11. Isingsrisiko for ulike vindretninger basert på Majavatn (bearbeidet data fra Meteorologisk Institutt,

17 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 17 av % N NV 0.15 % NØ 0.10 % 0.05 % Middels ising V 0.00 % Ø Stor Ekstrem SV SØ S Figur 12. Isingsrisiko for ulike vindretninger basert på Brønnøysund (bearbeidet data fra Meteorologisk Institutt, Drivis og innfrysing Som diskutert i kap 3.5 under punktet vårflom er det grunn til å tro at det til tider er stor tilførsel av ferskvann i fjorden. På fjellene øst og nord for lokaliteten er det flere store vann som har utløp i Tosen både sør og nord for lokaliteten. Kjentmann Martin Kjølstad som kjører skyssbåt i Tosen og bor i området sier at han har opplevd ising på fjorden og at dette kan forekomme etter først en lengre periode med kaldt vær som slår om til en periode med mildvær og nedbør som igjen fryser og legger et tynt lag med is på fjorden. Det har hendt at dette har vært til hinder for båttrafikken, men han tror ikke det vil skape store problemer for et oppdrettsanlegg i området. Han sier det derimot kan fryse på tykk fjordis ved Tosbotnet lengst inni fjorden nord for lokaliteten, og at denne isen kan komme drivende med strømmen. I Tosbotnet er det flere større vann som har sitt utløp, i tillegg til at det er grunt og i større grad skjermet slik at innfrysing her er sannsynlig. Det vurderes til at det er en reell risiko for ising og drivis ved lokaliteten.

18 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 18 av 23 7 VANNSTAND Tidevannvariasjoner skal i henhold til standarden inkludere ekstremverdier, dette gjelder også stormflo. Verdier for tidevann er hentet fra tidevannstabeller for den norske kyst. Verdiene er korrigert til nærmeste sekundærhavn, se Tabell 8. Tabell 8. Tidevannsvariasjoner på lokalitet. Standardhavn: Rørvik Sekundærhavn: Tosen, Bindal Høydekorreksjon: 1.08 Høyeste observerte vannstand: 457 cm Høyeste astronomiske tidevann (HAT): 327 cm Middel spring høyvann (MHWS): 275 cm Middel spring lavvann (MLWS): 46 cm Laveste astronomiske tidevann: 0 cm Laveste observerte vannstand: -36 cm

19 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 19 av 23 8 BUNNFORHOLD OG TOPOGRAFI Det er utført bunnmålinger på lokaliteten. Målingene er utført med Olex Wassp. Fjorden er flere steder dypere enn 400 meter, og det gjør det krevende å få samme romlige oppløsning som man vanligvis har. Dybdedataene er gjennomgått manuelt og det er konkludert med at standardens krav om oppløsning bedre enn 10mx10m er ivaretatt. Det er foretatt en manuell vask av dybdedataene i Olex. På endene av ankerlinene som skal settes midt i fjorden er det ikke hardhet da instrumentet ikke fanger hardhet når det blir for dypt. Slik anlegget er tegnet i dag er det ingen fare gnag på tau mot bergrygger eller liknende. Om fortøyningene lengst sørøst i anlegget settes noe feil er det en viss fare for at det kan oppstå gnag på en av disse to linene, se Figur 13. Figur 13. Batymetriske forhold ved lokaliteten(3d).

20 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 20 av 23 Figur 14. Batymetriske forhold ved lokaliteten (3D). 9 KONKLUSJON Ved å kombinere bølgehøyde og strømhastighet kommer vi lokalitetsundersøkelse av lokaliteten: frem til endelig Tabell 9. Endelig lokalitetsundersøkelse. Sektor Strøm mot [º] Bølger fra [º] Vind 10-års returperiode V c, 5m V c, 15m H S m T P s Vind 50-års returperiode V c, 5m V c, 15m N NØ Ø SØ S SV V NV H S m T P s

21 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 21 av LITTERATUR OG REFERANSER (SWAN, Simulating Waves Nearshore, University of Delft, Nederland.) (Strømmålinger utført av Aqua Kompetanse AS, rapport datert 18. november.) (NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Standard Norge) (NS Eurokode 1: laster på konstruksjoner Del 1-4: Allmenne laster Vindlaster, Norsk Standard) (Guest, P.Vessel icing, Mariners Weather Log, Vol. 49, No. 3, Desember 2005.) (Vannstandsnivå, sehanvinva.no., u.d.) (eklima.no, Observasjoner, Brønnøysund lufthavn og Majavatn, Stasjonsnr 75550, Meteorologisk Institutt, u.d.)

22 11 Vedlegg A: Kvalitetskontroll av strømmåling Alle punkter beskrevet i de følgende tabeller skal være besvart og godkjent av Aquastructures før strømmålinger utført av en underleverandør kan legges til grunn for en lokalitetsundersøkelse. Instrumentbeskrivelse (NS 9415:2009, ) Hvert felt under skal fylles ut: Produsent: Nortek Modell: AQP 400 khz Serienummer: MK1 og pkt1 Måleprinsipp: Akustisk profilerende Dopplermåler og Doppler punktmåler Modifikasjon av instrument: Ingen Instrumentlogg: Kronologisk logg i bok Datainnsamling og databehandling (NS 9415:2009, ) Fyll ut felter og sett kryss i sjekkbokser Type måling: Kontinuerlig Momentanverdi: Eks. tidsserie over hele måleperioden, med faktiske måleverdier. Maksimumsverdier: Eks. strømrose med maksimumsverdier for hver sektor (min. 8 sektorer). Gjennomsnittsverdi: Eks. strømrose med gjennomsnittsverdier for hver sektor (min. 8 sektorer). OK OK OK Ikke OK Ikke OK Ikke OK Registreringsavbrudd: OK Ikke OK Målingen på 13 meter mangler noen få registreringer. Datainnsamling og databehandling (NS 9415:2009, ) (forts.) Fyll ut felter og sett kryss i sjekkbokser Måleintervall: Fra dd.mm.åååå til dd.mm.åååå

23 Lokalitetsundersøkelse Tosen Side 23 av 23 Varighet for hver enkelt midlingsperiode: Minst hver 10 min iht NS 9415: min Antall rådatamålinger for hver presenterte dataverdi skal oppgis: Eks. matrise med hastighetsgrupper og retningsgrupper, og observasjoner i hver gruppe OK Ikke OK Fremgangsmåte for reduksjon av støy, filtrering og datakompresjon: I hovedsak aktuelt for dopplermålinger, og ikke for rotormålinger Automatisk vask i SeaReport på signalstyrke og tilt. Aquastructures utfører egen filtrering. 12 Vedlegg B: Beregning av signifikant bølgehøyde med strøklengdemetodikk Det er utført bølgeberegning ved hjelp av strøklengdemetodikk, og resultatene fra denne er gitt som vedlegg. Grunnlaget for strøklengdeberegningene er vist i Figur 1. Fra nordøst, sørøst, sørvest og nordvest er det benyttet 60 graders vinkelåpning i beregning av effektiv strøklengde da vi har erfaring med at dette gir et mer riktig bilde i trange fjorder der strøklengdene er symmetriske om det lengste strøket. Tabell: Beregning av 10-års bølge ved hjelp av strøklengdemetodikk. Retning (fra) N NØ Ø SØ S SV V NV Grader V S () H s (m) T p (s) Tabell: Beregning av 50-års bølge ved hjelp av strøklengdemetodikk. Retning (fra) N NØ Ø SØ S SV V NV Grader V S () H s (m) T p (s)