Veiledning til Emne 3 Barn og familie

Transkript

1 Veiledning til Emne 3 Barn og familie likestilling og likeverd livet til en «typisk» nordmann vi-kulturer og jeg-kulturer barneoppdragelse i ulike kulturer, vold i barneoppdragelsen barnevernet å vokse opp i to kulturer å være sammen nettvett og personvern ulike typer familier, å finne en ektefelle bolig, kildesortering, privat økonomi Likestilling og likeverd Emnet tar opp lover mot diskriminering og kampen for likestilling mellom kjønnene. De kristne og humanistiske verdiene som ligger til grunn for det norske samfunnet, blir nærmere behandlet i emne 4 Skole, utdanning og kvalifisering. 1 2 Diskuter. Livet til en «typisk» nordmann Hvordan er en typisk nordmann? Dette er umulig å si, så vi har illustrert nordmenns liv gjennom å bruke tallmateriell fra Statistisk sentralbyrå. Gå gjerne inn på ssb.no for oppdaterte tall. Vi følger et menneske fra vugge til grav og gir informasjon om ulike stadier i livet. Dette temaet begynner og slutter med refleksjoner over hvordan deltakernes egne liv vil bli preget av at de nå bor i Norge. De vil påvirkes av en annen kultur og levemåte, akkurat som barna. Det er nødvendig å tilpasse seg det norske samfunnet og endre på noen vaner. 3 Har deltakerne god og riktig informasjon, eller finnes det fordommer og myter blant dem? 4 Sammenlikn. 5 Hvilke refleksjoner har deltakerne gjort seg? Ser de for seg at de må endre noe grunnleggende i væremåte, tankesett og holdninger? 6 Stikkord: savn, språk, økonomi, sosial status, barnas framtid, muligheter 7 Stikkord: begge foreldrene i arbeid, bestemor er også på jobben, det offentlige tar over private oppgaver, lekekamerater, læring, språkutvikling 8 Stikkord: sosialisering, språk, selvstendighet, fungere i et fellesskap, følge regler 9 Sett fokus på hvilke arenaer fremmedspråklige barn har til å lære norsk. Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 1

2 10 Diskuter. 11 Hva er egentlig organiserte fritidsaktiviteter? Finnes det tradisjoner for noe som likner det norske i hjemlandet? 12 Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter øker mulighetene for å få nettverk og kunnskap om det norske samfunnet, både for barn og voksne. Læreren bør på forhånd sjekke hvilke muligheter som finnes i nærmiljøet Diskuter. 17 Vil noe av det deltakerne nå har hørt om nordmenns liv, også gjelde dem selv? 18 Sett gjerne igjen fokus på barnas situasjon. Vi-kulturer og jeg-kulturer Temaet starter med å fokusere på grunnleggende likheter mellom mennesker. Det er viktig ikke hele tiden å fokusere på ulikhetene. Mange av innvandrerne kommer fra land og kulturer hvor holdningene og meningene best kan relateres til det vi kan kalle vi-kulturer. I Norge er tankene og holdningene dominert av en jeg-kultur. Likevel kan ingen kulturer sies å være rene vi-kulturer eller rene jeg-kulturer, og det vil finnes elementer av begge i alle kulturer. Vi har gitt et forenklet oppsett av forskjellene mellom vi-kulturer og jeg-kulturer. Erfaring har vist oss at deltakere som er klar over disse forskjellene, lettere finner forklaringer på hvorfor enkelte ting i det norske samfunnet virker fremmedartet og i strid med deres egen virkelighetsoppfatning. De har dermed også lettere for å akseptere forskjellene. Når man ser at et annet syn enn ens eget ligger til grunn for handlinger og avgjørelser, har man et godt utgangspunkt for fruktbare diskusjoner og sammen finne gode løsninger. 19 Diskuter. 20 Stikkord: moral, religion, ønske om et godt liv, grunnleggende behov som mat, varme og nærhet, mennesker trenger andre mennesker 21 Samtale 1 representerer typiske jeg-kulturer hvor individet er i fokus. Samtale 2 representerer typiske vi-kulturer hvor gruppa (familien) er i fokus. I samtale 1 knyttes jentas framtid mot utdanning. I samtale 2 knyttes jentas framtid mot ekteskap. 22 Se spørsmål Diskuter. 24 Diskuter. 25 Prøv å finne konkrete eksempler på hvordan punktene i tabellen vil vise seg i dagliglivet. 26 Sannsynligvis litt i begge. Men én er kanskje tydeligere? 27 Nei. 28 Diskuter. 29 Tidligere kan vi si at den norske kulturen var en vi-kultur. Folk levde i storfamilier, de eldre nøt stor respekt, osv. I dag er den norske kulturen, som i de fleste vestlige samfunn, mer en jeg-kultur. Finn gjerne eksempler på dette. Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 2

3 Barneoppdragelse i ulike kulturer, vold i barneoppdragelsen Vi må ha som utgangspunkt at alle foreldre vil sine barns beste. Spørsmålet er hva som er det beste for barnet, og hva vi gjør for å oppnå det beste. Foreldrerollen i Norge er kanskje en annen enn den deltakerne er kjent med fra hjemlandet. Hva forventer samfunnet av foreldrene? Hva er viktig i barneoppdragelse? Her må man dra parallellene til vi-kulturer og jeg-kulturer. Hva tenker deltakerne om det de ser av barneoppdragelse i Norge? Hvilket syn har de på barnehage? I utgangspunktet forventer det norske samfunnet at alle foreldre skal følge opp barna sine, ha kontakt med skolen, veilede barna, være med på å gi barna gode allmennkunnskaper, gi barna trygghet og kjærlighet og alltid ta utgangspunkt i barnas beste. Foreldre som har tatt med seg sine barn til et nytt land, har større utfordringer i barneoppdragelsen enn de fleste andre. De bør være bevisste på at barna vil bli preget av det norske samfunnet, på godt og ondt, uansett hva foreldrene måtte ønske. Et annet aktuelt tema er barns rettigheter. Vi har tatt med noen utdrag fra FNs barnekonvensjon. Det finnes også en lov som heter loven om barn og foreldre (barneloven). Denne loven regulerer blant annet foreldrenes plikter og barnas rettigheter. Du kan lese denne på for eksempel lovdata.no. I forbindelse med barns rettigheter kan man også snakke om barnevernet i Norge. Mange innvandrerforeldre har hørt om barnevernet og dannet seg meninger om det. Det er viktig å påpeke at barnevernets oppgave er å jobbe etter hva som er best for barnet. Barnevernet skal yte hjelp til familier som trenger det. Barnevernet jobber etter barnevernsloven og skal beskytte barn og unge mot omsorgssvikt og sørge for trygghet og gode utviklingsmuligheter Diskuter. 34 I en jeg-kultur starter barneoppdragelsen med strenge grenser. Gradvis får barnet mer frihet til å ta egne valg. I en vi-kultur starter barneoppdragelsen med mye frihet. Gradvis strammes friheten inn, og de unge må følge foreldrenes grenser. Finn konkrete eksempler. 35 Hvilken praktisk betydning vil dette ha for den enkelte kursdeltaker? Diskuter. Barnevernet Barnevernet er en ukjent instans for mange deltakere. Mange har hørt skrekkhistorier om foreldre som har blitt fratatt barna sine. Det er viktig å fokusere på at barnevernets oppgave er å ivareta barnets behov og rettigheter. Barnevernet skal også være en støttespiller for foreldrene Diskuter. Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 3

4 Å vokse opp i to kulturer Dette er et stort og omfattende tema det både har vært forsket mye på og skrevet mye om. Et barn som vokser opp i Norge vil uunngåelig bli preget av det norske samfunnet. Foreldrene må være innstilt på dette og tenke igjennom hvordan de vil møte utfordringene som kommer. De må prøve å sette seg inn i barnas situasjon, og de bør gi barna sine rom for å utvikle seg til mennesker som er i stand til å leve og fungere godt både i Norge og i foreldrenes kultur. 42 Diskuter. 43 Se kommentarene ovenfor. 44 Her kan kanskje læreren bidra med egne erfaringer? Å være sammen Uskrevne regler finnes i ethvert samfunn. Bruk gjerne tid på å finne eksempler i egen kultur. Snakk om hvordan det oppleves, tolkes eller føles når noen bryter disse uskrevne reglene eller kodene. Det er viktig at læreren forsikrer seg om at alle er innforstått med hva uskrevne regler er. Her har vi bare kommet inn på noen få uskrevne regler som handler om omgangsform. Finn gjerne egne eksempler ut fra egne erfaringer. Hva som oppleves som ukjent, fremmed og rart i Norge, vil jo variere med deltakernes egen bakgrunn. Nordmenn som blir kjent med utlendinger, opplever ofte at de for fort og for intenst tar en stor del av deres sosiale liv. Dette kan være en av grunnene til at de holder igjen når utlendinger prøver å få kontakt. Men vi kan også si at nordmenn generelt bruker lang tid på å få god kontakt med nye mennesker. Det er ikke lenger vanlig å gå på besøk til hverandre uten å ha en avtale. Vi kan «stikke innom» nære venner og familie, men det skjer ikke så ofte. De fleste har en tett timeplan og må lage avtaler på forhånd. Vi lager ofte helt nøyaktige avtaler med dato og klokkeslett, gjerne uker i forveien. Hvis vi sier «Kan du ikke besøke meg en dag?», betyr det nok egentlig av vi skal komme tilbake til saken og lage en avtale Diskuter. 47 I Norge er det ikke vanlig å komme på uanmeldte besøk. Dersom vi skal ha overnattingsgjester, er det ofte godt planlagt lang tid i forveien. Når gode venner og familie kommer for å være over en helg eller noen feriedager, er det ikke uvanlig at de enten har med seg litt mat eller er med i butikken og spleiser på maten. Det er også vanlig å hjelpe til med matlagingen og eventuelt annet husarbeid. Alle er innforstått med at vertskapet også har andre plikter enn å ta seg av gjestene, enten det er jobb eller å følge barna på fritidsaktiviteter. 48 Stikkord: adresse, klokkeslett, gi beskjed, gave, mat Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 4

5 Nettvett og personvern Bruk av sosiale medier er en viktig, og kanskje omfattende, del av mange menneskers liv. Det er viktig å følge med på barnas bruk av sosiale medier og å være bevisste hvordan en selv bruker sosiale medier. Man må være oppmerksom på hva som er lov og ikke lov. 49 Stikkord: snakke med foreldre, lærere, politi, 50 Diskuter 51 Diskuter Ulike typer familier, å finne en ektefelle Tidligere betydde gjerne familie den tradisjonelle kjernefamilien med mor, far og to eller tre barn. Familie kunne også bety storfamilien, som i tillegg inkluderte bestemor, bestefar, tanter, onkler, fettere og kusiner. I Norge i dag kan uttrykket «en familie» dekke en hel rekke ulike sammensetninger av mennesker. Vi har derfor i Intro brukt uttrykket «husholdning» om mennesker som bor i samme bolig. Dette er ulike typer familier. I dette temaet gis det informasjon om blant annet foreldreansvar, separasjon og skilsmisse, forsørgelsesplikt og samboerskap. Temaet omhandler også kjærlighetsekteskap, arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Hvor mye tid man vil bruke på dette, er avhengig av deltakergruppa. Det er et faktum at det norske samfunnet er bekymret for antall tvangsekteskap i Norge, og at mange unge i innvandrerfamilier kommer i konflikt med familien på grunn av foreldrenes ønske om ekteskap. Poengter at tvangsekteskap er forbudt i Norge. 52 I Norge finnes det mange måter å leve sammen på, og dette er akseptert av flertallet i samfunnet. Er det lettere å akseptere utradisjonelle valg i en jeg-kultur enn i en vikultur? Har dette å gjøre med individets rett til egne valg? 53 Stikkord: Arrangerte ekteskap er ofte fulle av kjærlighet, arrangerte ekteskap kan oppleves som tvungne, 54 Diskuter. 55 For å ikke bli definert som tvang må det foreligge et reelt valg. Hvor mye valg har de unge? På hvilken måte kan foreldrene og andre legge press på ungdommen? Bolig, kildesortering, privat økonomi Temaet omhandler blant annet boligtyper i Norge, boligstandard, å leie eller eie en bolig, inneklima og kildesortering. Det er også noe om uskrevne regler når det gjelder det å bo og å ta hensyn til hverandre. Når vi bor i et så kaldt land som Norge, er det naturlig at vi bruker mye tid innendørs. Nordmenn investerer mye penger i boligen og i inventaret. Mange pusser opp regelmessig og bytter ut farger, møbler og gardiner, selv om det de hadde, ikke var veldig slitt eller ødelagt. De som har en hage, bruker gjerne tid på å stelle der, og det er viktig at det ser pent Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 5

6 og ryddig ut. Alle vet at naboene reagerer dersom noen har mye skrot liggende eller ikke klipper plenen. Bruk gjerne litt tid i gruppa på å sammenlikne dette med hjemlandet og på å diskutere hva deltakerne har observert i Norge. Det kan også være interessant å snakke om hvordan vi definerer hva som er «pent». 56 Stikkord: sikker inntekt, forholdet til naboene, referanser, støy, slitasje 57 Stikkord: en garanti, erstatning hvis noe blir ødelagt 58 Stikkord: huseiers og leiers plikter, oppsigelsesdato, når må kontrakten fornyes, hva er inkludert i husleia 59 Stikkord: forventninger, sosial omgang, orden, støy 60 Diskuter. 61 Læreren kan komme med eksempler. Stikkord: trappevask, matlukt, barneskrik, dugnad, manglende deltakelse i felles aktiviteter 62 Diskuter. 63 Stikkord: slå av lyset, fulle vaskemaskiner, senke innetemperaturen Læreren bør ha kjennskap til kildesortering og avfallshåndtering i kommunen. 67 Snakk om mulighetene for gjenvinning av ulike stoffer. 68 Diskuter. 69 Hvilke erfaringer har deltakerne med å lage budsjett? 70 Diskuter. Intro Lærernettsted Veiledning til Emne 6 6