Kommentarer til kommunereformen. Felles kommunestyremøte Volda-Ørsta 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommentarer til kommunereformen. Felles kommunestyremøte Volda-Ørsta 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse"

Grete Andresen
7 år siden
Visninger:

1 Kommentarer til kommunereformen Felles kommunestyremøte Volda-Ørsta 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse

2 Viktige spørsmål Er Ørsta Volda en god idé? Hva er et helthetlig kommunesystem for MR? Hva bør skje med fylkeskommunen og regional stat? Hva kan skje i fase 2? Hva skal til for å beholde regien?

3 Gratulerer! Blant de aller beste intensjonsavtaler! Klar verdiforankring, konkret visjon og tydelige mål En helt ny kommune, skapende, ekstrovert og utviklingsorientert Samfunnsutvikling og trygg velferd som viktige begrunnelser Helhetlig, konkret og realistisk Steike bra økonominotat! Dokumenterer likeverdighet og komplementaritet Rene ektepakten

4 Hareid 5189 Sykkylven 7675 Eid 6015

5 Volda - Ørsta Klassisk tvillingkommune Parallellsamfunn med to av nesten alt Sterke og vitale grendesamfunn Uvanlig likeverdige og komplementære På en særlig interessant måte Demografi og tjenestebehov Næringsliv og arbeidsmarked Økonomi og eierskap Kultur

6 Ikke kritisk kommuneforvaltning Men fornuftig organisering av kompetanse? Økonomisk bærekraftig? Utnytter felles muligheter? Demokratiunderskudd?

7 Potensial for desentralisering? Mer helhetlig ansvar, sammenhengende tjenestekjeder, færre forvaltningsnivå Skole Helse Sosial Planlegging Miljø Landbruk Næringsutvikling Initiativ til oppgave- og ansvarsreformer?

8 Lokal borgereffektivitet? Sterkere institusjons- og brukerdemokrati? Rådgivende områdestyrer? Formell kommunedelsorganisering? Satse mer på intern desentralisering og vitalisering av bygdene? Flere perfekte piloter!

9 Andre konstellasjoner? Volda Ørsta er og blir hovedsaken! Kanskje Hornindal, hvis Hornindal selv vil og hvis det er ønskelig med bygdemobilisering og områdestyrer som del av den nye kommunen Stryn gir en komplisert flersenterkommune og kan være oppskrift på manglende fellesskap og splittelse Hele Søre Sunnmøre vil være en enda mer komplisert regionkommune Og hele Sunnmøre som kommune er svært urealistisk

10 Spør du meg! Volda-Østa er en veldig god idé! Helt i tråd med kommunereformens mål og intensjoner Stor nok, viktig og historisk Må holde sammen, stå sammen og bygge sammen Klin til hvis dere tror det kan gå!

11 Hvorfor kommunereform? 1. Fordi Norge er forandret! Konsekvensreform 2. Fordi Norge skal forandres! Fordi kommunesystemet er utdatert bidrar til ulikhet og sentralisering Fordi vi må fornye og effektivisere offentlig sektor Fordi vi må få fart på næringsutviklingen Målstyrt reform

12 Hva er hovedsaken? Kommunen Interkommunen Regionrådene Fylkeskommunen Lokal og regional statsforvaltning Direktoratene Regjeringen og Stortinget

13 Og hva er hovedsporet? V 2014: St.meld. om kommunereform (kommunene først!) H 2014: Oppstart av lokale strukturprosesser ut fra dagens oppgaver H2014 V 2015: St.meld. om nye oppgaver til kommunene V 2015: Initiativ til naboprat mellom fylkeskommunene H 2015: Oppstart av strukturutredning for fylkesmannen V 2016: Nytt inntektssystem V 2016: St.meld. om fylkeskommunens framtid V 2016: Kommunene sluttfører lokale prosesser H 2016: FM oppsummerer fylkesvis H 2016: St.meld. om bærekraftige byer og sterke distrikter H 2016: Høring av strukturutredning for fylkesmannen V 2017: Nasjonal avklaring av kommunestrukturen Fusjon av kommuner fra eller

14 Mål for kommunereformen Bedre tjenester Mer samordnet samfunnsutvikling Økonomisk robuste kommuner Sterkere lokaldemokrati

15 Målbilde for nye strukturer 1. Helst innbyggere (Vabo) 2. Kommunegrensene bør sammenfalle med funksjonelle samfunnsutviklingsområder Ett tettsted én kommune Ett integrert arbeidsmarked én kommune (+25/30 prosent utpendling til senterkommune) 3. Tilrettelegging for flere oppgaver og redusert statlig detaljstyring 4. Spesialløsning for de ufrivillige små Avlastning fra vertskommune Lokalstyre innenfor en regionkommune

16 Hva står det om? Kommunens rolle og påvirkningskraft Ressursene Regien Fagkompetansen Likeverdigheten Livet Landets kommunesystem

17 Landets kommunesystem 1. Demokrati gjennom direkte valg => Krav til egenregi for kjerneoppgaver 2. Bredt oppgaveansvar => Nei til spesialkommuner og særkommuner 3. Enhetlig oppgavefordeling => Nei til oppgavedifferensiering utenom storby 4. Enhetlig finansieringssystem => Ramme, objektive kriterier 5. Likebehandling gjennom statlig styring => Likestilt og likeverdig lokaldemokrati

18 Fare for reformpolitisk avsporing Motvektskommuner, hele og halve smultringer, Gøy på landet kommuner Større og sterkere fylkeskommuner som hovedsvar Debatt om statlig overtakelse helse, sosial og skole Flere og større direktorat Bygging av forvaltningen ovenfra og ned Enda mer baktung forvaltningsutvikling

19 Det aller værste Generell faglig utarming av den kommunale 1.linjen Voksende ulikhet i tjenester Kommunal avmakt i by og land Forutsetningene for generalistkommunesystemet og sterke velferdskommuner svikter Bred regionmodell i stedet for bred kommunemodell

20 Regionreform - hørt det før? Det skal være tre forvaltningsnivåer i Norge Nye oppgaver skal vurderes til det regionale nivå Hovedstadsområdet krever en særskilt vurdering Kålsenariet vinner - igjen?

21 Tenkning i regionreformen Skal vi ha fylkeskommuner, må det blir større og færre Store direkte folkevalgte regioner fylker eller færre Samfunnsutvikling og governance som hovedbegrunnelse Flere og tyngre oppgaver Maktforskyvning fra Stortinget og regional stat til direkte folkevalgt region Romantisk kommunesyn

22 Helt forferdelig særlig i storbyregionene! Regional spillforvaltning med store transaksjonskostnader og negative indirekte virkninger Avmektige kommuner i de viktigste saker for egen innbyggere og næringsliv Ansiktsløse politikere og byråkrater i fylkeskommune og regional stat Svak sammenkopling av kommunale og regionale oppgaver Fragmentert regional stat, dårlig samordnet Dyrker governance, men trenger bedre government

23 Tre typer «fylkeskommuner» 1. Den sideordnede (parallellforvaltning) 2. Den overordnede (overkommunen) Game over? Helt håpløst? 3. Den integrerte (vertikalt fusjonerte) Interessant?

24 Regioninndeling for 38 statsetater pr , lik regioninndeling merket med rødt Virksomhet/etat Antall etater Antall regioner Antall regionkontor Lokale kontor Hovedredningssentraler Værvarslingsregioner Helseregioner, Statped Vegvesenet, Bufetat, Skattetaten, Kystverket, Eltilsynet, Kriminalomsorgen, Lånekassen, Mattilsynet, NVE, Statsbygg, Jordsk.dømmer, Justervesenet skattekontor, 20 vegavdelinger, 77 trafikkstasjoner, 34 jordskifteretter IMDI, UDI, Toll, DFØ, Husbanken, Lagdømmer, Jernbaneverket tingretter Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet Statsarkivet Forbrukerrådet, Statsadvokatembeter Heimevernet, Bispedømmer prostier Politiet, Kartverket, Fylkesnemnda for sosiale saker politi- og lensmannskontor Innovasjon Norge Fylkesmannen NAV NAV ktr Sivilforsvaret Sum 38 statsetater 36 ulike inndelinger 293 regionale kontor Mer enn 1400 lokale kontor

25 Hva er Østlandet? Tollregion Oslo/Akershus Tollregion Øst- Norge Vegregion sør Vegregion øst Kriminalomsorg Husbanken Kystverket Helseregion

26 To løsningsstrategier Mer samordning av kommunerettede etater og beredskapsetater gjennom FM (bred samvirkemodell) Felles inndeling og mer samvirke innenfor statlige familier: Beredskap, justis, infrastruktur, tjenesteyting, økonomi, maritim (smal samvirkemodell)

27 12 nye politidistrikt retningsgivende for regional stat? Kilde: Justisdepartementet

Møre og Romsdal Innbyggere Nr Kommune 1.

28 Møre og Romsdal Innbyggere Nr Kommune Ålesund Molde Kristiansund Ørsta Fræna Haram Volda Herøy Sula Ulstein Giske Sykkylven Rauma Sunndal Vestnes Surnadal Averøy Hareid Skodje Stranda Aure Aukra Eide Vanylven Tingvoll Nesset Gjemnes Sande Ørskog Smøla Midsund Rindal Norddal Halsa Sandøy Stordal 1020

29 Bryter med kommunereformens mål og kriterier For mange krumtappkommuner med små og sårbare fagmiljøer Lite utviklingskraft og lokal konkurranse i samfunnsutviklingen «Frivillige» småkommuner Fragmenterte øyer og fjordsamfunn Regiontranghet og korte avstander i byregionene De som er mye sammen hører nødvendigvis ikke sammen Potensielle vippekommuner i sør, midt og nord

30 Kreativ ødeleggelse? Kilde: KS 2016

31 Strukturscenarier for Møre og Romsdal 1. Kålscenariet 2. Frivillig konsolidering 3. Regionkommunealternativet (Storkommuner)

32 Kålscenariet Norges dyreste reform! En fornuftig start? Ingen systemforbedring Sterk polarisering Restfunksjoner Fylkesrømming Motvektskommuner Gøy på landet Hva er vitsen?

33 Frivillig konsolidering Fortsatt polarisert Lite systemforbedring På vei Fare for seriefusjon En kontinuerlig prosess?

34 10 regionkommuner I tråd med målbilde og prinsipper Bedre kommunesystem Men økt intern kompleksitet Krever nye kommunemodeller

35 Kommunal innovasjon er mulig Største felles mulighet: Plusskommune Lokaldemokrati Samfunnsutvikling Tjenesteproduksjon Myndighet

Like dokumenter

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer