«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ»

Transkript

1 «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal NTNU PLU, IRIS og SINTEF Hell 28. august 2014

2 Presentasjonen Innledning og presentasjon av prosjektet Sentrale funn ut fra problemstillingene Overordnede utfordringer i rådgivingen Det å velge Operasjonalisering av skolens rådgiving Interorganisatorisk kompleksitet Anbefalinger og gode grep i videre arbeid 2

3 Prosjektet Samarbeid mellom NTNU, IRIS og SINTEF Forskerlaget: Ida Holth Mathisen (IRIS), Siri Mordal (SINTEF) og Trond Buland (NTNU) i samarbeid med Christin Tønseth (NTNU), Kathrine Skoland (IRIS)og Randi Austnes-Underhaug (IRIS) Oppdrag fra fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag og Vox Forskningsbasert evaluering med hovedvekt på struktur og prosess i skolenes rådgivning 3

4 Datainnsamling og metode Kvalitative data: Dokumenter, intervjuer, observasjon av elevsamtaler Casestudier ved 3 us og 3 vgs i alle tre fylker (til sammen 18 skoler) Intervjuer: Semistrukturerte gruppeintervju/individuelle intervjuer med elever, foresatte, lærere, rådgivere, skoleledere, skoleeier og eksterne aktører Kvantitative data: Spørreundersøkelse til ansatte i fylkene og kommunene i de tre fylkene (N=2914, svarprosent 42%) Elevundersøkelsen 2013 (N=24657, svarprosent 88% på landsbasis) Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler 4

5 Problemstillinger et handlingsrettet prosjekt Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag? Mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingen i grunnopplæringen i de tre fylkene. Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling Det tredelte kvalitetsbegrepet Strukturkvalitet: skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand Prosesskvalitet: skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser Resultatkvalitet: det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet 5

6 Ikke så ille som noen vil ha det til? Hovedfunn Blir stadig bedre: Kompetanse Nettverk/samarbeidsrelasjoner Utdanningsvalg/PTF Arbeidsdeling/involvering i skolene men kan fortsatt bli bedre! US trenger et kompetanseløft Kompetanse for flere enn rådgivere Mer bevisst arbeidsdeling Sterkere skoleeier-rolle Flere møteplasser, mer stabile nettverk 6

7 Ansvars- og oppgavefordeling Hvordan operasjonaliserer og etterlever skoler lov og forskrift i praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på? Skolene har i hovedsak det tilbudet forskriften pålegger dem å ha De fleste skolene har planfestet arbeidet Ledelsesforankret de fleste steder Tilgjengeligheten oppleves som god Rådgivere kjenner lov og forskrift Skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet Primært rådgivers domene Flere er aktive Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren Faglærere på yrkesfag er viktige Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid Delt rådgivingstjeneste er den vanligste modell for organisering Rådgiverressursen begrenser muligheten til å følge opp alle forskriftens presiseringer av elevers rettigheter og rådgiver rolle og oppgaver. 7

8 Rådgiving i undervisningen I hvilken grad inngår faget Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning? Utdanningsvalg er på plass i alle skoler... men praktiseres og vurderes forskjellig Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi norsk» Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag» Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis som valgforberedende Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!» Valg og yrke i liten grad tema i andre fag Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen 8

9 Kompetanse Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen, og hvordan står dette i forhold til veiledende kompetansekriterier for rådgivere? Rådgiverkompetanse i framgang De tre fylkene har alle satset på kompetanseutvikling for sine rådgivere Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp Betydelig mer variert i ungdomsskolen Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse 9

10 Relasjoner til andre aktører Hva slags relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV m.fl. i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning / karriereveiledning? Skoler har relativt etablerte og klare nettverk mot andre aktører Næringslivsnettverket relativt godt til stede ved de fleste skoler Rådgivers personlige nettverk, men mange steder også formelle partnerskapsavtaler Nettverk med bedrifter oppleves som nyttige ressurser Lokalt næringsliv er interessert i samarbeid med skolen Opplæringskontor viktige samarbeidspartnere Noen trenger hjelp til å etablere flere og bedre nettverk Skoler klager over at det er vanskelig å få kontakt med bedrifter, samtidig som bedrifter klager på at de ikke får innpass i skolen. Behov for flere og bedre møteplasser mellom skole og næringsliv Karrieresenter: Viktig samarbeidspartner for de som har det 10

11 Spesielle utfordringer Studien skal kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med dagens rådgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om rådgivning som hele skolens ansvar. Ingen grove avvik i skolens rådgivning i forhold til gjeldende lov og forskrift men praksis i skolehverdagen når ikke alltid opp til forskriftens signaler. ressurser og kapasitet, man er nødt til å velge bort eller nedprioritere noen deler av oppgaven Forskriften gir rom for lokale fortolkninger som gjerne gjøres av rådgiver Rådgiver velger bevisst eller ubevisst, hvilke deler av nasjonale styringssignaler de vil prioritere Kjønn; fortsatt tungt, mange opplever at dette ikke tematiseres Behov for klarere rammer for hva som er «god rådgivning»? 11

12 Forskjeller mellom fylkene Er det forskjeller i hvordan rådgivningen i skolene i de tre fylkene utøves og hvorfor? Generelt: Større forskjeller mellom skoler og skoleslag enn mellom fylkene, men: Kompetanse, minst 30 sp Oppgavefordeling, god eller meget god M&R S-T N-T US: 38 % VGS: 47 % Overordnet plan US: 51 % VGS: 44 % US: 61 % VGS: 68 % US: 69 % VGS: 79 % VGS: 65 % VGS: 81 % VGS: 82 % US: 61 % VGS: 69 % Karrieresenter Nei Nei Ja DRT Ikke klare signaler, praksis varierer 12 VGS: Anbefalt US: Varierer US: 69 % VGS: 59 % VGS: Vedtatt US: Varierer

13 Den gode samtalen Observasjonsstudie av veiledningssamtaler mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever Både elev og rådgiver framstår som trygge i situasjonen I hovedsak har man maktet å etablere en så symmetrisk situasjon som det er mulig i en slik situasjon Rådgiver har i liten grad benyttet IKT-redskaper under samtalene, men bruk av slike redskaper har ofte inngått i bakgrunnen for samtalen. Veiledningssamtalene kan ta mange former, avhengig av bakgrunn og problemstillinger i det enkelte tilfelle Kombinasjon av informasjonsoverføring, veiledning og refleksjon Refleksjon har ofte skapt behov for informasjonsinnhenting og overføring, som igjen har gitt grunnlag for ny refleksjon. Direkte rådgivning har vi ikke observert. De individuelle veiledningssamtalene en integrert del av skolens innsats 13 en forutsetning for at samtalene skal kunne spille den rollen de skal spille

14 Forutsetninger for et godt møte Eleven kjenner (til) rådgiver, og opplever det som naturlig å prate med rådgiver Begge parter i samtalen har en relativt omforent forståelse av hva man ønsker å oppnå Samtalene preges av FELLES refleksjon holder ikke at man oppfordrer elevene til å reflektere selv over egne valg Samtalene blir holdt på korrekt tidspunkt ift valg, på et punkt i elevens valgprosess der samtalene kan tilføre nye elementer/nye tanker, både når det gjelder videregående og ungdomsskole. Rådgiver trenger bakgrunnskunnskap om eleven for å kunne ha en god veiledningssamtale Samtalene inngår i et større system for rådgivning, som ledd i en tiltakskjede og en lengre refleksjonsprosess 14

15 Elever og foresattes erfaringer og forventninger Hva slags forventninger og erfaringer elever og foresatte til skolens rådgivning? Elever og foreldre opplever valget som er viktig Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer skolens støtte i valget Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning) Opplever rådgiver som tilgjengelig Relasjon til rådgiver viktig Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre Ønsker tid til refleksjon Rollemodeller 15

16 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i ungdomsskolen? Kvalitet på valgprosess i ungdomsskolen (β=0,300) Gjennomsnittskarakter (β=0,062) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,151) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i ungdomsskolen Prioriterer skolearbeid (β=0,131) Kjennskap gjennom Utdanningsvalg (β=0,275) 16

17 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i videregående skole? Kvalitet på valgprosess i videregående skole (β=0,399) Gutt * (β=0,035) Gjennomsnittskarakter (β=0,049) Prioriterer skolearbeid (β=0,060) De hjemme oppmuntrer i skolearbeidet (β=0,063) Veiledningssamtale i gruppe * (β=0,346) Opplever at lærerne bryr seg (β=0,117) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,032) Positiv effekt 17 Rådgivningskvalitet i videregående skole

18 Det å velge Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende Studiespesialisering Blir sett på som en god løsning For å holde mulighetene åpne? For å slippe å velge? Blir anbefalt i samfunnet Fordommer mot yrkesfag 18

19 Det å velge Elevene har behov for: Informasjon om de ulike alternativene Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den Å prøve ut de ulike alternativene Utdanningsvalg et godt virkemiddel om faget brukes riktig 19

20 Operasjonalisering av skolens rådgivning Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent Rammene er fortsatt relativt åpne Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere «Fortolkningsmessig fleksibilitet» Praksis et resultat av lokal tilpasning 20

21 «God rådgivning»: Mellom lokal og global teori Global teori: Politiske styringssignaler og teorier om hva som er «god rådgivning» Lokal teori: «Kollektive forestillinger hos mennesker som arbeider på samme arbeidsplass» (Sørensen og Sætnan 1984). «Referanserammer som gir hendelser og tilstander en meningsfull fortolkning hos de som har teorien» (Finne 1995). Setter betingelser for hvordan nye elementer blir forstått og operasjonalisert i skolen. Tolker sin egen oppgave på grunnlag av en felles forståelse 21

22 Rådgivningens trekantforhold rollekonflikt? Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet Elevens støttespiller men umulig å se bort fra helheten Hvordan forene de ulike behov og interesser? 22

23 Operasjonaliseringen av «god rådgivning» Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst «God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis 23

24 Interorganisatorisk kompleksitet som et utgangspunkt for å forstå utfordringer i samarbeid i rådgivingsfeltet Interorganisatorisk kompleksitet oppstår når flere organisasjoner er involvert i utvikling og leveranse av produkter/tjenester hvor det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom de involverte aktørene Samarbeidsutfordringer kan oppstå på grunn av faktorer som skaper distanse mellom aktører Skolens rådgiving er et godt eksempel på et interorganisatorisk komplekst samarbeid ulike samarbeidende aktører kan forbedre samarbeidet gjennom økt kunnskap om ulikheter mellom organisasjoner 24

25 Ulike distanser mellom aktører teorien Utfordringer i samarbeidet kan knyttes til ulikheter mellom organisasjonene/aktørene Geografisk distanse: Ulike lokasjoner Kognitiv distanse: Ulikheter i perspektiver, kunnskap, kultur osv. Organisatorisk distanse: Ulikheter i organisering, prosesser, hierarki Strukturell distanse: Asymmetri og maktforskjeller 25

26 Observerte distanser I Samarbeid mellom fylkeskommune og kommune Fylkeskommunen mente at ungdomsskolene gjorde en for dårlig jobb med rådgiving, mens kommunen mente at de gjorde en god nok jobb. Fylkeskommunen som skoleeier Fylkeskommunen mener de er en aktiv skoleeier, mens skolen opplever dem som passive og fjerne. Fylkeskommunen og eksterne aktører Eksterne aktører mente at fylkeskommunen snakket for mye og gjorde for lite, mens fylkeskommunen mente at de gjorde mye. Bedrifters opplevelse av skolen og skolens opplevelse av bedrifter Bedriftene opplever at de ikke får komme inn i skolen, mens skolene ikke opplever at bedriftene vil komme inn. 26

27 Observerte distanser II Rådgiveres opplevelse av elevers tilgjengelighet Rådgiverne ved en videregående skole opplevde at det var vanskelig få å komme inn i klasser, lærerne og ledelsen mente at det var helt uproblematisk. Forståelse av rådgiverkompetansen Rådgiverne på ungdomsskolen mente de hadde god kompetanse, mens rådgiverne i videregående mente at ungdomsskolerådgivernes kompetanse var mangelfull. Rådgiverne som satellitt eller integrert del Skoleledelse mente de hadde god inngripen med rådgivingen ved skolen, mens rådgiverne mente de sto alene om å utforme skolens rådgivingsaktiviteter og system. Kvalitetsvurdering av skolens rådgiving Ledelsen mener at kvaliteten på rådgivingen i skolen er god, mens rådgiverne selv er langt mer kritiske. 27

28 Samarbeid sett gjennom interorganisatorisk kompleksitet hva kan vi lære? Bli kjent med hverandres virkelighetsforståelser Avklar roller og forventninger Begrens ad-hoc-løsninger, uformelle samarbeid og personavhengigheten i arbeidet Oppmuntre til mer aktiv ledelse i skolen og fra skoleeier Arbeid mer strategisk og systematisk med skolens rådgiving Bruk planer og strategier aktivt for å tydeliggjøre intensjoner både internt i skolene, og mellom skoler og andre aktører 28

29 Anbefalinger og gode grep skoleeier Kompetanseutvikling for flere: Start skolebasert kompetanseutvikling rundt rådgivning/karriereveiledning, som omfatter alle grupper i skolen, ikke bare rådgiver. Øk rådgiverressursen: I påvente av en nasjonal økning, anbefaler vi at man går inn med ekstra midler lokalt og regionalt. Praksisnær læring: Stimuler ungdomskolene til i større grad å benyttet praksisbaserte læringsformer og læringsarenaer. Sats på yrkesfag: Start en samordnet satsing på rekruttering til yrkesfag. Bevisstgjør alle om mulighetene som ligger i å velge yrkesfag. 29

30 Anbefalinger og gode grep skole Bevar og styrk skolens rådgivning: Vi tror det er en ubetinget fordel at rådgiving er en funksjon i den enkelte skole. Dette gir en nærhet til alle elevene som ingen andre modeller kan oppnå. Gjøre, ikke bare høre: Utvid muligheten for hospiteringer, i skole og bedrift. Elever lærer mer ved egne erfaringer, enn ved teoretisk informasjon. Prosjekt til fordypning også for studieforberedende: Utvikle ordninger som gir elever på studieforberedende flere muligheter for hospiteringer og andre praksisopplevelser i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter. Bevisste utdanningsvalg: Blås liv i satsingen på kjønnsutradisjonelle valg. Bruk gode rollemodeller, og samarbeid med partnere i næringslivet. Utvikle bedre arbeidsfordeling i skolen: Rådgiver skal arbeide på individ og systemnivå, men det er mange oppgaver som like godt kan utføres av andre. Sikkerhetsnett: Utvikle bedre systemer for å fange opp elever som trenger et møte med rådgiver, men som av ulike grunner ikke selv tar initiativ til det. 30

31 Anbefalinger og gode grep kompetanse Kompetansekrav: Still krav om formell kompetanse ved alle nyansettelser som rådgiver, i begge skoleslag. Utdanningsvalg: Formaliser kortere skolering for lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg. På sikt; utvikle formelle kompetansekrav til lærere i Utdanningsvalg. Kompetanse: Gi flere rådgivere og lærer/ledere tilbud om og incitamenter til deltakelse i etter- og videreutdanning på området karriereveiledning. Kompetanse: Legg press på utdanningsinstitusjonene for å utvikle arbeidslivskunnskap som en del av lærerutdanningen. 31

32 Anbefalinger og gode grep samarbeid Møteplasser: Lage flere faste møteplasser for bedrifter, skoler og andre. Skoleeier må på banen: Stimuler skoleeier til i større grad å ta en aktiv rolle i skolenes karriereveiledning. Skolene har ofte behov for en støttespiller og pådriver utenfor egen skoleport, og skoleeier har et lovpålagt ansvar for dette. Avklar forventninger: Avklar forventninger mellom samarbeidende aktører, for bedre samarbeidet og kommunikasjon. Lokal læreplanutvikling: Nedsett regionale arbeidsgrupper med deltakelse fra ungdomsskole, videregående skole, skoleeier, bedrifter for å utvikle lokale læreplaner for faget Utdanningsvalg. Dugnad for karriereveiledning: Invitert til dugnad med deltakelse fra alle relevante partnere for å etablere varige samarbeidsstrukturer og bærekraftige tiltak for bedre karriereveiledning Samarbeidsmodeller: Koble ungdomsskoler og videregående skoler mer forpliktende. Alle videregående skoler skal være kjernen i et partnerskap med en eller flere ungdomsskoler for forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling og gjennomføring av rådgivning. 32

33 Takk for oppmerksomheten! Trond Buland NTNU PLU Ida Holth Mathiesen IRIS Siri Mordal SINTEF