MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD

Transkript

1 MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD (Samlet fremstilling av identifiserte behov fremkommet under seminar avholdt på Svalbard november 2013 og tidligere seminar 7.-9.desember 2010) Versjon F= Forskning, K = Kartlegging, U = Utredning, O = Overvåking, UT = Utvikling Langsiktig: F, O, UT Mellomsiktig : K Kortsiktig: U TEMA A. FORURENSNING 1. Forholdet lokal/langtransportert forurensning av miljøgifter (F) Det er viktig å gjøre noe med de lokale kildene, uavhengig av forholdet mellom langtransportert og lokal forurensning Miljødirektoratet, SMS C NGU, Miljødirektoratet, SMS, NP Dette er en stor og meget komplisert problemstilling. I det abiotiske miljø (vann, sedimenter) er målinger ofte nær deteksjonsgrensen og funn er vanskelige å forklare. Blandingen av stoffer fra flere kilder/transportveier over tid bidrar til å komplisere bildet. Følgende forskning pågår. MIKON (nytt flaggskip) Framsenteret flaggskip Miljøgifter. Snøspurv viser lokal forurensning i russiske bosetninger 2. Baseline studier (K) SMS og Miljødirektoratet 3. Effekter av miljøgifter (F) Hva er den reelle effekten av PCB i jorda? Tiltak? Effekter på isbjørn og røye Som over Samvirkende effekter Lokal kunnskap naturlig kull og binding av organiske miljøgifter 4. Lokale kilder (K) Inklusive kloakk og utslipp fra cruiseskip Kartlegging av innhold av ulike miljøgifter og hormoner fra LYR SMS 5. Screening av miljøgifter (K) Kunnskap om hvilke miljøgifter som finner veien til arktisk miljø, og som innspill til globale reguleringer Miljødirektoratet, KLD C NP, NILU, Akvaplan-niva, NIFES Screening av fosfororganiske miljøgifter i arktisk Biota er gjort. Viktig satsing for Framsenteret flaggskip Miljøgifter. NP (GWG) er involvert gjennom oppdrag fra Miljødirektoratet

2 6. Mulighet/konsekvens av å gå over fra tungolje til marin diesel for cruiseskipene (U) Effektstudier av marin diesel (F) Må kjenne konsekvensene av evt. krav SMS, KLD, Miljødirektoratet A Rederier, SMS, Store Norske Kulkompani, DNV Veritas har gjort en risikoanalyse av problemstillingen. Akvaplan-niva har gjort en utredning på effekter av cruise, men den omhandlet ikke marin diesel. I PAME jobbes det med å utrede tiltak for å forhindre/minimere faren for utslipp av tungolje i Arktis, men forbud inngår ikke i utredningen (AMSA Ib, fase II). 7. Klimaregnskap for Svalbard oppdatering av NILU-undersøkelsen fra 2009, økning i cruisetrafikken, KLD Ferdsel, støy og utslipp samt tiltak (U) 8. Miljøregnskap for rensing av kloakken i Longyearbyen (U) Om det er kostnadseffektivt SMS, Lokalstyre A på konkret overvåkning. C på miljøregnskap Akvaplan-niva Akvaplan-NIVA har gjort en vurdering. Kunnskap er ikke problemet. I dag slippes urenset kloakk ut. Burde rensekraven tilpasses Nordnorsk standard? Det burde være krav om mekanisk rensing (sil/rist), som har vært minimumskravet i Nord-Norge siden 80-tallet. Resipientundersøkelse, rapporteres av SWECO 9. Nedbryting av miljøgifter under arktiske forhold (F) (U) Kunnskap om, og hvordan PCB i forurenset grunn, sedimenter og bakgrunnsforurensni ng over tid brytes ned/ omvandles/spres på en reell lokalitet (Kinnvika) som nå kun påvirkes av langtransport. Viktig for å vurdere behov og effektivitet av forvaltningstiltak. Ny Ålesund, andre områder? SMS, Mdir, UNIS, Akvaplanniva, Miljødirektoratet, SMS Aktiviteten vil også være en oppfølging av arbeidet i prosjektet (SMS/Miljødirektoratet) PCB på Svalbard; Kunnskaps- og forvaltningsstatus Grunnforurensning i permafrost Olje i is Plastsøppel Basert på arbeid foretatt via UNIS (Harris 2008) har Akvaplan gjort undersøkelser i 2011 knyttet til PCBforurensningen ved Kinnvika.. Det ble påvist lavere nivåer i jord, sedimenter og i fisk enn i Avsluttet mars 2012

3 10. Nivåer av miljøgifter i Arktis (O) Overvåking av miljøgifter generelt, dvs trendovervåking av klassiske miljøgifter. Det er også viktig ved siden av screeningundersøkelsen som er ettårige undersøkelser Ved klimaendringer er Arktis et av stedene vi raskest oppdager nivåendringer av klassiske miljøgifter Miljødirektoratet, NP, KLD NP, Akvaplanniva,NILU, NIFES Miljøovervåking i MOSJ og Forvaltningsplanarbeidet (HFB), Tilførselsprogrammet ble evaluert i november Er nå lagt ned i nåværende form. Overvåkingsgruppen: indikatorer oppdateres februar B. BIODIVERSITET 1. Økosysteminteraksjoner som basis for forståelse for marint og terrestrisk system (F) - Gå gjennom anbefalinger fra relevante større sirkumpolare arbeider (se kolonne 6) Forstå påvirkning som grunnlag for beslutning og tiltak, KLD A (A-prioritet basert på det nye oppdraget») NP, NINA, HI, Universitetene, UNIS, mv. Marint: Henviser til fellesrapporten for Barentshavet og arbeid i de tre rådgivende gruppene (Overvåkningsgruppa, Risikogruppa og Faglig Forum). Terrestrisk: NP har siden 2009 gjennomført et pilotprosjekt med sikte på etablering av indikatorer for overvåkning av vegetasjonen med sikte på å registrere endringer som følge av menneskelig slitasje og klimaendring. Prosjektet omfatter a) etablering av ekstensiv overvåkning med TOV-stasjon i Endalen, b) spesialovervåkning av varmekjære arter i Colesdalen (polarblokkebær (Vaccinium uliginosum ssp. microphyllum), tundrabjørk (Betula nana ssp. tundrarum), fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum), arktisk blåklokke (Campanula rotundifolia ssp. gieseckiana) og fjelløyentrøst (Euphrasia wettsteinii), C) Ekestensiv overvåkning av vekstesesongens lengde og snødekke, d) og overvåkning av slitasje på utvalgte kulturminnelokaliteter på Svalbard. Det er søkt midler fra KLD til å gjennomføre 5. års feltaktivitet innenfor disse mulige indikatortemaene med sikte på å gi råd om etablering av ordinære langtidsovervåkning i markvegetasjonen MOSJ: Statusrapport marint, ferdigstilles i Rapportene Arctic Marine Biodiversity (ABA) og Life linked to sea ice, 2013: oppdatert informasjon + kunnskapshull/videre satsning Faglig grunnlag for forvaltningsplaner for Østog Vest-Spitsbergen. Overvåkingsgruppen: Status Barentshavet Utvikling av overvåkingssystemer eks. CBMP og norsk-russisk overvåking. Anbefalinger fra relevante sirkumpolare arbeider (primært Arktisk Råd): Linked to Ice etc.

4 C. FREMMEDE ARTER 1. Vurdere spredningsveier (K, U) Svalbardmiljøloven Oversikt som grunnlag for prioritering av tiltak A NP, Miljødir, SMS, HI, UiT Kunnskapsstatus og reelt forslag til handlingsplan mot skadelige fremmede arter på Svalbard ble lever fra NP til SMS våren SMS har noe bearbeiding lagt planen ut til høring i januar NP vil måtte bidra i bekjempelse av utvalgte arter som omfatter (Anthriscus sylvestris, Hundekjeks, HI høy risiko;paralithodes camtschatica, Kongekrabbe, HI - høy risiko; Chionesetes opilio, Snøkrabbe, HI - Høy risiko; Oncorhynchus gorbuscha, Pukkellaks, LO - Lav risiko, Achillea millefolium, Ryllik LO lav risiko; Alchemilla subcrenata, Engmarikåpe, LO lav risiko; Barbarea vulgaris, Vinterkarse, LO lav risiko; Ruderalia Ugrasløvetanngruppa, LO lav risiko; Rumex acetosa, Engsyre, LO lav risiko; Microtus levis, Østmarkmus, LO lav risiko; Poa annua, Tunrapp, NK ingen kjent risiko; Stellaria media, Vassarve, NK ingen kjent risiko; Tripleurospermum maritimum, Strandbalderbrå, NK ingen kjent risiko UiTø (Inger Alsos) har kartlagt hvilke fremmede arter som føres med ballastvann og sannsynligheten for overlevelse og spredning på Svalbard (finansiert av Svalbards miljøvernfond og Framsenterets flaggskip «Polhavet») Ferdig d_miljovernfond_dok/prosjekter/rapporter/invasi ve%20species%20pathaways.pdf?epslanguage=no

5 2. Kartlegge og overvåke fremmede arter. Stedfestet informasjon (bestand og utvikling) om fremmede arter i terrestriske og marine miljø (K, O) - Mer kunnskapsbasert forvaltning Prioritering blant artene er viktig Kommer i handlingsplanen HI, NINA, NP, Rederier, Universitetene, SNSK, Frivillige aktører m.fl. Det er i 2013 levert kunnskapsgrunnlag og tilhørende forslag til handlingsplan for svartelistede arter på Svalbard. Endelig Handlingsplan er under utarbeidelse med bidrag fra NP. Den er ute på høring i januar 2014 og ventes ferdig i løpet av Kartlegging og overvåkningsaktivitet bør sees i sammenheng med annen aktivitet for å generere mest mulig synergier, f.eks. med arealforvaltning. Prioriteringer bør sees i sammenheng med kunnskapsgrunnlaget og HP for fremmede arter på Svalbard Planlegger prosjekt (jfr. VP-samling) viktig å skille mellom hva som forvaltes og hva som det er vanskeligere å gjøre noe med, men som likevel kan ha konsekvenser for økosystemet og i neste runde tilpasninger som må gjøres av forvaltningen. Noe mer fokus på arter i ferskvann og marint?

6 D. AREALFORVALTNING 1. Stedfestet informasjon om naturtyper/arter/verdi/sårbarhet i marint og terrestrisk miljø (K, U, O) Grunnlag for forvaltningsplaner, arealplanlegging og tillatelser til tiltak og som grunnlag for å identifisere spesielt verdifulle områder/ naturtyper, og grunnlag for å fremme som område med internasjonal status (Ramsar, verdensarv). SMS, Lokalstyret, Miljødirektoratet Løpende behov mht saksbehandling.(a) Langsiktige behov følger framdriften i forvaltningsplanarbeidet. Marine områder (A) Øst-Svalbard (B) Nasjonalparkene fra 1973 på Vest- Spitsbergen (A) RAMSAR (B) NP, NINA. frivillige aktører, NIVA, universitetene, museum, Akvaplan-niva, HI Miljødirektoratets verdi- og sårbarhetsprosjekt og flere relevante prosjekterunder Arktisk Råd som er relevante for Svalbard. Faglig grunnlag for forvaltningsplanen på Vest-Spitsbergen nyttig utgangspunkt for videre arbeid, særlig marint (bl.a. utstrekning og betydning av våtmarksområder og sårbarhet i forhold til klima og forstyrrelser). Ny kartlegging av vegetasjonstyper/- kategorier på Svalbard ble gjennomført i Terrestrisk allerede gjort et godt stykke arbeid som det må bygges videre på, 1a. Identifisering/kartlegging og inventering av verneområdene 1b. Identifiserning/kartlegging og inventering av våtmarksområder 1c. Inventering og overvåking (økologisk tilstand) i eksisterende RAMSARområder1d. Inventering i Adventdalen 1e. Kartleggig av marine naturtyper innenfor territorialfarvann som kan påvirkes negativt av aktivitet (fiskeri, petroleumsvirksomhet, utbygging) og klimaendringer. Vurdering av potensielle Ramsar-områder Grunnlag for prioritering av hvor man skal sette inn innsats A-prioritet på Øst- Svalbard (1a) Prioriteres foran inventering av våtmark som ikke er Ramsar-områder (1c) Kartlegging av tørrfallsområder (B) (1e) Miljøfondprosjekt som ser på ulike dykkerstasjoner/naturtyper på vestkysten av Svalbard og endringer i forhold til klima og potensiale for å utvikle en naturtypemodell for marine naturtyper. Dette prosjektet vil kunne danne grunnlag for videre arbeid med marine naturtyper i kystsonen. Nytt prosjekt i Arktisk Råd som skal se på kriterier for utvelgelsen av marine verneområder. Workshop om arktiske marine verneområder i Arktis i regi av CBD. Identifiserte MAREANO-transekter på Svalbard. Arbeidet er ennå ikke startet. Kartlegge omfang av annen relevant informasjon (1a,1e).

7 2. Sårbarhetsvurderinger koordinering av pågående arbeid (U) Sentral basis for prioritering av arealbruk i planområder og Verneområder Viktig å se på effekter av fiskeri (jf D Miljødirektoratene og SMS Løpende behov, men A-prioritet ved akutte situasjoner A: Øst-Svalbard, se over SMS, NP, Miljødirektoratet, NINA m.fl. Cf. arbeidet for Øst-Svalbard og Vest-Spitsbergen. Kan benyttes som grunnlag for videre vurdering på andre verneområder PRIMOS, 1. versjon levert 1.mars 2011 Intern kompetanseoppbygging på sårbarhet i NP, starter med bestilt NINA-utredning som skal leveres i april E. HØSTBARE ARTER 1. Sammenstille kunnskap om effekt av jakt på reinsdyrbestander (F, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning gjennom å utarbeide forvaltningsstrategier A SMS, NP, NINA m.fl. NP er bedt å utrede jakten i forhold til overordnede mål i løpet av Rapport på analyse av kjevemateriale på rein er ferdigstilt og levert NP vinteren En Forvaltningsplan for svalbardrein foreligger fra 2009NINA, NP og UMB avlevert en rapport i april 2012 finansiert av Svalbards miljøvernfond. Jakt på svalbardrein kunnskapsstatus og evaluering av aktuelle forvaltningsmodeller. 2. Øke kunnskap om røye: bestandsstørrelse, sammensetning, anadrom/stasjonær i de vann/vassdrag der det fiskes (K) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning Økosystemforståelse for limniske systemer A SMS, NP, NINA, UNIS m.fl. Strategiplan som grunnlag for prioriteringer av vassdrag/vann laget i 2013 av SMS. Den er ennå ikke godkjent av Miljødirektoratet. Jf MOSJ terrestrisk statusrapport som kommer i 2014 Metodikk for prøvefiske av røye er laget av NINA sist på 2010

8 3. Øke kunnskap om rev: fangstmetoder/dyrevelferd, effekter av fangst på bestander (F, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning A SMS, NP, NINA m.flv. Samlet høstingsvurdering skal gjøres av NP i 2014 NP har avlevert rapporten Effekt av fangst fjellrev på Svalbard til Svalbards miljøvernfond i Øke kunnskap om rype: effekt av jakt i nærområdene, produksjon, mv. (F,O, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning 5. Gås (F, K,O) Effekter av beiting på terrestre økosystemer (kortnebbgås). A SMS, NP, mv. Samlet høstingsvurdering skal gjøres av NP i 2014 NP, NINA e.a. Sysselmannen har igangsatt arbeidet med en forvaltningsplan for gjess. Utkast foreligger. Videre fremdrift beror på Miljødirektoratet. NP framlagt rapporten Høsting av svalbardrype gamle data med potensiale for ny innsikt i Finansiert over Svalbards miljøvernfond. Flyway-plan for kortnebbgås vedtatt i Gjess overvåkes i overvintringsområdene 6. Sjøfugl (K) Behov for oppdatert status i fuglereservatene. SMS, NP e.a. Materiale sammenstilt i forbindelse med Vest- Spitsbergen 7. Vadefugl (K) Det er svært liten, KLD, kunnskap om vadernes NP utbredelse i hekketiden utenom sentrale deler av Adventdalen. Flere arter er rødlistet 8. Sel (O) Steinkobbe og ringsel bør overvåkes som viktige indikatorarter. F. IKKE HØSTBARE ARTER OG RØDLISTEARTER NP, SMS Det er gjort en del kartlegging på trekklokaliteter av LOFF. Det Prioriterte arter er meste av arbeidet med vadere er gjort i Adventdalen og deltaet. polarsvømmesnipe, Det er gjort og pågår fortsatt ringmerking av fjæreplytt bl.a. polarsnipe, sandløper og myrsnipe. SMS, NP, Miljødirektoratet NP NP har levert statusvurdering av storkobbe på Svalbard i desember Stedfestet informasjon om bestandsstørrelser og trender for rødlistearter, også arter som i dag ikke følges opp (K, U, O) Som grunnlag for tiltak og handlingsplaner, for på sikt å få arter avlistet Miljødirektoratet, SMS Prioritering av arter nødvendig - identifisere fokusarter. NP, NINA, UNIS, Universitetene; HI Spesialovervåkning av varmekjære arter i Colesdalen, Svalbard. UiT. Oppstart 2009 Utvikling av isbjørnovervåking i MOSJ, ulike områder. Overvåking av hvalross, polarlomvi, krykkje, lomvi og ismåke i MOSJ. Utvikling av overvåking av ringgås i MOSJ. Ikke iverksatt Overvåkingsgruppen har indikator som ser på utbredelse av rødlistearter.

9 2. Bedre kunnskap om bifangst av fiske (U) Som grunnlag for evt. iverksettelse av tiltak for å redusere bifangst SMS, FD, Miljødirektoratet C HI Ut i fra det vi vet i deg, er bifangst av liten betydning for de marine artene på Svalbard. Et prosjekt pågår på fastlandet i regi av SEAPOP i samarbeid med ulike aktører for å kartlegge omfang og betydning der. Gjennom SEATRACK vil vi få mer kunnskap om sjøfugler fra Svalbard oppholder seg i områder hvor de potensielt kan være utsatt for bifangst. 3. Trekkende arter utbredelse utenom reproduksjonssesong (K) 4. Isbjørn (K, O) Nytt bestandsestimat 2015 SMS, NP, Miljødirektoratet, KLD Prioritering av arter er nødvendigfokusarter må identifiseres. A Tracking-studier har gitt økt kunnskap om polarlomvi, krykkje, tyvjo m.fl. Jfr NP rapportserie nr L Ny norsk handlingsplan ferdigstilt i januar G. FERDSEL & AKTIVITET 1. Effektstudier av ferdsel og inngrep på dyreliv (F, U) Som grunnlag for bedre håndtering av meldinger/ tillatelser A NP, NINA Utvikling av effektindikatorer i MOSJ. NP pågår. Studier av motorferdsels effekter på fjellrev pågår i regi av NP finansiert av Svalbards miljøvernfond. NP rapport nr. 119,2002 sammenstiller kjent kunnskap. Senere rapporter fra NINA nr. 316 oppdaterer kunnskapsbehov generelt fram til 2008 og nr. 334 spesifikt på gjess. NINA har avsluttet et større prosjekt om Sårbarhet hvor effekter av ferdsel inngår (NINA rapport 785, Omfang og utbredelse av ferdsel (K, U) 2a.Omfang, utbredelse, brukergrupper,mv. knyttet til helikoptertrafikk 2b. Omfang, utbredelse, brukergrupper mv. knyttet til snøskutertrafikk

10 3. Ferdselsslitasje på vegetasjon (O) Som grunnlag for vurdering av ferdselsreguleringer og håndtering av meldinger/tillatelser NP, NINA Overvåkning av ferdselslitasje på utvalgte lokaliteter. NINA. Oppstart i Pågår. I 2013 ble det iverksatt analyse av vegetasjonsdekket på 23 utvalgte lokaliteter for landstigning fra turistskip og for kulturminnelokaliteter. Kartleggingen basers på høyoppløselig flyfoto, og skal danne grunnlag for framtidig overvåkning av slitasje i markvegetasjonen som følge av tråkk. Videre danner kartleggingen grunnlag for overvåkning av endringer som følge av klimaendringer. Arbeidet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom NINA, Troms, NORUT og NP og forventes avsluttet høsten (Prosjektet er en oppfølging av pilotprosjektet» Metodikk i forbindelse med flykartlegging av markslitasje på Svalbard» (NINA Minirapport 385) Sårbarhetsprosjektet til NINA, jf over. 4. Effektstudier av forholdet mellom ulike typer ferdsel/friluftsliv (f eks motorisert/ikke-motorisert masseturisme/uorganisert ferdsel) (F) Grunnlag for regulering av ulike typer ferdsel NINA, NOVA, UMB, HiTe 5. Ønske om tilrettelegging for ikkemotorisert ferdsel/friluftsliv for lokalbefolkning og tilreisende (både fysiske tiltak og aktivitetstiltak) (UT) Grunnlag for eventuell tilrettelegging NINA, NOVA, UMB, HiTe 6. Betydningen av ikke-motorisert ferdsel/friluftsliv som grunnlag for befolkningens helsetilstand lokalt på Svalbard (F, K) Grunnlag for evt. fysisk tilrettelegging og aktivitetstiltak Helsedir., SMS og Miljødirektoratet NINA, NOVA, UMB, HiTe H. KULTURMINNER Kunnskapsbehovene identifisert i kulturminneplanen A

11 1. Komplett oversikt over faste, fredete kulturminner med all tilgjengelig info (U) - Få full oversikt (fins det noe vi ikke har registrert?) - Finne/samle dokumentasjon - Gjøre tilgjengelig Avbøte åremålsproblematikken, forvalte og bevare, prioritere KLD, RA, SMS + forskere A SMS + innleide hjelpere Arbeidet med å komplettere Askeladden pågår kontinuerlig. Registrering avområder med mangelfulle/manglende registreringer er under arbeid. Prioritering i henhold til Kulturminneplanen for Svalbard SMS har behov for flere historiske data samlet i et digitalt arkivsystem (Askeladden). Kunnskap om fredete Kulturminner i verneområder er også viktig for MDir 2. Kunnskap om tilfang av løse fredete kulturminner i magasinet og evt. hull i representativt utvalg (U) Innsamlingspolitikk og -prioritering for å kunne ta vare på representativt utvalg RA, SMS + Svalbard Museum A RA, SMS og Svalbard Museum 3. Kunnskap om nedbrytende faktorer (for eksempel permafrost, erosjon, råte, ferdselslitasje ) og kunnskap om effektive tiltak (F, U) Bevaring og prioritering KLD, RA, SMS A Forskjellige miljøer NIKU og Mycoteam har gjennomført prosjekter angående råtesopper på Svalbard. UNIS og NIKU har gjennomført noen prosjekter angående erosjon. NINA og NIKU har gjennomført noen prosjekter på slitasje fra turisme/menneskelig aktivitet 5. Historieforskning omkring kulturminnene (F) 6. Utvikling av (miljøvennlige) metoder for overvåking med klare mål for hvilke parametre som skal overvåkes (U) Forståelse av kulturminnene, prioritering, formidling, Kunnskap er vern Effekter av klimaendring, ferdsel, bruk, mv. Observere trender for å kunne prioritere tiltak RA, SMS, Svalbardporten B Forskere KLD, RA, SMS (MOSJ) A NP og andre forskningsmiljøer NINA og NIKU har gjennomført et stort prosjekt om metodikk ang sårbarhet og ferdselsslitasje. NP og NINA (og NORUT) utvikler overvåking på vegetasjonsslitasje på kulturminnelokaliteter NIKU har fått prosjekt fra NFR på utvikling av metode på kulturminneovervåking (CULPOL) Vil bli sentralt punkt i revisjonen av Kulturminneplanen for Svalbard. Effekter av ferdsel på kulturminner (f Som over 7. Tilpasning og bruk av nye metoder for dokumentasjon av faste kulturminner (f.eks laser) (K, U) Forvaltning, formidling, forskning RA, SMS, forskere B Relevante miljøer

12 I. KLIMA 1. Klimaprosesser (F) Trenger å forstå storskala prosessene for å kunne modellere klimaendringer og effekter av disse. Forstå bidragene fra Svalbards egen virksomhet, for evt. å kunne iverksette tiltak. Miljødirektoratet, SMS, KLD NP, Bjerknessenteret, Met.no, Innen ICE svares det på noen av utfordringene i pkt 1 Flaggskip ICE-Havis. Alle indikatorene under klima i MOSJ er relevante her. 1a. Sot som bidrag til oppvarming i Arktis 1b. Identifisering av kilder for økning i metan. NP, NILU. NILU Det pågår forskning på sot blant partnerne i Framsenteret (NP, CICERO m.fl.) og det vil forhåpentligvis videreutvikles som forskningstema her. AMAP ga ut en teknisk rapport om Black Carbon i Egen Task Force i Arktisk råd om kortlivede klimagasser med fokus på sot og metan. Arktisk Råd 2. Oppdaterte klimascenarier når ny kunnskap gir nye resultater i modellkjøringer (U) Trenger å minske usikkerhet i scenarier for å ha bedre grunnlag for forvaltningstiltak knyttet til fremtidige endringer. Met.no, Bjerknessenteret, AMAP AMAPs AACA-C legger grunnlaget for å sette opp en ny norsk. regional klimamodell for Arktis. Denne vil kunne dekke et større område, benytte et nytt modellsystem og ha bedre oppløsning enn NorACIA-modellene. Met.no jobber gjennom 2014 med dette, og resultater vil ikke kunne foreligge før tidlig i 2015.

13 3. Effekter på arter av klimaendringer og økt CO2 (forsuring) (F) Terrestrisk biodiversitet Limnisk biodiversitet Marin biodiversitet Den største påvirkningsfaktor i økosystemet er klimaendringer. Nødvendig å ha kunnskap for å kunne ta høyde for forventede endringer i langsiktig forvaltning Arter må prioriteres (isavhengige, rødlistede, fremmede arter mv) Bjerknessenteret, Framsenteret Effekter avklimaendringer på økosystemene på/rundt Svalbard inngår i varierende grad i flere av flaggskipene i Framsenteret: det Terrestre (tundraen), Fjord- og kyst, Havforsuring (effektstudier mm) og Polhavet (marin modellering), mens Miljøgifter er opptatt av samvirkende effekter klimaforurensning. Det meste av bestandsovervåkning av artene på Svalbard i MOSJ, er også en overvåkning av klimaeffekter. ICE Økosystem. Prosjekter pågår. Temaet er vurdert flyttet til Forurensning, men velges beholdt under Klima. Det er iverksatt overvåkning av endringer I markvegetasjonen som følge av klimaendringer og slitasje. Overvåkningen omfatter: ekstensiv overvåkning av hele Svalbard opp til 80 grader nord (satellittovervåkning av endringer i fenologi og snødekket); intensiv overvåkning i markvegetasjonen i Endalen for finskala endringer; spesialovervåkning i Colesdalen av varmekjære arter, og overvåkning av slitasje på noen utvalgte stasjoner på vestkysten av Spitsbergen. 4. Videreføre tidsserie av lokale utslippsdata (jfr Klif-rapport om utslipp fra Svalbard, TA 2552, 2009) og rapportere disse inn i MOSJ (O) 4a. Kunnskap om utslippsfaktorer for skip for forholdene i Arktis (U) Grunnlag for vurdering av tiltak ndg. utslipp For å gjøre tidsseriene mindre usikrere NILU Flaggskip Polhavet i Framsenteret og Kystverket lager en tjeneste med statistikk for arktisk skipstrafikk i Havbase/Barentswatch (lanseres ca jan 2014). Utslippsberegninger for åpent farvann inngår i Havbase. Flaggskipet har prosjekt for å bedre beregning av utslipp ved seilas i isfylte farvann (2014).

14 J. TEKNOLOGI (innen forskning og forvaltning) 1. Utvikle bruk av flyfoto/fjernmåling/nye type instrumenter (hyperspektral skanner, laserskanner) og metodikk som grunnlag for kartlegging av naturtyper (UT) Raskere kartlegging med mindre ressurser og inngrep NP, naturhistorisk museum, UNIS, Nansen-senter, fjernmålingssen ter i Tromsø (inkl. NORUT) Produksjon av ortofoto over Svalbard ble satt i gang høsten 2013, og vil fortsette i 2014 basert på områder som allerede er klargjort for ortorektifisering. (NP) Utvikling av ny teknologi er en av de prioriterte tverrinstitusjonelle oppgaver ved Framsenteret. NORUT produserte i 2010, på oppdrag fra NP, satellittbasert vegetasjonskart for hele Svalbard med inndeling av vegetasjonen i 10 og 37 klasser. Kartet er under revidering. 2. Tilgang til ortofoto Verktøy for forvaltningsfaglige vurderinger NP I første omgang er ortofoto gjort tilgjengelig på TopoSvalbard, og data vil bli lagt ut straks nye områder er produsert. Tilgang via wms er mulig, men også tilgang til filer på forespørsel. 3. Mulighetsstudier mht overgang til biodiesel 4. Utvikling av ny, innovativ forskningsteknologi. (Ivaretas av forskningen, men også av bevilgende myndigheter; beskrivelser av behov fra SIOS) (F, UT) Kunnskap om eksisterende teknologi Minst mulig miljøpåvirkning av forskning Miljødirektoratet, SMS Forskningsinstitusjoner Utredningen Forskning uten spor. Nordisk Ministerråd. Tema-Nord En arbeidsgruppe ble opprettet på Framsenteret i Denne skulle se på hvilke teknologiske muligheter vi har for utvikling (NP, SINTEF). Intensivstudiet MILVÅK ble rapportert i Det ble ikke bevilget penger til oppfølging. K. GEODIVERSITET 1. Samlet oversikt over verneverdige geologiske områder (K) Som grunnlag for forvaltningsplanarbe id, vernearbeid, mv. NP, naturhistorisk museum, bergvesenet, NGU Nettstedet til NP kalt GeoNet gir oppdatert informasjon i tekst og kart over geologiske nøkkellokaliteter. Dette kan suppleres med det innspill NP har levert SMS til bruk i forvaltningsplan for Øst-Svalbard. Se her

15 L. TVERRGÅENDE/ANNET 1. Tilgang til og deling av data som allerede fins - miljødatastrategi Behov for å sikre at eksisterende kunnskap skal kunne lett hentes opp og brukes avforvaltningen i alle relevante sammenhenger.. NP, Artsdatabanken SSF og Miljødirektoratet Miljødirektoratet er ansvarlig for Naturbase og er derfor også oppført som relevant aktør her. 1a. Tilgang til eksisterende data om naturtyper og arter 1b. Standardisering/gjenbruk. Digitalisering av primærdata. 1c. Overleveringssystemer for kunnskap innhentet fra andre land 2. Samvirkende effekter (F) Ha grunnlag for å kunne vurdere effekter av flere påvirkninger i relevante forvaltningsprosesser. Primært utøvende forvaltningsinstitusjoner Prioritering er der det er gjort, utført innenfor tema ikke mellom tema. Her nevnes en del av de sentrale aktører i arbeidet med å fremskaffe kunnskap på temaet. Opplistingen er ikke uttømmende.

16