Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Mulig andre saker. I tillegg til oppførte saker vil det bli foretatt en gjennomgang av formannskapets oppgaver. Støren, den Erling Lenvik Ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 77/11 RS 54/11 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Samsjø statsallmenning - Samsjøen og revisjon av konsesjonsbestemmelsene RS 55/11 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag høring PS 78/11 Søknad om opprettelse av drosjesentral i Midtre Gauldal kommune PS 79/11 Søknad om næringsstøtte for etablering av viltmottak - Odd Stein Aas 2011/ / / /2380

4 PS 77/11 Referatsaker

5 Singsås fjellstyre 7290 Storen Mob I'.-posusingsas.ii:fiektyrene.no I-bommesidor; MW.ijellstyrene.no/bus so Til Midtre Gauldal kommune 7290 Støren Støren den SAMSJØ STATSALLMENNING SAMSJØEN OG REVISJON AV KONSESJONSBESTEMMELSENE Singsås fiellstyre har registrert at konsesjonsbestemmelsene for Samsjøen skal kunne revideres i 2012.Fjellstyret har i årenes løp Mtt fiere henvendelser vedr. den lave vannstanden som har preget Sarnsjøen i sommerhalvåret. Kopi av brev fra Tore Johnsen, Trondheim, følger vedlagt. Fjellstyret deler denne bekymringen med tanke på blant annet fiskebestanden. Samsjøen har vært kjent for sin stedegne og særpregete ørretbestand og også røyebestanden som etablerte seg i sjøen etter kraftutbyggingen. År etter år med svært lav vannstand har naturlig nok innvirkning på livet i sjøen og strandsonen. Med bakgrunn i bl.a Naturmangfoldloven er det viktig å ta opp denne problemstillingen, hvor målet må være å ha en vannstand som ikke forringer livsvilkårene for faunaen knyttet til sjøen. Singsås fjellstyre ber kommunen, som rette organ, følge opp denne saken som rette instans, og imøteser et svar. Med hilsen Ffjflgss fiell TrcjAtaClier e, Daglig leder/ fjelloppsyn

6 Sør Trøndelag fylkeskommune Fylkesordfereren Adresseliste Var saksbehandler Kmen Havdal Tff E-post karennavdelastlano Posbnottak: posbnotbscstlk.no Derta ret: Vår re4.: Oppgle ved alle henvendeiser Vår dato: Regional planstrategi for Ser-Trendelag Hering. Vedlagt oversendes utkast til Regional planstrategi for Sør-Trøndelag for perioden Planstrategien ble behandlet og vedtatt sendt på bred høring av Sør-Trøndelag fylkesting 21. juni Heringsfrist er 20.januar Regional planstrategi er todelt Del I gjelder for begge Trøndelagsfylkene, og gir beskrivelse av felles, overordnede utfordringer og muligheter for Trøndelag. Disse vil bli fulgt opp gjennom felles planarbeid mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Del 11 fokuserer nærmere på særlige utfordringer i Sør-Trøndelag. I planstrategien foresms oppfølging ved ulike planprosesser. Begge delene sendes på samlet høring. I løpet av høringsperioden vil det bli invitert til drøflinger av forslagene i planstrategien. Dette vil skje både i etablerte fora og gjennom egne møter. Kommuner og andre som ønsker egne dretftinger med fylkeskommunen eller har andre spørsmål kan henvende seg til karen.espelund@sfficnoeller karen.havdal@syk no. Dokumentet er også tilgjengelig på Ikes lan. Iler finnes i tillegg annet underlagsmateriale, blant annet en oversikt over gjeldende planer og strategier. Til hjelp i kommunenes planarbeid arbeides det med tilrettelegging og presentasjon av ulike statistiske data for Sør-Trøndelag og kommuene i fylket. Disse vil fortløpende bli lagt ut, sammen med lenicer til andre nettsider med aktuell statistikk. Planarbeidet sammenfaller i tid med arbeidet med Regional transpottplan for Midt-Norge. Vi har derfor benyttet muligheten til å legge fram planprogrammet for denne som en del av den regionale planstrategien. Planprogram for Regional transportplan for Midt-Norge er sendt på egen høring med 1.november som høringsfrist. Med hilsen --CACQ1D0arSAT? Fylkesordfører Odd Inge Mj n Fylkes ket i. Beseksadrease: Postadresse: Telefon: Bank: Erling Skakkes gate 14 Postboks 2350 Telefaks: Ong.nr: Sluppen 7004 Trondheim KREVTIVETRINCILAG

7 Adressater i Ser-Trendel Kommunene/Regionrådene/ samarbeidsutvalgene KS Fylkesmannen hmovasjon Norge Politiet NAV HiST Statsskog Bondelaget Bonde- og Småbrukarlaget ReindriRsforvaltningen Saemien Searvie Reinsamelagene Neeringsfori-selskaper/ Innovasjonsselskaper Trønderenergi Statkraft Varme AS LO Politiske partier UFU Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede FF0 Handikapforbundet Norges Blindeforbund Norsk forbund for utviklingshemmede Pasientombudet Røde Kors Turistforeningen Naturvemforbundet Natur og ungdom 4H Norges Jeger og Fiskerforbund Idrettskretsen Norsk Musikkråd NOKU Fortidminneforeningen MiST Museene i Sør-Trøndelag Studentparlamentet HiST Studenttin et NTNU Felles adressater med Nord-Treadela Andre fylkeskommuner Jämtlands lån Sametinget Helse Midt-Norge Den Norske Kirke Nidaros biskop Statens Vegvesen, region Midt NSB Jembaneverket Region Nord Kystverket Midt-Norge Trondheim Havn NTNU Senter for bygdeforskning SINTEF Norges Forskningsråd, Trøndelag SIVA Mattilsynet Fiskeridirektoratet i Region Trøndelag Fiskarlaget Midt-Norge Trøndelag Fiskoppdretterlag Allskog NHO Trøndelag Leiv Eirikson Nyskaping AS Sparebank I Midt Norge Fokus Bank Trøndelag Reiseliv NFIO Reiseliv Trøndelag Kystlag Samisk kulturminnevem Trøndelag Bildende Kunstnere Norske Kunsthåndverkere i Midt-Norge, Norsk musikkorpsforbund Trøndelag Riksantikvaren Dato: Side 2 av 2

8 Saksframlegg Arkivnr. N12 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 78/ Saksbehandler: Knut Dukane Søknad om opprettelse av drosjesentral i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 I Søknad om opprettelse av drosjesentral i Midtre Gauldal kommune 2 S Søknad om opprettelse av drosjesentral i Midtre Gauldal kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Saksopplysninger I forbindelse med at drosjeløyve i Soknedal er sagt opp søker L. Jonli fylkeskommunenv/enhet for regional utvikling om at det opprettes drosjesentral i MG kommune. Fylkeskommunen ber om uttalelse fra MG kommune. Vurdering I formannskapssak 32/11 den 11 april;- Problemstillinger og utfordringer innenfor drosjenæringen i distriktet. Høringsuttalelse fra MG kommune er følgende angitt under vurderinger og anbefaling: Hovedmålet for kommunen er at drosjetilbudet i kommunen skal ivareta brukernes behov på en så god og rimelig måte som mulig. Utviklingen de senere år ser ut til å ha medført at å være drosjeeier med bostedsløyve i distriktet er et yrke som er lite attraktivt på grunn av inntektsmuligheter samt manglende fritid. Som bostedsløyvehaver er drosjeeier forpliktet til å være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Inntjening tilsier at en ikke har mulighet til å ansette en drosjesjåfør.

9 Ved ledighet i løyvet så er dette ofte blitt omgjort til reservedrosjeløyve. Konsekvensen med at det blir færre bostedsløyvehavere er at det for innbyggerne blir et dårligere drosjetilbud og dyrere drosjetransporter. En deregulering av drosjemarkedet, inklusive fjerning av kjøreplikt, antas å ikke endre dette bildet. Det springende punkt er å finne alternativer som ivaretar innbyggernes og det offentliges ønske om et så godt og rimelig tilbud som mulig, sett opp mot alternativer som kan bidra til å opprettholde drosjeyrket samt gjøre det attraktivt ift fremtidig rekruttering. Skal drosjeyrket bli mer attraktivt i distriktet så må en få en oppmykning av kjøreplikten og en mulighet til å lage åpningstider. Dette er det imidlertid ikke adgang til etter dagens bestemmelser, og skal forholdet ivaretas så må sentral med kjøreplaner osv opprettes. Alternativt kan en kunngjøre bostedsløyve med mulighet til å drive annet erverv, men fordelen med et sentralløyve er at løyvehaver får organisert fritid. Det er ikke enighet i drosjenæringen i kommunen i spørsmålet om sentral. Motforestillingene er bl.a at når en har vakt så må bilen være på sentralen, og en må innpasse seg i en kjøreplan. Andre uttrykker at om det ikke blir etablert sentral så anses ulempene ved nåværende ordning så store at en vil frasi seg løyvet. Det er ikke mulig å utlede et fasitsvar Rent generelt ser det imidlertid ut til at en innen de fleste yrker vektlegger muligheten til å ha en forutsigbar arbeids og fritid, og at dette bildet forsterker seg. Slutning Med utgangspunkt i dagens bestemmelser som innebærer kjøreplikt og andre utfordringer knyttet til yrket, så er opprettholdelse av dagens løyver og fremtidig rekruttering en utfordring. Etablering av en sentral vil avhjelpe disse utfordringene. Rådmannens innstilling: Problemstillinger og utfordringer innenfor drosjenæringen i distriktet Høringsuttalelse fra Midtre Gauldal kommune Rent generelt er kommunens målsetting at drosjetilbudet i kommunen skal ivareta brukernes behov på en så god og rimelig måte som mulig. Kommunen ser at inntektspotensialet, samt kjøreplikt og andre ulemper knyttet til yrket, medfører utfordringer ift å opprettholde dagens løyveordning, samt rekrutteringsutfordringer. Denne utfordringen kan muligens løses ved å arbeide for fritak i kjøreplikt i helger for (enkelte) bostedsløyvehavere. Dette vil kunne medføre større belastninger hos øvrige løyveinnehavere, men og bedre inntektspotensiale og større mulighet for å ansette drosjesjåfør. Alternativet innebærer imidlertid at det må foretas endringer i dagens regelverk samt ytterligere utredning.

10 Midtre Gauldal kommune finner at det beste alternativet for å løse dagens utfordringer, samt å bidra til fremtidig rekruttering til yrket, er at det etableres sentral i kommunen. Anbefalingen er tuftet på at kommunen vektlegger at ordnet arbeids og fritid er den viktigste utfordringen å få løst ift dagens utøvere samt muligheter for fremtidig rekruttering. En sentral gir utøverne dette, samt muligheter for systematisk HMS arbeid, og andre oppgaver som kan løses mer hensiktsmessig i et samarbeid. Pr september 2011 er det tre drosjeeiere med bostedsløyver i MG kommune. Lars Jonli med bostedsløyve på Støren, Jan H. Engesmo med bostedsløyver på Singsås og Monica Søreng med bostedsløyve Soknedal. Søreng har sagt opp sitt drosjeløyve med virkning fra Løyvene har de siste årene blitt bestyrt av Hans Skai. Fylkeskommunen uttaler at dersom det blir opprettet sentral i MG kommune vil det være naturlig at løyvene etter Søreng blir kunngjort med tilknytning til sentralen. FK sier videre at det kanskje bør være en forutsetning at alle drosjeløyver i kommunen skal være tilknyttet sentralen, men at dette må baseres på frivillighet. Rådmannen er enig i slutningen at det bør/må beseres på frivillighet. MG mener prinsipielt at opprettelse av en sentral på sikt vil gi næringen de beste forutsetningene for å utøve tjenestene/yrket, men utøverne/næringen må selv forestå denne utviklingen. Opprettelse av en sentral med lokalisering til Støren vil kunne medføre økte skyssutgifter for innbyggerne. Kommunen bør signalisere at om en sentral opprettes så skal ikke dette medføre økte kostnader for innbyggerne ift dagens struktur på næringen. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune finner at etablering av en felles sentral er det beste alternativet for å løse dagens og fremtidens utfordringer i næringen, men ikke at utøverne skal tilpliktes å knytte seg til en sentral på nåværende tidspunkt 2. Midtre Gauldal kommune mener at det må legges inn som premiss, at i en eventuell etablering av felles sentral, så skal dette ikke medføre økte takstutgifter for innbyggerne sammenlignet med dagens struktur.

11 Saksframlegg Arkivnr. 242 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 64/ Formannskapet 79/ Saksbehandler: Helge Grenne Søknad om næringsstøtte for etablering av viltmottak - Odd Stein Aas Dokumenter i saken: 1 I Søknad om støtte til viltmottak - Odd Stein Aas Odd Stein Aas 2 S Søknad om næringsstøtte for etablering av viltmottak - Odd Stein Aas Vedlegg 1 Søknad om støtte til viltmottak 2 Kostnadsoverslag Saksopplysninger Odd Stein Aas, 7288 Soknedal søker i brev datert om støtte til etablering av viltmottak. Virksomheten skal etableres i eksisterende bygningsmasse på gården innenfor en anslått kostnadsramme på ca. kr Saken legges fram for NPM-utvalget før den går til behandling i Formannskapet. Vurdering Generelt om næringsfond Kommunen kan støtte tiltak over konsesjonsavgiftsfond eller kommunalt næringsfond. Bruken av fondsmidlene blir styrt av: Tilsagnsbrev, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Rundskriv H-17/98, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD Rundskriv H-16/98, Kap. 550 Post 61 Kommunale næringsfond, KRD

12 Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune (K-styret ) Vedtekter og retningslinjer for fondene er i hovedsak sammenfallende. Unntaket er at bruk av konsesjonsavgiftsfondet også åpner for støtte til landbruksrelaterte formål. Midlene kan brukes til: Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid For eksempel næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. Fysisk infrastruktur for næringsutvikling For eksempel kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv og vannforsyning. Bedriftsutvikling (myke investeringer) For eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Investeringer i bedrifter For eksempel utstyr, maskiner og bygninger ved oppstart og utvidelse av bedrifter. Fullmaktsgrensene for støtte til bedrifter er samordnt med Innovasjon Norge. Kapitalgrensene for hvilke prosjekter som kan støttes over kommunalt næringsfond er: Bedriftsutvikling (myke investeringer) Kr ,- Investeringer i bedrifter (fysiske investeringer) Kr ,- Kommunalt tiltaksarbeid Kr ,- Grunnlagsinvesteringer Kr ,- Aksjetegning (kommunale selskap), Kr ,- utleiebedrifter, ikke private) Maksimale støttesatser for bedriftsutvikling ( myk støtte ) og investeringer er henholdsvis 50 % og 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Prosjekter som bedrer kvinners og ungdommers sysselsettingsmuligheter og velferdstilbud kan likevel gis inntil 75 % tilskudd. Kommunalt tiltaksarbeid kan fullfinansieres via næringsfond. Det gis ikke anledning til å støtte ordinære driftsutgifter og sanering av gjeld i private bedrifter, og det skal vises varsomhet med å gi støtte til nyetableringer innen detaljhandel og annen servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter innen samme handelsregion. Det kan heller ikke gis støtte til løpende drift av kommunen. Som hovedregel skal tilskuddet utbetales etterskuddsvis når tilskuddsmottakeren har gjennomført tiltaket. Hele tilskuddet kan ikke utbetales før tiltaket er avsluttet og attestert regnskap er sendt inn. Minimum 25 % av tilskuddet holdes igjen inntil sluttutbetaling. Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er gjennomført som forutsatt, skal sluttutbetaling reduseres i forhold til dette. For å oppnå støtte til et tiltak er det også en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte. Vurdering av tiltaket Søker ønsker å etablere viltmottak for hjort, elg og rein på gården for å styrke næringsgrunnlaget for seg og familien. Kostnadene med etableringa er i stor grad knyttet til anskaffelse av utstyr i tilknytning til mottak, behandling og pakking av viltet. I tillegg er det behov for noe investering knyttet til oppgradering av det tidligere melkerommet som nå tenkes benyttet til rom for nedskjæring, bearbeiding og pakking av kjøtt.

13 Forretningsideen er ikke basert på kjøp av vilt, men leiearbeid der viltet tas i mot og håndteres og pakkes i tråd med hver enkelts ønsker. En slik virksomhet krever etter det søker opplyser ikke noen form for godkjenning fra Mattilsynet. Søker opplyser i søknaden at han tidligere har drevet som kjøttskjærer og derfor har god kunnskap og faglige forutsetninger for slik virksomhet. Av søknaden går det også fram at søker vurderer behovet for denne typen tjenester som stort i nærområdet. Hvis pågangen blir stor er tanken at også søkers familie vil delta i produksjonen. Aune kjøtt as er en bedrift innen samme bransje i området. Denne virksomheten har en annen profil på sin virksomhet. De kjøper inn vilt og foredler og selger. Kommunens inntrykk er at etablering av viltmottak som omsøkt ikke vil ha noen vesentlig betydning for konkurransesituasjonen innen bransjen. I føringene for bruk av næringsfond og konsesjonsavgiftsfond går det fram at det ikke skal gis støtte til lettomsettelig utstyr eller varer. Utstyret som det her søkes støtte til er omsettelig, men etter kommunens samlete vurdering såpass spesielt og samtidig avgjørende for etableringa at det faller innenfor grunnlaget for beregning av tilskudd. Søker har kompetanse innenfor de fagfeltene etableringa skal dekke, og rådmannen vurderer også det økonomiske omfanget av satsinga som nøkternt og realistisk. Søker antyder selv at investeringene må fordeles over to år, og dette gjør at vi ønsker å sette en relativt lang arbeidsfrist for gjennomføring av tiltaket. Rådmannen vurderer tiltaket å være i tråd med føringer for bruk av konsesjonsavgiftsfondet og samtidig innenfor kommunens strategier for utvikling av landbruksbasert næringsvirksomhet. Vi innstiller derfor på at søknad om tilskudd innvilges. Økonomiske konsekvenser Støtten føres over konsesjonsavgiftsfondet og vil således ikke belaste kommunens driftsbudsjett Rådmannens innstilling 1. På bakgrunn av søknad fra Odd Stein Aas om økonomisk støtte til etablering av viltmottak , innvilger Midtre Gauldal kommune inntil kr ,- i tilskudd, begrenset til maksimum 30 % av dokumenterte og godkjente kostnader. Om sluttregnskapet viser lavere kostnader enn omsøkt reduseres tilskuddet tilsvarende. 2. Beløpet bevilges over kommunens konsesjonsavgiftsfond (661030). 3. Tilskuddet utbetales mot skriftlig anmodning. 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil skriftlig sluttrapport med attestert regnskap framlegges. 4. Frist for gjennomføring settes til Ved eventuelt brudd på forutsetningene for tilskuddet kan innvilginga trekkes tilbake og eventuelt utbetalt tilskudd kreves helt eller delvis tilbakebetalt. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , ,- Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

14 Vedtak 6. På bakgrunn av søknad fra Odd Stein Aas om økonomisk støtte til etablering av viltmottak , innvilger Midtre Gauldal kommune inntil kr ,- i tilskudd, begrenset til maksimum 30 % av dokumenterte og godkjente kostnader. Om sluttregnskapet viser lavere kostnader enn omsøkt reduseres tilskuddet tilsvarende. 7. Beløpet bevilges over kommunens konsesjonsavgiftsfond (661030). 8. Tilskuddet utbetales mot skriftlig anmodning. 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil skriftlig sluttrapport med attestert regnskap framlegges. 9. Frist for gjennomføring settes til Ved eventuelt brudd på forutsetningene for tilskuddet kan innvilginga trekkes tilbake og eventuelt utbetalt tilskudd kreves helt eller delvis tilbakebetalt.

15

16 p ue-t;tr bo, 1/1) dett: R4-10-tcsættf L C 12,2A:r sto-k-t- t-to% - Mera24, intte ire ot. s ett-- 14; itt da t ak-t- 6, de.2;47, 3 a,cr 714e?/"; on,ird:ote, J vtle- czo-- bazi, hio)tz o ri ce7 warp, pa -_ea koh oc det-rieercar ra4joyfich=tc> sc e tient:7 itct''" Oced a. Sei,teetn Pvt-c-Ce &i ltalt 0 i/ei7 cvddad 01 idut,ltir qie,/ Mniciff etkee

17