SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg

Transkript

1 SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie og omsorg - hjelp i institusjon Pleie og omsorg - hjelp i hjemmet Institusjonslokaler SUM PLEIE OG OMSORG Tiltak Kutt revmatismesykehuset (se også sektor 3.1) Omlegging av institusjonsplasser Innsparingseffekt innføring av ØH-plasser Norheim (reduserer komm. drift) Stilling overført fra administrasjon til pleie og omsorg Økning BPA (Brukerstyrt personlig assistent) Ny stilling psykolog (definansiert med tilskudd og innenfor egen ramme) Innføring av mobil omsorg Opptrapping vedlikehold Vea sykehjem div Økt ramme for å dekke ulempetillegg Hovedaktiviteter Funksjon 234 Aktivisering og servicetjenester Transporttjenester, dagtilbud til personer med psykiske lidelser og til personer med utviklingshemming, støttekontakter til eldre og funksjonshemmede, samt fritidstilbud til personer med utviklingshemming. Funksjon 253 Pleie og omsorg institusjon Omfatter dagopphold, korttids og langtidsopphold, boliger funksjonshemmede, betaling utskrivningsklare pasienter, kjøkkendrift, kantinedrift og vaskeri. Funksjon 254 Hjemmetjenester Hjemmesykepleie, praktisk hjelp i hjemmet, praktisk bistand og opplæring til personer som bor i eget hjem eller boliger med heldøgnsomsorg. Brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, familieavlastning, matombringing, nattjeneste og trygghetsalarm. Funksjon 261 Institusjonslokaler Drift, renhold og vedlikehold av institusjoner for eldre, og funksjonshemmede, kommunehelsetjenesten mv. Status og utfordringer for sektoren Helse og omsorgstjenesten står overfor store oppgaver framover. Innbyggernes alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen øker. For å frigjøre ressurser til å håndtere disse utfordringene må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med å skape den. Morgendagens pleie og omsorgstjeneste skal legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv. lokalsamfunnets innbyggere mobiliseres på nye måter og blir ressurser for hverandre. velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen. ressursene hos ideelle og frivillige organisasjoner videreutvikles og tas i bruk på nye måter. De fleste utviklingstrekk og framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og har mer sammensatt omsorgsbehov. Framtidas brukere vil ha andre ressurser å møte sykdom, funksjonsnedsettelse og problemer med.

2 Framtidas brukere vil leve lengre, møte alderdommen med bedre økonomi, høyere utdannelse og bedre helse. Framtidas brukere har ikke bare sykdommer og problemer, men også ressurser de skal bruke til å mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Helt til det siste vil alle ha noe verdifullt å bidra med. Pleie og omsorgstjenesten i Karmøy kommune skal skape tjenestetilbud sammen med brukerne, samhandle med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Nye arbeidsmetoder og samspill med familie og nettverk vil samlet stille store krav til endring i kompetanse og rekruttering, og bety nye måter å organisere tjenestene på. Det er derfor behov for et faglig omstillingsarbeid som både foredler omsorgstjenestenes pleiefaglige arbeid og tar i bruk bredere tverrfaglig kompetanse på rehabilitering og sosialt nettverksarbeid. Aktivisering og dagtilbud For å utvikle en framtidsrettet og god omsorgstjeneste er det behov for større vektlegging på aktivisering både sosialt og fysisk. Vi må ha økt oppmerksomhet på brukeres sosiale, eksistensielle og kulturelle behov. Dagaktivitetstilbud gir meningsfulle hverdager og gode opplevelser for den enkelte bruker, og kan i mange tilfeller avlaste pårørende og bidra til å forhindre eller utsette behov for heldøgnsomsorg. Sykehjem Sykehjemmene skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå i tråd med pasientens behov. Sykehjemmene tilbyr langtids, korttids og vekselopphold. Vea sykehjem har spesialplasser for forsterket skjermet enhet for demente. Norheim bu og behandling åpner i oktober 2014 tre øremerkede senger for lindrende behandling og omsorg. Karmøy kommune har vedtatt en funksjonsinndeling av sykehjemmene. Det skal være et tydelig skille på bofunksjonene til de som skal bo over lengre tid og de som er inne på korttidsopphold. Kommunen lokaliserer og organiserer korttidsplasser sammen med behandlingsrettede tilbud. Bruk av korttidsplasser Korttidsplassene skal være et tilbud til hjemmeboende og til pasienter som blir utskrevet fra sykehuset som trenger avklaring, rehabilitering og opptrening. Tverrfaglig innsats fra lege, fysioergo og pleietjenesten, skal være med på å bidra til at pasienten skal kunne bo i eget hjem lengst mulig. Dette skal være med å øke sirkulasjonen i korttidsplassene og gjøre tilbudet mer tilgjengelig for flere. Brukermedvirkning Alle brukere som er tildelt langtidsplass i sykehjem skal få tilbud om brukersamtale minimum to ganger i året. Brukersamtalen skal sikre medvirkning fra bruker og pårørende i utformingen av tjenestetilbudet. Det er et mål at alle beboerne på langtidsplass skal ha tilbud om brukersamtaler i Det skal etableres et brukerråd for sykehjemmene. Brukerrådet skal gi økt innflytelse for beboerne og styrke samarbeidet med pårørende. Tjenester til hjemmeboende Det har vært en sterk vekst i hjemmetjenesten, og behov for tjenester dreier fra lette tjenester som praktisk bistand til mer komplekse og krevende oppgaver. En nøye vurdering av kriterier og vedtak, skal sikre en optimal bruk av kommunens ressurser. Det er et mål både for den enkelte og samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukerne selv har for å mestre hverdagen. En stor del av ressursene i omsorgssektoren er rettet mot pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Slik må det fortsatt være. Omsorgstjenesten må alltid være hos de som har de største behovene for bistand og pleie. Samtidig må vi åpne for nye tilnærminger som vurderer potensialet for rehabilitering og har nødvendig kompetanse til å utnytte de ressurser den enkelte har, før mer tradisjonelle og kompenserende tiltak settes i verk. Hverdagsrehabilitering er et eksempel på at målrettet innsats og rehabilitering i omsorgstjenestene bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos brukerne. Vedlikehold institusjonslokaler Vedlikeholdsbudsjettet har over mange år vært på et lavere nivå enn anbefalt. Det er i dag betydelige vedlikeholdsbehov også av helse og omsorgsbygg. Det budsjetteres i 2015 med 71 kroner per m 2 til bygningsmessig vedlikehold. Dette er lavere enn anbefalt normtall på 170 kr per m 2.

3 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kr per innb.over 67 år Netto driftsutgifter per innbygger, korrigert for utgiftsbehov* Brutto investeringsutgifter institusjonslokaler, kr per innb Andel av innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester 30,2 % 30,5 % 32,3 % 32,1 % 33,6 % i dette inngår personer i bolig med heldøgns bemanning 1,2 % 1,5 % 3,6 % 3,5 % 3,5 % Andel av innbyggere over 80 år som er beboer på institusjon 11,9 % 11,7 % 12,5 % 12,3 % 13,8 % Plasser institusjon og heldøgnsbem. bolig, i % av innb. over 80 år 25 % 26 % 27,0 % 27 % 29 % Andel beboere på institusjon under 67 år 10,4 % 9,5 % 13,4 % 13,0 % 11,1 % Årsverk i brukerrettede tjenester, per mottaker 0,55 0,53 0,48 0,49 0,48 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 80 % 79 % 74 % 74 % 74 % Andel mottakere hjemmetjeneste med høyt bistandsbehov 12,7 % 13,0 % 12,8 % 13,2 % 12,1 % Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 7,3 % 7,5 % 6,3 % 6,8 % 6,5 % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, prosent 23,3 % 20,1 % 19,2 % 19,9 % 18,1 % Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,46 0,38 0,48 0,54 0,46 Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,29 0,64 0,37 0,38 0,38 Andel plasser i bruekrtilpasset enerom med eget bac/wc 93,8 % 94,8 % 80,1 % 81,1 % 79,9 % * Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, justert for beregnet utgiftsbehov. Jf. kostnadsnøkkel i inntektssystemet Ressursbruk Pleie og omsorgssektoren er et sammensatt tjenesteområde, noe som gjør det vanskelig å sammenligne ressursbruk og tjenestetilbud. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene både i alderssammensetning og i hvordan de organiserer sitt pleie og omsorgstilbud. For å se på den samlede ressursbruken kan det være en løsning å se på netto ressursbruk per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov er en beregning som gjøres i forbindelse med fordeling av rammetilskudd til kommunene, og skal ta hensyn til forhold som alderssammensetning, antall psykisk utviklingshemmede og noen sosiale faktorer. Regner man på denne måten hadde Karmøy i 2013 en ressursbruk som var ca 2,2 prosent høyere enn sammenlignbare kommuner (K13), men noe lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsveksten justert for beregnet kostnadsbehov var noe lavere i Karmøy enn i K13 fra 2012 til Dekningsgrader Utfordringen her er å sammenligne tjenestetilbudene i kommuner med nokså forskjellig innretning på sine tilbud. I kommunegruppe 13 varierer for eksempel andelen av befolkningen over 80 år med institusjonsplass fra 5,2 prosent til 16,1 prosent (Karmøy: 11,7 prosent), mens andelen med hjemmetjenester varierer fra 23 til 42 prosent (Karmøy: 30,5 prosent). Karmøy har flere institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år, men en lavere andel plasser i heldøgnsbemannet bolig. S Ser man på brukergruppen over 80 år, er dekningsgradene i Karmøy noe lavere både på institusjon, bolig og hjemmetjenester. Samtidig har Karmøy en høy andel brukere i hjemmetjenesten med høy timeinnsats og flere årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker. Kvalitetsindikatorer Kostra tallene er positive for Karmøy på en del kvalitetsindikatorer, i forhold til snittet for K13. En høy andel av vårt personell i brukerrettede tjenester har fagutdanning. Sykefraværet i sektoren er lavere i Karmøy. Høy andel enerom i brukertilpassede enerom med eget bad/wc. Høyt antall fysioterapitimer per uke per beboer. Samtidig har Karmøy hatt få legetimer per beboer per uke, og ligger i 2013 igjen under gjennomsnittet i K13.

4 Mål og tiltak 2015 Omlegging av institusjonsplasser (HO05) Rådmannen foreslår endringer i driftsstrukturen for institusjonssektoren. Det foreslås å overføre de 16 langtidsplassene på Fredheim bufellesskap til Vea sykehjem. Samtidig overføres 16 korttidsplasser fra Vea sykehjem til Norheim BBH. Dette betyr at antall institusjonsplasser i kommunen ikke reduseres. Forslaget innebærer at kommunen kan oppnå en mer økonomisk drift, uten at tjenestevolumet reduseres. Vea sykehjem har nye, gode lokaler tilrettelagt for demente og med gode tilrettelagte utemiljøer. Vea sykehjem har allerede i dag et etablert fagmiljø for demensomsorg. Flytting av dagens beboere på Fredheim vil skje i samråd med pårørende. Der det er ønskelig kan også Skudenes BBH, Åkra BBH, Kopervik BBH og Storesund BBH er aktuelle. Fredheim er per i dag den institusjonen som er dyrest å drifte per sengeplass, og er lokalisert på en slik måte at det er vanskelig å få til optimal samdrift med andre virksomheter. Det er klare driftsmessige utfordringer knyttet til logistikk for vaskeri, renhold og mat. Enheter med så liten totalbemanning er også veldig sårbar ved fravær. Få sykepleierressurser genererer ofte bakvakt og overtid ved fravær. Samtidig med at 16 plasser fjernes på Fredheim, opprettes det 16 korttids behandlingsplasser på Norheim BBH. Enheten har store rom, som er velegnet for bruk som dobbeltrom for korttids behandlingsopphold. Ved å ta i bruk dobbeltrom vil man kunne oppnå en bedre i driftsøkonomi i bygget, og et større fagmiljø. Rådmannen vil videre se på etterbruk av lokalene på Fredheim, med tanke på å kunne bruke dette til nye effektiviseringstiltak innenfor helse og omsorgsetaten. Det vil bli utarbeidet en plan for etterbruk som vil bli forelagt hovedutvalg helseog omsorg i løpet av 1. kvartal Nærmere bakgrunn for forslaget er gitt i saken som ble fremmet for hovedutvalg helse og omsorg. Antall nye institusjonsplasser ved Norheim BBH er i budsjett økt fra 10 til 16 plasser i forhold til den saken, noe som innebærer at det ikke foreslås en reduksjon i antall plasser. Innføring av ØH plasser (HO06) Dette er en konsekvens av tiltak gjennomført i Det opprettes sengeplasser for øyeblikkelig hjelp døgnopphold på Norheim (funksjon 256). Disse plassene mottar tilskudd fra Helsedirektoratet. Stilling overført fra administrasjon til pleie og omsorg (HO07) I 2015 reduseres økonomiavdelingen med ytterligere 0,7 årsverk, da en ansatt overføres til nye oppgaver ved Vea sykehjem. BPA (HO08) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) blir en rettighetsfestet lov fra Det kan forventes en vekst i etterspørsel etter ordningen. Kommunene er gitt en kompensasjon i rammetilskuddet, men KS har et høyere anslag for hvor mye kostnadene vil øke som følge av rettighetene, og frykter at ordningen er underfinansiert av staten. Veksten som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag må ses i sammenheng med at utgiftene til ordningen allerede har økt kraftig. Forebyggende helsetjeneste (HO09) Det er søkt om tilskudd til opprettelse av psykologstilling i kommunen. Intensjonen er å styrke forebyggende innsats når det gjelder barn og unge samt tidlig innsats for å forebygge frafall i skole og arbeidsliv. Dette er et 6 årig tilskudd med kommunal egenandel og gradvis overføring til kommunal drift. Den kommunale egenandelen løses gjennom omprioritering innenfor dagens driftsrammer helse og omsorg. Innføring av mobil omsorg (SEN11) Det vises til forslag om å innføre en prosjektpott under rådmannen for å sette i gang tidsavgrensede prosjekter og tiltak for å kunne oppnå forbedringer i driften (se sektor 1). I 2015 er denne potten tenkt brukt på et prosjekt for å innføre mobil tilgang til den elektroniske pasientjournalen Profil for hjemmetjenesten, fysio og ergoterapitjenesten og rus og psykisk helsetjeneste. Med denne løsningen får personalet tilgang på en tilpasset versjon av Profil på smarttelefon eller nettbrett mens de er ute i felten. Tiltaket har en oppstartskostnad på knappe 2,3 mill. kroner første året, som dekkes av prosjektpotten. Årlige driftskostnader vil være rundt 1 mill. kroner, og skal da finansieres innenfor driftsrammene til helse og omsorgsetaten Det forventes at tiltaket vil gi en betydelig effektiviseringsgevinst grunnet lavere tidsbruk knyttet til rapporteringsarbeidet I tillegg vil det legges bedre til rette for høyere kvalitet i dokumentasjonen.

5 Opptrapping vedlikehold institusjoner (TE03) Vedlikeholdsbehovet ved nye bygg er ofte begrenset, og vedlikeholdskostnadene vil øke med byggets alder. I forbindelse med at driftsbudsjettet for Vea sykehjem ble lagt inn i 2013 budsjettet, ble det lagt opp til en opptrapping av vedlikeholdsmidler i løpet av en 8 årsperiode. I tråd med gjeldende økonomiplan, ble det budsjettert med opptrapping med kr i 2014, og det legges opp til videre opptrapping med kroner fra år 2016, og ytterligere kroner fra år 2017, i tråd med gjeldende økonomiplan. Kutt revmatismesykehuset (HO04) Tiltaket er budsjettert på denne sektoren, men ses i sammenheng med tiltak under kommunehelsetjenesten. Det vises til omtale i sektor 3.1 under avsnittet «Tilbud til revmatikere» Økt ramme ulempetillegg (HO10) Kostnadene til ulempetillegg har overtid vokst mer enn budsjettrammene, noe som resultater i merforbruk. For å få et mer realistisk budsjett legges det inn økt ramme for å dekke dette. Refusjon for ressurskrevende tjenester Inntektsanslaget i budsjettet er basert på regjeringens forslag om innstramming i regelverket for ordningen. Endringen vil gi en noe lavere refusjonsgrad for kommunen. Samtidig øker antall brukere, slik at samlet refusjon ventes å øke sammenlignet med vedtatt budsjett Mål 2015 Pleie og omsorg Tjenestene skal bidra til at den enkelte bruker og pårørende opplever trygghet, verdighet og livskvalitet Etablering av brukerråd for sykehjem Tjenestene skal innrettes slik at brukerne kan bo hjemme lengst mulig Etablering av brukervalg på praktisk hjelp Etablering av brukervalg på brukerstyrt personlig assistanse Tjenesten skal opprettholde andel korttidsplasser, og ha god sirkulasjon på disse Tjenesten skal etablere og forme tilbudet øyeblikkelig hjelp/døgnopphold Tjenesten skal utvikle tilbudet lindrende /palliativ behandling Tjenesten skal utrede aktuelle muligheter for ny/alternativ drift av dagtilbud eldre Tjenesten skal etablere og videreutvikle systematisk samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Tjenesten skal ha fokus på og øke arbeidsnærværet Tjenesten skal ha fokus på internkontroll. Ved naturlig avgang øke antall m 2 renholdsareal pr. timeverk til min. 200 m 2. Gjennomføre pålagte HMS tiltak innen brann, elektro og inneklima. Ventilasjonsteknisk oppfølging av eldre bygg. Ombygge minst 1 inngangsparti slik at det tilfredsstiller krav til universell utforming.