«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ»"

Transkript

1 «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal NTNU PLU, IRIS og SINTEF Hell 28. august 2014

2 Presentasjonen Innledning og presentasjon av prosjektet Sentrale funn ut fra problemstillingene Overordnede utfordringer i rådgivingen Det å velge Operasjonalisering av skolens rådgiving Interorganisatorisk kompleksitet Anbefalinger og gode grep i videre arbeid 2

3 Prosjektet Samarbeid mellom NTNU, IRIS og SINTEF Forskerlaget: Ida Holth Mathisen (IRIS), Siri Mordal (SINTEF) og Trond Buland (NTNU) i samarbeid med Christin Tønseth (NTNU), Kathrine Skoland (IRIS)og Randi Austnes-Underhaug (IRIS) Oppdrag fra fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag og Vox Forskningsbasert evaluering med hovedvekt på struktur og prosess i skolenes rådgivning 3

4 Datainnsamling og metode Kvalitative data: Dokumenter, intervjuer, observasjon av elevsamtaler Casestudier ved 3 us og 3 vgs i alle tre fylker (til sammen 18 skoler) Intervjuer: Semistrukturerte gruppeintervju/individuelle intervjuer med elever, foresatte, lærere, rådgivere, skoleledere, skoleeier og eksterne aktører Kvantitative data: Spørreundersøkelse til ansatte i fylkene og kommunene i de tre fylkene (N=2914, svarprosent 42%) Elevundersøkelsen 2013 (N=24657, svarprosent 88% på landsbasis) Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler 4

5 Problemstillinger et handlingsrettet prosjekt Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag? Mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingen i grunnopplæringen i de tre fylkene. Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling Det tredelte kvalitetsbegrepet Strukturkvalitet: skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand Prosesskvalitet: skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser Resultatkvalitet: det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet 5

6 Ikke så ille som noen vil ha det til? Hovedfunn Blir stadig bedre: Kompetanse Nettverk/samarbeidsrelasjoner Utdanningsvalg/PTF Arbeidsdeling/involvering i skolene men kan fortsatt bli bedre! US trenger et kompetanseløft Kompetanse for flere enn rådgivere Mer bevisst arbeidsdeling Sterkere skoleeier-rolle Flere møteplasser, mer stabile nettverk 6

7 Ansvars- og oppgavefordeling Hvordan operasjonaliserer og etterlever skoler lov og forskrift i praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på? Skolene har i hovedsak det tilbudet forskriften pålegger dem å ha De fleste skolene har planfestet arbeidet Ledelsesforankret de fleste steder Tilgjengeligheten oppleves som god Rådgivere kjenner lov og forskrift Skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet Primært rådgivers domene Flere er aktive Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren Faglærere på yrkesfag er viktige Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid Delt rådgivingstjeneste er den vanligste modell for organisering Rådgiverressursen begrenser muligheten til å følge opp alle forskriftens presiseringer av elevers rettigheter og rådgiver rolle og oppgaver. 7

8 Rådgiving i undervisningen I hvilken grad inngår faget Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning? Utdanningsvalg er på plass i alle skoler... men praktiseres og vurderes forskjellig Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi norsk» Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag» Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis som valgforberedende Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!» Valg og yrke i liten grad tema i andre fag Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen 8

9 Kompetanse Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen, og hvordan står dette i forhold til veiledende kompetansekriterier for rådgivere? Rådgiverkompetanse i framgang De tre fylkene har alle satset på kompetanseutvikling for sine rådgivere Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp Betydelig mer variert i ungdomsskolen Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse 9

10 Relasjoner til andre aktører Hva slags relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV m.fl. i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning / karriereveiledning? Skoler har relativt etablerte og klare nettverk mot andre aktører Næringslivsnettverket relativt godt til stede ved de fleste skoler Rådgivers personlige nettverk, men mange steder også formelle partnerskapsavtaler Nettverk med bedrifter oppleves som nyttige ressurser Lokalt næringsliv er interessert i samarbeid med skolen Opplæringskontor viktige samarbeidspartnere Noen trenger hjelp til å etablere flere og bedre nettverk Skoler klager over at det er vanskelig å få kontakt med bedrifter, samtidig som bedrifter klager på at de ikke får innpass i skolen. Behov for flere og bedre møteplasser mellom skole og næringsliv Karrieresenter: Viktig samarbeidspartner for de som har det 10

11 Spesielle utfordringer Studien skal kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med dagens rådgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om rådgivning som hele skolens ansvar. Ingen grove avvik i skolens rådgivning i forhold til gjeldende lov og forskrift men praksis i skolehverdagen når ikke alltid opp til forskriftens signaler. ressurser og kapasitet, man er nødt til å velge bort eller nedprioritere noen deler av oppgaven Forskriften gir rom for lokale fortolkninger som gjerne gjøres av rådgiver Rådgiver velger bevisst eller ubevisst, hvilke deler av nasjonale styringssignaler de vil prioritere Kjønn; fortsatt tungt, mange opplever at dette ikke tematiseres Behov for klarere rammer for hva som er «god rådgivning»? 11

12 Forskjeller mellom fylkene Er det forskjeller i hvordan rådgivningen i skolene i de tre fylkene utøves og hvorfor? Generelt: Større forskjeller mellom skoler og skoleslag enn mellom fylkene, men: Kompetanse, minst 30 sp Oppgavefordeling, god eller meget god M&R S-T N-T US: 38 % VGS: 47 % Overordnet plan US: 51 % VGS: 44 % US: 61 % VGS: 68 % US: 69 % VGS: 79 % VGS: 65 % VGS: 81 % VGS: 82 % US: 61 % VGS: 69 % Karrieresenter Nei Nei Ja DRT Ikke klare signaler, praksis varierer 12 VGS: Anbefalt US: Varierer US: 69 % VGS: 59 % VGS: Vedtatt US: Varierer

13 Den gode samtalen Observasjonsstudie av veiledningssamtaler mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever Både elev og rådgiver framstår som trygge i situasjonen I hovedsak har man maktet å etablere en så symmetrisk situasjon som det er mulig i en slik situasjon Rådgiver har i liten grad benyttet IKT-redskaper under samtalene, men bruk av slike redskaper har ofte inngått i bakgrunnen for samtalen. Veiledningssamtalene kan ta mange former, avhengig av bakgrunn og problemstillinger i det enkelte tilfelle Kombinasjon av informasjonsoverføring, veiledning og refleksjon Refleksjon har ofte skapt behov for informasjonsinnhenting og overføring, som igjen har gitt grunnlag for ny refleksjon. Direkte rådgivning har vi ikke observert. De individuelle veiledningssamtalene en integrert del av skolens innsats 13 en forutsetning for at samtalene skal kunne spille den rollen de skal spille

14 Forutsetninger for et godt møte Eleven kjenner (til) rådgiver, og opplever det som naturlig å prate med rådgiver Begge parter i samtalen har en relativt omforent forståelse av hva man ønsker å oppnå Samtalene preges av FELLES refleksjon holder ikke at man oppfordrer elevene til å reflektere selv over egne valg Samtalene blir holdt på korrekt tidspunkt ift valg, på et punkt i elevens valgprosess der samtalene kan tilføre nye elementer/nye tanker, både når det gjelder videregående og ungdomsskole. Rådgiver trenger bakgrunnskunnskap om eleven for å kunne ha en god veiledningssamtale Samtalene inngår i et større system for rådgivning, som ledd i en tiltakskjede og en lengre refleksjonsprosess 14

15 Elever og foresattes erfaringer og forventninger Hva slags forventninger og erfaringer elever og foresatte til skolens rådgivning? Elever og foreldre opplever valget som er viktig Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer skolens støtte i valget Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning) Opplever rådgiver som tilgjengelig Relasjon til rådgiver viktig Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre Ønsker tid til refleksjon Rollemodeller 15

16 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i ungdomsskolen? Kvalitet på valgprosess i ungdomsskolen (β=0,300) Gjennomsnittskarakter (β=0,062) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,151) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i ungdomsskolen Prioriterer skolearbeid (β=0,131) Kjennskap gjennom Utdanningsvalg (β=0,275) 16

17 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i videregående skole? Kvalitet på valgprosess i videregående skole (β=0,399) Gutt * (β=0,035) Gjennomsnittskarakter (β=0,049) Prioriterer skolearbeid (β=0,060) De hjemme oppmuntrer i skolearbeidet (β=0,063) Veiledningssamtale i gruppe * (β=0,346) Opplever at lærerne bryr seg (β=0,117) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,032) Positiv effekt 17 Rådgivningskvalitet i videregående skole

18 Det å velge Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende Studiespesialisering Blir sett på som en god løsning For å holde mulighetene åpne? For å slippe å velge? Blir anbefalt i samfunnet Fordommer mot yrkesfag 18

19 Det å velge Elevene har behov for: Informasjon om de ulike alternativene Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den Å prøve ut de ulike alternativene Utdanningsvalg et godt virkemiddel om faget brukes riktig 19

20 Operasjonalisering av skolens rådgivning Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent Rammene er fortsatt relativt åpne Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere «Fortolkningsmessig fleksibilitet» Praksis et resultat av lokal tilpasning 20

21 «God rådgivning»: Mellom lokal og global teori Global teori: Politiske styringssignaler og teorier om hva som er «god rådgivning» Lokal teori: «Kollektive forestillinger hos mennesker som arbeider på samme arbeidsplass» (Sørensen og Sætnan 1984). «Referanserammer som gir hendelser og tilstander en meningsfull fortolkning hos de som har teorien» (Finne 1995). Setter betingelser for hvordan nye elementer blir forstått og operasjonalisert i skolen. Tolker sin egen oppgave på grunnlag av en felles forståelse 21

22 Rådgivningens trekantforhold rollekonflikt? Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet Elevens støttespiller men umulig å se bort fra helheten Hvordan forene de ulike behov og interesser? 22

23 Operasjonaliseringen av «god rådgivning» Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst «God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis 23

24 Interorganisatorisk kompleksitet som et utgangspunkt for å forstå utfordringer i samarbeid i rådgivingsfeltet Interorganisatorisk kompleksitet oppstår når flere organisasjoner er involvert i utvikling og leveranse av produkter/tjenester hvor det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom de involverte aktørene Samarbeidsutfordringer kan oppstå på grunn av faktorer som skaper distanse mellom aktører Skolens rådgiving er et godt eksempel på et interorganisatorisk komplekst samarbeid ulike samarbeidende aktører kan forbedre samarbeidet gjennom økt kunnskap om ulikheter mellom organisasjoner 24

25 Ulike distanser mellom aktører teorien Utfordringer i samarbeidet kan knyttes til ulikheter mellom organisasjonene/aktørene Geografisk distanse: Ulike lokasjoner Kognitiv distanse: Ulikheter i perspektiver, kunnskap, kultur osv. Organisatorisk distanse: Ulikheter i organisering, prosesser, hierarki Strukturell distanse: Asymmetri og maktforskjeller 25

26 Observerte distanser I Samarbeid mellom fylkeskommune og kommune Fylkeskommunen mente at ungdomsskolene gjorde en for dårlig jobb med rådgiving, mens kommunen mente at de gjorde en god nok jobb. Fylkeskommunen som skoleeier Fylkeskommunen mener de er en aktiv skoleeier, mens skolen opplever dem som passive og fjerne. Fylkeskommunen og eksterne aktører Eksterne aktører mente at fylkeskommunen snakket for mye og gjorde for lite, mens fylkeskommunen mente at de gjorde mye. Bedrifters opplevelse av skolen og skolens opplevelse av bedrifter Bedriftene opplever at de ikke får komme inn i skolen, mens skolene ikke opplever at bedriftene vil komme inn. 26

27 Observerte distanser II Rådgiveres opplevelse av elevers tilgjengelighet Rådgiverne ved en videregående skole opplevde at det var vanskelig få å komme inn i klasser, lærerne og ledelsen mente at det var helt uproblematisk. Forståelse av rådgiverkompetansen Rådgiverne på ungdomsskolen mente de hadde god kompetanse, mens rådgiverne i videregående mente at ungdomsskolerådgivernes kompetanse var mangelfull. Rådgiverne som satellitt eller integrert del Skoleledelse mente de hadde god inngripen med rådgivingen ved skolen, mens rådgiverne mente de sto alene om å utforme skolens rådgivingsaktiviteter og system. Kvalitetsvurdering av skolens rådgiving Ledelsen mener at kvaliteten på rådgivingen i skolen er god, mens rådgiverne selv er langt mer kritiske. 27

28 Samarbeid sett gjennom interorganisatorisk kompleksitet hva kan vi lære? Bli kjent med hverandres virkelighetsforståelser Avklar roller og forventninger Begrens ad-hoc-løsninger, uformelle samarbeid og personavhengigheten i arbeidet Oppmuntre til mer aktiv ledelse i skolen og fra skoleeier Arbeid mer strategisk og systematisk med skolens rådgiving Bruk planer og strategier aktivt for å tydeliggjøre intensjoner både internt i skolene, og mellom skoler og andre aktører 28

29 Anbefalinger og gode grep skoleeier Kompetanseutvikling for flere: Start skolebasert kompetanseutvikling rundt rådgivning/karriereveiledning, som omfatter alle grupper i skolen, ikke bare rådgiver. Øk rådgiverressursen: I påvente av en nasjonal økning, anbefaler vi at man går inn med ekstra midler lokalt og regionalt. Praksisnær læring: Stimuler ungdomskolene til i større grad å benyttet praksisbaserte læringsformer og læringsarenaer. Sats på yrkesfag: Start en samordnet satsing på rekruttering til yrkesfag. Bevisstgjør alle om mulighetene som ligger i å velge yrkesfag. 29

30 Anbefalinger og gode grep skole Bevar og styrk skolens rådgivning: Vi tror det er en ubetinget fordel at rådgiving er en funksjon i den enkelte skole. Dette gir en nærhet til alle elevene som ingen andre modeller kan oppnå. Gjøre, ikke bare høre: Utvid muligheten for hospiteringer, i skole og bedrift. Elever lærer mer ved egne erfaringer, enn ved teoretisk informasjon. Prosjekt til fordypning også for studieforberedende: Utvikle ordninger som gir elever på studieforberedende flere muligheter for hospiteringer og andre praksisopplevelser i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter. Bevisste utdanningsvalg: Blås liv i satsingen på kjønnsutradisjonelle valg. Bruk gode rollemodeller, og samarbeid med partnere i næringslivet. Utvikle bedre arbeidsfordeling i skolen: Rådgiver skal arbeide på individ og systemnivå, men det er mange oppgaver som like godt kan utføres av andre. Sikkerhetsnett: Utvikle bedre systemer for å fange opp elever som trenger et møte med rådgiver, men som av ulike grunner ikke selv tar initiativ til det. 30

31 Anbefalinger og gode grep kompetanse Kompetansekrav: Still krav om formell kompetanse ved alle nyansettelser som rådgiver, i begge skoleslag. Utdanningsvalg: Formaliser kortere skolering for lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg. På sikt; utvikle formelle kompetansekrav til lærere i Utdanningsvalg. Kompetanse: Gi flere rådgivere og lærer/ledere tilbud om og incitamenter til deltakelse i etter- og videreutdanning på området karriereveiledning. Kompetanse: Legg press på utdanningsinstitusjonene for å utvikle arbeidslivskunnskap som en del av lærerutdanningen. 31

32 Anbefalinger og gode grep samarbeid Møteplasser: Lage flere faste møteplasser for bedrifter, skoler og andre. Skoleeier må på banen: Stimuler skoleeier til i større grad å ta en aktiv rolle i skolenes karriereveiledning. Skolene har ofte behov for en støttespiller og pådriver utenfor egen skoleport, og skoleeier har et lovpålagt ansvar for dette. Avklar forventninger: Avklar forventninger mellom samarbeidende aktører, for bedre samarbeidet og kommunikasjon. Lokal læreplanutvikling: Nedsett regionale arbeidsgrupper med deltakelse fra ungdomsskole, videregående skole, skoleeier, bedrifter for å utvikle lokale læreplaner for faget Utdanningsvalg. Dugnad for karriereveiledning: Invitert til dugnad med deltakelse fra alle relevante partnere for å etablere varige samarbeidsstrukturer og bærekraftige tiltak for bedre karriereveiledning Samarbeidsmodeller: Koble ungdomsskoler og videregående skoler mer forpliktende. Alle videregående skoler skal være kjernen i et partnerskap med en eller flere ungdomsskoler for forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling og gjennomføring av rådgivning. 32

33 Takk for oppmerksomheten! Trond Buland NTNU PLU Ida Holth Mathiesen IRIS Siri Mordal SINTEF

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

VIL BLI NÅ NYTT Æ» Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014

VIL BLI NÅ NYTT Æ» Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014 «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014 http://www.ntfk.no/nyheter/documents/rapport%20skolens%20rådgiving.pdf

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Presentasjon Utdanningsforbundet 16.01.2015 Siri Mordal SINTEF Trond Buland - NTNU PROSJEKTET - PROBLEMSTILLINGER «Belyse rådgivernes rolle og oppfatninger

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG OG SKOLENS RÅDGIVNING Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen Hell 5. februar 2015 Trond Buland, NTNU PLU Evaluering

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG AV UTDANNING OG YRKE Innlegg ved konferansen «Yrkesrelevant opplæring, fra dag en» Trondheim 2. februar 2016 Trond Buland, NTNU

Detaljer

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten 2009-2011 Formål -skal gi dokumentert kunnskap om praksis og kvalitet innenfor de tre rådgivningsformene

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Trond Buland NTNU Program for lærerutdanning Stiklestad 25. februar 2014 1 Det var en gang et

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Referat fra møte i Inntrøndelag rådgivernettverk mandag 8.desember 2014

Referat fra møte i Inntrøndelag rådgivernettverk mandag 8.desember 2014 INDERØY KOMMUNE 7670 INDERØY Steinkjer voksenopplæring v/sigrun Tidemann Flyktningetjenesten v/ Else Landsem Mære landbruksskole v/ Gunnar Bådsvik Steinkjer vg skole v/ Nina B Skrattalsrud, Frank Brevik

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG

STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG Generelt om studiet NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr i samarbeid videreutdanning i rådgivning fra høsten 2009. Dette er et ledd i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Fylkesnettverk karriereveiledning

Fylkesnettverk karriereveiledning Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG 25.04 2012 BAKGRUNN Intensjonsavtalen mellom primærkommunene og fylkeskommunen om det 13-årige opplæringsløpet Fylkestingssak 09/25 Karriereveiledning i

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

«Førsteklasses karriereveiledning og læring fra dag 1»

«Førsteklasses karriereveiledning og læring fra dag 1» Arena for kvalitet, Bergen 24.11.15 «Førsteklasses karriereveiledning og læring fra dag 1» Rune Heiestad, lektor og entreprenørskapskoordinator Eivind Svennar, avdelingsleder Service og Samferdsel og Medier

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Tid: 13. 14. januar. Oppstart kl 10.00 første dag. Avslutning kl 14.00 andre dag. Sted: Rica Hotel Bodø

Tid: 13. 14. januar. Oppstart kl 10.00 første dag. Avslutning kl 14.00 andre dag. Sted: Rica Hotel Bodø Vår dato: 14.12.2009 Vår referanse: 09/36109 Utdanning Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Medlemmer av rådgivernettverket på fylkesnivå LO og NHO Elevorganisasjonen og elevombudet Representant

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER...

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... Revidering 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL... 5 3. BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... 7 3.1. UTDANNINGSVALG... 7 3.2. ARBEIDSLIVSKUNNSKAP... 7 3.3. PROSJEKT TIL FORDYPNING... 8 3.4. KARRIEREVEILEDNING...

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne?

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Fellesmøte for råd for funksjonshemmede i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Stiklestad, 27. januar 2015 Elin Hatlestad, Likestillingssenteret

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer