MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD
|
|
- Greta Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD MILIQVERNFORVALTNINGENSKUNNSKAPSBEHOVPÃ SVALBARD (Samletfremstilling fremstilling av identifiserte behov fremkommet under seminar avholdt på Svalbard november 2013og tidligere seminar 7.-9.desember 2010) 2010] Versjon F= Forskning, K = Kartlegging, U = Utredning, O 0 = Overvåking, UT = Utvikling Langsiktig: F, O, 0, UT Mellomsiktig: K Kortsiktig: U Prioritering: A = Svært viktig, B = Viktig, C = Mindre viktig nå TEMA MOTIVASJON FOR ØKT KUNNSKAP KUNNSKAPENS KuNNsKAPENsPRlMÆR- PRIMÆR- BRUKERE 1) A. FORURENSNING PRIORITERING PRloRlTERlNG 2) RELEVANTE RELEVANTPÅGÅENDEARBEm* ARBEID* ANDRE MERKN.* AKTØRER AKTøRER 3) 1. Nivåer av miljøgifter i Arktis (K, O) Overvåking og kartlegging av miljøgifter generelt, dvs. trendovervåking av klassiske miljøgifter. Kartleggings/screeningundersøkelser som er kortvarige undersøkelser 2. Kartlegging og vurdering av lokale kilder til forurensning og miljøgifter (K, F) og vurdering av betydning når det gjelder langtransport Kunnskap om hvilke miljøgif- ter som finner veien til arktisk miljø og om nivåene endres. Er grunnlag for å evaluere og gi innspill til nye internasjonale og nasjonale reguleringer. 1. Nivåer av miljøgifter i Arktis (K, 0) o Kunnskap om hvilke miljøgif- Miljødirektoratet, NP, KLD A 2. Kartlegging og vurdering av lokale o Miljødirektoratet, NP, KLD A NP, Akvaplan- niva,nilu, niva,nllu, NIFES Det er viktig å gjøre noe med de lokale kildene (forurenset grunn, energiverk), uavhengig av forholdet mellomlangtransportert og lokal forurensning lang- Miljødirektoratet, SMS B NGU, Miljødirektoratet, SMS, NP Kartlegging av innhold av ulike miljøgifter og hormoner fra LYR ø Kartlegging av innhold av uli- Miljøovervåking i MOSJ Forvaltningsplanarbeidet (HFB) Tilførselsprogrammet, som blant annet pågikk ved Svalbard, ble evaluert i november 2013,men som nå er lagt ned i sin nåværende form. Forskning pågår bl.a. på Framsenteret ø Flaggskip Miljøgifter ø Flaggskip MIKON (miljøkonsekvenser av næring) Akvaplan-NIVA har gjort vurdering knyttet til kloakk og utslipp fra cruiseskip. SWECO rapporterer på resipientundersøkelse Overvåkingsgruppen: indikatorer oppdateres februar Dette er en stor og meget komplisert problemstilling. I det abiotiske miljø (vann, sedimenter) er målinger ofte nær deteksjonsgrensen og funn er vanskelige å forklare. Blandingen av stoffer fra flere kilder/ transportveier over tid bidrar til å komplisere bildet. 3. Effekter av miljøgifter (F) Hva er den reelle effekten av PCB i ijorda? Tiltak? ø Effekter på isbjørn og røye ø Samvirkende effekter? 3. Effekter av miljøgifter (F) o Miljødirektoratet, SMS, NP B Miljødirektoratet, SMS, NP B Flere av institusjonene i Framsenteret har forskningsprosjekter innen temaområdet. Samvirkende effekter Lokal kunnskap - naturlig kull og binding av organiske miljøgifter
2 4. Nedbryting av miljøgifter under arktiske forhold (F) (U) Viktige undertema: Grunnforurensning i permafrost, plastsøppel Kunnskap om, og hvordan PCB i forurenset grunn, sedimenter og bakgrunnsforurensning over tid brytes ned/ omvandles/spres Viktig for å vurdere behov og effektivitet av forvaltningstiltak. Ny Ålesund, andre områder? SMS, Miljødirektoratet, B UNIS, Akvaplanniva, Miljødirektoratet, SMS 5. Olje i is SMS. Miljødirektoratet A UNIS, Akvaplanniva, Miljødirektoratet, SMS Basert på arbeid foretatt via UNIS (Harris 2008) har Akvaplan gjort undersøkelser i 2011 knyttet til PCBforurensningen ved Kinnvika. Det ble påvist lavere nivåer i jord, sedimenter og i fisk enn i Avsluttet mars 2012 Norsk Olje og Gass (tidl. OLF) har satt i gang et prosjekt med Veritas som utførende institusjon om utvikling av metodikk for miljørisikoanalyser av oljesøl i iskant. Aktiviteten vil også være en oppfølging av arbeidet i prosjektet PCB på Svalbard; Kunnskaps- og forvaltningsstatus. Dette er et tema som er presserende viktig ifm iskant og petroleumsaktivitet som beveger seg nordover. Kunnskapen er mangelfull og risikoen betydelig. Kystverkets pågående Miljørisiko- og Beredsskapsanalyse i tilknytning til skipstrafikk ved Svalbard og Jan Mayen. Ventes ferdig i løpet av Konsekvens av å gå over fra tungolje til marin diesel for cruiseskipene (U), inkl. effektstudier av marin diesel (F) Må kjenne konsekvensene av evt. krav SMS, KLD, Miljødirektoratet A Rederier, SMS, Store Norske Kulkompani, DNV Veritas har gjort en risikoanalyse av problemstillingen. Akvaplan-niva har gjort en utredning på effekter av cruise, men den omhandlet ikke marin diesel. I PAME jobbes det med å utrede tiltak for å forhindre/minimere faren for utslipp av tungolje i Arktis, men forbud inngår ikke i utredningen (AMSA Ib, fase II). Tungoljeforbud innføres fra 1. januar 2015 også for Kongsfjorden og Magdalenefjorden. Forskning på miljøvirkningene av utslipp av marin diesel blir dermed viktigere. 7. Ferdsel, støy og utslipp samt tiltak (U) Økt ferdsel både i form av cruiseturisme men også scooter etc. tilsier fokus på effekter på naturmiljøet av denne aktiviteten. SMS, Miljødirektoratet, KLD B
3 B. BIODIVERSITET 1. Økosysteminteraksjoner som basis for forståelse for marint og terrestrisk system (F) Gå gjennom anbefalinger fra relevante større sirkumpolare arbeider (se kolonne 6) Forstå påvirkning som grunnlag for beslutning og tiltak SMS, Miljødirektoratet, KLD A (A-prioritet basert på det nye oppdraget») NP, NINA, HI, Universitetene, UNIS, mv. Overordnet: Anbefalinger fra relevante sirkumpolare arbeider (primært Arktisk Råd) Marint: Jfr. fellesrapporten for Barentshavet og arbeid i de tre rådgivende gruppene (Overvåkningsgruppa, Faglig Forum). Terrestrisk: NP har siden 2009 gjennomført et pilotprosjekt med sikte på etablering av indikatorer for overvåkning av vegetasjonen med sikte på å registrere endringer som følge av menneskelig slitasje og klimaendring. Prosjektet omfatter a) etablering av ekstensiv overvåkning med TOV-stasjon i Endalen, b) spesialovervåkning av varmekjære arter i Colesdalen, c) ekstensiv overvåkning av vekstsesongens lengde og snødekke, d) og overvåkning av slitasje på utvalgte kulturminnelokaliteter på Svalbard. På grunnlag av funn fra pilotfasen tas det sikte på å gi råd om etablering av ordinære langtidsovervåkning i markvegetasjonen MOSJ: Statusrapport marint, ferdigstilles i Rapportene Arctic Marine Biodiversity (ABA) og Life linked to sea ice For terrestre arter (vadefugl og gjess) er The African-Eurasian Waterbird Agreement: a technical agreement under the Bonn Convention relevant å se nærmere på. Faglig grunnlag for forvaltningsplaner for Østog Vest-Spitsbergen. Overvåkingsgruppen: Status Barentshavet Overvåkingssystemer under utvikling, f.eks. CBMP og norsk-russisk overvåking. C. FREMMEDE ARTER 1. Vurdere spredningsveier (K, U) Svalbardmiljøloven Oversikt som grunnlag for prioritering av tiltak SMS, Miljødirektoratet A NP, Miljødirektoratet, SMS, HI, UiT UiT har kartlagt hvilke fremmede arter som føres med ballastvann og sannsynligheten for overlevelse og spredning på Svalbard (finansiert av Svalbards miljøvernfond og Framsenterets flaggskip «Polhavet») Ferdig 2012, men vitenskapelig publisering pågår1 (2014). Det er et stort behov for å gjøre tilsvarende kartlegging av trafikk langs Nordøstpassasjen, som potensielt er en større risiko enn nord-sør trafikken vurdert i overnevnte prosjekt. Svalbard kan bli berørt. Det er gjort enkelte andre undersøkelser om introduksjonsveier, bl.a. for å se hva turister har med seg. 1
4 2. Kartlegge og overvåke fremmede arter. Stedfestet informasjon (bestand og utvikling) om fremmede arter i terrestriske og marine miljø (K, O) 3. Overvåkning av varmekjære arter på Svalbard 4. Utredning av tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter. Det bør gjøres supplerende undersøkelser av spredningsveier/vektorer (se 1). Det bør så gjøres risikoanalyser basert på antatt framtidig utvikling (gjort for ballastvann). For de vektorene som har størst risiko, bør det gjøres vurderinger av aktuelle tiltak: juridisk, teknisk, økonomisk, effekt Mer kunnskapsbasert forvaltning Mer kunnskap om utviklingen av S, Miljødirektoratet, KLD Det trengs et forebyggende fokus på hva som kan gjøres for å dempe risikoen. Regelverk i bl.a. Antarktis bør være et sammenlikningsgrunnlag SMS, Miljødirektoratet Prioritering blant artene er viktig Kommer i handlingsplanen HI, NINA, NP, Rederier, Universitetene, SNSK, Frivillige aktører m.fl. Kunnskapsstatus om skadelige fremmede arter på Svalbard ble levert fra NP til SMS våren SMS har på grunnlag av bl.a. dette utarbeidet handlingsplan som ventes ferdig i løpet av Hovedfokuset her er på bekjempelse av svartelistede arter. SMS, Miljødirektoratet, KLD A UiT (Ecofact) UiT med Ecofact har overvåket fire varmekjære arter i Colesdalen siden Det kan vurderes overvåkning av flere arter ettersom resultater som fra denne overvåkningen blir til. Fra 2015 blir det vurdert å overvåke hvert femte år. SMS, Miljødirektoratet, KLD, NP Kartlegging og overvåkningsaktivitet bør sees i sammenheng med annen aktivitet for å generere mest mulig synergier, f.eks. med arealforvaltning. Prioriteringer bør sees i sammenheng med kunnskapsgrunnlaget og HP for fremmede arter på Svalbard Viktig å skille mellom hva som forvaltes og hva som det er vanskeligere å gjøre noe med, men som likevel kan ha konsekvenser for økosystemet og i neste runde tilpasninger som må gjøres av forvaltningen. Behov for mer fokus på arter i ferskvann og marint? Ballastvannkonvensjonen er enda ikke trådd i kraft. Den vil etter hvert kreve rensing. I mellomtiden oppfordres det til å skifte ut ballastvann på dypt hav. OSPAR, HEL- C og Barcelonakonvensjonen har laget felles frivillige retningslinjer for det, men Norge er visstnok et av de få landene som har innført krav. Ballastvannforskriften omfatter også territorialfarvannet på Svalbard. Det er ingen krav til skrog.
5 D. AREALFORVALTNING 1. Stedfestet informasjon om naturtyper/arter/verdi/sårbarhet i marint og terrestrisk miljø (K, U, O) Grunnlag for forvaltningsplaner, arealplanlegging og tillatelser til tiltak og som grunnlag for å identifisere spesielt verdifulle områder/ naturtyper, og grunnlag for å fremme som område med internasjonal status (Ramsar, verdens- arv). SMS, Lokalstyret, Miljødirektoratet Løpende behov mht. saksbehandling.(a) Langsiktige behov følger framdriften i forvaltningsplanarbeidet. Marine områder (A). Øst- Svalbard (B). Nasjonalparkene fra 1973 på Vest-Spitsbergen (A). RAMSAR (B) NP, NINA. frivillige aktører, NIVA, universitetene, museum, Akvaplanniva, HI Miljødirektoratets verdi- og sårbarhetsprosjekt og flere prosjekter under Arktisk Råd som er relevante for Svalbard (se Faglig grunnlag for forvaltningsplanen på Vest-Spitsbergen nyttig utgangspunkt for videre arbeid, særlig marint (bl.a. utstrekning og betydning av våtmarksområder og sårbarhet i forhold til klima og forstyrrelser). PRIMOS Ny kartlegging av vegetasjonstyper/-kategorier på Svalbard ble gjennomført i Terrestrisk allerede gjort et godt stykke arbeid som det må bygges videre på. Se 1c 1a. Identifisering/kartlegging og inventering av verneområdene 1b. Identifisering/kartlegging og inventering av våtmarksområder 1c. Inventering og overvåking (økologisk tilstand) i eksisterende RAMSARområder 1d. Inventering i Adventdalen 1e. Kartlegging av marine naturtyper innenfor territorialfarvann som kan påvirkes negativt av aktivitet (fiskeri, petroleumsvirksomhet, utbygging) og klimaendringer. Vurdering av potensielle Ramsar-områder Grunnlag for prioritering av hvor man skal sette inn innsats A-prioritet på Øst- Svalbard (1a). Prioriteres foran inventering av våtmark som ikke er Ramsar-områder (1c). Kartlegging av tørrfallsområder (B) (1e). Nytt prosjekt i Arktisk Råd ser på kriterier og behov i forbindelse med utvelgelsen av marine områder i et sirkumpolart nettverk av verneområder (MPA).Workshop om viktige økologiske marine områder i Areas Beyond National jurisdictions (ABNJ) i Arktis (EBSA) i regi av CBD, identifiserte ishabitat i flerårsis og ishabitat i årsis, inkludert den marginale iskantsonen som viktige områder. Eventuelle EBSA områder innenfor EEZ er det den enkelte nasjon som må identifisere og melde inn til CBD. Forøvrig er marine områder i nasjonalparker og naturreservater ut til 12 nm allerede MPA i OSPAR. Arbeid med å identifisere mulige fjorder på Svalbard med behov for kartlegging i MAREANO-regi har nettopp startet opp, men selve kartleggingen vil neppe bli gjennomført før i 2015 eller Det er snakk om både topografisk og biogeo kartlegging. Kartlegge omfang av annen relevant informasjon (1a,1e). Miljøfondprosjekt som ser på ulike dykkerstasjoner/naturtyper på vestkysten av Svalbard og endringer i forhold til klima og potensiale for å utvikle en naturtypemodell for marine naturtyper. Dette prosjektet vil kunne danne grunnlag for videre arbeid med marine naturtyper i kystsonen. 2. Sårbarhetsvurderinger koordinering av pågående arbeid (U) Sentral basis for prioritering av arealbruk i planområder og verneområder Viktig å se på effekter av fiskeri (jf D1) Miljødirektoratene og SMS Løpende behov, men A-prioritet ved akutte situasjoner. A: Øst-Svalbard, se over SMS, NP, Miljødirektoratet, NINA m.fl. Cf. arbeidet for Øst-Svalbard og Vest-Spitsbergen. Kan benyttes som grunnlag for videre vurdering på andre verneområder PRIMOS Intern kompetanseoppbygging på sårbarhet i NP, starter med bestilt NINA-utredning som skal leveres i april Prosessene her kunne også vært nevnt under Biodiversitet og Miljøgifter
6 E. HØSTBARE ARTER 1. Sammenstille kunnskap om effekt av jakt på reinsdyrbestander (F, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning gjennom å utarbeide forvaltningsstrategier SMS, Miljødirektoratet A SMS, NP, NINA m.fl. NP er bedt å utrede jakten i forhold til overordnede mål i løpet av Rapport på analyse av kjevemateriale på rein er ferdigstilt og levert NP vinteren Forvaltningsplan for svalbardrein foreligger fra NINA, NP og UMB avlevert en rapport i april 2012 finansiert av Svalbards miljøvernfond. Jakt på svalbardrein kunnskapsstatus og evaluering av aktuelle forvaltningsmodeller. Jf MOSJ terrestrisk statusrapport som kommer i Øke kunnskap om røye: bestandsstørrelse, sammensetning, anadrom/stasjonær i de vann/ vassdrag der det fiskes (K) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning Økosystemforståelse for limniske systemer SMS, Miljødirektoratet A SMS, NP, NINA, UNIS m.fl. Strategiplan som grunnlag for prioriteringer av vassdrag/vann laget i 2013 av SMS. Den er ennå ikke godkjent av Miljødirektoratet. Metodikk for prøvefiske av røye er laget av NINA sist på Øke kunnskap om rev: fangstmetoder/dyrevelferd, effekter av fangst på bestander (F, U) 4. Øke kunnskap om rype: effekt av jakt i nærområdene, produksjon, mv. (F, O, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning SMS, Miljødirektoratet A SMS, NP, NINA m.flv. Samlet høstingsvurdering skal gjøres av NP i 2014 NP har avlevert rapporten Effekt av fangst fjellrev på Svalbard til Svalbards miljøvernfond i 2013 SMS, Miljødirektoratet A SMS, NP, mv. Samlet høstingsvurdering skal gjøres av NP i 2014 NP framlagt rapporten Høsting av svalbardrype gamle data med potensiale for ny innsikt i Finansiert over Svalbards miljøvernfond. 5. Gås (F, K, O) Effekter av beiting på terrestre økosystemer (kortnebbgås). SMS, Miljødirektoratet NP, NINA e.a. Sysselmannen har igangsatt arbeidet med en forvaltningsplan for gjess. Utkast foreligger. Flyway-plan for kortnebbgås vedtatt i Gjess overvåkes i overvintringsområdene
7 6. Sjøfugl (K) Behov for oppdatert status i fuglereservatene. 7. Vadefugl (K) Det er svært liten kunnskap om vadernes utbredelse i hekketiden utenom sentrale deler av Adventdalen. Flere arter er rødlistet 8. Sel (O) Ringsel bør overvåkes som viktige indikatorart. SMS, Miljødirektoratet SMS, NP e.a. Materiale sammenstilt i forbindelse med Vest- Spitsbergen SMS, Miljødirektoratet, KLD, NP NP, SMS Det er gjort en del kartlegging på trekklokaliteter av LOFF. Det meste av arbeidet med vadere er gjort i Adventdalen og deltaet. Det er gjort og pågår fortsatt ringmerking av fjæreplytt bl.a. Prioriterte arter er polarsvømmesnipe, polarsnipe, sandløper og myrsnipe. SMS, NP, Miljødirektoratet NP NP har levert en statusvurdering av storkobbe på Svalbard i desember F. IKKE HØSTBARE ARTER OG RØDLISTEARTER 1. Stedfestet informasjon om bestandsstørrelser og trender for rødlistearter, også arter som i dag ikke følges opp (K, U, O) Som grunnlag for tiltak og handlingsplaner, for på sikt å få arter avlistet Miljødirektoratet, SMS Prioritering av arter nødvendig - identifisere fokusarter. NP, NINA, UNIS, Universitetene; HI Spesialovervåkning av varmekjære arter i Colesdalen, Svalbard. UiT. Oppstart 2009 Utvikling av isbjørnovervåking i MOSJ, ulike områder. Overvåking av hvalross, polarlomvi, krykkje, lomvi og ismåke i MOSJ. Utvikling av overvåking av ringgås i MOSJ. Ikke iverksatt. NP lager strategi for kunnskapsinnhenting for rødlistearter på Svalbard, ferdigstilles til 15. mai Overvåkingsgruppen har indikator som ser på utbredelse av rødlistearter. 2. Bedre kunnskap om bifangst av fiske (U) Som grunnlag for evt. iverksettelse av tiltak for å redusere bifangst SMS, FD, Miljødirektoratet C HI Ut i fra det vi vet i deg, er bifangst av liten betydning for de marine artene på Svalbard. Et prosjekt pågår på fastlandet i regi av SEAPOP i samarbeid med ulike aktører for å kartlegge omfang og betydning der. Gjennom SEATRACK vil vi få mer kunnskap om sjøfugler fra Svalbard oppholder seg i områder hvor de potensielt kan være utsatt for bifangst. 3. Trekkende arter utbredelse utenom reproduksjonssesong (K) 4. Isbjørn (K, O) Nytt bestandsestimat planlagt for 2015 SMS, Miljødirektoratet SMS, NP, Miljødirektoratet, KLD Prioritering av arter er nødvendig- fokusarter må identifiseres. A SEATRACK er fullfinansiert fra og med Tracking-studier har gitt økt kunnskap om polarlomvi, krykkje, tyvjo m.fl. Jfr NP rapportserie nr Det kan være relevant å vurdere flywayplaner for flere arter Ny norsk handlingsplan ferdigstilt i desember 2013.
8 G. FERDSEL & AKTIVITET 1. Effektstudier av ferdsel og inngrep på dyreliv (F, U) Som grunnlag for bedre håndtering av meldinger/tillatelser SMS, Miljødirektoratet A NP, NINA Utvikling av effektindikatorer i MOSJ. NP ferdigstilles første halvår Studier av motorferdsels effekter på fjellrev pågår i regi av NP finansiert av Svalbards miljøvernfond. NP rapport nr. 119 (2002) sammenstiller kjent kunnskap. Senere rapporter fra NINA nr. 316 oppdaterer kunnskapsbehov generelt fram til 2008 og nr. 334 spesifikt på gjess. NINA har avsluttet et større prosjekt om Sårbarhet hvor effekter av ferdsel inngår (NINA rapport 785, 2012) 2. Omfang og utbredelse av ferdsel (K, U) 2a. Omfang, utbredelse, brukergrupper, mv. knyttet til helikoptertrafikk Kunnskap om hvordan ferdsel fordeler seg volummessig og geografisk er nødvendig for forvaltningen SMS, Miljødirektoratet, KLD 2b. Omfang, utbredelse, brukergrupper mv. knyttet til snøskutertrafikk 3. Ferdselsslitasje på vegetasjon (O) Mye er gjort i forbindelse med ilandstigninger. Det bør også undersøkes nye og gamle spor fra motorisert ferdsel. Som grunnlag for vurdering av ferdselsreguleringer og håndtering av meldinger/tillatelser SMS, Miljødirektoratet NP, NINA Overvåkning av ferdselsslitasje på utvalgte lokaliteter. NINA. Oppstart i Pågår. I 2013 ble det iverksatt analyse av vegetasjonsdekket på 23 utvalgte lokaliteter for landstigning fra turistskip og for kulturminnelokaliteter. Kartleggingen basers på høyoppløselig flyfoto, og skal danne grunnlag for framtidig overvåkning av slitasje i markvegetasjonen som følge av tråkk. Videre danner kartleggingen grunnlag for overvåkning av endringer som følge av klimaendringer. Arbeidet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom NINA, Troms, NORUT og NP og forventes avsluttet høsten (Prosjektet er en oppfølging av pilotprosjektet» Metodikk i forbindelse med flykartlegging av markslitasje på Svalbard» (NINA Minirapport 385) Sårbarhetsprosjektet til NINA, jf over. Motorisert ferdsel/slitase: NP laget en rapport på ca tallet som aldri har blitt fulgt opp. Er mye gamle kjørespor som til dels eroderer, dels står, dels gror igjen. Effekter av scootertrafik bør undersøkes. Sende droner fra NORUT over potensielt utsatte områder?
9 4. Effektstudier av forholdet mellom ulike typer ferdsel/friluftsliv (f eks motorisert/ikke-motorisert masseturisme/uorganisert ferdsel) (F) Grunnlag for regulering av ulike typer ferdsel SMS, Miljødirektoratet NINA, NOVA, UMB, HiTe 5. Ønske om tilrettelegging for ikkemotorisert ferdsel/friluftsliv for lokalbefolkning og tilreisende (både fysiske tiltak og aktivitetstiltak) (UT) Grunnlag for eventuell tilrettelegging SMS, Miljødirektoratet NINA, NOVA, UMB, HiTe 6. Betydningen av ikke-motorisert ferdsel/friluftsliv som grunnlag for befolkningens helsetilstand lokalt på Svalbard (F, K) Grunnlag for evt. fysisk tilrettelegging og aktivitetstiltak Helsedir., SMS og Miljødirektoratet NINA, NOVA, UMB, HiTe H. KULTURMINNER 1. Kunnskapsbehovene identifisert i kulturminneplanen 2. Komplett oversikt over faste, fredete kulturminner med all tilgjengelig info (U) Få full oversikt (fins det noe vi ikke har registrert?) Finne/samle dokumentasjon Gjøre tilgjengelig A OBS: Bør fylles ut med basis i kulturminneplanen og arbeidet som skal gjøres i CULPOL ledet av NIKU-Tromsø. Avbøte åremålsproblematikken, forvalte og bevare, prioritere KLD, RA, SMS + forskere A SMS + innleide hjelpere Arbeidet med å komplettere Askeladden pågår kontinuerlig. Registrering avområder med mangelfulle/ manglende registreringer er under arbeid. Prioritering i henhold til Kulturminneplanen for Svalbard SMS har behov for flere historiske data samlet i et digitalt arkivsystem (Askeladden). Kunnskap om fredetekulturminner i verneområder er også viktig for MDir 2. Kunnskap om tilfang av løse fredete kulturminner i magasinet og evt. hull i representativt utvalg (U) Innsamlingspolitikk og - prioritering for å kunne ta vare på representativt utvalg RA, SMS + Svalbard Museum A RA, SMS og Svalbard Museum 3. Kunnskap om nedbrytende faktorer (for eksempel permafrost, erosjon, råte, ferdselslitasje ) og kunnskap om effektive tiltak (F, U) Bevaring og prioritering KLD, RA, SMS A Forskjellige miljøer NIKU og Mycoteam har gjennomført prosjekter angående råtesopper på Svalbard. UNIS og NIKU har gjennomført noen prosjekter angående erosjon. NINA og NIKU har gjennomført noen prosjekter på slitasje fra turisme/menneskelig aktivitet
10 5. Historieforskning omkring kulturminnene (F) Forståelse av kulturminnene, prioritering, formidling, Kunnskap er vern RA, SMS, Svalbardporten B Forskere 6. Utvikling av (miljøvennlige) metoder for overvåking med klare mål for hvilke parametre som skal overvåkes og leveranser til MOSJ (U) Effekter av klimaendring, ferdsel, bruk, mv. Observere trender for å kunne prioritere tiltak KLD, RA, SMS (MOSJ) A (A ++) NP, NIKU og andre forskningsmiljø NINA og NIKU har gjennomført et stort prosjekt om metodikk ang sårbarhet og ferdselsslitasje. NP og NINA (og NORUT) utvikler overvåking på vegetasjonsslitasje på kulturminnelokaliteter NIKU har fått prosjekt fra NFR på utvikling av metode på kulturminneovervåking (CULPOL) Vil bli sentralt punkt i revisjonen av Kulturminneplanen for Svalbard. 7. Effekter av ferdsel på kulturminner (f1) KLD, RA, SMS (MOSJ) 8. Tilpasning og bruk av nye metoder for dokumentasjon av faste kulturminner (f.eks laser) (K, U) Forvaltning, formidling, forskning RA, SMS, forskere B Relevante miljøer I. KLIMA 1. Klimaprosesser (F/O) 1a) Klimaregnskap for Svalbard: Forstå bidragene fra Svalbards egen virksomhet, for evt. å kunne iverksette tiltak. 1b) Sot som bidrag til oppvarming i Arktis 1c) Identifisering av kilder for økning i metanutslipp Svalbards bosettinger og aktiviteter påvirker klimaet globalt og lokalt, men hvor mye? Og kan/bør dette reduseres? Tiltak mot sotutslipp og fra avfall lokalt kan være aktuelt. Hovedkildene er metan (gruver) og cruise.behov for mer lokal kunnskap Miljødirektoratet, SMS, KLD NP, Bjerknessenteret, Met.no, Miljødirektoratet, NILU, UNIS 1 a) Oppdatering av NILU-undersøkelsen fra 2009 Se også SSB Innen ICE jobbes det med noen av utfordringene. Alle indikatorene under klima i MOSJ er relevante her. AMAP ga ut en teknisk rapport om Black Carbon i Egen Task Force i Arktisk råd om kortlivede klimagasser med fokus på sot og metan. OBS: NP foreslår å ta 1c ut da det ikke er store metanforekomster i grunnen på Svalbard, sammenliknet for eksempel med russisk og amerikansk Arktis. Ønsker derfor at SMS og Miljødirektoratet gjør en vurdering av dette. 2. Oppdaterte klimascenarier når ny kunnskap gir nye resultater i modellkjøringer (U) Trenger å minske usikkerhet i scenarier for å ha bedre grunnlag for forvaltningstiltak knyttet til fremtidige endringer. SMS, Miljødirektoratet, NP Met.no, Bjerknes- senteret, AMAP AMAPs AACA-C legger grunnlaget for å sette opp en ny norsk regional klimamodell for Arktis. Denne vil kunne dekke et større område, benytte et nytt modellsystem og ha bedre oppløsning enn NorACIA-modellene. Met.no jobber gjennom 2014 med dette, og resultater vil ikke kunne foreligge før tidlig i NorACIAs nedskalerte klimamodelleringer er det beste som finnes av atmosfæriske modeller nå.
11 3. Effekter på arter av klimaendringer og havforsuring (F/K/O) 3a) Hvilken effekt gir klimaendringene på terrestrisk biodiversitet 3b) Hvilken effekt gir klimaendringene for limnisk biodiversitet 3c) Hvilken effekt gir klimaendringene for marin biodiversitet Den største påvirkningsfaktor i flere økosystemer er klimaendringer. Nødvendig å ha kunnskap for å kunne ta høyde for forventede endringer i langsiktig forvaltning Behov for modelleringer og scenarier SMS, Miljødirektoratet, KLD Arter må prioriteres (isavhengige, rødlistede, fremmede arter mv) Bjerknessenteret, Framsenteret Effekter av klimaendringer og havforsuring på økosystemene på/rundt Svalbard inngår i varierende grad i flere av flaggskipene i Framsenteret: det Terrestre (tundraen), Fjord- og kyst, Havforsuring (effektstudier mm) og Polhavet (marin modellering), mens Miljøgifter er opptatt av samvirkende effekter klima-forurensning. Det meste av bestandsovervåking av artene på Svalbard i MOSJ, er også en overvåkning av klimaeffekter. Det er iverksatt overvåkning av endringer i markvegetasjonen som følge av klimaendringer og slitasje. NP leverer en rapport om klimaendringenes effekter på naturforvaltningen på Svalard høsten 2015 NP vil høsten 2015 levere en rapport som beskriver hvilke effekter klimaendringene vil ha på naturforvaltninga på Svalbard. COAT presenterte i 2013 sin Science Plan Climate- Ecological Observatory for Arctic Tundra NorACIA (2010): Flere rapporter om klimaendringer og effekter i norsk Arktis. Hovedrapporten finnes på norsk og engelsk. Ellers rapporter om klimautvikling, fysiske og biogeokjemiske prosesser, effekter på økosystemer og biologisk mangfold, effekter på folk og samfunn og Tilpasning og avbøtende tiltak. 4. Videreføre tidsserie av lokale utslippsdata (jfr Klif-rapport om utslipp fra Svalbard, TA 2552, 2009) å rapportere disse inn i MOSJ (O) Grunnlag for vurdering av tiltak mot utslipp For å gjøre tidsseriene mindre usikrere SMS, Miljødirektoratet NILU Klif/UNIS-rapport: pdf OBS: Punktet bør vurderes flyttes til forurensning. 5. Effekter av utslipp fra skip i Arktis på klima og forurensning (F, U). Mulige tiltak regionalt/på Svalbard J. TEKNOLOGI (innen forskning og forvaltning) CICERO, NORUT, Veritas, NILU Flaggskip Polhavet i Framsenteret og Kystverket lager en tjeneste med statistikk for arktisk skipstrafikk i Havbase/Barentswatch (lanseres ca mars 2014). Utslippsberegninger for åpent farvann inngår i Havbase. Det er startet et prosjekt for å bedre beregning av utslipp ved seilas i isfylte farvann (CICERO m.fl. 2014). Det jobbes også for å få finansiert et større prosjekt som skal se på klimabidrag fra skipstrafikken i Arktis og bedre foreløpige estimater, som tyder på at lokalisering av utslipp betyr mye for klimaeffekter: Selv flytting av trafikk fra Suez til Polhavet ser ut til å på kort sikt øke klimapårdivet pga kortlived gasser + metan. Tiltak for dette må primært komme gjennom MARPOL annex VI (globalt). Men, det er også mulig å innføre Emission Control Areas regionalt etter godkjenning i IMO. Norge kan evt stille lokale krav, jf tungolje. 1. Utvikle bruk av flyfoto/fjernmåling/droner/nye type instrumenter (hyperspektral skanner, laserskanner) og metodikk som grunnlag for kartlegging av naturtyper (UT) Raskere kartlegging med mindre ressurser og inngrep SMS, Miljødirektoratet NP, naturhistorisk museum, UNIS, Nansen-senter, fjernmålingssen ter i Tromsø (inkl. NORUT) Produksjon av ortofoto over Svalbard ble satt i gang høsten 2013, og vil fortsette i 2014 basert på områder som allerede er klargjort for ortorektifisering. (NP) Utvikling av ny teknologi er en av de prioriterte tverrinstitusjonelle oppgaver ved Framsenteret. NORUT produserte i 2010, på oppdrag fra NP, satellittbasert vegetasjonskart for hele Svalbard med inndeling av vegetasjonen i 10 og 37 klasser. Kartet er under revidering. NORUT bygger seg opp på droner og er interessert i å teste om det kan brukes i bl.a. vegetasjonsovervking; planlagt «kampanje» i Ny-Ålesund sommeren 2014 Det bør vurderes o bruk av lavtflygende droner bør konsekvensutredes med tanke på bl.a. fuglelivet. Potensiell forstyrrelse.
12 2. Tilgang til ortofoto Verktøy for forvaltningsfaglige vurderinger SMS, Miljødirektoratet NP I første omgang er ortofoto gjort tilgjengelig på Topo- Svalbard, og data vil bli lagt ut straks nye områder er produsert. Tilgang via wms er mulig, men også tilgang til filer på forespørsel. 3. Mulighetsstudier mht. overgang til biodiesel 4. Utvikling av ny, innovativ forskningsteknologi. (Ivaretas av forskningen, men også av bevilgende myndigheter; beskrivelser av behov fra SIOS) (F, UT) Kunnskap om eksisterende teknologi K. GEODIVERSITET Minst mulig miljøpåvirkning av forskning Miljødirektoratet, SMS Forskningsinstitusjoner Utredningen Forskning Uten spor. Nordisk Ministerråd. Tema-Nord En arbeidsgruppe ble opprettet på Framsenteret i Denne skulle se på hvilke teknologiske muligheter vi har for utvikling (NP, SINTEF). Intensivstudiet MILVÅK ble rapportert i Det ble ikke bevilget penger til oppfølging. 1. Samlet oversikt over verneverdige geologiske områder (K) Som grunnlag for forvaltningsplanarbeid, vernearbeid, mv. SMS, Miljødirektoratet NP, naturhistorisk museum, bergvesenet, NGU Nettstedet til NP kalt GeoNet gir oppdatert informasjon i tekst og kart over geologiske nøkkellokaliteter. Dette kan suppleres med det innspill NP har levert SMS til bruk i forvaltningsplan for Øst-Svalbard. Se L. TVERRGÅENDE/ANNET 1. Tilgang til og deling av data som allerede fins - miljødatastrategi 1a. Tilgang til eksisterende data om naturtyper og arter 1b. Standardisering/gjenbruk. Digitalisering av primærdata. 1c. Overleveringssystemer for kunnskap innhentet fra andre land Behov for å sikre at eksisterende kunnskap skal kunne lett hentes opp og brukes av forvaltningen i alle relevante sammenhenger. SMS, Miljødirektoratet. NP, Artsdatabanken SSF og Miljødirektoratet Miljødirektoratet er ansvarlig for Naturbase og er derfor også oppført som relevant aktør her. 2. Samvirkende effekter (F) Ha grunnlag for å kunne vurdere effekter av flere påvirkninger i relevante forvaltningsprosesser. SMS, Miljødirektoratet 1) Primært utøvende forvaltningsinstitusjoner 2) Prioritering er der det er gjort, utført innenfor tema ikke mellom tema. 3) Her nevnes en del av de sentrale aktører i arbeidet med å fremskaffe kunnskap på temaet. Opplistingen er ikke uttømmende.
MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD
MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD (Samlet fremstilling av identifiserte behov fremkommet under seminar avholdt på Svalbard 7.-9. desember 2010) Versjon 260511 F= Forskning, K = Kartlegging,
DetaljerMILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD
MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD (Samlet fremstilling av identifiserte behov fremkommet under seminar avholdt på Svalbard 13.-15. november 201 Versjon 111113 F= Forskning, K = Kartlegging,
DetaljerMiljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON
Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets
DetaljerFøre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord
Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern
DetaljerFramsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
DetaljerMILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD
MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD (Samlet fremstilling av identifiserte behov fremkommet under seminar avholdt på Svalbard 13.-15. november 2013 og tidligere seminar 7.-9.desember 2010)
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerHva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15
Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerKonsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.
Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige
DetaljerNORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
DetaljerRammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard
Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven
DetaljerNORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012
DetaljerDrift av Naustdal-Gjengedal verneområdestyre 2015
Naustdal-Gjengedal verneområdestyre Trondheim, 23.02.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12497 Saksbehandler: Inger Anne Ryen Drift av Naustdal-Gjengedal verneområdestyre
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerMandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak
Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerProsjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark
Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk
DetaljerMiljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerKunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng
Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk
DetaljerEndelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten
20.09.2016 Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 2016-2019 Arbeidet med revideringen vil ha fokus på endringer og vil ta utgangpunkt i det oppdaterte faggrunnlaget fra Barentshavet/Lofoten (2010). Det
DetaljerForvaltningsplaner for norske havområder
OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Rapport til den Interdepartementale styringsgruppen fra Overvåkingsgruppen 2013 15.02.2013 Forord Overvåkingsgruppen har i 2012 arbeidet etter
DetaljerKYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET
Dato: 12.09.07 KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Innspillene til utredningsprogram Norskehavet. I tillegg til innspillene på høringskonferansen
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
DetaljerSEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet
SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen SEAPOP seminar 15.04. 2015, Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen Miljødirektoratet - hvem er vi Vårt arbeid med sjøfugl SEAPOPs verdi
DetaljerKlima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerFor å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
DetaljerSt.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
DetaljerPrioriterte tiltaksplanområder Havner
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerHvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?
Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler
DetaljerMAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
DetaljerForvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk
Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer
DetaljerReferat fra møte i Overvåkingsgruppen 20. september 2018 Utkast , godkjent
Referat fra møte i Overvåkingsgruppen 20. september 2018 Utkast 30.09.18, godkjent 12.12.18 Video (Tromsø, Harstad, Trondheim, Bergen, Oslo) Deltagere: Navn Thorbjørn Thorvik Øystein Leiknes Gunnar Skotte
DetaljerMålevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering
Faglig forum for helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder Hovedprosess: Faglig grunnlag for revidering og Prosesseier: Miljødirektoratet oppdatering av forvaltningsplanene i 2020 Dokumentnavn:
DetaljerRapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015
Rapport til styringsgruppen fra overvåkingsgruppen om arbeid gjort i 2014 og plan for arbeid i 2015 Den rådgivende gruppen for overvåking (heretter kalt overvåkingsgruppen) har i 2014 arbeidet ut fra mandatet
DetaljerForvaltningsplaner for norske havområder
OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Årsrapport fra overvåkingsgruppen til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder 2012 15.02.2012
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak
Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...
DetaljerEndelig referat møte i Faglig forum for norske havområder 10.november 2015
Endelig referat møte i Faglig forum for norske havområder 10.november 2015 Tilstede: Eva Degré (Miljødirektoratet, møteleder), Anne Britt Storeng (Miljødirektoratet), Ann Mari Vik Green (Miljødirektoratet),
DetaljerMøteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt:
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 27.02.2013 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Eventuelle spørsmål besvares pr. telefon: 91328614. Saksliste Utvalgssaksnr ST 7/13 Innhold Lukket
DetaljerKystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap
Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag
DetaljerNaturindeks for Norge
Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerBehandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc.
Vedlegg 1: Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser generelle uttalelser; mandat og metode Generelle uttalelser omfatter følende kategorier : 1 Uttalelser til selve
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerMareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerFisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet
DetaljerDispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner
Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011
Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene
DetaljerNorges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis
Klima- og miljødepartementet Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis Svein Tore Halvorsen, Klima- og miljødepartementet Tromsø 7. mai 2018 Meld. St. 32 (2014 2015) Norske interesser og politikk
DetaljerMiljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand 10. 11. mars 2015 Naturpanelet FN sitt naturpanel etablert i 2012 Skal fylle kunnskapshull, utføre analyser og være faglig støtte
DetaljerMiljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013
Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen
DetaljerForslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn
Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative
DetaljerNasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord
Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget
DetaljerIPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005
IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 www.polaryear.no/ www.forskningsradet/ipy Innhold i foredraget: De tidligere polarårene
DetaljerDok.dato: 25.02.2011. NFR prosjekt 193717/S30 Long range Transport of black carbon and the effect on Snow albedo in north-east China in the Arctic
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.4.2011-30.4.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2011 nnhold: Framleieavtale mellom Norsk olarinstitutt og CCERO Framleieavtale CCERO 2011/93-1 396/2011
DetaljerHelhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
DetaljerMiljøovervåking av kulturminner på Svalbard Kartlegging av eksisterende og tidligere overvåkningssystemer på Svalbard
Miljøovervåking av kulturminner på Svalbard Kartlegging av eksisterende og tidligere overvåkningssystemer på Svalbard I 2013 mottok NIKU støtte fra Svalbards miljøvernfond til et lite forprosjekt med mål
DetaljerForskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232
Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel
DetaljerForvaltningsplanen hvordan følges den opp?
Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental
DetaljerInnspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark
Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet
DetaljerMiljøgifter- effekter på økosystem og helse
FRAM High North Research Centre for Climate and the Environment Miljøgifter- effekter på økosystem og helse Nordområdekonferansen 14. nov, Bodø. E. Heimstad, NILU, esh@nilu.no Arktis i endring SWIPA rapport,
DetaljerMiljøverdi- og sårbarhetsanalyser
Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning
DetaljerBirgitte Arstein Temadataforum 09.09.14
Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14 Gis-koordinator i Fiskeridirektoratet Mål i Fiskeridirektoratet at Geodata skal bidra til å bedre beslutningsgrunnlaget i plan og vedtaksprosesser i kyst- og havområdene
DetaljerMiljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder
Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder SEAPOP-seminar 5-6 april 2011 Anne E Langaas prosjektleder Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder
Detaljer0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05
59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva
DetaljerTelefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:
Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL
DetaljerMiljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014
Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr
DetaljerAstafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen
Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON NGU-dagene, Trondheim 7. februar 2012 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies
Detaljer«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg
«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent
DetaljerForvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012
Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012 Guri Tveito, miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Organisering Miljøverndepartementet oppdragsgiver
DetaljerEuropeiske villreinregioner
Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner
DetaljerMarine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerLivet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform
Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,
DetaljerOvervåkingsgruppens statusrappporter
Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare
DetaljerSAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::
DetaljerVeileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
DetaljerKulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013
Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013
DetaljerMarine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning
Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerBit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn
Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),
DetaljerKystverket beredskapssenter Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.13. Helge Munkås Andersen Senterleder
Kystverket beredskapssenter Nasjonalt beredskapsseminar 29.10.13 Helge Munkås Andersen Senterleder Økt bemanning - styrket lokal kontakt Alle 50 ansatte på plass, de siste 7 nytilsatte denne høsten. Regional
DetaljerBærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN
Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)
DetaljerRENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG
Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-10 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG
DetaljerForskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625
Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3
DetaljerHøringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1
DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder... 1 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområde... 2 Temakart Barnetråkk... 3 Temakart
DetaljerResultater i store trekk
SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse
DetaljerRessursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen
Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
Detaljer