SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg

Transkript

1 SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie og omsorg - hjelp i institusjon Pleie og omsorg - hjelp i hjemmet Institusjonslokaler SUM PLEIE OG OMSORG Tiltak KST 28/15: Kutt tilbud revmatikere KST 28/15: Økt dagtilbud KST 28/15: Kutt institusjoner KST 28/15: Økt grunnbemanning Vea sykehjem KST 28/15: Økt ramme barnebolig KST 28/15: Reduksjon bolig funksjonshemmet KST 28/15: Økt ramme utskrivningsklare pasienter KST 28/15: Reduksjon vaskeri KST 28/15: Reduksjon kjøkkendrift KST 28/15: 2 årsverk overført fra funkson KST 28/15: Kutt rus/psykiatri KST 28/15: Netto kutt ramme hjemmetjenester KST 28/15: Kutt 0,6 årsverk bestillerkontoret KST 28/15: Reduksjon ramme boliger KST 28/15: Økt ramme BPA KST 28/15: Økt bemanning nattjeneste Økt ramme rus/psykisk helse (se omtale under sektor 4 ) Økt ramme BPA Økt ramme pleie og omsorg - hjelp i hjemmet ØP: Økt opptrapping vedlikehold Vea sykehjem Tiltakspakken: Økt vedlikehold Kopervik BBH Tiltak merket KST 28/15 er tiltak som er innenfor den rammen som kommunestyret vedtok i forbindelse med innsparingssaken våren Selve inneholdet innenfor den rammer er endret sammenlignet med vedtaket da. Hovedaktiviteter Funksjon 234 Aktivisering og servicetjenester Omfatter transporttjenester, dagtilbud til personer med psykiske lidelser og til personer med utviklingshemming, støttekontakter til eldre og funksjonshemmede, samt fritidstilbud til personer med utviklingshemming. Funksjon 253 Pleie og omsorg institusjon Omfatter dagopphold, korttids og langtidsopphold, boliger funksjonshemmede, betaling utskrivningsklare pasienter, kjøkkendrift, kantinedrift og vaskeri. Funksjon 254 Hjemmetjenester Omfatter hjemmesykepleie, praktisk hjelp i hjemmet, praktisk bistand og opplæring til personer som bor i eget hjem eller boliger med heldøgnsomsorg. Brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, familieavlastning, matombringing, nattjeneste og trygghetsalarm. Funksjon 261 Institusjonslokaler Omfatter drift, renhold og vedlikehold av institusjoner for eldre, og funksjonshemmede, kommune helsetjenesten mv.

2 Status og utfordringer for sektoren For å møte morgendagens omsorgsutfordringer blir det nødvendig å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser og se nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. De offentlige omsorgstjenestene har vært i kontinuerlig vekst i flere tiår. Med sikte på de demografiske utfordringer som venter oss bør denne veksten organiseres slik at den støtter opp under og utløser alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og i næringslivet som tar sin del av samfunnsansvaret. For å sikre en bærekraftig helse og omsorgstjeneste i fremtiden er det behov for faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Faglig omstilling i tjenestene er blant annet knyttet til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering, forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. Det forutsetter også at folk tar ansvar for best mulig tilrettelegging av egen bolig, og at vi i fellesskap legger til rette de fysiske omgivelser slik at de blir tilgjengelig for alle og for alle generasjoner. De største endringene i de kommunale helse og omsorgstjenestene de siste årene har skjedd i hjemmetjenestene, og det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser. Som følge av en rekke reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. I tillegg kommer omstilling i spesialisthelsetjenesten med kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Den kommunale helse og omsorgstjenesten har dermed fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Kvalitetsmessig og ressursmessig ligger det et stort potensial i en enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene. De hjemmebaserte tjenestene møter ofte brukere og pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling, og kan bidra til at de kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull hverdag i fellesskap med andre. En sterkere hjemmetjeneste kan forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det er derfor behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats. Aktivisering og servicetjenester (funksjon 234) Kultur, måltider, aktivitet og trivsel er helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å utvikle en fremtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging av aktivisering både sosialt og fysisk og økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Dagaktivitetstilbud gir meningsfulle hverdager og gode opplevelser for den enkelte bruker. Dette kan være aktivitetstilbud som gis på Norheim aktivitetssenter, Treningsverkstedet og Aktivitetshuset på Eide. Pleie og omsorg institusjon (funksjon 253) For å utvikle en fremtidsrettet og god omsorgstjeneste, er det behov for større vektlegging på aktivisering både sosialt og fysisk. Dagaktivitetstilbud gir meningsfulle hverdager og gode opplevelser for den enkelte bruker, og kan i mange tilfeller avlaste pårørende og bidra til å forhindre eller utsette behov for heldøgnsomsorg. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har. Det vil være brukere i alle aldersgrupper. Noen er inne til korttids rehabilitering, noen skal tilbringe livets siste dager, andre skal leve et langt liv der, med bistand fra helse og omsorgstjenesten. Dette krever et mangfold av boformer. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø for de som vil arbeide i denne sektoren. Disse forholdene vil være sentrale i utformingen av fremtidens driftsstrukturer i helseog omsorgssektoren. Pleie og omsorg hjelp i hjemmet (funksjon 254) Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen. Derfor må habilitering og rehabilitering være en naturlig og sentral del av all omsorg og pleie. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at tidlig innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne.

3 For å sikre bærekraftige og gode tjenester, er det behov for faglig omstilling og en heving av det faglige nivået i helse og omsorgstjenesten, blant annet gjennom å øke andelen personell med helseog sosialfaglig utdanning, skape større faglig bredde, med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglig arbeid. Den faglige omleggingen er knyttet til rehabilitering, aktivisering, egenmestring og veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal det legges til rette for å videreutvikle kompetanse på lindrende behandling, og omsorg ved livets slutt, styrke kompetansen i tjenestene til personer med utviklingshemming og bedre den medisinske og pleiefaglige oppfølgingen og koordinering av tjenestene til brukere i sykehjem og hjemmetjenesten. Institusjonslokaler (funksjon 261) For teknisk etat omfatter funksjonene drift, renhold og vedlikehold av institusjoner, helsestasjoner, psyk. dagsentre, personalbaser, treningsverksted, avlastningsboliger, aktivitetshus, fellesareal i bofellesskap. Som en del av innsparingspakken vedtatt i KST 28/15, reduseres budsjettet med en 0,4 årsverk renhold fra år Det vil være nødvendig med revisjon av renholdsplan for å nå dette målet som er satt. Det vil da være aktuelt å vurdere renholdsfrekvens, vikarbruk mv. per type bygg. Vedlikeholdsbudsjettet har over mange år vært på et lavere nivå enn anbefalt. Det er derfor et sterkt behov for vedlikehold av helse /omsorgsbygg i kommunen. For helse /omsorgsbygg ligger vedlikeholdsbudsjettet for år 2016 gjennomsnittlig på 76 kroner per m2, mens tilsvarende normtall er 170 kroner.

4 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kr per innb.over 67 år Netto driftsutgifter per innbygger, korrigert for utgiftsbehov* Brutto investeringsutgifter institusjonslokaler, kr per innb Andel av innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester 30,5 % 31,5 % 32,0 % 31,5 % 33,1 % i dette inngår personer i bolig med heldøgns bemanning 1,5 % 1,7 % 3,6 % 3,6 % 3,5 % Andel av innbyggere over 80 år som er beboer på institusjon 11,7 % 10,6 % 12,4 % 12,2 % 13,7 % Plasser institusjon og heldøgnsbem. bolig, i % av innb. over 80 år 25 % 25 % 28,0 % 27 % 29 % Andel beboere på institusjon under 67 år 9,5 % 9,5 % 12,8 % 13,3 % 11,4 % Årsverk i brukerrettede tjenester, per mottaker 0,53 0,56 0,49 0,49 0,49 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 79 % 79 % 74 % 75 % 75 % Andel mottakere hjemmetjeneste med høyt bistandsbehov 13,0 % 15,3 % 13,2 % 13,4 % 12,8 % Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 7,5 % 7,9 % 6,7 % 6,9 % 6,9 % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, prosent 20,1 % 23,9 % 20,1 % 20,6 % 18,7 % Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,38 0,53 0,54 0,56 0,49 Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,64 0,69 0,37 0,38 0,39 Andel plasser i bruekrtilpasset enerom med eget bac/wc 94,8 % 97,8 % 81,5 % 83,4 % 81,2 % * Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, justert for beregnet utgiftsbehov. Jf. kostnadsnøkkel i inntektssystemet Ressursbruk Pleie og omsorgssektoren er et sammensatt tjenesteområde, noe som gjør det vanskelig å sammenligne ressursbruk og tjenestetilbud. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene både i alderssammensetning og i hvordan de organiserer sitt pleie og omsorgstilbud. For å se på den samlede ressursbruken kan det være en løsning å se på netto ressursbruk per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov er en beregning som gjøres i forbindelse med fordeling av rammetilskudd til kommunene, og skal ta hensyn til forhold som alderssammensetning, antall psykisk utviklingshemmede og noen sosiale faktorer. Regner man på denne måten hadde Karmøy i 2014 en ressursbruk som var ca 10 prosent høyere enn sammenlignbare kommuner (K13). Dekningsgrader Utfordringen her er å sammenligne tjenestetilbudene i kommuner med nokså forskjellig innretning på sine tilbud. I kommunegruppe 13 varierer for eksempel andelen av befolkningen over 80 år med institusjonsplass fra 5,8 prosent til 15,9 prosent (Karmøy: 10,6 prosent), mens andelen med hjemmetjenester varierer fra 23 til 43 prosent (Karmøy: 31,5 prosent). Karmøy har noe flere institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år, men et lavere antall plasser i heldøgnsbemannet bolig. Ser man på brukergruppen over 80 år, er dekningsgradene i Karmøy noe lavere på institusjon. For hjemmetjenestene er andelen like stor som i K13, men færre av disse bor i bolig med heldøgnsbemannet bolig. Samtidig har Karmøy en høy andel brukere i hjemmetjenesten med høy timeinnsats og flere årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker. Kvalitetsindikatorer Kostra tallene er positive for Karmøy på en del kvalitetsindikatorer, i forhold til snittet for K13. En høy andel av vårt personell i brukerrettede tjenester har fagutdanning. Legemeldt sykefraværet i sektoren er lavere i Karmøy. Høyere andel enerom i brukertilpassede enerom med eget bad/wc i Karmøy. Høyt antall fysioterapitimer per uke per beboer. Samtidig har Karmøy hatt få legetimer per beboer per uke, og ligger i 2013 igjen under gjennomsnittet i K13.

5 Mål og tiltak Tilbud til revmatikere (HO08) Det ble i 2012 opprettet et eget behandlingstilbud til revmatikere med et budsjett på kr årlig. Avtalen ble i januar 2013 redusert til kr årlig basert på lav bruk av tilbudet. Samtidig ble tilbudet utvidet til å gjelde personer med langvarige og kroniske sykdommer med rett til fysikalsk behandling med full refusjon. Tilbudet vedtatt forlenget i 2015 men det lyktes ikke å forlenge avtalen med Haugesund sanitetsforenings revmatismesykehus. Tilbudet ble derfor avsluttet 31.desember Pengene til formålet ble vedtatt fjernet i forbindelse med innsparingssaken våren 2015 (KST 28/15) Økt dagtilbud (HO09) Kommunen har i dag venteliste på dagtilbud. I tillegg har flere av de som har et tilbud, ønske om flere antall dager. Mange har demensproblematikk og flere av disse har ektefelle som er sliten. Ved å ha et godt dagtilbud vil en kunne utsette behov for avlastning i institusjon, hjemmetjenester og i tillegg vil ektefelle kunne bli avlastet på dagtid. Dagtilbud vil også kunne avhjelpe ordinær hjemmetjeneste. De eksisterende tilbudene er lite fleksible, og i varierende grad tilpasset og tilrettelagt for personer med demens. Det finnes tilskuddsordninger for kommunale dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Dagtilbud for hjemmeboende eldre vil fra januar 2016 være organisatorisk plassert i hjemmetjenester. Dette vil åpne muligheter for å få til en mer samordnet drift, og dermed se på mulighetene for å kunne gi et differensiert tilbud. Det er behov for å se på lokasjoner, åpningstider eksempelvis dag/ kveld og lørdager/søndager. Kommunen ønsker å få til et differensiert tilbud, og å kunne tilby hjemmeboende personer med demens et bedre dagaktivitetstilbud. Det legges inn 0,55 mill. kroner til formålet i Videre legges det opp til å søke om statlige midler som er satt av til formålet over statsbudsjettet. Antall nye plasser vil være avhengig av hvor store vedtak den enkelte får. Reduksjon institusjoner (HO10) Økt grunnbemanning Vea sykehjem (HO11) Det har vært et behov for gjennomgang av pleiefaktor ved de ulike institusjonene. Pleiefaktor er antall årsverk i direkte pleie delt på antall sengeplasser i institusjonen. Drift av langtidsplasser er mer forutsigbart enn korttidsplasser som følge av at pasientens behov er mer stabilt. Pleiefaktor i langtidsavdelinger kan derfor være lavere enn ved korttidsavdelinger og spesialavdelinger (øyeblikkelig hjelp, lindrende enhet, mottaksenhet og forsterket skjermet enhet). Korttidsplasser og rehabilitering er mindre forutsigbart og vil ha stor variasjon, da enkeltbrukere kan ha behov for tettere oppfølging enn andre. Det har vært behov for å omfordele ressurser for å kunne styrke noen avdelinger. Somatiske avdelinger ved Vea sykehjem, som er korttids /rehabiliteringsavdelinger, har i dag lav pleiefaktor i forhold til pasientenes behov og funksjonsnivå. Rådmannen foreslår her å øke grunnbemanningen ved avdelingene. Dette er delvis finansiert gjennom å omdisponere 2,6 mill. kroner fra «variabel lønn» i tillegg til å legge inn 1,5 mill. kroner i ekstra midler. Økt ramme avlastning/barnebolig (HO12) Avlastning fordeles etter behov og med de ressurser en har til rådighet. Erfaringsmessig ser vi at det årlig vil melde seg behov for økt avlastning hos enkeltbrukere, enten grunnet ytterligere funksjonsfall eller eskalerende atferdsproblemer. Rådmannen foreslår å øke budsjettet med 2,15 mill. kroner til avlastning/barnebolig. Ved å øke ressursrammen vil en kunne tilby et bedre avlastningstilbud, brukere vil kunne bo lengre hjemme, og behov for egen bolig med heldøgnsbemanning eller evt. barnebolig vil kunne utsettes. Reduksjon boliger funksjonshemmede (HO13) Eidevn 13 har hatt gjennomgang av turnus og har styrket grunnbemanning. Midler er omdisponert for å imøtekomme dette, sykefraværet er redusert og det er mulighet for å redusere budsjettet med 0,25 mill. kroner. Brukerne som bor i denne boligen vil i årsskiftet 2016/2017 flytte inn i omsorgsboliger Tøkjemyrvegen i Veakrossen. Eidevn 13 vil da avvikles som institusjon. Utskrivningsklare pasienter (HO14)) Det er lagt inn 1,0 mill. kroner som en avsetning knyttet til betaling for eventuelle utskrivningsklare pasienter fra Helse Fonna. Reduksjon vaskeri (HO15) I tråd med vedtak i kommunestyresak KST 28/15 er det gjort innsparinger i støttetjenester

6 institusjonsdrift. Innenfor vaskeri er det redusert med 0,5 årsverk. Dette løses ved å redusere antall lokasjoner fra tre til to, og ved oppgradering av maskinparken. Reduksjon kjøkkendrift (HO16) I tråd med vedtak i kommunestyresak 28/15 er det gjort innsparinger i støttetjenester institusjonsdrift. Omlegging etter at drift av matombring avsluttes gjør at driftsutgifter på kjøkken kan reduseres. Dette gjelder både vikarbruk, råvarer, utstyr og emballasje. I tillegg er budsjettet korrigert for innføring av egenbetaling for brukere på dagtilbud, og bortfall av inntekter knyttet til matombringing. Bortfall av matombring gir også reduksjon i personellkostnader i hjemmetjenesten. Reduksjon hjemmetjenester (HO19) Utfordringene innenfor denne tjenesten er å anslå fremtidige behov. Hjemmetjenester har hatt en gradvis økning over flere år, og kommunen ønsker å tilby mest mulig tjenester i hjemmet. Kommunen ønsker at den enkelte skal bo lengst mulig i eget hjem. Det er behov for å jobbe med tiltak både for å øke effektiviteten (altså at mer av tiden går til å yte tjenester, og mindre til transport/rapportering/administrasjon), og for å justere aktivitetsnivået ned. Mer effektiv organisering Arbeidstilsynet gav i tilsyn høsten 2013 pålegg om å gjennomføre en vurdering av lederstruktur og sette i verk tiltak for å sikre at denne er fullt forsvarlig ut fra drift og de utfordringene de ulike enhetene har. Ansatte hadde signalisert at lederspennet var for stort i eksisterende organisering. Hjemmetjenesten har med ny organisering 3 virksomhetsledere, og har 4 avdelingsledere innenfor hver virksomhet. Lederspennet til hver avdelingsleder er tilpasset innholdet i tjenesteproduksjonen. Ved å organisere hjemmetjenesten i tre større områder (nord, midt og sør), vil det være mulig å disponere ressurser mer optimalt i forhold til daglige svingninger i drift. Sykepleieressurser vil ikke bli så sårbar, en vil kunne få et større handlingsrom. Forutsetning for å lykkes er å få samlokalisert tjenesteområdene. Det er behov for å samlokalisere drift i område nord, som i dag er lokalisert på Norheim, Torvastad og Avaldsnes. Det er også behov for å samlokalisere drift i område sør, som i dag er lokalisert i Skudenes og på Åkra. Område midt er i dag samlokalisert i Torfæusgt 21. Mobil omsorg Innføring av mobil omsorg vil være med på å effektivisere drift. I tillegg må tjenesten vurdere nivået på tilbudene og redusere i forhold til dagens nivå. Mobil omsorg rulles nå ut i hjemmetjenesten, med en klar målsetning og forventning om at dette vil frigjøre tid for de ansatte og dermed øke den brukerrettede tiden. Flåtestyring optimalisering av kjøreruter Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal prioritere prosjektet flåtestyring gjennom prosjektpotten som ble opprettet i 2015 for å få i gang prosjekter som skal bidra til en positiv utvikling av den kommunale driften. Tiltaket er nærmere omtalt under sektor 1. Velferdsteknologi Bruk av ny teknologi vil være en viktig faktor for å frigjøre tid i pleie og omsorgssektoren. Flere prosjekter er på gang. For eksempel nye trygghetsalarmer med nye funksjoner, og det vil tas i brukt et sentralt helsefaglig mottak av alarmer. Dette vil avlaste hjemmetjenesten, og forventes innført i 1. halvår GPS teknologi er nå lovlig i bruk på flere områder enn tidligere, og dette kan både avlaste tilsyn og gi økt trygghet for pårørende og brukere uten at det blir for inngripende. I tillegg er det en rekke nye teknologier/hjelpemidler på trappene som det er viktig å ta i bruk for pasienter og brukere som kan ha god nytte av dette. Hverdagsrehabilitering Karmøy startet høsten 2014 et pilotprosjekt for hverdagsrehabilitering i Åkra/Vea hjemmetjeneste. Prosjektet deltar i følgeforskning i regi av helsedirektoratet, og en evaluering vil bli publisert våren Hverdagsrehabilitering handler om å utføre målrettet trening med en bruker i en tidsavgrenset periode, slik at brukeren blir i stand til å selv klare hverdagens gjøremål. Brukerne får dermed en økt opplevelse av egenmestring og selvstendighet og økt mulighet til å styre sin egen hverdag. Målet for kommunen er at brukerne lengre kan unngå å være avhengig av hjelp fra det offentlige. Lavere utmåling av tjenester. For å ta ned aktivitetsnivået er det også nødvendig å vurdere utmåling av tjenester strengere. Lavere sykefravær Arbeidet med sykefraværet har hatt høyt fokus i kommunen, og tendensen er nå at sykefraværet er på vei ned. For å oppnå økonomisk balanse i 2016

7 er det svært viktig at denne positive utviklingen fortsetter og opprettholdes. Reduksjon bestillerkontoret (HO20) Det er lagt inn en reduksjon tilsvarende 0,6 årsverk innsparing i bestillerkontoret. Reduksjon boliger med heldøgnsomsorg (HO21) I innsparingssaken våren 2015 (KST 28/15) er det skissert tiltak innenfor boliger med heldøgnsomsorg. Det legges inn innsparing på 2,8 mill. kroner. Dette er boliger med forutsigbar drift i forhold til antall brukere. Samme brukere bor i samme bolig over flere år. Driften skal ha en gjennomgang av turnus, justere bemanning i forhold til aktivitet, og jobbe aktivt med arbeidsmiljø, arbeidssnærvær og stillingsstørrelser. I ny organisering vil alle boliger være organisert under samme virksomhetsleder. Dette vil kunne gi mulighet for større faglig bredde, lik drift og forståelse. Økt ramme BPA (HO22+HO25) Bruker av brukerstyrt personlig assistent har hatt en økende tendens de siste årene. Rettighetene til ordningen ble styrket i 2015, og rådmannen ser behov for å styrke budsjettet med 1,6 mill. kroner i Økt ramme nattjenesten (HO23) Nattjenesten har i flere år vært veldig sårbar. Det har vært vanskelig med rekruttering og tjenesten har hatt et stort merforbruk. I ny organisering av hjemmetjenester, vil nattjenesten samles i en hjemmetjeneste (hjemmetjeneste midt). Tjenesten vil ha en avdelingsleder, og det vil være et felles oppmøtested. Fordeler vil være et større og bedre fagmiljø, bedre utnyttelse av kompetanse, større fleksibilitet og kunne gå to sammen der dette er nødvendig. Det legges inn 0,42 mill. kroner til økt bemanning i rådmannens budsjettforslag. Økt ramme pleie og omsorg hjelp i hjemmet (HO26) Rådmannen ser på kostnadsveksten i hjemmetjenestene som en av de største økonomiske utfordringene i Karmøy kommune. Gjennom innsparingssaken våren 2015 (KST 28/15) ble det gjort en rekke grep i kommunen for å kunne omprioritere midler til å styrke rammen for helse og omsorgssektoren. Innenfor hjemmetjenestene skal det gjøres betydelige grep for å øke effektiviteten og redusere aktiviteten. Det vises til omtale av disse i tiltaket over. Rådmannen mener imidlertid det vil være behov for en ytterligere styrking av rammene til tjenester i hjemmet. Særlig er dette begrunnet med at det er dette området man forventer størst trykk i 2016, og en slik bevilgning vil gjøre det mer realistisk å kunne oppnå en budsjettbalanse i sektoren i Dette forutsetter imidlertid fortsatt fullt trykk på innsparingstiltakene, slik at aktiviteten bringes ned fra det nivået det har lagt på i Opptrapping vedlikehold Vea sykehjem (TE04) For å unngå bygningsmessig forfall ved Vea sykehjem trinn 1, er det i økonomiplanen vedtatt at vedlikeholdet økes til anbefalt normtall i løpet av en 8 årsperiode fra ferdigstillelse av bygget. Se eget tiltak. Økt vedlikehold Kopervik BBH (TE05) Regjeringen har foreslått en tiltakspakke på 500 mill. kroner til kommunene som et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg. Om lag 4 mill. kroner av dette går til Karmøy. Rådmannen foreslår derfor å igangsette to ekstra vedlikeholdstiltak i Det ene av disse gjelder Kopervik BBH. Kopervik BBH er et bygg fra Større rehabilitering av bygget ble gjennomført i 2006/07. Vinduer ble derimot ikke skiftet ut, og er nå i en slik forfatning av utskifting er nødvendig. Vinduer er punkterte, åpningsmekanismer er defekte og det er dårlig isoleringsevne i karmer/vinduer. I tillegg er det behov for å skifte ut fasadekledning på deler av bygget. Rådmannen foreslår derfor at 2,6 mill. kroner av midlene fra regjeringens tiltakspakke brukes til dette formålet. 2 årsverk flyttet fra funksjon 243 (HO17) Kutt rus/psykiatri (HO18) Økt ramme rus/psykisk helse (HO24) Tilbudet til disse gruppene har aktiviteter som både inngår under pleie og omsorg, og som inngår i sektor 4 sosialtjeneste. Tjenestene er omtalt samlet under sektor 4. Mål 2016 Arbeidsmål helse og omsorg: Tjenesten skal bidra til at den enkelte bruker og pårørende opplever trygghet, verdighet og livskvalitet. Tjenesten skal utrede aktuelle muligheter for ny/alternativ drift av dagtilbud for eldre. Tjenestene skal innrettes slik at brukerne kan bo hjemme lengst mulig. Tjenesten skal opprettholde andel korttidsplasser, og ha god sirkulasjon på disse.

8 Kompetansehevende tiltak innenfor lindrende behandling både i institusjon og hjemmetjeneste (prosjekt). Tjenesten skal arbeide med og videreutvikle systematisk samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Tjenesten skal fortsette med å ha fokus på og øke arbeidsnærværet. Tjenesten skal ha fokus på internkontroll. Arbeidsmål teknisk: Ved naturlig avgang øke renholdsareal per timeverk til min. 200 m 2. Revidere renholdsplanen med fokus på innsparinger i det kommunale renholdet. Gjennomføre innsparingstiltak etter ny renholdsplan. Gjennomføre pålagte HMS tiltak innen brann, elektro og inneklima. Ventilasjonsteknisk oppfølging av eldre bygg. Bygge om minst 1 inngangsparti slik at det tilfredsstiller krav til universell utforming.