Rapport. På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning"

Transkript

1 A Åpen Rapport På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning Forfattere Trond Buland, Ida Holth Mathiesen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, Brita Bungum og Siri Mordal SINTEF Teknologi og samfunn Innovasjon og virksomhetsutvikling

2 SINTEF Teknologi og samfunn Innovasjon og virksomhetsutvikling

3

4 English summary This is the final report from the evaluation of career- and educational counselling, social-educational counselling and the follow-up service connected to dropout in Norway. The report presents an overall picture of the development and quality of counselling in Norwegian schools per The report shows that counselling is developing in the right direction, but at different speed in different schools. New working methods and organizational forms are implemented and being developed and this is reflected in the quality of the counselling service. At the same time some pupils still experience their encounter with school counselling as somewhat similar to what has previously been criticized. Another challenge is to get more school owners/local government to take an active role in the development of counselling in their schools. There is also a clear opinion among people working in the field, that the current resources for counselling are too small. This is seen as a major barrier against providing counselling of the quality that the pupils are entitled to. Many pupils request more time with the counsellor, alone or in groups. Given today s resources, this is impossible. The counsellor s tasks are highly complex. We can also observe that the role of the counsellor is changing today. The gender perspective and gender issues are seldom focused in the counselling work, very few pupils have experienced this as a subject of the counselling. The availability of continuing education and training for counsellors is improving, and many school owners and school headmasters have encouraged their counsellors to use this opportunity. The counsellors, who have participated in such education, consider it as relevant and useful. There has been a positive development in formal competence, especially within upper secondary education. The counseling has also to a larger degree become the mission of the whole school compared to earlier, but there is still a way to go before we can speak of a counselling school. 2

5 Forord Med dette foreligger sluttrapporten fra evalueringen av skolens rådgiving i Norge. Prosjektet har blitt gjennomført av Gruppe for skole- og utdanningsforskning ved SINTEF Teknologi og samfunn, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette er den siste av i alt tre rapporter fra prosjektet og presentere hovedfunnene i evalueringen. Den første delrapporten Skolens rådgiving på vei mot framtida? (Buland et.al 2010a) var en kartleggingsrapport med fokus på funn fra spørreundersøkelsen. Den andre rapporten Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? (Mathiesen, Buland og Bungum 2010) omhandlet hvorvidt kjønnsperspektivet ble ivaretatt i skolens rådgiving. Sluttrapporten presenterer den helhetlige evalueringen av skolens rådgiving i Norge. Seniorforsker Trond Buland har vært prosjektleder for prosjektet. Rapporten er forfattet av Trond Buland, Ida Holth Mathiesen, Bjørg Eva Aaslid, Halvdan Haugsbakken, Brita Bungum og Siri Mordal. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke alle våre informanter, både de som tok seg tid til å besvare vår spørreundersøkelse, og alle de som har stilt villig opp til intervjuer. Uten dere hadde ikke denne rapporten blitt til. Vi vil også takk oppdragsgiver for nyttige innspill og kommentarer i arbeidet og for et godt samarbeid i prosjektperioden. Trondheim, februar

6 4

7 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG Innledning Et personlig utgangspunkt Om evalueringen Problemstillinger Formålet med prosjektet og overordnet problemstilling Kartlegging og evaluering Problemstillinger Om kvalitet Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Relasjonen mellom kvalitetsbegrepene; flytende overganger Forskergruppen Om rapporten begrepsavklaring og leserveiledning Rapportens oppbygging Rådgivning i Norge de siste tiårens utvikling Teori og tidligere forskning Implementering og iverksetting av offentlig politikk Institusjonalisme/ny-institusjonalisme Endringsbarrierer Aktør-nettverksteori i forståelse av rådgivningen i skolen Om ungdoms valg og betydninger av kjønn i utdanningsvalg Teorier om identitet, valg og motivasjon Betydninger av kjønn i utdanningsvalg Om rådgivingens påvirkningsmuligheter og oppnådde resultater: tidligere forskning Utdanningsmotiver og påvirkningsagenter: Hva og hvem påvirker ungdoms valg av utdanning og yrke? Valg av utdanning, resultat av personlighet eller valg av identitet? Valg, bortvalg og frafall Metode og datagrunnlag Prosess- og resultatevaluering Dokumentstudier Den kvalitative datainnsamlingen semistrukturerte intervjuer Om utvalget Troverdighet og bekreftbarhet vurdering av dataenes kvalitet Den kvantitative datainnsamlingen - spørreundersøkelsen Om utvalg og gjennomføring Bruk av data fra elevundersøkelsen

8 4.4.2 Reliabilitet og validitet vurdering av dataenes kvalitet Analyser og metodetriangulering Analyser av kvantitative data Analyser av kvalitative data Presentasjon og fortolkning av data Strukturelle rammebetingelser Lover og forskrifter - styringsredskaper Overordnede strukturer og bakgrunnsfaktorer for rådgivningen i skolen har disse betydning for kvalitet? Ulike skoleslag Skolestørrelse Type programfag Fylke/Regioner Kjønnsfordelingen blant rådgiverne i dag Rådgiver en ensom jobb? Rådgivers ansiennitet og vurdering av kvalitet Rådgivers praksis en sammensatt rolle og en allsidig hverdag En sammenfatning av rådgivernes arbeidsoppgaver Ressurser en endringsbarriere? Rådgiverressursen Timetelling en ny utfordring? Kompetanse og kompetanseutvikling Dagens rådgiverkompetanse Har utdanning rettet mot rådgivning noe å si for vurdering av kvalitet? Kompetansekrav Har krav til formell rådgiverkompetanse noe å si for vurdering av kvalitet? Kompetansebehov Tilbud om kompetanseheving og barrierer for deltakelse Har nok tid og ressurser til kompetanseheving noe å si for vurdering av kvalitet? Organisatoriske endringer Delt rådgivingstjeneste Eksterne nettverk rådgivernettverk og partnerskap Karrieresenter Hele skolens oppgave forankring og interne nettverk Forankring i ledelse og skolens planer Er det interne nettverket ved skolen viktig for rådgivningens kvalitet? Skoleeier et ansvar også for rådgivning? Helhetlige elevtjenester Rådgivning en del av alle fag, en jobb for alle? Kontaktlærer elevenes første rådgiver? Yrkes- og utdanningsvalg på timeplanen

9 9.1 Utdanningsvalg Store variasjoner? Prosjekt til fordypning yrkesorientering eller fordypning? Rådgivernes rolle og påvirkningskraft Rådgivingens ulike oppdragsgivere - Skole, næringsliv og elever? Hva kan rådgiver påvirke? Hvilke tema bør være sentrale i yrkes- og utdanningsarbeidet? Hva påvirker elevenes valg? Mot en ny rådgiverrolle? - Mellom system og individ, mellom skolen og verden? Kjønnsperspektivet i skolens rådgiving Resultater fra rapporten Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønnsperspektivets plass i skolerådgivingen Hva kan gjøres? Å velge utradisjonelt et glemt tema Elevenes perspektiv det er bare sånn det er eller jenter kan ikke sånne tekniske ting Tradisjonelle forestillinger lever i beste velgående Fraråding Ubevisste utradisjonelle valg? Rådgivernes holdninger til kjønn, utradisjonelle valg og likestillingsperspektivet i rådgivingen Lærerne som holdningsbærere Kvaliteten på skolens rådgiving i forhold til utradisjonelle valg og likestillingsperspektivet Oppfølgingstjenesten utenfor eller innenfor skoleporten? Kort om tidligere forskning på OT og noen belyste perspektiver Et velfungerende OT - organiseringsspørsmålet Ressursspørsmålet fordelingen mellom små og hele stillinger Utfordringer i organiseringsspørsmålet Mot enda flere ulikheter på lokalplan? Praksis i samsvar med lover og forskrifter, økt betydning av samarbeidsavtaler Sentrale kjennetegn ved OTs praksis ett case og hverdagsutfordringer En skole/rådgivnings basert modell Styrker og svakheter med skolebasert modell Tverretatlige samarbeid Kan ikke gi tilbud, kun koordinere dem Ungdom som ikke er på skolen Etterspørsel om dokumentering og rapportering Utenfor eller innenfor skoleporten? Tverretatlig samarbeid og samarbeid med partnere Organiseringen av samarbeidet Viktigheten av å bygge relasjoner, få til godt samarbeid og koordinere oppgaver Hvem er ansvaret for målgruppen jo eldre, jo mindre innsats? Samarbeidet med Nav Samarbeidet med skolen

10 Samarbeidet med kommunale tjenester Prosjektarbeid som barrierebryter mellom etatsgrenser Tilbud eller ikke å ha det Samarbeid med NAV om praksisplasser Egne tilbud som settes inn Rolle som uoffisiell arbeidsformidler Kvaliteten på OT OTs syn på tjenestens kvalitet Skolens syn på OTs kvalitet: rådgivere og rektors vurderinger Kjønn, rapportering og dokumentering Hvor godt kjent er OT? Utenfor eller innenfor skoleporten? Samlet vurdering: hvor går OT? Resultatkvalitet elevenes vurdering av kvaliteten Elevundersøkelsen relativt fornøyde elever? I hvilken grad er elevene fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for seg? I hvilken grad er elevene fornøyd med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings og yrkesvalg? Elevenes opplevelser av rådgivning og kvalitet Hva opplever elevene som viktige kvaliteter og hva kunne vært bedre? Informasjon og kunnskap Tilgjengelighet Tid og ressurser til rådgivning er viktig Er det noe forskjell mellom skoleslagene? Elevenes møte med sosialpedgogisk rådgivning lite synlig før du trenger det? Den gode rådgiver - Hvilke forventninger og behov har elevene knyttet til rådgivningen? Resultatkvalitet - Rådgivere og rektorers vurdering av kvalitet Rådgivere og rektorers vurdering av kvalitet Oppsummering - sentrale faktorer for kvalitet Oppsummerende analyser: Hva forklarer ulike vurderinger av kvalitet? Hvilke faktorer hemmer og fremmer vurderingen av kvaliteten på rådgivningen ved egen skole? Avslutning/konklusjon På vei mot framtida? Skritt for skritt i ulik fart, men framover? En krevende og sammensatt oppgave Lov, instruks og kompetansekrav Ressurs Skolens oppgave Nettverk og partnerskap Karrieresenter Hele skolens oppgave på vei mot en rådgivende skole?

11 15.6 Delt rådgivningstjeneste? Rådgivningsfag en katalysator Utdanningsvalg Prosjekt til fordypning Sosialpedagogisk rådgivning en oppgave for mange? Mot en ny rådgiverrolle Fortsatt mange tradisjonelle valg og tradisjonell rådgivning? Kjønn - en ikke-sak? OT fortsatt mangfold? Total kvalitet Er det godt nok? Litteratur Vedlegg

12 Oversikt over figurer Figur 1 Rektorers vurdering av kvalitet på tvers av skoletype Figur 2 Rådgiveres vurdering av kvalitet på tvers av skoletyper Figur 3 Vurdering av kvaliteten på rådgivningen i det totale utvalget på tvers av skolestørrelse Figur 4 Vurdering av kvaliteten på rådgivningen ved skolen i det totale utvalget - på tvers av regioner Figur 5 Vurdering av kvaliteten på kompetanse og kunnskap hos rådgiverne ved skolen i det totale utvalget Figur 6 Rådgivernes vurdering av kvalitet på tvers av ulik kjønnssammensetning blant rådgiverne Figur 7 Rådgivernes vurdering av kvalitet på tvers av antall rådgivere ved skolen Figur 8 Rådgivernes vurdering av kvalitet på tvers av ansiennitet Figur 9 Rådgivernes vurdering av kvalitet og i hvilken grad elevene får nok tid til rådgivning Figur 10 Hvilken type utdannelse har rådgiverne, fordelt på skoleslag, tall i prosent (N=491) Figur 11 Rådgivernes vurdering av kvalitet og utdanning rettet mot rådgivning Figur 12 Rådgivernes vurdering av kvalitet og krav om formell rådgiverkompetanse Figur 13 Hvilke områder rådgiverne har behov for mer kunnskap om - i det totale utvalget, flere svar mulig Figur 14 Rådgivernes vurdering av kvalitet og tid og ressurser brukt på kompetanseheving Figur 15 Vurderinger av delt rådgivningstjeneste, rådgivere på skoler som har delt og rådgivere på skoler som ikke har delt, kun de som er enig Figur 16 Utvalgets vurdering av kvalitet på tvers av delt/ikke delt rådgivningstjeneste Figur 17 Samarbeid med aktører utenfor egen skole, kun rådgivere, som har svart I stor grad, på grunnskole og videregående skole Figur 18 Vurdering av kvalitet i det totale utvalget og rådgivernes deltakelse i regionale nettverk Figur 19 Er der noen sammenheng mellom samarbeid med bedrifter og rådgivernes vurdering av kvalitet? Figur 20 Det totale utvalgets vurdering av kvalitet og samarbeid med karrieresenter Figur 21 Utvalgets vurdering av kvalitet og rådgivning som hele skolens oppgave Figur 22Rådgivingstjenestens forankring og samordning i skolen, tall for rådgivere og rektorer Figur 23 Utvalgets vurdering av kvalitet og forankring i skolens ledelse Figur 24 Rådgivernes vurdering av kvalitet og internt samarbeid med andre rådgivere Figur 25 Rådgivernes vurdering av kvalitet og faglige nettverk på skolen Figur 26 Vurdering av kvalitet i det totale utvalget - og grad av samordning av rådgivningstjenesten Figur 27 Utvalgets vurdering av kvalitet og helhetlig tenkning rundt rådgivning Figur 28 Påstander om faget Utdanningsvalg. Rådgivere i ungdomsskolen og videregående som har svart I stor grad Figur 29 Temaer som bør være sentralt i yrkes- og utdanningsrådgivningen, fordelt på rådgivere i ungdomsskolen og i videregående Figur 30 Rådgiveres vurdering av eget bidrag i forhold til elevenes valg, fordelt på type skole Figur 31 Rådgiveres vurdering av eget bidrag, fordelt på type skole Figur 32 Rådgiveres vurdering av hva som påvirker elevers valg Figur 33 Fokus på utradisjonelle valg på tvers av type stilling Figur 34 Rådgivernes vurdering av kvalitet og fokus på utradisjonelle valg Figur 35 Har skolen tiltak knyttet til utradisjonelle valg? Figur 36 Rådgivernes vurdering av kvalitet og tiltak knyttet til utradisjonelle valg Figur 37 Rådgivernes vurdering av kvaliteten på OT og rådgivernes alder Figur 38 Rektorers vurdering av kvalitet på tvers av skoletype Figur 39 Rådgivernes vurdering av kvaliteten på OT på tvers av skoletype Figur 40 Hvor fornøyde er elevene med informasjonen på ungdomsskolen om valg av videregående opplæring?

13 Figur 41 Hvor fornøyd er elevene med informasjonen fra skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? Figur 42 Vurdering av kvalitet Oversikt over tabeller Tabell 1 Oversikt over antall informanter og intervjuer, fordelt på de ulike informantgruppene Tabell 2 Oversikt over intervjuer og informanter til sluttrapporten Tabell 3 Type skole og stilling Tabell 4: Størrelsen på skolene i det totale utvalget Tabell 5 Kjønnsfordeling blant rådgiverne ved skolen Tabell 6 Antall rådgivere i skolen, og antall årsverk rådgivningen utgjør (N=743) Tabell 7 Hvilken type rådgivning er innen rådgivernes oppgaver? Tabell 8 Krav om rådgiverkompetanse og type skole** Tabell 9 Deltakelse i regionale rådgivernettverk på tvers av type stilling Tabell 10 Rådgivning som hele skolens oppgave? Tabell 11 Det totale utvalgets oppfatning av rådgivningens forankring i skolens ledelse Tabell 12Fordeling av modeller/organisering etter type stilling, fra 2004 til Tabell 13 Utdrag hele stillinger i OT fordelt fylker fra 1998, 2004 og Tabell 14 Oversikt over OTs egne tilbud, 2004 og Tabell 15 Oversikt over de ulike modellene og uavhengige variabler i regresjonsanalysene Tabell 16 Regresjonsresultater

14 12

15 SAMMENDRAG Formålet med evalueringen ble av oppdragsgiver formulert slik: Det skal gjennomføres kartlegging og evaluering av den sosialpedagogiske rådgivningen, utdannings- og yrkesrådgivningen i skolen og oppfølgingstjenesten. Kartleggingen og evalueringen skal gi dokumentert kunnskap om praksis og kvalitet innenfor de tre rådgivningsformene i Norge i dag. Det skal undersøkes i hvilken grad rådgivningen er i tråd med lover og forskrifter for skolen og i hvilken grad rådgivningen bidrar til at elever finner seg godt til rette på skolen, opplever mestring og læring og foretar gode utdannings- og yrkesvalg. Kunnskapen vil være et viktig grunnlag for staten, kommunene og fylkeskommunene til videre oppfølging og utvikling av rådgivningen for å sikre at elevenes rettigheter blir ivaretatt. Det ble altså presisert at evalueringen skal utgjøre et grunnlag for videre utvikling og oppfølging av rådgivningstjenesten i fylkeskommuner og kommuner. Den overordnede problemstillingen for evalueringen og sluttrapporten har vært: Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i dag? For å kunne besvare et så omfattende overordnet spørsmål, vil vi ta utgangspunkt i det tredelte kvalitetsbegrepet som blant annet lå til grunn for Kvalitetsutvalgets arbeid. Totalkvalitet oppfattes her som summen av strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I begynnelsen av teorikapittelet vil vi utdype dette kvalitetsbegrepet nærmere. Tre overordnede problemstillinger har ligget i bunn for hele evalueringen. Dette har vært gjennomgående problemstillinger som har påvirket de delproblemstillingene vi har sett på i arbeidet med evalueringen. Den første gjennomgående problemstillingen har hatt fokus på de forsøk som i løpet av de siste årene har blitt gjennomført for å endre i rammevilkår og innhold i skolens rådgivning. Evalueringsobjektet har altså vært i forandring, under reform. En underliggende problemstilling gjennom hele evalueringen, har derfor vært hvordan disse endringene har påvirket systemet som evalueres. Hvilke effekter kan vi se av de endringer som er og fortsatt blir implementert? Den andre gjennomgående problemstilling, har dreid seg om rådgivningens plass i skole og samfunn. Det nødvendig å se på den samfunnsmessige kontekst denne tjenesten befinner seg i. Rådgivningen i skolen skal på samme tid tilfredsstille elevenes, nærings-/arbeidslivets, samfunnets og skolens kortsiktige og langsiktige behov. Hvordan håndterer skolens rådgivning dette, i sin posisjon i grensesnittet mellom skolen og samfunnet rundt? Den tredje gjennomgående problemstillingen, har handlet om kjønnsperspektivet på rådgivning. Unge mennesker gjør i stor grad tradisjonelle valg av utdanning, noe som også gjenspeiler seg i et kjønnsdelt arbeidsmarked; vi ser et svært klart skille mellom typiske kvinneyrker og mannsyrker, vi har på mange måter et kjønnssegregert arbeidsmarked. Vi har 13

16 gjennom hele evalueringen hatt fokus på hvordan skolens rådgivning håndterer denne utfordringen. Alle de øvrige problemstillingene vi har behandlet i evalueringen må forstås med bakgrunn bl.a. i disse tre gjennomgående utfordringene. Av de problemstillinger som man ønsket belyst, ble del besvart i kartleggingsrapporten fra evalueringen. I denne sluttrapporen blir disse utdypet, i tillegg til at vi har gått videre i vurderingene av kvaliteten på arbeidet. Sentrale spørsmål vi har prøvd å besvare, er: - Hva er status for rådgivningen i norsk skole i 2010? - Får elever den rådgivning de i følge lov og forskrift har rett til å få? - Hvordan omsettes de politiske intensjonene og tiltakene til praksis? - Hvordan iverksettes politikken på området; fra Stortingsmelding til klasserom og rådgiverkontor? - Hvilken kvalitet holder arbeidet? Vi har behandlet disse spørsmålene med bakgrunn i et sammensatt teoretisk grunnlag, der vi både har sett på teorier om utforming og iverksetting av offentlig politikk, og teorier om ungdom og valg og motiver for valg. Vi har dessuten presentert det totale kvalitetsbegrepet, som ligger til grunn for vår forståelse av kvalitet. Metodisk har vi basert vår analyse på en metodetriangulering, der vi i størst mulig grad har søkt å se alle problemstillinger i lys av data innsamlet med ulike metodiske tilnærminger. Sentralt i vårt arbeid har vært en breddeundersøkelse til rektorer og rådgivere i alle videregående skoler og ungdomsskoler i Norge. Dessuten har vi intervjuet et stort utvalg av informanter på ulike nivå; fra Utdanningsdirektorat til klasserommet. Sentralt her har vært å få både rådgivere, lærer og elever i tale, for å få ulike gruppers vurderinger av det arbeidet som gjøres. Våre informanter vurderer i all hovedsak kvaliteten på rådgivningen som bra. Både rådgivere og rektorer gir uttrykk for at kvaliteten på arbeidet er tilfredsstillende, og har blitt bedre de siste årene. Samtidig ser de fleste også potensial for videre utvikling på flere områder. Lærere mener at mange elever har gjort gode valg når de begynner i videregående skole, selv om de fortsatt ser at en del elever gjør ubevisste og dårlig begrunnede valg. Vi ser at bakgrunnsfaktorer som region og mer lokale prosessuelle rammefaktorer, som god samordning av rådgivningen og internt samarbeid mellom rådgiverne ved skolen, ser ut til å ha en betydning for hvordan respondentene vurderer kvaliteten på rådgivningen. Elevene i vår intervjuundersøkelse gir et blandet svar på spørsmålet om rådgivningen de får/har fått er god nok og gjør dem bedre i stand til å gjøre gode valg. Noen er svært fornøyd, en betydelig gruppe er tilsvarende lite fornøyd, og en relativt stor mellomgruppe peker på ting 14

17 som har fungert bra, og ting som ikke har fungert så bra. Flere etterlyser mer tid med rådgiver, mer felles refleksjon rundt valgene og flere muligheter for praktiske erfaringer Tittelen på delrapport 1 fra evalueringen Skolens rådgivning på vei mot framtida? representerer på mange måter ett av de sentrale forskningsspørsmålene for vår studie. Dette spørsmålet mener vi nå å kunne besvare med et klart JA, men... Rådgivningen i skolen utvikler seg i rett retning, men utviklingen skjer i ulik hastighet. Noen steder har man kommet langt i denne utviklingen; nye arbeidsformer og organisasjonsformer er implementert og under stadig utvikling. Dette gjenspeiler seg i kvaliteten på den rådgivingen elevene blir møtt med, og forhåpentligvis også i forhold til kvaliteten på elevens valg. Andre steder ser vi at elever opplever møtet med skolens rådgivning nesten likt det man kunne oppleve på 1970-tallet. Vi ser også at utviklingen av rådgivningen i løpet av de siste ti årene har gått med relativt små skritt. Dette er ikke udelt negativt. Rådgivningen i norsk skole har fulgt en eksplisitt eller implisitt inkrementell (skrittvis) endringsstrategi. Utviklingen av rådgivningen i skolen vært preget små skritt, og liten grad av superreformisme, utopisk eller holistisk samfunnsteknologi, med sikte på å endre store institusjoner i store steg. Dette kan være en fornuftig strategi for endring av rådgivningen. Radikale grep og introduksjon av store, revolusjonerende endringer ville sannsynligvis skapt mye mer motstand, og ikke minst utilsiktede bivirkninger i et stort og heterogent system med tunge, tradisjonelle institusjoner og profesjoner i hovedrollene. Ved små, lokalt funderte skritt, har man i stedet kunnet introdusere og forankre prosesser gradvis i praksisfeltet, gjort aktørene trygge på dem og gitt et eierforhold til de nye strukturer og prosesser som er innført. Det at man har sett mulighet også for å gå tilbake, har vært sentralt i å bygge denne tryggheten. En viktig problemstilling evalueringen peker på, er spørsmålet om å finne den rette balansen mellom nasjonale føringer og lokal handlefrihet. Å gi rom for lokalt engasjement og utforming samtidig som en sikrer at alle elever i Norge får et likt og godt tilbud om rådgivning, kan være en utfordring. Å bringe flere skoleeiere mer inn i aktørnettverkene rundt rådgivningen, er en annen utfordring. Mange skoleeiere har i dag behov for i større grad tar det ansvar opplæringsloven gir dem på dette området. Skoleeier må gjøres i stand til å utvikle sin rolle som støttespiller også for styrkingen av rådgivningen i alle sine skoler Det opplevde spennet mellom nasjonalt gitte føringer, definerte rettigheter og gitt ressurs, kan også være en barriere for utvikling. Hvis avstanden fra søndagsteorien ; de gitte føringer, krav og erklæringer om arbeidets betydning og hverdagsteorien ; ressurstilgang og lokale rammer for arbeidet, blir for stor, vil det kunne bli en kritisk endringsbarriere. Rådgivningen i skolen er en stor og sammensatt oppgave. Samlet favner dette arbeidet en rekke konkrete oppgaver; fra å bidra til å løse elevenes personlige problemer knyttet til skole til å gi best mulig grunnlag for valg av videre opplæring og dermed i mange tilfeller også yrke. 15

18 På mange måter kan vi si at rådgivningen i skolen, og da særlig yrkes- og utdanningsrådgivningen (YoU) befinner seg i et kontinuerlig krysspress. Man skal hele tiden møte behov fra elever (og deres foresatte), fra skolen, fra lokalt og nasjonalt arbeidsliv og fra storsamfunnet. Alle disse premissgiverne har legitime behov og ønsker rettet mot rådgivingen. Det sier seg selv at det ikke automatisk er samsvar mellom alle disse behovene som rådgivningen i skolen forventes å skulle møte. Evaluering viser at rådgiverne selv mener at de først og fremst prioriterer elevenes behov, og at det er der de bidrar mest. Koblingen mot næringslivets behov er langt svakere. Dette er naturlig, i lov og instruks er rådgivningens oppgaver definert primært ut fra elevene, de er de som er rådgivningens første målgruppe. Det kan imidlertid se ut som om det er behov for en ytterligere debatt og bevisstgjøring rundt vektingen av ulike gruppers behov, også for å kunne gi elevene gode råd. Ny instruks for rådgivingen i skolen oppleves som et framskritt, en fordel at man har blitt klarere på elevenes rettigheter. Fortsatt etterlyser noen en ytterligere klargjøring av hva rådgivningen skal innebære. Samtidig stiller mange spørsmålstegn ved hvor stor betydning instruksen har. I praksis opplever nok mange at de styres mer av forefallende oppgaver, enn av instruksen. Likevel opplever de fleste det som en støtte i arbeidet at instruksen har blitt mer detaljert mht hva god rådgivning skal være. Klarere forventninger om hvilken kompetanse rådgiver skal, nedfelt i de anbefalte kompetansekriteriene, oppfattes også som en fordel. Mange mener at dette bør skjerpes ytterligere i form av krav om kompetanse ved ansettelse som rådgiver. Et slikt krav vil imidlertid være vanskelig å håndheve på kort sikt. At riktig kompetanse er viktig, er alle våre informanter enige om. Mange i praksisfeltet etterlyser også mer kompetanse, blant annet om arbeidslivets krav og arbeidsmarkedets muligheter, men også om rådgiverfaglige tema, og om rådgivning av unge med innvandrerbakgrunn. Tilbudet om etter- og videreutdanning for rådgivere har blitt betydelig bedre, og vi ser at mange skoleeiere har oppfordret sine rådgivere til å benytte seg av dette. Rådgiverne vi har snakket med som har gjennomført slike studier, vurderer det stort sett som relevant og nyttig for arbeidet. Samtidig har dette en økonomisk side. Mange kommuner og skoler har liten mulighet for å dekke de kostnader som er knyttet til deltakelse fullt ut, noe som reduserer mulighetene for å delta. Erfaringsutveksling med andre rådgivere, på tvers av skoler og skoleslag, oppleves av mange som svært nyttig kompetansetilførsel med relevans for eget arbeid. Rådgiverressursen oppleves i dag som for liten i forhold til de økte forventinger til oppgave. Det oppleves som et missforhold, både mellom oppgaver og ressurs, og mellom politiske signaler om oppgavens betydning, og det handlingsrom rådgiverressursen faktisk gir. Særlig erfarer man et spenningsforhold mellom muligheten for å gjennomføre nødvendige systemtiltak, og tid til den enkelte elev. 16

19 En annen utfordring handler om å finne tid til gode rådgivertiltak, fordi det lett kommer i konflikt elevenes rett til timer i basisfag. Svært mange av opplever at det har blitt mye vanskeligere å ta ut elever fra annen undervisning, det oppleves som om dette går på bekostning av undervisning i andre fag. Mange rådgivere opplever at de blir hindret i å utføre sine oppgaver og å gjennomføre viktige tiltak fordi de ikke får ta elevene ut av undervisningen. En klar majoritet av våre informanter mener at rådgivning bør være skolens oppgave, organisert og forankret i den enkelte skole. Det er der man møter elevene i det daglige, der kan rådgivningen tilpasses skolen og der når også de elevene som trenger det mest. Det oppleves ikke som et godt alternativ å flytte denne oppgaven ut av skolen. Samtidig er svært mange opptatt av at det er viktig at skoler arbeider sammen med andre om denne oppgaven. Ansvaret for dette arbeidet må ikke være isolert til rådgiver ved enkeltskoler alene. Skolens rådgivning må inngå i varige, forpliktende nettverk med andre aktører. Andre skoler og skoleslag er sentralt i dette, og rådgivernettverk oppleves som en styrke for arbeidet. Kontakten mellom grunnskole og videregående skole er svært sentral. Dette har blitt bedre og det oppleves som en styrke for arbeidet. Slike nettverk bidrar til at rådgivere i grunnskolen får mer oppdatert kunnskap om videregående opplæring, som ofte oppleves som kompleks både av elever og rådgivere. Ikke minst er fokuset på gode overganger mellom skoleslag sentralt i et dette samarbeidet. Partnerskap/nettverk med aktører utenfor skolen oppleves også som en styrke. Slike nettverk gir tilgang til nye ressurser, nye lærings-/rådgivningsarenaer, rollemodeller og kompetanse på ulike områder. Eksterne Karrieresenter kan spille en viktig rolle i slike nettverk. Deres oppgaver her kan være mange; kompetansesenter for rådgivere, steder rådgivere kan gå for å øke sin kompetanse både om arbeidsliv og om rådgivningsmetodikk, materialiserte nettverk, faste møteplasser for rådgivere, og som møtested/koblingspunkt mellom skolens rådgivere og andre aktører. I noen tilfeller ser vi at eksterne senter også kan spille rollen som rådgivere for elever som har spesielle behov. Grenseganger og arbeidsdeling er sentralt i etablering av slike senter. Det er viktig at karrieresenter og skolen kan fylle sine egne roller best mulig. Hvis skolens rådgivere og karrieresenter opplever å komme i et konkurranseforhold, reduserer det den rollen karrieresenter kan få. Samtidig er det mange rådgivere som ikke har tilgang til karrieresenter i nærheten av skolen, og det er også mange som ikke har noe bevisst forhold til dette. Rådgiver oppleves selvsagt som nøkkelaktøren i rådgivningsarbeidet, den som har kompetanse og erfaring på området. Samtidig er våre informanter enige om at rådgiver ikke må stå alene med dette. Rådgiver må være del av et system, et skoleinternt nettverk med klare oppgaver knyttet til dette. 17

20 Rådgivning som hele skolens oppgave er en parole som svært mange oppfatter som riktig og viktig. Rådgivningen må ikke få lov til å bli en isolert funksjon litt på siden av skolens egentlige oppgaver. En rådgivende skole er noe flere av våre informanter har dratt fram som et mål for arbeidet. Man ønsker en skole som er klar på at rådgivning er en av skolens primæroppgaver, at hele skolen skal bidra til å gi elevene gode valg og et bedre liv. Forankring i skolens ledelse og planer er viktig for å gi arbeidet den plass det skal ha i skolen. Rådgiverne bør i følge flere av våre informanter også være representert i skolens ledergruppe. Dette kan bidra til å sørge for at rådgivningen kan spille en mer aktiv rolle også i utforming av tilpasset opplæring osv. Mange er opptatt av at det er viktig at andre enn rådgiver må ha klart definerte oppgaver i forhold til rådgivning. Kontaktlærer er i svært mange tilfeller elevens første rådgiver, både når det gjelder yrkes- og utdanning og sosialpedagogiske spørsmål. Kontaktlæreren er den man kjenner best og har best mulighet til å opparbeide tillit til, og dermed også ofte den man spør først, om utdanningsvalg og om ting man sliter med. Kontaktlæreren er også på dette området frontlinjeaktøren i skolens arbeid mot eleven. Faglærere er også viktige rådgivere for mange. Faglærer oppleves ofte som en som vet mer om faget og framtidige yrker enn det rådgiver gjør. Mange faglærere opplever det også som en naturlig del av sin undervisning å ta opp tema som yrker og yrkesliv. Her ser vi en kontrast mellom ungdomsskole og videregående opplæring, og mellom studiespesialiserende og yrkesfag. Men yrkesfaglærere i videregående skole ofte har mye arbeidslivs- og bransjekunnskap som de gjerne bruker som en naturlig del av undervisningen, er dette i langt mindre grad tilfelle på studiespesialiserende fag og i alle fall ungdomsskolen. Generelt opplever mange at et er lite kunnskap om arbeids- og næringsliv hos lærere i ungdomsskolen, og at det kanskje særlig er yrkesfagene som rammes av dette. Deling av rådgivningen i en klart definert sosialpedagogisk og en yrkes- og utdannings del, er prøvd ut av mange skoler. De som har prøvd dette, er i hovedsak fornøyd med denne organiseringen, og mener at det bidrar til fokusering på begge områder, og også for faglig spesialisering, som oppleves som nødvendig for å kunne fylle krevende oppgaver. Samtidig er alle klare på at tett samarbeid mellom sosialpedagogisk og yrkes- og utdanningsrådgivning er en forutsetning. Man står overfor hele mennesker, og begge de to delene av rådgivningen må henge sammen. Mange videregående skoler har søkt å bidra til dette gjennom å arbeide for ulike grader av samlede elevtjenester. Man har da samlokalisert alle de i skolen som har som oppgave å følge opp elevene på ulike måter; sosialpedagogisk rådgiver/sosiallærer, yrkes- og utdanningsrådgiver, spesialpedagogisk personale, OT, helsesøstere, og andre aktuelle. I noen tilfeller ser vi at det også legges opp til at disse skal arbeide tett sammen, i tett dialog, og at ulike kompetanse skal trekkes inn ved behov. Dette oppleves som en styrke av de som har prøvd det. Fungerende nettverk rundt elevene er også her sentralt; skolen må ha en rådgiverberedskap på ulike nivå, i ulike sirkler rundt eleven, der man vet hvilken oppgave man har, og hvem som befinner seg i neste sirkel. Dette nettverket kan dessuten ikke stoppe ved skoleporten; andre 18

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten 2009-2011 Formål -skal gi dokumentert kunnskap om praksis og kvalitet innenfor de tre rådgivningsformene

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Trond Buland NTNU Program for lærerutdanning Stiklestad 25. februar 2014 1 Det var en gang et

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Presentasjon Utdanningsforbundet 16.01.2015 Siri Mordal SINTEF Trond Buland - NTNU PROSJEKTET - PROBLEMSTILLINGER «Belyse rådgivernes rolle og oppfatninger

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Forord. Vi vil også takk oppdragsgiver for nyttige innspill og kommentarer i arbeidet. Trondheim 11. januar 2010

Forord. Vi vil også takk oppdragsgiver for nyttige innspill og kommentarer i arbeidet. Trondheim 11. januar 2010 Forord SINTEF Teknologi og samfunn presenterer med dette den første av i alt tre rapporter fra evalueringen av skolens rådgivning i Norge. Denne rapporten presenterer de viktigste funnene fra vår kartlegging

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ»

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ» «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal NTNU PLU, IRIS og SINTEF

Detaljer

Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida

Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida Trond Buland NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Ålesund 5. desember 2012 1 Bakgrunn Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG AV UTDANNING OG YRKE Innlegg ved konferansen «Yrkesrelevant opplæring, fra dag en» Trondheim 2. februar 2016 Trond Buland, NTNU

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart?

Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart? Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart? Trond Buland NTNU Skole og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Loen 7. 11. 2012 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Oppvekstkommisjonen www.ntfk.no/oppvekstkommisjonen Mandat Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Jobbkarusell (2004) et lokalt prosjekt på grasrotnivå - som forsatte som: - et Leonardo da Vinci pilot prosjekt (2006 2008)

Jobbkarusell (2004) et lokalt prosjekt på grasrotnivå - som forsatte som: - et Leonardo da Vinci pilot prosjekt (2006 2008) Prosjektleder John M. Heier Jobbkarusell (2004) et lokalt prosjekt på grasrotnivå - som forsatte som: - et Leonardo da Vinci pilot prosjekt (2006 2008) Prosjektplan Forprosjekt Jobbkarusell en skog av

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

KARRIERERÅDGIVNING. Utradisjonelle valg

KARRIERERÅDGIVNING. Utradisjonelle valg KARRIERERÅDGIVNING Utradisjonelle valg Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Mandat og sammensetning av arbeidsgruppen... 3 2.1 Arbeidsgruppens forståelse av mandatet... 3 2.2 Målgruppen for skoleringstiltakene...

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer