Status for kommune- og fylkesinndeling. Bærekraftig kommunesystem? Skøyen Rotary 23.mars 2011 Av Geir Vinsand

Transkript

1 Status for kommune- og fylkesinndeling Bærekraftig kommunesystem? Skøyen Rotary 23.mars 2011 Av Geir Vinsand

2 Temaer Kommunesystem Status Kommuneinndeling Interkommunalt samarbeid Framtidige løsninger

3 I Norge bekjenner vi oss til generalistkommuner Demokrati gjennom direkte valg Bredt oppgaveansvar Enhetlig oppgavefordeling Enhetlig finansieringssystem Likebehandling gjennom statlig styring

4 Altså Ikke spesialkommunesystem Ikke interkommunalt samarbeid og andre hybrider til erstatning for grunnstrukturene Ikke differensiert kommunesystem med ulike oppgaver til ulike kommuner

5 I prinsippet ønskelig 1. Kommuneinndelingen bør bygge opp under det nasjonale kommunesystemet 2. Alle kommuner bør ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag, kompetanse og kapasitet for å løse lovpålagte oppgaver 3. Kommunene bør være geografisk funksjonelle

6 Har vi det? 1. Avklart og velfungerende nasjonalt kommunesystem? 2. Balanse mellom oppgaver og lokale ressurser? 3. Tidsmessige enheter ifht kommunikasjoner og bosetting?

7 I prinsippet ikke ønskelig Flere fullverdige generalistkommuner innenfor samme tettsted Delte øyer og fragmenterte halvøyer Tilfeldige fastlandsdeler Rene fjordkommuner Enklaver og andre innskutte territorier 27 mil til kommunestyremøte hvis det halve er mulig

8 Og heller ikke dette Lottokommuner Turbinrørkommuner Krumtappkommuner Eninstitusjonskommuner uten viktige saker Kommuner uten privat næringsliv Mikrokommuner som tror de kan alt til siste pasient på sykehjemmet Isolerte senterkommuner som har nok med seg selv Spill og konkurranse i velferdspolitikken Eller at velferdspolitikken ikke har prioritet Ja til mer penger og mer prosess, nei til omstilling

9 Dagens kommuneinndeling Fastlagt i 1837 (392) Delvis behovsprøvd på 1960-tallet (-290) Liten motreaksjon på 70-tallet (+11) Noen selektive endringer etter Buvikutvalgene (-19) Fem frivillige sammenslutninger etter år 2000 (-5)

10 Dagens kommunestruktur (pr ) Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under , , , , og over , ,7 Total , ,0

11 En skikkelig enklave

12 Litt spesielt

13 Kan bli mye verre!

14 Hovedstadsområdet

15 Moss/Rygge

16 Hamar/Stange

17 Hamar: Kommuneplanens arealdel

18 Drammen/Nedre Eiker/Lier

19 Tønsberg/Nøtterøy/Stokke

20 Stavangerhalvøya

21 Haugesund/Karmøy

22 Ålesund/Sula/Giske

23 Mye smått og nesten motsatt

24 Nord-Trøndelag/Nordland

25 Nordland/Troms

26 Frivillige og ufrivillige mikrokommuner med under 1000 innb.(29) Roan Snillfjord Flå Bykle Eidfjord Granvin Hasvik Namsskogan Berg Åseral Torsken Nesseby Solund Tydal Bokn Mosvik Værøy Rømskog Fosnes Røst Fedje Leka Kvitsøy Vevelstad Røyrvik Træna Bjarkøy Modalen Utsira

27 Status for interkommunalt samarbeid Fra formelle ordninger pr kommune, men berører max 5% av sysselsetting og økonomi i kommunene Høye prosesskostnader og lav nyetableringstakt Generelt lite samarbeid om velferdstjenester Gjennomgående gode erfaringer med etablerte ordninger! Men styringsproblem ved voksende omfang

28 Sånn er det i Norge Tilnærmet statisk kommuneinndeling Minimalistisk og tilnærmet statisk interkommunalt samarbeid, særlig om lovpålagte velferdstjenester

29 Siste vesentlige endring i fylkesinndelingen 1. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland S&Fj M&R Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 18.Troms Finnmark 1866

30 To-delt formål med grunnstrukturen Kommuneinndelingen skulle være funksjonell for kommuner og lokal statsforvaltning Fylkesinndelingen skulle være funksjonell for fylkeskommunen og regional statsforvaltning

31 Frislipp i regional stat 27 politidistrikter 20 sivilforsvarsdistrikter 18 heimeverndistrikter fylkeskontor: Fylkesmannen, NAV, Statens kartverk, Forbrukerrådet 12 fylkesvise nemnder for sosial saker 11 bispedømmer 10 statsadvokatembeter 8 regioner: Sjøtrafikk, Statsarkivet, Mattilsynet 7 regioner: Arbeidstilsynet, Statens lånekasse 6 regioner: Integrering- og mangfold, statlig økonomistyring, toll og avgift, lagdømmer, kriminalomsorg, utlendingsforvaltning, Husbanken, reindriftskontor, sjøfartsinspektører 5 regioner: Statens vegvesen, BUF-etat, Statsbygg, Fiskeridirektoratet, Skatteetaten, Kystverket, DSB elsikkerhet, jordskiftedømmer, justerkammer, NVE 4 regioner: Regionale helseforetak, Forsvarsbygg, sjøfartsdistrikter 3 regioner: Værvarsling, Jernbaneverket, administrasjonsenheter for sosiale saker 2 regioner: Hovedredningssentraler, Siviltjenester

32 Konklusjon 1. Kommune- og fylkesinndelingen er utdatert, geografisk og i forhold til oppgaver 2. Økende fragmentering av byregionene og voksende forskjell i systemkapasitet mellom store og små kommuner 3. Frislipp i statlige regioninndelinger

33 Og da? Har nasjonale myndigheter anvist en ny hovedretning for kommunesystemet? Nei! Har kommunene vært gode forandringsledere på den interkommunale arena? Nei!

34 Løsningsstrategier Endring av funksjonsfordelingen Statlig overtakelse av velferdsproduksjon, miljøvernoppgaver etc. Differensiert oppgavefordeling Strukturreform Konsolideringsalternativet Regionkommunealternativet Mer interkommunalt samarbeid Praktisk pragmatisk samarbeid Forpliktende strategisk samarbeid Vertskommunesystem Samkommune Offentlig samforvaltning Kommune-stat Kommune - fylkeskommune

35 Tre erkjennelser og en konklusjon 1. Manglende samarbeid svekker velferdstilbudet til innbyggerne og kommunenes utviklingskraft 2. Kommunal deltakelse i nasjonale reformer og ytterligere desentralisering er uforsvarlig med mindre organiseringen endres 3. Baktung forvaltning er på fremmarsj => Dagens kommunemodell er ikke bærekraftig i møte med eldrebølge, velferdsreformer og strammere kommuneøkonomi