Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune R A P P O R T. RådgivendeBiologerAS 1637

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune R A P P O R T. RådgivendeBiologerAS 1637"

Transkript

1 Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune R A P P O R T RådgivendeBiologerAS 1637

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Marius Kambestad & Thomas Tveit Furset Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 10. september 2012 September - november november 2012 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: Ikke nummerert EMNEORD: - Oppdrettslokalitet i sjø - Strømmåling - Lokalitetsundersøkelse - Fitjar kommune - Hordaland fylke RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: Telefon: Telefax: Forsidebilde: Anlegget på lokaliteten Koløy N. Foto: M. Eilertsen.

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS foretatt en lokalitetsundersøkelse av oppdrettslokalitet nr , Koløy N i Fitjar kommune. Det er tidligere utført lokalitetsklassifisering av lokaliteten etter NS 9415 (Tveranger mfl. 2005), og det er nå ønskelig å få denne oppgradert til en lokalitetsrapport etter revidert standard NS 9415:2009. Denne rapporten bruker resultater fra strømmålinger utført i periodene 30. juli - 6. august 2004 (rådata hentet fra Tveranger mfl. 2005) og 27. september oktober Det er gjort nye bølgeberegninger. Rådgivende Biologer takker Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS v/ingebrigt Landa for oppdraget. Bergen, 14. november 2012 INNHOLD Forord...2 Innhold...2 Sammendrag...3 Innledning...4 Område, lokalitet og anlegg...5 Metoder...9 Resultater og vurderinger...13 Om Gytre strømmålere...24 Referanser...25 Vedleggstabeller...26 Vedleggsfigurer...33 Rådgivende Biologer AS 2

5 SAMMENDRAG Kambestad, M. & T. T. Furset Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 1637, 41 sider. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Kobbevik og Furuholmen AS utført en lokalitetsundersøkelse av oppdrettslokalitet Koløy N i Fitjar kommune. Lokaliteten ligger noe beskyttet til for vind og bølger fra østlige og delvis sørlige retninger. Lokalitet Nr Eier Koordinat Biomasse Konsesjoner Kobbevik og H AM 02 Koløy N ,670' N / 5 17,322' Ø 2340 tonn Furuholmen AS H FJ Strømmålere av typen Sensordata SD-6000 var utplassert på lokaliteten i periodene 30. juli august 2004 og 27. september oktober 2012, og målte strøm på 1, 8 og 15 m dyp. Begroing på målerne har ikke vært et problem i måleperiodene. Det ble målt relativt svak strøm på 15 m dyp, men det anbefales å ta høyde for bortimot like sterk strøm som på 5 m i forbindelse med uvær høst- og vinterstid. Det ble beregnet nesten like høye bølger fra sørsørvest som fra nordnordvest. Tabell 1. Dimensjonerende strømhastighet og bølger for oppdrettslokaliteten Koløy N, basert på 10- årsstrømmen, 50-årsstrømmen, 10-årsbølgen og 50-årsbølgen (NS 9415:2009). Forhold Enhet Returperiode 10 år Returperiode 50 år Retning V c : dimensjonerende strømfart 5 m dyp cm/s 42,2 47,4 (50,0*) mot SV V c : dimensjonerende strømfart 15 m dyp cm/s 17,5 19,6 (20,7*)** mot SSV H s : signifikant bølgehøyde m 0,78 0,89 fra NNV H max : maksimal bølgehøyde m 1,49 1,69 fra NNV T p : bølgeperiode s 2,43 2,53 fra NNV * I henhold til NS 9415:2009 avsnitt skal den høyeste dimensjonerende strømfarten med en returperiode på 50 år settes til 50 cm/s, selv om strømmålingene viser en dimensjonerende strømfart som er under 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal da økes prosentvis tilsvarende. **Det anbefales å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp. Tidevannsstrøm er dominerende ved lokaliteten, men vindgenerert overflatestrøm vil trolig periodevis også ha en innvirkning. Strømmen gikk i måleperiodene stabilt mot sørvest og sørsørvest, og var sterkest i de samme retningene (figur 1). Det vil ikke være havdønninger på lokaliteten, og andre bølgeforhold enn vindgenererte bølger blir vurdert til å ha liten betydning. Nedising eller innfrysing av lokaliteten vil ikke være aktuelt, og det er ikke registrert drivis ved anlegget. Figur 1. Strømroser for 50-årsstrømmen på 5 m (rød) og 15 m dyp (blå), og retning for dimensjonerende bølger for lokaliteten Koløy N. Kartgrunnlaget er hentet fra Rådgivende Biologer AS 3

6 INNLEDNING En ny utgave av Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEKforskriften) gjelder fra 1. januar Det innebærer at alle lokaliteter skal undersøkes i samsvar med revidert standard NS 9415:2009, Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Inspeksjonsorganer som skal utføre lokalitetsundersøkelser skal være akkreditert, men grunnlagsdokumentasjon innhentet av andre kan brukes dersom det akkrediterte inspeksjonsorganet verifiserer at dokumentasjonen oppfyller kravene i NS 9415:2009. Lokalitetsundersøkelsen vil være avgjørende for spesifikasjonene for alt utstyr som skal brukes på lokaliteten, og fortøyningsanalyse kan ikke utføres før lokalitetsundersøkelsen foreligger. Innen 1. januar 2013 skal alle flytende akvakulturanlegg ha anleggssertifikat for å kunne brukes til akvakultur. For å få dette må en ha på plass lokalitetsrapport, fortøyningsanalyse og rapport fra fortøyningsinspeksjon (ved utlegging etter 1. januar 2013), samt nødvendige produktsertifikat og hovedkomponentbevis for komponentene not, flytekrage, flåte og konstruksjonsdeler til fortøyning. Totalanlegget blir utsatt for en kombinasjon av last fra vind, bølger, strøm, tidevannsvariasjoner, stormflo, is og snø. Anlegg på alle lokaliteter skal derfor dimensjoneres på bakgrunn av bl.a. signifikant bølgehøyde (10- og 50-årsbølgen) og strømhastighet (10- og 50-årsstrøm). En lokalitetsrapport summerer således opp gransking av følgende elementer: Strøm, bølger, vind, temperatur (for vurdering av nedising, drivis og innfrysing), tidevann, vanndyp og topografi, beskrivelse av bunntype og eventuelt også båt- og skipstrafikk. Generelt om ulike strømtyper Det finnes flere ulike typer strøm som påvirker strømbildet på lokaliteten. Vindstrøm blir dannet når vind blåser over sjøen. Vindstrømmen i overflaten kan være 2-5 % av vindens hastighet i fjord- og kyststrøk. Full storm (25 m/s) kan sette opp en vindstrøm på 0,5 m/s på åpent hav. Sterk vind inn en fjord vil føre til oppstuving av vann innover i fjorden. Når vinden snur eller løyer, vil denne oppstuvingen slippe, og det oppstår en kraftig, men kortvarig utoverrettet strøm (oppstuvingsstrøm) med hastigheter som kan bli cm/s. Tidevannsstrøm blir satt opp av tidevannets periodiske bevegelse. Dette kan gi stor strømfart, spesielt i sund og fjordarmer. Tidevannsstrømmen er svakest utenfor Jæren (100-års tidevannsstrøm beregnet til ca. 20 cm/s), og øker sørover og nordover langs kysten. Utenfor Nord-Troms og Finnmarkskysten vil maksimal tidevannsstrøm kunne komme opp i cm/s. Trykkdrevet strøm oppstår når vannstanden er ulik. Det er kjent at kyststrømmen går nordover langs Norskekysten med inntil 0,5 m/s. Avrenning fra elver i fjorder danner en utoverrettet brakkvannsstrøm i overflatelaget. Ved lavtrykk over Nordsjøen oppstår det ofte sørvestlig vind inn Skagerrak. Denne vinden bremser opp kyststrømmen, og det skjer en kraftig oppstuving. Når oppstuvingen slipper, oppstår det et såkalt utbrudd i kyststrømmen. Strømhastigheten kan da komme opp i over 1 m/s, og strømmen kan spre seg inn i fjordarmene, spesielt på Vestlandskysten, som en middels sterk innstrømming. Vårflom i forbindelse med snø- og issmelting vil i mange tilfeller bidra kraftig til strømhastigheten. Dette skjer typisk i månedene april til juni. Denne effekten kan i perioder være så stor at den dominerer over andre strømtyper. Ved måling av overflatestrøm på 5 m dyp på en lokalitet over en måned, kan strømmålingsserien inneholde komponenter av alle de ulike strømtypene. Ved stille og tørt vær vil tidevannsstrøm dominere. Ved urolig vær, mye nedbør og i vårflomperioder vil trykkdrevet strøm, vårflommen, og vindstrøm påvirke målingene mye. Rådgivende Biologer AS 4

7 OMRÅDE, LOKALITET OG ANLEGG Lokalitetsundersøkelsen er utført på lokaliteten Koløy N i Fitjar kommune. Lokaliteten ligger helt sør i Hjelmosen, og like nord for Sagvågsfjorden som går mellom Stord og Fitjar i øst og Bømlo i vest (figur 2). Lokaliteten ligger noe beskyttet til for vind og bølger fra østlige og delvis sørlige retninger. Hjelmosen Storavatnet Sagvågsfjorden Føyno Figur 2. Oversiktskart over sjøområdene rundt lokaliteten Koløy N, med kommunene Stord, Fitjar og Bømlo. Lokaliteten er avmerket med rød sirkel, og kartgrunnlaget er hentet fra VANNDYP, TOPOGRAFI OG BUNNTYPE Hjelmosen er omtrent 100 m dyp ved den nordligste delen av anlegget, og bunnen skråner svakt nedover mot vest til ca. 130 m omtrent 150 meter fra anlegget (figur 3). Nordover i Hjelmosen blir det jevnt grunnere, og sentralt i Fitjar er det under 10 m dypt mellom øyene. Hjelmosen blir dypere sør for lokaliteten, og i overgangen til Sagvågsfjorden er det 150 m dypt. Videre sørover blir Sagvågsfjorden gradvis dypere, og helt sør i fjorden er det over 250 m dypt før man kommer til terskelen mellom Føyno og Stord som ligger på 156 m dyp. Rådgivende Biologer AS 5

8 Figur 3. Utsnitt av overgangen mellom Sagvågsfjorden og Hjelmosen med 50-meters dybdekoter og avmerking av lokaliteten Koløy N. Kartgrunnlaget er hentet fra Bunntype Rådgivende Biologer AS utførte i 2006 en MOM B-undersøkelse på lokaliteten Koløy N. Resultatet viste at primærbunnen under anlegget var noe variert, men at den for det meste bestod av sand, grus og skjellsand under de sentrale deler av anlegget. Man traff sannsynligvis fjellbunn under den nordligste delen av anlegget, samt på en stasjon sentralt under den sørlige delen av anlegget. Fra midt på anlegget og mot sør dominerte skjellsand som bunnsubstrat (Tveranger mfl. 2006). ANLEGGET Lokaliteten har vært i bruk siden 1990-tallet, og er godkjent for en MTB på 2340 tonn. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS hadde sitt første utsett ved lokaliteten i Anlegget ved lokaliteten er et stålanlegg med seks 25 x 35 m (innvendige mål) bur plassert parvis i to rekker. I tillegg ligger det ett 35 x 35 m bur nord for disse, og ett 25 x 25 m bur ved fôrflåten i sør (figur 4 og 5). Anlegget ligger ca. 30 m fra land, i tilnærmet retning nordnordvest sørsørøst. Under anlegget er det fra omtrent 30 til 110 m dypt, og bunnen skråner nedover mot nordvest (figur 4). Rådgivende Biologer AS 6

9 Figur 4. Utsnitt av lokalitetsområdet ved Koløy N, med dybdedata og plassering av anlegget. Anlegget er tegnet inn etter GPS-posisjoner, og kartgrunnlaget er hentet fra Rådgivende Biologer AS 7

10 200 m Figur 5. Skisse over fortøyningsarrangement for anlegget ved Koløy N. Posisjoner for strømmålinger er markert med gul (2004) og rød (2012) stjerne. Rådgivende Biologer AS 8

11 METODER STRØMMÅLINGER Generell instrumentbeskrivelse Sensordata SD-6000 strømmålere måler strøm mekanisk, ved at strømmen driver en rotor rundt. Registrert strømfart er avhengig av antall omdreininger av rotoren, samt retningen til måleren i måleperioden. Måleintervallet (her 10 minutter) er delt opp i fem delintervaller. På slutten av hvert delintervall blir retningen til måleren registrert, sammen med antall omdreininger (farten) i perioden. Dette gir en fartsvektor for hvert delintervall. Det blir antatt at retningen til måleren ved slutten av hvert delintervall er representativ for retningen i delperioden. Ved slutten av hvert femte delintervall blir de fem delvektorene addert, og en får fartsvektoren for ett måleintervall. Temperaturen blir lest av som en momentanverdi på slutten av hvert femte delintervall. For nærmere beskrivelse av instrumentet vises det til brukermanualen (Mini current meter modell SD-6000, user s manual. Sensordata a.s., P.O.B. 88 Ulset, N 5873 Bergen Norway). Se også kapittelet Om Gytre strømmålere bak i rapporten. Utplassering I perioden 27. september oktober 2012 var det utplassert en rigg med to SD-6000 strømmålere på lokaliteten Koløy N omtrent i posisjon 59 51,714' N / 5 17,271' Ø (WGS 84). Riggen ble bundet til det nordøstre hjørnet av anleggets nordligste bur (figur 5). Til søkke ble det brukt et kulelodd på ca. 30 kg. Måleren på 5 m dyp fungerte ikke i måleperioden. Målinger fra 1 og 8 m dyp utført i 2004 (Tveranger mfl. 2005) er derfor benyttet. Målingene i 2004 ble utført med SD-6000 strømmålere, og riggen ble forankret i en bøye i posisjon 59 51,603' N / 5 17,298' Ø (WGS 84). Også ved dette utsettet ble det brukt et lodd på ca. 30 kg for å holde riggen stabil i vannsøylen. Spesifikasjoner for målerne og utsettene er oppgitt i tabell 2. Tabell 2. Oversikt over måleinstrumenter og måledata for målingene på lokaliteten Koløy N. Produsent Modell Serienr Måledyp Måleintervall Antall målinger Måleperiode m 10 min Sensordata SD m 10 min m 10 min Begrunnet målested og representativitet I 2012 ble strømmålerne plassert for å få en representativ måling av strømmen ved ytterste bur, på den antatt mest eksponerte delen av anlegget (figur 5). Det var nøter i alle anleggets bur i denne måleperioden, og strømriggen ble derfor plassert så langt unna nærmeste not som mulig (ca. 1,5-2 m). Det fremgår ikke av Tveranger mfl. (2005) om det var nøter i anlegget under måleperioden i 2004, og det gis heller ingen begrunnelse for valg av målested. Bruk av vinddata fra meteorologiske stasjoner Vinddata fra de nærmeste målestasjonenene, Stord lufthavn og Slåtterøy fyr, er hentet inn fra for strømmålingsperiodene (30. juli 26. august 2004 og 27. september oktober Rådgivende Biologer AS 9

12 2012). Ingen data var tilgjengelige fra Stord lufthavn for perioden i Vindretning og høyeste døgnlige vindhastighet er tatt hensyn til ved vurdering av strømbildet ved lokaliteten, og er presentert i vedleggstabell 11 og 12. Bruk av målinger fra andre dybder enn 5 og 15 m Norsk standard (NS 9415:2009) åpner for å benytte strømmålinger fra andre dybder enn 5 og 15 m, forutsatt at det er mulig å bruke disse til å estimere strømfarten på de nevnte dybdene ved interpolering. Ved lokaliteten Koløy N foreligger det ingen strømmålinger fra 5 m dyp, og det må dermed interpoleres mellom de målte verdiene på 1 og 8 m. Eventuell oppjustering av strøm Hvis høyeste dimensjonerende strømhastighet med en returperiode på 50 år, basert på måling i én måned blir lavere enn 50 cm/s, skal den dimensjonerende strømhastigheten (50 års returperiode) på lokaliteten uansett settes til 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal økes prosentvis tilsvarende (NS 9415:2009, avsnitt 5.2.3). Oppjustering blir bare gjort dersom ingen av måledypene har verdier over 50 cm/s. Da vil sterkeste måling uavhengig av måledyp bli skalert opp til 50 cm/s, og de andre verdiene på begge måledyp økt prosentvis tilsvarende. Dette gjør at man beholder bildet av strømdynamikken nedover i vannsøylen på lokaliteten. Dersom ett av måledypene har verdi over 50 cm/s blir da heller ikke strømmen justert på det andre måledypet. BEREGNING AV VINDGENERERTE BØLGER Ifølge NS 9415:2009 skal vindgenererte bølger finnes ved bølgemålinger eller ved beregning ut fra effektiv strøklengde. Vi har valgt å bruke sistnevnte metode, som innbefatter bruk av vinddata og strøklengder målt på sjøkart. Beregning av vindhastighet 10- og 50-årsbølgen skal bestemmes ut fra tilhørende verdier for lokaliteten sin 10- og 50-årsvind. Lokaliteten sin 50-årsvind (50-års basisvindfart) er fastsatt ved bruk av referansevindhastighet (v b,o ) for hver enkelt kommune hentet fra NS-EN :2005+NA:2009 (Nasjonalt tillegg NA). For å få basisvindhastigheten blir det lagt til 17 % til referansevindhastigheten for omregning til terrengkategori I, siden strøket vil gå over åpen sjø. Vindfarten blir også justert for retningsfaktoren (C dir ) om ikke spesielle forhold tilsier noe annet. Lokaliteten sin 10-årsvind (10-års basisvindfart) er fastsatt ved at referansevindhastigheten (v b,o ) er multiplisert med sannsynlighetsfaktoren (C prob ) for 10 års returperiode (C prob,10år = 0, ved K=0,2 og n=0,5), og deretter oppjustert til terrengkategori I og justert for retningsfaktoren (C dir ). Beregning av effektiv strøklengde Strøklengden kan ikke alltid brukes direkte i bølgeberegninger, og i fjordstrøk vil bredden av strøket influere på bølgedannelsen blant annet på grunn av friksjon mot land. Dette tar en hensyn til ved å innføre en såkalt effektiv strøklengde, F e. For smale fjordarmer vil den effektive strøklengden kunne bli betydelig mindre enn den målte strøklengden. For å beregne effektiv strøklengde bruker vi en metode presentert av MARINTEK (Lien m.fl. 1996). Her blir den effektive strøklengden beregnet ut fra forholdet mellom bredden (W) og den målte strøklengden (F) på strøket. Effekten som bredde/lengde-forholdet (W/F) for strøket har på effektiv strøklengde blir her presentert i en kurve av Saville (1954) (figur 6). Kurven viser reduksjonen i effektiv strøklengde som funksjon av bredde/lengde-forholdet (W/F) av strøket. SINTEF (Jensen & Lien 2005) presenterer en formel for denne kurven, oppgitt som et fjerde ordens Rådgivende Biologer AS 10

13 polynom: F e = -0,2577(W/F) 4 + 1,2434(W/F) 3-2,3316(W/F) 2 + 2,205(W/F) + 0,0307 F Av denne formelen finner en den effektive strøklengden for et gitt sett av bredde og lengde på strøket. Ut fra avgrensinger i formelen vil F e bli satt lik F dersom strøkbredden er en del større enn strøklengden, dvs. når W/F > 1,7. Dersom strøklengden er betydelig større enn strøkbredden (for eksempel inne i en smal fjord), er det ikke helt samsvar mellom den effektive strøklengden utregnet ved hjelp av formelen, og den effektive strøklengden lest av fra figuren til Saville. Det viser seg at i slike tilfeller vil bredde/lengdeforholdet lest av fra figuren gi en noe mer konservativ (større) effektiv strøklengde, og vi vil derfor bruke figuren fremfor formelen som utgangspunkt for beregning av effektiv strøklengde der strøklengden er mer enn fire ganger så stor som strøkbredden (W/F < 0,25). Figur 6. Kurve etter Saville (1954) som viser hvordan effektiv strøklengde endrer seg med forholdet mellom bredde og lengde på strøket. Strøklengder og bredder blir manuelt målt og lest av fra sjøkart, der en har tegnet inn sektorer ut fra et valgt senterpunkt. Ved praktisk bruk av metoden legger vi vekt på å finne den kombinasjonen av W/F som gir den høyeste effektive strøklengden for hver retning, eller rettere sagt innenfor hver sektor på 22,5 (± 11,25 ). For eksempel vil en strøklengde på m med en tilhørende bredde på 1000 m gi en F e på 3200 m, mens en strøklengde på m og en bredde på 1500 m faktisk vil gi høyere F e, med 3400 m. Dersom det er en innsnevring av topografien til fjorden rett før anlegget vil vi som regel overse denne i beregningene og regne full effekt av bredden helt frem til anlegget. Også små holmer og skjær vil vi til en viss grad overse for å ha en mer konservativ tilnærming til bølgeberegningene. Hva som blir justert eller oversett vil være en til dels subjektiv vurdering i hvert enkelt tilfelle, men disse justeringene vil som regel gå i konservativ retning for ikke å underestimere beregningene. Regulær/irregulær sjø Det blir beregnet ut fra at det er regulær sjø på lokaliteten. Ved regulær sjø er maksimal bølgehøyde gitt ved H max = 1,9 H s (NS 9415:2009). Rådgivende Biologer AS 11

14 Beregning av bølger ut fra effektiv strøklengde På grunnlag av lokalitetens basisvindfart for 10- og 50-årsvinden og beregnet effektiv strøklengde blir justert vindhastighet (U A ), signifikant bølgehøyde (H s ) og pikperiode (T p ) utregnet etter formler i NS 9415:2009. HYDROGRAFISK PROFIL Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold er målt i vannsøylen på lokaliteten 27. september 2012 med en SAIV SD204 nedsenkbar STD/CTD sonde som logger annenhvert sekund nedover i vannsøylen. Sonden ble senket til bunn på 104 m dyp i posisjon 59 51,714' N / 05 17,271' Ø (WGS 84). DATABEHANDLING OG -REDIGERING SD-6000 strømmålere registrerer og lagrer verdier basert på en mekanisk drevet rotor. Det vil normalt ikke være støy eller behov for filtrering av data. Dersom datasettet inneholder usannsynlige verdier ( spikes ) vil disse enkeltmålingene bli slettet, og programmet bruker i stedet gjennomsnittet mellom de to nærmeste målepunktene. Ved gjennomgang av måledata blir datalisten gjennomgått manuelt for å finne nøyaktig tidspunkt for utsetting og opptak av strømmålerne. Deretter blir reell måleperiode fastslått og definert i programmet før videre bearbeiding av data (jf. vedleggstabell 2, 4 og 6). Strømdata blir videre lastet inn i regneark, og maks strøm blir pivotert i 15 graders sektorer (jf. vedleggstabell 7, 8 og 9), som danner grunnlaget for utarbeiding av figurer med strømroser i rapporten. Datagrunnlaget fra strømmålingene presentert av Tveranger mfl. (2005) er benyttet i denne rapporten, men alle figurer og tabeller er laget etter ny behandling og vurdering av rådata. Bølgeberegninger basert på vindgenerert sjø blir utført i excel, der en har lagt inn de ulike formlene som er nødvendige i beregningene. For hver sektor på 22,5 blir de manuelt målte strøklengdene med tilhørende bredde lagt inn, sammen med referansevindhastighet og retningsfaktor for gjeldende kommune/region. Beregninger av effektiv strøklengde samt bølgehøyde og periode blir generert i regnearket (jf. vedleggstabell 10). Dersom strøklengden er betydelig lengre enn strøkbredden (W/F < 0,25) blir den effektive strøklengden beregnet ut fra figur 6 (som ovenfor nevnt), og denne verdien plottet inn i regnearket, som deretter korrigerer bølgehøyde og periode automatisk. Rådgivende Biologer AS 12

15 RESULTATER OG VURDERINGER DIMENSJONERENDE STRØMFART Den største registrerte strømfarten (det vektorielle gjennomsnittet av strømfart over en ti minutters måleperiode) innenfor hver 15 graders sektor på 1, 8 og 15 m dyp ble multiplisert med en faktor på 1,65 og 1,85 for å estimere henholdsvis 10- og 50-årsstrømmen (tabell 3, figur 7 og 8 og vedleggstabell 7 og 8). 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp ble beregnet ved interpolering mellom verdier på 1 og 8 m dyp (figur 9). En interpolering av maksstrømmen i hver sektor forutsetter imidlertid at strømfarten på 5 m er et slags vektet gjennomsnitt mellom strømfartene på 1 og 8 m dyp, og at strømmen på 1 og 8 m er sterkest og svakest i de samme retningene. Dette vil i stor grad være avhengig av sjiktningsforholdene ved lokaliteten, som vil variere i løpet av året. I realiteten kan man derfor forvente at strømbildet på 5 m dyp noen ganger vil ligne mest på strømbildet på 1 m, og til andre tider ligne mest på strømbildet på 8 m. Dette vil innebære at en interpoleringstilnærming kan underestimere 50-årsstrømmen i enkelte sektorer, og vi anbefaler derfor at man dimensjonerer anlegget ved Koløy N etter den høyeste verdien av målingene på 1 og 8 m dyp i hver enkelt sektor. Disse verdiene er presentert i figur 9 og vedleggstabell 9. Dette får ingen betydning for den maksimale 50-årsstrømmen, som uansett må oppjusteres til 50 cm/s (jf. NS 9415:2009), men gir et noe mer konservativt (høyere) anslag for dimensjonerende strømfart i de resterende sektorene. 10- og 50-årsstrømmen på 1 m dyp (cm/s) 10- og 50-årsstrømmen på 8 m dyp (cm/s) Figur årsstrøm (lys grå) og 50-årsstrøm (mørk grå) for lokaliteten Koløy N vist som strømroser (Vc, cm/s). Til venstre: 1 m dyp, til høyre: 8 m dyp. Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Rådgivende Biologer AS 13

16 10- og 50-årsstrømmen på 15 m dyp (cm/s) Figur årsstrømmen (lys grå) og 50-årsstrømmen (mørk grå) på 15 m dyp for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Figuren viser fordelingen for hver 15. grad. 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Interpolert sektor for sektor 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Basert på høyeste måling på 1 eller 8 m dyp Figur 9. Beregnet 10-årsstrøm (lys grå) og 50-årsstrøm (mørk grå) på 5 m dyp for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Til venstre: Verdier beregnet ved interpolering mellom målinger på 1 og 8 m dyp. Til høyre: Verdier beregnet med utgangspunkt i den høyeste målte strømmen på 1 eller 8 m dyp i hver sektor (se teksten for detaljer). Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Rådgivende Biologer AS 14

17 Korrigert 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Basert på høyeste måling på 1 eller 8 m dyp Korrigert 50-årsstrøm på 15 m dyp (cm/s) Figur 10. Korrigert 50-årsstrøm for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Til venstre: 5 m dyp, til høyre: 15 m dyp. Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Tabell og 50-års strømfart (cm/s) og tilhørende retning (grader) på 1, 5, 8 og 15 m dyp for lokaliteten Koløy N. Dyp Målt/beregnet Returperiode Returperiode strøm (cm/s) 10 år (cm/s) 50 år (cm/s) Retning 1 m 25,6 42,2 47,4 228 = SV 5 m 25,6* 42,2 47,4 (50,0**) 228 = SV 8 m 25,4 41,9 47,0 211 = SSV 15 m 10,6 17,5 19,6 (20,7**)*** 208 = SSV *Satt lik høyeste verdi blant målingene på 1 og 8 m dyp. ** I henhold til NS 9415:2009 avsnitt skal den høyeste dimensjonerende strømfarten med en returperiode på 50 år settes til 50 cm/s, selv om strømmålingene viser en dimensjonerende strømfart som er under 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal da økes prosentvis tilsvarende. ***Det anbefales å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp (se teksten for detaljer). VURDERING AV STRØMMÅLINGENE Målinger på 1 og 8 m dyp i 2004 Strømmen var noe variabel i måleperioden, og den sterkeste strømmen ble målt som markerte episoder med inntil fire timers varighet (figur 11). Den lengste perioden med tilnærmet strømstille (< 2,0 cm/s) varte kun i henholdsvis 7 og 6 timer på 1 og 8 m dyp. Det var i hovedsak god samvariasjon i strømbildet på de to måledypene. Strømmen gikk svært stabilt mot sørvest på 1 m og mot sørsørvest på 8 m dyp (vedleggsfigurer). Den sterkeste strømmen ble også målt i de samme retningene (figur 7). Rådgivende Biologer AS 15

18 Figur 11. Strømhastighet ved Koløy N på 1 m (rød strek) og 8 m dyp (blå strek) i perioden 30. juli august Målinger på 15 m dyp i 2012 Strømmen var variabel i måleperioden, og den sterkeste strømmen ble målt som markerte episoder med inntil fem timers varighet (figur 12). Den lengste perioden med tilnærmet strømstille (< 2,0 cm/s) varte i hele 43 timer. Strømmen gikk svært stabilt mot sørsørvest (vedleggsfigurer). Den sterkeste strømmen ble også målt i den samme retningen (figur 8). Figur 12. Strømhastighet ved Koløy N på 15 m i perioden 27. september oktober Rådgivende Biologer AS 16

19 En vurdering av de ulike strømkomponentenes innflytelse på lokaliteten er presentert i tabell 4, og er basert på målingene på 1 og 8 m fra 2004, samt målingene på 15 m fra Tabell 4. Vurdering av ulike strømkomponenter for lokaliteten Koløy N. Strømkomponenter Tidevannsstrøm Vindgenerert overflatestrøm Oppstuvingsstrøm Utbrudd fra kyststrømmen Vårflom på grunn av snø- og issmelting Vurdering av påvirkning på strømbildet Dominerende (se nedenfor). Trolig periodevis moderat betydning (se nedenfor). Liten betydning. Kan ha betydning på lokaliteten, men effekten er trolig liten i dette området. Betyr lite, ingen store vassdrag i nærheten. Tidevannsstrøm Det var i lange perioder tydelige tegn til tidevannspåvirkning på strømbildet, med to regelmessige topper i døgnet (figur 11 og 12). Mønsteret var mest åpenbart på 1 og 8 m dyp, men var også tydelig i deler av måleperioden på 15 m. Det var regelmessige retningsendringer forbundet med toppene på samtlige måledyp, selv om strømmen aldri skiftet retning over lengre tid (vedleggsfigurer). Det var noe sterkere strøm i dagene etter nymåne 16. august og fullmåne 31. juli enn i resten av måleperioden i Det var derimot ikke tydelig sterkere strøm rundt fullmåne 30. september eller nymåne 15. oktober 2012 enn ellers i denne måleperioden. Tidevannseffekten mellom hver flo og fjære er uansett svært tydelig ved Koløy N, og dominerer strømbildet ved lokaliteten. Vindgenerert overflatestrøm Overflatestrømmen ved Koløy N er trolig tidvis påvirket av vindstrøm, da lokaliteten er noe eksponert for vind fra nordvest og sørvest. Det blåste imidlertid relativt lite i måleperioden i 2004, og det var ingen åpenbar samvariasjon mellom styrke og retning på vind og strøm i måleperiodene (figur 11 og 12, vedleggstabell 11 og 12, vedleggsfigurer). Det er sannsynlig at vindgenerert strøm vil ha en større innvirkning på strømbildet ved sterk og langvarig vind spesielt fra sørvest og nordvest, men det vurderes likevel at lokaliteten ligger såpass skjermet til at vind isolert sett ikke vil kunne sette opp strømstyrker høyere enn de som her er beregnet (jf. tabell 3). KVALITETSVURDERING AV MÅLEDATA Faktorer som kan ha påvirket målingene Strømmålingene er utført i sommer- og høstperioder, hvilket kan medføre noe begroing på strømmålerne. Begroing nevnes ikke i Tveranger mfl. (2005), og det er heller ingenting i de foreliggende måleadataene fra 2004 som antyder at dette har vært et problem i løpet av strømmålingsperioden. Det var noe begroing på måleren på 15 m etter måleperioden i 2012, men rotoren gikk fint rundt, og måleren har registrert strøm helt frem til måleren ble hentet opp fra sjøen. Det var anlegg på lokaliteten i strømmålingsperiodene. I 2012 ble strømriggen satt ut omtrent to-tre meter unna nærmeste not i anleggets nordøstlige hjørne. Målingene kan dermed ha blitt noe påvirket av nøtene ved nordlige strømretninger, men det er ingenting i de foreliggende måledataene som antyder at det har vært noen skjermingseffekt av nøtene. Det fremgår ikke av Tveranger mfl. (2005) om det var nøter i anlegget under måleperioden i 2004, men strømriggen var fortøyd i en bøye nær det daværende anleggets østre langside. En eventuell skjermingseffekt vil da ha påvirket målinger av strøm i retningsområdet øst til nordnordøst, men det vurderes ut fra lokal topografi og sammenligning med målingene fra 2012 at den svært stabile sørvestlige strømmen som er registrert er troverdig. Målingenes troverdighet Rådgivende Biologer AS 17

20 Målerne på 1, 8 og 15 m dyp så ut til å ha fungert fint, og ingen måledata måtte forkastes (utenom før og etter utsett helt i starten og slutten av måleperioden). Strømmålingene fra 2004 ble utført i en sommerperiode med moderate lufttrykksendringer (http://veret.gfi.uib.no/) og relativt lite vind (vedleggstabell 11). Målingene fra 2012 ble utført i en høstperiode med moderate lufttrykksendringer (http://veret.gfi.uib.no/) og moderate vindstyrker (vedleggstabell 12). Vi antar at strømmålingene har gitt et representativt bilde av dimensjonerende strømforhold ved lokaliteten. Erfaringer på lokaliteten Ifølge kjentmann Leif Jan Waage ved anlegget er det forholdsvis rolige strømforhold ved Koløy N. Waage forteller at strømmen stort sett går på tvers av anlegget, og at strømmen er sterkest et par dager etter nymåne og fullmåne. Uvær innvirker også på strømbildet. Tidligere målinger I forbindelse med målingene på 1 og 8 m dyp 30. juli august 2004 ble det også målt strøm på 32 og 64 m dyp ved lokaliteten (Tveranger mfl. 2005). Målingene viste en maksimal strømfart på henholdsvis 15,6 og 19,0 cm/s på 32 og 64 m dyp. Dette er i begge tilfeller betydelig sterkere strøm enn det som ble målt på 15 m dyp i 2012 (10,6 cm/s, jf. tabell 3), og kan være en indikasjon på at strømforholdene ved lokaliteten er variable. Det er mulig at strømmen ofte er sterkere på 32 og 64 m dyp enn på 15 m, men det kan heller ikke utelukkes at en måling på 15 m dyp under måleperioden i 2004 ville registrert strøm rundt 20 cm/s. Det anbefales derfor å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp, og å multiplisere alle verdiene i strømrosen for korrigert 50-årsstrøm på 15 m (figur 10) med en faktor på 2. Disse dobbelt korrigerte verdiene er presentert i vedleggstabell 8. DIMENSJONERENDE BØLGEHØYDE Den sterkeste forventede 10- og 50-årsvinden (U, m/s) for lokaliteten er henholdsvis full storm (27,5 m/s) og sterk storm (30,4 m/s) fra retningsområdet sør nordvest (jf. vedleggstabell 10). Lokalitetens teoretiske 10- og 50-årsvind for alle himmelretninger er vist i figur 13. Figur årsvind (lys grå) og 50-årsvind (mørk grå) for lokaliteten Koløy N vist som vindrose. Figuren viser fordelingen for hver 22,5 grad. Den effektive strøklengden på lokaliteten er størst med vind fra nordnordvest (sektor 326,25 348,75 målt på sjøkart) med 1525 m, men er nesten like stor fra sørsørvest (figur 14, vedleggstabell 10). Figur 14 viser effektiv strøklengde fra 16 himmelretninger (sektorer) for lokaliteten, mens figur 15 viser strøkbredde og -lengde for beregningen av den største effektive strøklengden fra NNV (ca. 332 ). Rådgivende Biologer AS 18

21 Effektiv strøklengde (km) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 14. Effektiv strøklengde for lokaliteten Koløy N vist som rose. Figuren viser effektiv strøklengde for hver 22,5 grad. Figur 15. Strøkbredde og -lengde for beregning av den største effektive strøklengden fra nordnordvest (ca. 332 ), for lokaliteten Koløy N. Posisjon for beregningene er omtrent 59 51,709' N / 5 17,265' Ø (WGS 84), og er tegnet inn med rød stjerne. Kartgrunnlaget er hentet fra Rådgivende Biologer AS 19

22 Man finner 10- og 50-årsbølgen (H s, m) og bølgeperiode (pikperiode, T p, s) for lokaliteten ved å kombinere verdier for lokalitetens 10- og 50-årsvind med lokalitetens effektive strøklengde (tabell 5, figur 16 og vedleggstabell 10). Tabell 5. Dimensjonerende 10- og 50-årsbølger og tilhørende retning (grader) for lokaliteten Koløy N. Forhold Enhet Returperiode 10 år Returperiode 50 år H s : signifikant bølgehøyde m 0,78 0,89 H max : maksimal bølgehøyde m 1,49 1,69 T p : bølgeperiode s 2,43 2,53 Fra retning (sektor) 326,25 348,75 (= NNV) 10- og 50-års signifikant bølgehøyde (m) Pikperiode (s), 10- og 50-årsbølge 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 16. Signifikant bølgehøyde (Hs, m) og bølgeperiode (pikperiode, Tp, s) for en returperiode på 10 år (lyseblå) og 50 år (mørkeblå) for lokaliteten Koløy N vist som rose. Figuren viser fordelingen for hver 22,5 grad. HAVDØNNINGER Lokaliteten Koløy N ligger langt inne i Hjelmosen mellom de store øyene Bømlo og Stord, og det vil ikke være havdønninger på lokaliteten. ANDRE BØLGEFORHOLD PÅ LOKALITETEN Lokaliteten ligger i den lite trafikkerte Hjelmosen, uten passering av større båter, og skipsgenererte bølger vil bety lite for den totale bølgepåvirkningen ved lokaliteten. Bølgerefleksjon av betydning vil trolig ikke oppstå ved lokaliteten, da kystlinjen innenfor anlegget er svært ujevn, og bølger vil brytes i ulike retninger mer enn reflekteres. Det vil ikke være fare for effekt av flere bølgetog ved Koløy N. De største bølgene vil komme fra nordnordvest, uten at bølger fra andre himmelretninger samtidig vil kunne influere på lokaliteten. En forventet 50-årsvind på en lokalitet vil kunne sette opp en sterk vindstrøm der forholdene ligger til rette for det (for eksempel når vinden blåser ut over en lang og nokså rett fjord). På lokaliteten Koløy Rådgivende Biologer AS 20

23 N vil det være sterk storm fra nordnordvest (28,9 m/s) som gir den høyeste signifikante 50-årsbølgen (0,89 m). Med sterk storm fra nordnordvest kan man samtidig forvente at det blir satt opp en overflatestrøm omtrent i retning sørsørøst. På lokaliteten er 50-årsstrømmen på 5 m dyp forventet å skulle være sterkest i retning sørvest (0,47 m/s, oppjustert til 0,50 m/s jf. tabell 3). Den forventede 50- årsstrømmen vil dermed ha retning noe på tvers av den sterkeste forventede 50-års vindstrømmen, og det vil ikke være bølge-/strøminteraksjon av betydning fra denne retningen. Det vil også være nesten like høye bølger fra sørsørvest, og disse vil ha tilnærmet motsatt retning av den sterkeste forventede 50-års strømmen. Bølgene ved lokaliteten er imidlertid så små og strømmen så moderat at effekten av en eventuell interaksjon med strøm vil være tilnærmet ubetydelig. Erfaringer på lokaliteten Ifølge kjentmann Leif Jan Waage ved anlegget er bølgene ved lokaliteten størst ved vind fra nordvest, men også av relativt betydelig størrelse fra sørvest. Waage anslår opplevd bølgehøyde til å være rundt halvannen meter. ISPÅVIRKNING OG TEMPERATUR Temperaturforhold i sjø Temperaturen ble målt av strømmålerne hvert tiende minutt på 1 og 8 m dyp i perioden 30. juli august 2004 (figur 17). Det var kun delvis sammenfall i temperaturvariasjoner mellom de to dypene, men den siste uken av måleperioden var temperaturen tilnærmet lik på 1 og 8 m. Det var varmest på 1 m i hele måleperioden, noe som tyder på at vannsøylen var noe sjiktet. Temperaturmålinger fra strømmålingsperioden i 2012 er presentert som en vedleggsfigur bakerst i rapporten. Figur 17. Døgngjennomsnitt for temperatur ved Koløy N på 1 m (rød strek) og 8 m (blå strek) dyp i perioden 30. juli 26. august Rådgivende Biologer AS 21

24 Sjiktningsforhold Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold ble målt i vannsøylen i omtrent samme posisjon som utsett av strømriggen 27. september 2012 (figur 18). Sonden ble senket til 104 m dyp. Figur 18. Måling av temperatur ( C), saltholdighet ( ) og oksygeninnhold (mg/l) i vannsøylen ved Koløy 27. september Sonden ble senket til 104 m dyp i omtrent samme posisjon som utsett av strømriggen. Profilen viser at vannsøylen var noe ferskvannspåvirket i overflaten, med en saltholdighet på ca. 22 (figur 18). På 7 m dyp var saltholdigheten fortsatt relativt lav med ca. 24, men herfra økte det raskt til 28 på 10 m. Saltinnholdet økte til 31 på 20 m dyp, og videre nedover i vannsøylen økte saltinnholdet moderat ned til bunnen der det var ca. 34. Temperaturen var 12 C i overflaten, og steg til et maksimum på 13 C på 10 m dyp (figur 18). Fra 10 m dyp sank temperaturen til 10 C på 60 m, og fra 80 m og ned til bunnen var temperaturen relativt stabil på 9 C. Oksygeninnholdet var relativt stabilt gjennom hele vannsøylen. Det var høyest i overflaten med 8,9 mg O/l, noe som tilsvarer en oksygenmetning på 98 %. På 20 m dyp var innholdet 7,1 mg O/l (84%). Videre ned til bunnen var det mindre svingninger; innholdet varierte mellom 7,4 og 6,7 mg O/l (86 % og 73 %), og det var lavest på 104 m dyp. Profilen viser at vannsøylen ved lokaliteten var noe sjiktet. Det gikk på måletidspunktet et skille på rundt 7 m dyp mellom ferskvannspåvirket vann nær overflaten, og saltere vann lenger nede (figur 18). Målingene viste imidlertid en begynnende høstsirkulasjon med synkende temperatur i overflaten, der saltinnholdet til slutt vil bli relativt stabilt gjennom hele vannsøylen. En slik situasjon så man ved MOM B-undersøkelsen i mars 2006 der det var relativt homogene hydrografiske forhold gjennom hele vannsøylen (Tveranger mfl. 2006), og dette er en typisk vintersituasjon for en kystnær fjordlokalitet. Rådgivende Biologer AS 22

25 Fare for nedising/innfrysing Det er ikke kjent at nedising av oppdrettsanlegg har oppstått på Vestlandet i betydelig omfang. Det er ikke fare for innfrysing av lokaliteten. Drivis Hjelmosen får tilført en del ferskvann fra Storavatnet på Stord (se figur 2), men har samtidig relativt god utskifting av vann gjennom de mange sundene mellom Fitjarøyene. I kalde vintre kan det fryse på i avskjermede viker i dette området, og ved isgang kan isflak drive sørover langs Ålforos østside. Kjentmann Leif Jan Waage forteller at han ikke har opplevd problemer med drivis ved anlegget. Han har rikitgnok sett noen tynne isflak i drift lenger inne i Hjelmosen, men har ikke registrert is ved anlegget. Det vurderes at eventuell is som når lokaliteten vil være smeltet til så tynne flak at disse ikke vil utgjøre en fare for utstyr ved anlegget. TIDEVANN Beskrivelse av tidevannsvariasjon skal i samsvar med NS 9415:2009 inkludere ekstremverdier, også stormflo. Verdiene for lokaliteten Koløy N er presentert i tabell 6, og er hentet fra Tidevannstabeller for den norske kyst 2009, 72 årgang, korrigert til nærmeste sekundærhavn. Tabell 6. Tidevannsvariasjon på lokaliteten ved Koløy N. Standardhavn: Bergen Sekundærhavn: Leirvik Høydekorreksjon: 0,76 Høyeste observerte vannstand 183 cm Høyvann: Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 137 cm Middel spring høyvann (MHWS) 115 cm Middelvann: 68 cm Middel spring lavvann (MLWS) 22 cm Lavvann: Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 cm Laveste observerte vannstand -32 cm VANNDYP, TOPOGRAFI OG BUNNTYPE I følge NS 9415:2009 skal bunntopografi og -type kartlegges ved bunnfeste og langs fortøyningsliner, samt at bunndyp skal kartlegges med en oppløsning på minst 10 m x 10 m for hele anlegget med fortøyninger. Store steiner, bergrygger, sprekker eller større gjenstander skal registreres spesielt. Dette punktet er i praksis ikke mulig å etterkomme, da beregning og utlegging av fortøyninger i de fleste tilfeller er basert på lokalitetsrapporten, og en følgelig ikke kan kartlegge fortøyninger som ikke eksisterer. Den praktiske etterlevingen av intensjonen for dette punktet i NS 9415:2009 vil bli utført ved selve utleggingen av fortøyningen, og etterhvert ved egen rapport fra fortøyningsinspeksjon (jf. NYTEK-forskriften kap. 5, 19). I lokalitetsrapporten vil en noe mer generell beskrivelse av området med vanndyp, topografi og bunntype være tilstrekkelig, som presentert i kapittelet område, lokalitet og anlegg. Rådgivende Biologer AS 23

26 OM GYTRE STRØMMÅLERE Strømmålerne som er brukt er av typen Gytre måler, SD Rotoren har en treghet som krever en viss strømhastighet for at rotoren skal gå rundt. Ved lav strømhastighet vil Gytre måleren derfor i mange tilfeller vise noe mindre strøm enn det som er reelt, fordi den svakeste strømmen i perioder ikke blir fanget tilstrekkelig opp av måleren. På lokaliteten er en del av strømmålingene på alle dyp lavere enn 3-4 cm/s, og derfor kan man ikke utelukke at lokaliteten på disse dypene faktisk er noe mer strømsterk enn målingene viser for de periodene det er målt lav strøm. I de periodene måleren viser tilnærmet strømstille kan strømmen periodevis egentlig være 1 2 cm/s sterkere. Som vist nedenfor har man indikasjoner på at Gytre strømmålere og rotormålere generelt måler mindre strøm enn «sann strøm» ved lav strømhastighet. Målinger på alle dyp er således minimumsstrøm. Man må i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at strømmålerne som er brukt på denne lokaliteten registrerer en verdi på 1,0 cm/s når rotoren ikke har gått rundt i løpet av måleintervallet (10 min). Terskelverdien er satt til 1,0 cm/s for å kompensere for at rotoren krever en viss strømhastighet for å bli drevet rundt. Ved de forhold der måleren viser verdier under 1,0 cm/s, skyldes dette at rotoren ikke har gått rundt i løpet av måleintervallet, men at det likevel har vært nok strøm til at måleren har skiftet retning. Strømvektoren for måleintervallet blir da beregnet som lavere enn 1 cm/s. En instrumenttest av en Gytre måler (SD 6000) og en Aanderaa måler (RCM7 strømmåler) ble utført av NIVA i Aanderaa-måleren har en rotor med litt annerledes design enn SD Testen viste at RCM 7 strømmåleren ga 19 % høyere gjennomsnittlig strømfart enn Gytre måleren (Golmen & Nygård 1997). På lave strømverdier viste Gytre måleren mellom 1 og 2 cm/s under Aanderaa måleren, dvs. at når Gytre måleren viste 1-2 cm/s, så viste Aanderaa måleren 2 3 cm/s. Dette kan som nevnt forklares ut fra vannmotstanden i rotorburet til en Gytre måler, samt at det er en viss treghet i en rotor der rotoren må ha en gitt strømhastighet for å gå rundt. Ved lave strømstyrker går en større del av energien med til å drive rundt rotoren på en Gytre måler enn på en Aanderaa måler. Det ble i 1999 utført en ny instrumenttest av samme typer strømmålere som ble testet i 1996 (Golmen & Sundfjord 1999). Testen ble utført på en lokalitet på 3 m dyp i ni dager i januar I tillegg til Aanderaa- og SD 6000-målerne stod det en NORTEK 500 khz ADP (Acoustic Doppler Profiler) strømmåler på bunn. Denne måler strøm ved at det fra måleren sine hydrofoner blir sendt ut en akustisk lydpuls med en gitt frekvens (t.d. 500 khz) der deler av signalet blir reflektert tilbake til instrumentet av små partikler i vannet. ADP strømmåleren har flere celler/kanaler og kan måle strøm i flere ulike dybdesjikt, for eksempel hver meter i en vannsøyle på 40 m. Ved å sammenligne strømmålingene på 3 m dyp (Aanderaa- og Gytremåleren) med NORTEK ADP (celle 31, ca. 4 m dyp) fant man at NORTEK ADP målte en snittstrøm på 5,1 cm/s, Anderaa RCM 7 en snittstrøm på 2,7 cm/s, og SD 6000 en snittstrøm på 2,0 cm/s. Man ser at i denne instrumenttesten lå begge rotormålerne langt under ADP måleren når det gjelder strømhastighet. Våren 2010 utførte Rådgivende Biologer AS en ny instrumenttest av Nortek ADP måler og Gytre SD målere i Hervikfjorden i Tysvær over fire uker. Disse Gytre målerne hadde en nyere type syrefast rotorbur i stål, i motsetning til de som ble brukt i de tidligere instrumenttestene. Nortek ADP måleren ble hengt på 46 m dyp og målte strømmen oppover i vannsøylen. Nortek-målingene ble sammenlignet med strømmålinger utført med Gytre målere på 30, 15 og 5 m dyp. Resultatene viste at det var best samsvar mellom de to ulike strømmålerne på 30 m dyp, og at det generelt var dårligere samsvar mellom de to strømmålertypene med økende avstand fra målehodet på Nortek ADP måleren. Målingene viste ellers at det var størst forskjell på strømfarten mellom Gytre og Nortek ved middels lav strømfart (ca. 3-4 til 8-9 cm/s), og noe mindre forskjell ved høyere strømfart. Nortek måleren målte ca. 1,5 2,5 cm/s høyere gjennomsnittlig strømfart enn Gytre måleren ved svak strøm (Gytremålinger på 0 3 cm/s), ca. 3 4,5 cm/s høyere strømfart ved Gytremålinger på ca cm/s, og 2 3,5 cm/s høyere strømfart ved Gytremålinger på ca cm/s. Rådgivende Biologer AS 24

27 REFERANSER GOLMEN, L. G. & E. NYGAARD Strømforhold på oppdrettslokalitetar i relasjon til topografi og miljø. NIVA-rapport 3709, 58 sider, ISBN GOLMEN, L. G. & A. SUNDFJORD Strøm på havbrukslokalitetar. NIVA-rapport 4133, 33 sider, ISBN JENSEN, Ø. & E. LIEN Miljøkriterier på lokalitet. SINTEF rapport SFH80 A064058, 18 sider. LIEN, E., H. RUDI & O. L. SLAATTELID Håndbok for design og dokumentasjon av åpne merdanlegg. MARINTEK rapport MT40 A , rapportnr , 86 sider. NORSK STANDARD NS-EN :2005+NA:2009. Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-4: Almenne laster - Vindlaster Standard Norge, 131 sider + vedlegg. NORSK STANDARD NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. 2. utgave november Standard Norge, 100 sider. SAVILLE, T. JR The effect of fetch width on wave generation. Technical Memorandum No. 70, U. S. Army, Corps of Engineers, Beach Erosion Board, 9 sider. TIDEVANNSTABELLER FOR DEN NORSKE KYST. 72. ÅRGANG Statens kartverk sjø, 88 sider. TVERANGER, B., E. BREKKE & G. H. JOHNSEN Straummålingar og lokalitetsklassifisering av oppdrettslokalitet nord for Koløy i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 774, 36 sider. TVERANGER, B., E. BREKKE & G. H. JOHNSEN MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Koløy N i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 902, 21 sider. Rådgivende Biologer AS 25

28 VEDLEGGSTABELLER Vedleggstabell 1. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 1 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 30. juli august Antall målinger: Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 2. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 1 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 26

29 Vedleggstabell 3. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 8 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 30. juli august Antall målinger: Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 4. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 8 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 27

30 Vedleggstabell 5. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 15 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 27. september oktober Antall målinger: Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 6. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 15 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 28

31 Vedleggstabell 7. Målt maksimalstrøm i perioden 30. juli august 2004 på 1 og 8 m dyp, samt beregnet 10- og 50-årsstrøm på 1 og 8 m dyp i ulike retninger for lokaliteten Koløy N. Retning 10- årsstrømmen 1 m (cm/s) 10- årsstrømmen 8 m (cm/s) 50- årsstrømmen 1 m (cm/s) 50- årsstrømmen 8 m (cm/s) Maks strøm 1 m (cm/s) Maks strøm 8 m (cm/s) ,2 4,0 5,3 6,6 5,9 7, ,2 7,6 3,6 12,5 4,1 14, ,4 12,2 5,6 20,1 6,3 22, ,6 12,4 4,3 20,5 4,8 22, ,6 12,6 22,4 20,8 25,2 23, ,8 10,8 17,8 17,8 20,0 20, ,8 9,6 12,9 15,8 14,4 17, ,0 8,0 24,8 13,2 27,8 14, ,8 8,0 16,2 13,2 18,1 14, ,6 8,2 24,1 13,5 27,0 15, ,8 7,8 9,6 12,9 10,7 14, ,2 10,6 10,2 17,5 11,5 19, ,2 16,6 15,2 27,4 17,0 30, ,8 20,2 24,4 33,3 27,4 37, ,4 25,4 40,3 41,9 45,1 47, ,6 19,4 42,2 32,0 47,4 35, ,8 13,0 37,6 21,5 42,2 24, ,2 11,0 20,1 18,2 22,6 20, ,4 15,4 7,3 25,4 8,1 28, ,2 13,0 6,9 21,5 7,8 24, ,2 4,8 5,3 7,9 5,9 8, ,0 4,4 5,0 7,3 5,6 8, ,8 4,0 3,0 6,6 3,3 7, ,2 3,4 3,6 5,6 4,1 6,3 Vedleggstabell 8. Målt maksimalstrøm i perioden 27. september oktober 2012 på 15 m dyp, samt beregnet 10- og 50-årsstrøm på 15 m dyp i ulike retninger for lokaliteten Koløy N. Retning 10- årsstrømmen 15 m (cm/s) 50- årsstrømmen 15 m (cm/s) Korrigert 50- årsstrøm 15 m (cm/s) Korrigert 50- årsstrøm 15 m (cm/s)*2 Maks strøm 15 m (cm/s) ,8 3,0 3,3 3,5 7, ,2 3,6 4,1 4,3 8, ,4 2,3 2,6 2,7 5, ,4 4,0 4,4 4,7 9, ,2 3,6 4,1 4,3 8, ,2 3,6 4,1 4,3 8, ,0 3,3 3,7 3,9 7, ,6 4,3 4,8 5,1 10, ,8 6,3 7,0 7,4 14, ,0 6,6 7,4 7,8 15, ,6 7,6 8,5 9,0 18, ,6 10,9 12,2 12,9 25, ,4 5,6 6,3 6,6 13, ,6 17,5 19,6 20,7 41, ,0 14,9 16,7 17,6 35, ,8 12,9 14,4 15,2 30, ,2 10,2 11,5 12,1 24, ,4 7,3 8,1 8,6 17, ,4 10,6 11,8 12,5 25, ,8 9,6 10,7 11,3 22, ,6 7,6 8,5 9,0 18, ,2 2,0 2,2 2,3 4, ,8 4,6 5,2 5,5 10, ,4 5,6 6,3 6,6 13,3 Rådgivende Biologer AS 29

LOKALITETSKLASSIFISERING

LOKALITETSKLASSIFISERING Rappor rt nr. 640-201 11 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITETT TEISTHOLMEN Sandnes kommune 9. September 2011 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET Iht. NS9415:2009 For Engesund Fiskeoppdrett AS Kontaktpersoner: Svein Eivind Gilje Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N 05.17.921Ø

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

PRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01

PRELINE AS. Lokalitetsrapport Sagi. Akvaplan-niva AS Rapport: 5101.A01 PRELINE AS Lokalitetsrapport Sagi Akvaplan-niva AS Rapport: 511.A1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret

Detaljer

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Svein Erling Hansen Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Forskrift om krav for flytende akvakulturanlegg (Nytek forskriften) 4 Henvisning til NS-EN ISO/IEC 17020 og videre til NS- 9415-2009 6,7

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Lokalitetsundersøkelse LK-30380-2547-1

Lokalitetsundersøkelse LK-30380-2547-1 Lokalitetsundersøkelse LK-30380-2547-1 Lokalitet: Tosen Kunde: Sinkaberg-Hansen AS Lokalitetsundersøkelse Rapport nr.: LK-30380-2547-1 Lokalitet Tosen Oppdragsgiver: Sinkaberg-Hansen AS Referanseperson

Detaljer

LOKALITETSKLASSIFISERING

LOKALITETSKLASSIFISERING Rapport nr. 377-2009 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 8 desember 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal

Detaljer

SAM Notat nr

SAM Notat nr SAM Notat nr. 2-212 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Hestholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune Våren 212 Tone Vassdal Per-Otto Johansen SAM-Marin Thormøhlensgt.,

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).

Detaljer

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211 Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1211 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Strømmålinger og en enkel resipientvurdering

Detaljer

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03

SalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

LOKALITETSKLASSIFISERING

LOKALITETSKLASSIFISERING Rapport nr. 524-2011 Med revidert dimensjonerande straumstyrke til = 0,50 m/s. Revidert 2011-03-07 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET VIKANE Masfjorden kommune 2. Februar 2011 Resipientanalyse

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Storholmen. Akvaplan-niva AS Rapport: 5166.10

Mainstream Norway AS. Lokalitetsrapport Storholmen. Akvaplan-niva AS Rapport: 5166.10 Mainstream Norway AS Lokalitetsrapport Storholmen Akvaplan-niva AS Rapport: 5166.1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003

Etter Norsk Standard NS : 2003 2016 Måling av vannstrøm ved Grunnan, Flatanger, April-Mai 2016 Marine Harvest Norway AS - Miljø Midt Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 73-5-16S GRUNNAN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

LOKALITETSRAPPORT HAGEBERG REGNR. 16755

LOKALITETSRAPPORT HAGEBERG REGNR. 16755 Side 1 av 40 LOKALITETSRAPPORT HAGEBERG REGNR. 16755 I henhold til NS 9415:2009 For Kobbavik og Furuholmen Oppdrett AS. Rapport nr: LR-100613-1-OV Godkj: 190613 1 Lokalitetsrapport iht Prosedyre for lokalitetsundersøkelse

Detaljer

LOKALITETSKLASSIFISERING

LOKALITETSKLASSIFISERING Rapport nr. 406-2010 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET DYRHOLMEN VEST Fitjar kommune 28. januar 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Selsøyvær Rødøy kommune, Nordland fylke Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8805 Sandnessjøen jness@havforsk.com, 95 99 26 60

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 2003

Etter Norsk Standard NS : 2003 2016 Måling av vannstrøm ved Drevflesa, Roan, mai - juni 2016 Bjørøya AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 97-6 - 16S DREVFLESA Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Mikkelsøy 5 meter, 5 meter og bunnstrøm Akvaplan-niva AS Rapport: 6996. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Herøy kommune August 9 Strømmåling Lille Åsvær august 9 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille

Detaljer

METODER FOR BEREGNING AV VINDGENERERTE BØLGER VED GJENNOMFØRING AV LOKALITETSUNDERSØKELSE ETTER NYTEK- FORSKRIFTEN 9

METODER FOR BEREGNING AV VINDGENERERTE BØLGER VED GJENNOMFØRING AV LOKALITETSUNDERSØKELSE ETTER NYTEK- FORSKRIFTEN 9 Til akkrediterte organ Saksbehandler: Tor-Arne Helle Iht. mottakerliste Telefon: 46802694 Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen Vår referanse: 13/5033 Deres referanse: Vår dato: 12.12.2013 Deres dato: METODER

Detaljer

LOKALITETSRAPPORT UFØRO REGNR. 13562

LOKALITETSRAPPORT UFØRO REGNR. 13562 Side 1 av 41 LOKALITETSRAPPORT UFØRO REGNR. 13562 I henhold til NS9415:2009 For Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Rapport nr: LR-100913-1-AH Godkj: 180913 1 Lokalitetsrapport iht Prosedyre for lokalitetsundersøkelse

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand. Morten Søvde REGION MIDT KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Fjord Forsøksstasjon Helgeland As

Fjord Forsøksstasjon Helgeland As Fjord Forsøksstasjon Helgeland As STRØMUDERSØKELSE PÅ LOKALITETE Lille Åsvær i Herøy kommune Tittel: Fjord Seafood orway AS Strømmåling på lokaliteten Lille Åsvær Desember Sammendrag: Strømhastigheten

Detaljer

Rapporten omhandler: STRØMMÅLINGER PÅ TRÆSFLUA. For K. Strømmen Lakseoppdrett AS Kontaktperson: Sven-Jørgen Strømmen

Rapporten omhandler: STRØMMÅLINGER PÅ TRÆSFLUA. For K. Strømmen Lakseoppdrett AS Kontaktperson: Sven-Jørgen Strømmen Rapporten omhandler: STRØMMÅLINGER PÅ TRÆSFLUA For K. Strømmen Lakseoppdrett AS Kontaktperson: Sven-Jørgen Strømmen Posisjon for strømmålinger: 61.31N 5.Ø Iht. NS915:9 Utført av Asle R. Seljeseth 1..15

Detaljer

LOKALITETSRAPPORT LEIRVIK NORD REGNR. 30857

LOKALITETSRAPPORT LEIRVIK NORD REGNR. 30857 Side 1 av 42 LOKALITETSRAPPORT LEIRVIK NORD REGNR. 30857 I henhold til NS9415:2009 For Gildeskål Forskningsstasjon Rapport nr: LR-050614-1-ARS Godkj: 060614 1 Lokalitetsrapport iht Prosedyre for lokalitetsundersøkelse

Detaljer

Strømrapport for Brøran

Strømrapport for Brøran Strømrapport: Brødrene, Hitra kommune Strømrapport for Brøran Lokalitet nr: ny Dato: 15.1.214 Oppdragsgiver: Lerøy Midt 1 Rapport Tittel Rapport beskrivelse Rapportnr. Strømrapport for Brødrene Vurdering

Detaljer

RINE AQUACULTURE AS. Lokalitetesklassifisering. Uføro. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS

RINE AQUACULTURE AS. Lokalitetesklassifisering. Uføro. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS RIE AQUACULTURE AS Lokalitetesklassifisering Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Marine Aquaculture AS Telefon: 52 72 6876 Org.no 985 514 461 mva Sigvat Skaldsveg 12 Telefaks: 52 72 68 76 5518 Haugesund

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seiskjæret, Åfjord kommune Dato: Juli 1 Omsøkt/disponert av: Måsøval Fiskeoppdrett AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda 7 9

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Vurdering av vannkontakt mellom Vardskjæret Sør og Naustholmen på Lovund.

Vurdering av vannkontakt mellom Vardskjæret Sør og Naustholmen på Lovund. Hydra Vega AS Vegsteinveien 116, 8980 Vega Telefon: 97681024 Dato: 11/12-2015 Deres ref: Jacob P. Meland Vurdering av vannkontakt mellom Vardskjæret Sør og Naustholmen på Lovund. Som avtalt oversender

Detaljer

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ FHL Eksempel Utfordringer på PP-forside ny forskrift Test Til å leve med? Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ FHL - des11 2 Utfordringer Tidsperspektiv

Detaljer

Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ

Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.3 Bølger og vind ved Håkvik - Alternativ 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 Til: Prosjektet/ S H Navjord Fra: Arne E Lothe Dato: 2013-02-07 Bølger og vind ved Håkvik,

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Urda, Surnadal kommune Dato: Juli og november Omsøkt/disponert av: Lerøy Hydrotech AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda /, arild@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Strøm og Bølger, Sistranda

Strøm og Bølger, Sistranda Til: Fra: Onno Musch Dato 2017-02-28 Strøm og Bølger, Sistranda Massene som skal mudres fra området innenfor moloene, er planlagt deponert i et deponi område like utenfor moloåpningen, som vist i Figur

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

Bølgeberegning Tristeinen ved flåteplassering

Bølgeberegning Tristeinen ved flåteplassering Bølgeberegning Tristeinen ved flåteplassering etter NS9415:2009 Eksponering: Bølge(Hs) - 1.8 m Dato 25.01.2011 Tittel Bølgeberegning av Tristeinen ved flåteplassering Oppdragsgiver Selskap Adresse Kontaktperson

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Mainstream Norway. Lokalitetsundersøkelse Marøya. Akvaplan-niva AS Rapport: A - 611

Mainstream Norway. Lokalitetsundersøkelse Marøya. Akvaplan-niva AS Rapport: A - 611 Mainstream Norway Lokalitetsundersøkelse Marøya Akvaplan-niva AS Rapport: 9.A - 6 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 9 MVA

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S. Strømmåling. Kattholmen, Kristiansund kommune. Dato: Mai og oktober 2011

HAVBRUKSTJENESTEN A/S. Strømmåling. Kattholmen, Kristiansund kommune. Dato: Mai og oktober 2011 HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Midlertidig rapport. Lokalitet: Kattholmen, Kristiansund kommune. Dato: Mai og oktober 11 Omsøkt/disponert av: Måsøval Fiskeoppdrett AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten

Detaljer

Måleperioder / frekvenser: 1 mnd med 10 min. intervall Se vedlegg. Oppsummering fra målingene. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.

Måleperioder / frekvenser: 1 mnd med 10 min. intervall Se vedlegg. Oppsummering fra målingene. Se Spesifikasjons og resultatoversikt. Hydra Vega AS Vegsteinveien 11, 9 Vega Telefon: 971 Dato: /1-1 Deres ref: Jacob Meland Lokaliteten: Bukkøy, Lurøy. Bunnstrøm. Som avtalt oversender vi rapport fra deres strømmålinger av bunnstrøm som er

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Forrahammeren, Snillfjord kommune Dato: November og februar Omsøkt/disponert av: AquaGen AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Varpet i Lurøy kommune November 2015 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8805 Sandnessjøen jness@havforsk.com, 959 92 660 Informasjon om

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland.

Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for terminalbygget ved Bergen lufthavn, Flesland. Side: 1 av 9 Til: Fra: GC RIEBER EIENDOM AS v/harald Weløy Norconsult AS Dato: 30. april 2010 VURDERING AV VINDFORHOLD, BIRKELAND NÆRINGSOMRÅDE Sammendrag: Dette er en overordnet vindvurdering av vindforholdene

Detaljer

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6 NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden

Detaljer

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE

BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE BØLGER OG VANNSTAND I BERGEN KOMMUNE Rev. Nr: 1 Dato: 15.11 2006 Emne: Vurdering av ekstremverdier av vannstand og bølgehøyder langs sjølinjen I Bergen kommune. Forfattere: Dag Kvamme Magnar Reistad Oppdragsgiver:

Detaljer

Egil Kristoffersen & Sønner AS

Egil Kristoffersen & Sønner AS Egil Kristoffersen & Sønner AS Strømmålinger Vindhammeren 5, 15, 50 og 68 m Akvaplan-niva AS Rapport: 8446.02 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø

Detaljer

Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora kommune, 30.11.2012-04.01.2013.

Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora kommune, 30.11.2012-04.01.2013. R A P P O R T for S T R Ø M M Å L I N G Fjord-Lab AS www.fjordlab.no Postadr.: Pb. 7, 671 Måløy Epost: post@fjordlab.no Telefon: 57 85 8 9 Mobil: 975 65 54 Rapport for strømmåling ved Breivika i Flora

Detaljer

NRS Finnmark Miljøundersøkelser

NRS Finnmark Miljøundersøkelser NRS Finnmark Miljøundersøkelser Strømrapport Danielsvik, Kvalsund kommune 10.04.2013-14.05.2013 10150 DANIELSVIK, KVALSUND KOMMUNE 3 1 Innhold 1 Innhold... 3 2 Hydrografi... 4 3 Oversikt - Strømmålinger...

Detaljer

SalMar AS. Strømmålinger Borvika 5 m og 15 m, spredning og bunn. Akvaplan - niva AS Rapport :

SalMar AS. Strømmålinger Borvika 5 m og 15 m, spredning og bunn. Akvaplan - niva AS Rapport : SalMar AS Strømmålinger Borvika 5 m og 15 m, spredning og bunn Akvaplan - niva AS Rapport : 8012.0 5 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

SalMar AS. Strømmålinger Ersvikneset 5 m og 15 m, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. Strømmålinger Ersvikneset 5 m og 15 m, spredning og bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: SalMar AS Strømmålinger Ersvikneset 5 m og 15 m, spredning og bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.03 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Prosjektet/Intern Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-09-12 Bølgebelastning ved Larsneset, Harstad Original: Revisjon 1: 2013-09-12: Bølge- og vindberegning for Larsneset 2013-10-28: Rettet Figur 5 (feil

Detaljer

Bjørøya Fiskeoppdrett AS Attn: Per Anton Løfsnes 7770 Bjørøystøa

Bjørøya Fiskeoppdrett AS Attn: Per Anton Løfsnes 7770 Bjørøystøa Marin konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) Bjørøya Fiskeoppdrett AS Attn: Per Anton Løfsnes Bjørøystøa tlf: 999 (mobil) faks: E-post: mariinkonsulent@flatanger.kommune.no Lokaliteten: Svesøya

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seiballskjæra, Frøya kommune. Dato: Januar 1 Omsøkt/disponert av: Erviks laks og ørret AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda

Detaljer

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Harstad havan Bølgemønster i havna. Harstad Havn KF v/lennart Jensen. N-Harstad havn-nov06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE NOTAT GJELDER SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Harstad havan Bølgemønster i havna Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73

Detaljer

Marine Harvest AS Attn: Knut Staven 7770 Flatanger

Marine Harvest AS Attn: Knut Staven 7770 Flatanger Marin konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) Marine Harvest AS Attn: Knut Staven Flatanger tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Lokaliteten: Kornstad, Averøya. Strømmålinger.

Detaljer

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017

Nr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017 MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

Etter Norsk Standard NS : 1999

Etter Norsk Standard NS : 1999 26 Måling av vannstrøm ved Eidane, Frosand, mai - juni 26 Kvits øy Sjøtjenester AS Etter Norsk Standard NS 9425 - : 999 AQUA KOMPETANSE AS 99-6 - 6S EIDANE Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien,

Detaljer

Resultater fra strømmålinger ved Kamøyvær, Nordkapp kommune, 2013

Resultater fra strømmålinger ved Kamøyvær, Nordkapp kommune, 2013 Resultater fra strømmålinger ved Kamøyvær, Nordkapp kommune, 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6714-01 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur

Detaljer

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Lokalitetsrapport Rataren I

Lokalitetsrapport Rataren I Lokalitetsrapport Rataren I etter NS9415:2009 Eksponering: Bølge anlegg Bølge flåte Strøm (Hs): 1.9 m (Hs): 1.8 m (Vc): 71 cm/s Dato: 12.02.2013 Foto: M.Halse Tittel Lokalitetsrapport av Rataren I Oppdragsgiver

Detaljer

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport:

Hydrografi måling. Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS. Akvaplan-niva AS rapport: Hydrografi måling Lokalitet Skogneset og Borvika 1 og 2 SalMar AS Akvaplan-niva AS rapport: 8012.03 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

Strømmålinger for Andfjord AS i Andøy kommune

Strømmålinger for Andfjord AS i Andøy kommune 116 Strømmålinger for Andfjord AS i Andøy kommune Overflatestrøm m Spredningsstrøm 11m Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS, Sortland Side 2 Rapporttittel Strømmålinger for Andfjord AS i Andøy kommune Overflatestrøm

Detaljer

Havbrukstjenesten Vind og havbølgeberegning Tirstein, Bjugn

Havbrukstjenesten Vind og havbølgeberegning Tirstein, Bjugn Havbrukstjenesten Vind og havbølgeberegning Tirstein, Bjugn TIRSTEIN, BJUGN OPPDRAGSGIVER Havbrukstjenesten AS Siholmen 7260 Sistranda Lokalitet: Kontaktperson: Tirstein Arild Kjerstad Dokument type Tittel

Detaljer

Miljøkriterier på lokalitet FORFATTER(E) Østen Jensen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) Standard Norge

Miljøkriterier på lokalitet FORFATTER(E) Østen Jensen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) Standard Norge TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932 70 701 E-post: fish@sintef.no

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015)

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015) Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (Oktober-desember

Detaljer

Svein Erling Hansen

Svein Erling Hansen Svein Erling Hansen For fastsettelse av strømhastighetenes skal enten 5.2.2,5.2.3 eller 5.2.4 brukes 5.2.2 Tidsserie på et år, bruk av harmonisk analyse, sammensetning av fragmenterte tidsserier. 5.2.3

Detaljer

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Øyvind Knutsen November 2010 Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 Forenklede måter å finne strømprognoser for en

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5125439

Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Notat nr.: 1 Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5125439 Til: Narvik Havn KF Fra: Arne E Lothe Dato: 2015-11-04 Maritime forhold ved Framnes, Narvik 1 BAKGRUNN Narvik Kommune og Narvik Havn utreder et mulig nytt havneområde ved Narvik Lufthavn, Framnes, se Figur

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak - Rømming av oppdrettsfisk - Utslipp av kobber Programkonferansen havbruk, Bergen, Mars 2006 Arne Fredheim 1 Innhold Introduksjon Offentlige krav til teknisk

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

Forundersøkelse Fagerholmen NS 9410:2016

Forundersøkelse Fagerholmen NS 9410:2016 Forundersøkelse Fagerholmen NS 9410:2016 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS B undersøkelse 03.11.2014 Bunntopografi 03.11.2014 Strømmåling 27.10.2014 C - undersøkelse 28.10.2015 Rapport forundersøkelse 01.11.2016

Detaljer

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014)

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014) Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Strøm Slokkholmen 0812 Erstattes av: Strøm Slokkholmen 0812 versjon A Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Slokkholmen i Leka kommune Desember 2008 Tittel Strømundersøkelse Slokkholmen Desember

Detaljer

Forsvarsbygg. Miljøundersøkelser Fysisk miljø Ramsund, Tjeldsund kommune

Forsvarsbygg. Miljøundersøkelser Fysisk miljø Ramsund, Tjeldsund kommune Forsvarsbygg Miljøundersøkelser Fysisk miljø Ramsund, Tjeldsund kommune RAMSUND, TJELDSUND OPPDRAGSGIVER Selskap Kontaktperson Forsvarsbygg Torfinn Nilsen Dokument type Miljøundersøkelse Tittel Miljøundersøkelse,

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand

PROSJEKTLEDER. Kjetil Arne Vaskinn OPPRETTET AV. Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand KUNDE / PROSJEKT Statens Vegvesen, Region midt PROSJEKTLEDER Kjetil Arne Vaskinn PROSJEKTNUMMER 26838001 OPPRETTET AV Kjetil Arne Vaskinn og Wolf Marchand DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN TIL: STATENS VEGVESEN,

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer