MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD

Transkript

1 MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD (Samlet fremstilling av identifiserte behov fremkommet under seminar avholdt på Svalbard november 201 Versjon F= Forskning, K = Kartlegging, U = Utredning, O = Overvåking, UT = Utvikling Langsiktig: F, O, UT Mellomsiktig : K Kortsiktig: U TEMA A. FORURENSNING 1. Forholdet lokal/langtransportert forurensning av miljøgifter (F) Det er viktig å gjøre noe med de lokale kildene, uavhengig av forholdet mellom langtransportert og lokal forurensning Mdir, SMS C NGU, Mdir, SMS, NP Dette er en stor og meget komplisert problemstilling. I det abiotiske miljø (vann, sedimenter) er målinger ofte nær deteksjonsgrensen og funn er vanskelige å forklare. Blandingen av stoffer fra flere kilder/transportveier over tid bidrar til å komplisere bildet. Følgende forskning pågår. Tilførselsprogrammet (Mdir) Framsenteret flaggskip Miljøgifter Snøspurv viser lokal forurensning i russiske bosetninger COPOL fjordprosesser 2. Screening av miljøgifter (K) Kunnskap om hvilke miljøgifter som finner veien til arktisk miljø, og som innspill til globale reguleringer 3. Mulighet/konsekvens av å gå over fra tungolje til marin diesel for cruiseskipene (U) Må kjenne konsekvensene av evt. krav Mdir, MD C NP, NILU, Akvaplan, NIFES SMS, MD, Mdir A Rederier, SMS, Store norske, DNV Gjennomføre screening av fosfororganiske miljøgifter i arktisk biota i Gjort? Viktig satsing for Framsenteret flaggskip Miljøgifter NP (GWG) er involvert gjennom oppdrag fra Mdir Veritas har gjort en risikoanalyse av problemstillingen, mens Akvaplan-NIVA har gjort en konsekvensutredning. Gjort? I PAME jobbes det med å utrede tiltak for å forhindre/minimere faren for utslipp av tungolje i Arktis, men forbud inngår ikke i utredningen (AMSA Ib, fase II). 4. Miljøregnskap for rensing av kloakken i Longyearbyen (U) Om det er kostnadseffektivt SMS, Lokalstyre A på konkret overvåkning. C på miljøregnskap Akvaplan Akvaplan-NIVA har gjort en vurdering. Kunnskap er ikke problemet. I dag slippes urenset kloakk ut. Burde rensekraven tilpasses Nordnorsk standard? Det burde være krav om mekanisk rensing (sil/rist), som har vært minimumskravet i Nord- Norge siden 80-tallet.

2 5. Nedbryting av miljøgifter under arktiske forhold (F) (U) Kunnskap om, og hvordan PCB i forurenset grunn, sedimenter og bakgrunnsforurensni ng over tid brytes ned/omvandles/spre s på en reell lokalitet (Kinnvika) som nå kun påvirkes av langtransport. Viktig for å vurdere behov og effektivitet av forvaltningstiltak., UNIS, APN, Mdir, SMS Basert på arbeid foretatt via UNIS (Harris 2008) har APN gjort undersøkelser i 2011 knyttet til PCB-forurensningen vedkinnvika. Avsluttet mars Påvist lavere nivåer i jord, sedimenter og i fisk enn i 2008 Aktiviteten vil også være en oppfølging av arbeidet i prosjektet (SMS/Mdir) PCB på Svalbard; Kunnskaps- og forvaltningsstatus

3 6. Nivåer av miljøgifter i Arktis (O) Overvåking av miljøgifter generelt, dvs trendovervåking av klassiske miljøgifter. Det er også viktig ved siden av screeningundersøkelsen som er ettårige undersøkelser Ved klimaendringer er Arktis et av stedene vi raskest oppdager nivåendringer av klassiske miljøgifter Mdir, NP, MD NP, Akvaplan, NILU, NIFES Miljøovervåking i MOSJ og Forvaltningsplanarbeidet (HFB), Tilførselsprogrammet (Lagt ned?) Overvåkingsgruppen: indikatorer oppdateres februar B. BIODIVERSITET 1. Økosysteminteraksjoner som basis for forståelse for marint og terrestrisk system (F) Forstå påvirkning som grunnlag for beslutning og tiltak, MD C NP, NINA, HI, Universitetene, UNIS, mv. Marint: Henviser til fellesrapporten for Barentshavet og arbeid i de tre rådgivende gruppene (Overvåkningsgruppa, Risikogruppa og Faglig Forum). Ekstensiv overvåkning av fenologi igangsatt NORUT/NP Intensiv overvåkning av markvegetasjon. TOV Gjort? MOSJ: Statusrapport marint, Rapportene Arctic Marine Biodiversity (ABA) og Life linked to sea ice, 2013: oppdatert informasjon + kunnskapshull/videre satsning Faglig grunnlag for forvaltningsplaner for Østog Vest-Spitsbergen. Overvåkingsgruppen: Status Barentshavet Utvikling av overvåkingssystemer eks. CBMP og norsk-russisk overvåking. C. FREMMEDE ARTER 1. Vurdere spredningsveier (K, U) Svalbardmiljøloven Oversikt som grunnlag for prioritering av tiltak A NP, Mdir, SMS, HI, UiT Kunnskapsstatus levert fra NP til SMS Vil danne grunnlag for handlingsplan Handlingsplanen ble ferdigstilt i Den gir ytterligere konkretisering og grunnlag for prioritering UiTø (Inger Alsos) har kartlagt hvilke fremmede arter som føres med ballastvann og sannsynligheten for overlevelse og spredning på Svalbard (finansiert av Svalbards miljøvernfond og Framsenterets flaggskip «Polhavet») Ferdig 2012

4 2. Kartlegge og overvåke fremmede arter. Stedfestet informasjon (bestand og utvikling) om fremmede arter i terrestriske og marine miljø (K, O) Mer kunnskapsbasert forvaltning Prioritering blant artene er viktig HI, NINA, NP, Rederier, Universitetene, SNSK, Frivillige aktører m.fl. Det er i 2013 levert kunnskapsgrunnlag og tilhørende forslag til handlingsplan for svartelistede arter på Svalbard. Endelig Handlingsplan er under utarbeidelse med bidrag fra NP, og forventes ferdig årskiftet 2013/14 Kartlegging og overvåkningsaktivitet bør sees i sammenheng med annen aktivitet for å generere mest mulig synergier, f.eks. med arealforvaltning. Prioriteringer bør sees i sammenheng med kunnskapsgrunnlaget og HP for fremmede arter på Svalbard Planlegger prosjekt (jfr. VP-samling) viktig å skille mellom hva som forvaltes og hva som det er vanskeligere å gjøre noe med, men som likevel kan ha konsekvenser for økosystemet og i neste runde tilpasninger som må gjøres av forvaltningen. D. AREALFORVALTNING 1. Stedfestet informasjon om naturtyper/arter/verdi/sårbarhet i marint og terrestrisk miljø (K, U, O) Grunnlag for forvaltningsplaner, arealplanlegging og tillatelser til tiltak og som grunnlag for å identifisere spesielt verdifulle områder/ SMS, Lokalstyret, Mdir Løpende behov med hensyn til saksbehandling.(a) Langsiktige behov følger framdriften i forvaltningsplanarbeidet. NP, NINA. frivillige aktører, NIVA, universitetene, museum, Akvaplan-NIVA, HI Ny kartlegging av vegetasjonstyper/-kategorier på Svalbard ble gjennomført i Mdirs verdi- og sårbarhetsprosjekt og flere relevante prosjekter under Arktisk Råd som er relevante for Svalbard.

5 naturtyper, og grunnlag for å fremme som område med internasjonal status (Ramsar, verdensarv). 1: Øst-Svalbard (A) 2: Øvrige verneområder (A) 3: RAMSAR (B) 4: Marine områder (B) Faglig grunnlag for forvaltningsplanen på Vest-Spitsbergen nyttig utgangspunkt for videre arbeid, særlig marint (bl.a. utstrekning og betydning av våtmarksområder og sårbarhet i forhold til klima og forstyrrelser). Mijøfondprosjekt som ser på ulike dykkerstasjoner/naturtyper på vestkysten av Svalbard og endringer i forhold til klima og potensiale for å utvikle en naturtypemodell for marine naturtyper Terrestrisk allerede gjort et god stykke arbeid som det må bygges videre på, Hva? 1a. Identifisering/kartlegging og inventering av verneområdene 1b. Identifiserning/kartlegging og inventering av våtmarksområder Vurdering av potensielle Ramsar-områder A-prioritet på Øst- Svalbard Nytt prosjekt i Arktisk Råd som skal se på kriterier for utvelgelsen av marine verneområder. Workshop om arktiske marine verneområder i Arktis i regi av CBD. 1c. Inventering og overvåking (økologisk tilstand) i eksisterende RAMSAR-områder 1d. Inventering i Adventdalen Prioriteres foran inventering av våtmark som ikke er Ramsar-områder 1e. Kartleggig av marine naturtyper innenfor territorialfarvann som kan påvirkes negativt av aktivitet (fiskeri, petroleumsaktivitet, utbygging) og klimaendringer. Grunnlag for prioritering av hvor man skal sette inn innsats 2. Sårbarhetsvurderinger koordinering av pågående arbeid (U) Sentral basis for prioritering av arealbruk i planområder og verneområder Miljødirektoratene og SMS Løpende behov, men A-prioritet ved akutte situasjoner A: Øst-Svalbard, se over SMS, NP, Mdir m.fl. Cf. arbeidet for Øst-Svalbard. Kan benyttes som grunnlag for videre vurdering på andre verneområder PRIMOS, 1. versjon levert 1.mars 2011 E. HØSTBARE ARTER 1. Sammenstille kunnskap om effekt av jakt på reinsdyrbestander (F, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at A SMS, NP, NINA m.fl. Rapport på analyse av kjevemateriale på rein er ferdigstilt og levert NP vinteren En Forvaltningsplan for svalbardrein foreligger fra NINA, NP og UMB avlevert en rapport i april 2012 finansiert av Svalbards miljøvernfond. Jakt på svalbardrein kunnskapsstatus og evaluering av aktuelle forvaltningsmodeller. NP er bedt å utrede jakten i forhold til overordnede mål. I 2014.

6 2. Øke kunnskap om røye: bestandsstørrelse, sammensetning, anadrom/stasjonær i de vann/vassdrag der det fiskes (K) høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning gjennom å utarbeide forvaltningsstrategie r Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning A SMS, NP, NINA m.fl. Metodikk for prøvefiske av røye er laget av NINA sist på Strategiplan som grunnlag for prioriteringer av vassdrag/vann laget i 2013 av SMS. Den er ennå ikke godkjent av Mdir. Behovet for bedre kunnskap om limniske økosystem bør vurderes. Vil også bidra til bedre forståelse av røyens biologi. 3. Øke kunnskap om rev: fangstmetoder/dyrevelferd, effekter av fangst på bestander (F, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning A SMS, NP, NINA m.flv. NP har avlevert rapporten Effekt av fangst fjellrev på Svalbard til svalbards miljøvernfond i 2013 Samlet høstingsvurdering til NP i Øke kunnskap om rype: effekt av jakt i nærområdene, produksjon, mv. (F,O, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning A SMS, NP, mv. NP framlagt rapporten Høsting av svalbardrype gamle data med potensiale for ny innsikt i Finansiert over svalbards miljøvernfond. 5. Sel, gås, sjøfugl; mindre behov? Se rødlistearter, tema E1 Sysselmannen har igangsatt arbeidet med en forvaltningsplan for gjess. Utkast foreligger. Videre fremdrift beror på Mdir. Flywayplan for kortnebbgås vedtatt i E. IKKE HØSTBARE ARTER OG RØDLISTEARTER 1. Stedfestet informasjon om bestandsstørrelser og trender for rødlistearter, også arter som i dag ikke følges opp (K, U, O) Som grunnlag for tiltak og handlingsplaner, for på sikt å få arter avlistet Mdir, SMS Prioritering av arter nødvendig - identifisere fokusarter. NP, NINA, UNIS, Universitetene; HI Spesialovervåkning av varmekjære arter i Colesdalen, Svalbard. UiT. Oppstart 2009 Utvikling av isbjørnovervåking i MOSJ, ulike områder. Overvåking av hvalross, polarlomvi, krykkje, lomvi og ismåke i MOSJ. Utvikling av overvåking av ringgås i MOSJ. Ikke iverksatt Overvåkingsgruppen har indikator som ser på utbredelse av rødlistearter.

7 2. Bedre kunnskap om bifangst av fiske (U) Som grunnlag for evt. iverksettelse av tiltak for å redusere bifangst SMS, FD, Mdir C HI Sjekk med SEAPOP og Overvåkingsgruppen. 3. Trekkende arter utbredelse utenom reproduksjonssesong (K) F. FERDSEL & AKTIVITET SMS, DN Prioritering av arter er nødvendigfokusarter må identifiseres. Tracking-studier har gitt økt kunnskap om polarlomvi, krykkje, tyvjo m.fl. Jfr NP rapportserie nr Effektstudier av ferdsel og inngrep på dyreliv (F, U) Som grunnlag for bedre håndtering av meldinger/ tillatelser A NP, NINA Utvikling av effektindikatorer i MOSJ. NP pågår. Studier av motorferdsels effekter på fjellrev pågår i regi av NP finansiert av Svalbards miljøvernfond. NINA har avsluttet et større prosjekt om Sårbarhet hvor effekter av ferdsel inngår (NINA rapport 785, 201 NP rapport nr. 119,2002 sammenstiller kjent kunnskap. Senere rapporter fra NINA nr. 316 oppdaterer kunnskapsbehov generelt fram til 2008 og nr. 334 spesifikt på gjess. 2. Omfang og utbredelse av ferdsel (K, U) Som bedre grunnlag for vurdering av effekter av ferdsel A 2a. Omfang, utbredelse, brukergrupper, mv. knyttet til helikoptertrafikk 2b. Omfang, utbredelse, brukergrupper, mv. knyttet til scootertrafikk

8 3. Ferdelsslitasje på vegetasjon (O) Som grunnlag for vurdering av ferdselsreguleringer og håndtering av meldinger/tillatelser NP, NINA Overvåkning av ferdselslitasje på utvalgte lokaliteter. NINA. Oppstart i Pågår. I 2013 er det iverksatt analyse av vegetasjonsdekket på 23 utvalgte lokaliteter for landstigning fra turistskip og for kulturminnelokaliteter. Kartleggingen basers på høyoppløselig flyfoto, og vil danne grunnlag for framtidig overvåkning av vegetasjonsdekket inklusive slitasje i markvegetasjonen som følge av tråkk. Videre danner kartleggingen grunnlag for overvåkning av endringer som følge av klimaendringer. Arbeidet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom NINA, Troms, NORUT og NP. (Prosjektet er en oppfølging av piloten Metodikk i forbindelse med flykartlegging av markslitasje på Svalbard (NINA Minirapport 385) Sårbarhetsprosjektet til NINA, jf over. G. KULTURMINNER 1. Komplett oversikt over faste, fredete kulturminner med all tilgjengelig info (U) Avbøte åremålsproblematikken, forvalte og MD, RA, SMS + forskere A SMS + innleide hjelpere Arbeidet med å komplettere Askeladden pågår. Registrering av områder med mangelfulle/manglende registreringer er under planlegging. Prioritering i henhold til Kulturminneplanen for SMS har behov for flere historiske data samlet i et digitalt arkivsystem.

9 2. Kunnskap om tilfang av løse fredete kulturminner i magasinet og evt. hull i representativt utvalg (U) bevare, prioritere Svalbard. Kunnskap om fredete kulturminner i verneområder er også viktig for DN Innsamlingspolitikk og -prioritering RA, SMS + Svalbard Museum A SMS + innleide hjelpere 3. Kunnskap om nedbrytende faktorer (erosjon, råte, mugg, ) og forslag til tiltak (F, U) Bevaring og prioritering MD, RA, SMS A Forskjellige miljøer NIKU har flere prosjekter angående sopp og råte på Svalbard. Delvis finansiert av Svalbard miljøvernfond. 4. Evaluering av gjennomført restaureringsarbeid og istandsettingsprinsipper (U) 5. Polarhistorieforskning, f.eks russisk og norsk byggeskikk på Svalbard (F) 6. Utvikling av miljøvennlige metoder for overvåking med klare mål for hvilke parametre som skal overvåkes (U) 7. Utvikling av metoder for dokumentasjon av faste kulturminner (f.eks laser) (F, U) H. KLIMA Evt. kursendring med videre restaurerings-arbeid Forståelse av kulturminnene, prioritering, formidling, Kunnskap er vern Effekter av klimaendring, ferdsel, bruk, mv. Prioritering av tiltak Forvaltning, formidling, forskning RA, SMS A Håndverkere, konsulenter, NIKU m.fl. RA, SMS, Svalbardporten B Kulturhistoriker e MD, RA, SMS A NP og andre forskningsmiljøer RA, SMS, forskere B Relevante miljøer NiNA har et stort prosjekt om metodikk ang ferdselsslitasje og kulturminner. Vil bli sentralt punkt i revisjonen av Kulturminneplanen for Svalbard. 1. Klimaprosesser (F) Trenger å forstå storskala prosessene for å kunne modellere klimaendringer og effekter av disse. Forstå bidragene fra Svalbards egen virksomhet, for evt. å kunne iverksette tiltak. Klif, SMS, MD NP, Bjernknessenter et, met.no, Innen ICE svares det på noen av utfordringene i pkt 1 Flaggskip ICE-havis. Alle indikatorene under klima i MOSJ er relevante her. 1a. Sot som bidrag til oppvarming i Arktis 1b. Identifisering av kilder for økning i metan 1a. NP, NILU 1b. NILU Det pågår forskning på sot blant partnerne i Framsenteret (NP, CICERO m.fl.) og det vil forhåpentligvis videreutvikles som forskningstema her. AMAP ga ut en teknisk rapport om Black Carbon i Egen Task Force i Arktisk råd om kortlivede klimagasser med fokus på sot og metan. Arktisk Råd

10 2. Oppdaterte klimascenarier når ny kunnskap gir nye resultater i modellkjøringer (U) Trenger å minske usikkerhet i scenarier for å ha bedre grunnlag for forvaltningstiltak knyttet til fremtidige endringer. Met.no, Bjerknessenteret Et norsk-russisk samarbeid innen klimadata og i neste runde klimamodeller er i støpeskjeen. Hvor mye som kan realiseres er pdd uklart. Met.no har avlevert rapporten Simuleringer med flere ulike klimamodeller og analyse av kombinerte resultater for NorACIA-regionen. Her er det foretatt en oppdatering og videreføring av de foreliggende klimafremskrivninger for Nord- Norge og Svalbard. Rapporten blir tilgjengelig første kvartal Met.no ønsker å forbedre klimascenariene for regionen. Sjekk relevant ny info fra Arktisk Råd-prosesser og IPCC. 3. Effekter på arter av klimaendringer og økt CO2 (forsuring) (F) Terrestrisk biodiversitet Limnisk biodiversitet Marin biodiversitet Den største påvirkningsfaktor i økosystemet er klimaendringer. Nødvendig å ha kunnskap for å kunne ta høyde for forventede endringer i langsiktig forvaltning Arter må prioriteres (isavhengige, rødlistede, fremmede arter mv) Bjerknessenteret, Framsenteret Effekter av klimaendringer på økosystemene på/rundt Svalbard inngår i varierende grad i fler av flaggskipene i Framsenteret: det Terrestre (tundraen), Fjord- og kyst, Havforsuring (effektstudier mm) og Polhavet (marin modellering), mens Miljøgifter er opptatt av samvirkende effekter klimaforurensning. Det meste av bestandsovervåkning av artene på Svalbard i MOSJ, er også en overvåkning av klimaeffekter. Temaet er vurdert flyttet til Forurensning, men velges beholdt under Klima. ICE Økosystem. Prosjekter pågår. Det er iverksatt overvåkning av endringer I markvegetasjone som følge av klimaendringer og slitasje. Overvåkningen omfatter: ekstensiv overvåkning av hele Svalbard opp til 80 grader nord (satellittovervåkning av endringer i fenologi og snødekket); intensiv overvåkning i markvegetasjonen i Endalen for finskala endringer; spesialovervåkning i Colesdalen av varmekjære arter, og overvåkning av slitasje på noen utvalgte stasjoner på vestkysten av Spitsbergen. 4. Videreføre tidsserie av lokale utslippsdata (jfr Klif-rapport om utslipp fra Svalbard, TA 2552, 2009) og rapportere disse inn i MOSJ (O) 4a. Kunnskap om utslippsfaktorer for skip for forholdene i Arktis (U) Grunnlag for vurdering av tiltak ndg. utslipp For å gjøre tidsseriene mindre usikrere NILU Flaggskip Polhavet i Framsenteret og Kystverket lager en tjeneste med statistikk for arktisk skipstrafikk i Havbase/Barentswatch (lanseres ca jan 2014). Utslippsberegninger for åpent farvann inngår i Havbase. Flaggskipet har prosjekt for å bedre beregning av utslipp ved seilas i isfyllte farvann (2014).. J. TEKNOLOGI (innen forskning og forvaltning)

11 1. Utvikle bruk av flyfoto/fjernmåling/nye type instrumenter (hyperspektral skanner, laserskanner) og metodikk som grunnlag for kartlegging av naturtyper (UT) Raskere kartlegging med mindre ressurser og inngrep NP, naturhistorisk museum, UNIS, Nansen-senter, fjernmålingssen ter i Tromsø (inkl. NORUT) Produksjon av ortofoto over Svalbard skal settes i gang i 2011 (NP). Utvikling av ny teknologi er en av de prioriterte tverrinstitusjonelle oppgaver ved Framsenteret. NORUT produserte i 2010, på oppdrag fra NP, satellittbasert vegetasjonskart for hele Svalbard med inndeling av vegetasjonen i 10 og 37 klasser. Kartet er under revidering. 2. Tilgang til ortofoto Verktøy for forvaltningsfaglige vurderinger 3. Mulighetsstudier mht overgang til biodiesel 4. Utvikling av ny, innovativ forskningsteknologi. (Ivaretas av forskningen, men også av bevilgende myndigheter; beskrivelser av behov fra SIOS) Kunnskap om eksisterende teknologi Minst mulig miljøpåvirkning av forskning Mdir, SMS Forskningsinstitusjoner NP En arbeidsgruppe ble opprettet på Framsenteret i Denne skulle se på hvilke teknologiske muligheter vi har for utvikling (NP, SINTEF). Intensivstudiet MILVÅK ble rapportert i Det ble ikke bevilget penger til oppfølging. Utredningen Forskning uten spor. Nordisk Ministerråd. Tema-Nord

12 L. GEODIVERSITET 1. Samlet oversikt over verneverdige geologiske områder (K) Som grunnlag for forvaltningsplanarbe id, vernearbeid, mv. NP, naturhistorisk museum, bergvesenet, NGU Nettstedet til NP kalt GeoNet gir oppdatert informasjon i tekst og kart over geologiske nøkkellokaliteter. Dette kan suppleres med det innspill NP har levert SMS til bruk i forvaltningsplan for Øst-Svalbard. Se her M. TVERRGÅENDE/ANNET 1. Tilgang til og deling av data som allerede fins - miljødatastrategi Behov for å sikre at eksisterende kunnskap skal kunne lett hentes opp og brukes avforvaltningen i alle relevante sammenhenger.. NP, Artsdatabanken SSF og Mdir Mdir er ansvarlig for Naturbase og er derfor også oppført som relevant aktør her. 1a. Tilgang til eksisterende data om naturtyper og arter 1b. Standardisering/gjenbruk. Digitalisering av primærdata. 1c. Overleveringssystemer for kunnskap innhentet fra andre land 2. Samvirkende effekter (F) Ha grunnlag for å kunne vurdere effekter av flere påvirkninger i relevante forvaltningsprosesser. Undertema som er markert med rosa bunnfarge markerer de kunnskapsbehov som Sysselmannen opplever som viktigst å heve kunnskapen på. Dette for å gjøre den lokale forvaltning på Svalbard i stand til å møte de utfordringer de står overfor. Primært utøvende forvaltningsinstitusjoner Prioritering er der det er gjort, utført innenfor tema ikke mellom tema. Her nevnes en del av de sentrale aktører i arbeidet med å fremskaffe kunnskap på temaet. Opplistingen er ikke uttømmende.

13