SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg

Transkript

1 SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie og omsorg - hjelp i institusjon Pleie og omsorg - hjelp i hjemmet Institusjonslokaler SUM PLEIE OG OMSORG Tiltak Flytting stilling fra dag og aktivitet (Se også tiltak HO19) Frivillighetssentral (kommunen overtar tilskuddansvar fra staten) Omdisponering Fredheim til barneboliger mv Endret pleiefaktor institusjoner Reduksjon matbudsjett Videreføring dobbeltrom Norheim Reduksjon 0,35 stilling (til internkontroll/miljørettet helsevern mv.) Reduksjon merkantil (inndekning syns-/hørselskontakt) Opptrappingsplan Rus Økt ramme bolig (XX årsverk), inkl. økt refusjon Div Økning grunnet korrigert lønnsgrunnlag /4Korrigert ferievikarbudsjett /4Innstramming refusjon ressurskrevende brukere Økt ufordelt buffer ØP: Opptraping av vedlikehold Vea sykehjem trinn Drift/vedlikehold av Vea sykehjem trinn Renhold Vea sykehjem Reduksjon drift (se også tiltak TE13) Reduksjon renhold (se også tiltak TE02) Hovedaktiviteter Funksjon 234 Aktivisering og servicetjenester Omfatter transporttjenester, dagtilbud til personer med psykiske lidelser og til personer med utviklingshemming, støttekontakter til eldre og funksjonshemmede, samt fritidstilbud til personer med utviklingshemming. Funksjon 253 Pleie og omsorg - institusjon Omfatter dagopphold, korttids- og langtidsopphold, boliger funksjonshemmede, betaling utskrivningsklare pasienter, kjøkkendrift, kantinedrift og vaskeri. Funksjon 254 Hjemmetjenester Omfatter hjemmesykepleie, praktisk hjelp i hjemmet, praktisk bistand og opplæring til personer som bor i eget hjem eller boliger med heldøgnsomsorg. Brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, familieavlastning, matombringing, nattjeneste og trygghetsalarm. Funksjon Institusjonslokaler Omfatter drift, renhold og vedlikehold av institusjoner for eldre, og funksjonshemmede, kommune-helsetjenesten mv. Status og utfordringer for sektoren For å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjeneste i fremtiden er det behov for faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Faglig omstilling i tjenestene er blant annet knyttet til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering,

2 forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende og frivillige, og innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal den medisinskfaglige oppfølgingen av omsorgstjenestens brukere bedres. Systematisk kvalitetsforbedringsarbeid, organisering og ledelse skal i større grad settes på dagsorden for å bedre planlegging og utvikling av en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste. En styrket helse- og omsorgstjeneste krever et faglig og strategisk lederskap. Sektoren vil satse aktivt på lederutvikling, nettverksarbeid og på å skape gode vilkår for et innovativt og fremtidsrettet lederskap. Kommunen vil legge vekt på at ledere i omsorgstjenesten har gode styringssignaler og verktøy for å følge opp den faglige kvaliteten og drive tjenesteutvikling. Skal tjenesten ivareta økte forventninger og nye oppgaver må det satses offensivt for å styrke lederskapet, øke ledertettheten og utvikle lederrollene i tjenestene. De siste årene har kostnadsnivået i pleie- og omsorgssektoren vært en stadig økende utfordring. Karmøy kommune har en relativt høy ressursbruk i sektoren, og med kommunens økonomiske forutsetninger kan utfordringene ikke løses med ekstra bevilgninger alene. Rådmannen ser det derfor som meget viktig å jobbe videre med å skape en mest mulig effektiv driftsstruktur, og foreslår tiltak rundt dette i Videre foreslås det andre kostnadsreduksjoner og tiltak for å tilpasse aktivitets- og kostnadsnivå til tilgjengelige økonomiske rammer. Velferdsteknologi Bruk av velferdsteknologi åpner flere mulighetsrom. Det kan gi mennesker mulighet til å mestre eget liv og helse, bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne, og bidra til å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse. Det er viktig å se mulighetene og utfordringene ved bruk av teknologi i helse- og omsorgssektoren. Høyskolen Stord/Haugesund starter nå opp en tverrfaglig videreutdanning i omsorgsteknologi. Studenter vil få kjennskap til ulike teknologiske løsninger, samtidig som etiske, juridiske og sikkerhetsmessige forhold blir belyst. Studiet gir relevant kompetanse til bruk i kommunens satsing på velferdsteknologi. Studiet vil prioriteres for ansatte. Kommunen har inngått avtale av leveranse på nye trygghetsalarmer. Disse vil bli tatt i bruk på slutten av 2016, og få full effekt i Trygghetsalarmene vil kunne kobles opp mot annen velferdsteknologi. Mulighetene vil vurderes og gradvis innføres i tjenester der dette er formålstjenlig. Terskelen for å få tildelt trygghetsalarmer senkes og det vil ikke lenger være ventelister for å få tildelt trygghetsalarm. Gode priser på anskaffelse av nye alarmer gjør at prisen til bruker kan holdes lav. Det legges også opp til en forenklet prisstruktur med lik pris for alle. I avtalen er det også inngått avtale om responssenter for trygghetsalarmene. Tidligere har mottaket av alarmene gått direkte til hjemmetjenestene. Disse vil nå gå til et eksternt responssenter med helsefaglig kompetanse, før de eventuelt blir formidlet videre for oppfølging av hjemmetjenesten i kommunen. Mobil omsorg har hatt en etappevis innføring i 2016, og vil ha full effekt i Mobil omsorg har gitt mulighet til å dokumentere i hjemmet og fører til bedret kvaliteten på dokumentasjon, en effektiv tidsbruk og økt brukerrettet tid. Aktivisering og servicetjenester Det gis dag- og aktivitetstilbud til ulike brukergrupper ut fra funksjonsnivå og interesseområder med ulike aktiviteter både individuelt og i grupper. Kommunen har redusert antall dagsentere for mennesker med psykiske lidelser fra 3 til 2 i Disse er fra 2016 lokalisert i tilknytning til psykisk helsetjeneste avdeling sør og avdeling nord. Dette vil gi faglige fordeler, driftsfordeler og trolig føre til en økt bruk av dag og aktivitetstilbudene. Heldøgnsomsorg Fremtidens heldøgnsomsorg må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har. Moderne og godt utstyrte lokaler er avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø for de som arbeider i sektoren. Helse- og omsorgsplan som avsluttes i slutten av 2016, beskriver heldøgnstilbud og alternative boformer. Hukommelsesteam Karmøy kommune har opprettet et hukommelsesteam. Teamet har hatt en planleggingsfase og er i drift fra 1. september Teamet består av fire personer og er tverrfaglig sammensatt av sykepleiere og ergoterapeut. Hukommelsesteamet skal være et lavterskeltilbud, og skal i oppstarten ha fokus på utredning av personer med demens. Demensutredningen skal skje i samarbeid med fastlegen til pasienten som skal utredes. Målet er at kommunen får satt utredning av demens i system, og at en får komme så tidlig som mulig i gang med tiltak som bidrar til at den enkelte opplever mestring.

3 Pasientsikker kommune Det nasjonale sikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 har som mål å utvikle et konsept som skal sikre forankring og systematisk arbeid med pasient- og brukersikkerhet på alle nivå i kommunal helse- og omsorgstjeneste, fra kommuneledelse til de som jobber tett på pasienter og brukere hver dag. Konseptet har fått navnet «Pasient- og brukersikker kommune». Tønsberg kommune startet i januar 2015 som pilotkommune for å utvikle og teste konseptet. Fra høsten 2016 utvides prosjektet med fire nye kommuner, der Karmøy er en av kommunene. Disse kommunene regnes også som pilotkommuner og skal utvikles til å bli foregangskommuner. Innsatsområder som er aktuelle for vår kommune er riktig/samstemming legemiddelbruk, forebygging trykksår/fall/urinveisinfeksjon, forebygging og behandling av underernæring, og tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Prosjektperioden er fra høsten 2016 og ut Forskning/fagutvikling Helsedirektoratets rapport om kvalitetsindikatorer fra 2013, viser at sannsynligheten for reinnleggelse av eldre pasienter 30 dager etter utskriving er 13,9 % på landsbasis. Videre viser rapporten at enkelte kommuner, deriblant Karmøy kommune, har en betydelig større andel reinnleggelser (19,1 %) enn andre kommuner. Dette gir grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor det finnes slike lokale forskjeller, også blant kommuner som er tilknyttet samme spesialisthelsetjeneste. Karmøy kommune er nå med i et forskningsprosjekt som vil øke kunnskapen omkring faktorer som fører til reinnleggelser i sykehus i et kommunehelsetjenesteperspektiv gjennom å undersøke faktorer som kan påvirke reinnleggelsestall i kommuner. Kommunen vil fra 2016 delta i nasjonalt læringsnettverk i regi av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS i satsingen «Gode pasientforløp i kommunene» i rus og psykisk helsearbeid. Forebygging og tidlig innsats Tilbud til personer med lette og moderate psykiske lidelser videreføres og utvikles. Dette gjelder lærings- og mestringstilbud, som Kid-kurs (mestring av depresjon) og KIB-kurs (mestring av belastninger) og korttidsoppfølging med kommunepsykolog. Det er søkt tilskudd til rask psykisk helsehjelp for å videreutvikle dette tilbudet. Det mottas tilskudd til kommunepsykolog. Kommunen trapper opp egenfinansiering av stillingen ut fra oppsatt plan. Det vil i løpet av 2016 søkes om tilskudd til ny psykolog for å styrke den tidlige innsatsen og behandlingen av lette til moderate lidelser ytterligere. Effekt av samordning og omorganisering Samordning av rus og psykisk helsetjeneste og omorganisering av hjemmetjenester gir allerede og forventes å gi ytterligere faglige effekter. Samlokalisering av avdelinger vil i tillegg gi økonomisk effekt. Rus og psykisk helsetjeneste, avdeling sør og avdeling nord er henholdsvis samlokalisert på Åkra og Avaldsnes. Hjemmetjeneste nord (Norheim, Torvastad, Avaldsnes) er fra september 2016, samlokalisert på Avaldsnes. Reduksjon i antall oppmøtesteder forventes å gi driftsfordeler i form av reduserte vikarutgifter og redusert bemanning i turnus. Det er behov for å samlokaliser hjemmetjenesten sør for å få tilsvarende effekt. Betalingsplikt for pasienter i psykisk helsevern og TSB (Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) I St Meld. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet ble det varslet at regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Dette vil tidligst skje fra 2018, men det er gitt signaler om innføring av tydeligere krav til planlegging og samarbeid omkring utskrivningsklare pasienter fra Dette for å skape bedre pasientforløp og for å heve kvaliteten på dataene før betalingsplikt innføres. Rus satsing Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/ oppfølgingstjenester. Planen er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle eller som allerede har etablert et rusproblem. Hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet. Tjenester til personer med rus og psykisk lidelse sees i sammenheng i Karmøy kommune. Russatsingen vil dermed komme hele målgruppen til gode. Akutthjelp helse- og omsorgstjenester; Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen har etablert kommunale øyeblikkelig hjelp/døgntilbudet på Norheim bu og behandlingsheim. Erfaringene etter nærmere 2 års

4 drift er gode både internt og fra brukerne. Avdelingen har deltatt i brukerundersøkelser fra FOUSAM. Her er det svært gode tilbakemeldinger fra brukerne. Det tar tid å utvikle nye tilbud og det har vært arbeidet med å øke beleggsprosenten i avdelingen i samarbeid med legeforeningen, legevakt og sykehuset. Sammen med sykehuset gjennomføres prøveordning for å øke beleggsprosenten. Hittil i år er beleggsprosenten på 55 %. Landsgjennomsnittet for 2015 var på 34 %. Om lag halvparten av pasientene i Karmøy legges inn fra fastlege, resten fra legevakt eventuelt i samarbeid med sykehus. Det er viktig å fortsette arbeid med å ha et godt belegg i avdelingen også med tanke på å opprettholde den høye kompetansen i avdelingen. Revidert veileder for tilbudet omtaler endringer i kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH). Det skal i utgangspunktet gis et behandlingstilbud i kommunen som er bedre eller like godt som i spesialisthelsetjenesten. Brukergruppene anbefales nå utvidet til å inkludere personer som trenger observasjon og utredning, men som ikke oppfattes som alvorlig syk. I tillegg skal personer med rus og psykisk lidelse inkluderes i tilbudet fra Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet vil regjeringen innføre kommunal plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp/ døgnopphold for mennesker med psykisk helseog/ eller rusmiddelproblemer fra Rammene for innføringen av ordningen er nærmere omtalt i statsbudsjettet for Det foreslås å overføre 86,5 mill. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes frie inntekter. Endringen skal styrke tilbudet til målgruppen og ikke føre til et redusert tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten. Institusjonslokaler (funksjon 261) For teknisk etat omfatter funksjonene drift, renhold og vedlikehold av institusjoner, helsestasjoner, psyk. dagsentre, personalbaser, treningsverksted, avlastningsboliger, aktivitetshus, fellesareal i bofellesskap. For helse-/omsorgsbygg ligger vedlikeholdsbudsjettet for år 2016 gjennomsnittlig på 73 kroner per m2, mens tilsvarende normtall er 200 kroner.

5 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger, korrigert for utgiftsbehov* Brutto investeringsutgifter institusjonslokaler, kr per innb Andel av innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester 31,5 % 26,4 % 31,5 % 31,2 % 32,5 % i dette inngår personer i bolig med heldøgns bemanning 1,7 % 1,5 % 3,6 % 3,5 % 2,6 % Andel av innbyggere over 80 år som er beboer på institusjon 10,6 % 12,5 % 12,2 % 12,3 % 13,6 % Plasser institusjon og heldøgnsbem. bolig, i % av innb. over 80 år 25 % 25 % 27 % 27 % 29 % Andel beboere på institusjon under 67 år 9,5 % 8,8 % 13,3 % 13,2 % 11,4 % Årsverk i brukerrettede tjenester, per mottaker 0,56 : 0,49 : : Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 79 % : 75 % 75 % : Andel mottakere hjemmetjeneste med høyt bistandsbehov 15,3 % 15,4 % 13,4 % 13,6 % 13,0 % Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 7,9 % 8,4 % 6,9 % 7,0 % 7,1 % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, prosent 23,9 % 23,9 % 20,6 % 19,3 % 18,2 % Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,53 0,62 0,56 0,63 0,53 Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,69 0,67 0,38 0,39 0,41 Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bac/wc 97,8 % 98,5 % 83,4 % 83,8 % 81,5 % * Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, justert for beregnet utgiftsbehov. Jf. kostnadsnøkkel i inntektssystemet Ressursbruk Pleie- og omsorgssektoren er et sammensatt tjenesteområde, noe som gjør det vanskelig å sammenligne ressursbruk og tjenestetilbud. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene både i alderssammensetning og i hvordan de organiserer sitt pleie- og omsorgstilbud. For å se på den samlede ressursbruken kan det være en løsning å se på netto ressursbruk per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov er en beregning som gjøres i forbindelse med fordeling av rammetilskudd til kommunene, og skal ta hensyn til forhold som alderssammensetning, antall psykisk utviklingshemmede og noen sosiale faktorer. Regner man på denne måten hadde Karmøy i 2015 en ressursbruk som var knappe 12 prosent høyere enn sammenlignbare kommuner (K13). Karmøy har hatt en høyere utgiftsvekst de siste årene. Dekningsgrader Utfordringen her er å sammenligne tjenestetilbudene i kommuner med nokså forskjellig innretning på sine tilbud. I kommunegruppe 13 varierer for eksempel andelen av befolkningen over 80 år med institusjonsplass fra 5,3 prosent til 15,3 prosent (Karmøy: 12,5 prosent), mens andelen med hjemmetjenester varierer fra 24 til 41 prosent (Karmøy: 26,4 prosent). Karmøy har noen flere institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år, men et lavere antall plasser i heldøgnsbemannet bolig. Ser man på brukergruppen over 80 år, er dekningsgradene i Karmøy litt høyere i institusjon, men lavere på hjemmetjenester. Dette varierer litt fra år til år. Karmøy har en større andel av brukere som er vurdert å ha omfattede bistandsbehov. Kvalitetsindikatorer Kostra har ikke mange kvalitetsindikatorer, men tallene er positive for Karmøy på flere av disse i forhold til snittet for K13. - Flere årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker av tjenester, og enn høyere andel personell med fagutdanning. Legemeldt sykefraværet i sektoren er lavere i Karmøy. (2014-tall) - Høyere andel enerom i brukertilpassede enerom med eget bad/wc i Karmøy. - Høyt antall fysioterapitimer per uke per beboer. - Antall legetimer per uke per beoer er nå om lag som gjennomsnittet i K13, og over landsgjennomsnittet.

6 Mål og tiltak Flytting av stilling fra dag- og aktivitet (HO05) Det vises til omtale i sektor 4. Frivillighetssentral (SE14) I statsbudsjettet for 2017 er det foreslått å overføre ansvaret for tilskudd til frivillighetssentraler fra staten ved kulturdepartementet til kommunene. Karmøy har fått fordelt kroner som følge av dette. Endringen gjør at rådmannen foreslår en tilsvarende økt bevilgning til formålet. Karmøy frivillighetssentral har i dag både kommunalt og statlig tilskudd, og disse vil da bli samlet fra Forslaget vil totalt sett innebære et noe høyere tilskudd enn frivillighetssentralen har i dag. Endret pleiefaktor institusjoner (HO06) KOSTRA-tall gir en indikasjon på at Karmøy totalt sett har relativt høyere kostnader per institusjonsplass enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Det er også en del forskjeller i kostnadsnivået mellom de ulike kommunale enhetene. Det foreslås å redusere pleiefaktoren i institusjonene i Karmøy, og utjevne denne mellom sykehjemmene. Pleiefaktor er antall årsverk i direkte pleie delt på antall sengeplasser i institusjonen. Ved beregning av pleiefaktor ser en bort fra administrative ressurser, lege og behovet for ressurser på natt. Det foreslås pleiefaktor på 0,7 på langtidsavdelinger, og pleiefaktor 1,0 på korttids/spesialavdelinger. Enheten med lavest pleiefaktor i Karmøy kommune i dag er Skudenes BBH, med en pleiefaktor på 0,69. Tiltaket vil kunne gi en innsparing på ca. 6 millioner kroner i helårseffekt. Forutsatt naturlig avgang og en smidig prosess med eventuelle omplasseringer av ansatte. Tiltaket kan gi et redusert tilbud til pasientene i form av aktiviteter. Det vil gi større arbeidspress i avdelingene og nye turnuser må utarbeides. Omdisponering av Fredheim til barneboliger mv. (HO07) For å kunne drifte innenfor gitt ramme og å ha et realistisk budsjett for institusjonene, er det nødvendig å foreta omdisponeringer. Det er gjort økonomiske beregninger og konsekvensanalyser på nedleggelse av avdelinger ved flere av sykehjemmene. Analysen tilsier at det er behov for å opprettholde samme nivå for antall plasser totalt i kommunen og det foreslås derfor en omdisponering av hvor vi drifter de enkelte plasser i dag. Følgende tiltak foreslås: Fredheim omdisponeres til bruk for barnebolig/avlastning, Beboere ved Fredheim som har innvilget langtidsplass flyttes til tilsvarende avdeling ved Vea sykehjem. Det vil si at Vea sykehjem vil ha 30 langtidsplasser for demens og 16 korttids/rehabiliteringsplasser fra 2017, Korttidsplasser ved Vea sykehjem omdisponeres til Norheim BBH. Det opprettes korttidsplasser i dobbeltrom ved Norheim BBH i to etasjer, 16 korttidsplasser i hver etasje, Personell ved Fredheim omdisponeres til andre arbeidsplasser. Tiltaket gir ingen reduksjon i antall sykehjemsplasser i kommunen, men gir en mer kostnadseffektiv drift gjennom stor- og samdriftsfordeler. For ansatte ved Fredheim vil det bli en omplassering til annen virksomhet. Det vil bli behov for bemanningsøkning ved Norheim BBH og nye turnuser må utarbeides. Dobbeltrom på Norheim BBH er ingen problem ut fra romstørrelse, men vil gi logistikk/driftsmessige utfordringer i avdelingene. All besøk vil måtte henvises til rom eller bruk av lokaler i første etasje på ettermiddag/kveld. Rssurssenter for bo og avlastning for barn og ungdom på Fredheim. Barnebolig og avlastning driftes i dag på ulike steder i kommunen. Det driftes i dag barnebolig på tre steder, og avlastning på tre andre steder. Dette er drift som har høy bemanningsfaktor. Ved å samle behovet for barnebolig og avlastning på et sted, vil en kunne få en bedre ressurs- og kompetanseutnyttelse. Dette kan være et ressurssenter for barn og ungdom med behov for avlastning/barnebolig. Ved å omdisponere barnebolig/avlastning fra Rusvikv 3a, Avaldsnes, Åkra og Liarfjell til Fredheim, vil en kunne optimalisere drift og kompetanse. Byggene i Rusvikv 3a og Avaldsnes vil kunne leies ut som omsorgsbolig, Liarfjell kan omdisponeres til annet formål eller eventuelt selges. Innsparingsgevinst Tiltaket er avhengig av når eventuelle lokalitetene er klar for innflytting. Forutsatt omdisponeringen av virksomhetene både i forhold til pasienter og arbeidstakere er på plass fra senest , og at Fredheim tas i bruk som et ressurssenter for bo og avlastning fra senest kan en anslå en effekt

7 i 2017 på ca. 5 mill. kroner. Tiltakene vil totalt gi en innsparing på ca. 7 mill. kroner i helårseffekt. Fredheim vil da være av en slik størrelse både i fysiske rammer og bemanning, at en vil kunne ta inn barnebolig utover det som er behov i dag Videreføring dobbeltrom Norheim (HO08) På grunn av merforbruk i helse- og omsorgsetaten i 2016, har et av tiltakene vært bruk av dobbeltrom på korttidsplasser ved Norheim BBH. Tiltaket viser stordriftsfordeler, og foreslås videreført. Tiltaket kan periodevis gi utfordringer drift og logistikkmessig i avdelingen, og krever derfor god planlegging og ledelse. Reduksjon matbudsjett (HO09) I forbindelse med innsparingstiltakene i 2015 avviklet kommunen utkjøring av mat til hjemmeboende. Erfaringstall siden da viser at budsjettet kan reduseres ytterligere på dette området. Omdisponering av omsorgshjemmel (HO10) Det er flyttet 0,35 årsverk fra omsorg til dekning av blant annet en sentral stilling knyttet opp mot internkontroll og miljørettet helsevern, samt en flyttet på grunn av en mindre stillingsandel til skolerammen. Reduksjon av administrativ ressurs (HO11) Ved omorganisering i helse- og omsorgsetaten var det et behov for å se på organisering av merkantil/administrative ressurser. I denne prosessen ble det behov for å endre funksjon på noe ressurser. I tillegg gjøres det en reduksjon på administrativ ressurs i sykehjem for å kunne øke stillingen som syn-/hørselskontakt. (Se tiltak HO02). Opptrappingsplan rus (HO12) Det er lagt inn midler til opptrappingsplan rus. Midlene er fordelt på funksjoner både i pleie- og omsorgssektoren og i sosialsektoren. Det gis en felles omtale i sektor 4 sosialtjenesten. For Karmøy er det lagt inn 2,1 mill. kroner i økte midler. Satsingen vil benyttes innen ROP (Rus og psykiske helsetjenester) og vil komme både pasienter med rus og psykisk lidelse til gode. Økningen vil benyttes til å styrke psykososialt støtteteam og å opprette en ny psykologstilling. Ved å tilføre virksomheten en psykologstilling styrker en satsningen på forebyggende tiltak gjennom behandling av lett til moderate psykiske lidelser samtidig som en styrker samarbeidet med leger og andre profesjoner som jobber opp mot innbyggere med rusrelaterte lidelser. Det forutsettes at stilingen delvis finansieres av tilskuddsmidler fra staten, Midlene vil i tillegg bli brukt til å dekke opp allerede økte behov for oppfølging innen ROP og manglende budsjettdekning for hjemler i turnus. I tillegg vil en styrke nattpatruljen og psykisk helsetjeneste med til sammen en 30 % stilling. Videre vil det etableres en bakvaktsordning for det psykososiale støtteteamet. Det vil si at en gruppe psykiatriske sykepleiere har en reell bakvaktsordning i motsetning til dagens avtale de fire sykepleier har en telefonavatale. Tiltak i boliger heldøgns omsorg (HO13) Etter omorganisering i Helse- og omsorgsetaten, har virksomhet Bolig- og miljøarbeidertjenesten ansvar for 16 boliger for utviklingshemmede lokalisert i hele kommunen. For å tilpasse driften i forhold til tildelt ramme og et realistisk budsjett, er det behov for gjennomgang av bemanning i hver enkelt bolig. Turnus/ bemanningsplaner skal utarbeides og tilpasses brukernes behov og budsjettramme. Det kan være behov for omfordeling av ressurser mellom boligene. Tiltaket har potensiale til å gi en innsparing på ca. 4 mill. kroner, noe som vil bidra til å kunne holde driften innenfor foreslåtte rammer. Tiltaket vil gi et redusert individuelt aktivitetstilbud til brukerne. Brukerne vil i stedet få et mer gruppebasert aktivitetstilbud. Nye turnuser må utarbeides. Økt ramme Austbøvegen Økte behov medfører at virksomheten Austbøvegen på Norheim må tilføres økte ressurser. Deler av dette finansieres med økt refusjon for ressurskrevende brukere. Netto foreslås det en økning på 5,1 mill. kroner. Korrigert lønnsgrunnlag (HO14) Ved gjennomgang av budsjettrutinene i helse- og omsorgssektoren har det blitt avdekket at en del stillinger er blitt kodet feil i kommunens lønnssystem, med den konsekvens at lønn til disse stillingene ikke er blitt tatt inn i lønnsbudsjettet. Økt ferievikarbudsjett (HO15) Ved en gjennomgang av ferievikarbudsjettene i pleie- og omsorgssektoren er det kommet frem at disse ikke er blitt budsjettert på en god nok måte. I 2017-budsjettet er det lagt inn en økning for å dekke opp dette. Det vil frem mot neste års budsjett bli arbeidet med en ny modell for budsjettering av variabel lønn i sektoren.

8 Refusjon for ressurskrevende bruker (HO16) I statsbudsjettet er det foreslått en innstramming i ordningen for refusjon for ressurskrevende brukere. Ordningen anslås å innebære 1,8 mill. kroner mindre refusjon enn med videreføring av dagens ordning. Rammen til omsorgssektoren foreslås derfor økt tilsvarende. Buffer / ikke-fordelt reserve (HO17) I pleie- og omsorgssektoren er det stadige utfordringer i form av nye og endrede brukerbehov. Dette kan ikke alltid forutsies på forhånd. For å kunne styre sektoren er det derfor viktig å ha mekanismer for å kunne flytte ressurser i takt med endringer i behov. Det vil likevel være tilfeller hvor slike tilpasninger vil kreve litt tid, eller ikke er mulig. Det er derfor nødvendig å ha handlingsrom i driften. Derfor er det lagt inn noe mer midler i 2017 til dette, med ytterligere økning i Vedlikehold av Vea sykehjem trinn 1 (TE08) I tråd med vedtatt økonomiplan fortsetter opptrapping av vedlikehold til institusjonsbygg, knyttet til Vea sykehjem trinn 1. Med en ytterligere økning i 2020 vil det være satt av midler til vedlikehold i tråd med anbefalt normtall for Vea sykehjem. Drift/vedlikehold av Vea sykehjem trinn 2 (TE09) Vea sykehjem trinn 2 er planlagt ferdigstilt til Det budsjetteres derfor med drifts- og vedlikeholdsutgifter til bygget fra samme dato. Det leggs opp til en gradvis opptrapping av vedlikeholdsmidler i tråd med anbefalt normtall. I tillegg budsjetteres det med andre driftsutgifter som energi, forsikringer, utstyr mv. Totalt vil bygningsmessig drift koste 1,2 mill. kroner per år i 2018, økende med helårseffekt i 2019 og gradvis ytterligere økning av vedlikeholdsmidler. Renhold av Vea sykehjem (TE10) Det er lagt inn midler til å dekke renhold på Vea sykehjem fase 2. På helårsbasis er det anslått at dette vil koste vel 1,6 mill. kroner. Reduksjon i teknisk drift institusjonsbygg (TE11) Innenfor eiendomsavdelingen er det foreslått å omprioritere en ledig vaktmesterstilling på funksjon 261 Institusjonslokaler for å kunne videreføre boligrådgiverstillingen, jf. tiltak TE13. Reduksjon i renhold institusjonsbygg (TE12) Som en intern omprioritering i eiendomsavdelingen, foreslås det å omgjøre innsparte hjemler på renhold til å finansiere en ny juriststilling på eiendomsforvaltning. Deler av denne innsparingen er gjort på renhold skolebygg. Se også tiltak TE02. Mål 2017 Arbeidsmål helse og omsorg: Innføring av nye trygghetsalarmer med sentralt mottakssentral og annen velferdsteknologi. Implementering av hverdagsrehabilitering i all hjemmetjeneste. Tjenesten skal få satt utredning av demens i system med bruk av hukommelsesteam Tjenesten skal utrede aktuelle muligheter for ny/alternativ drift av dagtilbud eldre. Tjenestene skal ha fokus på systematisk kvalitetsforbedringsarbeid og internkontroll Tjenestene skal ha fokus på og opprettholde nivå på arbeidsnærvær. Støttekontaktordningen utvikles. Tjenesten skal utvikling av dag og aktivitetstilbud og lavterskeltilbud ut fra brukerbehov og brukermedvirkning innen rus og psykisk helse. Tilsetting av ansatte med bruker erfaring. Fortsetter fokus på forebygging og behandling av lette til moderate lidelser. Utvikle tilbudet om rask psykisk helsehjelp. Redusert behov for vikar og esktrahjelp ved større samlokalisering av tjenester. Samlokalisering av tjenester medfører redusert behov for vikar og ekstrahjelp. Målgruppen personer med rus og psykisk lidelse inkluderes i øyeblikkelig hjelp/ døgntilbud. Samarbeid mellom Helse Fonna, legevakt og KØH avdeling for å øke beleggsprosenten og opprettholde kompetansen i avdelingen.