Næringsselskap Trondheim SØR - Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. U01 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Næringsselskap Trondheim SØR - Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu Dokumenter i saken: 1 S Samhandlingsmodell for næringutvikling i Klæbu, Melhus og Midtre Gaudal - forprosjekt 2 I Rapport SINTEF - Næringsutvikling i Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal, datert /Evalueringsrapport Gode sirklar - nr 1/ S Næringsselskap Trondheim SØR - Næringssamarbeid Midtre Gauldal, Melhus, Klæbu SINTEF Vedlegg 1 Næringsselskap Trondheim SØR - Vedtekter 2 Næringsselskap Trondheim SØR - Aksjonærsavtale 3 Samhandlingsmodell for næringutvikling i Klæbu, Melhus og Midtre Gaudal - forprosjekt 4 Rapport SINTEF - Næringsutvikling i Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal, datert Rapport SINTEF - Evalueringsrapport Gode sirklar - nr 1/2010 Saksopplysninger Det har over tid blitt jobbet med å utrede og etablere et felles selskap for næringsutvikling mellom kommunene Midtre Gauldal, Klæbu og Melhus. Næringsutvikling tar tid, og nye forutsetninger og behov tvinger fram behovet for å se ting i nytt lys. Det er viktig å ta nye signaler inn over seg, og være i forkant i forhold til nye løsninger, organisering og måter å gjøre ting på. Det som var viktig for noen få år siden må vurderes, videreutvikles, endres eller avvikles. Kommunen har vedtatt strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og på dette grunnlag påtatt seg et ansvar for å ta aktiv del i næringsutviklingsarbeidet i

2 Trondheimsregionen. Derfor må vi være villig til å foreta de nødvendige organisatoriske grep for å manøvrere oss i en posisjon for å ivareta dette arbeidet. Man ser at det er ulike måter å organisere næringsutviklingsarbeidet på, både internt i den enkelte kommune og i forhold til samarbeidsmodeller som dekker flere kommuner. En arbeidsgruppe bestående av næringsansvarlig, rådmann og ordfører i tre kommunene har hatt flere møter, og spesielt diskutert to ulike modeller. Den ene modellen tar utgangspunkt i rapporten fra SINTEF som ble utarbeidet som et forprosjekt i forhold til å kartlegge FoUkompetansen i kommunene. Dette resulterte i en konkret anbefaling(se nedenunder)den andre modellen tar utgangspunkt i en felles etablering av en regional næringshage. Både Melhus og Klæbu har sine næringshager. Modell for et regionalt selskap: Fra SINTEF-rapporten anbefalinger: Samhandlingsmodell: partnerskap for næringsutvikling Vi anbefaler at det etableres et eget selskap som skal svare på de utfordringer som har blitt avdekket i forprosjektet. Vi foreslår organisering av selskapet som vist på figuren nedenfor. Kjernen i samhandlingsmodellen er etableringen av selskapet som vi for enkelthets skyld har valgt å kalle AS Næring. AS Næring bør være 100 % eid av kommunene. Forslag til samhandlingsmodell: Partnerskap for næringsutvikling Innleid kompetanse: Nærings konsulent Forskning miljø Gode hjelpere Marked: Kommunenes redskap: Eiere 100%: Klæbu AS Næring (Ambulerende lokalisering) Melhus Midtre Gauldal -Næringsliv -Komm. Tjenester -Drive og gjennomføre utv. prosjekter Forslag til partnerskap for næringsutvikling. Teknologi og samfunn

3 Eierskap Med et rent kommunalt eierskap så unngår man interessekonflikter som ofte kan bli en del av hverdagen for slike selskaper. Rent kommunalt eierskap gir en ryddighet hos de som henvender seg til selskapet, da det ikke er kommersielle interesser i selskapet. Kommunenes interesser er knyttet til å gjøre sin region attraktiv for næringslivet. Dersom man velger å ta inn kommersielle interesser på eiersiden av selskapet så må man ha et avklart forhold til at det da på et senere tidspunkt kan sås tvil om selskapets kommersielle uavhengighet. Kommunene kan velge hvem som skal representere dem i selskapet styre. Styresammensetning Styresammensetningen bør representere eierne (kommunene), i tillegg bør styret kompletteres av strategisk kompetanse som eierne finner formålstjenlig for selskapet. Det bør inngås et partnerskap med anvendt forsknings- og utviklingsmiljø som kan støtte regionens næringsliv over tid. Det foreslås derfor at kommunene inngår et partnerskap med FoU miljø på vegne av regionens næringsliv i tillegg til kommunene. FoU miljøet bør gjennom partnerskapet være representert i styret. Utover dette bør det engasjeres ressurspersoner som kan bidra positivt for regionens helhetlige og langsiktige satsning. Dette bør utredes nærmere i arbeidet med etablering av selskapet og gjennom dialog mellom kommunene. Organisering Det foreslås at selskapet etableres som et aksjeselskap. Dette synliggjør en langsiktighet og gir en ryddighet i forhold til eierne (kommune) og næringslivet. Det foreslås at selskapet pr. definisjon ikke skal ha egne ansatte, men heller leie inn den kompetansen det er behov for når det er behov for kompetansen. Erfaringsmessig så vil det alltid være en fare for at slike selskaper blir bemannet med for mange personer. Dette binder opp kapital knyttet til disse personens kompetansefelter og gir selskapet et snevrere handlingsrom enn hva som er tilfellet ved å leie inn kompetanse. Selskapet formål bør være å svare på næringslivets og kommunenes behov for forskningsbasert kompetanse og å initiere prosjekter som er kompetanseutviklende for regionens virksomheter. Til dette arbeidet kan man velge å leie inn ressurser fra kommunene (næringskonsulenter eller andre ressurspersoner) i samarbeid med andre miljøer. Fremdrift og Hovedmålsettinger Hovedprosjektet skal bidra til å sikre nærings- og arbeidslivet i Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal tilgang på forskningsbasert kunnskap og kompetanse og til økt attraktivitet for regionen som bo- og arbeidssted gjennom å etablere en ny samhandlingsmodell i regionen. For å oppnå en god flyt i det videre arbeidet med å få på plass en samhandlingsmodell og et partnerskap bør det fremover jobbes aktivt med følgende aktiviteter som deretter blir en del av det etablerte selskapet. 1. Det etableres og utvikles en operativt samarbeid mellom kommunene for nærings- og samfunnsutvikling gjennom et felles selskap. 2. Det utvikles varige og gjensidig forpliktende relasjoner mellom FoU-institusjonene i Trondheim og kommunene gjennom deltagelse og bidrag i selskapet 3. De kortsiktige tiltak som er foreslått i mulighetsstudien følges direkte mellom partene som har vært i dialog i mulighetsstudien 4. De foreslåtte felles satsinger og mer langsiktige tiltak i kvalifiseres og følges eventuelt opp for realisering gjennom selskapet

4 5. Det etableres en etablerertjeneste (førstelinjetjeneste) i regionen gjennom samarbeid med relevante aktører. 6. Alle satsinger og tiltak skal bygge på samhandling med lokale relevante organisasjoner og virksomheter, koordinere og forsterke samarbeidet mellom disse og selskapet. Mer konkret er dette aktiviteter som må følges opp fra forprosjektet for å tilfredsstille forventinger i næringslivet og virkemiddelapparatet: Oppfølging og realisering av low hanging fruits Utvikle næringsutviklingssatsinger som foreslått Kartlegging og identifisering av andre mulige satsninger og dialog med aktører. Tiltak for samhandling mellom bedrifter for kompetanseløft Utvikling av etablerertjenesten og arbeidsdeling mellom aktører Rekruttering kort sikt Skolenes rolle i næringsutvikling Koordinering og utvikling av samhandling mellom eksisterende aktører/arenaer Dialog med kommuneadministrasjonane om utviklingsbistand for å gjøre kommunen attraktiv for arbeidskraft og etableringer Bistand til regionalt samarbeid På alle områder vurdere å søke midler for finansiering av tiltak Modell for en felles næringshage: Næringshageprogrammet Næringshageprogrammet har i perioden siden arbeidet med å etablere regional næringshage endret seg betydelig. Det er hele tiden gradvis blitt stilt strengere krav for å bli med i næringshageprogrammet og dermed utløse økonomiske virkemidler. Dette har forverret mulighetene for oss, jfr Næringshageprogrammet for perioden Programmet er spisset mer mot næringslivet i mindre sentrale strøk enn tidligere, og det er lagt inn krav om mer regional tenkning. Gevinsten ved å bli med i programmet gjør at man har større muligheter for å ta del i de virkemidlene som ligger i programmet. Retningslinjer for henvendelser til nytt næringshageprogram er: Næringshageprogrammet er et distriktspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt nasjonal verdskaping, primært innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette skal skje gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser innenfor eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter. Fylkeskommunen og SIVA skal i fellesskap velge ut hvilke næringshager som skal inn i det nasjonale næringshageprogrammet. Fylkeskommunen vil her ha fokus på de regionale planverk, men SIVA vil ha fokus på de nasjonale kravene programmet setter. Eksisterende næringshagemiljø skal vurderes ut fra programkravene i det nye programmet og det forutsettes at programmet åpnes opp for at nye miljø kan plukkes ut i forhold til programmets krav og innretning. Næringshagene har vist seg å ha en viktig funksjon som stabiliserende miljøer i distriktskommunene der de er etablert, og har i stor grad bidratt til å redusere kunnskapsflukt fra disse kommunene. Satsingen har ikke bare bidratt til redusert fraflytting, men også økt tilflytting. Det nye næringshageprogrammet vil være viktig verktøy og virkemiddel for å skape attraktive regioner samt å bidra til å bygge opp og beholde kunnskapsarbeidsplasser i lokalsamfunnene.

5 Spesielt viktig er det å bygge opp attraktive næringsmiljøer og arbeidsplasser for velutdannede personer, både kvinner og menn. Grunnfjellet i næringslivet består av bedrifterinnen SMBsegmentet. Det er viktig å opprettholde og forsterke utviklingsmiljøer som tilrettelegger for fornying og vekst i dette segmentet. Det nye næringshageprogrammet legger vekt på innovasjon2 og nyskaping ved å fremme næringshagenes kompetanseutvikling og nettverksutvikling rettet mot nasjonale og internasjonale bedrifts- og kunnskapsmiljøer. Næringshagene skal blant annet bidra til bedriftsetablering, videreutvikling og vekst hos små og mellomstore bedrifter i distriktene. Hensikten er å styrke næringshagenes attraktivitet for høyt utdannede mennesker, og å styrke evnen til å fungere som lokalt nettverkssenter og pådriver for utvikling av kompetansebedrifter i regionen. Evalueringer viser at et stort antall av næringshagene har inntatt en aktiv rolle i regional næringsutvikling i samarbeid med regionale utviklingsaktører (fylkeskommune, kommune og IN) og videreutviklet næringshagene som klyngekonsepter for bedrifter i regionen. Samlokaliseringsprinsippet har vært avgjørende for å oppnå slik klyngedannelse. For å kunne bruke næringshagene som motor i et system med noder og distribuerte løsninger, er det viktig å ha en kjerne av bedrifter som er forholdsvis stabile i hagene. Kombinasjonen av noen etablerte bedrifter og grunderbedrifter viser seg å være en vinn - vinn situasjon og bidrar til et dynamisk utviklingsmiljø. De positive effektene som næringshagene har hatt for samfunnsutviklingen kan forsterkes ytterligere ved å introdusere en programsatsing som motiverer næringshagene til å profesjonalisere seg innen områder som er avgjørende for videre vekst. Det vil virke stimulerende og utviklende for bedrifter utenfor sentrale strøk og tiltrekkende på unge mennesker som har vært ute og tilegnet seg høyere utdannelse. Satsingen har fokus på bedriftsutvikling i kunnskapsbedrifter og skal fortrinnsvis skje innenfor distriktspolitisk virkemiddelområde. Bruk av midler utenfor distriktspolitisk virkemiddelområde må gis en særskilt begrunnelse og sees i sammenheng med utvikling av vekstkraftige regioner. Miljø som ligger utenfor distriktspolitisk virkemiddelområde kan være en del av det nasjonale nettverket selv om det ikke mottar midler fra det nasjonale programmet. Det skal være hensiktsmessig geografisk fordeling av næringshagene mellom regioner. Den nasjonale operatøren har ansvaret for å ivareta dette. Se ellers: 1c1256feb b/$FILE/Konseptbeskrivelse%20NH.PDF Finansiering Det er foreslått at oppstart og drift av næringsselskapet finansieres over konsesjonsavgiftsfondet. Kostnader ved oppstart av næringsselskapet er på NOK ,- i aksjekapital og NOK ,- i oppstartstilskudd. Midtre Gauldal kommune sin kostnadsandel vil være på NOK ,- i aksjekapital og NOK ,- i oppstartstilskudd og dermed til sammen NOK ,-. Vurdering Vurdering av etablering av felles næringshage generell Prosjektgruppen for arbeidet med å vurdere en felles modell for næringsutvikling har signalisert at en ren modell med kun de tre kommunene som eiere vil være det beste alternativet. Mulighetene for økonomisk støtte fra SIVA og Sør-Trøndelag Fylkeskommune til rent kommunale næringshager har blitt betydelig mindre etter det nye næringshageprogrammet.

6 Det er som antydet mange ulike aktører og mange ulike faktorer som påvirker hvordan man best kan organisere næringsutviklingsarbeidet for å oppnå størst mulig nytteeffekt med de økonomiske og personmessige ressursene man har til å utvikle nye og eksisterende bedrifter. Dette er hovedgrunnen til at rådmannen anbefaler å etablere et regionalt næringstiltak i samarbeid med Melhus og Klæbu kommune. Modellen er basert på en regional og interkommunal samhandling, en modellforståelse som flere kommuner og regioner andre steder jobber ut fra. I forhold til finansiering av prosjekt og drift vil en slik samarbeidsmodell utvilsomt kunne utøse flere økonomiske og personmessige ressurser enn en enkeltkommune eller en kommunal næringshage osv. vil være i stand til. Mye av det arbeidet vil bli ivaretatt ved etablering av nytt selskap. Vurdering av finansiering av tiltaket Generelt om næringsfond og konsesjonsavgiftsfond Kommunen kan støtte tiltak over konsesjonsavgiftsfond eller kommunalt næringsfond. Bruken av fondsmidlene blir styrt av: Tilsagnsbrev, Sør- Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Rundskriv H-17/98, Standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond) gitt i vannkraftsaker, KRD Rundskriv H-16/98, Kap. 550 Post 61 Kommunale næringsfond, KRD Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune (K-styret ) Vedtekter og retningslinjer for fondene er i hovedsak sammenfallende. Midlene kan brukes til: Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid For eksempel næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter. Fysisk infrastruktur for næringsutvikling For eksempel kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv og vannforsyning. Bedriftsutvikling (myke investeringer) For eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Investeringer i bedrifter For eksempel utstyr, maskiner og bygninger ved oppstart og utvidelse av bedrifter. Fullmaktsgrensene for støtte til bedrifter er samordnt med Innovasjon Norge. Prosjekter med lokal virkning skal først o fremst støttes av kommunene. Prosjekter med regional, nasjonal og internasjonal virkning skal foretrukket behandles av Innovasjon Norge. Kapitalgrensene for hvilke prosjekter som kan støttes over kommunalt næringsfond er: Bedriftsutvikling (myke investeringer) NOK ,- Investeringer i bedrifter (fysiske investeringer) NOK ,- Kommunalt tiltaksarbeid NOK ,- Grunnlagsinvesteringer NOK ,-

7 Aksjetegning (kommunale selskap, NOK ,- utleiebedrifter, ikke private) Maksimale støttesatser for bedriftsutvikling ( myk støtte ) og investeringer er henholdsvis 50 % og 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Prosjekter som bedrer kvinners og ungdommers sysselsettingsmuligheter og velferdstilbud kan likevel gis inntil 75 % tilskudd. Kommunalt tiltaksarbeid kan fullfinansieres via næringsfond. Det gis ikke anledning til å støtte ordinære driftsutgifter og sanering av gjeld i private bedrifter. Det kan heller ikke gis støtte til ordinære kommunale oppgaver. Ifølge retningslinjene for næringsfond skal det vises varsomhet med å gi støtte til nyetableringer innen detaljhandel og annen servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter innen samme handelsregion. For å oppnå støtte til et tiltak er det også en hovedregel at støtte skal være utløsende for gjennomføring av tiltaket, eller at tiltaket ikke blir gjennomført i samme omfang uten støtte. Som hovedregel skal tilskuddet utbetales etterskuddsvis når tilskuddsmottakeren har gjennomført tiltaket. Hele tilskuddet kan ikke utbetales før tiltaket er avsluttet og attestert regnskap er sendt inn. Minimum 25 % av tilskuddet holdes igjen inntil sluttutbetaling. Dersom sluttregnskapet viser at arbeidet ikke er gjennomført som forutsatt, skal sluttutbetaling reduseres i forhold til dette. Vurdering av tiltaket Etablering av en felles næringshage er å kvalifisere som kommunalt tiltak som kan støttes med 100 % av kostnadene. I dette tilfelle ligger totale kostnader i prosjekt på NOK ,- hvorav NOK ,- ønskes støttet over konsesjonsavgiftsfond. Derav NOK ,- som aksjeinnskudd og NOK ,- som oppstartstilskudd. Etter 3, ledd 2 vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Midtre Gauldal kommune bør midlene ikke benyttes til aksjetegning i private bedrifter. Dersom det tegnes kommunale aksjer, kan ikke dette utgjøre mer enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Begrensningen gjelder dermed bare private bedrifter mens det nye næringsselskapet skal være i sin helhet være kommunalt eiet. Etableringen av selskapet er midt i blinken med konsesjonsavgiftsfondets formål om kommunalt tilrettelegging for næringsutvikling. I forhold til arbeidet med Trondheimsregionen anses etablering av et felles aksjeselskap sammen med Melhus og Klæbu kommune som svært foredelaktig i forhold til delt arbeidsmengde og til å oppnå mer slagskraft i forhold til de andre kommunene i regionen. Dette gjelder særlig samarbeidet med FoU-institutsjoner som er svært viktig å få i gang for randkommunene i Trondheimsregionen. Flere kommuner rund Trondheim har allerede inngått et samarbeid gjennom felles selskap og har oppnådd svært gode resultater. Økonomiske konsekvenser

8 Aksjekapitalen og oppstartstilskudd føres over konsesjonsavgiftsfondet og vil således ikke belaste kommunens driftsbudsjett. Rådmannens innstilling 1. Det etableres et selskap som foreslått og beskrevet i saksframlegget, vedlagte vedtekter og aksjonærsavtale. 2. Ordføreren gis fullmakt til å tegne stiftelsesdokumentene ved oppstart av selskapet. 3. Eierskapet begrenses til de tre gjeldende kommuner. 4. Hver kommune går inn med kr ,- i aksjekapital 5. Hver kommune yter sin andel ihht. aksjonæravtalen av et samlet oppstartstilskudd på NOK ,- som innbetales innen 30 dager etter selskapets stiftelse. Midtre Gauldal kommune yter NOK ,-. 6. Det bevilges NOK ,- over konsesjonsavgiftsfondet for etableringen av selskapet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , ,-