Tilpassing til eit klima i endring. Jonas Vevatne Seniorrådgiver Rambøll
|
|
- Halvor Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilpassing til eit klima i endring Jonas Vevatne Seniorrådgiver Rambøll jonas.vevatne@ramboll.no
2 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimautsleppa. NOU 2010:10 handler om konsekvensene av klimaendringene og hva vi som samfunn kan gjøre for å møte disse. 2
3 Klimatilpasningsutvalget Overordnet gjennomgang av risikoknyttet til klimaeffekter på ulike samfunnsområde Identifisere og drøfte verkemiddelog tiltakfor å redusere sårbarhet og styrke tilpassingsevne Analysere muligheitersom følge av klimaendringer Identifisere satsingsområdeog prioritering av tiltak Utvalgsmedlemmer: Oddvar Flæte, Fylkesmann, Sogn og Fjordane Arne Bardalen, Direktør, Institutt for skog og landskap Linda Dalen, Seniorrådgiver, Direktoratet for naturforvaltning Helge Drange, Professor, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen/ Bjerknessenteret Ingeborg Gjærum, Leder, Natur og Ungdom (NU) Inger Hanssen-Bauer, Seniorforsker, Meteorologisk institutt Hege Hisdal, Seksjonssjef, Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) Grete Hovelsrud, Seniorforsker, Cicero Janne Karlsen, Avdelingsleder, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Sverre Atle Larssen, Selvstendig næringsdrivende Elisabeth Nyeggen, Avdelingsdirektør, Gjensidige NOR Preben Ottesen, Avdelingsdirektør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Steinar Pedersen, Rektor, Samisk Høgskole Gordana Petkovic, Sjefsingeniør, Statens vegvesen Svein Sundby, Forskningsleder, Havforskningsinstituttet Haakon Vennemo, Forskningsdirektør, Econ Poyry Jostein Aanestad, Rådmann, Sogndal kommune
4 Innledning Klimatilpassing i Norge Klima er i endring Varmere og fuktigere Regionale forskjeller Tilpassing er nødvendig Kommunene i front Statlig ansvar å legge til rette for klimatilpasning 4
5 Sårbarhet og muligheter innenfor sektorer og samfunnsområder Utvalget har analysert sårbarhet innenfor fire hovedområder: helse og sikkerhet, infrastruktur og bygninger, næringsliv naturmiljø
6 Infrastruktur og bygninger 1. Kraftforsyning 2. Vann og avløp 3. Transport 4. Bygninger 5. Elektronisk kommunikasjon 6. Avfall og forurensing 6
7 Generelle elementer om sårbarhet Avhenger av infrastrukturens levetid Ansvarsforhold Antall aktører for klimaendringer
8 U.S. and Canada Power Outage August 2003 Årsak: Trær kom i kontakt med høyspentledninger i Ohio. Konsekvens: 50 millioner mennesker på USAs vestkyst og i Kanada ble berørt
9 Kraftforsyningen? Produksjon Nye muligheter, men krever magasinering Ta i bruk nye kilder, jordvarme, vind Usikkerhet i forhold til nedbørsmønster. Hvor skal man bygge magasinene? Mer produksjon i små vassdrag. Elvekraft Overføring Robusthet Forbruk Endring fra forbruker til industri Vi må ned i forbruk Redusert forbruk oppvarming Økt forbruk til kjøling Bruker alternative energikilder til oppvarming, gir robusthet.
10 Kraftforsyning Mer ekstremvær, ising, flom og skred => utfordring for forsyningssikkerheten (ferskvare) Høyere stormflonivå/flomnivå (sårbare punkter/trafoer) Økt råtefare i stolper Økt kraftproduksjon men mindre regularitet og lengre tørkeperioder og større variasjon i kraftroduksjonfra år til år? Endret forbruksmønster sommer-vinter Klare ansvarsforhold OED
11 Elektrisitet - Den ultimate ferskvare! Elektrisk kraft er en ekstrem ferskvare, som må forbrukes med en gang den er produsert. Dette fordrer bl.a. gode overføringslinjer og produksjon lik forbruk Lovgiver stiller av den grunn svært strenge og detaljerte krav til opprettholdelse av forsyningssikkerhet i eksisterende anlegg
12 Hva er forsyningssikkerhet? Kraftsystemet sin evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner Effektsikkerhet Energisikkerhet nov. 2011
13 Klima en av flerestressfaktorer? Positiv utvikling Kraftbalansen Avbruddsstatistikken Faktisk forbruk Totalforbruk, temperaturkorrigert Faktisk produksjon TWh 80 Normalårsproduksjon Maks produksjon Min produksjon
14 Klima en av flerestressfaktorer Utfordringer Aldring i nettet Riksrevisjonens rapport Kapasitet i nettet! Kompetanse i selskapene Klimaendringer Våtere, villere, varmere Samfunnet forventninger til stabil forsyning samtidig som de helst ikke vil se noe til den
15
16 Klimaendringer, klimaeffekter og mulige konsekvenser for norsk kraftforsyning
17 Eksempel: Klimatilpasning i planleggings, bygge og designfasen Viktige momenter Ved planlegging av infrastruktur, bebyggelse og viktige samfunnsfunksjoner er det nødvendig å vurdere sikkerhet og beredskap i forbindelse med: Lokalisering Hvor skal vi bygge? Utforming Materialvalg og hvordan former vi installasjoner, infrastruktur og terreng etter risiko? Utrustning Hvordan bygge inn robusthet i bygninger og infrastruktur? Reparasjonsberedskap Redundans
18 Klimatilpasningsrapporter Kan lastes ned fra (Sikkerhet, tilsyn og beredskap) og flere rapporter kommer i 2011! Fremtidens orkaner og kraftbransjens utfordringer Lyn og klima Stormflo
19 2.600 avløpsverk vannledninger km avløpsledninger km overvannsledninger
20 VA Drikkevann Redusert råvannskvalitet Brudd i vannledninger, lekasjer, inntrenging Brønner Avløp Fortynning pga inntrenging av grunnvann Gammelt nett Større kostnader Overvann Vei Infiltrasjon på egen grunn Fordrøyning
21 Effekterfor drikkevann Mer overvann Økt risiko for bakterier og parasitter i drikkevannet Mer krevende vannbehandling Vannføring, m3/s Årstall Fargetall, mg Pt/l Vannføring Fargetall
22 Første norske tilfelle av vannbåren giardia, Bergen 2004 Kom etter periode med mye regn, oversvømmelse av kloakken. Svartediket utpekt som årsak Kart over tilfeller av giardiasis i Bergen kommune 1/9 til 1/12 per bostedsadresse og vannforsyningssoner (kart fra Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune)
23 Endret råvannskvalitetmed svekket naturlig barriere Bedre overvåking av råvannskilder, spesielt i sirkulasjonsperioder høst/vår.
24 Aktuelle tiltak -drikkevann Nedbørsfeltet til drikkevannskilden må sikres bedre. Unngå nybygging og nyetableringer => arealplan! Flere hygieniske barrierer i vannbehandlingen Fysisk filter for humusfjerning før desinfeksjon (UV-stråling). Drikkevannsledninger og avløpsrøri sammegrøft. Stort etterslep i vedlikehold
25 NOU om avløp og overvann Stikkord?
26 Prinsippskisse for visning av effekten ved økt regnintensitet Vann føring Kapasitet rør Oddvar Lindholm, UMB Tid etter regnets start Liten økning i intensitet kan gi mangedoblet økning i vann på overflata
27 Økt overvann Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad)
28 Flom i Veumdaleni Fredrikstad Endringen i antall hus, i tilknytning med ledning med trykknivå over 0,9 meter over topp rør, før og etter klimaendringer Historisk 20 årsregn 25. juni 1988 Historisk 50 årsregn 10. juli 1979 Type regn Antall hus Endring Endring (%) 20-års års + 15 % års års + 15 % Mastergrad 2007 ved UMB av Halvor Hardang
29 Knausutbygging, økt sårbarhet
30 Knausutbygging, økt sårbarhet
31 Epler eller asfalt? - Egne valg - Konsekvenser for andre
32 Flomdempende tiltak Grå løsninger Piped solutions Malmø by bruker mange av disse systemene i praksis Grønne løsninger Flomdempende bassenger Grønne vegger Grønne tak Regnbed
33 Økt risiko for urban flom pga økt nedbørsintensitet og flere tette flater Aktuelle tiltak: Separere overvann og kloakk Gjenåpne småbekker og sideelver Overvannshåndtering: dammer, fordrøyning, mer grønne flater, bevare myr og kantvegetasjon. Planlegge flomveier Kjellerfri sone Flomsone langs sjøen (stormflo)
34 NOU om bygninger
35 Klimautfordringer Ekstremt variert klima pga lang kyst og ujevn topografi Store lokale forskjeller i temperaturer, nedbør og vind Behov for lokaltilpassede løsninger og byggdetaljer Beregninger indikerer økte temperaturer, økt nedbør, sterkere vind og heving av havnivå forårsaket av klimaendringene Flom, ras, slagregn, havnivåstigning, fryse-og tine situasjoner Foto: Scanpix Stormskade på grunn av mangelfullt statisk system. Foto: Kjell Langmyren (fra Byggforskserien Byggforvaltning )
36 Hvor bygger vi trygt? Hyppigere tilfeller av flom, ras og jordskred, økt havnivå Sterkere vind vil gi økning av slagregn Riktig plassering av bygninger vil bli mer kritisk enn tidligere Bygging på utsatte tomter må vurderes mer inngående Større krav til samhandling i byggeprosessen Krav om ROS-analyse
37 Hvilke faktorer må vi ta hensyn til? Tomt Regulering, plassering, drenering/fordrøyning Grunnmur Endret vanntrykk og vannivåer Forankring Byggegrunn Drenering Vegg: Fuktinntrengning Råtefare Overgang mot tak, grunnmur, åpninger Tak: Fuktsikring Innblåsing av snø Endret snølast Avrenning Innfesting og forankring
38 Risiko for økte råteskader 2,4 av dagens 4 mill bygg vil ligge i risikosonen for høy råteskade i 2100
39 :37 39
40 Bygninger er kulturarv 6000 fredete bygg -80% er trebygninger (Krav til etterisolering øker faren for råteskader) Regjeringens nasjonale mål: Kulturminnene skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå 2020 Utvalget foreslår: Inkludere klimaovervåking i Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram og etablere et eget bevaringsprogram for bygg som er spesielt klimautsatte
41 Oppsummering bygninger Problemstillinger Råte Fukt og vann Flom Snølast Frost Oppvarming Tiltak Hyppigere vedlikehold Hyppigere tilsyn Endre standarder og regler Tilpassing til dagens klima er det viktigste
42 Infrastruktur og bygninger Sårbarhet Sterkt utsatt i dagens og i framtidas klima Samfunnskritiske funksjoner Gjensidig avhengighet Lang levetid Store investeringer Vedlikeholdsetterslep MEN også stor variasjon mellom sektorene 42
43 Største utfordring er vedlikeholdsetterslepet på veier, jernbane, VA og bygninger mrd på veier mrd på jernbane Utskiftningstakt på VA 0,45% årlig, 200 år Størrelsesorden 500 mrd på bygninger(?) Vi er ikke tilpasset dagens klima. Vedlikeholdsetterslepet betyr at vi får en forsterket effekt av klimaendringene. Større sårbarhet
44 Plansystemet må styrkes Ny forskrifttil plan-og bygningsloven Nasjonal myndighetfor overvann og havnivåstigning utpekes Øremerkede midlertil kommunene Rådgivningsfunksjon legges til fylkesmannen
45 Kunnskap og kompetanse er en forutsetning for klimatilpasning When it comes to institutional capacity, knowledge at the local level of governance is very important Rajendra Pachauri, Bergen, Fra Kyrre Groven, Vestlandsforskning
46 Økt usikkerhet må håndteres Vi planlegger alltid under usikkerhet Bærekraftig utvikling Føre-var-prinsippet Nytte-kostnad Tidsperspektivet er viktig Risikoaversjon Klimaendringer må inn i eksisterende verktøy for å håndtere usikkerhet Usikkerhet må ikke bli en sovepute!
47 Overlevering NOU 07: Klimatilpasning.no
48 Kommunal fysisk planlegging er det viktigste instrumentet for å unngå lokalisering i områder utsatt for fare Klimat- och sårbarhetsutredningen Sverige inför klimatförändringarna - hot och möjligheter SOU 2007:60 Viktig at klimahensyn kommer inn i de juridisk bindende planene som arealdelen av Kommuneplanen og reguleringsplaner.
49 LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko-og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko-og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap :37 49
50 LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Tekniske krav Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger :37 50
51 Vei Bane +? Transport?
52 Effekten av mernedbør Økt fare for flom og erosjon, økt grunnvannstand Økt belastning på drenering og fundamentering
53 Større flom og erosjonsfare Serkeland bru, Siljan i Telemark 2007 Velge riktig konstruksjon og fundament Riktig dimensjonering
54 Større flom og erosjonsfare Middøla bru, Rjukan i Telemark, 2008 Velge riktig konstruksjon og fundament Riktig dimensjonering
55 beregning av kapasitet, dimensjonering kriterier for valg av løsninger Økt fokus på god drenering
56 Sørpeskred utløses av stor nedbørsintensitet og/eller stor snøsmeltingsintensitet RV 15 Kjøsnesfjorden i Jølster 16. november 2004
57 Større effekt av små/store feil E136 Romsdal
58 E136 Romsdal Betongrør, generelt problem med skjøtene lagt på 80-tallet. Utette rør gir utvaskning
59
60 Havets påvirkning Stigende havnivå Økning i stormflo Bølgeerosjon Overskylling Erosjonsskader og trafikkstans Vanninnstrømming i undersjøiske tunneler Fyllinger, erosjon og undergraving E10 Lofoten
61 4.100 km jernbane
62 Spikkestadbanen 19.sep På grunn av flom på Notodden er Bratsbergbanen stengt mellom Notodden og Nordagutu : sep 2011
The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects
The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser
DetaljerRelevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget
Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget
DetaljerKlimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.
Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser
DetaljerTåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019
Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019 BYGGING EIENDOMS- FORVALTNING RÅDGIVNING STATSBYGG 2,9 mill m 2 bygningsmasse i inn-
DetaljerCICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning
Grete GeteK. Hovelsrud esudutvalgsmedlem, e CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerStatus ved prosjektslutt. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet
Status ved prosjektslutt Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Tilpassing til eit klima i endring NOU 2010:10 - om konsekvensene av klimaendringene og hva vi som samfunn kan gjøre for å møte disse. 2 2 Utvalget
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerKlimatilpasning og planlegging
Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor
DetaljerHva blir viktig for Vestfold?
Hva blir viktig for Vestfold? NOU om klimatilpassing og utfordringene videre. Jonas Vevatne Med bidrag fra Webjørn Finsland Disposisjon 1. Prinsipper for klimatilpasning 2. Hvor er Vestfold sårbart i dag
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerKlima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
DetaljerBeredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet
Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet
DetaljerUrbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE
Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer
DetaljerNOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte
NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte 2 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane
DetaljerRisiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer
Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven
DetaljerKlimatilpasning hva er nytt. Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet
Klimatilpasning hva er nytt Therese H. Karlseng, daglig leder Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet Regionalt kompetansesenter for energieffektivisering og fornybar energi - Norges eneste Bidra til nasjonale
DetaljerVeiledere og prosjekter
Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
DetaljerKlimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven g) ta klimahensyn gjennom
DetaljerHvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?
Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga? Regional plan- og byggesakskonferanse MOLDE, 28. november 2018 Guro Andersen Seniorrådgiver Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og
DetaljerKlimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
DetaljerHva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerKommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger
Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger Kommunens plikter og ansvar Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ROS som pedagogisk virkemiddel
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerMoss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens
DetaljerILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?
ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
DetaljerHvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
DetaljerKlimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009
Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar
DetaljerKommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold
Kommunens ansvar Fagsamling NVE 13.- 14. november 2018 Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Krisehåndtering Forebygging Beredskap
DetaljerKlimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet
Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerHvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
DetaljerKommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket
Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket Risiko og sårbarheit i kommunen Mari Severinsen Rådgjevar samfunnstryggleik og beredskap Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kommunal beredskapsplikt «Kommunen
DetaljerFlomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer
Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerKommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune
Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner
DetaljerArealbruk og tilpasning til klimaendringer
Arealbruk og tilpasning til klimaendringer Plandag for planleggerne i kommunene i Nord-Trøndelag Steinkjer, 12. november 2013 Eivind Junker Oversikt klimaendringer: hva, hvor, når? tilpasning: forebygging
DetaljerHans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
DetaljerREGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune
REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune Tverrfaglig ROS analyse Vei: Fremkommelighet på veinettet. Beredskap og kriseledelse: Usikkerhet i varsling
DetaljerKlimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB
Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskade
Kommunens ansvar for forebygging av naturskade NVE samling, Svolvær Seniorrådgiver Asgeir Jordbru, Fylkesmannen i Nordland 05.03.2019 Hva sviktet? For dårlig arealplanlegging? For dårlig beredskapsplanlegging?
DetaljerLovhjemmel for ROS i arealplanlegging
Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging v/ Odd Bjørn Suvatne Farsund 28. november 2011 Organisasjon Fylkesmannen i Vest-Agder Ann-Kristin Olsen - Fylkesmann Tom R. Egerhei - Ass. fylkesmann Informasjonsrådgiver
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet
ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet Kommunesamling Beredskap 15.oktober 2019 21.10.2019 Momenter Sammenhengen i kommunale plansystemet fra overordnet ROS til ROS i detaljregulering
DetaljerOvervann Har du en plan?
Overvann Har du en plan? 16. oktober 2018 Alexandra Röttorp og Ursula Zühlke Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Innehold Bakgrunn: Hvorfor er overvann viktig for VAV? Hva gjør kommunen? Planer Byggesaker
DetaljerTEMA RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE. For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen
TEMA 10 RETNINGSLINJER FOR FYLKESMANNENS BRUK AV INNSIGELSE For å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2010 ISBN: 978-82-7768-238-9
DetaljerROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
DetaljerKommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet
Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet Fremdriftsplan: Ikrafttredelse 01.01.11 Høringsfrist 01.11.10 Sendes på høring 01.08.10, (tre måneder) Forslag sendes JD 01.06.10 Arbeidsgruppen jobber med
DetaljerNasjonalt risikobilde nye utfordringer
Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet
DetaljerForebygge naturskader - et kommunalt ansvar
Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar Oddvar Brenna Fagkoordinator areal Justis og kommunal avdelingen - Planseksjonen 13.05.2019 embetsledelse samfunnssikkerhet og beredskap støtte og kommunikasjon
DetaljerOvervatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?
Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerKlimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
DetaljerKalvehagen boligfelt. Revidert reguleringsplan. ROS-analyse
Detaljregulering for Kalvehagen Kalvehagen boligfelt Revidert reguleringsplan ROS-analyse 1. Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever ROS-analyse for alle planer som inneholder utbyggingsformål: Ved
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud Hva jeg skal innom i presentasjonen Fylkesmannens rolle Et par Stortingsmeldinger Nasjonale forventninger
DetaljerKlimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
DetaljerGJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerFra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen
Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes
DetaljerKlima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning
Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger
DetaljerHvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter
Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold
DetaljerHvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?
Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse? 1) Ny veiledning om åpne flomveger (204/2014) 2) Senter for klimatilpasning i eksisterende bebyggelse (Klima 2050) Seniorforsker Jon.Rostum@SINTEF.no
DetaljerEnergiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE
Energiberedskap Felles utfordringer for Fylkesmannen og NVE Roger Steen Seksjon for beredskap NVE som beredskapsmyndighet Beredskapsmyndighet for hele energiforsyningen Påse at alle virksomhetene i energiforsyningen
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerKlimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
DetaljerKommunenes ansvar. Seniorrådgiver Asgeir Jordbru. Kommunal- og beredskapsavdelingen Fylkesmannen i Nordland
Kommunenes ansvar Seniorrådgiver Asgeir Jordbru Kommunal- og beredskapsavdelingen Fylkesmannen i Nordland Hvordan unngå at det går galt? Verktøykassen Lovverket Plan og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven
DetaljerSamfunnet og ekstremvær
Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som
DetaljerDialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver
Dialogkonferanse Overvann som samfunnsutfordring - fra strategi til handling Guro Andersen seniorrådgiver 18. juni 2019 Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
DetaljerVannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
DetaljerOEDs kontaktmøte med kraftbransjen 29. oktober Agnar Aas. vassdrags- og energidirektør
NVE sitt arbeid med beredskap OEDs kontaktmøte med kraftbransjen 29. oktober 2008 Agnar Aas vassdrags- og energidirektør Det store biletet Positiv utvikling Kraftbalansen 160 140 120 100 Avbrotsstatistikken
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde
Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...
DetaljerKomplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen
Komplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen Birger Marøy og Kristin Dale Selvig, Skedsmo kommune 03.12.2018 Skedsmo Kommune, Presentasjonsnavn 1 Fakta om kommunen Areal 77,03 km2 Innbyggere 12
DetaljerTo kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tønsberg Klimatilpasning.no Klimaendringer klimatilpasning : Klimaendringene er i gang og berører alle
DetaljerRegnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing
Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Jon.Rostum@Powel.no Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger hvorfor er det så bra
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerKlimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten
Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet
DetaljerPresentasjon av innholdet i arbeidsboka
Presentasjon av innholdet i arbeidsboka Oppstartsmøte i prosjektet Analysedugndad for klimatilpasning i Sogn og Fjordane Skei Hotel, Skei i Jølster Torsdag 24 November kl 10:00-15:00 Eli Heiberg Innholdet
DetaljerOvervannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS
Overvannshåndtering Tekniske løsninger Friederike Krahner Sweco Norge AS Vi bidrar med vår ekspertise i alle faser av kundens prosjekter Forstudier Planlegging og analyse Prosjektering Gjennomføring Drift
DetaljerSamfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging
Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Guro Andersen og Gunbjørg Kindem 2. desember 2015 Hva skal vi snakke om? Litt om DSB Kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS Samfunnssikkerhet i planlegging
DetaljerHar vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?
Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer
DetaljerSamfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerOvervannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen -Oppfølging etter Fylkesmannens tilsyn, ROS-analyse og workshop om klimaendringer og konsekvenser for bydel Strømsø v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Framtidens
DetaljerVann på ville veier håndtering i bebygde strøk
Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!
Detaljer