Status for kommunereformen alternative veivalg

Transkript

1 Status for kommunereformen alternative veivalg Kommunereformprosjekt Ytre Søre Sunnmøre Sæbø i Ørsta kommune 4.desember 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

2 Tema Hvordan går det? Reformpolitisk hjørne Veivalg Nytt kommunekonsept Felles kommunestyremøte?

3 Statusrapporter fra Fylkesmennene Noen har gitt opp Noen vil stå stille Noen er helt ville Noen kjemper i det stille 1.Kålsenariet: Koker bort 2.Krusningssenariet: Liten vits 3.Dominosenariet: Tar lang tid

4 Status for kommunereformen Reformfase Status Kommuner Vil ikke delta/utrede 12 Aremark, Trøgstad, Skiptvet, Vestby, Lørenskog, Nittedal, Grimstad, Forsand, Osen, Randaberg, Øksnes, Vågan Utreder 334 Sonderingsfase 12 Forhandlingsfase 67 Vedtatt sammenslutning 3 Sandefjord, Stokke, Andebu Sum 428 Siste avklaringer: Rissa/Leksvik og Larvik/Lardal Svære utredninger beveger sjelden verden, det må noe mer til Kilde: Kommunal Rapport/NIVI

5 Ulike holdninger til reformbehovet Veldig uenig! Ikke behov for større kommuner, hele analysen er feil Litt enig! Det må skje endringer, men de må være frivillig og større kommuner er ikke alltid svaret Veldig enig! Kommunestrukturen må tilpasses nye oppgaver og ny geografi, hilsen et bredt flertall på Stortinget, Regjeringen, ekspertutvalget, produktivitetskommisjonen, tidligere strukturkommisjoner, Folketinget i DK, Finlands Riksdag og NHO77 selvsagt

6 Grunner til å avvise reformen Velfungerende og effektive kommuner: Store nok, gode tjenester, effektiv ressursbruk, nærhet, god deltakelse Tror ikke på motivene: Egentlig en plan for privatisering, mer kommersialisering og dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte Tror ikke på gevinstene: For lange avstander, resultatet blir færre folkevalgte og økt sentralisering Ser andre løsninger: Vi kan heller samarbeide, satse på mer penger, sterkere fylkeskommune Vil bare ikke, men ikke med de, kulturell aversjon

7 Invitasjon til konsekvensreform Det er jo så lenge siden sist Du må ikke tro at du kommer unna Forskerne styrer på med produktivitet, fødselsrater, forsørgerbyrde og netto driftsresultat Lokalpolitikerne deltar i norgesmesterskap i nærhet Som skapt for politisk beinkrok

8 Målstyrt reform for hele landet Bygd på politiske visjoner, de byggende og inkluderende svarene En felles investering, noe vi gjør fordi vi skal bygge landet, få mer ut av ressursene, inkludere, utvikle, stimulere, mobilisere og demokratisere I Danmark skulle kommunen utvikles til innbyggernes viktigste organ Nasjonal visjon om Det nye Danmark Hva skal vi med kommunen?

9 Hva er hovedsaken? Kommunen Interkommunen Regionrådene Fylkeskommunen Lokal og regional statsforvaltning Direktoratene Regjeringen og Stortinget

10 Og hva er hovedsporet? V 2014: St.meld. om kommunereform (kommunene først!) H 2014: Oppstart av lokale strukturprosesser ut fra dagens oppgaver H2014 V 2015: St.meld. om nye oppgaver til kommunene V 2015: Initiativ til naboprat mellom fylkeskommunene H 2015: Oppstart av strukturutredning for fylkesmannen V 2016: Nytt inntektssystem V 2016: St.meld. om fylkeskommunens framtid V 2016: Kommunene sluttfører lokale prosesser H 2016: FM oppsummerer fylkesvis H 2016: St.meld. om bærekraftige byer og sterke distrikter H 2016: Høring av strukturutredning for fylkesmannen V 2017: Nasjonal avklaring av kommunestrukturen Fusjon av kommuner fra eller

11 For lite motivasjon og tvil om hva som er hovedsaken Alltid vært slik: Nye oppgaver og nye roller begrunner nye strukturer Kommunen framstilles som en restfunksjon og velferdsstatens søplebøtte: Tannhelse, litt mer ansvar for rehabilitering..psykiatri..hjelpemidler vigsler.. sivile politioppgaver.. div rask fra NAV Fylkeskommunen skal videreutvikles som et regionalt folkevalgt nivå.. tilføres flere oppgaver. og ha hovedansvar for samfunnsutvikling

12 Tre typer «fylkeskommuner» 1. Den sideordnede (parallellforvaltning) Nei! 2. Den overordnede (overkommunen) Nei! 3. Den integrerte (vertikalt fusjonerte) Ja, interessant!

13 Omfang på regional statsforvaltning Departement Kommunerettet direktorat 7 5 Direktorat med regionkontor 19 Andre statsetater m/ reg.kontor 16 Direktorat u/ytre etat 35 Fylkesmann Regionkontor Regionkontor Kommuner Lokale kontor/kommuner Lokale kontor/kommuner

14 Sterkest vekst i direktoratene (åv) Kilde: Difi Rapport 2013:11

15 Regioninndeling for 38 statsetater pr , lik regioninndeling merket med rødt Virksomhet/etat Antall etater Antall regioner Antall regionkontor Lokale kontor Hovedredningssentraler Værvarslingsregioner Helseregioner, Statped Vegvesenet, Bufetat, Skattetaten, Kystverket, Eltilsynet, Kriminalomsorgen, Lånekassen, Mattilsynet, NVE, Statsbygg, Jordsk.dømmer, Justervesenet skattekontor, 20 vegavdelinger, 77 trafikkstasjoner, 34 jordskifteretter IMDI, UDI, Toll, DFØ, Husbanken, Lagdømmer, Jernbaneverket tingretter Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet Statsarkivet Forbrukerrådet, Statsadvokatembeter Heimevernet, Bispedømmer prostier Politiet, Kartverket, Fylkesnemnda for sosiale saker politi- og lensmannskontor Innovasjon Norge Fylkesmannen NAV NAV ktr Sivilforsvaret Sum 38 statsetater 36 ulike inndelinger 293 regionale kontor Mer enn 1400 lokale kontor

16 Behov for nasjonal kursjustering 1. Mer attraktive oppgaver og mer helhetlig oppgaveansvar i kommunene 2. Plan for offensiv samfunnsutbygging i by og land 3. Tydelige geografiske inndelingsprinsipper 4. Forståelse for de ufrivillige små og det polysentriske problem 5. Verktøykasse med aktuelle kommunemodeller 6. Nasjonalt modellkommuneprogram for pionerkommuner 7. Stabil og forutsigbar nasjonal ledelse som trekker i samme hovedretning og som ser forskjell på kommunene

17 Bør kommunene få to valg? Forpliktende permanent samarbeidsstruktur som tilfredsstiller nasjonale mål og inndelingsprinsipper Eller en ny kommunestruktur som tilfredsstiller de samme kriteriene Altså: En obligatorisk kommuneblokkreform med mål om å utvikle sterkere generalistkommuner for alle + litt mer tid til utvikling av nye kommunemodeller og omstilling? Konsekvens: Strukturene for framtidig oppgaveløsning etableres nå og legges til grunn for den videre forvaltningsutvikling

18 Samme mål for reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

19 Krav til nye strukturer Minst innbyggere av hensyn til faglig og økonomisk bærekraft for lovpålagte velferdsoppgaver Sammenfall med felles bolig- og arbeidsmarkedsområde av hensyn til desentralisering og økt ansvar for samfunnsutvikling Inkludering av kommuner med lange avstander hvor pendling og daglig kontakt og samhandling er mulig Særskilt virkemiddelbruk overfor ufrivillige små med ekstreme avstandsulemper

20 Umistelige kvaliteter på veien Identiteten Stoltheten Nærheten Oversiktligheten Kjennskapen Deltakelsen Engasjementet Tilhørigheten Representativiteten Legitimiteten

21 Men går det tapt? Hvis kommunen får økte oppgaver og flere virkemidler? Reorganiserer seg internt for å sikre deltakelse, vekst og utvikling? Sammen om ny kommune Vinn-vinn Er det mulig? Økt nærhet, mer deltakelse, tryggere kommuneøkonomi, bedre politisk styring og større regional påvirkningskraft?

22 Kommunal innovasjon er mulig Største felles mulighet: Plusskommune Lokaldemokrati Tjenesteproduksjon Samfunnsutvikling Myndighet

23 Tilføring av kompetanse og virkemidler til ny regionkommune Næring, samferdsel, bosetting, miljø, landbruk, planlegging, folkehelse, skoleutvikling Færrest mulige forvaltingsnivå Formell sammenkopling av 1. og 2.linje Ny politisk og administrativ organisering Utlokalisering: Hvorfor skal fylkeskommunen ha stor regionalavdeling i Molde? Kan staten legge mer virksomhet til Søre Sunnmøre?

24 Strandmodellen Lokalsenter: Barneskole, barnehage, SFO. Kommunedelsenter: Barneskole, barnehage, SFO, ungdomsskole, sykehjem, omsorgsboliger, kulturskoleundervisning Kommunesenter: Barneskole, barnehage, SFO, ungdomsskole, legekontor, helsestasjon, sykehjem, omsorgsboliger, bibliotek, kulturskoleundervisning, sentraladministrative tjenester, kino, NAV, Barnevern, PPT, voksenopplæring, plan og bygg etc. Kilde: Rådmann Jon Ola Syrstad, Strand kommune

25 Forutsigbar lokalisering av tjenester Intensiv prosess mot innbyggerne Aktiv virkemiddelbruk for å sikre gode tjenester - Serviceerklæring - Nærmiljøsenter - Nærmiljøkontor for ansatte - Brukerstyrer - Den digitale kommune

26 Vanylven lokalstyre? Perfekt forsøksområde: Sterk identitet, kommunikasjonsøy (foreløpig), veldrevet, interessant indre struktur, lokal vilje og kompetanse «Bydel» på landet? Forsøk med omfattende delegasjon av oppgaver og myndighet fra regionkommunen Politisk kommunedelsutvalg og lokal administrasjon med avgrenset vedtaksmyndighet og selvstendig budsjett Lokalt utviklingsapparat Direkte valg (MR forsøksprogram: Få med Sande, Sandøy, Midsund og Eide)

27 Veivalg 1. Fortsette i samme spor? 2. Mer interkommunalt samarbeid? 3. Større kommuner? 1. Myk konsolidering? Ulstein og Hareid 2. Regionkommune? Ytre Søre Sunnmøre 3. Storkommune? Søre Sunnmøre 4. Oppgaveoverføring og mer samvirke med fylkeskommunen? 5. Mer statlig oppgaveløsning og styring?

28 He!

29 Fortsette som før? Fare for bortfall av basistilskudd, småkommunetilskudd og regionaltilskudd Ikke en del av virkemidlene for premiering av verdiskapning og vekst Krav til kompetanse og pålegg om organisering Sentralisering av oppgaveansvar Lite eller ingen omstillingsstøtte Protestkommuner med negativt omdømme Svak regional påvirkningskraft Kamp mellom landsdeler og ingen passer på Sande og Vanylven

30 Skift i samarbeidsstrategi Praktisk pragmatisk samarbeid Forpliktende strategisk samarbeid

31 Samlet styringsgrep nødvendig Innføring av system for administrativ og politisk styring av kjerneoppgaver Krav til saksbehandling og rettssikkerhet for innbyggerne må ivaretas Faste partnere Politisk styring Full digital fusjon er avgjørende

32 Storkommuner går for langt? 4 Storkommuner Søre Sunnmøre (7k) Nordre Sunnmøre (11k) inkl. Sandøy Romsdal (8k) inkl. Eide Nordmøre (11k) inkl. Gjemnes og Hemne Kilde: Sunnmøringen /Fylkesplansjefen i MRFK

33 Hele Søre Sunnmøre Pluss: Stort, sterkt, tett, komplementært - Stort oppgavepotensial - Vertikal integrert velferdspolitikk - Totalansvar for samfunnsutvikling Minus: Komplisert indre struktur, polysentrisk, ytre/indre, svak integrasjon - Mangler konsept for flersenterkommune - Store krigskostnader, langsiktige fordelingskonflikter Mulig steg 2

34 To regionkommuner? 2015K Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Sande (M. og R.) Vanylven 3267 Sum K Volda Ørsta Sum 19591

35 Kom igjen! Nasjonal profil som felles bolig- arbeids- og serviceområde Flere arbeidsplasser og økt verdiskapning, bedre infrastruktur internt og eksternt Mobilisering alle til pumpene, alle skal med Slutt å tull: Mål om nærings- og befolkningsvekst i alle kommunene er realistisk Desentralisering, effektivisering og demokratisering Nye rammebetingelser for samfunnsutvikling Nytt kommunekonsept Forsøk med Vanylven lokalstyre?

36 I så fall glem det Vi klarer oss Vi skal sørover og vi skal nordover Ikke vårt problem Gøy med beinkrok Ikke med de Alt til Ulsteinvik Kamp mellom fylkeskommune og stat Drøm om mer penger Orker ikke kjempe

37 Neste skritt Reaktiv eller proaktiv kommunegruppe? Intensjonsavtale med langsiktig plan? Vi er en langsiktig kommuneregion Dette er våre viktigste utfordringer Dette er våre felles mål, verdier og prinsipper Her er vår plan for utvidet samarbeid og utvikling av ny kommune Vi ønsker nye oppgaver og utvidet ansvar Staten og fylkeskommunen må være med å bidra Vi vil prøve ut nye forvaltningsløsninger og en ny demokratisk styringsmodell Modellkommuner? Samling av alle kommunestyrene på nyåret? Prosess ledet av ordførerne og rådmennene?

38 Verdier og prinsipper 1. Likeverdighet, ingen går inn i en annen eller blir overtatt 2. Stedsidentitet videreføres og grunnleggende offentlige institusjoner opprettholdes 3. Sammen om utvikling av ny kommune, bedre tjenester, positiv samfunnsutvikling, sterkere og viktigere lokaldemokrati, økt handlingsrom, større påvirkningskraft 4. Regional solidaritet, ingen blir stående alene 5. Forsvarlig og rettferdig omstilling, kontinuitet i tjenesteleveranser, medvirkning og trygghet for de ansatte, aktiv innbyggerdialog, åpenhet ifht. media og nabokommuner 6. Utvidet lokalt selvstyre gjennom sterkere kommunestyre og nytt lokalstyrekonsept