VIL BLI NÅ NYTT Æ» Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIL BLI NÅ NYTT Æ» Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014"

Transkript

1 «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober

2 Prosjektet Samarbeid mellom NTNU, IRIS og SINTEF Forskerlaget: Ida Holth Mathisen (IRIS), Siri Mordal (SINTEF) og Trond Buland (NTNU) i samarbeid med Christin Tønseth (NTNU), Kathrine Skoland (IRIS)og Randi Austnes-Underhaug (IRIS) Oppdrag fra fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag og Vox Forskningsbasert evaluering med hovedvekt på struktur og prosess i skolenes rådgivning 2

3 Utgangspunktet: Utfordringer for skolens rådgivning i dagens skole Høyt frafall i videregående opplæring Ca 30 % fullfører ikkje i løpet av 5 år feilvalg en viktig forklaring Høyt frafall i høyere utdanning feilvalg en del av forklaringen? Mye omvalg i videregående skole, også pga av feilvalg Kunnskapsgap; både elver og lærere har begrensede kunnskaper om et komplekst arbeidsliv Dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg For få velger fag- og yrkesopplæring noen bransjer og fag savner søkere «Skills mismatch» Kjønnsdelt arbeidsmarked mye tradisjonelle valg Heterogen elevgruppe ulike utfordringer; «Sorteringsskolen» er borte/ Økende andel unge med psyko-sosiale problemer, flere tunge diagnoser/mobbing etc Kritikk mot rådgivningen fra ulike hold: Næringsliv, eleverr, presse elendighetsbeskrivelse? 3

4 Problemstillinger et handlingsrettet prosjekt Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag? Mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingen i grunnopplæringen i de tre fylkene. Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling Det tredelte kvalitetsbegrepet Strukturkvalitet: skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand Prosesskvalitet: skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser Resultatkvalitet: det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet 4

5 Datainnsamling og metode Kvalitative data: Dokumenter, intervjuer, observasjon av elevsamtaler Casestudier ved 3 us og 3 vgs i alle tre fylker (til sammen 18 skoler) Intervjuer: Semistrukturerte gruppeintervju/individuelle intervjuer med elever, foresatte, lærere, rådgivere, skoleledere, skoleeier og eksterne aktører Kvantitative data: Spørreundersøkelse til ansatte i fylkene og kommunene i de tre fylkene (N=2914, svarprosent 42%) Elevundersøkelsen 2013 (N=24657, svarprosent 88% på landsbasis) Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler 5

6 Ikke så ille som noen vil ha det til? Hovedfunn Det blir stadig bedre: Kompetanse Nettverk/samarbeidsrelasjoner Utdanningsvalg/PTF Arbeidsdeling/involvering i skolene på vei mot «hele skolens oppgave» men kan fortsatt bli bedre! US trenger et kompetanseløft Kompetanse for flere enn rådgivere Mer bevisst arbeidsdeling Sterkere skoleeier-rolle Flere møteplasser, mer stabile nettverk Utdanningsvalg trenger et kollektivt løft 6

7 Ansvars- og oppgavefordeling Hvordan operasjonaliserer og etterlever skoler lov og forskrift i praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på? Skolene har i hovedsak det tilbudet forskriften pålegger dem å ha De fleste skolene har planfestet arbeidet Ledelsesforankret de fleste steder Tilgjengeligheten oppleves som god Rådgivere kjenner lov og forskrift ledere og andre i varierende grad Skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet Primært rådgivers domene Flere er aktive Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren Faglærere på yrkesfag er viktige Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid Delt rådgivingstjeneste er den vanligste modell for organisering Rådgiverressursen begrenser muligheten til å følge opp alle forskriftens presiseringer av elevers rettigheter og rådgiver rolle og oppgaver. 7

8 Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle? Skolens rådgivningsleder : Systemrettet arbeid Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet Nøkkelen til Hele skolens ansvar Nettverksbyggeren: Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører Næringsliv Nav Univ. og høgskoler Andre skoler Elevens støtte: Informasjonsmekler den som hjelper eleven å finne info Ekspert på valg den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse, den som hjelper eleven i hans og hennes valg den som stiller de gode spørsmålene Hva MÅ rådgiver gjøre, og hva bør andre kunne gjøre? 8

9 Ledelsesforankring God forankring i skoleledelse er en styrke for arbeidet I praksis varierer dette.... fra rådgivere som selv er skoleledere, til ledere som åpenbart er tett på rådgivningen i egen skole til rådgivere som er en del av skolens ledergruppe. Og ikke minst til distanserte ledere «Dette tar rådgiver seg av, og jeg har full tillit til at han har full kontroll på alt..» 9

10 Rådgiving i undervisningen I hvilken grad inngår faget Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning? Utdanningsvalg er på plass i alle skoler... men praktiseres og vurderes forskjellig Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi norsk» Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag» Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis som valgforberedende Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!» Valg og yrke i liten grad tema i andre fag Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen 10

11 Rådgivning er relevant eller på siden av det som egentlig er viktig? - Hvor blir det av karriereveiledning i en skole preget av timetelling og sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter? 11

12 Kompetanse Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen, og hvordan står dette i forhold til veiledende kompetansekriterier for rådgivere? Rådgiverkompetanse i framgang De tre fylkene har alle satset på kompetanseutvikling for sine rådgivere Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp Betydelig mer variert i ungdomsskolen Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse 12

13 Relasjoner til andre aktører Hva slags relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV m.fl. i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning / karriereveiledning? Skoler har relativt etablerte og klare nettverk mot andre aktører Næringslivsnettverket relativt godt til stede ved de fleste skoler Rådgivers personlige nettverk, men mange steder også formelle partnerskapsavtaler Nettverk med bedrifter oppleves som nyttige ressurser Lokalt næringsliv er interessert i samarbeid med skolen Opplæringskontor viktige samarbeidspartnere Noen trenger hjelp til å etablere flere og bedre nettverk Skoler klager over at det er vanskelig å få kontakt med bedrifter, samtidig som bedrifter klager på at de ikke får innpass i skolen. Behov for flere og bedre møteplasser mellom skole og næringsliv Karrieresenter: Viktig samarbeidspartner for de som har det 13

14 Spesielle utfordringer Studien skal kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med dagens rådgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om rådgivning som hele skolens ansvar. Ingen grove avvik i skolens rådgivning i forhold til gjeldende lov og forskrift men praksis i skolehverdagen når ikke alltid opp til forskriftens signaler. ressurser og kapasitet, man er nødt til å velge bort eller nedprioritere noen deler av oppgaven Forskriften gir rom for lokale fortolkninger som gjerne gjøres av rådgiver Rådgiver velger bevisst eller ubevisst, hvilke deler av nasjonale styringssignaler de vil prioritere Kjønn; fortsatt tungt, mange opplever at dette ikke tematiseres Behov for klarere rammer for hva som er «god rådgivning»? 14

15 Forskjeller mellom fylkene Er det forskjeller i hvordan rådgivningen i skolene i de tre fylkene utøves og hvorfor? Generelt: Større forskjeller mellom skoler og skoleslag enn mellom fylkene, men: Kompetanse, minst 30 sp Oppgavefordeling, god eller meget god M&R S-T N-T US: 38 % VGS: 47 % Overordnet plan US: 51 % VGS: 44 % US: 61 % VGS: 68 % US: 69 % VGS: 79 % VGS: 65 % VGS: 81 % VGS: 82 % US: 61 % VGS: 69 % Karrieresenter Nei Nei Ja DRT Ikke klare signaler, praksis varierer 15 VGS: Anbefalt US: Varierer US: 69 % VGS: 59 % VGS: Vedtatt US: Varierer

16 Den gode samtalen Observasjonsstudie av veiledningssamtaler mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever Både elev og rådgiver framstår som trygge i situasjonen Makter å etablere en så symmetrisk situasjon som situasjonen muliggjør Rådgiver har i liten grad benyttet IKT-redskaper under samtalene, men bruk av slike redskaper har ofte inngått i bakgrunnen for samtalen. Veiledningssamtalene kan ta mange former, avhengig av bakgrunn og problemstillinger i det enkelte tilfelle Kombinasjon av informasjonsoverføring, veiledning og refleksjon Refleksjon har ofte skapt behov for informasjonsinnhenting og overføring, som igjen har gitt grunnlag for ny refleksjon. Direkte rådgivning har vi ikke observert. De individuelle veiledningssamtalene en integrert del av skolens innsats en forutsetning for at samtalene skal kunne spille den rollen de skal spille 16

17 Forutsetninger for et godt møte Eleven kjenner (til) rådgiver, og opplever det som naturlig å prate med rådgiver Begge parter i samtalen har en relativt omforent forståelse av hva man ønsker å oppnå Samtalene preges av FELLES refleksjon holder ikke at man oppfordrer elevene til å reflektere selv over egne valg Samskapt læring må være målet Samtalene blir holdt på korrekt tidspunkt ift valg på et punkt i elevens valgprosess der samtalene kan tilføre nye elementer/nye tanker, både når det gjelder videregående og ungdomsskole. Rådgiver trenger bakgrunnskunnskap om eleven for å kunne ha en god veiledningssamtale Samtalene inngår i et større system for rådgivning, som ledd i en tiltakskjede og en lengre refleksjonsprosess 17

18 Elever og foresattes erfaringer og forventninger Hva slags forventninger og erfaringer elever og foresatte til skolens rådgivning? Elever og foreldre opplever valget som er viktig Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer skolens støtte i valget Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning) elever i VGS i M&R mest fornøyd Opplever rådgiver som tilgjengelig Relasjon til rådgiver viktig Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre Ønsker tid til refleksjon Vil møte rollemodeller 18

19 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i ungdomsskolen? Kvalitet på valgprosess i ungdomsskolen (β=0,300) Gjennomsnittskarakter (β=0,062) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,151) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i ungdomsskolen Prioriterer skolearbeid (β=0,131) Kjennskap gjennom Utdanningsvalg (β=0,275) 19

20 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i videregående skole? Kvalitet på valgprosess i videregående skole (β=0,399) Gutt * (β=0,035) Gjennomsnittskarakter (β=0,049) Prioriterer skolearbeid (β=0,060) De hjemme oppmuntrer i skolearbeidet (β=0,063) Veiledningssamtale i gruppe * (β=0,346) Opplever at lærerne bryr seg (β=0,117) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,032) Positiv effekt 20 Rådgivningskvalitet i videregående skole

21 Det å velge Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende Studiespesialisering Blir sett på som en god løsning For å holde mulighetene åpne? For å slippe å velge? Blir anbefalt i samfunnet Fordommer mot yrkesfag 21

22 Det ensomme valget? Rådgivere, elever og foreldre er enige om at det er viktig at eleven gjør sitt eget valg; «velge sjøl» er idealet! Det er konsensus om at valgmulighetene er mange; «alt er mulig, det er opp til deg» Det sjølstendige valget kan lett bli et ensomt valg? «Du velger sjøl» blir lett til «du velger alene» Hvordan kan dette i stedet bli til «velge sammen»; der de individuelle valgene settes inn i en kontekts dialogbaserte valg?

23 Følg drømmen, for enhver pris? «Alt er mulig, det er ditt valg!» Alltid støtte elevens valg, eller hjelpe eleven å velge bedre? Det sjølstendige valg, blir lett til et ensomt valg? Velge alene eller velge sammen? 23

24 Interesse alltid et godt utgangspunkt for valg? Er en glødende interesse alltid det beste grunnlaget for et valg? Er hobby det samme som framtidig yrke? Forene realisme og interesse? 24

25 Frie valg? Er valgfrihet alltid det samme som frihet? Tradisjoner Interesser Privat økonomi Råd fra lærere Skolens rådgivere Fysisk og psykisk helse Tro på egne muligheter Opplevelse av mestring i skolen Lokalt arbeidsmarked Lokalsamfunnets forventninger Elevens fri valg Venners valg Reisetid til skoler Foreldres yrke og utdanning Kjennskap til arbeidslivet Karakterer Global og nasjonal økonomisk utvikling Råd fra foreldre Medias påvirkning Trender og moter Venners valg 25

26 Hjelp til å velge Elevene har behov for: Informasjon om de ulike alternativene Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den Å prøve ut de ulike alternativene Rollemodeller Utdanningsvalg et godt virkemiddel om faget brukes riktig 26

27 La ungdom informere ungdom Finn gode rollemodeller Lær av realfag-satsingen; rollemodellbank? La ungdom som nettopp sjøl har valgt fortelle om valg og erfaringer elever i videregående lærlinger ungdom i ulike yrker Tenk utradisjonelt; nye møter kan åpne nye muligheter

28 Ingen velger noe man aldri har sett

29 «Alt er mulig» - Postindustriell eller tradisjonell? Rådgivningen og ungdommen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selvstendig «konstruerer sin biografi», følger sin drøm og realiserer seg sjøl, og en virkelighet der mange velger som man har valgt før? «I come from down in the valley, Where mister when you re young They bring you up to do like your Daddy done» Bruce Springsteen: The River Mellom Giddens og Bourdieu? 29

30 Redsel for å gi råd som blir hørt? Både elever og rådgivere har internalisert en ideologi om frie valg, og at alt er mulig konstruksjon av egen biografi, uavhengig av tradisjoner og bånd? Valg ikke lenger motivert av tradisjon og/eller materielle hensyn Å gjøre frie valg har blitt en sentral del av unges selvforståelse; «jeg velger uavhengig av andre» Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig, føringene blir usynlige? Blir noen rådgivere redd for å utfordre, for gi realistiske råd? Redd for å påvirke, redd for å rote med individets fri valg? 30

31 Rett til å utfordre de frie valg? Rådgiverne definerer sin egen rolle innenfor dette ideologiske paradigmet De som skal støtte elevenes frie, egne valg, i samsvar med deres egne interesser Vi skal ikke gi råd! Samtidig bidrar samfunn og skole til å reprodusere sosiale ulikheter, også m.h.t. valg av utdanning og yrke? Og skaper frustrerte unge som ikke klarer å leve opp til sine egne urealistiske(?) valg? Realitetsorientering: hvordan knuse drømmer uten å knuse mennesker? 31

32 Hva er målet hva er god rådgivning? Er det å hjelpe elevene med Det Ene Gode Valget, eller er det å gi elevene en Grunnleggende valgkompetanse? CMS En sett grunnleggende ferdigheter i det å gjøre valg, som elevene vil ha nytte av i livslangt perspektiv Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp Opplæringa må både gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid. Ho må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft. 32

33 Operasjonalisering av skolens rådgivning Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent - dette definerer god rådgivning Rammene er fortsatt relativt åpne Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere «Fortolkningsmessig fleksibilitet» Praksis et resultat av lokal tilpasning god rådgivning konstrueres lokalt? 33

34 «God rådgivning»: Mellom lokal og global teori Global teori: Politiske styringssignaler og teorier om hva som er «god rådgivning» Lokal teori: «Kollektive forestillinger hos mennesker som arbeider på samme arbeidsplass» (Sørensen og Sætnan 1984). «Referanserammer som gir hendelser og tilstander en meningsfull fortolkning hos de som har teorien» (Finne 1995). Setter betingelser for hvordan nye elementer blir forstått og operasjonalisert i skolen. Tolker sin egen oppgave på grunnlag av en felles forståelse trenger tolkningsfellesskap 34

35 Rådgivningens trekantforhold rollekonflikt? Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet Elevens støttespiller men umulig å se bort fra helheten Hvordan forene de ulike behov og interesser? 35

36 Noen stemmer om mangfoldet Vi er vel den skolen i fylket som har vært foregangsskole ( ) vi har jo hatt mange typer utdanninger, som direkte er samarbeid mellom skole og næringsliv. I tillegg har vi hatt ganske mange internasjonale prosjekt i samarbeid med næringslivet( ). Så det at vi er en skole som er veldig orientert mot næringslivet og samfunnet vil jeg absolutt si at stemmer ja. «I møtet med eleven hadde jeg tre agendaer; 1) fristen og det praktiske, 2) skolen mister hvis linjen legges ned 3) elevens egen utvikling og situasjon ". «Nå blir jeg irritert, for akkurat nå var det en 10. klassing her med foreldrene sine fordi han var usikker på hva han skulle velge så stod det mellom elektro og musikk, og her på skolen har vi oversøking til elektro mens musikk er truet av nedleggelse Så ble han rådet til å velge elektro, men jeg mener, da må vi jo få han på musikk! Jeg mener, når det likevel er noe han tenker på Jeg tror presset blir for stort for dem de skal være pen og slank og flink på skolen og flink i sport, så skal de ha økonomi til å være med på kjøpekjøret og da må de gjerne ha en jobb så det er så mye press fra alle kanter. "Det er nesten sånn at den yrkesveiledninga må bare vente litt, vi må ta liv og helse først [Jeg] skjønner ikke hvor all denne sosiale angsten kommer fra!". 36

37 Operasjonaliseringen av «god rådgivning» Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst «God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis 37

38 Interorganisatorisk kompleksitet som et utgangspunkt for å forstå utfordringer i samarbeid i rådgivingsfeltet Interorganisatorisk kompleksitet oppstår når flere organisasjoner er involvert i utvikling og leveranse av produkter/tjenester hvor det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom de involverte aktørene Samarbeidsutfordringer kan oppstå på grunn av faktorer som skaper distanse mellom aktører Skolens rådgiving er et godt eksempel på et interorganisatorisk komplekst samarbeid Verden er ikke den samme for ulike involverte aktører 38

39 Ulike distanser mellom aktører teorien Utfordringer i samarbeidet kan knyttes til ulikheter mellom organisasjonene/aktørene Geografisk distanse: Ulike lokasjoner Kognitiv distanse: Ulikheter i perspektiver, kunnskap, kultur osv. Organisatorisk distanse: Ulikheter i organisering, prosesser, hierarki Strukturell distanse: Asymmetri og maktforskjeller 39

40 Observerte distanser I Samarbeid mellom fylkeskommune og kommune Fylkeskommunen mente at ungdomsskolene gjorde en for dårlig jobb med rådgiving, mens kommunen mente at de gjorde en god nok jobb. Fylkeskommunen som skoleeier Fylkeskommunen mener de er en aktiv skoleeier, mens skolen opplever dem som passive og fjerne. Fylkeskommunen og eksterne aktører Eksterne aktører mente at fylkeskommunen snakket for mye og gjorde for lite, mens fylkeskommunen mente at de gjorde mye. Bedrifters opplevelse av skolen og skolens opplevelse av bedrifter Bedriftene opplever at de ikke får komme inn i skolen, mens skolene ikke opplever at bedriftene vil komme inn. 40

41 Observerte distanser II Rådgiveres opplevelse av elevers tilgjengelighet Rådgiverne ved en videregående skole opplevde at det var vanskelig få å komme inn i klasser, lærerne og ledelsen mente at det var helt uproblematisk. Forståelse av rådgiverkompetansen Rådgiverne på ungdomsskolen mente de hadde god kompetanse, mens rådgiverne i videregående mente at ungdomsskolerådgivernes kompetanse var mangelfull. Rådgiverne som satellitt eller integrert del Skoleledelse mente de hadde god inngripen med rådgivingen ved skolen, mens rådgiverne mente de sto alene om å utforme skolens rådgivingsaktiviteter og system. Kvalitetsvurdering av skolens rådgiving Ledelsen mener at kvaliteten på rådgivingen i skolen er god, mens rådgiverne selv er langt mer kritiske. 41

42 Samarbeid sett gjennom interorganisatorisk kompleksitet hva kan vi lære? Bli kjent med hverandres virkelighetsforståelser Avklar roller og forventninger Begrens ad-hoc-løsninger, uformelle samarbeid og personavhengigheten i arbeidet Oppmuntre til mer aktiv ledelse i skolen og fra skoleeier Arbeid mer strategisk og systematisk med skolens rådgiving Bruk planer og strategier aktivt for å tydeliggjøre intensjoner både internt i skolene, og mellom skoler og andre aktører 42

43 Anbefalinger og gode grep skoleeier Kompetanseutvikling for flere: Start skolebasert kompetanseutvikling rundt rådgivning/karriereveiledning, som omfatter alle grupper i skolen, ikke bare rådgiver. Øk rådgiverressursen: I påvente av en nasjonal økning, anbefaler vi at man går inn med ekstra midler lokalt og regionalt. Praksisnær læring: Stimuler ungdomskolene til i større grad å benyttet praksisbaserte læringsformer og læringsarenaer. Sats på yrkesfag: Start en samordnet satsing på rekruttering til yrkesfag. Bevisstgjør alle om mulighetene som ligger i å velge yrkesfag. 43

44 Anbefalinger og gode grep skole Bevar og styrk skolens rådgivning: Vi tror det er en ubetinget fordel at rådgiving er en funksjon i den enkelte skole. Dette gir en nærhet til alle elevene som ingen andre modeller kan oppnå. Gjøre, ikke bare høre: Utvid muligheten for hospiteringer, i skole og bedrift. Elever lærer mer ved egne erfaringer, enn ved teoretisk informasjon. Prosjekt til fordypning også for studieforberedende: Utvikle ordninger som gir elever på studieforberedende flere muligheter for hospiteringer og andre praksisopplevelser i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter. Bevisste utdanningsvalg: Blås liv i satsingen på kjønnsutradisjonelle valg. Bruk gode rollemodeller, og samarbeid med partnere i næringslivet. Utvikle bedre arbeidsfordeling i skolen: Rådgiver skal arbeide på individ og systemnivå, men det er mange oppgaver som like godt kan utføres av andre. Sikkerhetsnett: Utvikle bedre systemer for å fange opp elever som trenger et møte med rådgiver, men som av ulike grunner ikke selv tar initiativ til det. 44

45 Anbefalinger og gode grep kompetanse Kompetansekrav: Still krav om formell kompetanse ved alle nyansettelser som rådgiver, i begge skoleslag. Utdanningsvalg: Formaliser kortere skolering for lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg. På sikt; utvikle formelle kompetansekrav til lærere i Utdanningsvalg. Kompetanse: Gi flere rådgivere og lærer/ledere tilbud om og incitamenter til deltakelse i etter- og videreutdanning på området karriereveiledning. Kompetanse: Legg press på utdanningsinstitusjonene for å utvikle arbeidslivskunnskap som en del av lærerutdanningen. 45

46 Anbefalinger og gode grep samarbeid Møteplasser: Lage flere faste møteplasser for bedrifter, skoler og andre. Skoleeier må på banen: Stimuler skoleeier til i større grad å ta en aktiv rolle i skolenes karriereveiledning. Skolene har ofte behov for en støttespiller og pådriver utenfor egen skoleport, og skoleeier har et lovpålagt ansvar for dette. Avklar forventninger: Avklar forventninger mellom samarbeidende aktører, for bedre samarbeidet og kommunikasjon. Lokal læreplanutvikling: Nedsett regionale arbeidsgrupper med deltakelse fra ungdomsskole, videregående skole, skoleeier, bedrifter for å utvikle lokale læreplaner for faget Utdanningsvalg. Dugnad for karriereveiledning: Invitert til dugnad med deltakelse fra alle relevante partnere for å etablere varige samarbeidsstrukturer og bærekraftige tiltak for bedre karriereveiledning Samarbeidsmodeller: Koble ungdomsskoler og videregående skoler mer forpliktende. Alle videregående skoler skal være kjernen i et partnerskap med en eller flere ungdomsskoler for forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling og gjennomføring av rådgivning. 46

47 Takk for oppmerksomheten! Trond Buland, NTNU PLU

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ»

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ» «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal NTNU PLU, IRIS og SINTEF

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG OG SKOLENS RÅDGIVNING Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen Hell 5. februar 2015 Trond Buland, NTNU PLU Evaluering

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning

Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Hva trigger fremtidens fagarbeidere og hvordan møter skoleverket dette? Om yrkesvalg og skolens rådgivning Trond Buland NTNU Program for lærerutdanning Stiklestad 25. februar 2014 1 Det var en gang et

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG AV UTDANNING OG YRKE Innlegg ved konferansen «Yrkesrelevant opplæring, fra dag en» Trondheim 2. februar 2016 Trond Buland, NTNU

Detaljer

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Presentasjon Utdanningsforbundet 16.01.2015 Siri Mordal SINTEF Trond Buland - NTNU PROSJEKTET - PROBLEMSTILLINGER «Belyse rådgivernes rolle og oppfatninger

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida

Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida Rådgivningstjenesten, i dag og i framtida Trond Buland NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Ålesund 5. desember 2012 1 Bakgrunn Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne?

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne? Fellesmøte for råd for funksjonshemmede i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Stiklestad, 27. januar 2015 Elin Hatlestad, Likestillingssenteret

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller

Detaljer

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Berit Lødding og Solveig Holen 31.10.2012 Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring NIFU Rapport 28/2012 Målsetninger

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Handlingsplan Kristiansund videregående skole

Handlingsplan Kristiansund videregående skole Plan for arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Møre og Romsdal. Ved Kristiansund videregående skole vil vi skoleåret 2017-18 og skoleåret 2018-19 arbeide med følgende overordnede og prioriterte

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart?

Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart? Skolens rådgivning på vei mot framtida men i ulik fart? Trond Buland NTNU Skole og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Loen 7. 11. 2012 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag

Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Husfrua, Inderøy 14. september 2016, Lisbeth Pedersen. Agenda 09.00-10.00 Kaffe og sveler 10.00-11.00 Nettverksarbeid fylkesnettverk og 5 lokale nettverk

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten 2009-2011 Formål -skal gi dokumentert kunnskap om praksis og kvalitet innenfor de tre rådgivningsformene

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Rissa videregående skole tirsdag

Velkommen til foreldremøte. Rissa videregående skole tirsdag Velkommen til foreldremøte Rissa videregående skole tirsdag 04.10.2016 Rissa vgs et godt sted å lære hvor vi vil gjøre hverandre gode og være grensesprengende Preget av Arbeidsglede Gjensidig respekt og

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Studieplan for Utdanningsvalg

Studieplan for Utdanningsvalg Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Utdanningsvalg Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet Utdanningsvalg omfatter to emner: Utdanningsvalg 1: Selvinnsikt og valgkompetanse for

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN

SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN RÅDGIVERSAMLING BODØ 25. OKTOBER 2017 Sosialpedagogisk rådgivning i skolen, 25.10.17 SOSIALPEDAGOGISIK RÅDGIVNING ROLLE OG OPPGAVER HEL ELLER DELT TJENESTE? Sosialpedagogisk rådgivning

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 Opplæring i bedrift for elever i videregående skole Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 1 Kort om Kias Kias, Krapfoss Industrier AS Drevet siden 1954 Besøk oss på www.kias.as for mer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i utdanningsvalg for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Læreplan for faget utdanningsvalg s. 3 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 5

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hva fremmer yrkesdeltakelse for yrkesfagelever med spesialundervisning?

Hva fremmer yrkesdeltakelse for yrkesfagelever med spesialundervisning? yrkesfagelever med spesialundervisning? yrkesfagelever med spesialundervisning? 1 Prosjektet er støttet av Oslofjordfondet og OFA Ledes av HIØ Samarbeidsparter: NMBU Østfold fylkeskommune OkVta opplæringskontoret

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

NORSK KARRIEREVEILEDNING I MEDVIND?

NORSK KARRIEREVEILEDNING I MEDVIND? NORSK KARRIEREVEILEDNING I MEDVIND? Høgskulen på Vestlandet - Western Norway University of Applied Sciences 2 3 HELSEDIREKTØRENS ÅRSTALE 2017 Ungdommer: Økende grad av stress, for lite søvn, mange har

Detaljer

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering ordningen med - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre ekstern skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER...

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... Revidering 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL... 5 3. BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... 7 3.1. UTDANNINGSVALG... 7 3.2. ARBEIDSLIVSKUNNSKAP... 7 3.3. PROSJEKT TIL FORDYPNING... 8 3.4. KARRIEREVEILEDNING...

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 - konsekvenser for rådgiverne Kjersti Botnan Larsen På høring høst 2009 Endring av forskriften Anbefalt formell kompetanse Anbefalte kompetansekriterier

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Innspill nummer to til ekspertutvalg om karriereveiledning fra Partnerskap for karriereveiledning i Nord-Trøndelag

Innspill nummer to til ekspertutvalg om karriereveiledning fra Partnerskap for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Innspill nummer to til ekspertutvalg om karriereveiledning fra Partnerskap for karriereveiledning i Nord-Trøndelag vil fremme nasjonale føringer som nødvendig for å få et likeverdig og godt karriereveiledningstilbud

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

Rådgivernettverk. Bodø, den 2. april s. 1

Rådgivernettverk. Bodø, den 2. april s. 1 Rådgivernettverk Bodø, den 2. april 2014 s. 1 Fylkestingssak om rådgivertjenesten 2014 Status og videre utvikling av rådgivertjenesten i Nordland Info nasjonale/fylkesvise føringer rådgiver-/oppfølgingstjenesten

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer