Muligheter. i et inkluderende kunnskapssamfunn. Studieforbundene i framtidens kultur- og kompetansepolitikk

Transkript

1 Muligheter i et inkluderende kunnskapssamfunn Studieforbundene i framtidens kultur- og kompetansepolitikk

2 Derfor velger kursdeltakere studieforbundene! Muligheter 2006 og videre I februar 2006 ga Vofo ut heftet Konsekvenser, der vi i tall og tekst dommedagsbeskrev situasjonen for studieforbundene etter år med sterke nedskjæringer i de offentlige tilskudd. Siden da har mye skjedd. I Revidert nasjonalbudsjett fikk studieforbundene en ekstra bevilgning på 27 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2007 foreslår regjeringen en økning i forhold til årets budsjettforslag på 58 millioner kroner. Samtidig er det nedsatt et offentlig utvalg som skal se på studieforbundenes plass, med klare signaler om at de bør styrkes. Derfor presenterer vi nå heftet Muligheter. Studieforbundene vil og kan, når de blir gitt tillit og når de offentlige tilskudd etter hvert kommer opp på et nivå som gjør det mulig å gå på kurs for alle som vil, når de vil, der de vil. Oslo i november 2006 Sturla Bjerkaker sb@vofo.no November 2006 Redaktør og forsidefoto: Astrid Thoner Utforming og produksjon: Knoph & Langeland AS

3 Muligheter 3 Studieforbundene i frivillig sektors læringslandskap Frivillig sektor har et ideelt utgangspunkt. Voksenlæringen ses på som et middel til å nå mål knyttet til bl.a. organisasjonsbygging, lokalsamfunnsutvikling, folkekultur, demokratiskolering, yrkesorientering og mestring av funksjonshemninger. I studieforbundene kan læringen også være et mål i seg selv; der læring for personlig vekst, utvikling og glede er viktigst. Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom utdanning og kultur. I studieforbundenes virke er læringen også ofte en integrert del av en foreningsvirksomhet, og skillet mellom hva som er utdanning og hva som er kulturarbeid kan derfor være nærmest usynlig. Folkeopplysning og folkebevegelser er nært knyttet til hverandre, og studieforbundenes voksenlæring har derfor både utdannings- og kulturpolitiske dimensjoner. Dessuten er virksomheten motivert innen- og nedenfra. Studieforbundene er de eneste læringsaktører som styres nedenfra, nærdemokratisk. De ønsker å styre sine læringsaktiviteter selv, gjennom sine medlemmer og foreninger. At det offentlige slik bidrar til å finansiere en læringsvirksomhet staten ikke kontrollerer, og at denne virksomheten til og med har lov å kritisere den samme staten, det må sies å være en enorm styrke og et kjennetegn ved et modent demokrati. Samtidig er mye av studieforbundenes virksomhet med på å oppfylle gjeldende samfunnsmessige mål for utdanning og kompetanseutvikling. Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomités flertall uttalte høsten 2005 at studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a. grupper med særskilte behov, barneog ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving og for det frivillige kulturlivet. Frivillig sektor og dens læringstilbud har mulighetene i seg til å være det sosiale kitt som holder folk og lokalsamfunn sammen, som hindrer utstøting, som bidrar til utjevning, som fremmer solidaritet og deltakelse. Hva mener deltakerne? Deltakerne i studieforbundenes voksenopplæring mener også noe om dette. Studenter ved Humanistisk Fakultet, Universitetet i Oslo, foretok høsten 2005 en undersøkelse blant deltakerne på studieforbundenes kurs. I rapporten Hvor begynner demokratiet? uttaler deltakere blant annet : Demokratiet er ethvert sted hvor mennesker kommer sammen for å løse problemer i likeverdig fellesskap. Demokratiet må sees på som mer enn en styreform. Kunnskap er avgjørende for menneskers deltakelse i demokratiet. Alle deltakelser, i form av borettslag, styrer og lokale organisasjonslag er viktige byggesteiner i demokratiet. Det samme gjelder for studiesirkler og kurs, nettopp fordi de bringer mennesker sammen til diskusjon og refleksjon. Flere snakket om kursene som en arena hvor de kunne utvikle seg, både i forhold til seg selv og andre. De vektla videre at de i møte med andre mennesker blir nødt til å lære seg eller utvikle de nødvendige ferdighetene for sosial samhandling. Dette bekrefter Robert D. Putnams teori (2000:336): Putnams hovedpoeng er at samhandling og kommunikasjon med andre mennesker på alle plan i samfunnet bør være grunnmuren i et demokrati. Demokratiets enkleste nivå er den enkeltes hjem, og det er der den demokratiske prosessen begynner. Videre strekker demokratiet seg til den andre ytterkanten, til borgernes representanter i demokratiske styringsorgan. For Putnam er det de enkleste demokratiske organene, eksempelvis nabolaget, foreninger, vel eller borettslag som gir folket mulighet til å være aktive borgere i demokratiet.

4 4 Muligheter Gjennom deltakelse i sosiale aktiviteter utvikler man sosiale ferdigheter, forståelse og empati for andre. Aktiv deltakelse er inkluderende, skaper kunnskap og medfører handling, og må derfor inneha en fundamental rolle i ethvert demokratisk samfunn. Demokratisk deltakelse kan ved hjelp av Putnam eksemplifiseres på flere måter. Deltakelse skjer ikke utelukkende gjennom åpenbare demokratiske handlinger som å stemme ved valg, være medlem i politisk parti eller interesseorganisasjon, delta på politiske møter, debatter og demonstrasjoner, skrive under på opprop eller skrive leserinnlegg i aviser og tidsskrifter. Deltakelse i demokratiet er også å engasjere seg i idrettslag, velforeninger, borettslag, på dugnader, inneha tillitsverv på arbeidsplassen eller sine barns skoler, og sist men ikke minst, å delta på kurs. Deltakelse på ett av disse såkalte nivåene, betyr med andre ord at du deltar aktivt i demokratiet. Lærings - og kompetanseområder i studieforbund Kultur, kunst og tradisjons formidling Demokrati, aktivt medborgerskap og bærekraftig utvikling Grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse Integrering og likeverd Læring på arbeidsplassen, yrkesrelatert opplæring Skoleparallell utdanning Samlet er studieforbundene totalleverandør av voksenopplæring i Norge. Mens noen er sterke på skoleparallelle tilbud, har andre fokus på tradisjonsformidling osv. Figuren er ment å vise helheten i tilbudene, og at de delvis henger sammen. Det som er fritidskurs for den ene, kan være yrkesforberedende kurs for den andre. - Studieforbundene har en veldig viktig funksjon i Kunnskaps-Norge. Tilbudet deres når ut til veldig mange mennesker, og det er også grunnen til at vi nå ønsker å reversere tidligere kutt og gi forbundene et skikkelig løft, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth (SV). Dagsavisen 27.oktober 2006.

5 Muligheter 5 Et inkluderende kunnskapssamfunn. Studieforbundenes rolle i framtidens kompetansepolitikk Utgangspunkt og rettesnor for studieforbundenes virksomhet er Lov om voksenopplæring, 1: Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling og styrker grunnlaget for innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv 1. Hva er et studieforbund? Et studieforbund er en ideell organisasjon som har voksenopplæring som hovedformål, og som består av to eller flere medlemsorganisasjoner. Et godkjent studieforbund har en demokratisk organisasjonsform i alle organisasjonsledd, forbundets ledelse er valgt av medlemmene, har en gjennomsnittlig minimumsaktivitet av tilskuddsberettigete studietimer de tre siste år og har landsomfattende virksomhet. 2 Studieforbundene tilbyr opplæring til relativt lave kostnader, nettopp fordi frivillig arbeid og dugnadsinnsats preger mye av virksomheten. Det offentliges bidrag går til å redusere kurskostnadene for deltakerne. Med økt offentlig støtte kan flere delta, flere få en meningsfylt fritid, flere komme i jobb. De 20 godkjente studieforbundene i Norge er ulike av størrelse og representerer ulike mål grupper og interesseområder. 3 De er til stede for sine målgrupper; de er tilgjengelige der folk bor. De har nærhet til brukerne. Dette er også en bit av demokratiet. Mange studieforbund og deres medlemsorganisasjoner samarbeider om voksnes læring innenfor nettverk i Norden, EU og i utviklingsland i ulike avtaler med bl.a. NORAD. Hva gjør studieforbundene i dag? Studieforbundene tilbyr voksne læring gjennom kurs, studieringer, seminarer og kulturtiltak, i egen regi og/eller gjennom sine medlemsorganisasjoner. Studieforbundene er samlet landets største aktør for voksnes læring, regnet i deltakere. 4 De senere år har antall registrerte del takere i den statsstøttede del av virksomheten ligget på ca årlig. Det gjennomføres ca kurs med en gjennomsnittlig varighet på ca. 30 timer. Majoriteten av virksomheten ligger innenfor kulturbaserte og demokratirelaterte fag og emner; kurs som er spesielt viktige for personlig vekst og utvikling, både for individ og samfunn. En betydelig del er fag som språk, IKT og andre teoretiske emner. Fag knyttet til grunnleggende ferdigheter og jobbrelaterte kurs er i vekst i studieforbundene. Det tilbys kurs i så og si alle landets kommuner. 5 Voksne vil lære. Voksne kan lære. Voksne behøver å lære. Voksne skal være kompetente og aktive medborgere både i yrkes- og samfunnsliv. Studieforbundene vil basert på sine egne profiler samlet stille seg til tjeneste for å fremme voksnes læring og kompetanseutvikling. 1 Lov om voksenopplæring av 28. mai 1976 nr. 35, 1 Formål. 2 Etter 10 i Lov om voksenopplæring. 3 Vofos publikasjon Profiler Studieforbundene i Norge gir utfyllende informasjon om de enkelte forbundene. 4 OECD Livslang læring i Norge, SSBs utdanningsstatistikk gir fyldig informasjon om studieforbundenes kursvirksomhet.

6 6 Muligheter Hvort mange deltar Deltakere på fordelt hva? på emner Figuren nedenfor viser hvor mange som deltar på kurs i ulike emner i Deltakere fordelt på emner Språkfag Estetiske fag og håndverksfag Humanistiske fag, tros- og livssynsfag Samfunnsfag Org.- og ledelsesfag Økonomi og IKT-fag Helse- sosial- og idrettsfag Samferdsels- og kommunikasjonsfag Realfag, industri og tekniske fag Naturbruk, økologi- og miljøverns- og friluftlivsfag Tjenesteyting og servicefag Hva kan studieforbundene? Studieforbundene kan voksne. Språkfag Estetiske fag og håndverksfag Humanistiske fag, tros- og livssynsfag Samfunnsfag Org.- og ledelsesfag Økonomi og IKT-fag Helse- sosial- og idrettsfag Samferdsels- og kommunikasjonsfag Realfag, industri og tekniske fag Naturbruk, økologi- og miljøverns- og friluftlivsfag Tjenesteyting og servicefag Det pekes fra flere hold på at studieforbundenes tilbud er spesielt gunstige for voksne med svak læringskultur. I rapporter fra VOX bekreftes at mange voksne foretrekker studieforbund som tilbyder av grunnopplæring i henhold til rettighetene i opplæringsloven. 6 Flere studieforbund har deltakernære tilbud i egen regi og/eller i samarbeid med arbeidslivet med formål å redusere antallet voksne med (funksjonelle) lese-, skrive- og regneproblemer. Studieforbundene kan organisasjoner. Gjennom sine 450 medlemsorganisasjoner er studieforbundene til stede i så og si hver krok av samfunnet. Landets arbeidstakerorganisasjoner er for eksempel knyttet til studieforbund og kanaliserer sin tillitsvalgtopplæring og opplæring innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) gjennom disse. Også instruktør-, trener- og tillitsvalgtopplæring innen organisasjoner for funksjonshemmede, kultur- og idrettsorganisasjoner skjer gjennom respektive studieforbund. Studieforbundene kan kultur og demokrati. Et velutviklet demokrati bygger på et opplyst folk med kunnskapsgrunnlag for å kunne være aktive medborgere. Det er sammenheng mellom folkeopplysning, læring og demokrati 7. Dessuten: Gjennom en omfattende kurs- og kulturvirksomhet er studieforbundene med på å overføre kunnskaper og tradisjoner mellom generasjonene og er aktive bidragsytere i å holde lokalsamfunnene levende. 6 Se bl.a. Kunnskapsgrunnlaget En sluttrapport fra prosjektet om voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring (Haugerud/Røstad, 2004) 7 En gruppe forskerstudenter ved Humanistisk Prosjektforum ved Universitetet i Oslo kom høsten 2005 med en rapport på oppdrag av Vofo om dette temaet.

7 Muligheter 7 Studieforbundene kan kompetanseutvikling. En stadig større del av de større studieforbundenes virksomhet er skreddersøm av kurs og kompetanseprogram for arbeids- og næringslivet, særlig for små- og mellomstore bedrifter i regionene. Kurs i grunnleggende ferdigheter er en viktig del også av dette området, men også den yrkesspesifikke opplæring er betydelig. På dette området samarbeider flere studieforbund med f.eks. Aetat. Studieforbundene kan prioritering. De fleste studieforbundene er knyttet til spesielle målgrupper. De har god erfaring med tilpassede tilbud for ulike grupper funksjonshemmede, eldre og innvandrere med tanke på at slike grupper også skal kunne fungere optimalt i arbeids- og samfunnsliv. Hva vil studieforbundene? Bidra til at det skal finnes levende læringsarenaer der deltakerne motiveres til ytter ligere læring. Studieforbundene og deres frivillige organisasjoner finnes overalt, har et mangfold av tilbud og har lav terskel for deltakelse både økonomisk og med hensyn til krav om forkunnskaper. Bidra til en samordnet og helhetlig innsats for å heve nivået på lese- og skriveferdigheter blant voksne (grunnleggende ferdigheter) ved å samarbeide med miljøer for forskning, pedagogikk og politikkutforming. Tiltak som Lese- og skrivebutikker og andre lavterskeltilbud er konsepter som har vist seg vellykte. Bidra til å sørge for at befolkningen har god digital kompetanse ved å samarbeide med aktører innen fjernundervisning/e-læring og testsentra som Datakortet. Bidra til fleksible og desentraliserte tilbud basert bl.a. på konsepter rundt familielæring der flere generasjoner lærer sammen. Bidra til konkretisering og realisering av retten til grunnopplæring (grunnskole og videregående opplæring) for voksne ved å samarbeide med kommuner og fylkeskom muner om program for motivasjon, kompetansekartlegging og - vurdering og gjennomfø ring av tilbud på oppdrag, herunder også styrke det voksenpedagogiske aspektet. Dette omtales i flere viktige stortingsmeldinger og handlingsplaner fra politisk hold de senere år. Bidra til å styrke utdannings- og yrkesveiledningen ved å se disse veiledningsområ dene i sammenheng og å bidra til å utvikle kurstilbud for nye utdannings- og yrkesveile dere voksenveiledere - i et livslangt læringsperspektiv. Bidra til en samordnet innsats for voksnes læring gjennom utredning og utprøving av konsepter som de svenske Lärcentra. Dette er steder der både utdannings- og yrkesveiledning, jobbsøkning, kunnskapssøk gjennom IKT-baser og bibliotektjenester, e-læringsmuligheter og andre kurstilbud/kurslokaler kan samles under ett tak - som en One-stopshop, et lokalt Læringshus. Bidra til utjevning mellom ulike målgrupper og bidra til å gi utsatte målgrupper nye mentale løft gjennom lavterskeltilbud og samordnede tilbud f.eks. i og utenfor fengsler. Studieforbundenes erfaring med og kompetanse for å se sammenhengene mellom opplæring og kulturtiltak for personlig vekst og utvikling vil her være særlig verdifull.

8 8 Muligheter Studieforbundenes satsningsområder i dag og i nærmeste framtid Studieforbundene er medlemseide, demokratiske og dynamiske organisasjoner. Satsningsområdene er preget av forbundets og medlemsorganisasjonenes målsettinger i forhold til (opp)læring. Samtidig er nye satsninger åpenbart begrenset av den trengte økonomiske posisjon de nå står i. Studieforbundene står innbyrdes i ulike forhold til markedet, og satsningsprofilene vil bære preg av det. Noen forbund ønsker å orientere seg mer eksternt og i retning av oppdragsundervisning/skreddersøm og tradisjonelt kompetansegivende kurs, mens andre ser et potensial i nye og økte behov internt i medlemsorganisasjonene, blant medlemmene og hos nye målgrupper. Stadig flere studieforbund sier de vil satse mer på tilbud til særlige målgrupper, flerkulturelle tilbud og demokratirelatert opplæring. Grønn kompetanse Ett forbund nevner sin nye elektroniske katalog: Grønn kompetanse her finner du kurstilbudene, og et annet vil lage og utgi en ressursperm om integrering/inkludering av innvandrere, med studieplaner for flerkulturelle studieaktiviteter. Et forbund nevner kurs knyttet til ny teknologi, universell tilrettelegging av kursmateriell, helsepolitiske satsningsområder som for eksempel smertemestringskurs, kurs knyttet til sosial mestring etc.. Et forbund som arbeider innenfor amatørkultur satser ut fra at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig vekst, til sosial tilhørighet, identitet og mellomkulturell forståelse for mennesker. Til neste år vil satsningsområdet være organisasjonsbygging levende lokalsamfunn, sier et annet, mens et av de samiske studieforbundene kort og lakonisk slår fast som sitt satsningsområde: Overleve. Drivkraften Grunnlaget for studieforbundenes virksomhet ligger i demokratisering, medborgerskap og opplysningsvirksomhet; kunnskapen skal være fri og tilgjengelig for alle. Studieforbundene skal bidra til å spre den kunnskapen som eksisterer og gjøre den tilgjengelig for hele befolkningen. I det øyeblikk kunnskap gjøres til et luksusfenomen vil store grupper av økonomiske grunner falle fra som deltakere i folkeopplysningen. Dét vil stride mot studieforbundenes fundament, og vi ville som andre utdanningsinstitusjoner være til primært for de resurssterke. Studieforbundenes tilbud har stått sentralt for mange i deres personlige utvikling, tilknyttet både kunnskapselementet og de menneskemøter som her finner sted. Kunnskap skal være et allment gode, og studieforbundene skal i så måte representere et lavterskeltilbud. Slik opprettholdes et demokratisk samfunn med en kunnskapsrik og samfunnsengasjert befolkning. Til tross for store ulikheter studieforbundene imellom, møtes mangfoldet når det gjelder å gi gode og legitime grunner til (økt) offentlig støtte. I tillegg til ovennevnte generelle begrunnelse møter vi argumenter som: på grasrotplan oppmuntrer og stimulerer (vi) til politisk engasjement og aktiv delta kelse i demokratiske prosesser. gjennom studiearbeidet får både medlemmer og andre skolering i aktuelle samfunns spørsmål Det sikrer kvalitet i opplæringa Statstilskuddet gjør det mulig å bruke kvalifiserte lærere. Det sikrer fag som er utsatte der det offentlige selv ikke har noen tilbud Mange mennesker som har falt utenfor det offentlige og private utdanningssystemet, har gjennom studieforbundene fått mulighet til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som har ført dem videre

9 Muligheter 9 Uten det statlige tilskuddet blir det vanskelig å drive opplæring gjennom studieforbun dene på et høyt kvalitativt nivå. Offentlig tilskudd gir Mulighet til å drive studiearbeid som gir kompetanse for frivillig og forebyggende arbeid, kompetanse som styrker aktiv deltakelse i lokalmiljø og på arbeids plass, kompetanse som bidrar til økt integrering/inkludering av innvandrere, opplæring som bidrar til verdiorientering, sosial kompetanse og flerkulturell forståelse Sikrer bredde, mangfold og tilgjengelighet til kunnskap. Demokratiaspektet! (Studieforbundet) har opplæringstilbud i 85% av landets kommuner En alvorlig konse kvens av de stadige nedskjæringene er signalene som sendes til alle de som arbeider frivillig for å få opplæring nær deltakerne og etter deres ønsker Tilskuddet er viktig for å opprettholde opplæringstilbud i de grisgrendte strøkene. den største andelen av våre deltakere er frivillige som stiller opp gratis og på sin egen fritid. Vi er derfor avhengige av å kunne tilby dem rimelige kurs, hvis vi skal kunne forven te at de skal bruke egen tid og ressurser på deltakelse. Studieforbundenes læringsmodell ivaretar og når målgrupper som andre kunnskapstilbydere ikke ser eller har interesse av å betjene, og som det offentlige ikke har kapasitet eller kompetanse til å ta seg av. Modellen forutsetter en gjennomføringsform som ivaretar sentrale og avgjørende bærebjelker i samfunnet vi har eller ønsker å ha. Dette er demokratisk skolering og kunnskap, respekt for og kunnskap om ulike kulturer, ivaretakelse av svake grupper i samfunnet og ventilasjonsarena for nytenkning og kreativitet I tillegg til deltakerfinansiering er det offentlige den eneste inntektskilden: Vi får ikke inntekter på vår kursvirksomhet verken fra marked, næringsliv eller skoleverk. Studieforbundene er de eneste som gir vedvarende systematisk opplæring og ivareta kelse av tradisjonskunnskap i norsk og samisk kultur. Samfunnsmessig utjevning og nedbygging av sosiale og økonomiske forskjeller. vi når bredt ut både sosioøkonomisk og geografisk, og gir tilbud til grupper og enkeltpersoner som andre aktører på feltet ikke når. (Vi) bidrar til sosialisering, selvutvikling, dannelse, kulturoverføring og aktivt medborgerskap og det til en svært lav kostnad Virksomheten som initieres av studieforbundene løfter et folk fra inaktivitet og uvitenhet til aktiv medvirkning, innsikt og dannelse. At folk skal få anledning til å delta i kompetanseutvikling som lar seg kombinere med bosted, familie og jobb, og at det kan skje på voksnes premisser. Flere forbund peker dessuten på verdifulle opplæringstilbud innen ressurshåndtering, økologisk balanse, bærekraftige driftsformer, flerkulturell forståelse m.v. Deltakeren er målet Det er verdt å merke seg at så og si alle argumenter utelukkende handler om å tilgodese deltakeren og samfunnets beste, ikke studieforbundets ve og vel. Studieforbundet er ikke et mål i seg selv; det er et redskap for demokratisk tilgang til kunnskap, og det kan det være så lenge det kan opptre som en ikke-kommersiell aktør i læringslandskapet. Det offentlige er en garantist for dette dersom støtten til studieforbundene legges på et bærekraftig nivå. Studieforbundene i Norge representerer en tradisjon som har drevet folkeopplysning i 150 år. Tusener har fått sin skolering gjennom dette systemet. Tusener har startet med det korte fritidskurset og endt opp med å ta høyere utdanning som voksen. I internasjonale dokumenter om livslang læring for eksempel fra EU legges det økt vekt på at organisert læring utenfor skoleverket må få større anerkjennelse. I de nordiske land har vi et system for dette som andre land misunner oss. Studieforbundene er selvstendige og uavhengige aktører innen folkeopplysning og voksnes læring, og medlemsorganisasjonenes formål og profiler er på demokratisk grunnlag styrende for studieforbundenes virksomhet.

10 10 Muligheter Eksemplene En virksomhet som omfatter deltakere vil få innvirkning på mange nivåer i samfunnet, på individet, på lokalsamfunnet, på nordisk på europeisk og på et mer globalt samfunnsengasjement. Vi tar med et par historier om hva læring kan bety for enkeltmennesket og hva et lokallag kan bety for læring og utvikling i lokalsamfunnet. Årets Læringshelt 2006 Prisen Årets Læringshelt tildeles hvert år en person som til tross for hindringer har brukt aktiv læring til å høyne livskvaliteten og få nye muligheter som det står i statuttene for prisen. Ingrid P. Akselsen, 26 år, fra Sarpsborg, fikk tildelt prisen Årets Læringshelt av kunnskapsminister Øystein Djupedal under en stormønstring om voksnes læring på Youngstorget i Oslo i september Det ble nok et spesielt møte for dem begge. Ingrid Akselsen har gjennom sitt intense arbeid og kloke valg fått et nytt liv. Hun har gjennom de mulighetene hun har fått på AOFs Daghøyskole i Sarpsborg og videre praksis på Nygårdshaugen Dagsenter tatt de nødvendige skritt for å få orden på hverdagen. Hun har overvunnet store hindringer knyttet til sosial angst, dårlige sosiale miljøer og vanskelige familieforhold. Hun ble stadig fortalt at hun aldri ville greie å gjennomføre noe, og mangelen på enhver oppmuntring, var en tung bør. Hun søkte trøst og omsorg i rusmiljøet, og kom inn i en håpløs kombinasjon av rus og vold. Sosialtjenesten henviste henne til AOFs Daghøyskole, der hennes ryggsekk av dårlige erfaringer gjorde at hun nesten ikke kom inn døren. Men takket være trygt miljø og gode hjelpere, følte hun endelig at hun kom på rett spor. Ingrid fikk etter hvert arbeidspraksis ved et dagsenter for psykisk utviklingshemmede, der har hun vært siden høsten 2004, og stortrives! Hun begynte møysommelig å samle deleksamener til hjelpepleierutdanningen, med fine resultater. Ingrid Akselsen har gjennom sin egen innsats og de mulighetene hun har fått til læring som voksen selv skapt sin egen solskinnshistorie! En kjempesnuoperasjon! Hennes historie gjorde sterkt inntrykk både på juryen til Årets Læringsheltpris, på kunnskapsministeren og på det store publikum som overvar prisoverrekkelsen. Ingrid Akselsen får tildelt prisen Årets Læringshelt 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

11 Muligheter 11 Senterpartiets Studieforbund: Prosjektet Kvinnegnist kan tenne Lokallagets betydning for utvikling av et inkluderende lokalsamfunn i Evje og Hornnes. Vi klipper fra prosjektrapporten: Vi ønsket å inkludere flyktningene som hadde bodd her i mange år og som var mer eller mindre ensomme og glemte. Prosjektet gikk ut på sammensmelting av grupper norske og utenlandske kvinner, vesentlig flyktningekvinner. Senterkvinnene har hatt ansvar for svømmeundervisning, matkurs, musikk og dans, delvis kunst og håndverk. Svømmeundervisningen er populær nå, vår hovedtanke var nok a) at de skulle oppmuntre døtrene til å delta i skolens svømmeundervisning/ta med barna på stranda og bade, b) eller i hvert fall ta barna med på stranda og la dem bade. Svømmeundervisningen vi startet i 2004 har vært vellykket, ut fra dette at 90% av våre flyktningkvinner nå svømmer. En gulrot var at de hadde lyst til å rafte/padle da må de kunne svømme. Vi ønsket å lære dem å lage norsk mat og at de skulle lære oss å lage deres mat. Det å prate sammen/bli kjent var også svært vesentlig, danne nettverk og få venner. Markedsføring av kvinnene var også viktig, med tanke på arbeid/småjobber de kan få. Matkursene er blitt kjent, er svært populære, og damene blir leid inn til forskjellige oppdrag. Flyktningene har overtatt driften av kafeteriaen på Evjeheimen lørdag/søndag. De har hatt pynting på Landbrukets dag for begge Agderfylkene, hatt sin egen stand med tradisjonsmat fra inn- og utland, og det har vært en stor internasjonal dag på Evje barneskole. Mat til store fester blir ofte laget på dugnad her, nå er flere av våre innvandrerdamer med på dette. Sang, musikk, dans er morsomt for alle. Vi har hatt gitargrupper og sanggrupper. Men det store internasjonale koret som vi drømte om er fortsatt en drøm. Kunst og håndverksgruppa har arrangert 8.mars-arrangement og hatt auksjon der, besøkt andre grupper, har hatt strikkemarsj til et kjent utfartssted, strikkekafé i sentrum, laget babyklær og flere fellesprosjekter der norske og utenlandske kvinner har samarbeidet, og diverse håndarbeidskurs. I kunst- og håndverksgruppa er mange norske med, noe som er vesentlig med tanke på språkutvikling og bygging av norske nettverk. Fellesturer med andre kommuner er populært, og vi samarbeider om dette. Vi har arbeidet med flyktninger i snart 20 år, og det som for oss er noe nytt er de positive holdningene i kommunen. Det blir tatt kontakt begge veier. Ungene deltar i idrett, drar på leire og weekender, blir bedt i fødselsdager og de arrangerer fødselsdager. Noen ser at det er lurt på grunn av språket og sende barna i barnehagen uten påtrykk. Voksne damer melder seg frivillig som leksehjelpere, og de tar med familiene på tur. Nabolag går sammen om å gjøre hverdagen triveligere for flyktningefamilier og enslige. Vi har plutselig fått private næringsdrivende som ser det som et prosjekt å lære opp flyktninger fra grunnen til fast jobb - uten påtrykk. Dette er nytt hos oss.

12 Studieforbundene i Norge Aftenskolen Høyres Studieforbund, HS AOF Norge Bygdefolkets Studieforbund, BSF Folkekulturforbundet, Folk Frikirkelig studieforbund, FSF Funksjonshemmedes Studieforbund, FS Idrettens Studieforbund, ISF Kristelig Folkepartis Studieforbund, KrFS Musikkens studieforbund Norsk Kristelig Studieråd, NKrs Populus-studieforbundet folkeopplysning Samisk Studieutvalg, SOL Senterpartiets Studieforbund, SpS Sjøsamisk Studieforbund, SSF Studieforbundet Folkeuniversitetet, FU Studieforbundet natur og miljø, N&M Studieforbundet Solidaritet, SO Venstres Opplysningsforbund, VO Studieforbundenes Interesseorganisasjon Tlf vofo@vofo.no